1 Nasjonale nøkkeltall for miljøpolitikken
Målene for miljøpolitikken skal følges opp gjennom et fåtall nasjonale nøkkeltall. Nøkkeltallene skal på en representativ måte vise utviklingen i miljøtilstanden og hvilke faktorer og samfunnssektorer som påvirker miljøtilstanden innenfor hvert resultatområde, og dokumentere om de nasjonale målene i miljøpolitikken nås. De nasjonale nøkkeltallene reflekterer ikke tiltak som settes i verk, med mindre målene er tiltaksorienterte.
De nasjonale nøkkeltallene er sentrale i stortingsmeldingene om Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. De er også viktige i andre sammenhenger, blant annet på internettportalen «Miljøstatus i Norge» og i internasjonal rapportering.
For noen av nøkkeltallene er det etablert datafangst som gjør at de kan presenteres nå. For andre nøkkeltall må det etableres ny datafangst. Ved etablering av ny datafangst må det tas hensyn til tilgjengelighet og kostnader forbundet med dette, noe som kan medføre at nøkkeltall må vurderes endret.
Tabell 1.1 Resultatområde 1: Bevaring av naturens mangfold og friluftsliv
| Strategisk mål | Nøkkeltall |
|---|---|
| Strategisk mål 1.1 | |
Naturen skal forvaltes slik at arter som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander, og slik at variasjonen av naturtyper og landskap opprettholdes og gjør det mulig å sikre det biologiske mangfoldet fortsatte utviklingsmuligheter. Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen for øvrig. Norge har som mål å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010. | 1. Areal av inngrepsfrie naturområder. 2. Endringer i områder med viktige økologiske funksjoner på landskapsnivå. 3. Inngrep i svært viktige leve- og funksjonsområder for arter og bestander. |
Tabell 1.2 Resultatområde 1 – Underområde 1: Bærekraftig bruk og beskyttelse av leveområder
| Mål | Nøkkeltall |
|---|---|
| Nasjonalt resultatmål 1.1.1 | |
| Et representativt utvalg av norsk natur skal vernes for kommende generasjoner. | 1. Areal vernet etter naturvernloven fordelt på sju hovednaturtyper (skog, myr og våtmark, kulturlandskap, fjell, ferskvann, kyst og hav). |
| Nasjonalt resultatmål 1.1.2 | |
| I truete naturtyper skal inngrep unngås, og i hensynskrevende naturtyper skal viktige økologiske funksjoner opprettholdes. | 1. Areal av hver av de truete naturtypene ( jf. RM 1999). 2. Areal av hver av de hensynskrevende naturtypene ( jf. RM 1999). |
| Nasjonalt resultatmål 1.1.3 | |
| Kulturlandskapet skal forvaltes slik at kulturhistoriske og estetiske verdier, opplevelsesverdier, biologisk mangfold og tilgjengelighet opprettholdes. | 1. Tilstand og utvikling for de nasjonal prioriterte kulturlandskapene. 2. Tilstand og utvikling i jordbrukets kulturlandskap. |
| Nasjonalt resultatmål 1.1.4 | |
| Jordressurser som har potensial for matkornproduksjon, skal disponeres slik at en tar hensyn til framtidige generasjoners behov. | 1. Antall dekar dyrka og dyrkbart areal som er omdisponert, fordelt på kommuner og fylker. |
Tabell 1.3 Resultatområde 1 – Underområde 2: Bærekraftig bruk og beskyttelse av arter, bestander og genressurser
| Mål | Nøkkeltall |
|---|---|
| Nasjonalt resultatmål 1.2.1 | |
| Høsting og annen bruk av levende ressurser skal ikke føre til at arter eller bestander utryddes eller trues . | 1. Antall arter/bestander der høsting er den vesentligste årsak til at arter eller bestander er eller kan bli sterkt redusert. 2. Årlig rapportert uttak av utvalgte marine bestander i forhold til bestandsstørrelser og ICES kvoteanbefalinger. |
| Nasjonalt resultatmål 1.2.2 | |
| Truede arter og ansvarsarter skal opprettholdes på eller gjenoppbygges til livskraftige nivåer. | 1. Antall arter som endrer kategori i rødlista som følge av menneskelig aktivitet fordelt etter trusselfaktor. 2. Bestandssituasjonen for utvalgte tiltakskrevende arter. |
Tabell 1.4 Resultatområde 1 – Underområde 3: Fremmede arter og GMO
| Mål | Nøkkeltall |
|---|---|
| Nasjonalt resultatmål 1.3.1 | |
| Menneskeskapt spredning av organismer som ikke hører naturlig hjemme i økosystemene, skal ikke skade eller begrense økosystemenes funksjon. | 1. Antall arter som er innført til Norge og som etablerer seg eller sprer seg i selvreproduserende bestander. 2. Menneskeskapt spredning av utvalgte arter og bestander som har effekter på økosystem. |
Tabell 1.5 Resultatområde 1 – Underområde 4: Friluftsliv
| Mål | Nøkkeltall |
|---|---|
| Nasjonalt resultatmål 1.4.1 | |
| Friluftsliv basert på allemannsretten skal holdes i hevd i alle lag av befolkningen. | 1. Befolkningens deltagelse i friluftsliv. 2. Holdninger til og kunnskap om allemannsrett, ferdselskultur, bruk av kart og kompass m.m. |
| Nasjonalt resultatmål 1.4.2 | |
| Barn og unge skal gis mulighet til å utvikle ferdigheter i friluftsliv. | 1. Barn og unges deltagelse i friluftsaktiviteter. 2. Andel av barn i barne- og ungdomsskolen som drar på leirskole pr. år. 3. Barnehager og skoler (barnetrinnet) med minimum en dag i uka ute i naturpregede områder («grønnstruktur») i byer og tettsteder. |
| Nasjonalt resultatmål 1.4.3 | |
| Områder av verdi for friluftslivet skal sikres slik at miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting fremmes og naturgrunnlaget bevares. | 1. Andel av arealet i 100 meters beltet langs kysten fra svenskegrensa til og med Hordaland som er tilgjengelig. 2. Totalarealet av offentlige friluftsområder1) i den enkelte kommune og sett i forhold til befolkningsgrunnlaget. 3. Omfang av arealer med dokumenterte friluftsinteresser sett i forhold til befolkningsgrunnlaget. |
| Nasjonalt resultatmål 1.4.4 | |
| Ved boliger, skoler og barnehager skal det være god adgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grønnstruktur med gode forbindelser til omkringliggende naturområder. | 1. Andel av boliger, skoler og barnehager som har trygg tilgang på leke- og rekreasjonsareal (minst 5 dekar) i en avstand på 200 meter. 2. Andel av boliger, skoler og barnehager som har tilgang på nærturterreng (større enn 200 dekar) i en avstand på 500 meter. |
1) Offentlige friluftsområder som stat, kommune eller interkommunale organer (friluftsråd) har skaffet seg rådighet over gjennom kjøp eller avtale, og som tilrettelegges for allmennhetens bruk.
Tabell 1.6 Resultatområde 2: Bevaring og bruk av kulturminner
| Strategisk mål | Nøkkeltall |
|---|---|
| Strategisk mål 2 | |
Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal forvaltes og ivaretas som bruksressurser, og som grunnlag for kunnskap, opplevelser og verdiskaping. Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer skal bevares i et langsiktig perspektiv. | |
| Mål | Nøkkeltall |
| Nasjonalt resultatmål 2.1 | |
| Det årlig tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer som følge av fjerning, ødeleggelse eller forfall skal minimaliseres og skal innen år 2020 ikke overstige 0,5 prosent årlig. | 1. Prosentvis økning av registrerte arkeologiske kulturminner. 2. Tallet på kommuner med vedtatt kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø. 3. Prosentvis årlig tap av SEFRAK-registrerte bygninger. 4. Prosentvis årlig tap av registrerte arkeologiske kulturminner. 5. Andel registrerte arkeologiske kulturminner uten nye skader. |
| Nasjonalt resultatmål 2.2 | |
| Fredete og fredningsverdige kulturminner og kulturmiljøer skal være sikret og ha ordinært vedlikeholdsnivå i 2020. | 1. Andel av fredete bygninger og anlegg med ordinært vedlikeholdsnivå. |
| Nasjonalt resultatmål 2.3 | |
| Den geografiske, sosiale, etniske, næringsmessige og tidsmessige bredden i varige vernede kulturminner og kulturmiljøer skal bedres, og et representativt utvalg kulturminner og kulturmiljøer skal være fredet innen 2020. | 1. Økning av tallet på fredninger innenfor svakt representerte grupper. |
Tabell 1.7 Resultatområde 3: Rent hav og vann og et giftfritt samfunn Helhetlig hav- og vannforvaltning
| Strategisk mål | Nøkkeltall |
|---|---|
| Strategisk mål 3.1 | |
| Det skal sikres en vannkvalitet i ferskvannsforekomster og i marine områder som bidrar til opprettholdelse av arter og økosystemer og som ivaretar hensynet til menneskers helse og trivsel. | 1. Andel vannforekomster som tilfredsstiller vannforvaltningsforskriftens mål om god tilstand. |
| Mål | Nøkkeltall |
| Nasjonalt resultatmål 3.1.1 | |
| Det skal utarbeides helhetlige og økosystembaserte forvaltningsplaner for alle norske havområder innen 2015. | Det vil ikke være nasjonale nøkkeltall for dette målet. |
| Nasjonalt resultatmål 3.1.2 | |
| Det skal utarbeides helhetlige og økosystembaserte forvaltningsplaner med tiltaksprogrammer for alle ferskvanns- og kystområder, med utgangspunkt i vannregionene, innen 2015. | Det vil ikke være nasjonale nøkkeltall for dette målet. |
| Nasjonalt resultatmål 3.1.3 | |
| Det skal, i samsvar med vannforvaltningsforskriften, utarbeides helhetlige og økosystembaserte forvaltningsplaner med tiltaksprogrammer for minst ett vannområde i hver vannregion innen 2009. | 1. Antall helhetlige og økosystembaserte forvaltningsplaner med tiltaksprogrammer som er utarbeidet for vannområdene i forhold til totalt antall vannområder. |
Tabell 1.8 Resultatområde 3 – Underområde 2: Overgjødsling og nedslamming
| Strategisk mål | Nøkkeltall |
|---|---|
| Strategisk mål 3.2 | |
| Det skal sikres en vannkvalitet i ferskvannsforekomster og i marine områder som bidrar til opprettholdelse av arter og økosystemer og som ivaretar hensynet til menneskers helse og trivsel. | 1. Andel vannforekomster som tilfredsstiller vannforvaltningsforskriftens mål om god tilstand. |
| Mål | Nøkkeltall |
| Nasjonalt resultatmål 3.2.1 | |
| De nasjonale tilførslene av næringssalter og partikler til ferskvannsforekomster og marine områder som er preget av overgjødsling eller nedslamming, skal reduseres til et nivå som sikrer god økologisk tilstand for vannforekomstene innen 2021, i tråd med kravene i vannforvaltningsforskriften. | 1. Reduksjon i tilførsler av næringssalter til vannforekomstene som fortsatt preges av overgjødsling. |
| Nasjonalt resultatmål 3.3.2 | |
| Ingen vannforekomster skal nedklassifiseres (forringes) som følge av økte tilførsler av næringsalter eller partikler. | 1. Andel vannforekomster som har god tilstand (ikke preget av overgjødsling). |
Tabell 1.9 Resultatområde 3 – Underområde 3: Oljeforurensning
| Strategisk mål | Nøkkeltall |
|---|---|
| Strategisk mål 3.3 | |
| Det skal sikres en vannkvalitet i ferskvannsforekomster og i marine områder som bidrar til opprettholdelse av arter og økosystemer og som ivaretar hensynet til menneskers helse og trivsel. | 1. Andel vannforekomster som tilfredsstiller vannforvaltningsforskriftens mål om god tilstand. 2. Nøkkeltall for marine områder vil bli utviklet. |
| Mål | Nøkkeltall |
| Nasjonalt resultatmål 3.3.1 | |
| Operasjonelle utslipp av olje skal ikke medføre uakseptabel helse- eller miljøskade, eller bidra til økninger i bakgrunnsnivåene av olje eller miljøskadelige stoffer over tid. | 1. Utslipp av olje med produsert vann og fortrengningsvann. |
| Nasjonalt resultatmål 3.3.2 | |
| Risikoen for helse- eller miljøskade som følge av akutt forurensning skal holdes på et lavt nivå og skal kontinuerlig søkes ytterligere redusert. Dette skal også være styrende for virksomhet som medfører fare for akutt forurensning. | 2. Antall og mengde akutte oljeutslipp fra offshorevirksomhet, skipsfart og landbasert virksomhet. |
Tabell 1.10 Resultatområde 3 – Underområde 4: Miljøgifter
| Strategisk mål | Nøkkeltall |
|---|---|
| Strategisk mål 3.4 | |
| Utslipp og bruk av helse- og miljøfarlige stoffer skal ikke føre til helseskader, skader på økosystemer eller skader på naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Konsentrasjonene av de farligste kjemikaliene i miljøet skal bringes ned mot bakgrunnsnivået for naturlig forekommende stoffer, og tilnærmet null for menneskeskapte forbindelser. | 1. Bly (Pb) og kadmium (Cd) i moser. 2. Miljøgifter i blåskjell. |
| Mål | Nøkkeltall |
| Nasjonalt resultatmål 3.4.1 | |
| Utslipp av enkelte miljøgifter (jf. prioritetslisten i vedlegg 2) skal stanses eller reduseres vesentlig innen 2005 og 2010. | 1. Indeks for utslipp av kjemikalier på prioritetslisten veiet etter farlighet. |
| Nasjonalt resultatmål 3.4.2 | |
| Utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø skal kontinuerlig reduseres i den hensikt å stanse utslippene innen en generasjon (dvs. innen 2020). | |
| Nasjonalt resultatmål 3.4.3 | |
| Risiko for at utslipp og bruk av kjemikalier forårsaker skade på helse og miljø skal minimeres. | |
| Nasjonalt resultatmål 3.4.4 | For tilstand: |
| Spredning av miljøgifter fra forurenset grunn skal stanses eller reduseres vesentlig. Spredning av andre helse- eller miljøfarlige kjemikalier skal reduseres på bakgrunn av en konkret risikovurdering. | 1. Antall kjente lokaliteter med alvorlig grunnforurensning1) i Norge. |
| Nasjonalt resultatmål 3.4.5 | For tilstand: |
| Sedimenter (bunnmasser i vann) som er forurenset med helse- eller miljøfarlige kjemikalier, skal ikke medføre fare for alvorlige forurensningsproblemer. | 1. Nøkkeltallene på feltet er til vurdering. |
1) Lokaliteter som er kjent av miljømyndighetene der det finnes, eller er grunn til å tro at det finnes, miljøgifter med spredningsfare eller andre helse- og miljøfarlige kjemikalier med spredningsfare, der det ut fra risikovurdering er behov for ytterligere tiltak.
Tabell 1.11 Resultatområde 3 – Underområde 5: Avfall og gjenvinning
| Strategisk mål | Nøkkeltall |
|---|---|
| Strategisk mål 3.5 | |
| Det er et mål å sørge for at skadene fra avfall på mennesker og naturmiljø blir så små som mulig. Avfallsproblemene skal løses gjennom virkemidler som sikrer en samfunnsøkonomisk god balanse mellom omfanget av avfall som genereres, og som gjenvinnes, forbrennes eller deponeres. | 1. Antall av totalt generert mengde avfall som går til sluttbehandling. |
| Mål | Nøkkeltall |
| Nasjonalt resultatmål 3.5.1 | |
| Utviklingen i generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. | 1. Total mengde avfall generert pr. år sett i forhold til økonomisk vekst målt i BNP. |
| Nasjonalt resultatmål 3.5.2 | |
| Det tas sikte på at mengden avfall til gjenvinning skal være om lag 75 prosent i 2010 med en videre opptrapping til 80 prosent, basert på at mengden avfall til gjenvinning skal økes i tråd med hva som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå. | 1. Antall av totalt generert mengde avfall som går til sluttbehandling. |
| Nasjonalt resultatmål 3.5.3 | |
| Farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om og enten gå til gjenvinning eller være sikret tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet. Genereringen av ulike typer farlig avfall skal reduseres innen 2020 sammenlignet med 2005-nivå. | 1. Mengde spesialavfall med ukjent disponering. 2. Mengde spesialavfall som eksporteres til sluttbehandling. |
Tabell 1.12 Resultatområde 4: Et stabilt klima og ren luft Resultatområde 4 – Underområde 1: Klimaendringer
| Strategisk mål | Nøkkeltall |
|---|---|
| Strategisk mål 4.1 | |
| Konsentrasjonen av klimagasser skal stabiliseres på et nivå som vil forhindre farlig, menneskeskapt påvirkning av klimasystemet i tråd med artikkel 2 i Klimakonvensjonen. Den globale middeltemperaturen skal ikke stige mer enn 2 °C. | 1. Global middeltemperatur målt som tiårs middelverdier. 2. Norsk middeltemperatur målt som tiårs middelverdier. |
| Mål | Nøkkeltall |
| Nasjonalt resultatmål 4.1.1 | |
| Norge skal overholde forpliktelsen i Kyotoprotokollen om at klimagassutslippene i perioden 2008 – 2012 ikke skal være mer enn 1 prosent høyere enn i 1990. | 1. Totale nasjonale utslipp av CO2, CH4, N2O, SF6, PFK, HFK («Kyotogassene») målt i CO2-ekvivalenter. |
Tabell 1.13 Resultatområde 4 – Underområde 2: Nedbryting av ozonlaget
| Strategisk mål | Nøkkeltall |
|---|---|
| Strategisk mål 4.2 | |
| Alt forbruk av ozonreduserende stoffer skal stanses. | 1. Totalozon over breddegradsbånd 55 – 80 grader nord. 2. Klorforbindelser i atmosfæren veiet etter ozonreduserende evne (ODP-verdi). |
| Mål | Nøkkeltall |
| Nasjonalt resultatmål 4.2.1 | |
| Det skal ikke være forbruk av halon, alle typer klorfluorkarboner (KFK), tetraklormetan, metylkloroform og hydrobromfluorkarboner (HBFK). | 1. Importert mengde av ozonreduserende stoffer. |
| Nasjonalt resultatmål 4.2.2 | |
| Forbruket av metylbromid skal være stabilisert fra 1995 og være faset ut innen 2005. | |
| Nasjonalt resultatmål 4.2.3 | |
| Forbruket av hydroklorfluorkarbon (HKFK) skal være stabilisert fra 1995 og være faset ut innen 2015. |
Tabell 1.14 Resultatområde 4 – Underområde 3: Langtransporterte luftforurensninger
| Strategisk mål | Nøkkeltall |
|---|---|
| Strategisk mål 4.3 | |
| Utslippene av svoveldioksid, nitrogenoksider, flyktige organiske forbindelser og ammoniakk skal reduseres slik at påvirkningen av naturen holdes innenfor kritiske belastningsgrenser (naturens tålegrense), og slik at menneskets helse og miljøet ikke skades. | 1. Areal med overskridelse av tålegrensene for forsuring – vann. 2. Areal med skade på fiskebestander. |
| Mål | Nøkkeltall |
| Nasjonalt resultatmål 4.3.1 | |
| De årlige utslippene av svoveldioksid (SO2) skal maksimalt være 22 000 tonn f.o.m. 2010. | 1. Utslipp av svoveldioksid (SO2). |
| Nasjonalt resultatmål 4.3.2 | |
| De årlige utslippene av nitrogenoksider (NOx) skal maksimalt være 156 000 tonn f.o.m. 2010. Fram til 2010 skal de årlige utslippene ikke overstige nivået i 1987 (dvs. 218 000 tonn). | 1. Utslipp av nitrogenoksider (NOX). |
| Nasjonalt resultatmål 4.3.3 | |
| De årlige utslippene av flyktige organiske forbindelser (VOC) skal maksimalt være 195 000 tonn f.o.m. 2010. Fram til 2010 skal de årlige utslippene ikke overstige nivået i 1988 (dvs. 252 000 tonn). De årlige utslippene av VOC fra hele fastlandet og norsk økonomisk sone sør for 62. breddegrad skal ikke overstige 70 prosent av nivået i 1989 (dvs. 191 000 tonn). | 1. Utslipp av NMVOC. |
| Nasjonalt resultatmål 4.3.4 | |
| De årlige utslippene av ammoniakk (NH3) skal maksimalt være 23 000 tonn f.o.m. 2010. | 1. Utslipp av NH3. |
Tabell 1.15 Resultatområde 4 – Underområde 4: Lokal luftkvalitet
| Strategisk mål | Nøkkeltall |
|---|---|
| Strategisk mål 4.4 | |
| Lokale luftforurensningsproblemer skal forebygges og reduseres slik at hensynet til menneskenes helse og trivsel ivaretas. | |
| Mål | Nøkkeltall |
| Nasjonalt resultatmål 4.4.1 | For tilstand: |
| Døgnmiddelkonsentrasjonen av svevestøv (PM10) skal innen 2005 ikke overskride 50 μg/m3mer enn 25 dager pr. år og innen 2010 ikke mer enn 7 dager pr. år. | 1. Antall bosatte i områder utsatt for mer enn 7 dager med overskridelser av 50 μg/m3 svevestøv pr. år. |
| For påvirkning: | |
1. Kildefordeling1) av PM10-utslippene i soner med overskridelse2), på dager med overskridelse. | |
| Nasjonalt resultatmål 4.4.2 | For tilstand: |
| Timemiddelkonsentrasjonen av nitrogendioksid (NO2) skal innen 2010 ikke overskride 150 μg/m3 mer enn 8 timer pr. år. | 1. Antall bosatte i områder utsatt for mer enn 8 timer med overskridelser av 150 μg/m3 nitrogendioksid pr. år. |
| For påvirkning: | |
Kildefordeling1) av NO2-utslippene i soner med overskridelse2), på dager med overskridelse. | |
| Nasjonalt resultatmål 4.4.3 | For tilstand: |
| Døgnmiddelkonsentrasjonen av svoveldioksid (SO2) skal innen 2005 ikke overskride 90 μg/m3. | 1. Antall målte overskridelser av 90 μg/m3 svoveldioksid midlet over et døgn i løpet av et år. |
| Nasjonalt resultatmål 4.4.4 | For tilstand: |
| Årsmiddelkonsentrasjonen av benzen skal innen 2010 ikke overskride 2 μg/m3som bybakgrunnsverdi. | 1. Antall bosatte i områder utsatt for mer enn 2 μg/m3 benzen pr. år på bybakgrunnsnivå. |
| For påvirkning: | |
2. Kildefordeling1) av benzenutslippene i soner med overskridelse2), på dager med overskridelse. |
1) Bidrag til konsentrasjonen
2) Problemområdene i samme sone skal sees under ett
Tabell 1.16 Resultatområde 4 – Underområde 5: Støy
| Strategisk mål | Nøkkeltall |
|---|---|
| Strategisk mål 4.5 | |
| Støyproblemer skal forebygges og reduseres slik at hensynet til menneskenes helse og trivsel ivaretas. | |
| Mål | Nøkkeltall |
| Nasjonalt resultatmål 4.5.1 | For tilstand: |
| Støyplagen skal reduseres med 10 prosent innen 2010 i forhold til 19991). | 1. Støyplage i Norge (støyplageindeksen – SPI). |
| For påvirkning: | |
2. Antall personer utsatt for ulike støynivåer utendørs, fordelt på ulike kilder. | |
| Nasjonalt resultatmål 4.5.2 | |
| Antall personer utsatt for over 38 dB innendørs støynivå skal reduseres med 30 prosent innen 2020 i forhold til 20052). |
1) Beregnet uten befolkningsvekst.
2) Det nasjonale målet om reduksjon i antall personer utsatt for over 38 dB innendørs støynivå, tar utgangspunkt i overordnede beregninger av antall støyutsatte boliger der beregningene er foretatt med skjematisk fasadedemping uten hensyn til ventiler i fasade