3 Gjenstående verneplaner: a) fylkesvise verneplaner, b) nasjonalparkplanen og c) marine verneområder

• verneplan for myr i Finnmark,

• verneplan for edellauvskog i Sogn og Fjordane,

• verneplan for sjøfugl i Møre og Romsdal og

• verneplanene for rike lauvskoger i Troms og i Finnmark

• verneplan for Oslofjorden (delplaner for Buskerud, Østfold og Oslo og Akershus)

• Finnmark: Goahtteloubbal (inntil Reisa nasjonalpark i Troms), Øvre Anarjohka (utvidelse)

• Troms: Kvenangsbotn/Navitdalen, Sørdalen/Isdalen, Treriksrøysa

• Nordland: Visten/Lomsdal, Sundfjordsfjella, Tysfjord/Hellemo, Sjunken/Mistfjord

• Sør-Trøndelag: Hyllingsdalen, Sylane

• Sogn og Fjordane: Naustdal/Gjengedal, Ålfotbreen, Breheimen/Mørkridsdalen

• Oppland: Ormtjernkampen (utvidelse), Breheimen/Mørkridsdalen

• Hedmark: Sølen

• Østfold: Ytre Hvaler

Kategori 1 – Poller

Spesielle områder som er klart avgrenset gjennom grunne terskler. Forholdsvis urørte og sårbare og med betydelig vitenskapelig verdi. Aktuelt verneformål å ta vare på den helhet og de særpreg områdene har, inklusive plante- og dyreliv. Særlig vil bevaring av tersklene som styrer vannutvekslingen og dermed de fysiske og kjemiske rammebetingelsene være viktig.

Kategori 2 – Strømrike områder

Også disse områdene er generelt forholdsvis urørte, klart avgrensede og spesielle områder med betydelig vitenskapelig verdi. Aktuelt verneformål er knyttet til å ta vare på de spesielle geologiske strukturer og det rike dyrelivet i områdene, herunder korallrev og bløtkoraller. Beskyttelse mot tekniske og fysiske inngrep som kan endre de geologiske og fysiske forhold, herunder bunnlandskap og vannstrøm, vil være viktig.

Kategori 3 – Spesielle gruntvannsområder

Områdene er generelt større, og i større grad gjenstand for næringsmessig bruk enn områdene i kategori 1 og 2. Aktuelt verneformål er knyttet til de spesielle bunnforholdene og det tilhørende rike og mangfoldige plante- og dyrelivet karakteristisk for naturtyper i grunne områder og tilknyttede dypere områder. Behovet for restriksjoner kan variere mellom og innen områdene. Giske, Gaulosen og Grandefjæra inneholder allerede vernede våtmarksområder av internasjonal betydning (Ramsar-områder).

Kategori 4 – Fjorder

Fjorder er en spesiell naturtype i internasjonal sammenheng. Verneverdiene i områdene er først og fremst knyttet til fjordbunnen og plante- og dyrelivet på og ved bunnen, samt de dypereliggende vannmasser hvor omfanget av eksisterende inngrep er lite.

Kategori 5 – Åpne kystområder

Områdene omfatter et vidt spekter av naturtyper som dels er spesielle i internasjonal sammenheng, herunder skjærgårdsområder og tareskog. Verneverdiene er knyttet til det undersjøiske landskapet, sjøbunnen og planter og dyr på bunnen, og representativiteten og mangfoldet av naturtyper innen hvert område. Behovet for restriksjoner varierer mellom og innen områdene.

Kategori 6 – Transekter kyst-hav og sokkelområder

Flere av områdene har betydelige arealer utenfor 4 nautiske og dels også 12 nautiske mil. Områdene omfatter arealer med betydelig næringsvirksomhet, bl.a. viktige fiskefelt hvor det drives bunntråling. Områdene har stort mangfold og spennvidde i naturtyper og i hovedsak god vanngjennomstrømning. Verneverdiene er derfor i hovedsak knyttet til bunnen og organismer som lever i tilknytning til bunnen. I deler av områdene (poller, brakkvannsområder) vil også organismer i vannmassene kunne inngå.