Demokrati, menneskerettigheter og likestilling
Etter tiår med utvikling i demokratisk retning er menneskerettighetene og demokratiet under press i flere afrikanske land. Det er økt konfliktnivå, kupp og ukonstitusjonelle maktovertakelser enkelte steder. Økende ulikhet skaper grobunn for sosial uro og kan bidra til ustabilitet og bryte ned oppslutningen om demokratiet. Svake afrikanske demokratier har vist seg sårbare for ytre påvirkning og press. Samtidig er Afrika det kontinentet der flest land har beveget seg i demokratisk retning. Antallet demokratier på det afrikanske kontinentet forblir ganske stabilt.
Demokratiundersøkelser viser at et flertall av borgere i afrikanske land ønsker frie og rettferdige valg, og at militæret holder seg utenfor politikken. Misnøye med de valgte lederne og demokratiske institusjoner er generelt større i land der folk opplever et økende gap mellom det de etterspør og forventer, og det som tilbys. Dette henger sammen med fattigdom, ulikhet og manglende sosiale tjenester. Manglende mulighet til medbestemmelse og påvirkning i politiske beslutningsprosesser er i mange tilfeller en årsak til konflikt, og politisk og sosial uro.
Afrikanske land og regionale organisasjoner er viktige partnere i internasjonal innsats mot økt ulikhet. Utviklingssamarbeid forblir viktig i mange afrikanske land, for å bidra til demokratiutvikling og mer rettferdig fordeling. Norge fortsetter å arbeide for at utviklingssamarbeidet skal være lokalt ledet og bidra til varige samfunnsendringer.
AUs Agenda 2063 setter mål for en universell kultur for godt styresett, en velfungerende rettsstat, demokratiske verdier, kjønnslikestilling og respekt for menneskerettighetene. Norge har tett og god dialog gjennom årlige konsultasjoner med en lang rekke afrikanske land, hvor disse temaene står på dagsorden. Norge ønsker å ytterligere styrke dialogen med AU, afrikanske myndigheter, sivilt samfunn, næringsliv, tradisjonelle og religiøse samfunn og andre aktører om hvordan ansvarlige institusjoner og demokratiet kan utvikles for å svare best på utfordringene i ulike kontekster.
Sammenhengene mellom inkludering, deltakelse, respekt for menneskerettigheter, godt styresett, kunnskap, økonomisk fremgang, klimatilpasning, stabilitet og sikkerhet tilsier en bred og helhetlig tilnærming til demokratisamarbeidet.
Sivilsamfunn, kvinner og barn, minoriteter og marginaliserte grupper blir ofre når demokratiet svekkes. Norge vil samarbeide med partnere i afrikanske land om å styrke sivilt samfunns handlerom, kjønnslikestilling og rettighetene til utsatte grupper.
Fremme av kvinners rett til likeverdig deltakelse i det politiske og offentlige liv er gjennomgående i våre partnerskap med afrikanske land. Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter og bekjempelse av seksualisert og kjønnsbasert vold vil kreve økende oppmerksomhet i samarbeidet.
Utdanning er avgjørende for å bekjempe fattigdom og oppnå demokrati og næringsutvikling, sysselsetting og bærekraftig økonomisk vekst. Utdanning har også stor betydning for helse og kjønnslikestilling. Det er i vår felles interesse å styrke samarbeidet for at flere barn og unge får utdanning og at denne er av god kvalitet.
Digital teknologi kan bidra til mer åpent og inkluderende styresett, men også øke ulikhet gitt skjev tilgang og ressurser. Sosiale medier brukes effektivt av menneskerettighets- og demokratiforkjempere, men er også et middel til økt overvåkning og kontroll fra myndigheter. Spredning av hatefulle ytringer og desinformasjon i digitale kanaler er et økende problem. Samarbeid om både muligheter og utfordringer er i vår felles interesse.
Mål: Styrket samarbeid om demokratisk utvikling, menneskerettigheter og likestilling
Følgende prioriteringer gjøres for å styrke samarbeidet:
Politisk dialog: Norge vil i dialogen med afrikanske lands myndigheter, tradisjonelle samfunn, sivilt samfunn og næringsliv om demokratiutvikling legge vekt på sivilt samfunns deltakelse, ytringsfrihet, mediafrihet og innsats mot ulikhet.
Innsats mot ulikhet: Norge vil styrke innsatsen mot økt ulikhet, bl.a. gjennom å ta en ledende rolle innen internasjonalt samarbeid i kampen mot skatteunndragelse, korrupsjon og ulovlig kapitalflyt. Utviklingssamarbeidet skal være lokalt ledet og bidra til varige samfunnsendringer.
Sivilt samfunn, institusjoner og media: Norge vil legge økt vekt på å støtte opp under justissektorreform, herunder uavhengige domstoler, sivilt samfunns brede samfunnsengasjement, frie medier og fagforeninger.
Digital teknologi: Norge vil samarbeide om tiltak for å kartlegge og motvirke desinformasjon og sikre tilgang til pålitelig informasjon inkludert gjennom uavhengige medieorganisasjoner og sivilt samfunn.
Menneskerettigheter: Norge vil arbeide med landssituasjoner gjennom FNs menneskerettighetsråd og rapporteringen gjennom Universal Periodic Review med vekt på oppfølging av anbefalinger. Arbeid for beskyttelse av sårbare og utsatte grupper inkludert skeive vil vektlegges.
Kjønnslikestilling: Norge vektlegger partnerskap mellom myndigheter, privat sektor, sivilsamfunnsaktører og multilaterale organisasjoner for innsatser for å styrke kjønnslikestilling, fremme kvinner og jenters rett til å bestemme over egen kropp og kvinners og jenters politiske- og økonomiske rettigheter.
Ungdom og barn: Norge vektlegger ungdom- og barns rettigheter, som omfatter rett til skolegang av god kvalitet for alle barn. Norge arbeider strategisk gjennom fond og partnerskap for å utløse større investeringer og styrke nasjonale utdanningssystemer, og fremme tilgang til utdanning når barn rammes av kriser, konflikt og fordrivelse. Det er viktig at barn og unge deltar på en meningsfull og inkluderende måte.