Miljø og klima, matsikkerhet og helse
Klimaendringer og ødeleggelse av natur og biologisk mangfold har allerede synlig påvirkning på afrikansk matproduksjon og lokal sysselsetting. Det bidrar til matusikkerhet, økt sykdomsbyrde, ustabilitet og store folkeforflytninger, og utfordrer fremskritt som er gjort innen økonomisk og sosial utvikling.
Hvordan slike utfordringer håndteres i afrikanske land vil få stor betydning globalt. Afrika har bare bidratt med 2-3% av verdens samlede klimagassutslipp, men er samtidig mest utsatt for klimaendringer og har et stort behov for klimatilpasning. Økt støtte til klimatilpasning og tap og skade er av de tydeligste kravene fra afrikanske land i de internasjonale klimaforhandlingene. Vesentlige andeler av verdens mest verdifulle og intakte økosystemer og verdens nest største regnskog befinner seg på det afrikanske kontinentet. Med sine 38 kyststater har afrikanske land viktig påvirkning på bærekraftig havforvaltning. Avfall og miljøgifter truer trygg matproduksjon og helse. En voksende urbanisering setter det gjenværende miljøet under ytterligere press.
Den avgjørende betydningen for kontinentets egen sosiale og økonomiske utvikling og stabilitet reflekteres i AUs og afrikanske lands økende vekt på regionale og nasjonale strategier, og et stadig tydeligere internasjonalt engasjement. FNs hovedkvarter og FNs miljøprogram i Nairobi, AU, The African Ministerial Conference on the Environment og The African Climate Summit er viktige regionale samarbeidsarenaer.
Våre felles interesser med afrikanske land har ledet til et bredt engasjement og samarbeid om klima, miljø, skog og hav som vil bli stadig viktigere. Norske selskaper og teknologier er ledende i den blå økonomien og økosystembasert forvaltning og overvåkning av havet. Klimatilpasning og bevaring av regnskog er prioriteringer for Norge som svarer på afrikanske lands sårbarhet overfor klimaendringer. Afrikanske lands posisjoner vil få betydning i den globale innsatsen som må til for å gjennomføre utslippsreduksjoner i tråd med Parisavtalen og nå målene i Naturavtalen. Nært samarbeid om gjennomføringen av internasjonale klima- og miljøforpliktelser, vil være nødvendig.
Norge og Tanzania har inngått et strategisk bilateralt klimapartnerskap som knytter sammen innsats innen matsikkerhet, helse, fornybar energi og naturressursforvaltning. Tilgang til lokalt forankret kunnskap er avgjørende og samarbeid mellom norske og tanzanianske forskningsinstitusjoner og kompetansemiljøer er derfor en viktig del av partnerskapet.
Matsikkerhetsutfordringene er økende på det afrikanske kontinentet. Afrikanske land besitter store deler av verdens dyrkbare arealer med stort potensial for å bidra til verdiskaping, arbeidsplasser, å motvirke sult og brødfø den voksende befolkningen. Økt bærekraftig produksjon og styrking av bærekraftige lokale verdikjeder kan gi gevinst både for klima, miljø og matproduksjon. Bruk av akvatisk mat kan supplere landprodusert mat og bidra til å redusere klimaavtrykket. Det er i vår felles interesse å bidra til at potensialet for bedre matsikkerhet realiseres, og gjennom dette samtidig bidra til å motvirke konflikt, ekstremisme, kriminalitet og sosial uro. Norge prioriterer innsats for matsikkerhet i afrikanske land med vekt på beredskap og økt selvforsyning, klimatilpasning, klimarobust matproduksjon, jordhelse, styrking av verdikjeden og mobilisering av sivilt samfunn og privat sektor.
Verdens nest største tropeskog ligger i Sentral-Afrika. Bevaring er avgjørende både for å sikre regional nedbør og nå Parisavtalen. Avskogingen er i hovedsak drevet av småskala jordbruk og trekullproduksjon, med fattigdom og stor befolkningsvekst som viktigste underliggende årsaker. Central African Forest Initiative (CAFI) er et norsk-initiert samarbeid mellom 10 giverland og 6 skogland. Initiativet inngår avtaler med skogland for å redusere avskoging og fremme bærekraftig utvikling.
Afrikas geografi og klima i kombinasjon med klimaendringer, konflikt, fattigdom og ulikhet bidrar til at kontinentet har en høy sykdomsbyrde. I sammenheng med klimaendringer og rask befolkningsvekst stiller dette nye krav til helsetjenester. Covid-19-pandemien, økende antibiotikaresistens og humanitære kriser har tydeliggjort viktigheten av helhetlig tilnærming i det internasjonale samarbeidet for å bygge robuste helsesystemer, god kriseberedskap, rask respons og ivareta Enhelse-samarbeid på tvers av humanhelse, veterinær- og miljøsektoren. Forsknings- og kunnskapssamarbeid er viktig for å forstå endringer i sykdomsbildet og risiko for gjensidig smitte og påvirkning mellom mennesker, dyr og planter. God helse i befolkningen er viktig for økonomisk og sosial vekst. Risikoen for nye pandemier gjør det viktig å styrke global, afrikansk og norsk helseberedskap. AU og Africa Centers for Disease Control and Prevention leder an i arbeid for å møte fremtidige helsekriser på kontinentet og sørge for bærekraftige, klimarobuste helsesystemer. Representasjon av afrikansk kunnskap og kompetanse er viktig i vårt globale helsesamarbeid, så vel som innen miljø, klima, hav og matsikkerhet.
Norge har vært en forutsigbar og langsiktig investor og pådriver innen global helse. Institusjonssamarbeid er viktig for å utveksle kunnskap og erfaring. Flere norske aktører har institusjonelle samarbeid med Africa Centers for Disease Control and Prevention og andre afrikanske partnere for å styrke institusjonell og faglig kapasitet og kunnskapsutveksling. Dette bidrar til å styrke folkehelsen på gjensidig basis, og til at vi alle står bedre rustet til å møte fremtidige globale helseutfordringer.
Klimaendringenes konsekvenser for matsikkerhet og helse rammer kvinner, barn og marginaliserte grupper hardest og kan forsterke sosial ulikhet. Et integrert kjønnsperspektiv med inkluderende løsninger som vektlegger likestilling og kvinner og marginaliserte gruppers rolle i helse, matproduksjon og grønn omstilling, er viktig.
Mål: Styrket samarbeid innen klima, miljø, matsikkerhet og helse
Prioriteringer for å styrke samarbeidet er:
Internasjonale fora: Norge vil videreutvikle samarbeid med afrikanske land i internasjonale fora og styrke bilateralt og multilateralt samarbeid om miljø, klima og beskyttelse og bærekraftig bruk av verdens hav. Norge vil arbeide for styrking av FNs hovedkvarter i Nairobi som senter for multilateralt miljø – og klimasamarbeid.
Klimatilpasning og utslippsreduksjon: Norge vil bidra til klimarobust lavutslippsutvikling og økt klimatilpasning og motstandskraft, i tråd med nasjonale klima- og biomangfoldsmål. Havsamarbeidet vil fortsatt styrkes med relevante land. Norge vil også bidra til at afrikanske land får adekvat tilgang til finansiering fra globale fond og finansieringsmekanismer. Samarbeid for å bevare gjenværende regnskog vil bli videreført. For å bidra til at afrikanske land får tilgang til finansiering, teknologi og kompetanse vil Norge støtte finansieringsordninger som bidrar til økte investeringer fra privat sektor.
Naturmangfold: Norge vil etter nærmere prioritering styrke samarbeid om bevaring av naturmangfold og restaurering av landområder i afrikanske land med fokus på kapasitetsbygging og miljøovervåkning, arealplanlegging og bærekraftig forvaltning av natur- og havområder. Norge vil også bidra til at urbanisering i afrikanske land er bærekraftig og gir gode livsgrunnlag både i og utenfor byen med vekt på lokale verdikjeder.
Matsikkerhet: Norge vil bidra til økt lokal klimarobust matproduksjon, forbedret jordhelse, lokal verdiskaping, reduksjon i feil- og underernæring og forhindring av sult gjennom fremme av bærekraftige matsystemer.
Helse: Norge vil samarbeide med afrikanske land og regionale institusjoner om styrking av nasjonale robuste helsesystem som tåler effekter av klima og miljøendringer, universell helsedekning og en bedre primærhelsetjeneste. Det vil arbeides for bedre afrikansk representasjon i styrer, råd og ledelse av globale helseorganisasjoner og initiativ.