Del 4: Anbefalinger

Forstørr bilde

10 Ekspertgruppens anbefalinger

10.1 Innledning

I Norge bor rundt 11 prosent av barna i en familie med vedvarende lavinntekt. Selv om det er store variasjoner innad i lavinntektsgruppen, vokser disse barna i gjennomsnitt opp med dårligere oppvekstvilkår sammenlignet med andre barn. De deltar i mindre grad i fritidsaktiviteter, rapporterer dårligere relasjoner til medelever og lærere, og opplever mindre mestring på skolen. Samtidig har de større risiko for å oppleve stress og uforutsigbarhet i hjemmet knyttet til mor eller fars psykiske og fysiske helse, økonomi og bosituasjon. Alt dette bidrar til å svekke levekårene og livskvaliteten til barn som vokser opp i fattige familier.

Offentlige velferdstjenester, en sammenpresset lønnsstruktur og et velutbygd sosialt sikkerhetsnett bidrar til at den sosiale mobiliteten i Norge er høy i internasjonal sammenheng (OECD, 2018). Likevel har barn som vokser opp i familier med lav inntekt også i Norge større risiko enn andre barn for selv å få lav inntekt som voksen. Sammenlignet med andre barn skårer de i gjennomsnitt lavere på indikatorer for fysisk og psykisk helse, samt sosial og emosjonell utvikling. De får i gjennomsnitt dårligere karakterer, færre fullfører videregående skole og færre tar universitetsutdannelse. Dårlig helse, lave sosiale og emosjonelle ferdigheter og lav utdanning kan gjøre det vanskelig å komme seg inn på arbeidsmarkedet som voksne og kan bidra til at fattigdom går i arv.

Ekspertgruppen har fått i oppgave å foreslå og prioritere mellom tiltak for en politikk med to likestilte mål:

• i. Styrke barnas oppvekstsvilkår
• ii. Forebygge at fattigdom går i arv

For mål i) har ekspertgruppen vurdert hvordan det offentlige i større grad kan bidra til å styrke levekårene og livskvaliteten til barn i fattige familier. Like muligheter for læring, utvikling og god helse er viktig for å motvirke at fattigdom går i arv, og mål ii) er derfor vurdert etter disse kriteriene. Videre har målene blitt vurdert opp mot andre hensyn og virkninger, herunder fordelingseffekter, kostnadseffektivitet, foreldrenes arbeidsinsentiver, administrative konsekvenser og oppslutningen om ytelsene.

Det finnes et omfattende kunnskapsgrunnlag for tiltak som kan forbedre lærings- og utviklingsmulighetene for barn i fattige familier. På noen områder er det allerede gjennomført solide studier om virkninger av ulike tiltak, mens på andre områder er det behov for mer forskning. For tiltak med solid kunnskapsgrunnlag anbefaler ekspertgruppen fullskala iverksettelse. Samtidig finnes det tiltak i tjenestetilbudet som ikke har blitt tilstrekkelig prøvd ut i norsk kontekst, men som virker lovende på bakgrunn av den internasjonale faglitteraturen, eller innspill fra bruker- og praksisfeltet. For tiltak som virker lovende, men ikke har et solid kunnskapsgrunnlag, anbefaler ekspertgruppen at tiltaket først prøves ut i noen kommuner i randomiserte forsøk eller studier med kvasieksperimentell design.

Ekspertgruppen har i kapittel 8 og 9 vurdert mulige endringer i innretningen av kontantytelser og tjenester for å å nå mål i) og ii) i større grad. I dette kapittelet oppsummerer vi hvilke endringer og utprøvinger ekspertgruppen anbefaler. Anbefalingene er alle listet opp i tabell 10.1, som også gir oversikt over hvor i rapporten hvert tiltak er drøftet i detalj og oppsummert. Tabell 10.2 lister i tillegg tiltak som ekspertgruppen påpeker er viktige for barn som vokser opp i fattige familier, men hvor det vises til andre arbeider eller utvalg som vurderer eller har vurdert problemstillingen.

Tabell 10.1 Ekspertgruppens anbefalinger

Tabell 10.2 Ekspertgruppens påpekninger med henvisning til andres arbeid

10.1.1 Overordnede betraktninger og prioriteringer

Motvirke at fattigdom går i arv gjennom like muligheter for utvikling, læring og god helse

En omfattende norsk og internasjonal forskningslitteratur er tydelig på at de mest effektive tiltakene for å forhindre at fattigdom går i arv er gjennom tjenestene. Spesielt viktig er barnehage og skole som gir barn og unge stimulerende læringsaktiviteter i et miljø hvor de opplever tilhørighet, mening og mestring. Dette er også viktig for barnas livskvalitet.

Til tross for at myndighetene de siste tiårene har styrket ivaretakelse av barn fra fattige familier i tjenestene, er det fortsatt flere utfordringer. En av de viktigste utfordringene er at mange barn i fattige familier ikke går i barnehage, selv om dette kan styrke deres utvikling. Som vist i kapittel 3 var andelen 1-2 åringer i lavinntektsfamilier som ikke gikk i barnehage 40 prosent, mot 12 prosent av barn fra familier uten lavinntekt i 2016. Dette kan skyldes flere barrierer for barnehagedeltakelse, som kostnad, mangel på informasjon og en vanskelig søknadsprosess. I delkapittel 10.3.1 anbefaler derfor ekspertgruppen å endre systemet for opptak og foreldrebetaling for at flere barn i fattige familier skal få gå i barnehage. Vi løfter dette frem som vår viktigste anbefaling for å styrke tjenestetilbudet.

Forbedre barnas levekår og livskvalitet

Samtidig som et godt tjenestetilbud er viktig for barn som vokser opp i fattige familier, er det ikke tilstrekkelig for å styrke målgruppens levekår og livskvalitet i oppveksten. Et barn som opplever økonomisk stress og lite forutsigbarhet knyttet til økonomi og bosituasjon i hjemmet kan ikke alene avhjelpes med tjenestene. Alle barn har rett på et hjem som gir trygghet og omsorg. Ekspertgruppen mener derfor at det, i tillegg til å styrke tjenestene, er et klart behov for å forbedre fattige barnefamiliers økonomiske situasjon, både når det gjelder forutsigbarhet og nivået på ytelsene. I delkapittel 10.2.1 anbefaler derfor ekspertgruppen endringer i barnetrygden som vil gi en betydelig styrking og forenkling av fattige familiers økonomi og økonomiske forutsigbarhet, samtidig som insentivene til arbeidsdeltakelse styrkes. Dette er vår viktigste anbefaling for å forbedre og styrke kontantytelsene.

Kontantytelser versus tjenester

Ekspertgruppen vurderer at det er behov for både å øke kontantytelsene og styrke tjenestene for nå målene om å sikre barns levekår og livskvalitet og gi likere muligheter for læring, utvikling og helse. Ekspertgruppen foreslår derfor ikke å omdisponere midler mellom disse. Der kontantytelsene er viktige for å sikre gode levekår og høy livskvalitet blant barn som vokser opp i fattige familier, har universelle tjenester en sentral rolle i å hindre at fattigdom går i arv. Samtidig blir det strammere budsjetter i årene fremover, noe som betyr at det må gjøres prioriteringer. Ekspertgruppen mener likevel at det er behov for å både styrke tjenestene og gi et inntektsløft til fattige barnefamilier. Investeringene i tjenestene vil være samfunnsøkonomisk lønnsomme fordi de vil bidra til at flere fullfører utdanning og kommer seg i arbeid som voksne.

10.2 Øke nivået og styrke forutsigbarheten i kontantytelsene

Alle barn har rett på et hjem som gir trygghet og omsorg. Manglende tilgang på økonomiske ressurser kan føre til økonomisk stress i familien og begrense muligheter til å dekke sosiale og materielle behov hos barna. Ekspertgruppen har i kapittel 8 identifisert følgende hovedutfordringer i fattige familiers møte med kontantytelser:

• Omfanget av kontantytelser rettet mot fattige barnefamilier er stort, uoversiktlig og gir lite forutsigbarhet
• Innretningen av kontantytelsene skaper innlåsingseffekter/fattigdomsfeller
• Nivået på kontantytelsene er ikke tilstrekkelig for å sikre at barnefamilier får del i velstandsutviklingen i samfunnet

Ekspertgruppen mener derfor at det er et klart behov for å øke nivået, og forenkle og styrke forutsigbarheten i kontantytelsene til fattige barnefamilier. Ekspertgruppen foreslår to tiltak som i større grad vil gi fattige familier ytelser som er enkle å forholde seg til, forutsigbare og på et høyere nivå: en betydelig økning i barnetrygden som skattlegges og en bostøtte hvor det månedlige bostøttebeløpet fastsettes for et halvt år om gangen. Disse tiltakene vil også bidra til å redusere eksisterende fattigdomsfeller. I tillegg anbefaler ekspertgruppen å tilføre en egen bestemmelse om barnets beste i sosialtjenesteloven. Utfordringene som ekspertgruppen har identifisert tilsier også at det kan være behov for å gjennomgå ytelsesforvaltningen i stort.

10.2.1 Skattlegging og økning av barnetrygden samtidig som foreldrefradraget avvikles

Ekspertgruppen anbefaler at barnetrygden fortsetter å være universell, men at den skattlegges slik at det er mulig å øke den betydelig innenfor rimelige kostnadsrammer. Slik vil barnetrygden fortsatt være en velferdsytelse universelt tilgjengelig for alle barnefamilier, men ytelsen vil etter skatt gi mest til de som har størst behovfor økonomisk støtte til å forsørge barn. Videre mener ekspertgruppen at dagens aldersdifferensierte satser i barnetrygden er svakt begrunnet og anbefaler derfor at satsene jevnes ut.

Ekspertgruppen anbefaler videre at foreldrefradraget avvikles og at midlene omdisponeres til økt barnetrygd. I tillegg til å komplisere skattesystemet, har foreldrefradraget uheldige fordelingseffekter fordi familier med lavinntekt i mindre grad har nytte av fradraget.

For å gi et godt løft til barnefamilier anbefaler ekspertgruppen at barnetrygden økes til 31 535 kroner i året for alle barn. Dagens satser for barn under seks år er 21 192 kroner i året, mens satsene for barn over seks år utgjør 15 720 kroner i året. Endringen vil gi familier med lavinntekt et betydelig løft og virkningen vil etter skatt være positiv for de fleste familier, bortsett fra de 30 prosent med høyest inntekt. Endringene er anslått å redusere andelen barn som vokser opp i vedvarende lavinntekt fra 11,7 til 6 prosent. Reduksjonen tilsvarer nesten 70 000 barn. En slik økning i barnetrygden er anslått å koste omtrent 2,4 mrd. kroner årlig ut over det som dekkes inn ved å skattlegge barnetrygden og avvikle foreldrefradraget. Til sammenligning er det anslått at den nylige økningen i barnetrygden for barn over seks år på 200 kroner i måneden i 2023 vil koste 1,8 mrd. kroner årlig.

Ekspertgruppen anbefaler i tillegg at det vurderes å avvikle barnetilleggene samtidig som barnetrygden økes ytterligere. Innretningen på de ulike barnetilleggene i trygdeytelsene bidrar til å komplisere ytelsessystemet, kan forsterke opplevelsen av økonomisk uforutsigbarhet i familiene og gir innlåsingseffekter. Å avvikle barnetilleggene og omdisponere midlene til å øke barnetrygden, vil bidra til økt forutsigbarhet for de fleste trygdemottakere. Samtidig vil det innebære at noen barnefamilier som mottar barnetillegg kan få redusert inntekt, noe som kan gå utover barna. Dersom barnetilleggene skal avskaffes, bør barnetrygden derfor økes ytterligere. Siden det er begrensinger i Statistisk sentralbyrå (SSB) sine registre over barnetilleggene, har ekspertgruppen ikke kunnet utrede i hvor stor grad den må økes. Ekspertgruppen mener derfor at virkningene bør utredes nærmere.

Samlet vil ekspertgruppens anbefalte endringer i barnetrygden gi fattige familier en betydelig inntektsvekst, samtidig som det vil gi dem økt forutsigbarhet og redusere eksisterende fattigdomsfeller. Skattlegging av barnetrygden gir noe høyere marginalskatt, men i mindre grad enn ved behovsprøving. Tiltakene skissert ovenfor vil gjøre at barnetrygden blir mer avgjørende for fattige barnefamiliers inntektssikring. Ekspertgruppen anbefaler derfor at det forskriftsfestes at barnetrygden justeres i takt med prisstigningen ved å følge grunnbeløpet G i Folketrygden.

10.2.2 Bostøtten holdes fast for et halvt år av gangen for barnefamilier

Ekspertgruppen anbefaler at vedtak om bostøtten holdes fast for et halvt år av gangen i stedet for månedlig for barnefamilier. Dette innebærer at den behovsprøves basert på inntekt det siste halve året før søknadstidspunktet. Fattige barnefamilier vil da kunne motta en fast månedlig støtte i seks måneder, uavhengig av hva familien tjener i løpet av dette halvåret. Støtten skal ikke avkortes eller tilbakebetales selv om inntekten øker sammenlignet med inntekten som støtten var beregnet på bakgrunn av. Dette vil gi fattige familier økt økonomisk forutsigbarhet og trygghet, som kan virke positivt for barns situasjon i hjemmet. I tillegg vil endringen gi foreldre rom til å etablere seg på arbeidsmarkedet før bostøtten avkortes ved neste beregning. Dersom denne forutsigbarheten gjør det lettere for foreldrene å komme i jobb, kan de økte kostnadene dekkes inn gjennom økt arbeidsdeltagelse på lang sikt. I tillegg kan det være at økt stabilitet virker positivt på barns helse, utvikling og læring.

Utover dette støtter ekspertgruppen forslagene til Ekspertgruppen for bostøtte knyttet til utregning av bostøtte. Et sentralt punkt her er å ta hensyn til faktiske bokostnader og livsoppholdsutgifter som bidrar til en mer rettferdig fordeling til de med lavest inntekt. Dette vil, slik også Ekspertgruppen for bostøtte påpeker, kunne gi familier noe mer forutsigbarhet og redusere behovet for sosialhjelp. Vi støtter også forslaget om å gå vekk fra dagens progressive og trinnvise avkortningsregler som gir svært uheldige arbeidsinsentiver. I tillegg mener vi at eventuell arbeidsinntekt fra husstandsmedlemmer over 18 år som fortsatt går på videregående skole, ikke bør inngå i inntektsgrunnlaget for beregningen av bostøtte.

10.2.3 Ivareta og styrke barne- og familieperspektivet i arbeids- og velferdsforvaltningen

Ekspertgruppen anbefaler å styrke barne- og familieperspektivet i arbeids- og velferdsforvaltningen. Flere tilsyn har avdekket at mange NAV-kontor ikke kartlegger eller i tilstrekkelig grad ivaretar barns behov ved vurdering og utmåling av sosialhjelp. Arbeids- og velferdsdirektoratet har varslet at de vil utarbeide en normativ veiledning for hvordan barneperspektivet skal anvendes i Arbeids- og velferdsetaten (NAV) sin praksis, der reglene i Grunnloven § 104 og FNs barnekonvensjon stadfestes og konkretiseres. Ekspertgruppen mener dette arbeidet kan styrkes ytterligere med en ny bestemmelse i sosialtjenesteloven om at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved avgjørelser om ytelser til barnefamilier. En slik lovendring vil kunne gi økt bevissthet rundt barns rettigheter i arbeids- og velferdsforvaltningen og dermed bidra til at det i større grad tas hensyn til barns behov ved vurdering av oppfølging og utmåling av stønader.

Til tross for at NAV-kontorene har både rett og plikt til å foreta skjønnsmessige vurderinger, er det dokumentert at mange likevel i stor grad følger de statlige veiledende retningslinjene for sosialhjelp. Det er derfor viktig at de veiledende satsene i tilstrekkelig grad reflekterer barns behov og gir mulighet til et forsvarlig livsopphold. Ekspertgruppen er kjent med at Forbruksforskningsinstituttet SIFO på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet skal utarbeide et forbruksbudsjett som kan brukes som et faglig grunnlag for de veiledende satsene. Vi vil understreke viktigheten av at departementet følger opp denne utredningen.

10.3 Styrke barnehagens ivaretakelse av barn fra fattige familier

Ved skolestart stiller barn i fattige familier i gjennomsnitt med lavere kompetanse innenfor matematikk og språk, samt sosiale og emosjonelle ferdigheter. Dette er kompetanser som forskning har vist er viktige for å mestre det faglige og sosiale i skolen. Omfattende internasjonal og norsk forskning viser imidlertid at barnehagedeltakelse kan styrke disse kompetansene, spesielt for barn fra fattige familier. Ekspertgruppen har i kapittel 9 identifisert følgende hovedutfordringer i fattige familiers møte med det universelle barnehagetilbudet:

• Flere barrierer for barnehageopptak knyttet til rett til barnehageplass, informasjon, søknadsprosess og kostnad
• Begrenset systematisk pedagogisk arbeid i lek- og læringsaktiviteter som engasjerer alle barn

For å møte disse utfordringene anbefaler ekspertgruppen å styrke det universelle barnehagetilbudet, slik at alle barn kan få et stimulerende og trygt miljø med lek og læring før skolestart. Ekspertgruppen foreslår å gradvis innføre rett til barnehage fra ett år, automatisk barnehageopptak og en universell gratis kjernetid. Forslaget vil forsterke barnehagen som en grunnleggende del av vårt utdanningssystem, der det er viktig at alle barn har lik rett og like muligheter til å delta.

I tillegg vil ekspertgruppen peke på at barn i fattige familier kan ha spesielt godt utbytte av mer systematisk pedagogisk arbeid i barnehagen. Dette er fordi de i gjennomsnitt har færre læringsmuligheter i hjemmet enn barn fra familier som er bedre økonomisk stilt. For å styrke det systematiske pedagogiske arbeidet er det behov for et nasjonalt løft i et læreplanarbeid som konkretiserer barnehagens rammeplan. I tillegg kan det være behov for å øke ressursene til det spesialpedagogiske tilbudet i levekårsutsatte områder. Disse tiltakene vil utredes av ekspertgruppen som skal se på betydningen av barnehage og skole for sosial utjevning og mobilitet.

10.3.1 Styrket rett til barnehage

Ekspertgruppen anbefaler å styrke retten til barnehage gjennom å gradvis innføre en ny modell for opptak og foreldrebetaling. En styrket rett til barnehage er spesielt viktig for barn i fattige familier fordi andelen barn i barnehage er lavere for dem enn i befolkningen ellers, særlig for barn i alderen 1-2 år. Blant familier med minoritetsspråklig bakgrunn er det spesielt mange ett- og toåringer som ikke går i barnehage.

Forslaget innebærer en trinnvis innføring av automatisk tilbud om barnehageplass i løpet av måneden man fyller ett år og målrettet informasjon under besøk på helsestasjonen. Dette vil sikre lik rett til barnehageplass, uavhengig av hvilken måned barnet er født, og vil legge til rette for økt deltakelse i barnehage blant ett- og toåringer i familier med lav inntekt. Dette vil bidra til økte lærings- og utviklingsmuligheter for barn i fattige familier og slik forebygge at fattigdom går i arv fra foreldre til barn.

I tillegg innebærer modellen gratis kjernetid i barnehagen, tilsvarende 20 timer i uken. Timene bør tidfestes til midten av dagen for å gjøre det enklere for å barnehageansatte å planlegge pedagogisk innhold. Ekspertgrupper foreslår at universell gratis kjernetid finansieres gjennom å øke prisen på timene rundt kjernetiden. Det innebær at dagens nivå på foreldrebetaling for fulltidsplass beholdes.

Ekspertgruppen anbefaler også at dagens to moderasjonsordninger erstattes av en ny og automatisert ordning som gir rimeligere eller gratis heltidsplass i barnehage for barnefamilier med lav inntekt. Dette vil innebære en forenkling og vil gi flere fattige barnefamilier mulighet til å velge heltidsplass. Den nye modellen innebærer også å kutte kontantstøtten, som kan øke den økonomiske barrieren for å ha barn i barnehagen. Deltakelse i barnehage skal fortsatt være frivillig, men det bør bli enklere og like økonomisk lønnsomt for familien å ha barnet i barnehage som alternativet.

10.4 Styrke skolens ivaretakelse av barn fra fattige familier

Det er betydelige sosiale forskjeller i elevenes faglige prestasjoner i den norske skole, samt i deres sosiale og emosjonelle utvikling. De sosiale forskjellene i skolen ser også ut til å være økende. Barn fra fattige familier opplever i gjennomsnitt mindre støtte fra lærer og medelever, sammenlignet med andre barn. I kapittel 9 har ekspertgruppen identifisert følgende utfordringer med fattige familiers møte med skolen:

• Begrenset tid for lek og fysisk aktivitet gjennom skoledagen på småtrinnet
• Lite rom for utfoldelse og utforsking i praktiske, kreative og estetiske oppgaver
• Begrenset kapasitet til å hjelpe elever som har sammensatte utfordringer
• Undervisningsopplegget møter ofte ikke elever på forskjellige nivå
• Lite systematisk støtte av sosial og emosjonell kompetanse

Ekspertgruppen anbefaler tiltak som vil gjøre skolen enda bedre på å gi barn fra fattige familier opplevelse av læring, mestring, mening, trygghet og fellesskap. Vi anbefaler utprøving av å integrere SFO i en mer helhetlig skoledag for første til fjerde trinn med mål om å bedre ivareta barnas behov for lek, samspill og variasjon. Vi anbefaler også at skolene jobber mer tverrfaglig i et lag rundt eleven for å fange opp elever som sliter faglig eller sosialt, samt for å gi støtte til elever med sammensatte utfordringer.

Ekspertgruppen vil i tillegg peke på at barn i fattige familier kan ha spesielt høyt utbytte av mer smågruppeundervisning og mer systematisk støtte av sosial og emosjonell kompetanse i skolen. Dette er tiltak som vil utredes av Ekspertgruppe om betydningen av barnehage, skole og SFO for sosial utjevning og sosial mobilitet.

10.4.1 Utprøving av å integrere SFO i en mer helhetlig skoledag for 1-4 trinn

Ekspertgruppen anbefaler en utprøving av å integrere SFO i en mer helhetlig skoledag for første til fjerde trinn. I dag brukes mye tid på småtrinnet til aktiviteter som instruksjonslæring eller høytlesning, hvor barna sitter og lytter til læreren. Det gir en brå overgang fra barnehagen, hvor dagen er preget av lek og aktivitet. En mer helhetlig skoledag innebærer å organisere skoledagen slik at den gir mer rom aktiviteter, utforsking og lek, samt utfoldelse i praktiske, kreative og estetiske fag. Dette vil føre til en utvidelse av antall obligatoriske timer med tilstedeværelse på skolen for de yngste barna, men ikke en økning i antall undervisningstimer. Det innebærer også at deler av eller hele SFO gjøres gratis for å ivareta gratisprinsippet. I tillegg bør kulturskolen legge noe av sitt tilbud inn i skolehverdagen for første til fjerde trinn.

Mer rom for lekbasert læring vil trolig bidra til mer mestringsfølelse og engasjement for alle barn, men kan være spesielt viktig for barn fra fattige familier. Praktiske, kreative og estetiske aktiviteter kan videre skape variasjon i skolehverdagen og gi gode mestrings- og samspillopplevelser. Det er sosiale forskjeller i hvilken grad barn deltar i kulturskole, idrett og andre fritidsaktiviteter. Mer tid til utfoldelse i slike aktiviteter i skolen kan derfor også være spesielt viktig for barn fra fattige familier. Ekspertgruppen anbefaler i første omgang at tiltaket prøves ut for å måle effektene en slik endring kan ha for barns trivsel og læring. En slik utprøving kan også gi videre innsikt i gode praktiske løsninger for en mer helhetlig skoledag.

10.4.2 Utprøving av modeller for «laget rundt eleven»

Ekspertgruppen anbefaler også utprøving av modeller for hvordan skolen kan organiseres mer tverrfaglig ved å styrke laget rundt eleven. Barn fra fattige familier møter oftere på flere utfordringer i skolen sammenlignet med andre barn. I tillegg til at det kan vurderes å sikre et minimumsnivå av ansattressurser per skole, er det behov for å utvikle og prøve ut effektive modeller for samarbeid mellom lærere, miljøterapeuter, helsesykepleiere og andre relevante yrkesgrupper på skolen. Økte ansattressurser i skolen som utfyller og supplerer lærerens pedagogiske kompetanse vil kunne frigi mer tid til undervisning for lærere, samtidig som skolen vil ha flere ressurser til å møte elever med behov for ulik hjelp og støtte og koordinere med hjem og med tjenester utenfor skolen. Det er likevel behov for mer kunnskap om hvilken innretning og hva slags kompetanse «laget rundt eleven» bør ha for å ha best effekt. Det bør derfor prøves ut ulike modeller for tverrfaglig samarbeid.

10.5 Styrke helsestasjonens ivaretakelse av barn fra fattige familier

De første årene i et barns liv danner et viktig grunnlag for senere utvikling, helse og livskvalitet. Samtidig er det mange foreldre som i denne perioden kan kjenne seg usikre og ha behov for støtte og veiledning i foreldrerollen. Fattigdom og andre levekårsutfordringer kan gjøre starten på livet som foreldre særlig krevende og det kan være behov for hjelp fra flere offentlige tjenester samtidig. I dag får de fleste foreldre oppfølging gjennom helsestasjonen. Ekspertgruppen har i kapittel 9 identifisert følgende utfordringer i hvordan tilbudet på helsestasjonen organiseres i dag:

• Behov for mer systematisk foreldreveiledning
• Ikke alle foreldre og barn får et helhetlig og tilpasset tjenestetilbud
• Manglende standardiserte kartleggingsverktøy om barns utvikling

Ekspertgruppen anbefaler både at det testes ut et fast veiledningsopplegg i foreldrerollen som en del av de faste konsultasjonene på helsestasjonen, samt at det prøves ut ulike modeller for tverrfaglig innsats og samarbeid som en del av helsestasjonstilbudet. I tillegg vurderer ekspertgruppen at kartlegginger av barn på helsestasjon bør standardiseres og registreres på en måte som kan bidra til økt kunnskap om barns utvikling i de første leveårene.

10.5.1 Utprøving av modeller for veiledning i foreldrerollen

Ekspertgruppen anbefaler systematisk utprøving av modeller for foreldreveiledning. Fattigdom kan begrense foreldres mulighet til å bli trygge i foreldrerollen. Helsestasjoner gir råd og veiledning til foreldre i løpet av barnets første år. Internasjonal forskning viser at foreldreveiledning kan bedre hjemmemiljø og utvikling for barn i familier med lav inntekt. I dag kan det imidlertid være store variasjoner i veiledningstilbudet på ulike helsestasjoner og fra ulike helsesykepleiere.

Ekspertgruppen vurderer at det er behov for mer kunnskap om effekter av systematisk foreldreveiledning og anbefaler at det utvikles en veiledende ressurs som kan testes ut. Systematisk foreldreveiledning kan bidra til et trygt og stimulerende hjemmemiljø for barn i fattige familier og gi økte muligheter for læring, utvikling og god helse. Et slikt tiltak kan også gjøre det enklere å identifisere familier med behov for tettere oppfølging og veiledning.

10.5.2 Styrket tverrfaglig innsats og lavterskeltilbud

Ekspertgruppen anbefaler utprøving av modeller for tverrfaglig innsats på helsestasjonen. I en krevende periode etter fødsel, hvor mange foreldre kan ha behov for ekstra hjelp og støtte, vil et helhetlig tjenestetilbud gjennom helsestasjon og andre relevante tjenester være viktig. Dette kan være foreldrestøttende tilbud, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), psykisk helsehjelp, barnehage, NAV og barnevern. Mange kommuner tilbyr i dag tverrfaglig og helhetlig støtte til småbarnsforeldre gjennom helsestasjonen, men det er behov for mer kunnskap om virkninger av ulike samarbeidsmodeller.

Tverrfaglig hjelp og samarbeid gjennom helsestasjonen kan bidra til at småbarnsfamilier får riktig og rask hjelp, og kan gjøre det enklere å fange opp foreldre og barn med behov for ytterligere oppfølging og bistand. Dette kan ha særlig positive konsekvenser for barnefamilier med lavinntekt og behov for hjelp fra flere tjenester.

10.5.3 Mer systematisk innsamling og tilrettelegging for deling av data

Ekspertgruppen anbefaler også mer systematisk innsamling og tilrettelegging for deling av data om barns utvikling. Kunnskap om barns utvikling er nødvendig for å kunne utvikle gode og målrettede tiltak for barn i fattige familier før de begynner på skolen. Selv om det gjennomføres kartlegginger av barns utvikling i dag, blant annet på helsestasjoner, ser ekspertgruppen behov for å standardisere og systematisere disse på en måte som ivaretar barnas personvern og gjør data lettere tilgjengelig for forskning.

10.6 Økt deltakelse i fritidsaktiviteter

Fritidsaktiviteter er en viktig del av barn og unges oppvekst og bidrar til gode levekår og livskvalitet. I dag er deltakelsen i organiserte fritidsaktiviteter lavere blant barn og unge i lavinntektsfamilier. Årsakene til dette er sammensatte og kan handle om både kostnader ved deltakelse og andre faktorer. På tross av at stat, kommune og frivillig sektor bruker store ressurser på å inkludere utsatte barn og unge i fritidsaktiviteter, er det fortsatt sosiale forskjeller i hvem som deltar. I idretten ser de sosiale forskjellene også ut til å være økende. Ekspertgruppen har i kapittel 9 identifisert to hovedutfordringer i innsatsen rettet mot å gi flere barn og unge mulighet til å delta i organiserte fritidsaktiviteter:

• For lite kunnskap om effektive tiltak for å gi flere barn og unge fra fattige familier mulighet til å delta i organiserte fritidsaktiviteter
• Den statlige inkluderingsinnsatsen oppleves kompleks og uforutsigbar av kommuner og frivillige

Ekspertgruppen anbefaler å prøve ut ulike inkluderingstiltak for å få kunnskap om hvilke modeller som vil være mest effektive for å øke barn i fattige familier sin deltakelse i fritidsaktiviteter. Vi anbefaler også å endre dagens statlige finansieringsmodell for inkluderingsinnsatsen slik at kommuner tildeles et fast beløp som skal gå til å øke barns muligheter til å delta i sosiale aktiviteter. I tillegg vil ekspertgruppen peke på at anbefalingene om økt barnetrygd og en egen bestemmelse om barnets beste i sosialtjenesteloven vil øke lavinntektsfamiliers mulighet til å betale for barnas fritidsaktiviteter.

10.6.1 Utprøving og forskning på effektive tiltak for inkludering i fritidsaktiviteter

Ekspertgruppen anbefaler en systematisk utprøving av ulike tiltak for inkludering i fritidsaktiviteter. I dag finnes det en rekke tiltak i regi av kommuner, frivillig sektor og andre ideelle aktører med mål om å inkludere barn og unge i fritidsaktiviteter. Eksempler på dette er fritidskasser som dekker utgifter til fritidsaktiviteter, aktivitetsguider som skal hjelpe barn inn i fritidsaktiviteter og utstyrssentraler hvor barn og unge kan låne sports- og fritidsutstyr gratis. Samtidig er det gjennomført få evalueringer som kan si noe om i hvilken grad disse tiltakene bidrar til at flere barn og unge fra fattige familier kan delta i organiserte fritidsaktiviteter.

Mer kunnskap om effekt av ulike inkluderingstiltak vil gjøre det mulig for kommuner og andre relevante aktører å prioritere de tiltakene som viser seg å ha best effekt. Dette vil kunne gjøre ressursinnsatsen mer effektiv og bidra til at flere får delta i fritidsaktiviteter, uavhengig av familieøkonomi. Ekspertgruppen anbefaler særlig at tiltak som reduserer de økonomiske barrierene knyttet til deltakeravgift, utstyr og transport testes ut. Videre bør også effekter av tiltak som adresserer informasjonsbarrierer og barrierer knyttet til krav om foreldreinvolvering prøves ut.

10.6.2 Endre dagens finansieringsmodell for inkluderingsinnsatsen

Ekspertgruppen anbefaler å endre Tilskudd til inkludering av barn og unge slik at alle kommuner tildeles et årlig tilskuddsbeløp basert på noen objektive kriterier. Kommunene vil også få ansvar for å tildele tilskudd videre til lokale frivillige og ideelle aktører. Barn og unges rett til å delta i fritidsaktiviteter er i liten grad regulert i lov. Ansvaret er i dag delt mellom stat og kommune, hvor den statlige innsatsen for å inkludere barn og unge fra fattige familier i hovedsak består av tilskudd til ulike inkluderingstiltak. Den største ordningen er Tilskudd til inkludering av barn og unge, som gir tilskudd til mange ulike tiltak i kommunal, frivillige og ideell regi opp til en treårsperiode. I dag må kommuner søke for å motta tilskudd, i tillegg til at det må søkes på nytt etter endt treårsperiode. Dette kan gjøre det utfordrende for kommuner å planlegge og koordinere innsatsen.

Ekspertgruppens anbefaling vil sikre økt forutsigbarhet for kommunene, samtidig som endringene innebærer at kommunene i større grad må se den statlige innsatsen i sammenheng med egne kommunale tilskudd. Samlet vil dette kunne tilrettelegge for at innsatsen rettet mot å inkludere flere barn og unge i fritidsaktiviteter blir mer samordnet og treffsikker.

10.7 Tett og helhetlig oppfølging

Årsakene til fattigdom er sammensatte kompliserte og kan forsterke hverandre. Tjenester og ytelser som retter seg mot å løse et problem kan mislykkes hvis ikke helheten i tilbudet fungerer. Fattige barnefamilier er en sammensatt gruppe og behovet for hjelp fra tjenestene vil derfor variere. I dag er tjenestene pliktet til å samarbeide og gi et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tilbud. Ekspertgruppen har i kapittel 9 identifisert følgende utfordring:

• Et fragmentert og komplisert hjelpeapparat kan øke stress hos foreldre og i verste fall føre til at familier ikke får nyttiggjort seg de tilbudene som allerede eksisterer.

Ekspertgruppen mener at en mulig løsning på denne utfordringen er familiekoordinatorer.

10.7.1 Gjennomføre systematisk utprøving av familiekoordinatorer

Ekspertgruppen anbefaler å systematisk prøve ut familiekoordinatorer for å måle effekter for familiene og barna. Familiekoordinatorer kan bistå med støtte og praktisk hjelp som kan bidra til å redusere stress for familiene. Veiledning i hvilke tjenester og ytelser de kan ha rett på kan bedre deres økonomiske situasjon. Familiekoordinatorer kan også legge til rette for at barnet får delta i stimulerende aktiviteter som barnehage og fritidsaktiviteter. Familiekoordinatorer kan slik ha positive effekter på barns levekår og livskvalitet og på barns muligheter for læring, utvikling og god helse. Selv om ekspertgruppen vurderer disse utfallene som sannsynlige, er det ikke dokumentert om familiekoordinator virker etter hensikten og hvor stor effektene av familiekoordinator eventuelt er. Ekspertgruppen foreslår derfor utprøving for å få mer kunnskap om dette lovende tiltaket.

10.8 Målrettet innsats mot levekårsutsatte områder

I dag er det flest barn i lavinntektsfamilier i, og i nærheten av, de største byene og i enkelte byområder er andelen betydelig. Mange av disse områdene har også andre levekårsutfordringer, for eksempel trangboddhet, lav sysselsetting og manglende sosiale tilbud for barn og unge. For kommunene kan disse utfordringene gi økte utgifter på flere områder og gjøre det vanskelig å prioritere å utvikle tjenestetilbudet og forbedre nærmiljøet.

I dag finnes det flere statlige områdesatsinger som innebærer avtalebaserte og langsiktige samarbeid mellom stat og kommune. Evalueringer av gjennomførte områdesatsinger tyder på at slike former for målrettet innsats kan bedre innbyggernes levekår og livskvalitet, samt stimulere til innovasjon i tjenesteutviklingen. Ekspertgruppen har likevel identifisert noen utfordringer knyttet til områdesatsingene:

• Det er gjennomført få effektstudier av områdesatsinger
• Målene for områdesatsingene bør gjenspeile den faktiske ressursinnsatsen. De er ikke nødvendigvis egnet til å løse store, strukturelle utfordringer

10.8.1 Utprøving av tiltak gjennom flere områdesatsinger

Ekspertgruppen anbefaler at det gjennomføres flere områdesatsinger i levekårsutsatte områder. I sammenheng med disse bør virkninger av igangsatte tiltak evalueres. Det vil være viktig å sette tydelige og realistiske mål for satsingene, for eksempel knyttet til å skape flere sosiale tilbud og trygge byrom for barn og unge.

Bosted og nærmiljø er faktorer som kan påvirke barn og unges oppvekstsvilkår. Enkelte byområder i dag er preget av flere levekårsutfordringer. Ekspertgruppen vurderer at målrettet innsats gjennom egne områdesatsinger har et stort potensial for å styrke levekårene og livskvaliteten til barn i fattige familier på en effektiv og treffsikker måte. Områdesatsinger kan også være en egnet måte for å prøve ut nye løsninger og samarbeidsmodeller for å utvikle og forbedre det kommunale tjenestetilbudet. Dette vil kunne være positivt for alle i området og særlig viktig for barn og unge i fattige familier.

10.9 Konsekvenser av ekspertgruppens anbefalinger

Ekspertgruppens anbefalinger innebærer endringer i ressursbruken for både kontantytelser og tjenester rettet mot fattige barnefamilier. I denne avsluttende delen av rapporten oppsummerer vi de viktigste nyttegevinstene, proveny- og fordelingseffektene og administrative konsekvensene av forslagene.

10.9.1 Nyttegevinster

Forslagene til endringer i kontantytelsene vil gi økte og mer forutsigbare inntekter til fattige barnefamilier. Ekspertgruppen viser til at barnefamiliers tilgang på økonomiske ressurser har stor betydning for barn og unges levekår og livskvalitet. Å øke og skattlegge barnetrygden innebærer en solid styrking av de økonomiske ressursene til barnefamilier i nedre del av inntektsfordelingen. Forslaget om å samtidig avvikle foreldrefradraget og holde bostøtten fast et halvt år av gangen vil bidra til å forenkle stønadssystemet, gi mer forutsigbare utbetalinger og motvirke fattigdomsfeller. En endring i sosialtjenesteloven kan bidra ytterligere til å sikre at foreldre som er i en særlig vanskelig økonomisk situasjon får tilstrekkelig utbetalt til å dekke materielle og sosiale behov hos barna.

Samlet sett vurderer ekspertgruppen at anbefalingene til endringer i kontantytelsene vil gjøre foreldre bedre i stand til å dekke nødvendige utgifter og gjøre gode investeringer i barnas oppvekst. Endringene vil også kunne motvirke stress og andre utfordringer knyttet til mangel på økonomiske ressurser og uforutsigbarhet i familiene. Grepene som foreslås vil kunne ha stor betydning for oppveksten til barn og unge i fattige familier og kan bidra til å forebygge utenforskap og helseutfordringer senere i livet. Ekspertgruppen anerkjenner at en betydelig økning i kontantytelser uten krav til arbeidsdeltakelse kan svekke foreldrenes insentiver til arbeid. Samtidig vil endringene kunne redusere grad av behovsprøving, og slik gjøre det mer lønnsomt å jobbe. Ekspertgruppen mener at eventuelle negative arbeidstilbudseffekter av forslaget antakelig vil veies opp av gevinstene den økte innsatsen vil ha for barna. Dette gjelder særlig i tilfeller der foreldrene ikke har mulighet til å delta i arbeidslivet.

Ekspertgruppen foreslår også flere endringer i tjenestene rettet mot barnefamilier, som vurderes som det viktigste virkemiddelet for å motvirke at fattigdom går i arv. Dette gjelder først og fremst barnehage og skole. Forslaget om å utvide barnehagetilbudet vil bidra til økt barnehagedeltakelse for barn i fattige familier. Videre vil forslaget om å styrke laget rundt eleven legge til rette for at barn med behov for ekstra støtte og oppfølging får den hjelpen de trenger på skolen, samtidig som lærere kan fokusere på undervisning. Fritidsaktiviteter og nærmiljø utgjør også en viktig del av barn og unges oppvekst. Anbefalingen om å gjøre endringer i statlige tilskudd på fritidsområdet vil bidra til å styrke inkluderingsarbeidet i kommunene og slik gjøre innsatsen for å inkludere barn og unge i fritidsaktiviteter mer treffsikker. I tillegg kan flere områdesatsinger bidra til kommunal tjenesteutvikling og bedre levekår og livskvalitet for barn i levekårsutsatte områder. Ekspertgruppen foreslår også at det gjennomføres utprøving av tiltak i helsestasjon, skole, NAV og på fritidsområdet, som skal styrke kunnskapen om treffsikre og effektive tiltak for barn i fattige familier.

Samlet sett vil anbefalingene til endringer i tjenestene rettet mot barnefamilier styrke lærings- og utviklingsmulighetene og helsen til barn i fattige familier, og slik motvirke at fattigdom går i arv. Der tilpasset og målrettet veiledning og støtte gjennom helsestasjonstilbudet skal virke forebyggende gjennom tidlig innsats og hjelp i foreldrerollen, vil økt barnehagedeltakelse ha store positive virkninger for barns muligheter på skolen og videre inn i voksenlivet. Skolen har stor betydning for barns fremtidige liv og inntekt som voksne. Ved å sikre tverrfaglig kompetanse og prøve ut SFO som en integrert del av skoledagen, vil skolen i større grad være i stand til å redusere betydningen av familiebakgrunn. Gode nærmiljø og fritidstilbud som gir mestring og sosial deltakelse kan samtidig bidra til å nå samme mål.

Oslo Economics har tidligere anslått de samfunnsøkonomiske kostnadene av at barn marginaliseres og havner i langsiktig utenforskap fra arbeidslivet til å tilsvare 73 milliarder kroner per år (2021). Dette innebærer at det ligger store gevinster for samfunnet i å prioritere tiltak som gir barn og unge økte muligheter for læring, utvikling og god helse, og som på den måten motvirker fremtidig fattigdom og utenforskap. I forbindelse med spørsmål til statsbudsjettet for 2023, anslo Arbeids- og inkluderingsdepartementet at dersom én person deltar i arbeidslivet fremfor å motta uføretrygd, vil dette kunne gi en samfunnsøkonomisk gevinst på om lag 800 000 kroner per år. Dette omfatter gevinster i form av økt produksjon og redusert skattefinansiering. Sysselsetting fremfor å motta trygdeytelser vil også redusere offentlige utgifter. Departementet anslo at budsjettgevinstene ville tilsvare om lag 400 000 kroner per person per år.

10.9.2 Fordelingseffekter

Ekspertgruppen foreslår i all hovedsak universelle grep som treffer alle barn og unge, uavhengig av familiens inntektssituasjon. Dette er grep som vurderes å ha særlige positive virkninger for barn i fattige familier og som også vil treffe heterogeniteten i gruppen. For eksempel vurderes forslaget om ny modell for barnehageopptak å være særlig viktig for språkutviklingen til barn med innvandrerbakgrunn. Økte områdesatsinger er et tiltak som retter seg særskilt mot utfordringer for barn som bor i utsatte levekårsområder. Økte muligheter til å delta i organiserte fritidsaktiviteter kan videre støtte opp under integrering gjennom etablering av sosiale nettverk mellom barn og foreldre på tvers av sosial bakgrunn. Ekspertgruppen foreslår også flere grep som vil være særlig viktige for barn og familier med sammensatte utfordringer og behov for et samordnet og helhetlig tjenestetilbud. Dette gjelder for eksempel forslagene om systematisk utprøving av familiekoordinatorer, tverrfaglig innsats i skolen med lag rundt eleven, samt styrket tverrfaglig innsats og samarbeid gjennom helsestasjonen.

I tillegg til universelle grep, foreslås det justeringer knyttet til sosialhjelp og bostøtte, som begge er behovsprøvde ordninger. Tabellen nedenfor oppsummerer de viktigste fordelingseffektene av ekspertgruppens anbefalinger til fullskala iverksettelse. Fordelingseffekter av anbefalinger knyttet til utprøving av tiltak er ikke inkludert.

Tabell 10.3 Konsekvenser av ekspertgruppens anbefalinger for fullskala iverksettelse

10.9.3 Provenyeffekter

I forbindelse med ekspertgruppens vurderinger er det innhentet beregninger for effekter av anbefalingene på statens inntekter, herunder provenyberegninger som oppsummeres i tabell 10.4. I disse beregningene er det ikke gjort anslag for fremtidige nyttegevinster og inntektsøkninger som følge av at færre barn og unge faller utenfor arbeidslivet og får lav inntekt som voksne. Her viser vi til beregninger synliggjort i omtalen av de samlede nyttegevinstene under 10.9.1.

Det er innhentet beregninger for de fleste forslagene som gjelder fullskala iverksettelse. Det er ikke innhentet provenyberegninger for forslagene som gjelder utprøving av tiltak.

Tabell 10.4 Provenyeffekt av ekspertgruppens anbefalinger for fullskala iverksettelse

10.9.4 Administrative konsekvenser

De administrative konsekvensene av forslagene er vurdert under hvert enkelt forslag. Noen forslag, eksempelvis knyttet til bostøtteordningen og løpende barnehageopptak, vil gi økte administrative kostnader. Flere av forslagene vil også kreve en økning i ansattressurser, noe som kan være utfordrende og kreve harde prioriteringer fra kommuner. Samtidig foreslår ekspertgruppen en rekke endringer som vil kunne gi administrative besparelser, både for kommunene og forvaltningen som helhet. Dette gjelder blant annet forslagene om å avskaffe kontantstøtten og foreldrefradraget og å innføre universell gratis kjernetid i barnehagen. Å styrke barnetrygden, som er en universell ytelse med små administrative kostnader, vil også kunne redusere barnefamiliers behov for andre ytelser.

11 Definisjonsliste

Absolutt fattigdom

Fattigdom kan forstås som et absolutt fenomen. Ved en slik definisjon er det mangelen på ressurser til å opprettholde et eksistensminimum som definerer hvem som er fattige. Med eksistensminimum menes det minimum en må ha for å kunne leve.

Arbeidstilbudseffekter og arbeidsinsentiver

Arbeidstilbudseffekter er et begrep som beskriver hvordan ulike forhold påvirker hvor mye den enkelte ønsker å jobbe. Ifølge økonomisk teori vil den enkelte tilpasse sitt ønske om å jobbe (arbeidstilbud) etter individuelle forutsetninger og preferanser, men også etter lønn, utgifter, skattesatser og formue. Innretning av velferdsordninger kan påvirke de økonomiske insentivene til å arbeide. For at økt arbeidstilbud skal føre til høyere sysselsetting, må det samtidig være tilstrekkelig etterspørsel etter arbeidskraft.

Avkorting

Å avkorte betyr å redusere eller trekke fra. I denne rapporten benyttes begrepet til å beskrive en reduksjon i en ytelse som følge av endringer i inntekt eller arbeidstid. Et eksempel på avkorting er når bostøtten reduseres som følge av økt skattepliktig inntekt.

Barn med innvandrerbakgrunn

Barn med innvandrerbakgrunn brukes i rapporten om barn som selv har innvandret eller barn som har blitt født i Norge av foreldre som har innvandret.

Barnets beste

Hensynet til barnets beste er en rettighet, et grunnleggende hensyn og en saksbehandlingsregel, etter artikkel 3 i Barnekonvensjonen og Grunnloven § 104. Det betyr at hensynet til barnets beste alltid skal vurderes, og skal sikre at barns interesser løftes frem og tillegges betydelig vekt når det tas stilling til spørsmål som har betydning for barn.

Behovsprøvde ordninger

Behovsprøvde velferdsordninger er goder som gis på bakgrunn av mottakers inntekt eller en konkret vurdering av den enkeltes økonomiske situasjon. Inntektsavhengige ordninger kan gis som både kontantytelser og tjenester, og reduseres som regel helt eller gradvis med økende inntekt. Bostøtte og økonomisk sosialhjelp er eksempler på behovsprøvde kontantytelser, mens moderasjonsordningene i barnehage er eksempler på behovsprøvde tjenester.

Brutto/netto

Brutto er et begrep som brukes for å beskrive en verdi før fratrekk, mens netto er verdien etter fratrakk. I rapporten benyttes netto inntekt, eller disponibel inntekt, til å beskrive inntekten (lønn, kontantoverføringer og andre inntekter) til en husholdning eller person etter skatt.

Eksternaliserende og internaliserende atferdsvansker

Eksternaliserende vansker er utoverrettet aggressiv og regelbrytende atferd eller overaktivitet og manglende impulskontroll. Internaliserende vansker er innoverrettet atferd som for eksempel engstelighet, tristhet og nedstemthet. Begge deler er tegn på vanskeligheter med å forholde seg til egne følelser.

Ekvivalensskala og forbruksenheter

Ekvivalens betyr at noe er likt. Ekvivalensskalaer brukes av Statistisk Sentralbyrå blant annet til å justere lavinntektsgrensen slik at denne blir tilpasset for husholdninger av ulik størrelse og sammensetning. En voksen person som bor alene regnes her som 1 forbruksenhet. I henhold til EUs ekvivalensskala, som SSB vanligvis benytter, regnes en ekstra voksen person i samme husholdning som 0,5 forbruksenhet, mens et barn regnes som 0,3 forbruksenhet. Forbruksenheter blir altså brukt for å justere for hvor mye ekstra forbruk hver ekstra voksen eller hvert ekstra barn i husholdningen antas å utgjøre.

Enslige forsørgere

Enslige forsørgere er definert som personer som ikke er gift eller samboende og som har omsorg for og bor med barn under 18 år. Barna kan være egne barn eller stebarn.

Fordelingseffekter

Fordelingsvirkninger beskriver hvordan ulike grupper i samfunnet berøres ulikt av et tiltak, både med hensyn til kostnader og nytte av tiltakene. I ekspertgruppens vurdering av fordelingseffekter legges det særlig vekt på hvordan tiltakene treffer ulike økonomiske grupper.

Formue

Formue er den økonomiske verdien av alle eiendeler, inkludert hus, bil og penger.

Gini-koeffisient

Gini-koeffisient er en indikator som brukes til å måle inntektsulikheten i et land eller en befolkning. En Gini-koeffisient på 0 innebærer at alle har akkurat like mye inntekt og formue, mens en koeffisient på 1 betyr at én person har all inntekt og formue. I 2021 var Norges Gini-koeffisient på 0,279.

Grunnbeløpet i folketrygden (G)

Grunnbeløpet benyttes til beregning av mange kontantytelser. Beløpet justeres hvert år og blir bestemt av Stortinget etter trygdeoppgjør. Grunnbeløpet er 118 620 kroner i 2023.

Husholdning

Personer som er bosatt i samme privatbolig regnes som én husholdning. Vanligvis vil én familie tilsvare én husholdning, men dersom to familier deler bolig, regnes de også som én husholdning.

Innlåsningseffekter/fattigdomsfeller

Innlåsningseffekter/fattigdomsfeller kan oppstå når det i liten eller ingen grad lønner seg økonomisk å arbeide eller øke antall arbeidstimer. Slike situasjoner kan for eksempel oppstå dersom en mottar flere inntektsprøvde ytelser samtidig, som samlet medfører at den økonomiske gevinsten ved arbeid er liten eller fraværende. Dette kan redusere hvor mye man ønsker å jobbe og kan derfor resultere i at man «låses» til en situasjon med lav inntekt.

Inntektsdesil (og -kvartil, -kvintil og -persentil)

Å dele barnefamiliers inntekt inn i desiler innebærer å dele alle barnefamilier i ti like store grupper, rangert etter inntekt. Desil 1 er de 10 prosentene av barnefamilier som befinner seg nederst i inntektsfordelingen, mens desil 10 er de 10 prosentene med høyest inntekt. Dersom barnefamiliers inntekt deles i hundredeler, kalles det inntektspersentiler. Deles den i fem deler, kalles det inntektskvintil, og deles inntekten i fire defineres det som inntektskvartil.

Inntektsfordeling

Inntektsfordeling er en beskrivelse av hvordan inntekt, og ulike typer inntekter, fordeler seg i befolkningen, I rapporten benyttes begrepet i hovedsak til å vise til hvordan inntekt fordeler seg mellom barnefamilier.

Kognitive evner og IQ

Kognitive evner er et samlebegrep for evner til hukommelse, forståelse, oppfatning av omgivelsene, problemløsning, læring og kommunikasjon. IQ er en form for test av intelligens, som er et mål på kognitivt evnenivå, som ofte brukes som et mål på kognitive evner.

Konfidensintervall

Et konfidensintervall gir en nedre og en øvre grense for størrelsen som estimeres. Bredden av intervallet antyder hvor sikkert eller presist estimatet er. Et bredere intervall signaliserer større usikkerhet. Det vanligste er å beregne at grensene for størrelsen som estimeres med 95 prosent sannsynlighet ligger innenfor. Dette kan kalles et 95 prosent konfidensintervall, og er det eneste som brukes i denne rapporten.

Kontantytelser

Offentlige kontantytelser er penger som overføres fra staten til enkeltpersoner. Dette kan være rene kontantoverføringer, lån eller fradrag på skatt. Eksempler på kontantytelser til barnefamilier er barnetrygd, kontantstøtte og foreldrepenger.

Kostnadseffektivitet

Kostnadseffektivitet betyr å nå et mål til lavest mulige kostander.

Kvasi-eksperimentelle metoder

Kvasi-eksperimentelle studier bygger på logikken i eksperimentelle design, men gruppene er gjerne ikke helt tilfeldig sammensatt siden forskeren ikke selv har kontrollert og randomisert deltagelsen. Disse studiene inneholder en tiltaksgruppe og en kontrollgruppe, men hvem som er i tiltaksgruppen bestemmes av for eksempel hvem som var født etter en reform eller i en kommune som prøvde ut et tiltak. Dersom gruppene var ulike i utgangspunktet, kan forskeren kontrollere for dette, men det må være sannsynlig at gruppene ville utviklet seg likt i fravær av tiltaket/reformen. Vi viser til tekstboks 5.2 for mer informasjon.

Levekår og livskvalitet

Levekår og livskvalitet er begreper for å beskrive hvor godt man har det. Begrepet livskvalitet kan defineres på ulike måter, og brukes både om subjektive opplevelser, og om objektive aspekter som inntektsmuligheter og livslengde. Ekspertgruppen definerer gode levekår som summen av oppfylte materielle og sosiale behov, samt den subjektive opplevelsen av livsvilkårene. Ekspertgruppen forutsetter også at god helse, aktiv sosial deltagelse og mestringsopplevelser i skole påvirker barn og unges livskvalitet.

Livsløp

Livsløp er utviklingen av individers eller familiers liv gjennom ulike faser, for eksempel barndom, ungdomstid og voksenliv.

Livsopphold

Livsopphold er det minimumsbeløpet av inntekten som man skal sitte igjen med for å dekke kostnader som mat, klær, husholdningsartikler, underholdning og mer.

Longitudinell studie

En longitudinell studie observerer de samme personene over tid, ofte over flere år. Ved å følge personene over tid hentes det inn informasjon om utvikling og endring.

Læring, utvikling og helse

Barns utvikling er et begrep som forteller hvordan barn utvikler seg fysisk, kognitivt og sosialt. Læring handler om hvilken kunnskap og ferdigheter barnet tilegner seg gjennom livet. Helse er både fravær av sykdom og en tilstand av fysisk og mentalt velvære. Begrepene er ikke gjensidig utelukkende.

Marginalskatt

Marginalskatt er skattesatsen for den siste kronen som tjenes. Marginalskatten er ofte større enn den reelle skatteprosenten fordi skattleggingen er progressiv. I tillegg kan høye effektive marginalskatter oppstå i forbindelse med kontantytelser som avkortes mot inntekt.

Median

Medianen er det midterste tallet når man har sortert et datasett i stigende rekkefølge. Medianinntekt i Norge er dermed inntekten til den personen som det er like mange i Norge som tjener mer og mindre enn.

Merutgift

En merutgift er en utgift som legges til øvrige utgifter. Dersom et tiltak eller en ordning medfører kostnader utover eksiterende bevilgning, vil det ha en merutgift.

Nominell videreføring

Nominell videreføring betyr en ytelse eller tjeneste ikke justeres i tråd med forventet prisvekst og innebærer en svekkelse av ytelsen/tjenesten over tid. Et eksempel kan være at kronebeløpet som utbetales i barnetrygden holdes likt fra et år til et annet.

Nytte-kostnad

Kost-nytte-prinsippet er et sentralt økonomisk prinsipp som sier at beslutninger bør baseres på en sammenligning av kostnadene og fordelene ved å foreta en bestemt handling. Å gjøre en nytte-kostnad-vurdering handler om å identifisere alle kostandene og fordelene knyttet til en handling, og vurdere disse opp mot hverandre.

Provenynøytral

En provenynøytral endring påvirker ikke statens samlede inntekter og utgifter – statens netto utgifter holdes uendret.

Psykososial

Psykososial er en fellesbetegnelse på psykiske og sosiale forhold av betydning for helse og mental fungering. Sosiale forhold kan angå barns oppvekstsvilkår, hjemmeforhold, forhold på skolen og så videre, mens psykiske forhold viser til barnas måte å håndtere disse forholdene, kognitivt og emosjonelt.59

Randomisert, kontrollert forsøk

I et randomisert, kontrollert forsøk velges det tilfeldig ut en tiltaksgruppe og en kontrollgruppe som i utgangspunktet skal være så like som mulig. Tiltaksgruppen får det tiltaket som prøves ut, mens kontrollgruppen ikke får det tiltaket. Ved å måle om tiltaksgruppen og kontrollgruppen deretter har ulik utvikling, måles effekten av tiltaket. Randomisert, kontrollert forsøk er en eksperimentell metode. Vi viser til tekstboks 5.2 for mer informasjon.

Relativ fattigdom

Det mest vanlige i Norge og andre vestlige land er å forstå fattigdom som et relativt fenomen, der de som regnes som fattige har betydelig mindre ressurser og lavere levekår sammenlignet med det som er vanlig i samfunnet. En slik fattigdomsforståelse innebærer at fattigdomsgrensen endres etter hvert som det generelle velstandsnivået i samfunnet øker eller reduseres.

Samfunnsøkonomiske kostnader/gevinster

Dette er kostnader/gevinster for samfunnet. Samfunnsøkonomiske kostnader av at barn vokser opp i fattige familier kan for eksempel omfatte produksjonstap som følge av fremtidige tape arbeidsinntekter, velferdstap gjennom dårligere helse og livskvalitet og tapte levekår, og skattefinansieringskostnader knyttet til økte utgifter til stønader og overføringer.

Samvariasjon/ korrelasjon (statistisk sammenheng)

Samvariasjon kan også kalles statistisk sammenheng eller korrelasjon. Fenomener samvarierer når de inntreffer sammen, men ikke nødvendigvis forårsaker hverandre. Samvariasjon kan skyldes en årsakssammenheng, men det kan også skyldes at det finnes en bakenforliggende årsak. Vi viser til tekstboks 5.2 for mer informasjon.

Seleksjon

Seleksjon er når forskjeller mellom to grupper skyldes bakenforliggende forskjeller heller enn det en ønsker å måle effekten av. Dette kan skje blant annet når personers valg eller egenskaper påvirker hvilken gruppe de regnes som en del av. Vi viser til tekstboks 5.2 for mer informasjon.

Sosial mobilitet

Sosial mobilitet er en betegnelse på individets skifte av tilhørighet fra én sosial gruppe til en annen. I denne rapporten brukes det primært om barns mulighet til å ta høyere utdanning og/eller få høyere inntekt enn foreldrene (inntektsmobilitet/utdanningsmobilitet). Dersom inntektsmobiliteten/utdanningsmobiliteten er høy, innebærer dette at barns muligheter til lønn/utdanning i voksen alder i liten grad er avhengig av foreldrenes inntektsnivå/utdanningsnivå.

Sosial og emosjonell kompetanse

Sosial og emosjonell kompetanse er ferdigheter knyttet til å omgå, samhandle og etablere relasjoner med andre, å gjenkjenne og regulere følelser, evnen til å planlegge. Det er også om ferdigheter knyttet til å sette seg realistiske mål og gjennomføre, samt evnen til å ikke gi opp når noe er vanskelig, men forsøke igjen.

Sosioøkonomisk status

Sosioøkonomisk status er et samlebegrep for økonomiske og sosiale forhold. Det måles ofte ut fra inntekt og utdanning, men kan også måles ut fra andre indikatorer på økonomiske og sosiale forhold.

Standardavvik

Standardavvik er et statistisk mål på spredningen eller variasjonen i et datasett, og sier noe om hvor langt unna gjennomsnittet observasjonene «typisk» ligger. Standardavviket er null hvis alle har nøyaktig gjennomsnittlig resultat, og blir større jo mer observasjonene avviker fra gjennomsnittet.

Sysselsetting

Sysselsetting er arbeid mot betaling, og brukes både om lønnstakere og selvstendig næringsdrivende.

Tilskudd

Tilskudd kan defineres som finansielle overføringer fra staten til virksomheter i sektorer utenfor staten, som kommuner, private og offentlige foretak og organisasjoner, og der utbetalingene ikke gjelder anskaffelser til staten.

Tjenester

Det offentlige yter en rekke tjenester gratis eller til lave priser til befolkningen. Tjenestene kan være påtvunget eller frivillig å ta i bruk. Videre har tjenestene ulike formål, men mange er rettet mot å imøtekomme universelle behov, øke innbyggernes velferd, styrke utviklingsmuligheter eller beskytte mot ulike farer som kan oppstå. Eksempler på tjenester rettet mot barn er barnehage, skole og SFO.

Universelle ordninger

Universelle velferdsordninger er goder som alle har lik rett til, og kan gis i form av både kontantytelser og tjenester. Retten til ordningen er uavhengig av inntekt og økonomiske ressurser, men følger som regel av bestemte kriterier som alder, barn eller sykdom. Den kan også følge av en spesifikk handling, eksempelvis knyttet til yrkesaktivitet. Eksempler på universelle ordninger er barnetrygd og skole.

Vedvarende lavinntekt

Vedvarende lavinntekt er den mest brukte indikatoren for å måle utviklingen av relativ fattigdom i Norge. Å vokse opp i en familie med vedvarende lavinntekt innebærer at samlet husholdningsinntekt over en treårsperiode er lavere enn en bestemt andel av barnefamiliers medianinntekt etter skatt. Både skattlagte og skattefrie offentlige inntekter inngår i inntektsgrunnlaget, og det tas hensyn til husholdningsstørrelser og sammensetningen av disse. Det vanligste er å sette lavinntektsgrensen til 60 prosent av medianinntekten. Ekspertgruppen har i rapporten valgt å benytte lavinntekt og fattigdom som synonymer.

Årsakssammenheng (kausal sammenheng)

Årsakssammenhenger er når en ting faktisk forårsaker en annen. Mer presist har to fenomener en årsakssammenheng hvis det ene fenomenet er årsak til det andre. Kan også kalles en kausal sammenheng. Vi viser til tekstboks 5.2 for mer informasjon.

12 Litteraturliste

• Abrahamsen, S. A., Ginja, R. & Riise, J. (2023). The Nurse is Here! Returns to a Nationwide School Health Program (Working Papers in Economics No. 2/23). Department of Economics, University of Bergen.
• Acemoglu, D. & Restrepo, P. (2018). The race between man and machine: Implications of technology for growth, factor shares, and employment. American Economic Review, 108(6), 1488-1542. https://doi.org/10.1257/aer.20160696
• Adolfsen, F., Reedtz, C., Koposov, R. & Fossum, S. (2022). Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket PTMO-Foreldregruppe (2.utg.). Ungsinn 2:1. https://ungsinn.no/post_tiltak_arkiv/pmto-foreldregruppe
• Akee, R., Copeland, W., Costello, E. J. & Simeonova, E. (2018). How does household income affect child personality traits and behaviors? American Economic Review, 108(3), 775-827. https://doi.org/10.1257/aer.20160133
• Akee, R. K. Q., Copeland, W. E., Keeler, G., Angold, A. & Costello, E. J. (2010). Parents’ incomes and children’s outcomes: A quasi-experiment using transfer payments from casino profits. American economic journal. Applied economics, 2(1), 86-115. https://doi.org/10.1257/app.2.1.86
• Almond, D., Currie, J. & Duque, V. (2018). Childhood circumstances and adult outcomes: Act II. Journal of Economic Literature, 56(4), 1360-1446. https://doi.org/10.1257/jel.20171164
• Andersen, B. & Brattbakk, I. (2020). Områdesatsinger i Norge. Et skjørt kunnskapsgrunnlag for strategier og tiltak. Tidsskrift for boligforskning, 3(2), 130-147. https://doi.org/10.18261/issn.2535-5988-2020-02-03
• Andersen, L. H., Dustmann, C. & Landersø, R. (2019). Lowering welfare benefits: Intended and unintended consequences for migrants and their families (No. 1905) (Discussion Paper Series CDP 05/19). Centre for Resarch and Analysis of Migration (CReAM), UCL.
• Andersen, P. L. & Bakken, A. (2018). Social class differences in youths’ participation in organized sports: What are the mechanisms? International Review for the Sociology of Sport, 54(8), 921-937. https://doi.org/10.1177/1012690218764626
• Andersson, R., Bråmå, Å. & Holmqvist, E. (2010). Counteracting Segregation: Swedish Policies and Experiences. Housing Studies, 25(2), 237-256. https://doi.org/10.1080/02673030903561859
• Arciniegas, R. (2019). Bunching i den norske bostøtteordningen [Masteroppgave, Universitetet i Bergen]. Bergen Open Research Archive. https://hdl.handle.net/1956/20379
• Arnesen, D., Bjørnarå, H. B. & Myksvoll, T. M. (2022). Følgeforskning og evaluering av forsøk med fritidskortordninger: Sluttrapport (Rapport 2022:13). Institutt for samfunnsforskning. https://hdl.handle.net/11250/3035565
• Arntsen, L., Lima, I. & Rudlende, L. (2019). Hvem mottar kontantstøtte og hvordan bruker de den (nr.3-2019). Arbeid og velferd. https://arbeidogvelferd.nav.no/journal/2019/3/m-03/Hvem_mottar_kontantst%C3%B8tte_og_hvordan_bruker_de_den
• Asheim, M., Patras, J., Eng, H. & Natvig, H. (2018). Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket PALS – Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling (2.utg.). Ungsinn, 2:1. https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/14539/article.pdf?sequence=3&isAllowed=y
• Aspli, I. (2023, 13. april 2023). Sosialveiledning i skolen (SoVei). NTNU. Hentet 18.sept 2023 fra https://www.ntnu.no/rkbu/sovei#/view/about
• Atkinson, R. & Zimmermann, K. (2018). Area-based initiatives–a facilitator for participatory governance? I H. Heinelt (Red.), Handbook on participatory governance (s. 267-288). Edward Elgar Publishing.
• Autor, D., Kostøl, A., Mogstad, M. & Setzler, B. (2019). Disability benefits, consumption insurance, and household labor supply. American Economic Review, 109(7), 2613-2654. https://doi.org/10.1257/aer.20151231
• Autor, D. H. (2014). Skills, education, and the rise of earnings inequality among the «other 99 percent». Science, 344(6186), 843-851. https://doi.org/doi:10.1126/science.1251868
• Backe-Hansen, E. & Hydle, I. (2010). Sosial kapital og andre kapitaler hos barn og unge i Norge : flervitenskapelige politikk- og forskningsutfordringer () (NOVA Rapport 20/10). Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. https://hdl.handle.net/20.500.12199/4999
• Backe-Hansen, E., Madsen, C., Kristofersen, L. B. & Hvinden, B. (2014). Barnevern i Norge 1990-2010. en longitudinell studie ( NOVA Rapport 9/14). Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). https://hdl.handle.net/20.500.12199/5074
• Baier, T., Eilertsen, E. M., Ystrøm, E., Zambrana, I. M. & Lyngstad, T. H. (2022). An anatomy of the intergenerational correlation of educational attainment–Learning from the educational attainments of Norwegian twins and their children. Research in Social Stratification and Mobility, 79, 100691. https://doi.org/10.1016/j.rssm.2022.100691
• Baier, T., Lang, V., Grätz, M., Barclay, K. J., Conley, D. C., Dawes, C. T., Laidley, T. & Lyngstad, T. H. (2022). Genetic influences on educational achievement in cross-national perspective. European Sociological Review, 38(6), 959-974.
• Bakken, A. (2022). Ungdata 2022. Nasjonale resultater (NOVA Rapport 5/22). NOVA, OsloMet. https://hdl.handle.net/11250/3011548
• Bakken, A. & Hyggen, C. (2018). Trivsel og utdanningsdriv blant minoritetselever i videregående. Hvordan forstå karakterforskjeller mellom elever med ulik innvandrerbakgrunn? (NOVA Rapport 1/18). NOVA, OsloMet. https://hdl.handle.net/20.500.12199/5134
• Banks, J., Currie, J., Krutikova, S., Salvanes, K. G. & Schwandt, H. (2021). The Evolution of Mortality Inequality in 11 OECD Countries: Introduction*. Fiscal Studies, 42(1), 9-23. https://doi.org/10.1111/1475-5890.12267
• Barlow, J., Bergman, H., Kornør, H., Wei, Y. & Bennett, C. (2016). Group-based parent training programmes for improving emotional and behavioural adjustment in young children. Cochrane Database of Systematic Reviews,(8). https://doi.org/10.1002/14651858.CD003680.pub3
• Bay, A.-H. & Hellevik, T. (2022). Inntektssikring: Har venstre/høyre-dimensjonen betydning for velgerholdninger og politikkutforming? Tidsskrift for velferdsforskning,(1), 1-15. https://doi.org/10.18261/tfv.25.1.2
• Bay, A.-H. & Pedersen, A. W. (2015). En velferdsstat (bare) for middelklassen? I A.-H. Bay, A. Hagelund & A. Hatland (Red.), For mange på trygd? Velferdspolitiskespenninger (s. 61-75). Cappelen Damm Akademisk.
• Becker, G. S. (1962). Investment in Human Capital: A Theoretical Analysis. Journal of Political Economy, 70(5, Part 2), 9-49. https://doi.org/10.1086/258724
• Bhalotra, S., Karlsson, M. & Nilsson, T. (2017). Infant Health and Longevity: Evidence from A Historical Intervention in Sweden. Journal of the European Economic Association, 15(5), 1101-1157. https://doi.org/10.1093/jeea/jvw028
• Biele, G., Overgaard, K. R., Friis, S., Zeiner, P. & Aase, H. (2022). Cognitive, emotional, and social functioning of preschoolers with attention deficit hyperactivity problems. BMC psychiatry, 22(1), 1-10. https://doi.org/10.1186/s12888-021-03638-9
• Björklund, A. & Salvanes, K. G. (2011). Chapter 3 – Education and Family Background: Mechanisms and Policies. I E. A. Hanushek, S. Machin & L. Woessmann (Red.), Handbook of the Economics of Education (Bd. 3, s. 201-247). Elsevier. https://doi.org/10.1016/B978-0-444-53429-3.00003-X
• Bjørnestad, E., Myrvold, T. M., Dalland, C. P. & Hølland, S. r. (2022). «Hit eit steg og dit eit steg» – sakte, men sikkert framover? En systematisk kartlegging av premisser for og trekk ved førsteklasse. OsloMet – storbyuniversitetet. https://www.udir.no/contentassets/25a80ad25b344dd5b8d6c4b84fb724f3/delrapport1--evaluering-av-seksarsreformen.pdf
• Black, S. E. & Devereux, P. J. (2011). Chapter 16 – Recent Developments in Intergenerational Mobility. I D. Card & O. Ashenfelter (Red.), Handbook of Labor Economics (Bd. 4, s. 1487-1541). Elsevier. https://doi.org/10.1016/S0169-7218(11)02414-2
• Black, S. E., Devereux, P. J., Løken, K. V. & Salvanes, K. G. (2014). Care or Cash? The Effect of Child Care Subsidies on Student Performance. The Review of Economics and Statistics, 96(5), 824-837. https://doi.org/10.1162/REST_a_00439
• Black, S. E., Devereux, P. J. & Salvanes, K. G. (2005). Why the apple doesn’t fall far: Understanding intergenerational transmission of human capital. American Economic Review, 95(1), 437-449. https://doi.org/10.1257/0002828053828635
• Blair, C., Granger, D. A., Willoughby, M., Mills-Koonce, R., Cox, M., Greenberg, M. T., Kivlighan, K. T., Fortunato, C. K. & Investigators, F. (2011). Salivary cortisol mediates effects of poverty and parenting on executive functions in early childhood. Child development, 82(6), 1970-1984. https://doi.org/10.1111/j.1467-8624.2011.01643.x
• Blow, L., Walker, I. & Zhu, Y. (2012). Who benefits from child benefit? Economic Inquiry, 50(1), 153-170. https://doi.org/10.1111/j.1465-7295.2010.00348.x
• Bonesrønning, H., Finseraas, H., Hardoy, I., Iversen, J. M. V., Nyhus, O. H., Opheim, V., Salvanes, K. V., Sandsør, A. M. J. & Schøne, P. (2022). Small-Group Instruction to Improve Student Performance in Mathematics in Early Grades: Results from a Randomized Field Experiment. Journal of public economics, 216. https://doi.org/10.1016/j.jpubeco.2022.104765
• Borg, E., Drange, I., Fossestøl, K. & Jarning, H. (2014). Et lag rundt læreren: En kunnskapsoversikt (AFI Rapport 2014: 8). Arbeidsforskningsinstituttet. https://hdl.handle.net/20.500.12199/6234
• Borg, E., Wittrock, C., Lyng, S. T., Tøge, A. G. & Restad, F. (2022). Tverrfaglig samarbeid i skolen. En oppfølgingsstudie av Et lag rundt eleven-prosjektet (AFI-rapport 2022:9). Arbeidsforskningsinstituttet, OsloMet. https://hdl.handle.net/11250/3037394
• Borgen, N. T. & Zachrisson, H. D. (2023). How neighborhood effects vary by achievement level. SocArXiv. https://doi.org/10.31235/osf.io/x2hym
• Borgeraas, E. (2016). Minimumsbudsjett for forbruksutgifter. Et forbruksbasert fattigdomsmål (SIFO Oppdragsrapport nr. 14-2016). Oslo: SIFO Forbruksforskningsinstituttet. Høgskolen i Oslo og Akershus. https://hdl.handle.net/20.500.12199/5332
• Bosved, M., Pettersson, G., Hogan, S. & Wemminger, V. (2019). Kartläggningskolkuratorer 2019. Akademikerförbundet SSR. Hentet 14.09.2023 fra https://akademssr.se/sites/default/files/files/Skolkuratorer%202019%2C%20Novus.pdf
• Bowden, A. B., Shand, R., Levin, H. M., Muroga, A. & Wang, A. (2020). An Economic Evaluation of the Costs and Benefits of Providing Comprehensive Supports to Students in Elementary School. Prevention Science, 21(8), 1126-1135. https://doi.org/10.1007/s11121-020-01164-w
• Braga, B., Blavin, F. & Gangopadhyaya, A. (2020). The long-term effects of childhood exposure to the earned income tax credit on health outcomes. Journal of public economics, 190, 104249. https://doi.org/10.1016/j.jpubeco.2020.104249
• Brandtzæg, B., Flermoen, S., Lunder, T. E., Løyland, K., Møller, G. & Sannes, J. (2006). Fastsetting av satser, utmåling av økonomisk sosialhjelp og vilkårsbruk i sosialtjenesten (Rapport nr. 232). Telemarksforsking-Bø.
• Brekke, I., Skjønsberg, E. E., Smith, O. R. F., Røsand, G.-M. B., Holt, T., Aarø, L. E., Helland, M. S., Røysamb, E., Grimstad, I. & Aase, H. (2021). Effektevaluering av International Child Development Programme (ICDP). En randomisert kontrollert studie. Folkehelseinstituttet. https://hdl.handle.net/11250/2975876
• Bremnes, R., Falch, T. & Strøm, B. (2006). Samfunnsøkonomiske konsekvenser av ferdighetsstimulerende førskoletiltak (SØF-rapport 04/06). Senter for økonomisk forskning.
• Brodtkorb, E., Businaro, N., Farstad, G. R., Glavin, K., Herland, M. D. & Voldner, N. (2018). Styrket og tidligere tilbud til småbarnsforeldre. Systematisk samarbeid mellom helsestasjon og familievernkontor. (VID rapport 2018/2). VID vitenskapelige høgskole. http://hdl.handle.net/11250/2497004
• Burchinal, M. (2018). Measuring early care and education quality. Child Development Perspectives, 12(1), 3-9. https://doi.org/10.1111/cdep.12260
• Bustamante, A. S., Dearing, E., Zachrisson, H. D. & Vandell, D. L. (2022). Adult outcomes of sustained high-quality early child care and education: Do they vary by family income? Child Dev, 93(2), 502-523. https://doi.org/10.1111/cdev.13696
• Buøen, E. S., Lekhal, R., Lydersen, S., Berg-Nielsen, T. S. & Drugli, M. B. (2021). Promoting the Quality of Teacher-Toddler Interactions: A Randomized Controlled Trial of «Thrive by Three» In-Service Professional Development in 187 Norwegian Toddler Classrooms. Frontiers in Psychology, 12. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2021.778777
• Bütikofer, A., Løken, K. V. & Salvanes, K. G. (2019). Infant Health Care and Long-Term Outcomes. The Review of Economics and Statistics, 101(2), 341-354. https://doi.org/10.1162/rest_a_00790
• Bøe, T. (2015). Sosioøkonomisk status og barn og unges psykologiske utvikling: Familiestressmodellen og familieinvesteringsperspektivet. Helsedirektoratet. https://hdl.handle.net/11250/2722380
• Bøe, T., Sivertsen, B., Heiervang, E., Goodman, R., Lundervold, A. J. & Hysing, M. (2014). Socioeconomic status and child mental health: The role of parental emotional well-being and parenting practices. Journal of abnormal child psychology, 42, 705-715. https://doi.org/10.1007/s10802-013-9818-9
• Carneiro, P., Garcia, I. L., Salvanes, K. G. & Tominey, E. (2021). Intergenerational Mobility and the Timing of Parental Income. Journal of Political Economy, 129(3), 757-788. https://doi.org/https://doi.org/10.1086/712443
• Carneiro, P. M., Salvanes, K. G., Willage, B. & Willén, A. (2022). The timing of parental job displacement, child development and family adjustment (IZA DP No. 15630). IZA – Institute of Labor Economics. https://docs.iza.org/dp15630.pdf
• Carter, T., Morres, I. D., Meade, O. & Callaghan, P. (2016). The effect of exercise on depressive symptoms in adolescents: a systematic review and meta-analysis. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 55(7), 580-590. https://doi.org/10.1016/j.jaac.2016.04.016
• Casey, T. & Dustmann, C. (2008). Intergenerational transmission of language capital and economic outcomes. Journal of Human Resources, 43(3), 660-687. https://doi.org/10.3368/jhr.43.3.660
• Cattan, S., Conti, G., Farquharson, C., Ginja, R. & Pecher, M. (2022). The Health Effects of Universal Early Childhood Interventions: Evidence from Sure Start [Working Paper]. London: Institute for Fiscal Studies. https://ifs.org.uk/publications/health-effects-universal-early-childhood-interventions-evidence-sure-start
• Cesarini, D., Lindqvist, E., Östling, R. & Wallace, B. (2016). Wealth, health, and child development: evidence from administrative data on Swedish lottery players. The Quarterly journal of economics, 131(2), 687-738. https://doi.org/10.1093/qje/qjw001
• Chaput, J.-P., Willumsen, J., Bull, F., Chou, R., Ekelund, U., Firth, J., Jago, R., Ortega, F. B. & Katzmarzyk, P. T. (2020). 2020 WHO guidelines on physical activity and sedentary behaviour for children and adolescents aged 5-17 years: summary of the evidence. The international journal of behavioral nutrition and physical activity, 17(141), 1-9. https://doi.org/10.1186/s12966-020-01037-z
• Cheesman, R., Borgen, N. T., Lyngstad, T. H., Eilertsen, E. M., Ayorech, Z., Torvik, F. A., Andreassen, O. A., Zachrisson, H. D. & Ystrom, E. (2022). A population-wide gene-environment interaction study on how genes, schools, and residential areas shape achievement. npj Science of Learning, 7(1), 29. https://doi.org/10.1038/s41539-022-00145-8
• Cheesman, R., Eilertsen, E. M., Ayorech, Z., Borgen, N. T., Andreassen, O. A., Larsson, H., Zachrisson, H., Torvik, F. A. & Ystrom, E. (2022). How interactions between ADHD and schools affect educational achievement: a family-based genetically sensitive study. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 63(10), 1174-1185. https://doi.org/10.1111/jcpp.13656
• Chetty, R., Hendren, N. & Katz, L. F. (2016). The effects of exposure to better neighborhoods on children: New evidence from the moving to opportunity experiment. American Economic Review, 106(4), 855-902. https://doi.org/10.1257/aer.20150572
• Chetty, R., Friedman, J. N., & Rockoff, J. (2011). New evidence on the long-term impacts of tax credits. In Proceedings. Annual Conference on Taxation and Minutes of the Annual Meeting of the National Tax Association (Vol. 104, pp. 116-124). National Tax Association.
• Christensen, G. (2015). A Danish Tale of Why Social Mix Is So Difficult to Increase. Housing Studies, 30(2), 252-271. https://doi.org/10.1080/02673037.2014.982519
• Christiansen, Ø. (2015). Hjelpetiltak i barnevernet – en kunnskapsstatus (ISBN 978-82-92970-90-4). Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Vest). https://hdl.handle.net/11250/2722377
• Chyn, E. & Katz, L. F. (2021). Neighborhoods Matter: Assessing the Evidence for Place Effects. Journal of Economic perspectives, 35(4), 197-222. https://doi.org/10.1257/jep.35.4.197
• Coleman, J. (1988). Social capital in the creation of human capital. American journal of sociology, 94, s. 95-120. http://www.jstor.org/stable/2780243.
• Cooper, K. & Stewart, K. (2021). Does Household Income Affect children’s Outcomes? A Systematic Review of the Evidence. Child indicators research, 14(3), 981-1005. https://doi.org/10.1007/s12187-020-09782-0
• Copeland, W. E., Tong, G., Gaydosh, L., Hill, S. N., Godwin, J., Shanahan, L. & Costello, E. J. (2022). Long-term outcomes of childhood family income supplements on adult functioning. JAMA pediatrics, 176(10), 1020-1026. https://doi.org/10.1001/jamapediatrics.2022.2946
• Corak, M. (2013). Income Inequality, Equality of Opportunity, and Intergenerational Mobility. Journal of Economic perspectives, 27(3), 79-102. https://doi.org/10.1257/jep.27.3.79
• Costello, E. J., Copeland, W. & Angold, A. (2016). The Great Smoky Mountains Study: developmental epidemiology in the southeastern United States. Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology, 51(5), 639-646. https://doi.org/10.1007/s00127-015-1168-1
• Cunha, F. & Heckman, J. (2007). The Technology of Skill Formation. American Economic Review, 97(2), 31-47. https://doi.org/10.1257/aer.97.2.31
• Dahl, E. S. (2014). Fleire foreldre i arbeid etter endringene i kontantstøtteordningen (Arbeid og velferd nr.1-2014). https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/kunnskap/analyser-fra-nav/arbeid-og-velferd/arbeid-og-velferd/fleire-foreldre-i-arbeid-etter-endringene-i-kontantstotteordningen
• Dahl, G. B. & Lochner, L. (2012). The Impact of Family Income on Child Achievement: Evidence from the Earned Income Tax Credit. The American economic review, 102(5), 1927-1956. https://doi.org/10.1257/aer.102.5.1927
• Dahm, K. T., Landmark, B., Kirkehei, I. & Reinar, L. M. (2010). Effekter av skolehelsetjenesten på barn og unges helse og oppvekstvilkår (Rapport fra Kunnskapssenteret nr 17-2010). Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2010/rapport_2010_17_effekter-av-skolehelsetjenesten-pa-barn-og-unges-helse-og-oppvekstvilkar.pdf
• de Ree, J., Maggioni, M. A., Paulle, B., Rossignoli, D., Ruijs, N. & Walentek, D. (2023). Closing the income-achievement gap? Experimental evidence from high-dosage tutoring in Dutch primary education. Economics of Education Review, 94, 102383. https://doi.org/10.1016/j.econedurev.2023.102383
• Dearing, E., Zachrisson, H. D., Mykletun, A. & Toppelberg, C. O. (2018). Estimating the consequences of Norway’s national scale-up of early childhood education and care (beginning in infancy) for early language skills. Aera Open, 4(1). https://doi.org/10.1177/2332858418756598
• Dearing, E., Zachrisson, H. D. & Nærde, A. (2015). Age of entry into early childhood education and care as a predictor of aggression: Faint and fading associations for young Norwegian children. Psychological science, 26(10), 1595-1607. https://doi.org/10.1177/0956797615595011
• Deloitte. (2017).Helhedsindsats for udsattefamilier. Evaluering. Deloitte. https://www.ft.dk/samling/20171/almdel/BEU/bilag/232/1869531.pdf
• Dietrichson, J., Bøg, M., Filges, T. & Jørgensen, A.-M. (2017). Academic Interventions for Elementary and Middle School Students With Low Socioeconomic Status: A Systematic Review and Meta-Analysis. Review of Educational Research,(87), 243-282. https://doi.org/10.3102/0034654316687036
• Doyle, O. (2020). The first 2,000 days and child skills. Journal of Political Economy, 128(6), 2067-2122. https://doi.org/10.1086/705707
• Drange, N. & Havnes, T. (2015). Barnehage for de minste og tidlige lese- og regneferdigheter. Søkelys på arbeidslivet, 32(4), 283-297. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-7989-2015-04-01
• Drange, N. & Havnes, T. (2019). Early childcare and cognitive development: Evidence from an assignment lottery. Journal of Labor Economics, 37(2), 581-620. https://doi.org/10.1086/700193
• Drange, N., Hernæs, Ø. M., Markussen, S., Oterholm, I., Raaum, O. & Slettebø, T. (2022). Barn, unge og familier i barnevernet – En longitudinell registerstudie. Delprosjekt 2: Hvordan går det med barna? (Rapport 2/2022). Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning. https://www.frisch.uio.no/publikasjoner/pdf/rapp22_02.pdf
• Drange, N. & Rege, M. (2013). Trapped at home: The effect of mothers’ temporary labor market exits on their subsequent work career. Labour Economics, 24, 125-136. https://doi.org/10.1016/j.labeco.2013.08.003
• Drange, N. & Rønning, M. (2020). Child care center quality and early child development. Journal of public economics, 188, 104204.https://doi.org/10.1016/j.jpubeco.2020.104204
• Drange, N. & Sandsør, A. M. J. (2023). The Effects of a Free Universal After-School Program on Child Academic Outcomes (CESifo Working Paper No. 10215). http://dx.doi.org/10.2139/ssrn.4329474
• Drange, N. & Telle, K. (2015). Promoting integration of immigrants : effects of free child care on child enrollment and parental employment. Labour Economics, 34, 26-38. https://doi.org/10.1016/j.labeco.2015.03.006
• Drange, N. & Telle, K. (2017). Preschool and school performance of children from immigrant families. Empirical economics, 52(2), 825-867. https://doi.org/10.1007/s00181-016-1091-7
• Duncan, G., Kalil, A., Mogstad, M. & Rege, M. (2023). Investing in early childhood development in preschool and at home. I E. A. Hanushek, S. Machin & L. Woessmann (Red.), Handbook of the Economics of Education (Bd. 6, s. 1-97). Elsevier.
• Duncan, G. J. & Magnuson, K. (2013). Investing in preschool programs. Journal of Economic Perspectives, 27(2), 109-132.
• Durlak, J. A., Weissberg, R. P., Dymnicki, A. B., Taylor, R. D. & Schellinger, K. B. (2011). The impact of enhancing students’ social and emotional learning: A meta-analysis of school-based universal interventions. Child development, 82(1), 405-432. https://doi.org/10.1111/j.1467-8624.2010.01564.x
• Dzamarija, M. T. (2016). Bosniere – integreringsvinnerne? Samfunnsspeilet (Oslo),(4), 15-20. https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/bosniere-integreringsvinnerne
• Dzamarija, M. T. (2018). Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra Syria. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/355170?_ts=1645efbce30
• Eime, R. M., Young, J. A., Harvey, J. T., Charity, M. J. & Payne, W. R. (2013). A systematic review of the psychological and social benefits of participation in sport for children and adolescents: informing development of a conceptual model of health through sport. International journal of behavioral nutrition and physical activity, 10(1), 98-98. https://doi.org/10.1186/1479-5868-10-98
• Eimhjellen, I., Trætteberg, H. S., Mjelde, H. L., Skogedal, T., Espegren, A., Guribye, E. & Thau, M. (2023). Frivillige aktørers roller i områdesatsinger: En empirisk studie av områdesatsinger i Norge (Rapport 2023:3). Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. https://hdl.handle.net/11250/3071254
• Ekhaugen, T., Rasmussen, I., Skjeflo, S. W. & Westberg, N. B. (2017). Fra bostøtte til programarbeid: En evaluering av statens boligsosiale virkemidler (Rapport nr 2017/20). Vista Analyse / ideas2evidence. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/bostotte-til-programarbeid-en-evaluering-av-statens-boligsosiale-virkemidler/id2568557/
• Ekren, R. & Arnesen, H. S. (2022, 2. september 2022). Hvordan påvirker foreldres utdanning og inntekt barnas karakterer? Statistisk Sentralbyrå. Hentet 26.05.2023 fra https://www.ssb.no/utdanning/grunnskoler/statistikk/karakterer-ved-avsluttet-grunnskole/artikler/hvordan-pavirker-foreldres-utdanning-og-inntekt-barnas-karakterer
• Ekren, R. & Grendal, O. N. (2021, 7. desember 2021). Barn i vedvarende lavinntekt klarer seg litt dårligere i utdanning og arbeid. Statistisk Sentralbyrå. Hentet 26.05.2023 fra https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/barn-i-vedvarende-lavinntekt-klarer-seg-litt-darligere-i-utdanning-og-arbeid
• Ekspertgruppe for bostøtten. (2022). Bostøtten – Opprydning og forankring. Regjeringen. https://www.regjeringen.no/contentassets/9a60203ca2434e3c813e79ceb289582a/bostoetten_rapport.pdf
• Elder, G. H. J. (1974). Children of the Great Depression: Social change in life experience. University of Chicago Press.
• Eliassen, E., Zachrisson, H. D. & Melhuish, E. (2018). Is cognitive development at three years of age associated with ECEC quality in Norway? European early childhood education research journal, 26(1), 97-110. https://doi.org/10.1080/1350293X.2018.1412050
• Elstad, J. I. & Bakken, A. (2015). The effects of parental income on Norwegian adolescents’ school grades: A sibling analysis. Acta sociologica, 58(3), 265–282. https://doi.org/10.1177/0001699315594411
• Engel, A., Barnett, W. S., Anders, Y. & Taguma, M. (2015). Early childhood education and care policy review: Norway. OECD. https://www.oecd.org/norway/Early-Childhood-Education-and-Care-Policy-Review-Norway.pdf
• Epland, J. (2019, 15. oktober 2019). Økonomiske levekår går i arv. Statistisk Sentralbyrå. Hentet 30.05.2023 fra https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/okonomiske-levekar-gar-i-arv
• Eriksen, I. M. & Frøyland, L. R. (2017). Levende drabantbyer : Ungdoms deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter i flerkulturelle lokalsamfunn (Rapport 2017:1). Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. http://hdl.handle.net/11250/2442812
• Ertesvåg, F. & Ridar, T. (2018, 29. september 2018). Åtte av ti lærere i 1. klasse: Skoledagen for teoretisk for 5- og 6-åringer. VG. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/EoMXvK/aatte-av-ti-laerere-i-1-klasse-skoledagen-for-teoretisk-for-5-og-6-aaringer
• Evans, G. W. (2004). The environment of childhood poverty. American psychologist, 59(2), 77. https://doi.org/10.1037/0003-066X.59.2.77
• Falch, T., Johannesen, A. B. & Strøm, B. (2009). Kostnader av frafall i videregående opplæring (SØF rapport nr. 08/09). Senter for økonomisk forskning AS. https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/vedlegg/grunnskole/frafall/kostnader-av-frafall.pdf
• Federici, R. A., Helleve, A., Midthassel, U. V., Bergene, A. C. & Alne, R. (2021). Et lag rundt eleven: Økt helsesykepleierressurs i systemrettet og strukturert samarbeid med skole – en oppfølgingsstudie (Rapport 2021:23). Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). https://hdl.handle.net/11250/2836971
• Federici, R. A., Helleve, A., Midthassel, U. V., Salvanes, K. V., Pedersen, C., Bergene, A. C., Bru, L. E., Rønsen, E., Vika, K. S. & Wollscheid, S. (2020). Et lag rundt eleven: Økt helsesykepleierressurs i systemrettet og strukturert samarbeid med skole – en effektevaluering (Rapport 2020:23). Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). https://hdl.handle.net/11250/2688578
• Fidjeland, A., Rege, M., Solli, I. F. & Størksen, I. (2023). Reducing the gender gap in early learning: Evidence from a field experiment in Norwegian preschools. European Economic Review, 154, 104413. https://doi.org/10.1016/j.euroecorev.2023.104413
• Finseraas, H. & Kotsadam, A. (2013). Hvordan identifisere årsakssammenhenger i ikke-eksperimentelle data? – En ikke-teknisk introduksjon. Tidsskrift for samfunnsforskning, 54(3), 371-387. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-291X-2013-03-06
• Fløtten, T. & Grødem, A. S. (2014). Helhetlige tiltak mot barnefattigdom: En kunnskapsoppsummering (Fafo-rapport 2014:18). Fafo. https://www.fafo.no/images/pub/2014/20365.pdf
• Fløtten, T. & Hansen, I. L. S. (2018). Fra deltakelse til mestring. Evaluering av nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom (Fafo-rapport 2018:04). Fafo. https://www.fafo.no/zoo-publikasjoner/fafo-rapporter/fra-deltakelse-til-mestring-2
• Fryer, R. G., Jr. (2017). Management and Student Achievement: Evidence from a Randomized Field Experiment (National Bureau of Economic Research Working Paper Series No. 23437). http://www.nber.org/papers/w23437
• Gennetian, L. A., Duncan, G., Fox, N. A., Magnuson, K., Halpern-Meekin, S., Noble, K. G. & Yoshikawa, H. (2022). Unconditional cash and family investments in infants: Evidence from a large-scale cash transfer experiment in the US (NBER Working Paper No. w30379). https://ssrn.com/abstract=4203053
• Gennetian, L. A. & Shafir, E. (2015). The persistence of poverty in the context of financial instability: A behavioral perspective. Journal of Policy Analysis and Management, 34(4), 904-936. https://doi.org/10.1002/pam.21854
• Gerholm, T., Kallioinen, P., Tonér, S., Frankenberg, S., Kjällander, S., Palmer, A. & Lenz-Taguchi, H. (2019). A randomized controlled trial to examine the effect of two teaching methods on preschool children’s language and communication, executive functions, socioemotional comprehension, and early math skills. BMC psychology, 7(59), 1-28. https://doi.org/10.1186/s40359-019-0325-9
• Gjertsen, P.-Å., Hansen, M. B. V. & Juberg, A. (2018). Barnevernspedagogers, sosionomers og vernepleieres rolle og status i skolen. The role and status of child care workers, social workers and social educators employed in the Norwegian school system, 21(2), 163-179. https://doi.org/10.18261/issn.2464-3076-2018-02-05
• Goldberger, A. S. (1979). Heritability. Economica (London), 46(184), 327-347. https://doi.org/10.2307/2553675
• Goldblatt, P., Castedo, A., Allen, J., Lionello, L., Bell, R., Marmot, M., von Heimburg, D. & Ness, O. (2023). Rapid review of inequalities in health and wellbeing in Norway since 2014. Institute of Health Equity. https://www.instituteofhealthequity.org/resources-reports/rapid-review-of-inequalities-in-health-and-wellbeing-in-norway-since-2014
• Greve, A. & Løndal, K. (2012). Læring for lek i barnehage og skolefritidsordning. Nordisk barnehageforskning, 5. https://doi.org/10.7577/nbf.447
• Guryan, J., Hurst, E. & Kearney, M. (2008). Parental education and parental time with children. Journal of Economic perspectives, 22(3), 23-46. https://doi.org/10.1257/jep.22.3.23
• Gørtz, M., Johansen, E. R. & Simonsen, M. (2018). Academic achievement and the gender composition of preschool staff. Labour Economics, 55, 241-258. https://doi.org/10.1016/j.labeco.2018.10.005
• Hagen, Å. M., Melby-Lervåg, M. & Lervåg, A. (2017). Improving language comprehension in preschool children with language difficulties: A cluster randomized trial. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 58(10), 1132-1140. https://doi.org/10.1111/jcpp.12762
• Hardoy, I. & Schøne, P. (2010). Incentives to work? The impact of a ‘Cash-for-Care’benefit for immigrant and native mothers labour market participation. Labour Economics, 17(6), 963-974. https://doi.org/10.1016/j.labeco.2010.02.008
• Hattrem, A. (2022). Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper 2022 (Rapporter 2022/45). Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/okonomi-og-levekar-for-lavinntektsgrupper-2022
• Havnes, T. & Mogstad, M. (2011). No child left behind: Subsidized child care and children’s long-run outcomes. American economic journal. Economic policy, 3(2), 97-129. https://doi.org/10.1257/pol.3.2.97
• Havnes, T. & Mogstad, M. (2015). Is universal child care leveling the playing field? Journal of public economics, 127, 100-114. https://doi.org/10.1016/j.jpubeco.2014.04.007
• Heckman, J. J., Holland, M. L., Makino, K. K., Pinto, R. & Rosales-Rueda, M. (2017). An Analysis of the Memphis Nurse-Family Partnership Program (Working Paper Series 23610). National Bureau of Economic Research. http://www.nber.org/papers/w23610
• Heckman, J. J. & Kautz, T. (2012). Hard evidence on soft skills. Labour Economics, 19(4), 451-464. https://doi.org/10.1016/j.labeco.2012.05.014
• Heckman, J. J., Moon, S. H., Pinto, R., Savelyev, P. A. & Yavitz, A. (2010). The rate of return to the HighScope Perry Preschool Program. Journal of public economics, 94(1), 114-128. https://doi.org/10.1016/j.jpubeco.2009.11.001
• Heiervang, E., Stormark, K. M., Lundervold, A. J., Heimann, M., Goodman, R., Posserud, M.-B., UllebØ, A. K., Plessen, K. J., Bjelland, I., Lie, S. A. & Gillberg, C. (2007). Psychiatric Disorders in Norwegian 8- to 10-Year-Olds: An Epidemiological Survey of Prevalence, Risk Factors, and Service Use. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 46(4), 438-447. https://doi.org/https://doi.org/10.1097/chi.0b013e31803062bf
• Helsetilsynet. (2013). Glemmer kommunene barn og unge i møte med økonomisk vanskeligstilte familier? Kartlegging og individuell vurdering av barns livssituasjon og behov ved søknader om økonomisk stønad. Oppsummering av landsomfattende tilsyn 2012. (2/2013). https://www.helsetilsynet.no/publikasjoner/rapport-fra-helsetilsynet/2013/glemmer-kommunene-barn-og-unge-i-mote-med-okonomisk-vanskeligstilte-familier/
• Helsetilsynet. (2014). Helsestasjonen – hjelp i rett tid? Oppsummering av landsomfattende tilsyn med helsestasjoner 2013. https://www.helsetilsynet.no/publikasjoner/rapport-fra-helsetilsynet/2014/helsestasjonen-hjelp-i-rett-tid/
• Hener, T. (2016). Unconditional child benefits, mothers’ labor supply, and family well-being: Evidence from a policy reform. CESifo Economic Studies, 62(4), 624-649. https://doi.org/10.1093/cesifo/ifw007
• Hener, T. (2017). Effects of labeled child benefits on family savings. Review of Economics of the Household, 15, 759-777. https://doi.org/10.1007/s11150-015-9291-z
• Hermes, H., Lergetporer, P., Peter, F. & Wiederhold, S. (2021). Behavioral Barriers and the Socioeconomic Gap in Child Care Enrollment (CESifo Working Paper No. 9282). M. S. f. t. P. o. E. R.-. CESifo. https://www.cesifo.org/node/64958
• Hirsh-Pasek, K., Golinkoff, R. M., Berk, L. E. & Singer, D. (2009). A mandate for playful learning in preschool: Applying the scientific evidence.
• Hjelmar, U., Pedersen, H. S., Bolvig, I. & Wulff, J. (2017). Helhedsorienteretindsats for udsatte familier – En analyse med udgangspunkt i erfaringer fra Furesø Kommune. KORA – Det Nationale Institut for Kommuners og Regioners Analyse og Forskning. https://www.vive.dk/da/udgivelser/helhedsorienteret-indsats-for-udsatte-familier-yz22e3z1/
• Hjort, J., Sølvsten, M. & Wüst, M. (2017). Universal Investment in Infants and Long-Run Health: Evidence from Denmark’s 1937 Home Visiting Program. American Economic Journal: Applied Economics, 9(4), 78-104. https://doi.org/10.1257/app.20150087
• Hovdenak, I. M., Bere, E. T., Selstø, A. & Helleve, A. (2023). Effekten av et gratis skolemåltid- en kunnskapsoppsummering (ISBN 978-82-8406-351-5). Folkehelseinstituttet. https://www.fhi.no/contentassets/97c17432815a4b2291e3414074818f40/effekten-av-et-gratis-skolemaltid-kunnskapsoppsummering-rapport-2023.pdf
• Hukkelberg, S. & Torsheim, T. (2020). Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket: De Utrolige Årene (DUÅ): Foreldreprogram for Førskolebarn (3-6 år) og Skolebarn (6- 12 år). Ungsinn 2:4. https://ungsinn.no/post_tiltak_arkiv/de-utrolige-arene-dua-foreldreprogram-for-forskolebarn-3-6-ar-og-skolebarn-6-12-ar
• Hølaas, I. I. & Karmhus, A. A. (2022). Når barn må være voksne. Røde Kors. https://www.rodekors.no/globalassets/_rapporter/barn-og-unge/nar-barn-ma-vare-voksne_rode-kors.pdf
• Iversen, J. M. V., Haraldsvik, M. & Nyhus, O. H. (2020). Ressursbruk i levekårsutsatte byområder (SØF rapport nr. 04/20). Senter for økonomisk forskning. https://hdl.handle.net/11250/2720746
• Iversen, J. M. V. & Nyhus, O. H. (2022). Barn med særskilte behov: Statistikk og analyse fra Oslo kommune (SØF-rapport nr. 07/22). Senter for Økonomisk Forskning. https://samforsk.no/uploads/files/Rapport-07-22.pdf
• Jacobsen, S. E., Andersen, P. L., Nordø, Å. D., Sletten, M. A. & Arnesen, D. (2021). Sosial ulikhet i barn og unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter (2021:01). Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. https://hdl.handle.net/11250/2728534
• Jafari, R. & Hamberg, S. E. (2020). -Alt koster penger! Redd Barna. https://www.reddbarna.no/content/uploads/2021/09/alt-koster-penger-reddbarna2020.pdf
• Janssen, I. & LeBlanc, A. G. (2010). Systematic review of the health benefits of physical activity and fitness in school-aged children and youth. International journal of behavioral nutrition and physical activity, 7(1), 1-16. https://doi.org/10.1186/1479-5868-7-40
• Jenkins, J. M., Duncan, G. J., Auger, A., Bitler, M., Domina, T. & Burchinal, M. (2018). Boosting school readiness: Should preschool teachers target skills or the whole child? Economics of Education review, 65, 107-125.
• Johnsen, A., Bjørknes, R., Iversen, A. C. & Sandbæk, M. (2018). School Competence among Adolescents in Low-Income Families: Does Parenting Style Matter? Journal of Child and Family Studies, 27(7), 2285-2294. https://doi.org/10.1007/s10826-018-1051-2
• Juul, E. M. L., Hjemdal, O. & Aune, T. (2019). Kan fysisk aktivitet og deltakelse i kulturaktiviteter dempe utvikling av depresjon blant barn og unge? Psykologi i kommunen (PIK), 6. https://hdl.handle.net/11250/2660889
• Jøsang, F. (2000). Nye yrkesgrupper inne i skolen. Spesialpedagogikk, 7, 31-34.
• Karpov, Y. V. (2005). The neo-Vygotskian approach to child development. Cambridge University Press. https://doi.org/10.1017/CBO9781316036532
• Kim, P., Evans, G. W., Chen, E., Miller, G. & Seeman, T. (2018). How socioeconomic disadvantages get under the skin and into the brain to influence health development across the lifespan. Handbook of life course health development, 463-497. https://doi.org/10.1007/978-3-319-47143-3_19
• Kinge, J. M., Øverland, S., Flatø, M., Dieleman, J., Røgeberg, O., Magnus, M. C., Evensen, M., Tesli, M., Skrondal, A., Stoltenberg, C., Vollset, S. E., Håberg, S. & Torvik, F. A. (2021). Parental income and mental disorders in children and adolescents: prospective register-based study. International Journal of Epidemiology, 50(5), 1615-1627. https://doi.org/10.1093/ije/dyab066
• Kirkebøen, L., Gunnes, T., Lindenskov, L. & Rønning, M. (2021). Didactic methods and small-group instruction for low-performing adolescents in mathematics: Results from a randomized controlled trial ( Discussion Papers no. 957). Statistics Norway, Research Department. http://hdl.handle.net/10419/249147
• Kirkens Bymisjon & Respons Analyse. (2019). Snakk om fattigdom. https://kirkensbymisjon.no/content/uploads/2019/11/Snakk-om-fattigdom.pdf
• Kitzman, H., Olds, D. L., Knudtson, M. D., Cole, R., Anson, E., Smith, J. A., Fishbein, D., DiClemente, R., Wingood, G., Caliendo, A. M., Hopfer, C., Miller, T. & Conti, G. (2019). Prenatal and Infancy Nurse Home Visiting and 18-Year Outcomes of a Randomized Trial. Pediatrics, 144(6), 82-94. https://doi.org/10.1542/peds.2018-3876
• Kjønniksen, L., Torsheim, T. & Wold, B. (2008). Tracking of leisure-time physical activity during adolescence and young adulthood: a 10-year longitudinal study. International journal of behavioral nutrition and physical activity, 5(1), 1-11. https://doi.org/10.1186/1479-5868-5-69
• Kliem, S. & Sandner, M. (2021). Prenatal and Infancy Home Visiting in Germany: 7-Year Outcomes of a Randomized Trial. Pediatrics, 148(2). https://doi.org/10.1542/peds.2020-049610
• Knudsen, E. I., Heckman, J. J., Cameron, J. L. & Shonkoff, J. P. (2006). Economic, neurobiological, and behavioral perspectives on building America’s future workforce. Proceedings of the National Academy of Sciences, 103(27), 10155-10162. https://doi.org/10.1073/pnas.0600888103
• Kojan, B. H. & Storhaug, A. S. (2021). Barnevern og sosioøkonomisk ulikhet – sammenhenger, forståelser og ansvar. (Rapportserie for sosialt arbeid, rapport nr. 6). NTNU. https://www2.bufdir.no/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00005401
• Kommunerevisjonen. (2022). Økonomisk stønad til store barnefamilier (Rapport 10/2022). Kommunerevisjonen i Oslo. https://www.oslo.kommune.no/politikk/budsjett-regnskap-og-rapportering/rapporter-fra-kommunerevisjonen/rapport-10-2022-behandling-av-okonomisk-stonad-til-store-barnefamilier#gref
• Kooreman, P. (2000). The labeling effect of a child benefit system. American Economic Review, 90(3), 571-583. http://www.jstor.org/stable/117343
• Korpi, W. & Palme, J. (1998). The paradox of redistribution and strategies of equality: Welfare state institutions, inequality, and poverty in the Western countries. American sociological review, 63(5), 661-687. https://doi.org/10.2307/2657333
• Kostøl, A. R. & Mogstad, M. (2014). How financial incentives induce disability insurance recipients to return to work. American Economic Review, 104(2), 624-655. https://doi.org/10.1257/aer.104.2.624
• Kostøl, A. R. & Mogstad, M. (2015). Earnings, disposable income, and consumption of allowed and rejected disability insurance applicants. American Economic Review, 105(5), 137-141. https://doi.org/10.1257/aer.p20151063
• Kraft, M. A. (2020). Interpreting Effect Sizes of Education Interventions. Educational Researcher, 49(4), 241-253. https://doi.org/10.3102/0013189x20912798
• Kremer, K. P., Maynard, B. R., Polanin, J. R., Vaughn, M. G. & Sarteschi, C. M. (2015). Effects of After-School Programs with At-Risk Youth on Attendance and Externalizing Behaviors: A Systematic Review and Meta-Analysis. Journal of Youth and Adolescence, 44(3), 616-636. https://doi.org/10.1007/s10964-014-0226-4
• KS. (2023). Utenfor-regnskapet. KS. Hentet 01.06.2023 fra https://www.ks.no/utenforregnskapet
• Kährik, A. (2006). Tackling social exclusion in European neighbourhoods: experiences and lessons from the NEHOM project. GeoJournal, 67(1), 9-25. https://doi.org/10.1007/s10708-006-9004-5
• Lamøy, E. (2022). Betydelig reduksjon i barnetillegget for uføre etter innføring av maksgrense (Arbeid og velferd nr. 3). Arbeid og Velferd. https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/kunnskap/analyser-fra-nav/arbeid-og-velferd/arbeid-og-velferd/arbeid-og-velferd-nr.3-2022/betydelig-reduksjon-i-barnetillegget-for-ufore-etter-innforing-av-maksgrense
• Lareau, A. (2011). Unequal childhoods: Class, race, and family life. University of California Press.
• Lassemo, E., Anthun, K. S., das Nair, R., Sand, K. & Ådnanes, M. (2022). Når barnevernet overtar omsorgen – en forenklet kunnskapsoppsummering (2022: 01044). 2). SINTEF. https://hdl.handle.net/11250/3035463
• Lekhal, R. (2020). Receiving extra support in Norwegian centre-based childcare: the role of children’s language and socioemotional development. Early Child Development and Care, 190(4), 580-593. https://doi.org/10.1080/03004430.2018.1485671
• Leventhal, T. (2018). Neighborhood Context and Children’s Development: When Do Neighborhoods Matter Most? Child Development Perspectives, 12(4), 258-263. https://doi.org/10.1111/cdep.12296
• Lillevik, R., Weiss, N. & Holum, L. C. (2021). Barnefaglig kompetanse i utlendingsforvaltningen. En evaluering av utlendingsforvaltningens arbeid med barn og barnefaglig kompetanse. (Fafo-rapport 2021:34). Fafo.
• Lorentzen, C., Ommundsen, Y., Jenum, A. K. & Ødegaard, A. K. (2005). MoRo «Mosjon på Romsås» – en intervensjon for å fremme fysisk aktivitet i en multietnisk befolkning i Oslo Øst. Erfaringer og resultater fra MoRo-prosjektet. Norges idrettshøgskole. https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2009-og-eldre/rapport-fra-romsas-og-furuset-moro-2006-pdf.pdf
• Lund, H. H. (2022). «Vi må gjøre som nordmenn, gå på tur og sånn, integrere oss»: Flyktningforeldres erfaringer med barnehagen. Nordisk barnehageforskning, 19(3), 193-214.
• Lunde, E. S. & Ramm, J. (2021). Sosial ulikhet i bruk av helsetjenester – 2. Udekket behov for helsetjenester og forebyggende helseatferd (2021/23). Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/helse/helsetjenester/artikler/sosial-ulikhet-i-bruk-av-helsetjenester--2/_/attachment/inline/000f4984-ed11-42d3-b5cb-ba9f3ce43847:b350717de363e3cfb2a08ad6e985e2f810e6ceac/RAPP2021-23_web.pdf
• Lupien, S. J., King, S., Meaney, M. J. & McEwen, B. S. (2001). Can poverty get under your skin? Basal cortisol levels and cognitive function in children from low and high socioeconomic status. Development and psychopathology, 13(3), 653-676.
• Løken, K. V., Mogstad, M. & Wiswall, M. (2012). What Linear Estimators Miss: The Effects of Family Income on Child Outcomes. American economic journal. Applied economics, 4(2), 1-35. https://doi.org/10.1257/app.4.2.1
• Løndal, K. & Greve, A. (2015). Didactic approaches to child-managed play: Analyses of teacher’s interaction styles in kindergartens and after-school programmes in Norway. International journal ofearlychildhood, 47, 461-479.
• Løwe, T. (2007). Barn av høyt utdannede får mest støtte: levekårsundersøkelsen for studenter 2005. Samfunnsspeilet (Oslo), 1. https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/barn-av-hoyt-utdannede-faar-mest-stotte
• Malmberg-Heimonen, I., Tøge, A. G., Rugkåsa, M., Fossestøl, K., Liodden, T., Bergheim, B., Gyüre, K. & Buzungu, H. F. (2019). Helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier: Sluttrapport (revidert utgave) (OsloMet Skriftserie 2019 nr 10). Oslo Met – Storbyuniversitetet. https://skriftserien.oslomet.no/index.php/skriftserien/article/view/649/186
• Mani, A., Mullainathan, S., Shafir, E. & Zhao, J. (2013). Poverty Impedes Cognitive Function. Science, 341(6149), 976-980. https://doi.org/doi:10.1126/science.1238041
• Mari, G. & Keizer, R. (2023). Do high-income households ‘label’ family cash benefits? Evidence on family expenditures from Australia. Social Science Research, 113, 102830. https://doi.org/10.1016/j.ssresearch.2022.102830
• Markussen, S. & Røed, K. (2018). The Golden Middle Class Neighborhood: Trends in Residential Segregation and Consequences for Offspring Outcomes (IZA discussion paper no. 11684). https://docs.iza.org/dp11684.pdf
• Markussen, S. & Røed, K. (2020). Economic mobility under pressure. Journal of the European Economic Association, 18(4), 1844-1885. https://doi.org/10.1093/jeea/jvz044
• Markussen, S. & Røed, K. (2022). Are richer neighborhoods always better for the kids? Journal of Economic Geography, 23(3), 629-651. https://doi.org/10.1093/jeg/lbac031
• Markussen, S. & Røed, K. (2023). The Rising Influence of Family Background on Early School Performance (IZA discussion paper No. 16223). https://www.iza.org/publications/dp/16223
• Masarik, A. S. & Conger, R. D. (2017). Stress and child development: a review of the Family Stress Model. Current Opinion in Psychology, 13, 85-90. https://doi.org/10.1016/j.copsyc.2016.05.008
• Mayer, S. E. (1997). What money can’t buy: Family income and children’s life chances. Harvard University Press.
• McInnis, N. S., Michelmore, K. & Pilkauskas, N. (2023). The Intergenerational Transmission of Poverty and Public Assistance: Evidence from the Earned Income Tax Credit (Working Paper 31429). National Bureau of Economic Research. https://doi.org/10.3386/w31429
• Mejdoubi, J., van den Heijkant, S. C. C. M., van Leerdam, F. J. M., Heymans, M. W., Crijnen, A. & Hira Sing, R. A. (2015). The Effect of VoorZorg, the Dutch Nurse-Family Partnership, on Child Maltreatment and Development: A Randomized Controlled Trial. Plos one, 10(4). https://doi.org/10.1371/journal.pone.0120182
• Melby-Lervåg, M. & Wie, O. B. (2018, 27.april 2018). Glemte dere forskningen, Nordahl? Morgenbladet. https://www.morgenbladet.no/ideer/kronikk/2018/04/27/glemte-dere-forskningen-nordahl/
• Michalopoulos, C., Faucetta, K., Hill, C. J., Portilla, X., Burrell, L., Lee, H., Duggan, A. & Knox, V. (2019). Impacts on family outcomes of evidence-based early childhood home visiting: Results from the mother and infant home visiting program evaluation (OPRE Report 2019-07). Office of Planning, Research, and Evaluation, Administration for Children and Families, US Department of Health and Human Services.
• Milligan, K. & Stabile, M. (2009). Child benefits, maternal employment, and children’s health: Evidence from Canadian child benefit expansions. American Economic Review, 99(2), 128-132. https://doi.org/10.1257/aer.99.2.128
• Mitchell, D. & Sutherland, D. (2020). What really works in special and inclusive education: Using evidence-based teaching strategies (3. utg.). Routledge. https://doi.org/10.4324/9780429401923
• Moafi, H. (2017). Barnetilsynsundersøkelsen 2016 – En kartlegging av barnehager og andre tilsynsordninger for barn i Norge (Rapporter 2017/35). Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/barnetilsynsundersokelsen-2016--331219
• Mogstad, M. & Torsvik, G. (2023). Family background, neighborhoods, and intergenerational mobility. I S. Lundberg & A. Voena (Red.), Handbook of the Economics of the Family (Bd. 1, s. 327-379). Elsevier.
• Mood, C. & Jonsson, J. O. (2016). Trends in child poverty in Sweden: Parental and child reports. Child indicators research, 9, 825-854. https://doi.org/10.1007/s12187-015-9337-z
• Mullainathan, S. & Shafir, E. (2013). Scarcity: Why having too little means so much. Times Books/Henry Holt and Co.
• Myhre, A. (2021). Intensive and Extensive Margin Labor Supply Responses to Kinks in Disability Insurance Programs. Statistics Norway. http://dx.doi.org/10.2139/ssrn.3914055
• Myksvoll, T. & Arnesen, D. E., Irina (2023). Fritid for alle? Kommunal politikk for inkludering av barn og unge i organiserte fritidsaktiviteter (2023:2). Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.
• Mølland, E., Vigsnes, K. L., Bøe, T., Danielsen, H., Lundberg, K. G., Haraldstad, K., Ask, T. A., Wilson, P. & Abildsnes, E. (2021). The New Patterns study: coordinated measures to combat child poverty. Scandinavian journal of public health, 49(5), 571-579. https://doi.org/10.1177/1403494820956452
• National Academies of Sciences, E. a. M. (2019). A roadmap to reducing child poverty. Washington DC: The National Academies Press. https://doi.org/10.17226/25246.
• NAV. (2019). Gjennomgang av sosiale tjenester for langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp (NAV-notat nr.1-2019). https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/kunnskap/analyser-fra-nav/analyser/gjennomgang-av-sosiale-tjenester-for-langtidsmottakere-av-okonomisk-sosialhjelp
• Nesheim, T. & Haugland, S. (2003). Fysisk aktivitet og opplevd helse blant norske 11–15-åringer. Tidsskrift for Den norske legeforening, 123(6), 772-774.
• Nickow, A., Oreopoulos, P. & Quan, V. (2020). The impressive effects of tutoring on preK-12 learning: A systematic review and meta-analysis of the experimental evidence (NBER Working Paper 27476). National Bureau of Economic Research. http://www.nber.org/papers/w27476
• Nixon, J. & Parr, S. (2008). 3: Family intervention projects and the efficacy of parenting interventions. I M. Blyth & E. Solomon (Red.), Prevention and youth crime: Is early intervention working? (s. 40-52). Policy Press. https://doi.org/10.1332/policypress/9781847422637.003.0004
• Nordvik, V. (2012). Bostøtte, marginaleffekter og bostøttekarrierer (NOVA-rapport 1/2012). NOVA.
• Normann, T. M. & Epland, J. (2023, 24. januar 2023). Færre barn med vedvarende lavinntekt i 2021. Statistisk Sentralbyrå. Hentet 30.05.2023 fra https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/faerre-barn-med-vedvarende-lavinntekt-i-2021
• NOU 1996: 13. (1996). Offentlige overføringer til barnefamilier. B.-o. familiedepartementet.
• NOU 2009: 10. (2009). Fordelingsutvalget. Finansdepartementet.
• NOU 2017: 6. (2017). Offentlig støtte til barnefamiliene. B.-o. likestillingsdepartementet.
• NOU 2019: 3. (2019). Nye sjanser – bedre læring : kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp. Kunnskapsdepartementet.
• NOU 2019: 7. (2019). Arbeid og inntektssikring – Tiltak for økt sysselsetting. A.-o. sosialdepartementet.
• NOU 2020: 16. (2020). Levekår i byer – Gode lokalsamfunn for alle. K. o. K.-o. moderniseringsdepartementet.
• NOU 2022: 20. (2022). Et helhetlig skattesystem. Finansdepartementet.
• NOU 2023: 7. (2023). Trygg barndom, sikker fremtid — Gjennomgang av rettssikkerheten for barn og foreldre i barnevernet. B.-o. familiedepartementet.
• Nystad, K., Drugli, M. B., Lydersen, S., Lekhal, R. & Buøen, E. S. (2021). Toddlers’ stress during transition to childcare. European early childhood education research journal, 29(2), 157-182. https://doi.org/10.1080/1350293X.2021.1895269
• OECD. (2015). OECD skills outlook 2015: Youth, skills and employability. OECD Publishing. https://doi.org/10.1787/9789264234178-en
• OECD. (2018). Broken Social Elevator?: How to Promote Social Mobility. OECD Publishing. https://doi.org/10.1787/9789264301085-en
• Okbay, A., Wu, Y., Wang, N., Jayashankar, H., Bennett, M., Nehzati, S. M., Sidorenko, J., Kweon, H., Goldman, G., Gjorgjieva, T., Jiang, Y., Hicks, B., Tian, C., Hinds, D. A., Ahlskog, R., Magnusson, P. K. E., Oskarsson, S., Hayward, C., Campbell, A., (…) & Young, A. I. (2022). Polygenic prediction of educational attainment within and between families from genome-wide association analyses in 3 million individuals. Nature Genetics, 54(4), 437-449. https://doi.org/10.1038/s41588-022-01016-z
• Omholt, E. L. (2018, 13.09.2023). Mindre barnetrygd, mer i sosiale stønader. Statistisk Sentralbyrå. https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/mindre-barnetrygd-mer-i-sosiale-stonader
• Omholt, E. L. (2019). Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper 2019 (Rapporter 2019/33). Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/okonomi-og-levekar-for-lavinntektsgrupper-2019
• Ommundsen, Y. (2000). Can sports and physical activity promote young peoples’ psychosocial health? Tidsskrift for den Norske lægeforening: tidsskrift for praktisk medicin, ny række, 120(29), 3573-3577.
• Oslo Economics, Hyggen, C. & Ekhaugen, T. (2021). Samfunnsøkonomisk vurdering av marginalisering og utenforskap (nummer 2021-42). Oslo Economics. https://www.regjeringen.no/contentassets/015adcd9442b462e998821e3ee1b2973/samfunnsokonomisk-vurdering-av-marginalisering-og-utenforskap-oslo-economics.pdf
• Ot. prp. nr 16. (1945-46). Om utferdigelse av lov om barnetrygd. Sosialdepartementet. https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1945-46&paid=3&wid=a&psid=DIVL490&pgid=a_0107&s=True
• Pape, K., Bjørngaard, J. H., De Ridder, K. A., Westin, S., Holmen, T. L. & Krokstad, S. (2013). Medical benefits in young Norwegians and their parents, and the contribution of family health and socioeconomic status. The HUNT Study, Norway. Scandinavian journal of public health, 41(5), 455-462. https://doi.org/10.1177/140349481348164
• Parker, R., Thomsen, B. S. & Berry, A. (2022). Learning through play at school–A framework for policy and practice. Frontiers in Education, 7, 751801. https://doi.org/10.3389/feduc.2022.751801
• Pedersen, E., Ballo, J. G. & Nilsen, W. (2019). Utprøvingen av Familie for første gang. Sluttrapport fra en fireårig følgeevaluering av «Nurse-familypartnership» i Norge (AFI Rapport 2019:06). Arbeidsforskningsinstituttet, OsloMet. https://hdl.handle.net/10642/8920
• Pekkarinen, T., Salvanes, K. G. & Sarvimäki, M. (2017). The evolution of social mobility: Norway during the twentieth century. The Scandinavian Journal of Economics, 119(1), 5-33. https://doi.org/10.1111/sjoe.12205
• Polderman, T. J. C., Benyamin, B., de Leeuw, C. A., Sullivan, P. F., van Bochoven, A., Visscher, P. M. & Posthuma, D. (2015). Meta-analysis of the heritability of human traits based on fifty years of twin studies. Nature Genetics, 47(7), 702-709. https://doi.org/10.1038/ng.3285
• Prop. 13 L (2009–2010). Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Arbeids- og inkluderingsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop-13-l-2009-2010/id579129/
• Putnam, R. D. (1995). Bowling Alone: America’s Declining Social Capital. Journal of Democracy, 6(1), 65-78.
• Rasmussen, I., Dyb, V. A., Heldal, N., Strøm, S. & AS, V. A. (2010). Samfunnsøkonomiske konsekvenser av marginalisering blant ungdom (Rapportnummer 2010/07). Vista Analyse. https://www.vista-analyse.no/site/assets/files/5887/va_rapport_nr_2010-07_samfunns_konomiske_effekter_av_marginalisering_blant_ungdom.pdf
• Rees, R., Thoresen, T. O. & Vattø, T. E. (2023). Alternatives to Paying Child Benefit to the Rich: Means-Testing or Higher Tax? The Australian Economic Review, 1-27. https://doi.org/10.1111/1467-8462.12511
• Rege, M., Hanselman, P., Solli, I. F., Dweck, C. S., Ludvigsen, S., Bettinger, E., Crosnoe, R., Muller, C., Walton, G., Duckworth, A. & Yeager, D. S. (2021). How can we inspire nations of learners? An investigation of growth mindset and challenge-seeking in two countries. American psychologist, 76(5), 755-767. https://doi.org/10.1037/amp0000647
• Rege, M., Solli, I. F., Størksen, I. & Votruba, M. (2018). Variation in center quality in a universal publicly subsidized and regulated childcare system. Labour Economics, 55, 230-240.
• Rege, M., Størksen, I., Solli, I. F., Kalil, A., McClelland, M. M., ten Braak, D., Lenes, R., Lunde, S., Breive, S., Carlsen, M., Erfjord, I. & Hundeland, P. S. (2021). The Effects of a Structured Curriculum on Preschool Effectiveness: A Field Experiment. Journal of Human Resources, 58(4). https://doi.org/10.3368/jhr.0220-10749R3
• Rege, M., Telle, K. & Votruba, M. (2011). Parental Job Loss and Children’s School Performance. The Review of Economic Studies, 78(4), 1462-1489. https://doi.org/10.1093/restud/rdr002
• Rege, M., Thijssen, M. W. P. & Zachrisson, H. D. (2023). The Social Gradient in Social and Emotional Skills [Working Paper]. Hentet fra osf.io/nmwbp
• Regjeringen. (2022, 30. juni 2022). Juridiske og etiske problemstillinger knyttet til innsamling, tilgjengeliggjøring, deling og bruk av data, samt bruk av randomiserte forsøk, i kriser. Hentet 29.09.2023 fra https://www.regjeringen.no/contentassets/436542ebbc77473b96e4c45c5668b07a/juridiske-og-etiske-problemstillinger-knyttet-til-innsamling-tilgjengeliggjoringdeling-og-bruk-av-data-samt-bruk-av-randomiserte-forsok-i-kriser.pdf
• Revold, M. K. & With, M. L. (2019). Får de som har rett på det bostøtte? Kjennetegn ved faktiske og potensielle bostøttemottakere (Rapporter 2019:2). Statistisk Sentralbyrå. https://www.ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/artikler-og-publikasjoner/far-de-som-har-rett-pa-det-bostotte
• Ribeiro, L. J. F. A., Zachrisson, H. D., Nærde, A., Wang, M. V., Brandlistuen, R. E. & Passaretta, G. (2022). Socioeconomic disparities in early language development in two Norwegian samples. Applied Developmental Science, 27(2), 172-188. https://doi.org/10.1080/10888691.2022.2051510
• Robling, M., Bekkers, M.-J., Bell, K., Butler, C. C., Cannings-John, R., Channon, S., Martin, B. C., Gregory, J. W., Hood, K. & Kemp, A. (2016). Effectiveness of a nurse-led intensive home-visitation programme for first-time teenage mothers (Building Blocks): a pragmatic randomised controlled trial. The Lancet, 387(10014), 146-155.
• Rolf Vegar, O. & Julius Kristjan, B. (2018). Tjue år med TIMSS og PISA i Norge: Trender og nye analyser. Universitetsforlaget. https://doi.org/10.18261/9788215030067-2018
• Rossin-Slater, M. & Wüst, M. (2020). What is the added value of preschool for poor children? Long-term and intergenerational impacts and interactions with an infant health intervention. American Economic Journal: Applied Economics, 12(3), 255-286. https://doi.org/10.1257/app.20180698
• Rowntree, B. S. (1901). Poverty, A study of town life. Macmillan and Co.
• Rye, M. & Eng, H. (2021). Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket Circle of Security (COS) International –Parenting (COS-P) (2.utg.). Ungsinn 1:1. https://ungsinn.no/post_tiltak_arkiv/circle-of-security-cos-international-parenting-cos-p-2-utg/
• Raaum, O., Salvanes, K. G. & Sørensen, E. Ø. (2006). The Neighbourhood is not What it used to be. The Economic Journal, 116(508), 200-222. https://doi.org/10.1111/j.1468-0297.2006.01053.x
• Salvanes, K. G. (2017). Inntektsforskjeller og sosial mobilitet i Norge. I Bufdir (Red.), Oppvekstrapporten 2017 (s. 64-75). Barne-, ungdoms og familiedirektoratet.
• Salvanes, K. V., Sandsør, A. M. J. & Wollscheid, S. (2016). Kan tiltak rettet mot selvregulering øke elevers skoleprestasjoner? (NIFU-rapport 2016:10). Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). http://hdl.handle.net/11250/2387345
• Sandbæk, M. & Pedersen, A. W. (2010). Barn og unges levekår i lavinntektsfamilier (NOVA Rapport 10/2010). NOVA. https://hdl.handle.net/20.500.12199/5008
• Sandsør, A. M. J., Zachrisson, H. D., Karoly, L. A. & Dearing, E. (2023). Achievement Gaps by Parental Income and Education Using Population-Level Data from Norway. Educational Researcher, 52(4), 195-205. https://doi.org/10.35542/osf.io/unvcy
• Schou, L. (2019). Hva påvirker folks holdninger til kontantstøtten? Arbeid og velferd, 1. https://arbeidogvelferd.nav.no/journal/2019/1/m-1244/Hva_p%C3%A5virker_folks_holdninger_til_kontantst%C3%B8tten
• Seippel, Ø. (2006). Sport and social capital. Acta sociologica, 49(2), 169-183. https://doi.org/10.1177/0001699306064771
• Sievertsen, H. H., Gino, F. & Piovesan, M. (2016). Cognitive fatigue influences students’ performance on standardized tests. Proceedings of the National Academy of Sciences, 113(10), 2621-2624. https://doi.org/10.1073/pnas.1516947113
• Silver, D. & Crossley, S. (2020). ‘We know it works. . .’: The Troubled Families Programme and the pre-determined boundary judgements of decontextualised policy evaluation. Critical Social Policy, 40(4), 566-585. https://doi.org/10.1177/0261018319892443
• Skar, A.-M. S., von Tetzchner, S., Clucas, C. & Sherr, L. (2015). The long-term effectiveness of the International Child Development Programme (ICDP) implemented as a community-wide parenting programme. European Journal of Developmental Psychology, 12(1), 54-68. https://doi.org/10.1080/17405629.2014.950219
• Sletten, M. A., Strandbu, Å. & Gilje, Ø. (2015). Idrett, dataspilling og skole – konkurrerende eller «på lag»? Norsk pedagogisk tidskrift, 99(5), 334-350. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2987-2015-05-03
• Solheim, O. J., Frijters, J. C., Lundetræ, K. & Uppstad, P. H. (2018). Effectiveness of an early reading intervention in a semi-transparent orthography: A group randomised controlled trial. Learning and instruction, 58, 65-79. https://doi.org/10.1016/j.learninstruc.2018.05.004
• Solheim, O. J., Frijters, J. C., Lundetræ, K. & Uppstad, P. H. (under publisering). Closing the Gap: A constructive replication of an early reading intervention. Journal of Research on Educational Effectiveness.
• Solli, I. F. (2017). Left behind by birth month. Education Economics, 25(4), 323-346. https://doi.org/10.1080/09645292.2017.1287881
• Sortland, M. (2019). Redusert sysselsetting blant småbarnsforeldre etter økt kontantstøttesats. Arbeid og velferd, 4. https://arbeidogvelferd.nav.no/asset/2019/4/arbeid_og_velferd-2019-04_art-5.pdf
• Svensen, E. (2023). Mindset as a potential link between family background and high-school achievement. Acta sociologica, 66(3), 322-342. https://doi.org/10.1177/00016993221145427
• SOU 2021:11. (2021). Bättremöjligheterför elever att nå kunskapskraven. Utbildningsdepartementet.
• Thijssen, M. W. P., Rege, M., Solli, I. & Størksen, I. (2023). Cross-Productivities of Executive Functions: Evidence from a Field Experiment. Tilgjengelig på SSRN. http://dx.doi.org/10.2139/ssrn.4366433
• Torvik, F. A. & Rognmo, K. (2011). Barn av foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk. Omfang og konsekvenser. Nasjonalt folkehelseinstitutt. https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2011/rapport-20114-pdf.pdf
• Townsend, P. (1979). Poverty in the United Kingdom. Allen Lane and Penguin Books.
• Trillingsgaard, T. L., Maimburg, R. D. & Simonsen, M. (2021). Group-based parent support during the transition to parenthood: Primary outcomes from a randomised controlled trial. Social Science & Medicine, 287, 114340. https://doi.org/10.1016/j.socscimed.2021.114340
• Troller-Renfree, S. V., Hart, E. R., Sperber, J. F., Fox, N. A. & Noble, K. G. (2022). Associations among stress and language and socioemotional development in a low-income sample. Development and psychopathology, 34(2), 597-605. https://doi.org/10.1017/S0954579421001759
• Trætteberg, H. S. & Lidén, H. (2018). Evaluering av moderasjonsordningene for barnehagen (Rapport 2018:4). Institutt for samfunnsforskning. http://hdl.handle.net/11250/2498241
• Tømmerås, T. & Kjøbli, J. (2017). Family resources and effects on child behavior problem interventions: A cumulative risk approach. Journal of Child and Family Studies, 26(10), 2936-2947. https://doi.org/10.1007/s10826-017-0777-6
• Udir. (u.d.). Fakta om grunnskolen 2022–2023. SFO. Utdanningsdirektoratet. Hentet 18.september 2023 fra https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-grunnskole/analyser/fakta-om-grunnskolen/sfo/
• Utdanningsdirektoratet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.
• van Bergen, E., van der Leij, A. & de Jong, P. F. (2014). The intergenerational multiple deficit model and the case of dyslexia. Frontiers in Human Neuroscience, 8. https://doi.org/10.3389/fnhum.2014.00346
• van Huizen, T., Dumhs, L. & Plantenga, J. (2019). The costs and benefits of investing in universal preschool: Evidence from a Spanish reform. Child development, 90(3), e386-e406. https://doi.org/10.1111/cdev.12993
• van Huizen, T. & Plantenga, J. (2018). Do children benefit from universal early childhood education and care? A meta-analysis of evidence from natural experiments. Economics of Education Review, 66, 206-222. https://doi.org/10.1016/j.econedurev.2018.08.001
• Warburton, D. E., Charlesworth, S., Ivey, A., Nettlefold, L. & Bredin, S. S. (2010). A systematic review of the evidence for Canada’s Physical Activity Guidelines for Adults. International journal of behavioral nutrition and physical activity, 7(1), 1-220. https://doi.org/10.1186/1479-5868-7-39
• Weierud, M. (2015). Kontantstøttens samfunnsøkonomiske effekter [Masteroppgave, Universitetet i Oslo]. https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/44335/Kontantst%C3%B8ttens-samfunns%C3%B8konomiske-effekter.pdf?sequence=1
• Weisberg, D. S., Hirsh-Pasek, K., Golinkoff, R. M., Kittredge, A. K. & Klahr, D. (2016). Guided play: Principles and practices. Current directions in psychological science, 25(3), 177-182. https://doi.org/10.1177/0963721416645512
• Wendelborg, C., Caspersen, J., Mordal, S., Ljusberg, A.-L. & Bunar, N. (2018). Lek, læring og ikke-pedagogikk for alle. NTNU Samfunnsforskning. http://hdl.handle.net/11250/2579346
• Whitebread, D. (2011). Developmental Psychology and Early Childhood Education : A Guide for Students and Practitioners. Sage Publications. http://digital.casalini.it/9781446254097
• Whitebread, D., Coltman, P., Jameson, H. & Lander, R. (2009). Play, cognition and self-regulation: What exactly are children learning when they learn through play? Educational and Child Psychology, 26(2), 40. https://doi.org/10.53841/bpsecp.2009.26.2.40
• With, M. L. & Thorsen, L. R. (2018). Materielle og sosiale mangler i den norske befolkningen. Resultater fra Levekårsundersøkelsen EU-SILC (Rapporter 2018/7). Statistisk Sentralbyrå. https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/_attachment/339727?_ts=161bdb9a620
• Yeager, D. S., Hanselman, P., Walton, G. M., Murray, J. S., Crosnoe, R., Muller, C., Tipton, E., Schneider, B., Hulleman, C. S., Hinojosa, C. P., Paunesku, D., Romero, C., Flint, K., Roberts, A., Trott, J., Iachan, R., Buontempo, J., Yang, S. M., Carvalho, C. M., (…) & Dweck, C. S. (2019). A national experiment reveals where a growth mindset improves achievement. Nature, 573(7774), 364-369. https://doi.org/10.1038/s41586-019-1466-y
• Zachrisson, H. D. & Dearing, E. (2015). Family Income Dynamics, Early Childhood Education and Care, and Early Child Behavior Problems in Norway. Child Dev, 86(2), 425-440. https://doi.org/10.1111/cdev.12306
• Zachrisson, H. D., Dearing, E., Borgen, N. T., Sandsør, A. M. J. & Karoly, L. A. (2023). Universal Early Childhood Education and Care for Toddlers and Achievement Outcomes in Middle Childhood. Journal of Research on Educational Effectiveness, 1-29. https://doi.org/10.1080/19345747.2023.2187325
• Zachrisson, H. D., Owen, M. T., Nordahl, K. B., Ribeiro, L. & Dearing, E. (2021). Too early for early education? Effects on parenting for mothers and fathers. Journal of Marriage and Family, 83(3), 683-698. https://doi.org/10.1111/jomf.12701
• Ødegård, G., Bakken, A. & Strandbu, Å. (2016). Idrettsdeltakelse og trening blant ungdom i Oslo: Barrierer, frafall og endringer over tid (Rapport 2016:7). Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. http://hdl.handle.net/11250/2445378
• Ødegård, G., Loga, J., Steen-Johnsen, K. & Ravneberg, B. (2014). Fellesskap og forskjellighet : integrasjon og nettverksbygging i flerkulturelle lokalsamfunn. Abstrakt Forlag AS.
• Østbakken, K. M. (2016). Kontantstøtteordningen: Omfang og effekter på sysselsetting i Norge og Norden (Rapport 2016:05). Institutt for samfunnsforskning. http://hdl.handle.net/11250/2442337
• Østbakken, K. M. (2019). Evaluering av moderasjonsordningene for barnehagen: Delrapport 2 (Rapport 2016:10). Institutt for samfunnsforskning. http://hdl.handle.net/11250/2601639
• Østbø, I. U. & Zachrisson, H. D. (2022). Student Motivation and Parental Attitude as Mediators for SES Effects on Mathematics Achievement: Evidence from Norway in TIMSS 2015. Scandinavian Journal of Educational Research, 66(5), 808-823. https://doi.org/10.1080/00313831.2021.1939138
• Aaberge, R., Mogstad, M., Vestad, O. L. & Vestre, A. (2021). Økonomisk ulikhet i Norge i det 21. århundre (Rapport 2021/33). Statistisk Sentralbyrå. https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/okonomisk-ulikhet-i-norge-i-det-21.arhundre
• Aakvik, A., Salvanes, K. G. & Vaage, K. (2010). Measuring heterogeneity in the returns to education using an education reform. European Economic Review, 54(4), 483-500. https://doi.org/10.1016/j.euroecorev.2009.09.001
• Aarland, K., Osland, L. & Gjestland, A. (2017). Do area-based intervention programs affect house prices? A quasi-experimental approach. Journal of Housing Economics, 37, 67-83. https://doi.org/10.1016/j.jhe.2017.05.002

13 Vedlegg 1: Dagens innsats og ressursbruk

Utfordringene til barn som vokser opp i fattige familier er sammensatte, og de relevante virkemidlene ligger derfor på ulike samfunnsområder som helse, utdanning, bolig, arbeid og velferd, samt i frivillig sektor. Innsatsen ligger også til ulike forvaltningsnivåer i det offentlige og har ulik utforming. I dette kapittelet beskriver vi de viktigste offentlige kontantytelsene og tjenestene som bidrar til å motvirke fattigdom eller jevne ut sosiale forskjeller blant barn og unge.

I første del beskrives de viktigste kontantytelsene til barnefamilier. De universelle ytelsene gjennomgås først, etterfulgt av de behovsprøvde. Enkelte av de universelle kontantytelsene har likevel elementer som avkortes mot inntekt eller arbeid. Dette er påpekt der det er relevant. Følgende kontantytelser er omtalt:

• Barnetrygd
• Kontantstøtte
• Foreldrefradrag (skattefradrag)
• Foreldrepenger, inkl. engangsstønad
• Barnetilleggene i trygdeytelsene
• Introduksjonsstønad
• Økonomisk sosialhjelp
• Bostøtte
• Startlån
• Stønader til enslig mor eller far
• Bidragsforskott

I andre del beskrives de viktigste tjenestene oppdelt etter sektor. De fleste av tjenestene er universelle. Samtidig kan også de universelle tjenestene ha behovsprøvde elementer, som for eksempel moderasjonsordningene i barnehagen og SFO. Følgende tjenester er omtalt:

• Barnehage
• SFO
• Skole (grunnskole, videregående opplæring og andre tiltak i skolen)
• Tiltak for ungdom som ikke er i opplæring eller arbeid
• Helse
• Barnevern
• Sosiale tjenester
• Helhetlige oppfølgingstiltak
• Områdesatsinger
• Tilrettelegging for deltakelse i fritidsaktiviteter

13.1 Kontantytelser

I Norge er det lang tradisjon for egne kontantoverføringer til barnefamilier, for eksempel gjennom barnetrygd, foreldrepenger og kontantstøtte. Samtidig kan også andre kontantytelser, som ikke er avgrenset til barnefamilier, være av betydning for barn i fattige familier og levekårssituasjonen deres. Eksempler på dette er bostøtte, økonomisk sosialhjelp, introduksjonsordningen for innvandrere og inntektssikringsordninger som arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Nedenfor beskrives både ytelsene som er rettet mot barnefamilier og relevante ytelser som er av betydning for fattige familier.

13.1.1 Universelle kontantytelser til barnefamilier

Universelle kontantytelser inkludert i dette avsnittet er barnetrygd, kontantstøtte, foreldrefradrag (skattefradrag), foreldrepenger (inkludert engangsstønad), introduksjonsstønad, og trygdeytelser Ekspertgruppens mandat presiserer at ekspertgruppen ikke skal vurdere den generelle arbeidsmarkedspolitikken. Tiltakspenger, dagpenger og sykepenger er derfor ikke omtalt.

De fleste universelle inntektssikrings- og stønadsordningene i det norske velferdssystemet inngår i folketrygden som har følgende formål:60

• Sikre økonomisk trygghet når evnen til selvforsørging av ulike årsaker har falt bort eller er redusert,
• bidra til å utjevne forskjeller og
• bidra til hjelp til selvhjelp.

Folketrygden bidrar til omfordeling og utjevning av inntekt og levekår mellom grupper, og omfordeling og utjevning over den enkeltes livsløp.

Barnetrygd

Barnetrygd gis for alle barn bosatt i Norge fra og med kalendermåneden etter at barnet er født, og til og med kalendermåneden før barnet fyller 18 år. I barnetrygdloven står det at formålet med ytelsen er å bidra til å dekke utgifter til forsørgelse av barn. Dersom barnets foreldre er ugift, skilt eller separert og ikke bor sammen i en felles husholdning, kan det utbetales utvidet barnetrygd. Dersom en mottar utvidet barnetrygd for barn mellom 0 og 3 år, og samtidig mottar full overgangsstønad, utbetales også et småbarnstillegg. De ulike barnetrygdsatsene fremgår ikke av loven, men fastsettes av Stortinget i årlige budsjettvedtak, se gjeldende satser i tabell under. Barnetrygden er en skattefri ytelse. Barnetrygd for barn som fødes i Norge ytes automatisk, uten at krav må settes fram.

Kontantstøtte

Kontantstøtte utbetales til familier med ettåringer som ikke går i barnehage. Kontantstøtten er begrunnet med at den skal bidra til at familier får mer tid til selv å ta omsorgen for egne barn, gi økt valgfrihet når det gjelder omsorgsform for barn, og at det blir mer likhet i overføringene den enkelte familie mottar til barneomsorg fra staten, uavhengig av hvordan tilsynet ordnes. Kontantstøtte kan maksimalt gis i 11 måneder, det vil si fra barnet fyller 13 måneder til og med måneden barnet fyller 23 måneder. Foreldre må ha fem års medlemskap i folketrygden for å kunne motta kontantstøtte. Kontantstøttesatsen fremgår ikke av loven, men fastsettes av Stortinget i årlige budsjettvedtak.61

Foreldrefradrag (skattefradrag)

Unntak og særordninger i skattesystemet reduserer skatteinntektene til staten og innebærer omfordeling og støtte til enkelte grupper eller aktiviteter. Slike skattesubsidier eller skatteutgifter kan gis over budsjettets utgiftsside. En slik ordning er foreldrefradraget. Tidligere var det også et særfradrag for enslige forsørgere, men dette ble avviklet i 2023 samtidig som den utvidede barnetrygden til enslige forsørgere ble økt tilsvarende maksimal skatteverdi av særfradraget i 2022.

Foreldre har krav på fradrag for dokumenterte utgifter til pass og stell av barn de bor sammen med. Fradraget gjelder for barn som er elleve år eller yngre. For barn med særskilte behov kan det gis fradrag selv om barnet er over elleve år. Eksempler på utgifter man kan få fradrag for, er utgifter til barnehage, dagmamma og utgifter til skolefritidsordning. Man kan også få fradrag for fullverdig alternativ til skolefritidsordning på barneskole, som fritidstilbud i regi av klubber og foreninger med aktiviteter innenfor f.eks. idrett, teater, korpsmusikk, barnekor og kulturskole. Reiseutgifter for transport til og fra barnepasser kan også regnes med. Øvre grense for fradraget er 25 000 kroner for ett barn og 15 000 kroner per barn utover det første. Fradragsgrensene gjelder samlet for foreldrene. I 2023 innebærer fradraget at skatten reduseres med inntil 5 500 kroner for ett barn og inntil 3 330 kroner per barn utover det første. Fradraget gis for alminnelig inntekt. I alminnelig inntekt inngår lønn, trygdeytelser, pensjon, netto næringsinntekt og kapitalinntekter. For enslige forsørgere som får stønad til barnetilsyn, reduseres beregningsgrunnlaget med mottatt stønadsbeløp. Barnehager og skolefritidsordninger er pliktige til å innrapportere oppgave over foreldres/foresattes utgifter til pass og stell av barn, og disse utgiftene er dermed forhåndsutfylt i selvangivelsen. Er kostnadene ikke forhåndsutfylte i skattemeldingen, kan man likevel kreve fradrag.

Foreldrepenger, inkl. engangsstønad

Foreldrepenger kan ytes til mor og far til barnet ved fødsel og ved adopsjon av barn under 15 år. Retten blir tjent opp gjennom yrkesaktivitet. Ordningen sikrer at foreldre ikke mister inntekten sin når en av foreldrene er hjemme og har omsorg for barnet. Foreldrene kan velge om de vil motta foreldrepenger med full sats i 49 uker (100 prosent av årsinntekten opp til 6G=711 720 kroner) eller motta redusert sats (80 prosent av årsinntekten opp til 6G) i 59 uker.

Engangsstønad er en minstegaranti som sikrer inntekt for mødre uten opparbeidet rett til foreldrepenger. Ytelsen kommer i form av en enkelt utbetaling. Nivået på stønaden fastsettes av Stortinget i årlige budsjettvedtak. Satsen fra 1. juli 2023 er på 92 648 kroner.

Barnetilleggene i trygdeytelsene

Trygdeytelsene er ikke særskilt rettet mot barnefamilier, men flere av ytelsene har barnetillegg til mottakere som forsørger barn under 18 år. Barnetillegget til uføre er behovsprøvd, mens barnetillegget i de øvrige ordningene er ikke det.

Nedenfor omtales trygdeytelsene for personer med barn som står utenfor eller langt unna arbeidslivet, med særlig fokus på barnetilleggene. Mottakere av dagpenger og tiltakspenger omfattes av arbeidsmarkedspolitikken og omtales ikke nærmere, men også disse mottakerne kan motta barnetillegg, hhv. 35 kroner og 52 kroner per barn per dag. Tabellen lenger ned viser satsene for barnetillegg innenfor de ulike trygdeytelsen, størrelsen på utgiftene knyttet til de ulike barnetilleggene, antall mottakere og antall barn det mottas ulike barnetillegg for.62

Arbeidsavklaringspenger (AAP) skal sikre inntekt for personer som på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått nedsatt arbeidsevne, og har behov for behandling, deltar på arbeidsrettede tiltak eller får annen oppfølging med sikte på å skaffe seg eller beholde arbeid. Arbeidsavklaringspenger gis normalt med 66 prosent av tidligere årsinntekt opptil 6 G (711 720 kroner per 1. mai 2023), og kan gis i maksimalt tre år. I enkelte tilfeller kan det gis unntak fra maksimal varighet, og ytelsen kan da forlenges i inntil to år.

Personer med lav eller ingen tidligere inntekt, har rett til en minsteytelse. Minsteytelsen er på 2 G per år (237 240 kroner per 1. mai 2023) for mottakere over 25 år, og 2/3 av 2 G (158 160 kroner per 1. mai 2023 for de under 25 år.

Fra og med 1. februar 2023 er barnetillegget for arbeidsavklaringspenger økt fra 27 kroner per barn per dag til 35 kroner per barn per dag. Tillegget for ytelsen gis for fem dager i uken. For et helt år utgjør dermed barnetillegget totalt 9 100 kroner per barn for mottakere av denne ytelsen. Ytelsen medregnet barnetillegget kan ikke utgjøre mer enn 90 prosent av beregningsgrunnlaget for ytelsen. Dersom begge foreldrene mottar samme ytelse kan begge få barnetillegg. Dersom mottakeren har tapt kun deler av arbeidsevnen, reduseres arbeidsavklaringspengene medregnet barnetillegget slik at ytelsen svarer til den delen av arbeidsevnen som er tapt.

Kvalifiseringsprogrammet er innrettet mot personer mellom 18 og 67 år med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold etter folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven. Kvalifiseringsprogrammet er et fulltids arbeidsrettet program, og deltakere mottar kvalifiseringsstønad. Kvalifiseringsstønaden gis som en fast sats på 2 G i året (237 240 kroner per 1. mai 2023), eller 2/3 av 2 G (158 160 kroner per 1. mai 2023) for personer under 25 år. Kvalifiseringsprogrammet kan i utgangspunktet gis i inntil to år, og forlenges i ytterligere ett år dersom særlige grunner tilsier det. Mottakere av kvalifiseringsstønaden som forsørger barn under 18 år mottar også et barnetillegg. Barnetillegget følger ved forskrift barnetillegget på arbeidsavklaringspenger, og utgjør dermed 35 kroner per barn per dag fra 1. februar 2023.

Uføretrygd skal sikre inntekt for personer som har fått sin inntektsevne varig nedsatt med minst 50 prosent på grunn av en funksjonsnedsettelse som skyldes varig sykdom, skade eller lyte. Ytelsen tilsvarer 66 prosent av tidligere årsinntekt opptil 6 G (711 720 korner per 1. mai 2023). Personer med lav eller ingen tidligere årsinntekt har rett til en minsteytelse. Minste årlig ytelse er 2,28 G (270 454 kroner per 1. mai 2023) for personer som lever sammen med ektefelle/samboer og 2,48 G (294 178 kroner per 1. mai 2023) for enslige. For en person som har blitt ufør før fylte 26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert, er årlig minste ytelse hhv. 2,66 G (315 529kroner per 1. mai 2023) og 2,91 G (345 184kroner per 1. mai 2023). Uføretrygden avkortes dersom trygdetiden (botid i Norge) er mindre enn 40 år (inkludert antatt framtidig trygdetid).

Barnetillegget for uføretrygd utgjør opp til 40 prosent av grunnbeløpet for hvert forsørget barn (47 448kroner per 1. mai 2023). Når et barn blir forsørget av flere som mottar uføretrygd eller alderspensjon, ytes tillegget til den som har rett til høyest tillegg. Dersom forsørgerne ikke bor sammen, ytes tillegget til den som har den daglige omsorgen for barnet.

Barnetillegget til uføretrygden avkortes både mot trygdetid og forsørgers inntekt.63 Barnetillegg blir redusert når inntekten går over et fribeløp. Fribeløpet utgjør 4,6 ganger grunnbeløpet (545 652 kroner per 1. mai 2023) for ett barn som bor sammen med begge foreldrene og 3,1 ganger grunnbeløpet (367 722kroner per 1. mai 2023) for ett barn som bor sammen med én av foreldrene. Hvis uføretrygden til den som mottar barnetillegg er redusert på grunn av manglende trygdetid, skal fribeløpet reduseres tilsvarende.

Et barn anses ikke som forsørget dersom det har inntekt, herunder kapitalinntekt som er større enn grunnbeløpet, eller har rett til barnepensjon etter folketrygdloven kapittel 18.

Introduksjonsstønad

Introduksjonsprogrammet tilbys i all hovedsak flyktninger og deres familiegjenforente, som er bosatt i en kommune etter avtale med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Den enkelte må være mellom 18 og 55 år. Introduksjonsprogrammet skal være individuelt tilpasset og gi deltakerne grunnleggende ferdigheter i norsk og grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv og forberede de til arbeid eller utdanning. Det er kommunene som har plikt til å tilby introduksjonsprogram til innbyggere som har rett til dette og en del kommuner har organisert introduksjonsprogrammet inn i NAV-kontoret

Under deltakelse i programmet har vedkommende krav på introduksjonsstønad. Stønaden er på årsbasis lik 2 G (237 240kroner per 1. mai 2023) for deltakere over 25 og 2/3 av 2 G (158 160 kroner per 1. mai 2023) for de under 25 år. Det gis ikke barnetillegg til introduksjonsstønaden.

Kommunen har plikt til å sørge for introduksjonsprogram til målgruppen. Retten til å delta i introduksjonsprogram gjelder bare i den første bosettingskommunen. Kommunen skal sørge for kompetansekartlegging og fylkeskommunen skal sørge for karriereveiledning.

13.1.2 Behovsprøvde kontantytelser til barnefamilier

Med behovsprøvde kontantytelser menes her kontantytelser som tildeles på bakgrunn av en person eller families inntekt. Behovsprøvde ytelser som er inkludert i dette avsnittet er stønader til enslig mor eller far, bidragsforskott, økonomisk sosialhjelp, bostøtte og startlån.

Økonomisk sosialhjelp

Økonomisk sosialhjelp er en skjønnsmessig subsidiær kontantytelse til personer som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid, trygd eller ved å gjøre andre økonomiske rettigheter gjeldende. I 2022 mottok litt i overkant av 131 000 personer sosialhjelp. Stønaden er ikke særskilt rettet mot barnefamilier, men om lag en fjerdedel av mottakerne i 2022 hadde forsørgeransvar for barn under 18 år.64 Økonomisk sosialhjelp skal være en midlertidig løsning og gjennomsnittlig stønadsperiode for alle mottakere var 5,1 måneder i 2022. Det forekommer at stønaden gis over lengre perioder. Blant alle mottakere var det 15 955 som mottok sosialhjelp i 12 måneder og blant disse var det 4 796 enslige eller par med barn under 18 år.

Stønaden er behovsprøvd, og fastsettes av de kommunale sosiale tjenestene i NAV-kontoret etter en individuell vurdering av den enkeltes faktiske behov på søknadstidspunktet. For å få rett til stønad må søkeren ha utnyttet alle reelle muligheter til å forsørge seg selv ved arbeid, egne midler eller ved å gjøre gjeldende trygderettigheter eller andre økonomiske rettigheter. Arbeids- og inkluderingsdepartementet fastsetter statlig veiledende satser som et utgangspunkt for det skjønnet som kommunene utøver. Satsene er basert på utgifter til grunnleggende behov som mat, klær, kommunikasjon, husholdningsartikler og hygiene med mer, samt utgifter til andre sider av dagliglivet, som fritid og sosiale behov. Utgifter til bolig, strøm og oppvarming og andre nødvendige kostnader vurderes i tillegg til de utgiftene som ligger i de veiledende satsene, da dette er kostnader som kan variere mye. De statlige veiledende satsene justeres årlig ved årsskiftet i tråd med anslått KPI i nasjonalbudsjettet. Det er egne veiledende satser om det er barn under 18 år i husstanden.

Ved utmåling av sosialhjelp til familier, skal det etter sosialtjenesteloven ikke tas hensyn til barnetrygd og barns inntekt fra arbeid i fritid og skoleferier. Etter lovens formål skal loven videre bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.

Bostøtte

Bostøtteordningen skal sikre personer med lave inntekter og høye boutgifter en egnet bolig. Bostøtten er en behovsprøvd rettighetsordning som omfatter alle personer over 18 år, med unntak av de fleste studenter samt militære tjenestepliktige. Støtten beregnes ut fra husstandens boutgifter opp til en øvre grense, samt en egenandel som avhenger av husstandens samlede skattepliktige inntekt. Inntektsgrensen for å kunne få bostøtte varierer mellom 6 000-12 000 kroner blant annet med bosted og antall personer i husstanden (Bostøtten – opprydning og forankring, 2022).

Minste egenandel er 23 949 kroner per år for alle, hvilken utgjør om lag 2 000 kroner i måneden. Inntektsopplysninger innhentes hver måned fra skattemyndighetene, på bakgrunn av data fra a-ordningen. I tillegg må søkeren melde fra om inntekter som ikke rapporteres der, og om formue. I forbindelse med skatteoppgjøret kontrolleres utbetalt bostøtte mot faktiske meldepliktige inntekter og netto formue. Det foretas så et etteroppgjør der mottakere som har fått for lite bostøtte får en etterbetaling, mens mottakere som har fått for mye må betale tilbake.

Figur 13.1 under, hentet fra rapporten Bostøtten – opprydning og forankring (2022), viser hvordan bostøtten blir beregnet fra boutgifter og egenandel. Figuren viser at boutgiftstaket er fast, mens egenandelen øker med inntekten. 73,7 prosent av differansen mellom egenandelen og boutgiftene opp til boutgiftstaket blir utbetalt som bostøtte. Inntektsgrensen blir bestemt indirekte, ut ifra egenandelen og boutgiftstaket (punkt C i figuren). Hvilket boutgiftstak som gjelder, avhenger av antall husstandsmedlemmer og bostedskommune.

Figur 13.1 Boutgiftstak og egenandelskurver

Forstørr bilde

Note: Figuren gjengir enslige mottakere i kommunegruppe 4.

Kommunal- og distriktsdepartementet 2023

Tabell 13.1 gir en oversikt over gjennomsnittlige utbetalinger etter inntekts- og husstandstype per måned.

Tabell 13.1 Gjennomsnittlig utbetalt beløp per måned etter inntektstype og husstandstype. Kroner. 2021

Husbanken, statistikkbanken, https://statistikk.husbanken.no/bostotte

Startlån

Startlån er en statlig behovsprøvd låneordning som skal bidra til at husstander som ikke får lån eller tilstrekkelig lånebeløp i vanlige banker får mulighet til å kjøpe egnet bolig og beholde den. Gjennom ordningen gir Husbanken lån til kommuner for videre håndtering av startlån til enkeltpersoner.

Kommunene vurderer og innvilger startlån på bakgrunn av søknad, og kan gi lån til kjøp av bolig, utbedring og tilpasning av bolig, oppføring av ny bolig eller refinansiering av dyre lån. Kommunen skal i vurderingen legge vekt på om søkeren er forventet å ha langvarige problemer med å finansiere eid bolig og har benyttet muligheten til sparing innenfor egne økonomiske rammer. Videre er det et krav at søkerne må ha evne til å betjene lånet over tid og fortsatt ha nødvendige midler igjen til livsopphold.

I 2021 fikk i underkant av 8 000 husstander startlån og av disse var 60 prosent barnefamilier. I snitt fikk husstandene et startlån på 2 mill. kroner.

Stønader til enslig mor eller far

Formålet med overgangsstønad, stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far i arbeid og tilleggsstønader og stønad til skolepenger er å sikre inntekt for foreldre som er alene om omsorgen for barn. En mor eller far er definert som å ha aleneomsorg for et barn når vedkommende over tid har klart mer av den daglige omsorgen enn den andre forelderen. Her følger en kort omtale av stønadene. Disse er imidlertid ikke bli vurdert videre brukt i rapporten.

Overgangsstønad er en livsoppholdsytelse som gis til enslig mor eller far som har barn under åtte år66 og som på grunn av omsorg for barn er midlertidig ute av stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid, eller først etter en tid med omstilling eller utdanning kan få et arbeid. Full overgangsstønad utgjør 2,25 G (266 895 kroner per 1. mai 2023) per år.67 Stønaden reduseres med 45 prosent dersom inntekten er 0,5 G (59 310 kroner per 1. mai 2023) eller høyere, og faller helt bort ved en inntekt på 5,5 G (652 410 kroner per 1. mai 2023). Stønad kan gis i inntil tre år, men bare frem til yngste barn fyller åtte år. Stønadstiden kan utvides med opptil to år der den enslige tar utdanning, og med tre år der den enslige har aleneomsorg for flere enn to barn eller fikk aleneomsorg for barn før den enslige fylte 18 år. Der den enslige forelderen ikke kan arbeide fordi barnet krever særlig tilsyn pga. funksjonshemming, sykdom eller store sosiale problemer, kan stønadsmottakeren få overgangsstønad til barnet fyller 18 år, og uten at det stilles aktivitetskrav. Utgifter til ordningen var 1,6 mrd. kroner i 2022.

Det kan også gis tilleggsstønader og stønad til skolepenger til enslig mor eller far som er i nødvendig og hensiktsmessig utdanning. Tilleggsstønadene kan helt eller delvis dekke for eksempel reiseutgifter, utgifter til tilsyn for barn og utgifter til bolig ifm. utredning og utdanning. Noen av tilleggsstønadene gis etter faste satser. Stønad til skolepenger dekker skolepenger med utgangspunkt i satsene for skolepenger fra Statens lånekasse for utdanning. Enslig mor eller far som er reell arbeidssøker kan få tilleggsstønad til barnetilsyn. Tilleggsstøneder og skolepenger kan bare gis i perioder hvor den enslige moren eller faren har rett til overgangsstønad. Utgifter til ordningen var 21 mill. kroner i 2022.

Enslig far eller mor som er i arbeid mv. kan få stønad til barnetilsyn uavhengig av retten til overgangsstønad. Stønad utgjør 64 prosent av dokumenterte utgifter til barnetilsyn opptil de beløp som Stortinget fastsetter. Man har ikke rett til stønad til barnetilsyn hvis man har inntekt større enn 6 G. Stønaden gis som hovedregel til barnet har fullført fjerde skoleår. For barn som har fullført fjerde skoleår, kan det gis stønad til tilsyn når barnet må ha vesentlig mer tilsyn enn det som er vanlig for jevnaldrende, eller når mor eller far på grunn av sitt arbeid må være borte fra hjemmet i lengre perioder eller på andre tidspunkter enn det en vanlig arbeidsdag medfører. Stønad til barnetilsyn kan også gis i inntil ett år når mor eller far har en forbigående sykdom som hindrer vedkommende i å være i arbeid. Utgifter til ordningen var 99 mill. kroner i 2022.

Bidragsforskott

Ordningen skal sikre et minstebidrag til forsørgelse av barnet når barnebidraget fra den bidragspliktige er forsinket eller ikke blir betalt. Barn under 18 år bosatt i Norge som ikke bor sammen med begge foreldrene, har rett til forskudd på underholdsbidrag. Forskuddet er en kontantytelse som blir utbetalt til den forelderen som barnet bor sammen med.

Staten krever refusjon fra den bidragspliktige for det forskutterte bidraget. Før bidragsforskuddet blir utbetalt, skjer en automatisk kontroll av om bidrag er innbetalt fra den bidragspliktige. Forskudd blir bare utbetalt når forskuddet overstiger innbetalt bidrag. Fratrukket refusjon fra bidragspliktig var utgiftene for staten i 2022 på 470 mill. kroner.

13.2 Tjenester

Offentlige velferdstjenester dekker over en rekke samfunnsområder som er avgjørende for innbyggerne i det daglige liv. Det kan være utdanning, helsetjenester, henting av avfall, veibygging og politi. Det er tjenester som skal sørge for at felles oppgaver blir løst og sikre at felles verdier blir ivaretatt.

Det benyttes store ressurser på ulike offentlige velferdstjenester rettet mot barn og unge og deres familier. Mange av disse tjenestene er gratis eller subsidierte og kommer alle barn og unge til gode, men har særlig stor betydning for barn og unge som vokser opp i fattige familier. De offentlige velferdstjenestene er i hovedsak lovpålagte oppgaver for kommunen/fylkeskommunene, og finansieres gjennom de frie inntektene til kommunene/fylkeskommunene.

Nedenfor gis det en oversikt over den offentlige ressursbruken til tjenester og tiltak innenfor tjenestene vi vurderer som særlig viktige for barn i fattige familier. Dette er tjenester som bidrar til å redusere fattige familiers utgifter, redusere barrierer for deltakelse i tjenester og andre viktige oppvekstarenaer som bidrar til å bryte sosial arv.

Det finnes mange ulike tjenester og tilbud rettet mot barn og unge i fattige familier som kommuner eller andre lokale myndigheter selv har valgt å prioritere. Dette er gjerne oppgaver som ikke er lovpålagte, men som kan være helt eller delvis finansiert av statlige tilskudd eller tilskuddsordninger. Disse tiltakene inngår ikke i oversikten nedenfor, men det gis en beskrivelse av de mest sentrale statlige tilskuddsordningene som kan bidra med å finansiere slike tiltak. Oversikten inneholder også en omtale av noen sentrale forsøk eller pilotordninger i kommunene vi vurderer som særlig relevante. Flere av disse er delvis statlige finansierte ordninger.

13.2.1 Barnehage

Barnehagen er en universell og offentlig subsidiert velferdstjeneste. Av barnehageloven fremkommer det at «[b]arnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.» Barnehagetilbudet er en lovpålagt kommunal oppgave, og finansieres i dag gjennom kommunenes frie inntekter (rammetilskuddet og skatteinntekter) og ved foreldrebetaling. Alle barn som fyller 1 år, har rett til barnehageplass innen utgangen av november det året det blir søkt om barnehageplass, og frem til opplæringspliktig alder.

Selv om ansvaret for å finansiere barnehagetilbudet ligger til kommunene, finnes det flere statlige ordninger som skal bidra til et bedre og mer tilgjengelig barnehagetilbud. Nedenfor gis det oversikt over de viktigste statlige tiltakene. Mange kommuner har i tillegg egne moderasjonsordninger.

Makspris i barnehage

Selv om det er den enkelte barnehage som avgjør prisen på en barnehageplass, er det satt en statlig maksimalgrense for foreldrebetalingen. Maksprisen ble først innført i 2005, og gjelder alle typer barnehager, uavhengig om de er offentlige eller private. Betaling for kost (matpenger) kan komme i tillegg. Maksimalgrensen blir fastsatt i Stortingets årlige budsjettvedtak. Maksprisen ble redusert både 2022 og 2023 og er nå på 3 000 kroner per måned. Regjeringen har også varslet at de vil redusere maksprisen for barnehage til 2 000 kroner i per måned i 2024. Kommunene er kompensert for ordningen gjennom økt rammetilskudd.

Redusert pris for barnehageplass for familier med lav inntekt

I 2015 ble det innført en nasjonal ordning med reduksjon i foreldrebetalingen. Ordningen innebærer at betalingen per barn ikke skal utgjøre mer enn seks prosent av husholdningens samlede inntekter (etter skatt). Dette gjelder både kommunale og private barnehager. Skattefrie overføringer som barnebidrag, kontantstøtte, barnetrygd m.m. regnes ikke som inntekt. Familiene må selv søke om redusert foreldrebetaling til kommunen, og den enkelte barnehagen får dekket reduksjonen i foreldrebetalingen av kommunen. Kommunene er kompensert for ordningen gjennom rammetilskuddet. I 2022 ble det gitt redusert pris for barnehageplass for i underkant av 40 000 barn (det ble anslått at om lag 42 000 barn hadde rett på det).

Gratis kjernetid i barnehage

I 2015 ble det innført en nasjonal ordning med gratis kjernetid 20 timer per uke for barn fra familier med lav inntekt. Dette gjelder både kommunale og private barnehager. Den omfattet først barn i alderen fire til fem år, men ble fra 2016 utvidet til å også omfatte treåringer, og i 2019 ble ordningen ytterligere utvidet til å omfatte toåringer. Inntektsgrensen for ordningen blir fastsatt i Stortingets årlige budsjettvedtak og er i 2023 på 615 590. Skattefrie overføringer som barnebidrag, kontantstøtte, barnetrygd m.m. regnes ikke som inntekt. Familiene må selv søke om gratis kjernetid til kommunen, og den enkelte barnehagen får dekket reduksjonen i foreldrebetalingen av kommunen. Kommunene er kompensert for ordningen gjennom rammetilskuddet. I 2022 ble det gitt gratis kjernetid i barnehage for i om lag 32 000 barn (det ble anslått at om lag 38 000 barn hadde rett på det).

Søskenmoderasjon i barnehage

Familier som har flere enn ett barn i barnehage i samme kommune, har rett på redusert foreldrebetaling med minimum 30 prosent. Søskenmoderasjon gis uavhengig av om barna går i forskjellige barnehager, og i barnehager med forskjellige eiere. Videre skal søskenmoderasjonen trekkes fra foreldrebetalingen etter at maksprisen er redusert. I 2022 ble det gitt søskenmoderasjon til om lag 50 000 barn. I budsjettet for 2023 er det innført gratis barnehage fra tredje barn i familien som går i barnehage samtidig fra 1. august 2023.

Tilskudd til økt pedagogtetthet i levekårsutsatte områder

I 2022 ble det opprettet et øremerket tilskudd for å øke pedagogtettheten i barnehager i levekårsutsatte områder. Formålet er å gi barnehagene som trenger det mest, flere kvalifiserte ansatte. I 2023 er det satt av 80 mill. kroner til dette tilskuddet, en økning på 45 mill. kroner fra 2022. Midlene utbetales som en del av statens områdesatsinger i Oslo, Bergen, Stavanger, Drammen og Trondheim, og fordeles etter antall barnehagebarn i de levekårsutsatte områdene.

Pengene skal primært gå til å øke andelen barnehagelærerårsverk i barnehagene. Det inkluderer å ansette flere nye barnehagelærere, men tilskuddet kan også benyttes til å erstatte assistenter med barnehagelærere. Dersom det er vanskelig å rekruttere barnehagelærere, kan pengene brukes til å øke grunnbemanningen i barnehagen.

Tilskudd rettet mot minoritetsspråklige barn i barnehage

I dag gis det tilskudd til kommuner for å styrke den språklige utviklingen for minoritetsspråklige barn, og for å øke barnehagedeltakelsen for minoritetsspråklige barn.

I 2023-budsjettet er tilskuddordning på 204,3 mill. kroner. For at kommuner kan motta tilskudd, må andel minoritetsspråklige barn i barnehage være minst 10 prosent, og antall minoritetsspråklige barn i barnehage må være 50 eller mer. Alle kommuner som oppfyller kriteriene for ordningen har rett på tilskudd, og tilskuddet tildeles etter antall minoritetsspråklige barn i ordinære barnehager. Tildeling av midler beregnes av Utdanningsdirektoratet, og det er derfor ikke behov for å sende inn søknad. Kommunen har ikke rapporteringsplikt for bruk av tilskuddet.

13.2.2 Skolefritidsordning

Skolefritidsordningen (SFO) er en universell og offentlig velferdstjeneste. Opplæringsloven § 13-7 forplikter alle kommuner til å ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1.-4. trinn, og for barn med særskilte behov for 1.-7. trinn. Skolefritidsordningen skal legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna og gi barna omsorg og tilsyn.

Skolefritidsordningen er ikke en del av grunnskoleopplæringen og skal være et frivillig tilbud. Elevene har ikke rett til plass i SFO, men alt tyder på at alle som ønsker det får plass i SFO. Det er ingen krav til kompetanse hos ansatte i SFO. Kommuner kan også kreve at utgiftene til skolefritidsordningen dekkes gjennom foreldrebetaling, men egenbetalingen skal være begrenset til å dekke kommunens utgifter. Dette innebærer imidlertid at det er store variasjoner i foreldrebetalingen i SFO mellom kommuner.

I likhet med barnehage finnes det flere statlige ordninger som bidrar til redusert foreldrebetaling i SFO og legger til rette for økt kvalitet i tilbudet. Nedenfor gis det det en oversikt over de viktigste ordningene. Mange kommuner har i tillegg egne moderasjonsordninger.

Redusert pris for SFO for familier med lav inntekt

I 2020 ble det innført en nasjonal ordning med redusert foreldrebetaling i SFO for barn i lavinntektsfamilier på 1.-2. trinn. I 2021 ble ordningen utvidet til å også gjelde 3.-4. trinn. Ordningen innebærer at betalingen per barn ikke skal utgjøre mer enn seks prosent av husholdningens samlede inntekter (etter skatt). Betaling for mat kan komme i tillegg. Skattefrie overføringer regnes ikke som inntekt. Familiene må selv søke om redusert foreldrebetaling til kommunen, og kommunen kan fatte vedtak om reduksjon av foreldrebetalingen ved automatisert saksbehandling. Kommunene er kompensert for ordningen gjennom rammetilskuddet. Kommuner kan i tillegg velge å tilby ytterligere inntektsgraderte satser, friplasser og søskenmoderasjon i SFO. I 2022 ble det gitt redusert foreldrebetaling for i underkant av 9 000 barn.

Gratis deltidsplass i SFO for 1. og 2. trinn, og gratis SFO for elever med særskilte behov på 5.-7. trinn

I 2022 ble det innført en nasjonal ordning med 12 timer gratis SFO for alle elever på 1. trinn med SFO-plass. Det er beregnet at foreldre i snitt sparer rundt 20 000 kroner i året som følge av ordningen. I 2023 innføres det samme for 2. trinn. Dersom eleven velger å bare benytte SFO 12 timer i uken innenfor de tidsrammene kommunen har vedtatt, vil tilbudet være gratis for eleven. Dersom familiene allerede har fått innvilget søknad om redusert foreldrebetaling som følge av lav inntekt, skal kommunen trekke fra de 12 gratistimene fra foreldrebetalingen etter innvilgelsen. I 2020 ble det også innført en nasjonal ordning med gratis SFO for elever med særskilte behov på 5.–7. trinn. Kommunene er kompensert for ordningen gjennom rammetilskuddet.

13.2.3 Grunnskolen

Grunnskolen er en universell og offentlig finansiert velferdstjeneste. Grunnskolen skal være gratis, og barn og unge har både rett og plikt til grunnskoleopplæring. Kommunen har ansvar for driften av grunnskolen, og blir i hovedsak finansiert gjennom de frie inntektene til kommunene. Dersom eleven bor langt fra skolen eller har en funksjonshemning eller skade, kan hun eller han ha rett til gratis transport til skolen. Kommunene skal også ha et tilbud om leksehjelp i grunnskolen. Leksehjelptilbudet skal være frivillig, men gratis.

13.2.4 Videregående opplæring

Videregående opplæring er en universell og offentlig finansiert velferdstjeneste. Videregående opplæring skal være gratis. Alle har rett til videregående opplæringstilbud, men sammenlignet med grunnskole er opplæringstilbudet frivillig. Fylkeskommunen har ansvar for driften av videgående opplæring, og det blir i hovedsak finansiert gjennom de frie inntektene til fylkeskommunene. Dersom eleven bor langt fra skolen eller har en funksjonshemning eller skade, kan hun eller han ha rett til gratis transport til skolen.

13.2.5 Andre tiltak i skolen

Miljøterapeut i skolen

Barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere som er ansatt i skolen, og som utfører sosialpedagogisk og sosialfaglig arbeid, har ofte stillingsbetegnelsen miljøterapeut eller miljøveileder. Slikt arbeid er ikke lovpålagt i skolen, men kan ofte bidra å gi elever assistanse og sosial kompetanse, samt jobbe med et trygt og inkluderende skolemiljø. Videre kan det bidra til å fremme en positiv utvikling og mulighet for læring ved å påvirke faktorene rundt undervisningen og skolen. Tall fra KS viste at det i 2021 var om lag 2 500 miljøterapeuter (barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere) i grunnskolen og videregående, men miljøterapeuter i Oslo er ikke inkludert i dette tallet.

Miljøterapeuter har en komplementær kompetanse til lærerne i skolen. En miljøterapeut bør kunne samarbeide tett med lærere om utfordringer i elevmiljøet, tidlig innsats, og forebyggende tiltak for å fremme et godt læringsmiljø. I dette ligger også et mål om at miljøterapeuter kan støtte lærere på måter som frigjør tid til lærernes arbeid med forberedelser og undervisning (Meld. St. 21 (2016–2017); Prop. 52 L (2017–2018)).

Spesialundervisning

Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning etter opplæringsloven. Kommunen og fylkeskommunen har ansvar for å tilby spesialundervisning, og tilbudet er i dag hovedsakelig finansiert gjennom de frie inntektene til kommunene. Målet med spesialundervisning er at elevene skal få et forsvarlig utbytte av opplæringen i forhold til andre elever og de opplæringsmålene som er relevante for eleven. Skolen og PP-tjenesten (pedagogisk-psykologisk tjeneste) må vurdere og komme med anbefalinger til hva barnet trenger, og skolen må fatte vedtak.

Eksempler på spesialundervisning kan være tilpassede kompetansemål, at en lærer eller assistent følger opp eleven i klassen eller at eleven får tilpasset utstyr. Foreldrene skal involveres og gi sitt samtykke før skolen ber PP-tjenesten om å vurdere behovet for spesialundervisning.

Gratisprinsippet

Av opplæringsloven følger det at elevene har rett til gratis offentlig grunnskoleopplæring og videregående opplæring. For grunnskoleopplæringen betyr dette at skolene ikke kan kreve at foreldre eller elever dekker utgifter i forbindelse med opplæringen. Dette gjelder blant annet transport i skoletiden, undervisningsmateriell, leirskoleopphold eller ekskursjoner som er en del grunnskoleopplæringen. Foreldre må imidlertid selv dekke matpakke eller utgifter som eleven har til mat i skoletiden. Internettabonnement som kreves for å gjøre lekser er heller ikke omfattet av gratisprinsippet.

Turer som er en del av den videregående opplæringen, skal også være gratis for elevene. Når det gjelder utstyr har elever i videregående rett til å få gratis lærebøker, læremidler og digitalt utstyr. Fylkeskommunen kan imidlertid kreve at elever dekker enkelte kostnader, f.eks. knyttet til kladdebøker og egenandel for bærbare PCer.

Stipendordninger

Lånekassen har et utstyrsstipend som alle elever i videregående opplæring med ungdomsrett får, men dette må søkes om. I dag er det fire ulike satser for de ulike utdanningsprogrammene. Egenandelen kan ikke settes høyere enn minstesatsen for utstyrsstipend. I 2023-budsjettet er det satt av 50,1 mill. kroner til å styrke utstyrsstipendet for elever på yrkesfaglig utdanningsprogram.

Videre forvalter Lånekassen et behovsprøvd stipend som skal bidra til å dekke levekostnader for elever fra familier med lave inntekter. Det er tre ulike satser for inntektsavhengig stipend som varierer mellom 1 163-3 489 kroner per måned. Det er ulike inntektsgrenser for ordningen, avhengig av foreldres inntekt og antall barn i familien. Søknad om stipendet inngår i søknad om utstyrsstipend.

13.2.6 Tiltak for ungdom som ikke er i opplæring eller arbeid

Oppfølgingstjenesten

Den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten skal følge opp ungdommer som har rett til videregående opplæring, og som ikke er i arbeid eller utdanning. Oppfølgingstjenesten skal sikre tverretatlig samarbeid mellom kommunale, fylkeskommunale og statlige instanser som har ansvar for målgruppen, og formidle og samordne tilbud fra ulike instanser.

Ordningen gjelder ungdom mellom 16-21 år. Om lag 7 700 gutter og 5 900 jenter var registrert i oppfølgingstjenesten skoleåret 2021-2022. Om lag 42 prosent av guttene og 39 prosent av jentene kom i aktivitet.68 I forbindelse med innføring av en fullføringsrett for videregående opplæring fra høsten 2024 er det i 2023 satt av midler som skal legge til rette for å utvide den øvre aldersgrensen for oppfølgingstjenesten fra 21 til 25 år.

Ungdomsgarantien NAV

I 2023 er driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten økt med 175 mill. kroner for å iverksette en ny ungdomsgaranti. Bevilgningen skal gå til å øke antall rådgivere ved NAV-kontorene, som skal gi tettere arbeidsrettet oppfølging av unge under 30 år.

Mange unge som står utenfor arbeidslivet har sammensatte problemer. Blant annet skal en fast kontaktperson bidra til å bedre koordineringen mellom ulike instanser, som for eksempel mellom NAV, helsetjenestene og utdanningssektoren.

13.2.7 Helse

Det offentlige helsetilbudet utgjør flere ulike offentlige subsidierte tjenester. Mens kommunene har det lovpålagte ansvaret for primærhelsetjenesten (folkehelsearbeid, allmennlegetjenesten, legevakt, helsestasjons- og skolehelsetjenesten mm.), har staten det overordnende ansvaret for spesialisthelsetjenesten gjennom de regionale helseforetakene. Nedenfor gis det en omtale av tjenester og tiltak som er viktige for barn i fattige familier.

Egenandelstak og frikortgrense

De fleste må betale en egenandel når de fått behandling av helsepersonell. Dette gjelder besøk hos lege, psykolog, poliklinikk (sykehus) og fysioterapeut. I tillegg betales egenandel ved medisiner, næringsmidler og medisinsk utstyr på blå resept, og besøk ved laboratorier og røntgeninstitutt.

Barn under 16 år slipper å betale egenandeler. I tillegg slipper barn og ungdom under 18 år som får behandling hos psykolog betale egenandel.

Når man som pasient har nådd et nivå på sine utlegg har man rett til frikort. Egenandelstaket for 2023 er 3 040 kroner, og alle egenandelene danner grunnlag for frikortet.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en lavterskeltjeneste rettet mot barn, unge og deres familier. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret, og barn og unge kan henvende seg til tjenestene uten kostnad. I første leveår er helsestasjonen for de fleste den eneste tjenesten som ser barna og deres foreldre regelmessig. Gjennom både konsultasjoner og befolkningsrettede tiltak bidrar tjenesten til å styrke barn, unge og foreldres helsekompetanse, samt identifisere, avverge og/eller avdekke utviklingsavvik, sykdom, rus, vold, overgrep og omsorgssvikt. Det gis tilbud om individuelt tilpassede støttesamtaler og ekstra konsultasjoner og veiledning til foreldre og barn som har behov for ekstra oppfølging.

Helsesykepleiere skal bidra til god helse blant barn og ungdom, slik at de opplever mestring, trivsel og struktur i skolehverdagen. Gjennom møter med barn, ungdom og foreldre skal helsesykepleiere gi råd og veiledning for å fremme barn- og ungdoms psykiske- og fysiske helse, og for å forebygge sykdom og skader.

I skolehelsetjenesten er et systematisk samarbeid med skolen sentralt. Dette for å ha oversikt over helse og utvikling blant barn og unge, og sammen med skolen sette inn nødvendige tiltak for å fremme helse, trivsel og læring. Tjenesten har ellers et utstrakt tverrfaglig samarbeid som bidrar til at barn og ungdom får et helhetlig og tilrettelagt tilbud.

I perioden 2014–2019 har helsestasjons- og skolehelsetjenesten blitt betydelig styrket. KOSTRA-tall fra SSB viser en betydelig årsverksutvikling i tjenesten etter 2013. Til sammen utgjorde tilskuddsordningen Styrking og utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten 389 mill. kroner i 2022. I 2023 er det satt av 987 mill. kroner i rammetilskudd med formål om å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

BUP

BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) er et spesialisthelsetjenestetilbud til barn mellom 0-18 år. De tilbyr utredning, diagnostisering og behandling av barnepsykiatriske symptomer og tilstander. Med unntak av øyeblikkelig hjelp, krever BUP henvisning fra lege eller barnevernleder.

I 2021 ble 65 000 behandlet i psykisk helsevern for barn og unge ifølge Helsedirektoratet.69 For landet sett under ett var det en økning på 14 prosent sammenlignet med året før. 34 prosent av disse var i alderen 7-12 år, 27 prosent var mellom 13-15 år, og 20 prosent mellom 16-17 år. På nasjonalt nivå var 51 prosent av pasientene jenter. Kjønnsfordelingen har vært stabil over tid. Poliklinisk helsehjelp er dominerende behandlingstilbud. Bare fire prosent av pasientene som ble behandlet i psykisk helsevern for barn og unge i 2021 hadde vært innlagt i en døgnavdeling.

Foreldrenes psykiske helse er også viktig for barn. Distriktspsykiatrisk senter, DPS, er en spesialisthelsetjeneste innen psykisk helsevern. Blant husholdninger med barn rapporterer foreldre med lav inntekt at de er mindre fornøyde med sin psykiske helse enn foreldre med høy inntekt (Livskvalitetsundersøkelsen 2022, se kapittel 3). DPS som tilbud kan derfor være viktig for at forbedre situasjonen for barn i fattige familier gjennom at foreldrene deres får hjelp til psykiske lidelser. DPS blir imidlertid ikke behandlet i rapporten da ekspertgruppen avgrenser seg mot tiltak som rettes mot barn mer direkte.

Folkehelseprogrammet

Folkehelseprogrammet i kommunene er en tiårig satsing (2017–2027). Målet med tilskuddsordningen på Folkehelseprogrammet er å styrke kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Programmet skal fremme lokalt rusforebyggende arbeid og bidra til å integrere psykisk helse som en likeverdig del av det lokale helsetilbudet. Barn og unge er en prioritert målgruppe, og satsingen skal styrke barn og unges trygghet, mestring og bruk av egne ressurser, samt hindre utenforskap, ved å fremme tilhørighet, deltakelse og aktivitet i lokalsamfunnet. For eksempel er prosjektet Nye mønstre – trygg oppvekst en del av Folkehelseprogrammet i Agder.

13.2.8 Barnevern

Barnevernet er en offentlig tjeneste som skal gi nødvendig hjelp, omsorg og vern til barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling. Barnevernet skal også gi foreldrehjelp og støtte til å yte god omsorg for sine barn, samt ivareta og støtte opp om barn og foreldes rett til familieliv. Barnevernet er både en kommunal og en statlig tjeneste.

Den kommunale barnevernstjenesten har ansvar for oppfølgingen av barn og familier, og gir i hovedsak hjelpetiltak til barn og unge familier som ønsker det. Kommunen kan også fremme saker om pålagte hjelpetiltak og andre tvangstiltak, der det er fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker som fatter vedtak. Det statlige barnevernet, ved Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), skal bistå kommuner dersom det er behov for å gi barn et omsorgstilbud utenfor hjemmet. Bufetat har også ansvar for etablering og drift av barnevernsinstitusjoner og tilbyr spesialiserte hjelpetiltak. I Oslo kommune har Barne- og familieetaten et tilsvarende ansvar som Bufetat har ellers i landet.

Tiltak som er iverksatt før en ungdom har fylt 18 år, kan videreføres eller erstattes av andre tiltak når ungdommen samtykker og har behov for hjelp eller støtte i overgangsfasen til en selvstendig voksentilværelse. Ettervernstiltak kan iverksettes frem fylte 25 år, hvor formålet er å bidra til trygg og forutsigbar overgang til voksenlivet. Tiltak kan bestå av hjelp til bolig, veiledning når det kommer til arbeid, utdanning, bolig eller økonomiske forhold. Mange kan også ha behov for hjelp til å sikre tilknytning til familie og nettverk. Barneverntjenesten har også anledning til å fatte vedtak om økonomisk støtte dersom det anses til barnets beste, for eksempel dersom det vil hjelpe ungdommen til å klare en selvstendig voksentilværelse.

13.2.9 Sosiale tjenester

I tillegg til økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogram, har kommunene ansvar for øvrige tjenestene i NAV-kontoret som er fastsatt i sosialtjenesteloven. Disse tjenestene omfatter både forebyggende sosialt arbeid og individrettede tiltak som inkluderer opplysning, råd og veiledning, midlertidig botilbud og individuell plan.

I tillegg til de individrettede tiltakene har sosialtjenesten i NAV ansvar for en rekke generelle oppgaver. Dette dreier seg om forebyggende virksomhet knyttet levekårsutfordringer og andre sosiale problemer i kommunen. Sosialtjenesten har et ansvar for å spre kunnskap om sosiale forhold og tjenester i kommunen. Det påhviler også sosialtjenesten å følge med på at sosiale forhold blir hensyntatt av andre tjenester i kommunen, og koordinere og samordne innsatsen knyttet til levekår og sosiale problemer i kommunen.

13.2.10 Helhetlige oppfølgingstiltak

Individuell plan og endringer i velferdstjenestelovgivningen (samarbeid, samordning og barnekoordinator)

Helse- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten og arbeids- og velferdsforvaltningen er i dag forpliktet til å tilby eller opprette individuell plan, samtidig som flere av de andre velferdstjenestene har plikt til å medvirke eller bidra inn i arbeidet. Individuell plan er et planleggingsdokument og en strukturert samarbeidsprosess, hvor formålet er å bidra til at barnet eller ungdommen får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Dette innebærer blant annet å vurdere og koordinere tiltak som kan bidra til å dekke barnets eller ungdommens tjeneste- og bistandsbehov, og styrke samhandlingen mellom tjenesteytere og mellom tjenesteytere og barnet og eventuelt pårørende. Det er frivillig for individet om de vil ha en individuell plan.

I 2022 ble det gjort flere lovendringer i velferdstjenestelovgivningen som skal gi bedre velferdstjenester for barn og unge som har behov for et sammensatt tjenestetilbud. Dette innebærer blant annet en lovfestet rett til barnekoordinator for familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne. Dette er en ny lovpålagt oppgave for kommunene, og kommunene er kompensert for denne lovendringer gjennom en økning i rammetilskuddet (180 mill. kroner i 2023).

Videre innebærer endringene en harmonisering av reglene om samarbeid i velferdstjenesteloven, og innføring av en lovfestet plikt for alle velferdstjenestene til å samarbeide om oppfølgingen av barn og unge som har behov for sammensatte tjenester, og hvor samarbeid er nødvendig for å gi barnet eller ungdommen et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Dersom det er behov for å samordne tjenestetilbudet for å gi barn og unge et helhetlig og koordinert tjenestetilbud, skal kommunene samordne dette og ved behov bestemme hvilken kommunal instans som skal ivareta samordningen. Lovendringene blir følgeevaluert i perioden 2022-2027.

Relevante lokale tiltak og pilotforsøk

Det er også gjennomført flere lokale prosjekter og pilotforsøk med formål om å bidra til at barn i familier med økonomiske utfordringer får helhetlig og tilpasset hjelp fra tjenestene. Mange av disse modellene legger vekt på sosialfaglige oppfølgingsmetoder, der det legges til rette for å kunne jobbe tett og helhetlig med familier over tid. To eksempel er Nye mønstre – trygg oppvekst og Helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier (HOLF) som begge er omtalt i kapittel 6.

Det er i tillegg flere kommuner som tilbyr lavterskeltilbud for familier som trenger råd og veiledning om barnet utvikling og foreldrerollen. Oslohjelpa og Stangehjelpa er eksempel på slike tilbud. Tilbudene skal legge til rette for at barn, unge og deres familier får rask og riktig hjelp når de har behov for det. Dette omfatter foreldreveiledning, familieterapi, individuell støtte/veiledning, foreldreveiledningsgrupper, generell forebygging og veiledning til barnehage/skolepersonell og øvrig hjelpeapparat. Man tar selv kontakt og trenger ikke henvisnin

Områdesatsinger

Områdesatsinger er avtalebaserte samarbeid mellom stat og kommune om ekstra innsats i levekårsutsatte byområder. Tilskuddet skal bidra til å utjevne sosial ulikhet ved at flere beboere i områder med særskilte levekårsutfordringer kan bli økonomisk selvstendige gjennom arbeid, og bli aktive deltakere i lokalsamfunn og storsamfunn. Satsingen skal også bidra til varige forbedringer av tjenester og til bedre fysiske og sosiale nærmiljøkvaliteter i levekårsutsatte områder.

I dag er det områdesatsinger i fem byer, hvor syv ulike departementer bidrar med øremerkede tilskudd. Stat og kommune forplikter seg til satsingen gjennom en intensjonsavtale. Intensjonsavtalen konkretiseres videre i en programbeskrivelse som utarbeides i samarbeid av stat og kommune. Kommunene søker hvert år om utbetaling av øremerkede tilskudd fra de respektive departementene, på bakgrunn av en årlig handlingsplan. Kommunene forplikter seg også til å bidra med midler til satsingen.

Områdesatsingene er langsiktige, men varigheten varier mellom de ulike satsingene. Tilskuddene fra områdesatsingene benyttes til mange ulike tiltak, og vil variere basert på kommunale prioriteringer og lokale behov. Eksempler på fysiske tiltak kan være utbedring av offentlige uterom, parker og sosiale møteplasser, mens tjenestebasert innsats eksempelvis kan være tiltak for å styrke det pedagogiske tilbudet i barnehager, egne skoleopplegg for ungdom med rus- og kriminalitetsutfordringer og feriejobber til ungdom.

Tilrettelegging for deltakelse i fritidsaktiviteter

Barn og unges rett til en meningsfull fritid følger av FNs barnekonvensjon, og det offentlige ansvaret for barn og unges fritidstilbud ligger i dag både til stat og kommune. I 2021 var kommunenes korrigerte brutto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn og unge i overkant av 1,5 mrd. kroner, noe som utgjorde 0,4 prosent av kommunenes totale driftsutgifter.70 I tillegg finnes det i dag flere statlige tilskudd og andre ordninger rettet mot barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter. Nedenfor omtales tiltakene som i størst grad er målrettet mot barn som vokser opp i fattige familier.

Tilskudd til inkludering av barn og unge

Tilskuddordningen går til tiltak som skal bidra til å utvikle åpne møteplasser, deltakelse på ferie- og fritidsaktiviteter og fullføring av utdanningsløp, og målet med ordningen er å legge til rette for at alle barn og unge har mulighet til mestring og deltakelse i samfunnet. De fleste aktivitetstypene som er dekket av ordningen innebærer ferie- og fritidstiltak for barn og unge, men ordningen gir også tilskudd til deltids- og sommerjobber for ungdom, samt tilskudd til los/ungdomsloser som skal hjelpe ungdom med å fullføre utdanningsløp. Offentlige instanser, frivillige organisasjoner og private aktører kan søke om tilskudd, og de fleste tiltakene er knyttet til én kommune eller bydel. Bevilgningen på ordningen er økt flere ganger de siste årene og er i 2023 på 664 mill. kroner.

Fritidserklæringen

Regjeringen har sammen med frivilligheten og KS inngått en intensjonsavtale der det slås fast at alle barn skal ha rett til å delta jevnlig i fritidsaktiviteter sammen med andre. Partene forplikter seg til å jobbe sammen for å nå dette målet. Erklæringen viser til at alle barn og unges skal inkluderes på lik linje, uavhengig av for eksempel kjønn, etnisitet, religion, seksuell orientering, funksjonsevne, bosted og foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon. Det er utviklet en arbeidsmodell – ALLEMED – som kan benyttes for å realisere fritidserklæringen (https://www.allemed.no/om/fritidserklaeringen)

Andre statlige tiltak for å inkludere barn og unge i fritidsaktiviteter

Det finnes også andre tilskuddordninger til frivillige organisasjoner som har som formål å gi frivillige organisasjoner bedre økonomiske rammevilkår, uten at barn og unge fra fattige familier er en uttalt målgruppe for ordningene. Eksempler på slike ordninger er Tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner, Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner, Tilskudd til lokale lag og foreninger (spillemidler til idrettsformål) og Frifondordningen (spillemidler til kulturformål). I budsjettproposisjonene til Barne- og familiedepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet gis det en oversikt over disse.

14 Vedlegg 2: Innsendte innspill

Som omtalt i kapittel 2 har ekspertgruppen mottatt en rekke innspill til sitt arbeid. Totalt har ekspertgruppen mottatt om lag 150 skriftlige innspill gjennom nettsidene, gjennom e-post, i forbindelse med innspillsmøter og forskerseminar, se nærmere beskrevet i kapittel 2.

Innspillene har inngått som grunnlag i ekspertgruppens utarbeidelse av rapporten. Ekspertgruppen har i den forbindelse kategorisert innspillene i temaer. Temaene gir et bilde på hva de som kommet med innspill til ekspertgruppen er opptatt av og anser som viktig tiltaksområder for barn i fattige familier.

Figur 14.1 Antall mottatte innspill fordelt på tema

Forstørr bilde

Ekspertgruppens sammenstilling av innsendte innspill.

Liste over skriftlige innspill mottatt gjennom ekspertgruppens nettside og innspillsmøte:

All innspillene kan leses i sin helhet på ekspertgruppens nettside barnifattigefamilier.no.

• Ungdom og fritid
• Redd Barna
• Norges Røde Kors
• Norges Idrettsforbund
• Frivillighet Norge
• Frelsesarmeen
• Blå Kors
• Voksne for Barn
• Velferdsalliansen
• Samarbeidsforum mot fattigdom
• MIRA
• Aleneforeldreforeningen
• Barneombudet
• Bydel Søndre Nordstrand
• Husbanken
• KS
• Yngve Nyheim, Lødingen kommune
• Bygland Ungdomsråd, Bygland kommune
• Utdanningsforbundet
• Ørsta kommune
• Helene Halland, Skattekammeret Bodø – Kirkens Bymisjon Nordland
• MIR-UNG Bodø
• Wanja Sæther, Krisesenteret Salten
• Anett Andreassen, Statsforvalteren i Oslo og Viken
• Anne Karin Nordli, Helse og sosialpolitisk utvalg, FO Innlandet
• Bjørn-Atle Hansen, Alta kommune
• Kristin Nygård, Profesjonsfaglig Utvalg, FO Trøndelag
• Camilla Løver, NAV Horten
• Lise, Barne- og familietjenesten, Brønnøy kommune
• Kari Seierstad, Tønsberg Kommune, Ung i Tønsberg
• Lill Tove Skoglund, Larvik kommune
• Maryam Ketu, Horten ungdomsråd
• Trond Sæbø Skarpeteig, Solund kommune
• Vemund Høegh-Larsen, NAV Skien/Skien kommune
• Elin Westby Herikstad, Frelsesarmeen
• Jorunn Foss, Hjelmeland Kommune
• Anne Elin Wiig Haadem, Aspøy skole, Ålesund
• Emma Tonheim Fløtre, Ungdomsrådet i Ålesund
• Carl-Axel Bang-Ellingsen. Kirkens SOS Møre og Romsdal
• Carina Nørve, Røde Kors Møre og Romsdal
• Marie N Miciano, Redd Barna, Ålesund
• Maren Alstad Johansen, Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge (NDFU)
• Sidsel Aas, Samarbeidsforum mot fattigdom i Norge
• Espen Ellefsen, Kirkens Bymisjon i Møre
• Lasse Honningsvåg, Mental Helse Ungdom i Ålesund
• Tuva Todnem Lund, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
• Lene Guthu Ryen, Sarpsborg kommune
• Bente Ingebretsen, Lyngdal kommune
• Erling Frydenlund, NAV Grimstad
• Engerdal kommune, sosialtjenesten i NAV
• Stina Eiet Hamberg, Redd Barna
• Bergen kommune
• Cathrine GH Gundersen, Lillestrøm kommune
• Ingrid Iversen, Gildeskål ungdomsråd
• Dagrun Agnes Vikesland, Fjord SV
• Rendalen kommune
• Jenny Fillingsnes, Hadsel kommune
• Mari Berg, Bergliot Kobro-Flatmoen, Kine Nilsen, Kirkens Bymisjon, Trøndelag
• Arnt Hove, NAV Oppdal og Rennebu
• Landsorganisasjonen i Norge (LO)
• Elisabeth Thoresen, AAP-aksjonen
• Ungdommens bystyre i Trondheim
• Ann Marit Flågeng, NAV Rana
• Ungdomsrådet i Våler kommune i Østfold
• Karoline Unnerud, Nasjonalforeningen for folkehelsen
• Torunn A. Ask, Universitetet i Agder – institutt for sosiologi og sosialt arbeid
• Fellesorganisasjonen FO
• Torstein Ådnanes, Inderøy Ungdomsråd
• FO, Innlandet
• Anja Askeland, BIEN Norge
• Anja Førde, Skarpengland skole – elevrådet
• Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad
• Ingrid Vingelsgaard, Tolga kommune, fritidskoordinator
• Janne Sætrenes, LUR-Lesja Ungdomsråd
• Ann Hansen, Arena for Sosial Inkludering, Haugaland
• Sigurd Vie, Frøya Ungdomsråd
• Nina Myhr, FO
• Farsund ungdomsråd
• Grete Crowo, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO)
• Ingrid R. Kvernmo og Zeynep Dila Cemek, Ringsaker ungdomsråd
• Einar Solvoll, Pensjonist, ex journalist, ingen spesiell organisasjon
• Stig Høisæther, LEIEBOERGRUPPEN
• Anette Black, Gol kommune – Gol ungdomsråd
• Alexandre Remizov, Ungdomsrådet i Elverum kommune
• Dysleksi Trondheim
• Julie Kristiansen, Kirkens Bymisjon, Avdeling Nordland
• Svein Ole Lindqvist, Framtid uten fattigdom (FuF)
• Inger Lund, Bodø Ungdomsråd
• Risten Birje Steinfjell, Redd Barna, Region Nord
• Kine Bolstad, Øksnes Ungdomsråd, Øksnes kommune
• Emma J Muri og Hanna Rugland, Press, Redd Barna Ungdom, Bergen
• Veronica
• Linn Østerbø, Ullensvang ungdomsråd
• Arne Lervik, Pensjonist
• Sør-Fron Ungdomsråd, Sør-Fron Kommune
• Line Reed Drege, Ungdomsrådet i Stranda kommune
• Adrian Lorentsson, Mental Helse Ungdom
• Gro Marie Woldseth, FO
• Kristin Skjærseth, Redd Barna Bergen
• Rådet for psykisk helse
• Linda Skjellanger, Enestående familier
• Marcos Amano, Stiftelsen Robin Hood Huset, Bergen
• Jennifer Lund, Kirkens Bymisjon Bergen, Avdeling Oppvekst og Mangfold
• Cathrine Austrheim, Aleneforeldreforeningen, Bergen (AFFO)
• Marius Omland, Ungdomsrådet Helse Bergen.
• Mette I Fratini, Flesland Autismeforeningen, Hordaland lokallag
• Gjøvik Ungdomsråd
• Mads Ødegaard Harstad, Kristiansund Ungdomsråd
• Ullensaker ungdomsråd, Ullensaker kommune
• Monica Vogt, BUA
• Ungdomsrådet i Drangedal
• Familie- og likestillingspolitisk utvalg, LO Innlandet
• Karen Sofie
• Monica Fuhr, Matsentralen Vestland
• Siri Hegseth på vegne av Holtålen Ungdomsråd, Holtålen Ungdomsråd
• Anette Malme, koordinator ungdomsrådet, på vegne av leder av Færder ungdomsråd, Færder ungdomsråd
• Frode Solheim-Realfsen, Ungdomsrådet i Sør-Varanger kommune
• Gro Marie Woldseth, FO
• Gifty Nordbø, Vestland innvandrerråd
• Anders Blystad, Hole kommune på vegne av Ungdomsrådet i kommunen
• Einar Einmo, Leirfjord Ungdomsråd
• Therese Rystad, Brundalen barnehager
• Anne-Rita Andal, Leieboerforeningen
• Christine Tolås ved Pasient- og brukerombudet i Oslo og Viken, kontor Oslo/Sosial- og eldreombudet i Oslo
• Robert Gausen, Oslo Idrettskrets
• Anita Lesteberg, FØL Norge for økt levestandard
• Tina Cecilie Eriksen, NAV Hamar
• Reidun Johansen, Vesterålen barnevern
• Eva Fredriksen, Trondheim kommune
• Svein Sætre, Pensjonert barnevernpedagog
• Maren Hofmann-Stuen, Oslo kommune, Bydel Bjerke, barneverntjeneste
• Anette, tidligere FO nå lederne
• Lars H. Molleklev
• Heidi Merete Johansen
• Steinar Wangen
• Frank Herfjord