1 Innledning

Med Handlingsplan mot muslimfiendtlighet 2025–2030 forsterker og fornyer regjeringen innsatsen mot diskriminering av og rasisme rettet mot muslimer.

Denne handlingsplanen erstatter Handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer (2020–2023) som var den første nasjonale handlingsplanen mot muslimfiendtlighet i Norge.

Forsterket innsats mot rasisme og diskriminering: regjeringens innsatsområder

Regjeringens mål er en forsterket og fornyet innsats mot rasisme, hets og diskriminering på grunn av etnisitet og religion. Dette er fordi regjeringen vil at alle skal føle seg trygge og ha muligheten til å delta på lik linje. Vi vil sikre et velfungerende demokrati med gjensidig respekt mellom mennesker. Vi skal fortsette arbeidet med å bygge kunnskap og kompetanse om rasisme og diskriminering i ulike deler av samfunnet. Alle i Norge skal oppleve trygghet og sikkerhet, uavhengig av bakgrunn. Alle har rett til å ytre seg, men ingen skal hetses på bakgrunn av sin etniske eller religiøse bakgrunn. Slik vil vi fortsette å styrke samfunnet vårt og ivareta de verdiene vi setter så høyt: tillit, likestilling og demokrati. Alle har et ansvar for å motvirke muslimfiendtlighet, så vel som alle andre former for rasisme og diskriminering.

Regjeringen har også lagt frem Handlingsplan mot rasisme og diskriminering – ny innsats 2024–2027 1 og Handlingsplan mot antisemittisme 2025–2030, 2 som ble lansert henholdsvis i november 2023 og november 2024. Handlingsplan mot hets og diskriminering av samer 2025–2030 kommer i begynnelsen av 2025. Handlingsplanene skal ses i sammenheng. Sammen utgjør de en kraftfull innsats mot rasisme, hets og diskriminering på grunn av etnisitet og religion.

Basert på de ovennevnte målene har regjeringen fastsatt tre felles innsatsområder for handlingsplanene mot antisemittisme, muslimfiendtlighet og hets og diskriminering av samer: «dialog og et velfungerende demokrati», «kunnskap og kompetanse» og «trygghet og sikkerhet».

Handlingsplanen mot muslimfiendtlighet er dynamisk, slik at tiltak kan justeres underveis og nye kan komme til. Tiltakene gjennomføres innenfor de til enhver tid gjeldende budsjettrammene til de ansvarlige departementene.

Muslimer i Norge

Norge er et mangfoldig samfunn og muslimer utgjør en del av dette mangfoldet. 3 Islam omfatter en rekke retninger, fortolkninger, praksiser og uttrykksformer. Muslimer i Norge, som i resten av verden, kommer fra ulike bakgrunner og har forskjellige tilnærminger til sin tro. Det er med andre ord en rik variasjon i hvordan muslimer i Norge lever sine liv, praktiserer sin tro og uttrykker sin identitet. Muslimer som gruppe er mer sammensatt enn den offentlige debatten kan gi inntrykk av.

Antallet medlemmer i muslimske trossamfunn i Norge er 190 452. 4 Samtidig bor det nok flere personer i Norge, som identifiserer seg som muslimer, men som ikke er medlem av et trossamfunn.

En undersøkelse om hverdagsliv og integrering blant innvandrere i Norge viser at muslimer opplever en større barriere mot integrering i hverdagen enn andre religiøse grupper. 5 Et funn er at muslimer i like stor grad som andre nordmenn ser på seg selv som norske, men opplever i mindre grad enn andre å bli anerkjent som norske. Gapet mellom opplevelsen av egen identitet som norsk og opplevelsen av andres anerkjennelse av denne identiteten er med andre ord større for muslimer enn andre grupper. Muslimer rapporterer også om mer diskriminering og negative hendelser i hverdagen, og opplever oftere at diskrimineringen skyldes religiøs tilhørighet. Også når det gjelder mer alvorlige forhold som hat, trusler og vold, er muslimer mer utsatt enn kristne og personer som ikke har en religiøs tro.

Diskriminering, rasisme og muslimfiendtlighet

Undersøkelser gjennomført av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret), viser at befolkningens holdninger til muslimer har blitt bedre siden første undersøkelse i 2017. 6 I nyere undersøkelser rapporterer imidlertid de muslimske respondentene om en økning i negative opplevelser og diskriminering. Eksempler på negative opplevelser kan være å bli gitt en følelse av å ikke tilhøre i Norge eller å oppleve trakassering. 7 Andre studier viser også at muslimer i Norge og internasjonalt rammes av diskriminering, rasisme og muslimfiendtlige holdninger og handlinger. 8

Likestillings- og diskrimineringsloven definerer «diskriminering» som at noen blir behandlet dårligere enn andre på grunn av ett eller flere forhold ved personen det gjelder, og uten at forskjellsbehandlingen er saklig, nødvendig og forholdsmessig. Slike forhold kan for eksempel være personens religion, livssyn eller etnisitet. 9 Det er også diskriminering hvis en tilsynelatende nøytral handling likevel fører til at noen blir dårligere behandlet enn andre, for eksempel på grunn av deres religiøse tilhørighet. 10 Når ulike tilfeller behandles likt, og det ikke tas hensyn til ulikhetene, kan det føre til at handlingen får skjeve virkninger. 11

Mange opplever å bli diskriminert på grunnlag av flere forhold samtidig, såkalt «sammensatt diskriminering». For eksempel kan en person oppleve å bli diskriminert i en ansettelsesprosess på grunn av religion og kjønn, eller man kan oppleve å bli diskriminert på grunn av en unik kombinasjon av diskrimineringsgrunnlag som gjensidig påvirker hverandre, for eksempel dersom en kvinne med etnisk minoritetsbakgrunn, som bruker hijab, forskjellsbehandles på grunn av fordommer knyttet til kombinasjonen kjønn, religion og etnisitet. 12

Det finnes ikke én allmenngyldig forståelse av begrepet «rasisme». Straffelovens bestemmelse mot hatefulle ytringer og hatkriminalitet omfatter grove rasistiske ytringer og handlinger, men ut over dette er ikke rasisme definert i lovverket. Felles for ulike forståelser av rasisme er antakelsen om at individer kan reduseres til en gruppetilhørighet, enten gruppetilhørigheten knyttes til etnisitet, hudfarge, kultur eller religion, og at slike kjennetegn antas å være entydige og uforanderlige. 13 Siden terrorangrepet i USA 11. september 2001 har det vært en utvikling fra rasisme og diskriminering på grunnlag av etnisitet til rasisme og diskriminering på grunnlag av religion. 14

Det finnes heller ingen omforent definisjon av «muslimfiendtlighet». Bangstad og Døving (2023) definerer muslimfiendtlighet som «utbredte negative fordommer, uriktige eller sterkt overdrevne negative påstander om muslimer, og handlinger og praksiser som angriper, ekskluderer eller diskriminerer mennesker på bakgrunn av at de er eller antas å være muslimer». 15 Denne definisjonen legger til grunn en aktiv fiendtlighet mot muslimer, og anerkjenner samtidig at man ikke nødvendigvis behøver å være muslim for å oppleve muslimfiendtlighet. Muslimfiendtlighet kan også forstås som en form for rasisme, som gir grobunn for frykt for – og fiendtlighet rettet mot muslimer, og som resulterer i individuell og systematisk diskriminering, eksklusjon og vold mot muslimer og personer som antas å være muslimer. 16

Det er ikke utbredt enighet om hvilket begrep som bør benyttes for å beskrive fiendtlighet og rasisme rettet mot muslimer. 17 I internasjonal forskning brukes ofte begrepet «islamofobi». 18 I norsk sammenheng har bruken av dette begrepet, som kan forstås som et synonym til «muslimfiendtlighet», blitt problematisert. «Fobi» betyr tvangsmessig, nevrotisk frykt eller avsky for noe bestemt, og begrepet «islamofobi» kan derfor tolkes som en sykdomstilstand, der man er et passivt offer av en frykt for islam og muslimer. 19 Fordi bruken av «islamofobi» som begrep er omdiskutert, brukes «muslimfiendtlighet» i denne handlingsplanen.