6 Innsats utenfor Norge

Norske myndigheter arbeider for å motvirke muslimfiendtlighet, rasisme og diskriminering på grunn av religion og livssyn også utenlands. Innsatsen dreier seg om å fremme tros- og livssynsfrihet som en menneskerettighet. Dette arbeidet skjer gjennom De forente nasjoner (FN) og andre multilaterale institusjoner samt samarbeid med regionale organisasjoner og på landnivå.

Forekomsten av rasisme, diskriminering av og overgrep mot muslimer varierer mellom land og utgjør en internasjonal utfordring som også norske myndigheter har et ansvar for å motvirke. Tiltak for å beskytte og respektere retten til tros- og livssynsfrihet, herunder muslimers trosfrihet, er prioritert i norsk utenriks- og utviklingspolitikk.

Utgangspunktet for utenrikstjenestens støtte til tiltak for å fremme tros- og livssynsfrihet og beskytte religiøse minoriteter, er artikkel 18 i FNs menneskerettighetserklæring:

Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer. 90

Dette gjelder retten til å konvertere, men også retten ikke å ha noen tro eller religion. Norske myndigheter vil ta opp brudd på muslimers rett til tros- og livssynsfrihet samt intoleranse mot muslimer fra alle land og regioner, både i samtaler med andre lands myndigheter og innenfor rammen av den mellomstatlige trosfrihetsalliansen, «International Religious Freedom or Belief Alliance» (IRFBA).

FN er en viktig arena for tiltak mot diskriminering av og rasisme mot muslimer. Gjennom normgivende organer som FNs menneskerettighetsråd og generalforsamlingen, utvikles standarder som FNs medlemsland forplikter seg til å overholde. Gjennom operative mekanismer som blant annet landhøringene i FNs menneskerettighetsråd og støtte til ulike deler av FN-systemet, inkludert FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR), bidrar Norge til å bekjempe diskriminering, utestengelse og forfølgelse på grunnlag av religion. Arbeid for religiøse minoriteters rettigheter på landnivå, også i land der muslimer er særlig utsatt, er en viktig del av dette arbeidet.

Det har vært uenighet mellom FNs medlemsland om hvorvidt ytringsfriheten bør begrenses av hensyn til respekt for religioner. Karikaturstriden utgjorde et viktig bakteppe for diskusjonene i FNs menneskerettighetsråd i 2011, som ledet frem til vedtaket av en resolusjon mot intoleranse og diskriminering. Resolusjonen oppfordrer medlemslandene til å håndtere religiøs intoleranse ved å fremme ytringsfrihet, tros- og livssynsfrihet og ikke-diskriminering i sammenheng, fordi disse rettighetene er gjensidig avhengig av hverandre. Oppfølgingen av denne resolusjonen benevnes som «Istanbulprosessen», og sentralt i dette arbeidet står viktigheten av å ivareta alle menneskerettighetene i avveininger mellom ytringsfrihet og tros- og livssynsfrihet.

Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC) har de siste årene satt kampen mot islamofobi som en hovedprioritering og har utpekt en egen spesialrepresentant på området. OIC har kritisert europeiske land som ikke forbyr koranbrenning og mener at dette er uttrykk for utilbørlig religionskritikk. Norske myndigheter vil arbeide for å bekjempe religiøst motivert hat og gruppebasert rasisme innenfor rammen av FNs Menneskerettighetsråd, de periodiske landhøringene og Istanbulprosessen.

I Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) er det enighet om at ytringer og andre uttrykk for rasisme, fremmedfrykt og intoleranse basert på religion eller etnisitet skal fordømmes. Det understrekes i Astanaerklæringen at internasjonale utviklingstrekk og politiske spørsmål ikke kan rettferdiggjøre noen form for intoleranse og diskriminering av muslimer. Erklæringen oppfordrer medlemslandenes myndigheter til å utfordre anti-muslimske fordommer og stereotypier. OSSEs representant for bekjempelse av intoleranse og diskriminering mot muslimer holder årlige innlegg i OSSEs faste råd om situasjonen i OSSEs 57 medlemsland. Gjennom deltakelse i OSSE, og særlig gjennom OSSEs kontor for menneskerettigheter og demokratiske institusjoner (ODIHR), bidrar Norge til å bekjempe intoleranse mot muslimer.

Norge deltar aktivt i Europarådet, som har etablert Den europeiske kommisjonen mot rasisme og intoleranse (ECRI). ECRI har som en av sine kjerneoppgaver å overvåke og rapportere om situasjonen i Europarådets 46 medlemsland. Deres land- og årsrapporter gir et viktig grunnlag for arbeidet med å redusere forekomstene av rasisme og intoleranse i Europa. Europarådets flerårige handlingsplaner gir støtte til enkeltland for at disse skal oppfylle forpliktelser som følger av Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Dette inkluderer tiltak for sårbare grupper og religiøse minoriteter. Det gis norsk støtte til gjennomføringen av flere handlingsplaner i Øst-Europa, Kaukasus, Vest-Balkan og Nord-Afrika.

Gjennom EØS-midlene bidrar Norge til utjevning av sosiale og økonomiske forskjeller i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS). Norge vil gjennom dette samarbeidet fortsette å bidra til å styrke demokrati, rettsstatsprinsipper og menneskerettigheter i landene som kvalifiserer for støtte. Tiltak for bekjempelse av diskriminering og hatprat, herunder diskriminering av og hatprat mot muslimer, støttes gjennom både vanlige programmer, fond for sivilt samfunn og fond for samarbeid med internasjonale organisasjoner, slik som Europarådet og EUs byrå for fundamentale rettigheter.

Å dele norske erfaringer i arbeidet mot muslimfiendtlighet er sentralt. I tillegg til samarbeid gjennom ulike globale og regionale institusjoner, arbeider også flere ambassader med konkrete tiltak for tros- og livssynsfrihet og andre menneskerettigheter og for å motvirke diskriminering blant annet på religiøst grunnlag.

Tiltak 27: Ta opp brudd på muslimers rett til tros- og livssynsfrihet og intoleranse mot muslimer internasjonalt

Norske myndigheter vil ta opp brudd på muslimers rett til tros- og livssynsfrihet samt intoleranse mot muslimer både i bilaterale samtaler med andre lands myndigheter og innenfor rammen av Den internasjonale trosfrihetsalliansen (IRFBA).

Ansvarlig departement: Utenriksdepartementet

Tiltak 28: Styrke innsatsen for å bekjempe muslimfiendtlighet gjennom internasjonalt samarbeid

Gjennom internasjonalt samarbeid vil norske myndigheter bidra til økt innsats for å bekjempe religiøst motivert hat og gruppebasert rasisme, herunder muslimfiendtlighet. Arbeidet innen rammen av resolusjon 16/18 fra FNs menneskerettighetsråd vil prioriteres. Oppfølgingen av denne resolusjonen, som benevnes som «Istanbulprosessen», handler om å håndtere religiøs intoleranse ved å fremme ytringsfrihet, tros- og livssynsfrihet og ikke-diskriminering i sammenheng.

Ansvarlig departement: Utenriksdepartementet

Tiltak 29: Styrke demokrati, menneskerettigheter og rettsstat gjennom EØS-midlene

Norske myndigheter vil arbeide for å styrke demokrati, menneskerettigheter og rettsstat gjennom regionalt samarbeid med europeiske land, blant annet ved å støtte bekjempelse av hatprat og religiøst motivert rasisme mot muslimer gjennom EØS-midlene. I løpet av perioden fra 2021 til 2028 skal Norge, Island og Liechtenstein gjennom EØS-midlene bidra med mer enn 3,2 milliarder euro i tilskudd til prosjekter i 15 ulike mottakerland i EU.

Ansvarlig departement: Utenriksdepartementet

Tiltak 30: Dele Norges erfaringer med å bekjempe muslimfiendtlighet i internasjonale fora

Norske myndigheter vil dele våre erfaringer med bekjempelse av muslimfiendtlighet i internasjonale fora, inkludert erfaringene fra arbeidet med Norges handlingsplan mot muslimfiendtlighet.

Ansvarlige departement: Utenriksdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet