Handlingsplan mot muslimfiendtlighet 2025–2030

Til innholdsfortegnelse

3 Innsatsområde 1: Dialog og et velfungerende demokrati

Et sterkt demokrati er bærebjelken i samfunnet vårt. Det er blant annet avhengig av at tilliten i samfunnet opprettholdes, og at alle, uavhengig av for eksempel etnisk eller religiøs bakgrunn, inkluderes. Regjeringen vil hegne om demokratiet vårt, der verdier som gjensidig tillit, likestilling og ikke-diskriminering er sentrale.

Regjeringen iverksetter flere tiltak for å tilrettelegge for dialog mellom ulike grupper samfunnet og sikre et velfungerende demokrati. På den måten vil regjeringen bidra til å motvirke muslimfiendtlige holdninger og andre former for rasisme.

Boks 9: Forum om muslimfiendtlighet

Forum om muslimfiendtlighet ble opprettet som følge av et tiltak i Handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion (2020–2023) . Forumet består av sivilsamfunnsorganisasjoner og representanter fra regjeringen. Opprettelsen av forumet var et tydelig signal fra den sittende regjeringen om at muslimfiendtlighet anses for å være en alvorlig samfunnsutfordring.

Formålet med forumet er å opprettholde god dialog, tillit og erfaringsutveksling mellom myndighetene og den muslimske befolkningen i Norge. Forumet skal sørge for et jevnlig, fast møtepunkt mellom regjeringen og representanter for den muslimske befolkningen og organisasjoner som er engasjert i arbeidet mot muslimfiendtlighet. I forumet får regjeringen innblikk i hvordan den muslimske befolkningen samt antirasistiske og minoritetspolitiske organisasjoner opplever utviklingen når det gjelder diskriminering av og rasisme rettet mot muslimer. Dialogen er ment å bidra til utviklingen av regjeringens politikk mot muslimfiendtlighet.

Fra opprettelsen av forumet i 2021 og frem til 2024 har det blitt avholdt tre møter. Forumet har ikke faste medlemmer, men til nå har følgende blitt invitert:

  • Ahmadiyya Muslimsk Trossamfunn
  • Antirasistisk senter
  • Hikmah-huset
  • Islamsk Råd Norge
  • Minotenk
  • MiRA-Senteret
  • Muslimsk dialognettverk
  • Salam
  • Stiftelsen 10. august

Tiltak 1: Etablere en muslimsk veiviserordning

Regjeringen vil etablere en formalisert, muslimsk veiviserordning som skal tilknyttes en opplærings- eller forskningsinstitusjon. Målgruppen er skoleelever og ungdom for øvrig. Veiviserordningen skal gjenspeile mangfoldet i den muslimske befolkningen i Norge, og skal utvikles i dialog med bredden av muslimske trossamfunn og andre relevante aktører. Formålet med ordningen er å spre kunnskap om muslimer, som kan bidra til å motvirke stereotypier, fordommer og diskriminering.

Ansvarlig departement: Kultur- og likestillingsdepartementet

Tiltak 2: Styrke tilskuddsordningen mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til tilskuddsordningen mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer. Tilskuddsordningen skal legge til rette for initiativer og aktiviteter som har til hensikt å motvirke rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer på grunn av etnisitet, religion og livssyn.

Tilskuddsordningen skal evalueres i løpet av planperioden.

Ansvarlig departement: Kultur- og likestillingsdepartementet

Boks 10: Tilskuddsordning for mangfold og inkludering

Tilskuddsordningen for mangfold og inkludering, som Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) fordeler på vegne av Barne- og familiedepartementet, er for barn og unge som ønsker å utvikle prosjekter som handler om mangfold, holdninger og deltakelse. Målet med tilskuddsordningen er å legge til rette for at barn og unge på egne premisser kan utfordre diskriminering og fordommer og få mulighet til å vise at mangfold er et positivt element i samfunnet. Prosjekter som får støtte må være utviklet og bli gjennomført av barn og unge selv, og skal vektlegge respekt og forståelse for mangfold gjennom for eksempel kurs, arrangementer eller aktiviteter.

Skann QR-kode n for å lese mer om tilskuddsordningen og hvordan man søker på LNUs nettsider.

QR-kode

Tiltak 3: Øke støtten til Stopp hatprat

Regjeringen foreslår å øke driftstøtten til Stopp hatprat. Stopp hatprat gir ungdommer verktøy og kunnskap for å stå imot hatprat og menneskerettighetsbrudd på nett, og driver opplæring i menneskerettigheter til lærere, ungdomsarbeidere og andre som er i kontakt med ungdom. Fordommer, fremmedfrykt og rasisme avler hatprat, og Stopp hatprat gjør en viktig innsats for å forebygge dette.

Ansvarlig departement: Kultur- og likestillingsdepartementet

Boks 11: Trygg digital oppvekst

Mye av hverdagen til barn og unge foregår digitalt. Sosiale medier og andre digitale plattformer har gjort det mulig for barn og unge å delta og kommunisere på nye måter. Det gir mange muligheter. Samtidig risikerer barn og unge blant annet å bli utsatt for rasisme, diskriminering og hatytringer på nett. Barn og unge med minoritetsbakgrunn er ekstra utsatt, deriblant muslimske barn og unge. Hets og hatefulle ytringer mot barn og unge er et brudd på barns rettigheter, og det er ikke minst tøft å stå i for den enkelte. Hets og hatytringer fører til et tap for demokratiet, siden det kan hindre barn og unge i å delta i ulike fora på nett og i den offentlige debatten samt å engasjere seg i sivilsamfunnet.

Vinteren 2025 vil regjeringen legge frem en melding til Stortinget om trygg digital oppvekst. Regjeringens mål er at alle barn og unge skal ha en aktiv, deltakende og trygg digital oppvekst. Stortingsmeldingen skal bidra til en mer helhetlig politikk og en samordnet innsats for å ivareta barns rettigheter på nett.

Tiltak 4: Styrke motstandskraften mot desinformasjon

Regjeringen vil lansere en strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon. Feilinformasjon og desinformasjon som spres på internett og sosiale medier, kan være en trussel mot demokratiet. Minoriteter kan være særlig utsatt for fordommer som skapes og spres som desinformasjon på internett. Strategien er en del av oppfølgingen av Ytringsfrihetskommisjonens utredning, NOU 2022: 9 . Regjeringen tar sikte på å legge frem strategien i løpet av våren 2025.

Ansvarlig departement: Kultur- og likestillingsdepartementet

Tiltak 5: Videreføre tilskuddene til dialog, debatt, samarbeid og kunnskapsutvikling på tros- og livssynsfeltet

Regjeringen vil vurdere å øke tilskuddene til dialog, debatt, samarbeid og kunnskapsutvikling på tros- og livssynsfeltet. Kunnskap om og dialog mellom ulike tros- og livssynstradisjoner kan bidra til å forebygge diskriminering og fiendtlige holdninger og handlinger på grunnlag av tro og livssyn.

Ansvarlig departement: Barne- og familiedepartementet

Tiltak 6: Styrke freds- og menneskerettighetssentrene

Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til freds- og menneskerettighetssentrene i 2025. De syv nasjonale freds- og menneskerettighetssentrene er Arkivet, Det europeiske Wergelandsenteret, Falstadsenteret, Nansen Fredssenter, Narviksenteret, Raftostiftelsen og Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret).

Det er behov for mer kunnskap om menneskerettigheter, rasisme og gruppefiendtlighet i samfunnet. De syv uavhengige stiftelsene fremmer demokratiske verdier og holdninger, særlig overfor barn og unge, og arbeider i ulik grad både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Sentrene bidrar med dokumentasjon, forskning, undervisning og formidling om demokrati, fred, menneskerettigheter, minoriteter og folkemord.

Ansvarlig departement: Kunnskapsdepartementet

Tiltak 7: Styrke demokratiopplæring, kritisk tenkning og elevmedvirkning

Regjeringen vil styrke demokratiopplæringen gjennom å støtte skolenes arbeid med læreplanene og de tverrfaglige temaene. Læreplanverket og det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap legger godt til rette for at elevene lærer om demokrati og blir aktive samfunnsborgere.

Ansvarlig departement: Kunnskapsdepartementet

Tiltak 8: Oppdatere veilederen om hatefulle ytringer, hets og trusler mot politikere

Politikere med etnisk og religiøs minoritetsbakgrunn er særlig risikoutsatt for hatytringer og trusler. Regjeringen vil oppdatere veilederen om forebygging og håndtering av hatefulle ytringer, hets og trusler mot politikere og kandidater med nærmere informasjon om diskrimineringsgrunnlag som etnisitet og religion samt hvordan politikere med minoritetsbakgrunn kan være særlig risikoutsatt for hatytringer og trusler.

Ansvarlig departement: Kommunal- og distriktsdepartementet