2 Utfordringer

Muslimfiendtlighet er et problem i Norge og internasjonalt. Forekomsten av muslimfiendtlige holdninger i befolkningen fører til at mange muslimer, og personer som antas å være muslimer, opplever fordommer, diskriminering og rasisme. Noen muslimer lever i frykt for hatytringer og hatkriminalitet.

Befolkningens holdninger til muslimer

Undersøkelser viser at muslimer i Norge opplever diskriminering, fordommer og negative holdninger. 20 Negative holdninger kan komme til uttrykk på ulike måter og forekommer blant annet på arbeidsplassen, i skolen, på fritidsarenaer, på nettet og i møte med offentlige tjenester. Selv om forekomsten av muslimfiendtlige holdninger i befolkningen har gått noe ned de siste årene, er både muslimfiendtlige holdninger, fordommer mot og stereotypiske forestillinger om muslimer fortsatt utbredt i den norske befolkningen. 21

Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) har undersøkt befolkningens holdninger til jøder og muslimer i 2012, 2017 og 2022. 22 I tillegg utførte HL-senteret en nedskalert versjon av undersøkelsen i 2024, for å måle om det har vært en utvikling i befolkningens holdninger til jøder og muslimer etter terrorangrepet i Israel 7. oktober 2023 og den påfølgende krigen mellom Israel og Hamas/Hizbollah. 23

I 2024 hadde 22,1 prosent i befolkningen det som betegnes som muslimfiendtlige holdninger. 24 I 2022 var andelen i befolkningen med muslimfiendtlige holdninger på 22,6 prosent, mens den var på 27 prosent både i 2017 og 2012. 25 Med andre ord har forekomsten av muslimfiendtlige holdninger i Norge gått noe ned siden 2012. 26 Likevel er det fortsatt mange som har muslimfiendtlige holdninger, og det er blant menn, eldre og personer med lav utdanning at dette er mest utbredt.

Videre viser rapporten fra 2022 at 31 prosent av befolkningen har utpregede fordommer mot muslimer, som er en nedgang fra 34,1 prosent i 2017. 27 I 2024 var andelen omtrent den samme som i 2022 (31,3 prosent). 28 Blant annet oppga mer enn 30 prosent at de var enige i påstanden om at muslimer utgjør en trussel mot norsk kultur, og 26 prosent var enige i påstanden om at muslimer er mer voldelige enn andre. 25 prosent støttet påstanden om at muslimer ønsker å ta over Europa. 29

En påstand som også får stor støtte, er at muslimer selv har mye av skylden for økende muslimhets. 44 prosent av dem som har besvart HL-senterets undersøkelse, var enige i denne påstanden. Islamistisk terror og fordommer var faktorene som flest respondenter viste til for å forklare et negativt syn på muslimer hos enkelte i samfunnet. Mange oppga også lite kunnskap om islam i befolkningen og en ensidig fremstilling av muslimer og islam i mediene som viktige årsaker.

Rapporten presenterer også muslimers egne erfaringer. 43 prosent av muslimene i utvalget oppga at de «ofte» eller «noen ganger» har opplevd at personer har gitt dem en følelse av at de ikke hører til i det norske samfunnet. 36 prosent har opplevd at personer oppfører seg avvisende mot dem når de får vite om deres religiøse tilhørighet, mens 21 prosent har blitt utsatt for direkte trakassering. En tredjedel svarer også bekreftende på at de noen ganger unngår å vise sin religiøse tilhørighet på grunn av frykt for negative holdninger. Muslimer selv trekker frem opplevelser av at fordommene i befolkningen mot egen gruppe er blitt mer utbredt de siste fem årene. 30

Ifølge en undersøkelse fra Pew Research Center er likevel Norge ett av to land i Europa der befolkningen i størst grad oppgir at de er positive til å ha et muslimsk familiemedlem. 31

Diskriminering og hets

Mer enn halvparten av muslimer i Norge oppgir at de har vært utsatt for diskriminering det siste året, ifølge SSBs Livskvalitetsundersøkelse fra 2022. 32 Tilsvarende funn fremgår av flere andre undersøkelser , som viser at erfaringer med diskriminering er utbredt og at muslimer utsettes for diskriminering på ulike arenaer. 33 En rapport fra 2024 viser at muslimer opplever mer diskriminering enn personer med andre trosretninger. 34

Spesielt arbeidslivet trekkes frem som en arena hvor muslimer opplever diskriminering, både i ansettelsesprosesser, ved interne opprykk på arbeidsplassen og i møter med fordommer fra klienter og kollegaer. Bruk av hijab, det å ha mørk hud eller et muslimsk navn gjør enkelte mer utsatt for diskriminering på arbeidsplassen. 35 Videre kan det å være innvandrer, kvinne og å bruke hijab, som et eksempel, øke sannsynligheten for å bli utsatt for sammensatt diskriminering. 36 Forskningen viser at det mangler gode rutiner for å håndtere erfaringer med diskriminering internt på arbeidsplasser. 37

Rapporten Diskrimineringserfaringer blant muslimer i Norge fra 2023 trekker frem skole og utdanning som arenaer der muslimer rapporterer om et bredt spekter av negative erfaringer. Erfaringene strekker seg fra trakassering fra medelever, til uvitenhet om og fiendtlighet mot islam blant lærere. 38 En kartlegging av personers opplevelse av rasisme og diskriminering i møte med Oslo kommune viser også at elever med muslimsk bakgrunn opplever undervisningen om islam som stigmatiserende i seg selv, ettersom islam ofte blir fremstilt som et problem og at elever med muslimsk bakgrunn blir sett på som utsatte. 39

Muslimer rapporterer om at de har avbrutt studier etter erfaringer med mye negativ oppmerksomhet knyttet til deres religiøse tilhørighet fra både medstudenter og lærere. 40 Samtidig er det også flere som har positive erfaringer fra universiteter og utdanningsinstitusjoner og opplever å bli møtt som en ressurs. 41

Rapporten Kartlegging av rasisme og diskriminering i møte med Oslo kommune fra 2022 viser at muslimer, i større grad enn personer med annen religiøs tilhørighet, rapporterer om diskriminering i møte med offentlige tjenester som NAV, skole og helsevesenet. 42 Muslimer rapporterer om diskriminering og ulike barrierer i møte med helsetjenesten i større grad enn personer med annen religiøs tilhørighet.

Boligmarkedet er også en arena hvor muslimer opplever diskriminering, mistillit og andre hindringer. 43 Rapporten Diskrimineringserfaringer blant muslimer i Norge fra 2023 indikerer at dette blant annet dreier seg om mistillit og skepsis til muslimer som leietakere og naboer samt skepsis til synlig muslimsk tilstedeværelse i nærmiljøet. Flere muslimer har negative erfaringer, for eksempel med å bli avvist i leiemarkedet når utleier finner ut at familien har muslimsk bakgrunn.

Det foreligger lite systematisk kunnskap om muslimfiendtlighet innenfor idretts- og frivillighetssektoren. Den kunnskapen som foreligger, omhandler diskriminering generelt, og peker på at rasisme og diskriminering skjer på alle samfunnsområder, også i frivilligheten og på fritidsfeltet. 44

Boks 4: Veileder for håndtering av rasisme og diskriminering i idretten

Mange, spesielt barn og unge, deltar i idrettsaktivitet organisert av Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite (NIF). Norsk idrett har idrettsglede for alle som visjon, og NIFs formål er å arbeide for at alle mennesker gis mulighet til å utøve idrett ut fra sine ønsker og behov, uten å bli utsatt for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling. Rasisme og diskriminering er stikk i strid med NIFs visjon og formål.

Strategidokumentet Idretten skal! fastslår at «[i]dretten skal på alle nivåer praktisere nulltoleranse for enhver form for diskriminering og trakassering». Dette gjelder på alle idrettens ulike arenaer.

NIF har utarbeidet en veileder for håndtering av rasisme og diskriminering i idretten. Veilederen skal gjøre det lettere å rapportere, håndtere og reagere på rasisme og diskriminering i idretten, og gir noen overordnede prinsipper for hvordan dette bør håndteres idrettssammenheng. Noen av prinsippene er som følger:

• Idretten skal alltid reagere på rasisme og diskriminering.
• Alle i idretten har et ansvar for å reagere når de ser, hører eller registrerer rasisme og diskriminering.
• Alle henvendelser om rasisme og diskriminering skal tas alvorlig.
• Rasisme og diskriminering skal alltid få en reaksjon.
• Idretten har et særlig ansvar for at den som har opplevd rasisme eller diskriminering opplever trygghet for å kunne fortsette med sin deltakelse i idretten. 45

Skann QR-koden for å lese NIFs veileder.

Mange muslimer opplever også diskriminering i det offentlige rom. Erfaringene spenner fra negative blikk og kommentarer, til diskriminerende atferd og straffbare hatefulle ytringer og trusler. Muslimer forteller om hendelser der de blir utsatt for trakassering fra fremmede, som for eksempel å bli skjelt ut på bussen fordi de bruker hijab. Mange trekker også frem erfaringer det er vanskelig å sette ord på, som hverdagslige ytringer og handlinger fra fremmede, som virker ydmykende og knytter seg til stereotypiske oppfatninger om muslimer. Slike subtile former for rasisme og diskriminering omtales som mikroaggresjoner. 46

Negative fordommer og hets rammer særlig unge muslimer, noe som blir belyst i forskningsprosjektet «Radikalisering og motstand» ved Universitet i Oslo. Studien viser at unge muslimer utsettes for et stort spekter av hets, både gjennom direkte tilbakemeldinger og på mer subtile måter. Hetsen som påvirker mest, er den som skjer ansikt til ansikt og som er rettet mot de unge personlig. Truende kroppsspråk og dytting er andre eksempler på hvordan hetsen kommer til uttrykk. Unge som jobber i tjenesteytende næringer, opplever å få negative kommentarer knyttet til deres identitet som muslim. I studien fremgår det også at kvinner som bruker religiøse hodeplagg og menn med skjegg, er særlig utsatte, fordi de nevnte markørene gjør dem ekstra synlige. 47

Flere undersøkelser skiller ikke metodisk mellom diskriminering basert på etnisitet, religion eller for eksempel innvandringsbakgrunn. Det kan derfor være vanskelig å si sikkert i hvilken grad diskrimineringen er basert på religion alene, eller en blanding av flere forhold. For den som utsettes for diskriminering eller trakassering, er den negative effekten uansett den samme. 48

Hatkriminalitet

Hatkriminalitet er straffbare handlinger som helt eller delvis har sin bakgrunn i personers hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, livssyn, seksuelle orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og/eller nedsatte funksjonsevne. 49 Anmeldelser av hatkriminalitet rettet mot muslimer har siden 2021 blitt registrert som særskilt hatmotiv i politiets straffesaksregister. Dette ble etablert som et eget hatmotiv som følge av et tiltak i Handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer (2020–2023) . 50

Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet utgir årlig en rapport med oversikt over anmeldt hatkriminalitet. Fra 2022 til 2023 steg antall lovbrudd med religion som hatmotiv med i overkant av 28 prosent. Av sakene med motiv religion eller livssyn var omtrent 60 prosent av disse sakene rettet mot muslimer. 51

Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) sin kartlegging viser en økning i hatkriminalitet mot muslimer i etterkant av terrorangrep og årsmarkeringer for terrorangrep. Slike hendelser inkluderer blant annet angrep mot moskeer, muslimske kultursentre og muslimers hjem, særlig på fredager og andre religiøse helligdager. Som følge av dette opplever mange muslimer i økende grad ulike former for diskriminering, trakassering, hatefulle ytringer og angrep. 52

Ekstremisme

Personer med høyreekstreme, innvandrings- og muslimfiendtlige holdninger har utført terrorangrep i Norge. Angrepet på Al-Noor-moskeen i Bærum og det rasistisk motiverte drapet på terroristens utenlandsadopterte stesøster skjedde 10. august 2019. Terrorangrepene i Regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011 var også motivert av høyreekstremisme.

I 1985 sprengte en høyreekstrem mann en bombe ved ahmadiyya-muslimenes moské på Frogner i Oslo. I tillegg har terrorangrep som ble planlagt og utført av ekstreme islamister, bidratt til økt hat mot muslimer. 53 I kjølvannet av terrorangrepet i Oslo 25. juni 2022, som skjedde natten før prideparaden skulle gå av stabelen, gikk flere muslimer ut i mediene og rapporterte om at de hadde opplevd mer hat. 54

Under rettssaken etter angrepet i Bærum, kom det frem at terrorangrepet hadde ført til at flere i muslimske miljøer føler på utrygghet og usikkerhet i forbindelse med å delta i bønn i moskeene. Enkelte har på grunn av angrepet sluttet å gå i moskeen.

PST vurderer at høyreekstremisme og ekstrem islamisme utgjør de alvorligste terrortruslene i og mot Norge i 2024. 55 Både høyreekstremisme og ekstrem islamisme har en transnasjonal dimensjon, der inspirasjon skjer på tvers av landegrensene. Ifølge PST blir unge voksne og mindreårige radikalisert via høyreekstreme, digitale arenaer.

Konspirasjonsfortellingene som deles i digitale høyreekstreme nettverk, fremmer ofte hat mot jøder eller muslimer, og noen retter sitt hat mot begge grupper. 56 Ofte henvises det til innbilte, pågående kulturkriger som truer såkalt «vestlig kultur». Fortellingene påstår at det pågår en demografisk omkalfatring gjennom masseinnvandring, og at den «hvite kristne befolkningen» i Europa er på vei til å bli erstattet av ikke-europeere. 57 Da 51 mennesker ble drept i et terrorangrep mot moskeer i Christchurch på New Zealand i 2019, refererte terroristen til en mye delt fortelling som påstår at det pågår et folkemord på «hvite». 58

Elementer fra de store konspirasjonsfortellingene er også til stede i hverdagssamtalen og i politisk debatt. Dette beskrives som «konspirasjonssnakk». Ekstremismekommisjonen beskriver normalisering av ekstrem diskurs som «en prosess hvor språk eller elementer fra konspirasjonsfortellinger eller avhumaniserende og nativistisk retorikk tas inn i det offentlige ordskiftet». 59 Flere forskere påpeker at det er grunn til bekymring når begrepet «snikislamisering» tas i bruk av fremstående politikere, siden det kan bidra til å normalisere feilaktige forestillinger om at politiske motstandere bevisst legger til rette for en «muslimsk invasjon» av Europa. 60

Høyreekstreme grupper er også synlige i gatebildet. Organisasjonen Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) sine konfronterende demonstrasjoner og dehumaniserende retorikk, som også har ført til domfellelse av leder Lars Thorsen, viser at høyreekstreme ikke bare er unge mennesker i digitale sfærer. Demonstrasjonene og retorikken retter seg mot norske muslimer. 61

Medieomtale og hatefulle ytringer på nett

OsloMet sin rapport, Kartlegging av omfanget av hatefulle ytringer og diskriminerende ytringer mot muslimer, viser at andelen av kommentarer i norske kommentarfelt, som er hatefulle mot muslimer, er lav og konsentrert hos et fåtall aktører. Likevel viser funnene en økning i 2021 sammenliknet med tidligere år. 63 Analysene viser at det er en liten gruppe som står bak de fleste av ytringene, og at det er de alternative mediene som i all hovedsak står for økningen. Et gjennomgående tema i de hatefulle ytringene som ble analysert, er at muslimer og islam anses som trusler mot Norge, Europa og vestlige verdier. Muslimer fremstilles som iboende voldelige og farlige, i tillegg til at muslimer generelt kobles opp mot terrorisme.

Selv om hatefulle eller diskriminerende ytringer mot muslimer utgjør en liten andel av alle ytringer på norske sosiale medier, kan det uansett gjøre skade på ytringsrommet og dem som er målet for hatet. Hatytringer kan virke skremmende og gir grobunn for økt mistillit og utenforskap. I tillegg kan det være en barriere som reduserer muligheten for at alle skal kunne delta i samfunnet på like fot og bruke sine evner og ressurser.

Funnene i en kartlegging gjennomført av Amnesty International Norge i samarbeid med Analyse & Tall viser at både jøder og muslimer i Norge har blitt mer utsatt for netthets etter 7. oktober 2023. I forlengelse av dette viser kartleggingen at både språklige angrep, muslimfiendtlighet og antisemittisme har blitt mer vanlig på Facebook og TikTok. Stemningen i den offentlige debatten skaper et klima der flere frykter å bli utsatt for hets, dersom de ytrer seg på sosiale medier. Dette kan føre til at flere velger å tie i stedet for å delta i den offentlige samtalen. 64

Retrievers medieanalyse fra 2017 viste at islam og muslimer var blant de mest omtalte temaene i redaksjonelle medier dette året og at elleve prosent av omtalen etterlater et overveiende negativt bilde av islam og muslimer. Nesten halvparten av artiklene om islam og muslimer i riks- og regionaviser dreide seg om forhold i andre land, og mer enn 60 prosent av disse utenrikssakene handlet om islamistisk terror, IS, fremmedkrigere og radikal islamisme. Ett av hovedfunnene er at pressen utøver en konsekvent begrepsbruk og sjelden setter likhetstegn mellom muslimer og terror. Likevel viser analysen at 16 prosent av artiklene som handlet om islam og muslimer i en norsk kontekst, hadde det som Retriever beskriver som «islamkritikk» som mest framtredende tema, særlig i form av leserinnlegg. Syv av ti leserinnlegg med islamkritikk som tema er skrevet av menn. 67 Kritikk av religioner og ideologier er vernet av ytringsfriheten, 68 mens hatefulle ytringer mot personer på grunnlag av deres religion er forbudt. 69

Flere av trossamfunnene og interesseorganisasjonene som har gitt innspill til denne handlingsplanen, opplever at islam og muslimer fremstilles ensidig og negativt i mediene, og at dette er et vesentlig bidrag til utviklingen av negative og fiendtlige holdninger i befolkningen.

Situasjonen internasjonalt

Muslimfiendtlighet er et globalt fenomen og muslimfiendtlige fremstillinger og retorikker sirkulerer på tvers av landegrenser. Muslimer er den gruppen som dominerer fiendebildet til ytre høyre i dag. 70 Tidligere ble innvandringsmotstand fra ytre høyre begrunnet i etnisitet og nasjonalitet, men over tid har man sett en utvikling der hovedfienden har blitt islam og muslimer. Denne fremstillingen fikk særlig fotfeste etter at det internasjonale terrornettverket al-Qaida angrep USA 11. september 2011. Det har samtidig vært en utvikling fra etnisk basert rasisme og diskriminering til religiøs og kulturell rasisme. 71

Situasjonen i Norge følger flere utviklingstrekk internasjonalt. Hamas’ terrorangrep 7. oktober 2023 og Israels krigføring i Gaza og Libanon har blant annet medført en økning i hatytringer, muslimfiendtlighet og antisemittisme, ifølge FN. 72 HL-senteret undersøkte i begynnelsen av 2024 om den norske befolkningens holdninger til jøder og muslimer hadde endret seg etter Hamas’ angrep på Israel 7. oktober 2023 og den påfølgende krigen mellom Israel og Hamas. Resultatene viser ingen markante endringer i muslimfiendtlige holdninger sammenliknet med holdningsundersøkelsen fra 2022. Kartleggingen i 2024 viser likevel at 31,3 prosent av befolkningen har utpregede fordommer mot muslimer (opp fra 30,7 prosent i 2022), som tyder på at negative holdninger til muslimer holder seg på et stabilt høyt nivå. 73

Helt uten betydning ser krigen i Gaza og Libanon imidlertid ikke ut til å være. Der undersøkelsen direkte spør om respondentenes egen vurdering av hvorvidt holdningene deres til muslimer er påvirket, svarer 34,7 prosent at de er helt eller delvis enig i påstanden «Hamas’ terrorangrep 7. oktober har gjort meg mer negativt innstilt til muslimer generelt». 74

I flere innspill fra sivilt samfunn til denne handlingsplanen blir krigen mellom Israel og Hamas/Hizbollah trukket frem som en faktor som har påvirket den norske befolkningens holdninger til muslimer negativt. Muslimer i Norge har også merket seg en markant forskjell i reaksjoner – både i media og den øvrige befolkningen – til Russlands invadering av Ukraina, sett opp mot krigen i Gaza og Libanon. Denne forskjellen bidrar, ifølge innspill fra sivilt samfunn, til å skape en følelse av utenforskap blant muslimer i Norge.

I mange land skjer det en utvikling i retning av mer diskriminering av og hets mot ulike etniske og religiøse minoriteter og grupper. Dette gjelder muslimske minoriteter så vel som minoriteter fra andre religioner. Mennesker som tilhører religiøse minoriteter utsettes for sensur, diskriminering eller forfølgelse på bakgrunn av religion eller livssyn. Det kan komme til uttrykk i form av hatefulle ytringer, trakassering, voldelige angrep, lover og/eller myndighetsutøvelse som utgjør diskriminerende praksis. Dette fratar dem muligheten til å leve sine liv i samsvar med sin samvittighet, sin tro eller sitt livssyn.

Mange land har lovgivning som forbyr eller innskrenker retten til å skifte tro eller som forbyr religionskritikk, noe som som strider mot både ytringsfriheten og andre menneskerettigheter. En svekkelse av rettsstatsprinsipper vil mer generelt også føre til svakere vern av minoriteter.

Ifølge Pew Research Center er det diskriminering og angrep mot kristne og muslimer, som er registrert i flest land. Dette forklares delvis med at kristendom og islam er de største religionene i verden og at de er spredt over svært mange land. 75 Det er også flere tilfeller der personer som tilhører muslimske minoritetsgrupper, blir utsatt for diskriminering eller angrep i land med muslimsk majoritet.

Et eksempel på dette er behandlingen av ahmadiyyaminoriteten i Sør-Asia og deler av Midtøsten. Norske medlemmer av ahmadiyyaminoriteten uttrykker at Norge er et trygt land å bo i, men at norske myndigheter har liten kunnskap om hvor utsatt de er for hets og diskriminering, både fra majoritetsbefolkningen og andre muslimer i Norge. De mener videre at det er manglende forståelse for at når hetsen mot Ahmadiyya øker i andre land, fører dette til økt hets mot minoriteten også i Norge. 76

En rapport fra EUs byrå for grunnleggende rettigheter viser at om lag halvparten av muslimene i Europa har opplevd rasisme eller diskriminering i hverdagen i løpet av de siste fem årene. 77 En undersøkelse av EU-landene fra 2017 viste at om lag fire av ti muslimer rapporterte om at de ble utsatt for diskriminering i tilknytning til arbeid, utdanning, bosted, helse eller andre offentlige og private tjenester. 78 På den positive siden svarte 75 prosent i undersøkelsen at de følte sterk tilknytning til landet de bodde i, og deres tillit til offentlige institusjoner, inkludert politi og rettsvesen, var noe høyere enn for befolkningen generelt.

Også Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) har registrert økt forekomst av intoleranse mot og diskriminering av muslimer i Europa de siste årene. 79 Selv om stereotypier og fordommer om muslimer har eksistert i flere hundre år, peker OSSE på at disse har utviklet seg og vunnet frem i takt med «krigen mot terror», den globale, økonomiske krisen og utfordringer knyttet til å håndtere økt mangfold i mange samfunn. Dette kan forklare økningen i intoleranse mot og diskriminering av muslimer i Europa de siste årene.

Konsekvenser av rasisme, diskriminering og hets

Muslimfiendtlighet og diskriminering av muslimer berører mange, både dem som rammes direkte, men også samfunnet som helhet. Rasisme og diskriminering er til hinder for likestilling og menneskerettigheter, som er grunnleggende verdier i det norske samfunnet.

For den enkelte kan rasisme, diskriminering og hets føre til ekskludering fra fellesskapet, lavere sosial mobilitet og psykiske plager. 80 Rasisme, diskriminering og hets hindrer god integrering og gode levekår, deltakelse i arbeidslivet og utbytte av en persons utdanning og ressurser. Befolkningsgruppers tillit til hverandre og til storsamfunnet påvirkes også.

Rapporten Diskrimineringserfaringer blant muslimer i Norge fra 2022 viser at erfaringer med diskriminering blant muslimer skaper en grunnleggende opplevelse av marginalisering og utenforskap. 81 Dette kan forsterkes for personer som opplever diskriminering på ulike arenaer parallelt.

Internasjonal forskning har undersøkt sammenhengen mellom rasisme, diskriminering og helse, og konkludert med at diskriminering har en negativ påvirkning på enkeltindividers helse. 82 Også studier i nordisk kontekst viser at det er en sammenheng mellom redusert fysisk og psykisk helse og det å utsettes for rasisme og diskriminering. 83 Forskning fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) peker blant annet på langvarig sykdom, økte angst- og depresjonssymptomer og dårligere tilgang til og bruk av helsetjenester, som eksempler på konsekvenser av rasisme og diskriminering. En studie om diskriminering og helse blant muslimer og andre religiøse i Norge viser at diskriminering er en avgjørende faktor for dårlig helse, både problemer med psykisk helse, lav tilfredshet med egen helse, overvekt og dødelighet. Sammenhengen mellom opplevd diskriminering og dårlig helse ser ut til å være sterkere blant muslimer, spesielt norskfødte muslimer, i forhold til personer med annen religiøs bakgrunn. 84

En rapport fra Proba samfunnsanalyse viser at barn og unge som blir utsatt for rasisme og diskriminering, opplever nedstemthet, stress, frustrasjon og angst i større grad enn andre barn. Noen av informantene fortalte om en følelse av håpløshet og at de aktivt distanserte seg fra egen minoritetsstatus for å unngå negative reaksjoner fra omgivelsene. 85

Opplevelser med hets og diskriminering kan redusere troen på egne muligheter. En studie fra Universitetet i Oslo (UiO) om unge muslimers erfaringer med hets viser at det er svært belastende å bli møtt med negative fordommer, hets og hat, og at det er krevende å stå i slike situasjoner over lang tid. 86 Unge muslimer reagerer ulikt på dette. Noen velger å ta til motmæle, andre går i dialog, mens en tredje strategi handler om å være et godt eksempel, det vil si å leve i tråd med religiøse forbilder og vise at islam er en fredelig religion. Noen slutter å bruke synlige religiøse plagg eller symboler. Trakasseringen oppleves som særlig vanskelig når den kommer fra familie, venner eller bekjente. 87

Erfaringer med rasisme og diskriminering i arbeidslivet kan også medføre konsekvenser ut over fysiske og psykiske plager, blant annet lavere lønn, dårligere arbeidsbetingelser og svekket arbeidsmiljø. 88