2 Verden trenger bærekraftig, trygg og sunn sjømat

En av dagens globale utfordringer er å sikre befolkningen tilgang til nok mat, både i dag og i fremtiden. Matsikkerhet innebærer ikke bare nok mat, men at maten er produsert på en bærekraftig måte, at den er trygg, sunn og god.

Her kan Norge bidra. Norsk sjømat er kilde til sunne omega 3-fettsyrer, proteiner av høy kvalitet og viktige vitaminer og mineraler. Våre forvaltningssystemer bidrar til å gjøre sjømaten tryggere og produksjonen mer bærekraftig. Livsløpsanalyser utført av SINTEF viser at sjømat har et lavt klimaavtrykk sammenliknet med annen produksjon av animalsk protein. Norsk erfaring og ekspertise innenfor fiskeri- og havforvaltning er etterspurt internasjonalt, og blant annet gjennom bistandsprogrammene Fisk for utvikling og Hav for utvikling bidrar Norge til kapasitetsutvikling i utviklingsland.

Sammen med Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi (Havpanelet) peker både FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) og OECD på havbruk som en av nøklene i overgangen til et sunt og bærekraftig globalt matsystem.

Ifølge Havpanelet kan verden produsere mange ganger mer sjømat enn i dag. Det vil kunne dekke mer enn 2/3 av behovet for animalsk protein, som vi behøver for å mette en befolkning på 10 mrd. innen 2050. Disse anslagene er kun realistiske dersom maten høstes og produseres på en bærekraftig måte. Svinn bør reduseres mest mulig og håndteres gjennom hele verdikjeden.

Havpanelet setter som et av sine mål for 2030 å innføre retningslinjer og styringsrammer for å redusere akvakulturens negative miljøvirkninger mest mulig. Dette gjelder for eksempel gjennom overgang til mer miljøvennlig fôr, og tilrettelegging av akvakulturproduksjon med eller uten fôr tilpasset lokale prioriteringer med hensyn til miljø, styring og økonomi.

Den 8. juni 2021, på verdens havdag, presenterte regjeringen rapporten «Blått hav, grønn fremtid» om satsingen på hav og havnæringene. Rapporten peker på havets sentrale betydning for Norge og verden, og de mange utfordringene og mulighetene havøkonomien representerer. Les rapporten her.

Regjeringen lanserte sommeren 2021 en kyststrategi med en helhetlig tilnærming til hvordan flere framtidsrettede og grønne arbeidsplasser kan skapes langs kysten.1 Regjeringen vil bl.a legge bedre til rette for desentralisert utdanning, infrastruktur som binder kysten sammen og utnytte mulighetene digitalisering gir for stedsuavhengige arbeidsplasser. Regjeringen vil også at kystsamfunnenes interesser blir hørt og tatt hensyn til i den videre utviklingen av hav- og kystpolitikken.

Økt produksjon og eksport av norsk sjømat gir også store muligheter for økt verdiskaping, flere kyst- og distriktsarbeidsplasser, herunder utvikling av en leverandørindustri, og inntekter til fellesskapet. I tillegg mottar kommuner og fylkeskommuner, gjennom Havbruksfondet, en andel av havbruksinntektene som bidrar til å utvikle kystsamfunnene. Havbruksfondet fordeler kommunal sektors andel av inntektene fra salg av ny kapasitet og produksjonsavgiften på laks, ørret og regnbueørret.

Norge har naturgitte fortrinn for oppdrett, med våre dype fjorder, gode strømforhold og oksygenrikt vann med gunstig temperatur. Utviklingen av næringen kjennetegnes av et nært samarbeid mellom næring, forvaltning og forskning.

Granavolden-plattformen (s. 40) slår fast at havbruksnæringen er en av fremtidens næringer i Norge. Regjeringen vil legge til rette for at havbruksnæringen blir mer konkurransedyktig og allsidig gjennom nyskaping, produktutvikling og satsing på eksportfremmende tiltak.

I Granavolden-plattformen (s. 37) er det også uttalt at «(s)predt eierskap er nødvendig for å fordele makt og ressurser på flere hender, skape en sosial markedsøkonomi og bygge samfunnet nedenfra gjennom vekst og nyskaping. Lokale eiere gir stabile lokale arbeidsplasser.»

Skal næringen fortsette å vokse er det flere utfordringer som må løses. De gjelder særlig fiskehelse og fiskevelferd, klima og miljøpåvirkning, bærekraftige fôrressurser og tilgang til godt og egnet areal. Som verdens største produsent og eksportør av atlantisk laks er det også avgjørende med god adgang til markedene.

Havbruksnæringen er en kompleks næring å forvalte, med behov for flere faglige avveininger fra ulike sektormyndigheter og med kryssende interesser som skal ivaretas. En effektiv, samordnet og kunnskapsbasert forvaltning er viktig for å underbygge og styrke bærekraftig vekst.

2.1 Regjeringens mål for havbrukspolitikken

Regjeringen har som mål å øke veksten i havbruksnæringen innenfor bærekraftige rammer.

Dette innebærer at regjeringen vil legge til rette for at næringen

1. ivaretar god fiskehelse og fiskevelferd
2. produserer bærekraftig sjømat med lavt klima- og miljøavtrykk
3. produserer sunn og trygg sjømat som dekker ernæringsmessige behov og matpreferanser
4. har god adgang til markedene der produktet er konkurransedyktig, og kan dokumentere at norsk sjømat tilfredsstiller kravene til blant annet mattrygghet, bærekraftig produksjon og fiskehelse og -velferd
5. bidrar til gode og lønnsomme arbeidsplasser og lokale ringvirkninger langs hele kysten og inntekter til fellesskapet.

Denne strategien redegjør for hvilke tiltak (verktøy) regjeringen vil bruke for å nå disse målene.

2.2 Bærekraftig vekst

FNs 2030-agenda består av 17 mål og handler om å oppnå bærekraftig utvikling langs tre dimensjoner: økonomisk, sosialt og miljømessig. Utviklingen er bærekraftig når verden blir et bedre sted for de mennesker som lever nå, uten at mulighetene svekkes for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.

Regjeringen rapporterer årlig i nasjonalbudsjettet om hvordan Norge oppfyller bærekraftsmålene. Videre la regjeringen 23. juni 2021 frem for stortinget Meld. St. 40 (2020-2021) Mål med mening – Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 20303.

Det følger av Meld.St.16 (2014–2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett at miljømessig bærekraft skal være den viktigste forutsetningen for videre vekst i oppdrettsnæringen. Utslipp av lakselus som påvirker viltlevende laksefisk, og genetisk påvirkning av villaks fra rømt oppdrettslaks, utgjør betydelige miljøutfordringer for havbruksnæringen. Redusert påvirkning fra oppdrett på viltlevende laksefisk vil dermed fortsatt være sentralt for å oppnå miljømessig bærekraft. fiskevelferd og -helse må også bli styrende. Forvaltningssystemer med bedre kontroll med lakselus og øvrige smittsomme sykdommer vil kunne redusere tap og gi bedre økonomisk resultat.

2.2.1 Verdikjeden for mat

Verdikjeden for mat starter i naturmiljøet og omfatter primærproduksjon, videre bearbeiding, distribusjon og omsetning videre frem til forbruker. Et bærekraftig matsystem leverer matsikkerhet og ernæring til alle på en slik måte at det økonomiske, sosiale og miljømessige grunnlaget for matsikkerhet og ernæring for fremtidige generasjoner ikke svekkes. En helhetlig verdikjede-tilnærming, må til for at havbrukssektoren skal være en viktig bidragsyter i et bærekraftig matsystem.

En slik verdikjede-tilnærming er også i tråd med EUs grønne giv, herunder Europakommisjonens «Farm to fork»-strategi4 som skal sikre overgangen til et bærekraftig matsystem. Dette er en utvikling som også vil kunne være positiv for å fremme sjømatnæringen og sjømaten i et klima- og bærekraftsperspektiv.

EUs matproduksjon foregår i hovedsak i landbruket, og skiller seg på den måten fra Norge, der fiskeri og havbruk utgjør en vesentlig del av matproduksjonen. For Norges del blir det viktig med koordinerte innspill i vårt oppfølgingsarbeid av EUs strategi som sikrer at matproduksjon fra både hav og land tas med i vurderingene.

Som en del av arbeidet med å utvikle bærekraftige matsystemer lanserte regjeringen strategien for «Matnasjonen Norge» i februar 2021. Strategien er en konkretisering av regjeringens ambisjoner for byggingen av Norge som matnasjon og skal bidra til at matprodusentene, øvrig næringsliv og myndigheter jobber tettere sammen for å utvikle et mer bærekraftig matsystem.

Det er avgjørende med god adgang til markedene og kunnskap om hva markedene til enhvert tid etterspør. Noen foretrukne kvaliteter er grunnleggende og faste, for eksempel at maten må være sunn og trygg. Andre preferanser påvirkes og endres over tid, for eksempel når det gjelder produktets opprinnelse, dyrevelferd og miljøkonsekvenser. Det er viktig å effektivt kommunisere og dokumentere at norsk sjømat tilfredsstiller kravene i markedene til blant annet mattrygghet, bærekraftig produksjon og fiskevelferd.

2.2.2 EUs taksonomi for bærekraftig økonomisk aktivitet

Utviklingen av et klassifiseringssystem for bærekraftige økonomiske aktiviteter, en såkalt taksonomi, er et sentralt tiltak i EUs handlingsplan for bærekraftig finans. Formålet er å etablere en felles forståelse av hvilke investeringer som er bærekraftige i tråd med EUs langsiktige klima- og miljømål. Felleseuropeiske kriterier skal gjøre det lettere for investorer å sammenligne investeringsmuligheter på tvers av land og sektorer, gi selskaper insentiver til å gjøre sine forretningsmodeller mer bærekraftige, og gjøre det enklere for investorer å identifisere bærekraftige investeringer. Taksonomien vil også ligge til grunn for en kommende EU-standard for grønne obligasjoner.

Forstørr bilde

Figur 2.1 EUs klassifiseringssystem for bærekraftig økonomisk aktivitet (taksonomi).

Kilde: Klima- og miljødepartementet

Som illustrert i figur 2.1, må en økonomisk aktivitet, for å kunne defineres som bærekraftig, bidra vesentlig til å nå minst ett av seks definerte miljømål. I tillegg skal aktiviteten ikke ha betydelig negativ innvirkning på de øvrige miljømålene, og den må oppfylle minstekrav til sosiale og styringsmessige forhold.

Taksonomiforordningen som etablerer de overordnede rammene for taksonomien ble vedtatt i EU i juni 2020. Finansdepartementet fremmet 4. juni 2021 forslag om en ny lov om bærekraftig finans som gjennomfører taksonomiforodningen samt en forordning som pålegger finansrådgivere å opplyse om hvordan hensynet til bærekraftsrisiko er integrert i risikovurderinger og investeringsrådgivning, jf. Prop. 208 LS (2020–2021). Forordningen gir Kommisjonen hjemmel til å fastsette tekniske kriterier for vesentlig bidrag til miljømåloppnåelsen i såkalte delegerte rettsakter.

Europakommisjonen la frem delegerte rettsakter om kriterier for bidrag til målene om reduksjon av klimagassutslipp og klimatilpasning i april 2021. Kriteriene skal gjelde fra 1. januar 2022. For de øvrige fire miljømålene skal Kommisjonen fastsette kriterier innen 31. desember 2021, og disse skal gjelde fra 1. januar 2023. Kommisjonen har etablert en ekspertgruppe («Platform on Sustainable Finance») som gir råd om videreutvikling av taksonomien, herunder om utvikling av kriterier for de fire øvrige miljømålene. Gruppen består av medlemmer fra sivilsamfunnet, finansnæringen, øvrig næringsliv, akademia og europeiske sektormyndigheter. Europakommisjonen vil også fastsette nærmere krav til rapportering etter taksonomien i juni 2021. Taksonomien er under utvikling, og den vil utvides med kriterier for flere aktiviteter, også for de klimarelaterte miljømålene. Virkningene av taksonomien på norske selskapers tilgang på kapital vil avhenge av i hvor stor grad finansforetak og investorer tilpasser sine investerings- og utlånsporteføljer til systemet. I lys av den store etterspørselen etter grønne investeringer, og i tråd med formålet med regelverket, er det naturlig å forvente at selskaper som driver aktiviteter som oppfyller kriteriene i taksonomien vil kunne få forbedret tilgang på kapital fremover. Det er likevel vanskelig å anslå hvor stor virkningen kan bli.

Tilsvarende vil kapitaltilgangen til selskaper som driver aktiviteter som ikke oppfyller kriteriene, kunne påvirkes negativt. Taksonomien vil samtidig kunne gi disse selskapene insentiver til å omstille virksomheten i en mer bærekraftig retning for å tiltrekke seg kapital. Gjennom at investeringer og driftsutgifter knyttet til troverdige omstillingsplaner vil kunne anses å være i samsvar med taksonomien, kan også selskaper med konkrete planer om å omstille sin virksomhet få forbedret tilgang på finansiering.

Europakommisjonen har foreløpig ikke utviklet kriterier for aktiviteter innenfor fiskeri og havbruk. Regjeringen mener det er behov for at dette gjøres for å synliggjøre bærekraftig virksomhet i sektoren, slik at privat kapital dreies mot «grønne» prosjekter i denne næringen og selskaper gis økte insentiver til å gjøre sine forretningsmodeller mer bærekraftige, slik at vi når våre langsiktige klima- og miljømål/forpliktelser.

Regjeringen vil følge utviklingen i arbeidet tett og komme med innspill i EUs arbeid. I dette arbeidet vil det være nyttig med tett dialog med forskningssektoren og næringslivet blant annet fordi kriteriene skal være vitenskapelig basert, ambisiøse og teknologinøytrale, og oppnåelige og brukervennlige. Regjeringen vil derfor opprette en referansegruppe som skal gi råd og innspill om kriterier innen fiskeri- og havbruk til Nærings- og fiskeridepartementet som skal tas med videre inn i regjeringens arbeid med innspill til Kommisjonens arbeid med kommende delegerte rettsakter. Denne gruppen kommer i tillegg til referansegruppen for bærekraftig finans som Finansdepartementet har opprettet.

2.3 Regjeringen vil

• opprette en referansegruppe med representanter fra sjømatnæringen og relevante fagmiljø som skal gi råd og innspill til Nærings- og fiskeridepartementet i arbeidet med EUs taksonomi
• videreføre havbruksfondet for å sikre at kommuner og fylkeskommuner mottar en andel av havbruksinntektene som bidrar til å utvikle kystsamfunn