5 Digitalisering og deling av data for bærekraftig vekst

Digitalisering og deling av data handler om å bruke teknologi til å tilby nye og bedre produkter og tjenester som er brukerrettet, effektive og pålitelige. Det handler også om å bidra til ny og nyttig bruk av dataene, jf. kapittel 4.2. Dette kan gi økt kunnskap, verdiskaping, innovasjon og produktivitet både i privat og offentlig sektor. Regjeringen ønsker å legge til rette for økt deling og ny, nyttig bruk av data for videre lønnsom og bærekraftig utvikling av næringen og effektiv forvaltning.

I mars 2021 la regjeringen frem Meld. St. 22 (2020–2021) Data som ressurs – datadrevet økonomi og innovasjon. Imeldingen fremsettes fire nasjonale prinsipper for deling og bruk av data:

1. Data skal åpnes når de kan, og skjermes når de må.
2. Data bør være tilgjengelige, gjenfinnbare, mulige å bruke, og kunne sammenstilles med andre data.
3. Data skal deles og brukes på en måte som gir verdi for næringslivet, offentlig sektor og samfunnet.
4. Data skal deles og brukes slik at grunnleggende rettigheter og friheter respekteres og norske samfunnsverdier bevares.

I meldingen fremgår at regjeringen blant annet vil utnevne et offentlig utvalg for helhetlig regulering av viderebruk av offentlig informasjon og opprette en tverrfaglig ekspertgruppe for deling av industridata som kan utarbeide retningslinjer for ansvar, eierskap og bruksrettigheter. Regjeringen besluttet nylig også at Norge skal delta i EUs programmer DIGITAL og Horisont Europa og bidra i arbeidet med å etablere felles europeiske dataområder.

I regjeringens Meld. St. 28 (2020–2021) Vår felles digitale grunnmur – Mobil-, bredbånds- og internettjenester fremheves betydningen av trådløse ekomløsninger og bruk av 5G for en mer bærekraftig arealutnyttelse og utvikling av havbruksnæringen. Gjennom sensorer tilkoblet internett, og distribusjon av data, kan man for eksempel følge biologisk avfall som gjør det mulig med både gjenbruk og redusert svinn.

5.1 Viktige forutsetninger

Godt samarbeid mellom offentlige og private aktører er sentralt for å optimalisere de mulighetene digitalisering og deling av data gir for videre kunnskapsoppbygging og nye løsninger. Dette fordrer at vi bruker ressursene riktig, sikrer god kvalitet på dataene og unngår fragmenterte løsninger og doble datasett. Systemene må kunne «snakke sammen». En grunnleggende forutsetning er høy digital kompetanse i både offentlig og privat sektor.

I denne sammenhengen vil vi særlig peke på tre faktorer som er viktig å håndtere:

• Å tilrettelegge data slik at man får et bedre kunnskapsgrunnlag for beslutninger og ny bruk av dataen.
• Bedre samspill og dataflyt mellom aktørene i verdikjeden, både offentlige og private.
• Bedre løsninger og muligheter for å dokumentere produktets reise gjennom hele verdikjeden, herunder dokumentere bærekraftsindikatorer.

Norge er allerede en av de ledende nasjonene innen digital samhandling mellom næringslivet og offentlig sektor. Det gjelder blant annet på områder som geodata, metrologidata, offentlige næringsregistre og elektronisk dialog via for eksempel Altinn-plattformen.

5.1.1 Tilrettelegge data for bedre kunnskapsgrunnlag og ny bruk av dataene

Oppdrettsnæringen samler inn store mengder data. Noen av disse dataene blir rapportert til myndighetene, og en del av disse dataene blir igjen gjort offentlig tilgjengelig. En del data er fragmentert lagret i næringens egne systemer o.l. og ikke i særlig grad tilrettelagt for videre bruk. Tilgang til næringens data, som ikke følger av en lov- eller forskriftspålagt plikt, må avtales mellom partene. Økt tilgjengeliggjøring av data utover det næringen er pålagt å innrapportere, kan gi både offentlige myndigheter og næringen et bedre kunnskapsgrunnlag for å drive risikobasert kontroll og bedre styringsinformasjon.

Forvaltningen har en sentral rolle i å sikre, beskrive og forklare dataene og sørge for at de har god kvalitet over tid. Det er behov for å identifisere hvilke type data som allerede har verdi for aktørene (offentlige myndigheter, næringsaktører og forskningsmiljøer m.m.), og hva slags data det vil være behov for fremover, for eksempel når det gjelder dokumentasjon av bærekraft. En viktig del av dette arbeidet er felles standarder for datautveksling og en effektiv og sikker digital infrastruktur for innsamling, lagring og deling av data i næringen og mellom offentlig og privat sektor. Det må også vurderes om eksisterende løsninger og verktøy kan tas i bruk, eller bygges på, for eksempel felles løsninger som data.norge.no og bruk av offentlig sektors Datakatalog.

Sikkerhetsaspektet ved ulike data og datasett må også vurderes, blant annet i lys av tilgjengelighet i fredstid, ved krise og i krig.

5.1.2 Samspill og dataflyt mellom aktørene i verdikjeden

Oppdrettsnæringen forholder seg til en rekke offentlige etater, og digitale løsninger vil kunne utgjøre et betydelig bidrag for å samordne etatenes virksomhet. Digitale løsninger for en mer helhetlig forvaltning, for eksempel for tildeling og lokalisering av akvakulturtillatelser, vil kunne bidra til forenkling både for næringslivet og det offentlige selv. Videre vil felles løsninger eller faste kontaktpunkter for innrapportering til myndighetene kunne være et viktig bidrag til at forvaltningen oppleves mer helhetlig (for eksempel miljørapportering).

5.1.3 Samspill mellom offentlig og privat sektor

Moderniserte rapporteringsløsninger (for eksempel maskin til maskin-løsninger) som kan sikre etterprøvbare data, for eksempel om biomasse og dødelighet, kan gi forvaltningen økt kunnskap om tilstand, mer målrettede og effektive tilsyn og styrket kunnskapsutvikling. Dette vil kunne gi økt verdiskaping i matkjeden ved forbedret og mer effektiv produksjon.

En ønsket vekst innebærer at datainnsamling, tolkning og formidling i større grad automatiseres og robotiseres. Maskinlæring tilfører kapasitet og kvalitet og lovverk må utvikles for å tilrettelegge for økt digitalisering. Økt grad av åpenhet og deling må bygges på både næringens og forvaltningens behov. Deling av havbruksdata innebærer ikke nødvendigvis flytting av havbruksdata. Med flytting øker risiko for at datakvaliteten reduseres, eller at data misbrukes og feiltolkes.

Etablerte løsninger som Altinn og MinSide sikrer enkel og sikker innrapportering til offentlig sektor av kritiske data som er nødvendig for forvaltning og utvikling av regelverk. Nye API-baserte løsninger kan legge til rette for enkel integrasjon av eksempelvis miljødata fra havbruksanlegg som sammen med data fra forskningsinstituttene kan gi grunnlag for bedre modeller, varsler og kunnskapsbygging.

En lett tilgjengelig og oppdatert geografisk infrastruktur er også avgjørende for å sikre deling av data på tvers av offentlig og privat sektor innen havbruk, og tilrettelegge for ny bruk av eksisterende data. Geografisk infrastruktur er det som setter nasjonale fellesløsninger, tjenester, standarder og lovverk sammen og som gjør det mulig å bruke og dele geografiske data. En velfungerende infrastruktur for geografisk informasjon vil legge til rette for enkel tilgang til store mengder relevante geografiske data for oppdrettsnæringen, og bidrar til å styrke kunnskapsgrunnlaget for planlegging og forvaltning til havs.

For å optimalisere informasjonsflyten mellom sjømatnæringen og myndighetene, identifisere forenklingspotensiale og bidra til en bærekraftig og lønnsom videreutvikling av næringen, ble OPS Sjømat («offentlig-privat sektorutvikling») – verdikjede havbruk, etablert i august 2020. De tre hovedpartene i dette samarbeidet er Sjømatbedriftene, Sjømat Norge og Nærings- og fiskeridepartementet. I tillegg er det en rekke samarbeidspartnere fra leverandørindustrien og det offentlige.

Samarbeidet i OPS Sjømat er basert på følgende prinsipper:

• Samarbeidet bidrar til at sjømatnæringens verdiskaping styrkes.
• Samarbeidet baseres på tillit.
• Samarbeidet er åpent for alle som ønsker å delta.
• Tiltakene som iverksettes er gevinstdrevne.
• Fordeling av gevinster og kostnader fra ulike utviklingstiltak balanseres mellom aktørene over tid.
• Næringen fører an og offentlig sektor utvikler seg i takt med næringen.

OPS Sjømat opererer etter en modell der ansvar for sektorens informasjonsforvaltning ligger hos sektoren selv og der det tilrettelegges for datadrevet innovasjon og utvikling.

Spesialiserte nasjonale og internasjonale tilbydere av datadelingstjenester i og fra næringen vil kunne bidra med å forenkle utveksling av data på tvers av virksomheter, sektorer og landegrenser og derigjennom bidra til betydelig innovasjon og utvikling. Disse tilbyderne vil kunne være kommersielle aktører, offentlige aktører eller organisasjoner som deler på «non for profit»-grunnlag.

Regler om «nøytrale dataformidlere» er blant forslagene i Europakommisjonens forslag til forordning om datastyring.10 Formålet med dette forslaget er blant annet å legge til rette for å dele data som det er knyttet ulike rettigheter til, og som derfor ikke deles i stor nok utstrekning i dag.

5.1.4 Dokumentasjon av bærekraft i hele verdikjeden

Markedets tillit til norsk sjømat bygges gjennom hele verdikjeden. Til nå er dokumentasjon på tilstanden i næringen i stor grad fremkommet gjennom offentlig prøvetaking og rapporteringsplikten for næringsaktørene.

Å øke tilgangen til relevante kvalitetsdata fra næringen i så nær sanntid som mulig kan gi økte muligheter til å synliggjøre om sjømaten er bærekraftig produsert og transportert frem til markedet. Dette kan gjøres ved å legge til rette for et system for innsamling av kvalitetsdata som kan måle bærekraft (bærekraftsindikatorer) i de ulike leddene og ved å ha en helhetlig standardisert rapportering som gjør resultatene sammenliknbare.

Markedsvurderinger gjort av Sjømatrådet tilsier en betydelig økt betalingsvillighet for sjømatprodukter hos konsumenter som er opptatt av bærekraftig fremstilling av matvarer. Å gjøre etterettelige bærekraftsdata tilgjengelig overfor konsumentleddet i verdikjeden kan derfor antas å bidra sterkt til en økning av eksportverdien til norsk sjømat. Se for øvrig omtalen i kap. 12.3.3 og 12.4.

5.2 Regjeringen vil

• bidra til å utvikle sjømatsektoren gjennom aktiv deltakelse i OPS Sjømat og tiltak som initieres derfra
• tilrettelegge for økt digitalisering og deling av data for videre lønnsom og bærekraftig utvikling av næringen og effektiv forvaltning
• videreutvikle nasjonal infrastruktur for geografisk informasjon for å styrke deling og bruk av data på tvers av offentlig og privat sektor
• følge opp Europakommisjonens forslag til «data governance act» og sørge for at norske interesser ivaretas
• oppnevne et utvalg som skal utrede en helhetlig regulering av viderebruk av offentlig informasjon
• tilrettelegge for enklere tilgang til relevante offentlige data