3 Utarbeiding og sakshandsaming

3.1 Generelt

Dette kapittelet omtaler dei aktuelle lovføresegnene som gjeld for det arbeidet kommunen gjer med arealdelen i kommuneplanen. Det omtaler korleis planprosessen kan leggjast opp, og korleis kommunen og andre aktørar kan og bør samhandle og gjennomføre planarbeidet fram til endeleg planvedtak.

Figur 3.1 Oversyn over den samla planprosessen for kommuneplan.

Forstørr bilete

Hovudfasane i arbeidet med planframlegg og endeleg plan vil normalt vere som følgjer

1. Oppstartsfasen
• utarbeiding av framlegg til planprogram – kan ev. slåast saman med planstrategi
• eventuell dialog med statlege og regionale styresmakter i regionalt planforum
• varsel om planoppstart og kunngjering
• høyring og offentleg ettersyn av framlegg til planprogram
• vedtak om fastsetjing av planprogram
2. Utgreiingar og planløysingar
• kunnskapsgrunnlag
• utvikling av planløysingar med ev. alternativ
• samråd og medverknad
3. Utarbeiding av planframlegg
• plankart
• føresegner og retningslinjer
• planomtale
• konsekvensutgreiing
• ROS-analyse
4. Høyring og offentleg ettersyn av planframlegg
5. Handsaming av eventuell motsegn
6. Sluthandsaming
• endring av planframlegget på grunnlag av merknader og motsegner
• eventuelt nytt offentleg ettersyn
• vedtak av planen med kunngjering

Arbeidet i dei einskilde fasane og reglane for dette blir omtalt nærare nedanfor saman med ein del råd om kva som er tenleg framgangsmåte i arbeidet. Korleis kommunane legg opp prosessen i arbeidsstega, vil kunne variere, og prosessen kan tilpassast situasjonen. Omfang og metode for medverknad skal også tilpassast situasjonen i den einskilde planprosessen.

Figur 3.2 Prosesskrav for utarbeiding av planframlegg med konsekvensutgreiing.

Forstørr bilete

3.2 Kommunen sitt samarbeid med statlege sektorstyresmakter og fylkeskommunen

3.2.1 Innleiing

Statlege og regionale styresmakter, Sametinget og aktuelle sektororgan skal inviterast til å gje sine innspel og standpunkt tidleg i prosessen. Dette er for at kommunen skal kunne ta omsyn til innspela når han utformar og handsamar planframlegget.

Kommunen må i den innleiande fasen av arbeidet med arealdelen til kommuneplanen avklare den interne organiseringa av arbeidet, både administrativt og politisk. Etter kommunelova og plan- og bygningslova er det kommunestyret som har ansvaret for og leiinga av planarbeidet, og som har full instruksjonsrett overfor planutval og eigen administrasjon.

Kommunestyret har mynde til å vedta kommuneplanar og reguleringsplanar. Denne mynda kan ikkje delegerast. Unntaket er mindre reguleringsplanar i tråd med overordna plan, jf. plan- og bygningslova § 12-12 andre leddet, og mindre endringar i arealdelen i kommuneplanen, jf. plan- og bygningslova § 11-17. Det går fram av dei aktuelle avgjerdene der det er delegasjonssperre. Elles kan kommunestyret delegere kompetansen sin etter lova innanfor ramma av føresegnene i kommunelova.

Kommuneplanarbeidet blir organisert ulikt i ulike kommunar. Kommunen bør

• leggje vekt på eit godt samspel mellom samfunnsdelen og arealdelen i kommuneplanen, anten dei blir laga samstundes eller som ulike prosessar
• på førehand lage eit opplegg for korleis kommuneplanarbeidet skal forankrast politisk, slik at kommunestyret blir sikra høve til å påverke undervegs i planarbeidet
• vurdere om det er tenleg å etablere eit eige politisk utval for kommuneplanarbeidet som får nødvendige delegasjonsfullmakter, mandat og ressursar til å følgje opp det løpande planarbeidet

Utan omsyn til korleis arbeidet blir organisert, må det jobbast aktivt med å involvere heile kommunestyret i prosessen og i viktige avgjerder undervegs i planarbeidet.

Den innbyrdes samarbeidsplikta mellom kommunane og sektorstyremaktene er nødvendig for å kunne oppnå tidleg avklaring, raske avgjerder, betre samordning og redusert konfliktnivå. Saksførebuinga bør leggjast opp slik at kommunen er kjend med eventuelle grunnlag for motsegner når saka er klar til offentleg ettersyn.

Ein må kome med motsegn så tidleg som mogleg, og seinast innan fristen som er fastsett for høyringa av planframlegget. Motsegn skal grunngjevast.

God kontakt kan vere tidkrevjande, særleg i planarbeidet før offentleg høyring. Kommunane bør derfor setje klare og realistiske fristar for medverknad frå sektorstyresmaktene. Det er nødvendig å vedta og formidle ein framdriftsplan av omsyn til kva som er effektivt og føreseieleg for styresmakter og private. Ein slik framdriftsplan inngår som regel i planprogrammet.

Kommunen har sjølv plikt til å sørgje for at ei sak skal vere tilstrekkeleg greia ut før vedtak blir gjort. Dersom kommunen har oppfylt utgreiingsplikta si og sakshandsamingsreglane elles er følgde, kan kommunestyret gjere endeleg planvedtak, sjølv om ikkje alle høyringsorgan har gjeve fråsegn. Det vil likevel i ettertid kunne bli stilt spørsmål om vedtaket er haldbart dersom vedtaket er gjort utan at alle vesentlege opplysningar ligg føre. Kommunen har ansvar for å vurdere dette.

3.2.2 Organisering av samarbeidet med fagstyresmakter

Det bør på eit tidleg stadium etablerast samarbeidsformer og arenaer som kan nyttast gjennom heile planprosessen. Omfanget må tilpassast kor komplekst planarbeidet er. Det er fylkeskommunen og statsforvaltaren som har hovudansvaret for å hjelpe kommunane med planfagleg rettleiing.

Statlege sektorstyresmakter har rettleiing på heimesidene sine. Dei har mellom anna utarbeidd rundskriv og retningslinjer som omtaler nasjonale og viktige regionale interesser og innslagspunktet for motsegner. Intensjonen er å vise eit tydeleg og føreseieleg handlingsrom innan det aktuelle fagområdet, slik at kommunar og sektorstyremaktene får klare signal for planlegginga.

Dialogen med sektorstyremaktene kan gå føre seg skriftleg eller munnleg, eller som ein kombinasjon av desse. Skriftleg informasjonsutveksling avgrensar høvet til drøfting og forhandling, og det kan derfor vere viktig med munnleg dialog i tillegg.

Det er tilrådt at eksisterande eller om nødvendig særskilt oppretta arenaer for dialog blir nytta mellom kommunen og sektorstyremaktene, anten med kvar sektorstyresmakt for seg eller fleire samla.

Det er fleire høve for samarbeid:

Regionalt planforum

Regionalt planforum etter plan- og bygningslova § 5-3 er ein arena for å avklare og samordne statlege, regionale og kommunale interesser i konkrete plansaker. Forumet blir leia av fylkeskommunen og er etablert i alle fylke. Statlege og regionale styresmakter som den aktuelle plansaka vedkjem, skal delta på møta i planforum.

Regionalt planforum bør nyttast aktivt i arbeidet med arealdelen i kommuneplanen. Planforum bør nyttast både i oppstartsfasen (for innspel til planprogrammet og planprosessen) og undervegs i utarbeidinga av planframlegget. Framlegg til arealdelen i kommuneplanen bør alltid diskuterast i regionalt planforum minst éin gong før offentleg ettersyn. Det kan også vere aktuelt å nytte planforum i høyringsfasen før høyringsfråsegner er gjevne.

Rettleiar om regionalt planforum gjev informasjon om organisering og gjennomføring av møta.

Skriftleg informasjonsutveksling/førehandshøyring

Når det er praktisk vanskeleg å få til møter med fagstyresmaktene, kan ein nytte førehandshøyring for å avklare konfliktar på eit tidleg stadium.

Digital dialog

Fleire fagstyresmakter har etablert gode rutinar for digital dialog, og kommunen bør ved behov nytte dette høvet.

3.2.3 Tilbakemelding frå fagstyresmakter

Informasjon om kva styresmakter som har motsegnsmakt i plansaker etter plan- og bygningslova, er gjeven i vedlegg til rundskriv H-2/14 Retningslinjer for innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven.

Statsforvaltaren skal mellom anna rettleie kommunane om riktig forståing og praktisering av plan- og bygningslova, medrekna vurdere kommuneplanar med kart og føresegner opp mot regelverket.

Fylkeskommunen som regional planstyresmakt skal rettleie og hjelpe kommunane i planleggingsoppgåvene deira etter lova.

Når kommunen inviterer til tidleg samarbeid med fagstyresmaktene, er det eit hovudpoeng at det skjer ei avklaring av

• kva som er dei viktigaste spørsmåla i planarbeidet
• konfliktpotensial
• ev. arealavgrensingar
• kva utgreiingar som vil vere nødvendige for å klargjere dei viktigaste spørsmåla i planarbeidet

Det er føresett at slike avklaringar skjer i planprogramfasen. Fylkeskommunen og statlege organ medverkar i planprosessen ved å formidle nasjonale og regionale mål og retningslinjer gjennom faglege råd, merknader og rettleiing, eventuelt med varsel om motsegn. Dei kan også peike på at planen fagleg sett ikkje er tilfredsstillande, og derfor bør vurderast nærare.

3.3 Generelt om medverknad i planprosessane

Plan- og bygningslova har eit lovpålagt krav om medverknad i planprosessar i plan- og bygningslova § 5-1. Det vil seie at planstyresmakta gjennom heile planarbeidet skal sørgje for

• open og tilgjengeleg medverknad i lokalsamfunnet
• dialog med organiserte og uorganiserte interessegrupper

Medverknad frå dei lokale innbyggjarane, inkludert grupper som saka særleg vedkjem, politikarar og regionale og statlege fagstyresmakter, medverkar til høg legitimitet og brei forankring av planen, både politisk og i lokalsamfunnet.

Innanfor ramma av plan- og bygningslova § 5-1 kan kommunen i stor grad sjølv avgjere korleis organisasjonar og einskildpersonar skal involverast i planarbeidet for å få til ei nødvendig deltaking og ein offentleg debatt. Plan for medverknad skal omtalast nærare i planprogrammet, jf. plan- og bygningslova § 4-1 andre leddet. Opplegget for medverknad vil spegle kor omfattande ei rullering av kommuneplanen vil vere. Altså er det ikkje sikkert at ei mindre rullering vil krevje like omfattande opplegg for medverknad som ein full revisjon.

Tilrettelegging for medverknad frå ulike grupper bør vurderast tidleg, slik at desse gruppene eventuelt kan delta i utforminga av opplegget for medverknad som skal nedfellast i framlegget til planprogram. Det er ein føremon å leggje opp til at hovudtyngda i medverknaden skjer tidleg i planprosessen, ettersom det er mogleg å påverke meir i denne fasen.

Det blir nytta mange ulike metodar for medverknad, frå forholdsvis enkle metodar basert på skriftleg informasjon til meir ambisiøse opplegg som krev mykje ressursar gjennom heile planprosessen. Ambisjonsnivået for medverknad må tilpassast kompleksiteten eller det moglege konfliktnivået i planen, ressursane til kommunen og kva som er realistisk å gjennomføre.

Utan omsyn til metode for medverknad er det eit hovudpoeng at folk og organisasjonar blir gjort merksame på kva planarbeidet dreier seg om, og kva spørsmål som skal takast opp.

Nokre råd i denne samanhengen

• Kommunen bør konkretisere planframlegg gjennom tekst og bilete, og leggje til rette for vising og medverknad på ulike digitale plattformar, slik at mottakarane får tilgang til og forstår innhaldet og konsekvensane. Kommunen bør også informere om kva høve og avgrensingar planarbeidet er underlagt.
• Planprosessen må framstillast på ein klar og føreseieleg måte.
• Planleggjarar må vere tilgjengelege for publikum, og politikarane bør involverast. Lokale medium som aviser og radio vil kunne vere viktige samarbeidspartar.
• Kommunen må stille nødvendige ressursar til disposisjon etter den metoden som blir vald.

Plan- og bygningslova § 5-1 pålegg kommunen eit særleg ansvar for å sikre aktiv medverknad frå grupper som krev spesiell tilrettelegging, slik som barn og unge og menneske med nedsett funksjonsevne. Kommunen skal leggje til rette for medverknad for alle partar som saka kan få verknad for, på mest mogleg like vilkår. Det inneber at ein legg til grunn universell utforming som strategi for inkludering i prosessen når ein inviterer til medverknad. Medverknad frå barn og unge er omtalt i rettleiaren Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge.

Ei aktuell gruppe som det også må leggjast til rette for, er dei som ikkje nyttar internett eller har e-post. Sjå meir om medverknad i rettleiaren Medvirkning i planlegging frå Kommunal- og distriktsdepartementet.

Figur 3.3 Samråd og medverknad før planframlegg blir greidd ut. Figuren viser samråd og medverknad før sjølve planframlegget blir utarbeidt. Dei mest vanlege medverknadsformene for allmenta eller interesserte er framheva. Samarbeidet med aktuelle styresmakter er definert som samråd.

Forstørr bilete

3.4 Bruk av digitale verktøy

Bruk av digitale verktøy er viktig i arealplanlegging og blir nytta i fleire delar av planprosessen. Ulike digitale verktøy kan til dømes takast i bruk ved utarbeiding av konsekvensutgreiing, utarbeiding av plankartet, presentasjon av planinnhaldet i høyringar og offentleg ettersyn og ved tilgjengeleggjering i planregisteret.

I arbeidet med kommuneplanen er det mange tema som skal vurderast, og mykje av denne kunnskapen ligg føre som geografiske data. Når slike data blir tilpassa for vising i geografiske informasjonssystem (GIS), får kommunen enklare oversyn, og det blir lettare å sjå fleire tilhøve i samanheng. Dette kan medverke til å identifisere område der det må takast spesielle omsyn i arealplanen. Med tilgang til geografiske data kan også GIS-analysar gjennomførast, til dømes nettverks- og synlegheitsanalysar.

Medverknad i kommuneplanarbeidet er ein viktig føresetnad for å sikre ein god plan, og her kan bruk av digitale dialogverktøy medverke til god medverknad. Digitale verktøy for dialog i planprosessar har programvare og brukargrensesnitt som presenterer informasjon om arealplanar og dokument i plansaka. Slik kan alt avgjerdsgrunnlaget samlast på éin stad.

Digitale løysingar for dialog og medverknad gjer det mogleg for alle å følgje med på kor langt kommunen har kome i planprosessen og få oppdateringar om status undervegs. Innbyggjarar og andre aktørar kan sende inn fråsegner elektronisk, lese saksdokument og sjå på framlegg til arealplanar.

Det finst ulike typar løysingar og verktøy, og ein kan lese om nokre av dei på sida Medvirkning i planleggingpå regjeringen.no.

3.5 Kunnskapsgrunnlaget

3.5.1 Generelt

Ei viktig førebuing til planarbeidet er innsamling og systematisering av informasjon. Kunnskapsgrunnlaget for arbeidet med arealdelen er tilgjengeleg i ei rekkje databasar og innsynsløysingar på internett. Planstrategien og samfunnsdelen i kommuneplanen inneheld også relevant informasjon for oppstart av arbeidet med arealdelen.

3.5.2 Det offentlege kartgrunnlaget

Geodata frå det offentlege kartgrunnlaget (DOK) er ein viktig del av kunnskapsgrunnlaget i arbeidet med arealdelen i kommuneplanen. Kommunane skal i samarbeid med staten organisere ajourføring og tilgang til det offentlege kartgrunnlaget. Grunnkart, matrikkeldata, kommunaltekniske geodata og ulike tematiske geodata (temakart) inngår i det offentlege kartgrunnlaget. Kriterium for utveljing av temadata er nytteverdi, dekning, fullstendigheit, teknisk kvalitet og dokumentasjon.

Gjennom prosessar i kvart fylke er kommunane med på å velje ut kva DOK-datasett som er aktuelle for oppgåver etter plan- og bygningslova i kommunen. Det er etablert verktøy i Geonorge der kvar kommune loggar inn og stadfestar dei nasjonale dataene som dei ønskjer å definere som sitt DOK. I verktøyet kan dei også definere eigne lokale DOK-tilleggsdata. Lista skal reviderast éin gong per år.

Nettportalen geonorge.no er den nasjonale nettstaden for kartdata og annan geografisk stadfesta informasjon. Her finn ein ei rekkje ulike basis- og temadatasett frå offentlege verksemder og etatar som er relevante for arbeidet med kommuneplanen. Her kan kommunen søkje etter, få informasjon om og tilgang til det som er tilgjengeleg av slik informasjon.

Geonorge er ein del av Noreg digitalt. Noreg digitalt er eit samarbeid mellom offentlege verksemder med ansvar for å etablere og forvalte kartdata og annan stadfesta informasjon, eller som er store brukarar av slik informasjon. Her kan kommunen laste ned kartdata til bruk i arbeidet med arealdelen.

3.5.3 Arealrekneskap

Departementet tilrår at kommunane utarbeider eit arealrekneskap som del av kommuneplanarbeidet. Bruk av arealrekneskap er nyttig som del av kunnskapsgrunnlaget for arealdelen i kommuneplanen. Eit arealrekneskap kan gje oversyn over planlagde endringar i arealdelen, og det kan vise kva utbyggingspotensial som ligg inne i eksisterande planar.

Arealrekneskapet kan også nyttast til å framheve kvalitetane på areala som kommunen vurderer eller føreslår å omdisponere til utbyggingsføremål, og medverke til auka medvit om konsekvensane av arealendringar. Ein kan kartleggje og føre arealrekneskap over til dømes særleg karbonrike myrområde, viktige friluftsområde, skog, blågrøn struktur eller samanhengande jordbruksareal. Dette gjev kommunen eit betre kunnskapsgrunnlag for å gjere alternativvurderingar for omdisponering for å unngå tap og nedbygging av særleg verdifulle areal.

Samanstilt med folkesetnadsprognosar kan arealrekneskapet medverke i vurderingane rundt det reelle behovet for endringar i arealdelen ved rullering. I eit breiare perspektiv er bruk av arealrekneskap nyttig i samfunnsutviklinga, og ved planlegginga av arealbruk til dømes til bustad, infrastruktur og kommunale tenester som skule og helse.

Arealrekneskap kan vere eit hjelpemiddel i dialogen mellom dei ulike aktørane i planprosessen, til dømes med politikarar, utbyggjarar og regionale og statlege fagstyresmakter. Bruk av arealrekneskap er også eit verktøy for å følgje utviklinga i kommunen over tid og for å vurdere måloppnåing.

3.6 Planregisteret til kommunen

Når kommuneplanen er endeleg vedteken, er det eit krav etter forskrift om kart, stadfesta informasjon, arealføremål og kommunalt planregister at han blir ført inn i planregisteret. Han skal også gjerast tilgjengeleg i form av søkje- og visningstenester på internett. Dei fleste kommunane fører digitalt planregister, jf. § 12 i kart- og planforskrifta. Dette gjev fleire føremonar, mellom anna meir effektiv handsaming av plan- og byggjesaker, og gjer det lettare for alle å finne informasjon om arealplanar.

For informasjon om korleis digitalt planregister skal etablerast, sjå sidene om planarbeid hjå Kartverket. Nokre kommunar fører planregister med planoversyn, jf. kart- og planforskrifta § 13.

Det er viktig at kommunen fører planregisteret fortløpande. Det inneber at dispensasjonar frå planar og endringar i planar må førast i registeret. Kartverket har også informasjon om korleis den løpande registreringa i planregisteret bør følgjast opp på sidene om arealplan og planregister.

3.7 Utarbeiding av framlegg til planprogram

3.7.1 Generelt

Kommunen skal utarbeide planprogram for kommuneplanen, jf. plan- og bygningslova § 11-13.

3.7.2 Kva er eit planprogram?

For arealdelen i kommuneplanen skal det utarbeidast eit planprogram etter reglane i plan- og bygningslova § 4-1.

Planprogrammet skal avklare rammer, utfordringar og mål for planarbeidet. Det skal byggje på føringar i kommunal planstrategi og sidene om planarbeid hjå Kartverket. Om kommunen legg opp til å starte kommuneplanarbeidet innan eitt år etter konstituering av kommunestyret, kan planstrategien og arbeidet med planprogrammet gjerast samla. Då må prosessreglane for planprogram følgjast, ettersom desse er noko meir omfattande enn for ein rein planstrategi.

Planprogrammet skal vere grunnlag for planarbeidet, det vil i praksis seie ein arbeids-, utgreiings- og medveknadsplan for arbeidet med arealdelen i kommuneplanen. For arealdelen i kommuneplanen er planprogrammet eit særleg viktig verktøy for å gjere planlegginga målretta og føreseieleg.

Planprogrammet skal gjere greie for planprosessen, med fristar og framdriftsplan, og opplegg for medverknad, særleg overfor grupper som kan bli særleg råka. Arbeidet med planprogrammet må altså starte tidleg i planprosessen.

Planprogrammet skal også omtale bruk for utgreiing og kva alternativ som skal vurderast. Forskrift om konsekvensutgreiingar kapittel 4 gjev utfyllande føresegner om utarbeiding, høyring og fastsetjing av framlegg til planprogram.

3.7.3 Opplegg for medverknad og framdrift

Plan for medverknad skal omtalast nærare i planprogrammet, jf. plan- og bygningslova § 4-1 andre leddet.

I samband med kunngjering om oppstart av planarbeid og høyring og offentleg ettersyn av planprogram kjem det normalt inn innspel frå grunneigarar, næringsdrivande og andre interessentar med ønskjer og framlegg til ny eller endra arealbruk.

Integrert i planprosessen må kommunen leggje opp til ei tenleg gjennomføring av innspelsrunden ved å informere, setje fristar og sørgje for god medverknad frå dei saka har verknad for.

3.7.4 Langsiktig arealstrategi

I planprogrammet bør det gå fram korleis den langsiktige arealstrategien til kommunen skal følgjast opp i arealdelen i kommuneplanen. Arealstrategien er eit viktig styringsverktøy i arbeidet med arealdelen og skal vise dei langsiktige måla og strategiane for arealbruk i kommunen. Ved å vise til ein tydeleg arealstrategi i framlegget til planprogram, vil kommunen kunne akseptere eller avvise framlegg om utbyggingsområde på bakgrunn av om dei er i samsvar eller konflikt med denne arealstrategien før ein går vidare til konsekvensutgreiinga. Dette vil gjere det lettare for kommunen å sile ut uaktuelle utbyggingsframlegg i ein tidleg fase. Samstundes kan det vere føreseieleg for innbyggjarar, grunneigarar og utbyggjarar når det gjeld kva innspel til endra arealbruk det er realistisk å få gjennomslag for i arealdelen.

Dersom kommunen ikkje har vedteke ein arealstrategi i samfunnsdelen når arbeidet med arealdelen startar opp, blir det tilrådt at ein lagar ein arealstrategi som ein del av arbeidet med framlegget til planprogram. Denne strategien blir fastsett som ein del av det endelege planprogrammet.

Arealstrategien må vere realistisk og ha ein overordna karakter. Det vil seie at han bør byggje på eit arealrekneskap som viser eksisterande arealreservar for bustad, fritidsbustader, næring og tenesteyting og framtidig arealbehov. Arealstrategien må følgje opp nasjonal politikk og relevante regionale planar. Arealstrategien skal tilpassast behova til kommunen og bør ikkje bli for omfattande.

3.7.5 Nærare om tilhøvet til konsekvensutgreiingar

Planprogrammet skal ha ein eigen del der ein gjer greie for kva utgreiingstema som skal klarleggjast nærare i konsekvensutgreiinga, og kva alternativ som vil bli vurderte. Føremålet er å vere føreseieleg og medverke til at konsekvensutgreiinga blir konsentrert om dei temaa som er relevante for den aktuelle arealbruken. I planprogrammet skal det skiljast mellom krav til utgreiing av einskildområde og krav til utgreiing av planen som heilskap.

Forskrift om konsekvensutgreiingar § 14 seier kva planprogrammet må omtale for i tilstrekkeleg grad å avklare utgreiingsbehova, og kva konsekvensutgreiinga skal omfatte. Dette er

• viktige tema og problemstillingar for miljø og samfunn
• konkrete tilhøve som skal greiast ut
• korleis alternativ skal greiast ut
• kunnskap og metodar som skal nyttast
• bruk for ny kunnskap
• krav til dokumentasjon frå framleggsstillarar

Konsekvensutgreiinga skal vere ein integrert del av planarbeidet. For å sikre at ein kan ta stilling til at utgreiingskrava fastsette i planprogrammet blir overhaldne i det vidare plan- og utgreiingsarbeidet, bør det gå tydeleg fram av planprogrammet kva som skal greiast ut og klarleggjast i konsekvensutgreiinga.

Rettleiaren Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel gjer nærare greie for kva dei einskilde elementa i planprogrammet kan omfatte for å oppfylle krava.

3.8 Varsel om oppstart av arbeid med kommuneplan og kunngjering

Dei nærare føresegnene om handsaminga av kommuneplanen går fram av plan- og bygningslova kapittel 11, der § 11-12 handlar om varsling av oppstart av arbeid med kommuneplan.

Når kommunen har vedteke å revidere arealdelen i planstrategien etter plan- og bygningslova § 10-1, skal han varsle planoppstart etter § 11-12 andre leddet, slik at både allmenta, det vil seie innbyggjarane i kommunen, og næringsdrivande blir gjort merksame på planarbeidet.

Varselet skal gjere greie for

• føremålet med planarbeidet
• planprosessen med fristar
• opplegget for medverknad

Reglane for varsling og kunngjering krev at det blir teke inn ein annonse i ei vanleg lesen papiravis på staden, og det skal publiserast på kommunens internettsider og/eller lokal nettavis. Annonsen og kunngjeringa skal gjere greie for hovudinnhald og dei viktigaste spørsmåla som blir tekne opp i planen.

Vidare skal alle statlege, fylkeskommunale og kommunale styresmakter og andre interesserte som saka vedkjem, varslast.

Dersom det blir lagt opp til samstundes prosess for arealdelen i kommuneplanen og reguleringsplan, skal det etter plan- og bygningslova § 12-8 også sendast varsel til grunneigarar og andre saka direkte vedkjem innanfor området det skal utarbeidast reguleringsplan for. Det må dokumenterast at varsel er sendt.

Fleire kommunar praktiserer utvida varsling til grunneigarar og andre saka vedkjem, via sms eller liknande. Ny teknologi gjer det mogleg å informere breiare enn minstekrava i lova. Ei slik varsling erstattar likevel ikkje lovkravet om avisannonse, ettersom internett ikkje når alle grupper.

3.9 Høyring og offentleg ettersyn av framlegg til planprogram

Framlegg til planprogram skal normalt sendast på høyring og leggjast ut til offentleg ettersyn samstundes med varsel om oppstart av arbeidet med kommuneplanen.

I samband med høyringa og offentleg ettersyn av planprogrammet skal statlege og regionale styresmakter og andre kommunar medverke og gje relevante innspel. Vedkomande statlege og regionale organ plikter å seie frå allereie under høyringa av planprogrammet, dersom dei vurderer det slik at planen kan kome i konflikt med nasjonale eller vesentlege regionale omsyn innanfor deira ansvarsområde.

Ved høyring av planprogrammet kan det vere nyttig å ta opp saka i regionalt planforum, særleg dersom det er prinsipielt viktige spørsmål som skal avklarast gjennom planarbeidet.

Kommunen skal i samband med høyringa vurdere behovet for eit offentleg og ope møte, jf. forskrift om konsekvensutgreiingar § 15 tredje leddet. Planprogrammet for arealdelen i kommuneplanen legg viktige føringar for vidare planarbeid som vedkjem alle innbyggjarane i kommunen. Det vil ofte vere tenleg med brei medverknad, til dømes i form av folkemøte, før planprogrammet blir fastsett.

Dersom planen kan få vesentlege verknader i eit anna land, skal styresmaktene i landet som blir påverka, bli gjorde kjende med dette og få høve til å medverke i likskap med partar saka vedkjem i Noreg. Sjå forskrift om konsekvensutgreiingar § 34. Miljødirektoratet skal i slike saker varslast så tidleg som mogleg, og stå for kontakten med utpeikt styresmakt i nabolandet. Sjå nærare omtala i rettleiaren Konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven kapittel 7.12.

Det bør leggjast opp til at innspel til ny eller endra arealbruk frå private grunneigarar, utbyggjarar og næringsdrivande blir sende inn i denne fasen av planarbeidet, altså når planprogrammet er ute på høyring. Det bør då gå fram av oppstartsvarselet og/eller framlegg til planprogram kva dokumentasjon som skal liggje ved innspela. Dette kan til dømes vere

• tilvising til gards- og bruksnummer
• kart over området
• føremålet med føreslått arealbruk
• korleis framlegget samsvarer med målet til kommunen om langsiktig arealbruk

I innspelsrundane kan det kome inn mange arealinnspel. Kommunen bør derfor ha avklart i framlegg til planprogram korleis innspela skal vurderast i neste fase.

3.10 Fastsetjing av planprogrammet

Etter høyringa og som del av arbeidet med fastsetjing av planprogrammet skal kommunen gjere greie for fråsegner som er komne inn, og korleis dei er vurderte og gjennomførte. Utgreiinga skal gå fram av saksframlegget ved fastsetjing av planprogrammet, jf. § 16 i forskrift om konsekvensutgreiingar.

Innspel frå private framleggsstillarar om ny eller endra arealbruk blir vurderte i samband med fastsetjing av planprogrammet. Har kommunen føresett at innspela skal sendast inn i samband med høyringa som omtalt i 3.9, har dei eit godt grunnlag for å sikre at det endeleg vedtekne planprogrammet blir grundig og gjennomtenkt. Basert på arealrekneskapen, arealstrategien og andre mål og rammer for framtidig arealbruk i kommunen kan kommunen vurdere om ein vil gå vidare med eit arealinnspel, eller om det i for stor grad kjem i konflikt med føringane til kommunen og bør avvisast. Ved å gjere ei slik grovsiling i samband med planprogrammet vil ein få ein meir føreseieleg prosess vidare for framleggsstillarane og for politikarane, samstundes som vurderingane er baserte på tidlegare politiske avklarte mål. Silinga vil gjere planarbeidet meir målretta. Dei framlegga som blir tekne med vidare, kan få frist for når ulik dokumentasjon skal leverast, og ein unngår at utgreiingsarbeidet blir meir omfattande enn tenkt.

Etter plan- og bygningslova § 11-13 andre leddet blir planprogrammet i utgangspunktet fastsett av kommunestyret, men kommunestyret kan delegere mynda etter reglane i kommunelova. For å sikre politisk forankring av planarbeidet er det tilrådt at kommunestyret fastset planprogrammet. Ved fastsetjinga av planprogrammet skal kommunen gje retningslinjer for planarbeidet, medrekna om korleis arealinnspel er vurderte opp mot arealstrategien, bruk for utgreiing og vurdering av alternativ.

Fastsett planprogram blir lagt til grunn for vidare planarbeid og kan jamførast med ei avtale som skal følgjast opp.

3.11 Utarbeiding av planframlegg

3.11.1 Generelt

Det formelle planframlegget som blir lagt ut på høyring, skal byggje på retningslinjene og prinsippa i fastsett planprogram, det som er kome fram gjennom utgreiingane og dei alternative planløysingane som har vore vurderte i planprosessen.

Planframlegget skal bestå av plankart, planføresegner og ei planomtale med konsekvensutgreiing.

Kapittel 4 i denne rettleiaren går nærare inn på innhaldet i arealdelen i kommuneplanen (arealføremål, omsynssoner, føresegner og plankart), og dei ulike alternativa knytt til framstilling av planframlegget. Kapittelet her går m.a. inn på planomtala og konsekvensutgreiing.

3.11.2 Utvikling av planløysingar med eventuelle alternativ

Kommunane står fritt til å vurdere korleis dei legg opp arbeidet med arealdelen i kommuneplanen. Prosessen i dei ulike arbeidsstega vil dermed kunne variere og kan tilpassast situasjonen.

Planframlegget som blir utarbeidt, skal i tillegg til plankart og føresegner omfatte planomtala, ROS-analyse og konsekvensutgreiing. I utgangspunktet skal planframlegget og arbeidsprosessen byggje på det vedtekne planprogrammet, og vere forankra i gjeldande samfunnsdel, arealstrategi og tematiske kommunedelplanar i kommunen.

Mykje av kunnskapsgrunnlaget knytt til situasjonsomtale, eksisterande arealbruk, tilhøvet til samfunnsdelen, arealstrategi og tematiske kommunedelplanar vil vere henta inn allereie ved utarbeiding og fastsetjing av planprogrammet. Arbeidet med konsekvensutgreiinga vil gje eit meir detaljert kunnskapsbilete av dei føreslåtte arealbruksendringane gjennom ulike kartleggingar og utgreiingar.

Det er viktig å leggje til rette for at ulike grupper og interessentar kan medverke aktivt i innhenting og diskusjon av kunnskapsgrunnlaget, også før ein startar arbeidet med å utvikle sjølve planløysinga og alternative løysingar. Det er mange ulike måtar å jobbe med dette på, og val av metode må tilpassast kompleksiteten i planarbeidet. Sjå meir om den generelle gjennomgangen av medverknad i planprosessane i kap. 3.3.

Avhengig av situasjonen og utfordringsbiletet i kommunen, og kor godt grunnlag samfunnsdelen og arealstrategien gjev for å vurdere arealbehov og arealprioriteringane, vil kommunane ha ulikt behov for å utarbeide alternative planløysingar.

• Er det ulike alternative hovudgrep som kan veljast for planløysinga, kan bruk av ulike scenario vere ei god arbeidsform.
• Er hovudløysingane nokså faste, kan alternativdiskusjonane knytte til einskildområda eventuelt gjerast som ein del av dei samla vurderingane i konsekvensutgreiinga.

Behovet for eventuelle drøftingsutkast må vurderast fortløpande. Det er ein føremon om ein allereie i arbeidet med planprogrammet har vurdert om kompleksiteten er venta å vere så stor at høyring av alternativ eller førebels utkast skal leggjast inn i framdrifts-/ prosessplanen.

Utan omsyn til om planløysinga blir utarbeidd med eller utan alternativ, bør ho diskuterast jamleg med kommunestyret og formannskapet undervegs. Ved behov bør ho diskuterast med aktuelle fag-/sektorstyresmakter i god tid før eventuell høyring og offentleg ettersyn, anten i regionalt planforum eller i direkte dialog med fagstyresmakta saka vedkjem.

I tillegg bør aktuelle grunneigarar, ulike interessentar og allmenta få jamleg innsyn i problemstillingane som blir diskuterte, og dei bør få status for planarbeidet med høve til tilbakemeldingar og innspel.

3.11.3 Utarbeiding av planomtale

Plan- og bygningslova § 4-2 første leddet vil seie at det alltid er krav om ei planomtale som gjer greie for kva planen vil ha å seie for partane saka vedkjem, interesser og omsyn.

Planomtala skal beskrive planprosessen, hovudinnhaldet i planen og kva tilhøve planen har til overordna rammer og retningslinjer. Strukturen under er meint som eit framlegg og kan tilpassast behovet til kommunen.

Føreord – korleis skal planen lesast?

Det bør innleiingsvis gjerast greie for korleis planen er bygd opp og skal forståast. Denne delen bør vere lett å skjøne for innbyggjarar og andre som vil gjere seg kjende med innhaldet i plankartet og føresegnene, og koplinga mellom desse. Ei kort forklaring om rettsverknaden til planen og samanhengen mellom plankartet og føresegnene, pluss andre element, inkludert planomtala, konsekvensutgreiing, ROS-analyse m.m., kan vere nyttig for å gjere planen meir tilgjengeleg for allmenta. Bruk av spesialiserte faguttrykk og forkortingar bør unngåast i denne delen, eller forklarast.

Oversyn over strukturen i planframlegget

I tillegg til ei forklaring av korleis planen skal lesast, bør det vere eit oversyn (liste) over samla innhald i planframlegget og namn på dei ulike dokumenta der ein finn dei einskilde delane av planen. Det kan stå først eller sist i dokumentet. Det viktige er at ein kan finne att alle vedlegg og kunnskapsunderlag som er refererte til i føresegner og planomtala, og at det går klart fram kva planframlegget, og dermed vedtaket, omfattar og byggjer på.

Innleiing

Ei innleiing der ein gjer greie for bakgrunn og føremål med planarbeidet. Her tek ein opp trådane frå samfunnsdelen, arealstrategien og planprogrammet.

Overordna føringar

Det blir gjort greie for tilhøvet mellom planen og regionale planar, nasjonale forventningar og andre statlege føringar, planane til eigen og andre kommunar med meir. Beskriv korleis desse føringane er tekne med i planen og planarbeidet.

Planprosess og medverknad

Gangen i planarbeidet og gjennomført medverknad blir omtalt og seier noko om framdrift/milestolpar i arbeidet.

Tematisk inndeling av planframlegget

Ofte kan det vere tenleg å omtale tilhøvet mellom planframlegget og ulike tema, slik som bustad, handel, grønstruktur, landbruk, næring, sjøareal og så bortetter. I desse kategoriane kan det stå kva som er situasjonen i dag, kva mål eller behov kommunen har for utvikling, utbygging eller vern innan temaet, og kva endringar som er føreslåtte i kommuneplanen.

Arealendringar i kommuneplanen

Her omtaler ein innspel til nye utbyggingsareal eller endra arealbruk og eigne framlegg frå kommunen. Dette gjeld både arealføremål og omsynssoner, med kort omtale av kvart einskilt innspel og vurderinga til kommunen. Viktige funn frå ROS-analyse og konsekvensar som kan få verknader for miljø og samfunn, skal også oppsummerast, og omtala av desse tre delane må sjåast i samanheng. Sjå nærare omtale i 3.11.4 og 3.11.5. Sjå også nærare omtale under kapittel 4 av formelle krav til framstilling av arealføremål, omsynssoner, planføresegner og retningslinjer.

Arealrekneskap

Bruk av arealrekneskap er nyttig i kommuneplanarbeid. Departementet tilrår at ein i planomtala viser eit arealrekneskap med oversyn over planlagde endringar i arealdelen, kva utbyggingspotensial som ligg inne i eksisterande planar, og/eller kva slags areal som er føreslått omdisponerte. Arealrekneskapet kan nyttast til å framheve kvalitetane på areala som kommunen vurderer eller føreslår å omdisponere til byggjeføremål.

Bruk av utbyggingsavtaler

Skal ein nytte utbyggingsavtaler i utvalde område, bør ein ha med ein gjennomgang av korleis desse skal utformast, jf. plan- og bygningslova § 11-9 nr. 2 og kapittel 17 om utbyggingsavtaler. Dette gjer det føreseieleg å gjere og nytte utbyggingsavtaler for både kommunen sine eigne verksemder og for private utbyggjarar. Sjå nærare omtale i kapittel 4.

Konsekvensutgreiing – konsekvensar for miljø og samfunn

Konsekvensutgreiinga skal tydeleg skiljast ut som ein eigen del av planomtala. For arealdelen i kommuneplanen er det ofte praktisk at konsekvensutgreiinga inngår som eit vedlegg til planomtala, og at berre hovudfunn, samandraget og vurdering av verknadene av dei samla arealbruksendringene i planen blir tekne inn i omtalen av Konsekvensar for miljø og samfunn. Sjå nærare omtale i 3.11.4.

Anna innhald

Anna som bør vere med i planomtala, er eit oversyn over reguleringsplanar som er vedtekne sidan førre revisjon av kommuneplanen, og korleis dei er innarbeidde i plankartet. Dersom eldre reguleringsplanar skal opphevast samstundes med at ny kommuneplan blir vedteken, bør det også vere eit oversyn over desse.

Plankartet skal teiknast etter føresegnene i kart- og planforskrifta § 9 og nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister del 2. Tillatne arealføremål og omsynssoner er omtalte i plan- og bygningslova §§ 11-7 og 11-8 og i kart- og planforskrifta vedlegg I. Sjå kapittel 4 i denne rettleiaren for ein grundig gjennomgang av arealføremål og omsynssoner.

3.11.4 Utarbeiding av konsekvensutgreiing

Plan- og bygningslova § 4-2 andre leddet inneber eit krav til ei utvida omtale av verknadene, ei konsekvensutgreiing, som ein del av planomtala. For dei delane av arealdelen i kommuneplanen som omfattar nye område til utbyggingsformål eller vesentleg endra arealbruk, gjeld krava til konsekvensutgreiing jf. plan- og bygningslova §§ 4-2 og 11-14 andre leddet. Utfyllande krav til innhaldet i konsekvensutgreiing er gjevne i forskrift om konsekvensutgreiing kapittel 5.

I arbeidet med konsekvensutgreiinga må ein systematisk gå gjennom og identifisere den kunnskapen om tilhøve som kan bli råka. Ho skal

• omtale dei elementa som kan bli påverka av planframlegget, og
• vurdere om planframlegget vil føre til vesentlege verknader for miljø og samfunn

Konsekvensutgreiinga må sjåast i samanheng med den generelle omtalen av arealendringar i kommuneplanen i planomtala, mellom anna for å sørgje for at interesseavvegingane kjem tydeleg fram i planomtala.

Arbeidet med arealdelen i kommuneplanen bør ha eit overordna langsiktig og heilskapleg perspektiv. Dette bør speglast att i konsekvensutgreiinga, der eit generelt prinsipp er at omfanget av utgreiingane må tilpassast kva som er relevant for å ta ei avgjerd om ny eller endra arealbruk. For arealdelen i kommuneplanen bør fokuset i konsekvensutgreiinga vere å svare på spørsmål knytte til lokalisering og arealbruk.

Konsekvensutgreiinga må få fram

• viktige miljø- og samfunnsverdiar i dei føreslåtte utbyggingsområda
• verknadene utbygginga kan få for desse verdiane
• kva som bør gjerast for å avhjelpe negative verknader

Eit kontrollspørsmål kan vere: «Kva må vi vete for å kunne ta stilling til framlegg om ny eller endra arealbruk?» For å svare på dette bør ein gå gjennom lista over tema i forskrift om konsekvensutgreiing § 21 og vurdere kva for nokre av desse som er relevante, og kor detaljert temaet må greiast ut og omtalast.

Forskrifta krev ei omtale av verknadene, både av dei einskilde utbyggingsområda kvar for seg, og av dei samla arealbruksendringane i planen, det vil seie korleis miljø og samfunn blir påverka av summen av dei føreslåtte einskildområda. Sjå meir i rettleiaren Konsekvensutredninger av kommuneplanens arealdel.

Konsekvensutgreiinga må omfatte alle utbyggingsområde i planframlegget, slik dette ligg føre når det blir lagt ut til offentleg ettersyn. Krava til høyring i forskrift om konsekvensutgreiing vil vanlegvis vere oppfylte ved den ordinære høyringa av arealdelen i kommuneplanen. Dersom høyringa fører til at det må gjennomførast tilleggsutgreiingar, vil det seie at kommuneplanen må leggjast ut på høyring ein andre gong når desse er gjennomførte.

Sjå meir om konsekvensutgreiing til arealdelen i kommuneplanen i rettleiaren Konsekvensutredninger av arealdelen i kommuneplanen (2012) og rettleiaren Konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven (2020).

3.11.5 Utarbeiding av ROS-analyse

Dersom det ikkje er krav om utarbeiding av reguleringsplan for eit område som er føreslått i kommuneplanen, må ROS-analysen vise

• alle risiko- og sårbarheitstilhøve som er interessante for om arealet er eigna til utbyggingsføremålet
• om utbygginga kan føre til endringar i risiko- og sårbarheitstilhøve

I arealdelen i kommuneplanen kan ROS-analysane ogsånyttast for å vurdere om aktuelle område er eigna, om lokaliseringa av utbyggingsføremålet i planområdet er tenleg, eller om det må vurderast andre område. Dersom det blir lagt fram fleire område for utbygging, kan ROS-analysane medverke til å prioritere mellom ulike område og eventuelle utbyggingsføremål.

Om det er kome fram nye opplysningar eller kartleggingar, til dømes for tilstøytande areal, som seier at eksisterande arealføremål bør revurderast eller området undersøkast nærare før nye tiltak eller utviding av eksisterande tiltak blir gjennomført, bør ROS-analysen i kommuneplanen også omfatte desse. På denne måten kan det vurderast om det må gjevast nye føresegner, om arealføremål må justerast, avgrensast med meir, eller om område må takast ut frå å vere byggjeområde.

Sjå elles rettleiaren Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging frå Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap.

3.12 Høyring og offentleg ettersyn av kommuneplan

Når planframlegget er utarbeidt, tek kommunestyret stilling til om utkastet skal leggjast ut til offentleg ettersyn og sendast ut på høyring til statlege, regionale og kommunale styresmakter og andre offentlege organ, organisasjonar og institusjonar som framlegget vedkjem. Sjå plan- og bygningslova § 11-14 første leddet og § 5-2 første leddet.

Planframlegget blir lagt ut til offentleg ettersyn ved at kommunen offentleggjer at framlegget er tilgjengeleg for gjennomsyn. Kunngjeringa skal skje i minst éi avis som er vanleg lesen på staden. Planframlegget skal også kunngjerast gjennom elektroniske medium og bør alltid leggjast ut på heimesida til kommunen. Kunngjeringa skal eintydig oppgje kva framlegget omfattar, og gje ein rimeleg frist for merknader som ikkje må setjast kortare enn seks veker.

Offentleglova gjev alle rett til å kunne gjere seg kjende med planframlegget og dokumenta som ligg til grunn for det, med unntak av dei høva som går fram av kapittel 3 i offentleglova.

3.12.1 Når kan fristen forlengjast?

Den oppgjevne fristen er å rekne som ein minimumsfrist, og kommunen bør alltid vurdere om det er omstende som gjer at fristen skal forlengjast.

Kommunen bør til dømes forlengje høyringsfristen

• når utlegging skjer i samband med feriar
• når tilhøve ved planen (omfang, kompleksitet m.m.) gjer at det er venta at høyringsorgan treng meir tid

I saker som vedkjem organ med sjeldne møte, bør det også vurderast å forlengje fristen før utlegging. Spørsmål frå høyringsinstansar om forlenging av varsla frist skal vere grunngjevne, og bør takast opp med kommunen av vedkomande organ så tidleg som mogleg. Kommunen bør avtale ein lengre frist når behovet er sakleg grunngjeve.

3.12.2 Døme på kunngjering av planframlegg

3.13 Etter høyring og offentleg ettersyn av kommuneplan

Etter høyring og offentleg ettersyn av planframlegget skal kommunen oppsummere høyringsfråsegner, vurdere om kunnskapsgrunnlaget er godt nok, og ta stilling til om det er bruk for endringar av planframlegget.

Dersom det under høyringa har kome inn nye framlegg til område for utbyggingsføremål som kommunen ønskjer å ta inn i planen, må desse områda konsekvensutgreiast. I tillegg må planendringa med konsekvensutgreiing sendast på ny høyring og leggjast ut til offentleg ettersyn. Dette er også påkravd dersom det blir gjort andre vesentlege endringar i planframlegget. I slike høve må det gjerast greie for kva konsekvensar endringa vil ha for miljø og samfunn.

Føresegna i plan- og bygningslova § 11-14 har overskrifta Høring av planforslag, men inneheld i andre leddet også ei føresegn om saksframlegget etter høyring og offentleg ettersyn som skal følgje planframlegget ved handsaming i kommunestyret. Det skal stå korleis verknadene av planen og fråsegner som er komne inn til planframlegget, har vore vurderte, og kva vekt desse er gjevne ved vedtaket. Det skal òg stå korleis planen sikrar nasjonale og regionale omsyn.

3.14 Oppfølging av konsekvensutgreiinga

Forskrift om konsekvensutgreiingar § 29 om slutthandsaming av saka er sentral for bruken av ei konsekvensutgreiing. Føresegna understrekar at kommunen skal ta tilstrekkeleg omsyn til konsekvensutgreiinga og fråsegner som er komne inn. Dette vil seie at kommunen må sørgje for at saksframlegget omtaler eigenskapane ved planframlegget og kva vesentlege verknader det vil føre til for miljø og samfunn.

Ved slutthandsaming av planframlegget skal ulempene, i form av negative verknader for miljø eller samfunn, synleggjerast og vurderast opp mot nytta av framlegg om endra og ny arealbruk.

Konsekvensutgreiinga for arealdelen i kommuneplanen skal også gjere greie for tilhøve som skal klarleggjast og avklarast nærare i seinare planarbeid, jf. forskrift om konsekvensutgreiingar § 18. Heimelen for denne føresegna er plan- og bygningslova § 11-9 nr. 8, som også gjev grunnlag for å gje føresegner om miljøoppfølging og -overvaking. Det kan også gjevast føresegner om nærare undersøkingar, kartlegging eller avhjelpande tiltak som skal handterast i reguleringsplan med mål om å redusere negative konsekvensar av ei utbygging.

Dersom det går lang tid frå gjennomført høyring til tidspunkt for endeleg vedtak, har kommunen også eit ansvar for å sjekke at oppdatert kunnskap blir lagd til grunn for slutthandsaminga av saka, jf. forskrift om konsekvensutgreiingar § 28.

Etter forskrift om konsekvensutgreiingar § 29 skal kommunen

• sørgje for at det i planføresegnene blir stilt nødvendige «stille krav om overvåking av vesentlige negative virkninger av planen eller tiltaket for miljø og samfunn»
• sjå til at avgjerdene blir følgde ved gjennomføring av eit tiltak

3.15 Motsegn til planframlegg

3.15.1 Generelt

Motsegn vil seie at kommunen ikkje har mynde til å vedta arealplanen med rettsleg bindande verknad. Dersom det ikkje blir semje mellom kommunen og motsegnsstyresmakta, avgjer Kommunal- og distriktsdepartementet saka.

Når planframlegget er sendt på høyring og lagt ut til offentleg ettersyn, kan statlege fagstyresmakter, fylkeskommunen, Sametinget og andre kommunar kome med motsegn til framlegget. Det kan dei gjere dersom det er nødvendig for å sikre nasjonale og vesentlege regionale interesser og andre vesentlege interesser innanfor ansvarsområdet deira.

Fristen for å kome med motsegn er innan utløpet av høyringsfristen, jf. plan- og bygningslova § 11-14 første leddet andre punktumet. Kommunen og motsegnsstyresmakta kan bli samde om å forlengje høyringsfristen.

Den generelle føresegna om motsegn er plan- og bygningslova § 5-4, som omhandlar styresmakt til å kome med motsegn til planframlegg. Sjå også rundskriv H-2/14 Retningslinjer for innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven.

Motsegna skal vere forankra i, og grunngjeven ut frå, vedtekne nasjonale eller viktige regionale mål, rammer og retningslinjer. Andre kommunar kan kome med motsegn i spørsmål som er svært viktige for innbyggjarane i kommunen. Sametinget kan kome med motsegn i spørsmål som er svært viktige for samisk kultur eller næringsutøving.

Motsegna må vere knytt til konkrete areal eller føresegner i planframlegget og vere tydeleg avgrensa. Det må skiljast tydeleg mellom formelle motsegner og andre merknader eller kommentarar til planframlegget. Det er ein føresetnad at motsegna ikkje gjeld tilhøve som er avgjorde etter motsegn, eller som det kunne vore gjeve motsegn til, i tidlegare plan som er mindre enn ti år gammal, jf. plan- og bygningslova § 5-5.

3.15.2 Sakshandsaming av planframlegg med motsegn

Kommunen kan ikkje sjå bort frå ei motsegn og bør i alle høve drøfte saka med vedkomande organ som har kome med motsegn for å sjå om det er mogleg å bli samde.

Statsforvaltaren samordnar motsegner frå statlege etatar og skal medverke til å løyse usemje mellom kommunane og motsegnsstyresmakta. Fylkeskommunen kan også hjelpe i arbeidet med å løyse motsegner, til dømes gjennom diskusjonar i regionalt planforum.

3.15.3 Mekling

Dersom det etter avslutta høyring ligg føre motsegn frå ei statleg fagstyresmakt, nabokommune, fylkeskommunen eller Sametinget, som kommunen ikkje vil ta til følgje, skal det etter plan- og bygningslova § 5-6 meklast mellom partane. Statsforvaltaren gjennomfører meklinga, eventuelt med nødvendig planfagleg hjelp frå fylkeskommunen.

Mekling bør skje på grunnlag av at motsegna er handsama i eit politisk organ, men før kommunestyret gjer sluttvedtak i kommunen.

3.15.4 Oversending til departementet

Dersom kommunen og den styresmakta som har kome med motsegn, ikkje blir samde, skal kommunen sende saka til statsforvaltaren innan to veker etter vedtak i kommunestyret. Kopi av brevet skal sendast til fylkeskommunen og den fagstyresmakta som har kome med motsegn. Statsforvaltaren sender så saka til Kommunal- og distriktsdepartementet med ei tilråding. Dette bør skje innan fire veker etter at saka er motteken frå kommunen.

Fristen for statsforvaltaren kan forlengjast med ytterlegare seks veker dersom det er nødvendig i store og kompliserte saker, og der det er bruk for ytterlegare avklaring. Prosedyrane for dette er omtalte i rundskriv H-2/14 Retningslinjer for innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven.

3.15.4.1 Teikning av plankartet ved motsegn og oversending til departementet

I plankartet vedteke av kommunestyret skal område med uløyst motsegn ikkje ha arealføremål, men vere kvite. Område det er kome motsegn mot, skal ikkje visast på plankartet før motsegna er avklart. Området blir vist kvitt utan skravur. Basiskartet kan visast.

Det vil i praksis seie at

• området blir avgrensa med ei indre plangrense
• alt planinnhald blir fjerna for området
• det blir laga ei påskrift innan området som seier at området er «Utan rettsverknad på grunn av motsegn»

Plankartet som blir oversendt til departementet, skal ikkje ha kvite areal, men vise det arealføremålet og eventuelle omsynssoner som kommunen har vedteke. Bakgrunnen for dette er at departementet eventuelt skal kunne stadfeste planen slik kommunen har vedteke han.

3.15.5 Handsaming i departementet

Kommunal- og distriktsdepartementet kan gjere følgjande vedtak ved handsaming av arealdelen i kommuneplanen etter § 11-16

• Kommunestyrevedtaket blir godkjent.
• Motsegna blir teken til følgje i sin heilskap. Det vil ikkje seie at kommunestyrevedtaket blir oppheva, men at planvedtaket blir endra for dei delane av planen som motsegna gjeld, og at planen blir endra i tråd med dette.
• Motsegna blir delvis teken til følgje. Det vil seie at kommunestyrevedtaket blir endra for dei delane av planen der motsegna er tekne til følgje, og at planen blir endra på desse punkta.

Først ved vedtak i Kommunal- og distriktsdepartementet blir arealdelen bindande og får rettsverknad. Kommunen kan likevel, etter plan- og bygningslova § 11-16, vedta at dei delane av planen som det ikkje knyter seg motsegn til, skal ha rettsverknad. Det føreset at motsegna knyter seg til klart avgrensa delar av planen.

Heile planen kan først kunngjerast av kommunen når vedtak frå departementet ligg føre.

3.16 Endeleg planvedtak i kommunen og kunngjering

Kommunen kan gjere endeleg planvedtak med rettsverknad dersom

• det ikkje ligg føre motsegn til planen etter høyring
• eventuell motsegn er trekt tilbake av det organet som har kome med henne
• kommunen etter mekling har teke eventuell motsegn til følgje, og gjort mindre endring i planframlegget som ikkje krev ny utlegging til offentleg ettersyn og høyring
• kommunen etter mekling har teke motsegna til følgje, endra planframlegget vesentleg og gjort ny utlegging til offentleg ettersyn og høyring
• motsegna knyter seg til klart avgrensa område, og desse er skilde ut for vidare handsaming. Den andre delen av planen kan vedtakast med rettsverknad etter avklaring med dei aktuelle fagstyresmaktene, jf. føresegnene i plan- og bygningslova § 11-16

Kommunen kan ikkje gjere endeleg planvedtak dersom det ligg føre motsegn til planen og kommunen ikkje vil ta henne til følgje.

Dersom det er uklart om det ligg føre motsegn, må dette avklarast med motsegnsstyresmakta før kommunen gjer endeleg planvedtak.

Etter at administrasjonen har utforma endeleg planframlegg på bakgrunn av høyringsinnspela, blir framlegget handsama av eit kommuneplanutval som gjev si innstilling til kommunestyret. Dersom det ikkje ligg føre motsegn til dette framlegget, kan kommunestyret gjere endeleg vedtak.

Plan som er vedteken av kommunestyret med endeleg verknad, skal sendast til orientering til departementet, fylkeskommunen, statsforvaltaren og statlege styresmakter som saka vedkjem, jf. plan- og bygningslova § 11-15 andre leddet. Planen bør også sendast til andre offentlege organ og organisasjonar som har særskilde interesser i planarbeidet. Oversendinga skal gje eit bilete av sakshandsaminga og kva eventuelle nasjonale interesser som har vore vurderte.

Materialet må derfor omfatte

• plankart
• planføresegner
• planomtale
• dokumentliste
• vedtak
• saksframstilling

Eventuelle fråsegner frå fylkeskommunen og statlege faginstansar som gjeld nasjonale interesser, skal leggjast ved, dersom det ikkje er gjort greie for dette i saksframstillinga eller oversendingsbrevet.

Forskrift om konsekvensutgreiing § 30 har ei eiga føresegn om kunngjering av endeleg planvedtak som svarer til reglane som gjeld for arealdelen elles. Det skal stå i kunngjeringa at det er utarbeidt ei konsekvensutgreiing.

Rettsverknadene er knytte til kommuneplanen når han blir vedteken av kommunestyret, eventuelt ved departementsvedtak, dersom det ligg føre motsegn. Planen bør derfor kunngjerast snarast mogleg etter at han er vedteken. Dersom det er motsegn til klart avgrensa delar av planen og kommunen har gjeve andre delar av planen rettsverknad, bør planen kunngjerast etter vedtak i både kommunestyret og departementet.

Vedtak om kommuneplan kan ikkje påklagast, jf. plan- og bygningslova §§ 11-15 og 11-16.