2 Verdiskaping fra havet og kystens ressurser

Forstørr bilde

2.1 Energiressursene gir langsiktig verdiskaping

Regjeringen vil at Norges posisjon som en av verdens ledende energinasjoner skal opprettholdes og videreutvikles. Det skal skje innenfor rammene av norsk klimapolitikk, og våre forpliktelser etter Parisavtalen. I Meld. St. 36 (2020-2021) Energi til arbeid - langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser slår regjeringen fast at energipolitikken skal bidra til høy verdiskaping gjennom effektiv og miljøvennlig forvaltning av energiressursene, og bygge opp under regjeringens overordnede mål om å skape flere lønnsomme arbeidsplasser i privat sektor. Samtidig skal utslippene kuttes. Dette gir grunnlag for bosetting og arbeidsplasser over hele landet.

Regjeringen har et langsiktig perspektiv på norsk olje- og gassproduksjon. Samtidig har fornybar energi blitt konkurransedyktig i mange land og markeder. Stadig flere aktører setter mål om karbonnøytralitet og nettonullutslipp fra sin virksomhet. Norsk energipolitikk framover skal legge grunnlag for industriutvikling og omstilling til mer bruk av fornybare energiressurser.

Petroleumsnæringen - Norges største næring

Petroleumsnæringen er Norges viktigste distriktsnæring, med sysselsatte bosatt i mer enn 300 kommuner over hele landet. Petroleumsvirksomheten på norsk sokkel skaper store ringvirkninger for fastlandsøkonomien. Det er derfor viktig med en langsiktig og forutsigbar petroleumspolitikk.

Regjeringen vil legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv, som sikrer arbeidsplasser og verdiskaping i kystområdene.

Regjeringens mål er at påviste forekomster og utbygginger skal skape størst mulig verdier for samfunnet. Ved planleggingen av nye utbygginger vil lokale og regionale ringvirkninger, i henhold til regelverk, bli utredet. Tidlig i planleggingsfasen av nye utbygginger vil det derfor etableres kontakt mellom rettighetshaver, lokalt næringsliv og relevante myndigheter.

Petroleumsnæringen utvikler leverandørindustrien

Norsk leverandørindustri, og utviklingen av denne, er viktig for kystområdene. Den samlede etterspørselen fra leting, utbygging, drift og nedstenging av anlegg på norsk sokkel utgjør et marked på over 200 mrd. kroner årlig. Dette gir norske leverandørbedrifter et stort hjemmemarked, som danner grunnlag for næringsaktivitet, teknologiutvikling og arbeidsplasser i alle landets fylker, særlig langs kysten. Leverandørindustrien har omstilt seg i takt med endringer i etterspørselen, først etter oljeprisfallet i 2014, og nå med pandemien. Økt klimafokus, med vekst innen fornybar energi og lavkarbonløsninger, er også en viktig driver for omstilling. Olje- og gassvirksomheten vil være viktig for leverandørindustrien i mange år framover. Samtidig representerer fornybarnæringen og tilknyttede næringer store muligheter for leverandørindustrien langs kysten.

Vi har i dag en høyteknologisk olje- og gassnæring i verdensklasse. Forskning og teknologiutvikling, som også bidrar til reduserte klimagassutslipp på norsk sokkel, er et prioritert område som en del av den offentlige forskningsinnsatsen.

Teknologioverføring og læring til andre næringer

Læringseffekter og kunnskapsutvikling fra petroleumsnæringen stimulerer til økt produktivitet og innovasjon i andre deler av næringslivet. Både havbruks- og fornybarindustrien tar i bruk teknologi som er utviklet i petroleumsnæringen. Utviklingen framover vil preges av en stadig økende overlapp i verdikjedene og god samordning for flerbruk til havs.

Det er mange eksempler på hvordan tett samarbeid mellom oljeselskaper, leverandørbedrifter og forskningsinstitusjoner har vært en forutsetning for å lykkes i utviklingen av ny teknologi og nye løsninger. For eksempel blir teknologi for rensing av sjøvann på havbunnen i forbindelse med oljeutvinning brukt til å produsere drikkevann fra sjøvann. Overvåking- og kontrollsystemer fra petroleumsnæringen kan benyttes på flytende havvindmøller. Støpingsteknikker, som har sin opprinnelse fra betongplattformenes tid på 1970-tallet, blir brukt i støping av brofundamenter. Vi må derfor ta vare på og utvikle kompetansen i næringen for å bidra til framtidens næringsliv.

Olje og gass møter havbruk

Tysvær-bedriften Imenco er en ledende aktør av subsea-kameraer til olje- og gassektoren. Etter nedgangen i olje- og gassektoren har de omstilt seg, og utvidet virksomheten til nye markeder som havvind og havbruk. Bedriften har hatt god nytte av å delta i prosjekter i regi av klyngene GCE Ocean Technology og NCE Seafood Innovation Cluster. Bedriftene får kunnskap om hvordan de kan utvikle seg i nye markeder, og tilgang til unike læringsarenaer med aktører fra både olje- og gass og havbruksnæringen.

Forstørr bilde

Havbruksnæringen trenger teknologi som kan øke verdiskaping, bærekraft og fiskevelferd, samt smartere og mer autonom drift. Subsea -kameraene fra Imenco gir mer presis lusetelling og fiskefôrpelletsdeteksjon. Foto: Imenco

Fornybar energi til havs

I kjølvannet av petroleumsnæringen vokser det fram nye næringer til havs. Havvind gir nye nasjonale og internasjonale muligheter. Regjeringen har åpnet områdene Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord for fornybar energi til havs. Regjeringen vil starte et arbeid med å identifisere nye områder som egner seg for fornybar energiproduksjon til havs og gjennomføre ny konsekvensutredning. Et av målene med den norske politikken for vindkraft til havs er å styrke norske eksportbedrifters mulighet til å konkurrere i et voksende globalt marked, og å legge til rette for god ressursforvaltning. Dette kan gi nye bedrifter og arbeidsplasser langs kysten. Teknologien knyttet til flytende havvind er fortsatt svært kostbar og under utvikling. Neste skritt i havvindsatsingen blir å legge til rette for havvind i industriell skala, for å hente ut storskalafordeler. Regjeringen vil vurdere hvordan en teknologistøtte til havvind, gjennom Enova eventuelt kan utformes, når prosjektene på Utsira Nord nærmer seg konsesjonssøknad. Norske aktører er allerede involvert i prosjekter internasjonalt.

Ressursene fra havvind skal skape størst mulig verdier for samfunnet. Ved planlegging av nye utbygginger skal det legges til rette for positive lokale og regionale ringvirkninger. Det må derfor i en tidlig fase av planleggingen etableres kontakt mellom industrien, lokalt næringsliv og relevante myndigheter. Det bør tidlig i planleggingen gjøres nødvendige analyser av blant annet lokal kompetanse, kapasitet, arbeidskraftbehov og kompetansehevende tiltak.

Gjennom det eksisterende virkemiddelapparatet har regjeringen satset betydelig på havvind de siste årene. For å legge til rette for bedre samhandling og kompetanseutvikling vil regjeringen etablere et samarbeidsforum for den brede havvindnæringen, som inkluderer næringsaktører, myndigheter, virkemiddelapparatet, forskningsmiljøer, klynger, og andre relevante interessenter.

Hywind Tampen skaper et marked for norsk leverandørindustri

Verdens største flytende havvindpark, Hywind Tampen, er under utbygging. Vindparken skal forsyne fem plattformer på Snorre- og Gullfaks-feltene i Nordsjøen med fornybar strøm. Hywind Tampen er et pionerprosjekt som også gir markedsmuligheter for underleverandører innen havvind. Enova har gitt tilsagn om støtte på inntil 2,3 milliarder kroner til Hywind Tampen.

Equinor har valgt Wergeland Base i Sløvåg, Gulen kommune i Ytre Sogn som lokasjon for sammenstilling av de flytende vindturbinene til Hywind Tampen. Wergeland Group er eier av store havne- og kaianlegg, og satser tungt i markedet for havvind.

Forstørr bilde

Wergeland bygger dokk og nødvendig infrastruktur for å være en totalleverandør og base for hele verdikjeden innenfor havvind. Illustrasjon: Wergeland Group

2.2 Sjømatnæringen styrker kystsamfunnene

Sjømatnæringen har hatt en sterk vekst de siste årene. Regjeringen har en ambisjon om videre vekst. Regjeringens fiskeri- og havbrukspolitikk er bygd på en bærekraftig forvaltning av fellesskapets ressurser, og prinsippet om at høsting av marine ressurser skal medvirke til å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene.

Fra olje og gass til bærekraftig fiske

Vestlandsbedriften Scantrol er leverandør av produkter til både offshore, fiskeri og marin næring. Scantrol Deep Vision har utviklet et undervannskamerasystem som identifiserer art og lengde på fisk som går inn i en trål. Dermed kan fisket skje mer effektivt og bærekraftig, samtidig som fartøyene kan spare drivstoff og redusere klimautslipp. Teknologien har blitt utviklet i et tett samarbeid mellom Havforskningsinstituttet i Bergen og Scantrol.

I løpet av de nærmeste årene lanseres en versjon for kommersielt trålfiske som vil gjøre det mulig å sortere fangsten i trålen, og på den måten sikre større inntjening på kvotene, bidra til et mer bærekraftig fiskeri og legge til rette for digital fangstrapportering.

Forstørr bilde

Undervannsrammen festes til trålposen med et stereokamera og lyssystem inni. Dette tar bilder av all fisk som svømmer inn i trålen, og blir videre analysert for art og lengde i Deep Visions analyseprogramvare. Foto: Deep Vision

Havbruk

Regjeringens mål for havbruksnæringen er å øke veksten i næringen innenfor bærekraftige rammer. Næringen skal bidra til gode og lønnsomme arbeidsplasser og lokale ringvirkninger langs hele kysten, inntekter til fellesskapet og produksjon av sunn og trygg sjømat med lavt klima- og miljøavtrykk. Regjeringen legger fram en Havbruksstrategi før sommeren 2021, som staker ut politikken videre.

Ny teknologi gjør det mulig å produsere lengre til havs, på land, og videreutvikle det kystnære havbruket. I tillegg er det et stort potensial for utvikling av marine verdikjeder gjennom oppdrett av nye arter som torsk, kveite, blåskjell og tare, levendelagring, utnyttelse av restråstoff, og utvikling av fôrråstoff. Næringen er særlig konsentrert fra Vestlandskysten til Nordland. Produksjonen øker mest i nord, hvor tilgangen til egnede lokaliteter er bedre, og det er færre biologiske utfordringer.

Eierstrukturen i norsk havbruksnæring består av et fåtall store selskaper og mange små og mellomstore aktører. I Granavolden-plattformen peker regjeringen på at spredt eierskap er nødvendig for å fordele makt og ressurser på flere hender, og at lokalt eierskap gir stabile lokale arbeidsplasser.

Flytende sol testes utenfor Frøya

I havet utenfor Frøya planlegger Equinor i samarbeid med Moss Maritime å bygge et flytende testanlegg for produksjon av solenergi. Norskekysten og sokkelen utenfor er i verdensklasse når det kommer til olje, gass og vind. Når det kommer til sol er det andre som har bedre forutsetninger.

Prosjektet er et eksempel på godt samarbeid mellom offentlige myndigheter, forskningsmiljøer og bedrifter. Frøya kommune har vært en nær samarbeidspartner og tilrettelegger for prosjektet. Equinor har allerede skrevet samarbeidsavtaler med flere lokale bedrifter for leveranser innen produksjon, montering, el m.m.

I tillegg er det en stor fordel med nærhet til Equinors forskningssenter i Trondheim, samt kompetansen som finnes hos forskningsinstituttet Sintef og NTNU. Testanlegget bygger på Equinor og Moss Maritime sin maritime kompetanse, og bruker erfaring og kompetanse fra oppdrettsnæringen.

Olje- og energidepartementet har gitt prosjektet unntak fra havenergilovens regler om åpning av areal. Det flytende solkraftanlegget kan dermed konsesjonsbehandles, uten at området er åpnet for fornybar kraftproduksjon.

Forstørr bilde

Ute i havgapet, er Frøya et svært godt egnet testområde. Hensikten med testanlegget er ikke først og fremst å se hvor mye energi det kan produsere, men hvordan værforholdene påvirker anlegget. Illustrasjon: Moss Maritime

Fiskeri

Fiskerinæringen har høy lønnsomhet, med potensial for økt vekst. Utviklingen i senere år er preget av økte investeringer i hvitfiskindustrien av kapitalsterke selskaper fra laksenæringen, fortsatt svak lønnsomhet i store deler av den tradisjonelle fiskeindustrien og vedvarende debatt rundt tilgang på råstoff for den norske industrien.

Leverandørutvikling Havbruk Nord

Leverandørutvikling Havbruk Nord er et nettverk og en utviklingsarena for leverandørnæringen til havbruk i Troms og Finnmark.

Målet med satsingen er:

• Å øke andelen av varer og tjenester kjøpt lokalt/regionalt, øke konkurranseevnen hos lokale leverandører, levere framtidens løsninger.
• Økt kompetansebygging, økt samspill i nettverket, økt markedsorientering og innovasjonsevne.

10 havbruksaktører er partnere i prosjektet, og har et sterkt eierskap til satsingen. Nettverket dekker Troms og Finnmark, og over 100 aktører deltar: havbruksaktører, leverandørbedrifter og FoU-miljøer. Satsingen er i oppstartsfasen i Nordland, slik at hele Nord -Norge blir dekket av tiltaket.

Leverandørutvikling Havbruk Nord er et eksempel på godt samarbeid mellom næringshagene, virkemiddelaktører, regionale myndigheter og Sametinget. Programmet har også et godt samarbeid med sentrale kunnskapsmiljøer i nord, Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet, Nofima, Norce og SINTEF.

Forstørr bilde

Foto: JM Hansen

Regjeringen la i 2019 fram en kvotemelding for å bidra til et enklere, mer fleksibelt og effektivt system for fiskerinæringen. Forvaltningen av fiskeriene skal bidra til at fiskerinæringen støtter opp om bosetting og sysselsetting i kystsamfunnene. Fisket har derfor vært, og er fortsatt regulert slik at flåten er spredt langs kysten, til tross for at trenden er at fiskeriaktivitet samles i noen regionale sentra. Særlig gjelder dette bestemmelser for den minste flåten, som hindrer konsentrasjon og geografisk mobilitet. Dette burde også sikre en spredt kapitaloppbygging. Kvotesystemet påvirker også kvaliteten på råstoffet og landingsmønsteret for fisk, og har derfor betydning for aktiviteten i sjømatindustrien langs hele kysten.

Havbrukskommunen Frøya

I Frøya kommune finnes det totalt 45 lokaliteter med akvakulturvirksomhet. Kommunen er en aktiv tilrettelegger for utviklingen av havbruksnæringen og andre nye bransjer til bærekraftig utnyttelse av havets ressurser. Kommunen er pekt på som en god vertskapskommune for næringslivet bl.a. på grunn av deres helhetlige tilnærming til næringsutvikling, som gir bedrifter tilgang til arbeidskraft. Det inkluderer satsing på infrastruktur, boliger og et godt kommunalt tjenestetilbud. Kommunen deltar bl.a. i et prosjekt for å etablere en autonom buss på Sula, som et ledd i en helhetlig transportkjede som kommer innbyggere og lokalt næringsliv til gode.

Havbruksnæringen på Frøya er mer enn bare fisk. Den er også et sammensatt nettverk av industrier, fra båtbransjen til sjømatindustri, og utvikling og bruk av data og IKT. Gjennom kapasitetsløftet «Brohode Havbruk» er det godt samspill med kompetansemiljøer i regionen og regionale myndigheter. Bedriftene gir stabile arbeidsplasser i kommunen, og flere bidrar også med finansiell støtte til lokalsamfunnet med bl.a. idrettshall og kultur- og kompetansesenter. De familieeide bedriftene SalMar og BeWi har sitt hovedkontor her. SalMar har også etablerte Ocean Farm 1 – verdens første oppdrettsanlegg til havs.

Forstørr bilde

Foto: Måsøval

Fiskerinæringen trenger flere nye fiskere. Det viktigste tiltaket for å sikre rekruttering er gode rammebetingelser, som legger til rette for lønnsomme arbeidsplasser om bord på fiskebåter. I tillegg finnes særlige ordninger som skal bidra til rekruttering, blant annet gis fartøy eid av fiskere under 30 år et kvotetillegg. Det avsettes også kvoter til ungdomsfiskeordning, skolekvoteordning og lærlingekvoteordning.

Sjarkflåten har en særlig sentral rolle fordi den representerer et startsted for unge som vil etablere seg som fartøyeier. Videre driver den kystnært fiske og leverer til lokale mottak. Sjarkflåten har vært unntatt fra ordninger som strukturkvoteordningen og styrt kapasitetsreduksjon av slike hensyn. Dette innebærer at nedgangen i antall fartøy har vært mindre her enn i øvrige flåtegrupper.

Økt bearbeiding gir flere arbeidsplasser langs kysten

Regjeringen ønsker flere lønnsomme og attraktive arbeidsplasser i fiskeindustrien. Det er derfor viktig at vi legger til rette for de som ønsker å satse, gjennom konkurransedyktige og stabile rammevilkår og reguleringer. Det innebærer tilstrekkelig lave skatter og avgifter, slik at det lønner seg å gjøre en innsats, og samtidig bidra til fellesskapet. Det innebærer også satsing på kunnskap, forskning og utvikling av teknologi, god infrastruktur og ansvarlig finanspolitikk.

Økt bearbeiding handler for en stor del av fiskeindustrien om kostnadsnivå i det som er et globalt råvaremarked. Handelsvilkår kan derfor også påvirke bearbeidingsgraden.

Regjeringen har et kontinuerlig fokus på forsknings- og innovasjonsmidler. Satsing på teknologi og automatisering kan redusere produksjonskostnader i bearbeidingsindustrien. SINTEF har beregnet at en helautomatisert norsk fiskeindustri med 3-skiftsordning vil være såpass kostnadsbesparende at kostnadsnivået for bearbeiding blir på samme nivå som i Polen og Kina.

Tilgang på råstoff gjennom hele året er viktig, samtidig som de norske fiskeriene naturlig nok domineres av sesongvariasjoner på grunn av biologiske forhold. Regjeringen har flere reguleringstiltak som er ment å gi industrien bedre tilgang til råstoff utenom hovedsesongen. Ferskfiskordningen innen torskefiskeriene og bonusordningen for levendelagring av torsk er de beste eksemplene fra dagens reguleringssystem. Disse ordningene er opprettet for å tilgodese landindustriens behov for råstoff.

I tillegg kan førstehåndsomsetningen påvirke hvorvidt det er råstoff tilgjengelig for norsk industri. Regjeringen er opptatt av at det innenfor rammene til fiskesalgslagsloven legges til rette for markedsplasser hvor det er reell konkurranse om råstoffet, bl.a. gjennom bruk av auksjon.

Regjeringen vil sette ned et ekspertutvalg som skal vurdere tiltak for å øke bearbeiding og produksjon av bærekraftige sjømatprodukter i Norge.

Cod cluster for lønnsomhet og helårlige arbeidsplasser

Den nasjonale hvitfisk- og Arena Pro-klyngen Cod Cluster har medlemmer fra Øst-Finnmark til Trondheim. Klyngens vel 50 medlemmer representerer hele verdikjeden fra fangst til marked, inkludert leverandører og FoU. Klyngens visjon er å forme framtidens fiskerinæring med bærekraftig verdiskaping og levende kystsamfunn. Klyngen skal de neste fem årene bidra til økt eksport, økt lønnsomhet i partnerskapet og flere helårlige arbeidsplasser. Det skal gjøres gjennom levendefangst og -lagring, torskeoppdrett, mer bearbeiding, økt anvendelse av restråstoff og markedsarbeid.

Forstørr bilde

Foto: Caroline Meier

Andre biomarine ressurser

Bedre utnyttelse av havets ressurser står sentralt i regjeringens strategi for økt verdiskaping fra marint restråstoff og regjeringens bioøkonomistrategi. Å utnytte 100 prosent av råstoffet fra fiske og oppdrett vil gi en verdifull og lønnsom sidestrøm i verdikjeden. Målet er å redusere behovet for uttak av nye fornybare eller ikke-fornybare råstoffer, samtidig som negative miljøkonsekvenser reduseres.

Tilgangen til marine ressurser og kompetanse har bidratt til å utvikle sterke kompetansebaserte, industrielle miljøer i Norge innen mer avansert foredling og raffinering av marine råvarer. Disse har gjerne høy innovasjonstakt og økende verdiskaping. Regjeringen har satset særlig i Nord-Norge, som har en unik tilgang til store havområder og marine ressurser. Flere store globale industriaktører er allerede etablert i Norge, og produserer spesialingredienser fra ulike marine råvarekilder, som importerte fiskeoljer, restråstoff fra sjømatindustrien og tang og tare til produkter rettet mot mat, helsekost, ernæringsprodukter, fôr, kosmetikk og farmasi.

Det offentlige virkemiddelapparatet støtter en rekke prosjekter for å videreutvikle næringene. Virkemiddelaktørene har også et ansvar for å samarbeide på tvers av ulike ansvarsområder, og utvikle virkemidler tilpasset nye behov og samfunnsutfordringer vi står overfor.

NCE Blue Legasea

NCE Blue Legasea har som mål å styrke konkurransekraft og verdiskaping i marin og biomarin næring ved å fremme 100% bruk av marine ressurser. Nasjonale og internasjonale samarbeidsprosjekter mellom forskningsinstitutter og industri fra hele verdikjeden er verktøy for å forbedre og øke bærekraften på området. Teknologier, prosesser og bedre kvalitet på marine bulk og ferdigprodukter er fokusområder for klyngen.

Forstørr bilde

TANGO Seaweed deltar i klyngen Blue Legasea. Bedriften har fått økologisk godkjenning av tare-produksjonen på Skarveskjæret i Herøy, og jobber aktivt for matprodukter som er sunne for både mennesker og miljø. Foto: Tango Seaweed

2.3 Marin bioteknologi og bioprospektering

På kontinentalsokkelen og i havet er det fortsatt store naturressurser som ikke utnyttes. Dette er biologiske råstoffer, gener fra marine organismer og mineralforekomster som vi ikke kjenner godt nok. Gjennom marin bioprospektering letes det etter spesielle gener og biokjemiske forbindelser i det biologiske mangfoldet. Slike naturressurser kan bli en lønnsom kilde til nye næringer, men vi trenger mer kunnskap og kompetanse både for å kunne utnytte dem effektivt, og for sikre at dette kan skje på en bærekraftig måte. Regjeringen har startet arbeidet med en bioprospekteringsforskrift, som vil legge til rette for at forskningsmiljøer og næringsliv kan ta ut biologisk materiale fra norsk natur innenfor bærekraftige rammer, samtidig som fellesskapets interesser ivaretas. Forskriften har vært ute på høring, og er under arbeid i departementene.

2.4 Havbunnsmineraler

Havbunnsmineraler kan bli en ny og viktig havnæring i Norge. Økt etterspørsel etter mineraler i overgangen til lavutslippssamfunnet og i takt med økende digitalisering av samfunnet, kan føre til at utvinning av mineraler fra havbunnen blir økonomisk lønnsomt i framtiden. Norskbaserte miljøer har gode forutsetninger for å bli kunnskaps- og teknologileverandører til den nye næringen, og mineralvirksomhet på havbunnen kan bli viktig for norsk leverandørindustri i framtiden. Regjeringen vil legge til rette for undersøkelse og utvinning av mineraler på havbunnen og derfor gjennomføre en åpningsprosess for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel i henhold til havbunnsmineralloven, herunder en konsekvensutredning.

2.5 Kystbasert reiseliv

I Norge har store deler av befolkningen tradisjonelt hentet sitt inntektsgrunnlag fra næringer knyttet til sjøen og kysten. Dette har skapt rike, kulturhistoriske verdier og et mangfold av kulturminner langs kysten, som fyr, fiskevær, båter, rorbuer og minner etter tilvirking av produkter knyttet til fiskeri og fangst. Regjeringen har lagt fram reiselivsmeldingen Opplev Norge- unikt og eventyrlig, og Strategi for kultur og reiseliv Noreg som attraktiv kulturdestinasjon.

Regjeringen har som mål å utvikle norsk reiseliv i en mer lønnsom og bærekraftig retning, og skape helårige arbeidsplasser. Reiselivsnæringen må spille på lag med lokalbefolkningen, og bidra til å skape attraktive lokalsamfunn.

Reiselivet langs kysten har vokst, spesielt i Nord-Norge. Flere ønsker å oppleve natur og hav, kystkultur og andre opplevelser knyttet til det særegne kystlandskapet og dyrelivet. Turistfiske i sjø blir stadig mer populært. Ulike former for havsport som padling, seiling og dykking øker i popularitet, og finnes langs hele kysten.

Forstørr bilde

Foto: Hvalsafari Andenes

Reiselivet langs kysten består av mange små virksomheter som bidrar til økt aktivitet og sysselsetting i lokalsamfunnene. Næringen er preget av store sesongvariasjoner, og har i dag til dels lav lønnsomhet. Næringen har en forventet vekst både i sysselsetting og verdiskaping fram mot 2030.

Utviklingen skaper muligheter for videre verdiskaping, men kan også bidra til for stor konsentrasjon av turister på enkelte steder og dermed økt press på lokalsamfunn. Reiselivsnæringen har et medansvar i å bidra til en bærekraftig ressursforvaltning. Naturen er en viktig råvare for reiselivet, og det er derfor et premiss at utviklingen er skånsom, slik at naturkvalitetene ikke forringes. Alle som beskatter Norges felles ressurser har et medansvar for at uttaket er bærekraftig. God forvaltning av fiskeressursene er derfor også positivt for reiselivsnæringen.

I Meld. St. 23 (2020-2021) Musea i samfunnet. Tillit, ting og tid løftes kystkulturen som et særlig satsingsområde i museumspolitikken framover. Det pekes på flere prosjekter som vil styrke potensialet i kulturbasert reiseliv langs kysten. Museene er viktige formidlere av kunst og kultur for både innenlands- og utenlandsturisme, og er sentrale aktører i videre utvikling av denne delen av reiselivsnæringen.

Regjeringen har lagt fram strategien Matnasjonen Norge som skal være en felles plattform for videre utvikling av Norge som matnasjon, fram mot 2030. Strategien er tverrsektoriell og omfatter blå og grønn sektor, og matproduksjon og koblinger mot tilhørende næringsliv. Regjeringen legger vekt på bedre utnyttelse av ressursene fra hav og land, og at disse må sees i sammenheng. Gjennom samarbeid og felles omdømmebygging kan den samlede konkurransekraften til det norske matsystemet styrkes. Strategien skal bidra til å styrke samarbeidet mellom matprodusenter og reiselivs- og turistnæringen. Kyst-Norge har en rik og mangfoldig matkultur med stolthet over ulike råvarer, retter og tradisjoner som vi skal bidra til å utvikle videre.

Forstørr bilde

Undervannsrestauranten «Under» i Lindesnes benytter produkter fra lokalområdet i sin sesongbaserte meny. Foto: Ivaar Kvaal

Regjeringen ønsker at norsk reiseliv skal fortsette å bidra til økt verdiskaping, samtidig som et viktig premiss er at Norge skal bli et lavutslippssamfunn. Naturen er en viktig råvare for reiselivet, og det er derfor et premiss at utviklingen er skånsom og bærekraftig, slik at naturen ikke forringes.

Et mer forpliktende samarbeid mellom frivillighet, kommersiell aktivitet og offentlige aktører vil videreutvikle reiselivet, og kan samtidig skåne naturen. Regjeringen vil derfor sette ned et utvalg som skal vurdere reisemålsutvikling og besøksforvaltning i norske kommuner.

Digitalisering skaper nye muligheter for reiselivsnæringen. For eksempel kan sensorer bidra til å gi opplysninger i sanntid og smart-teknologi muliggjøre bedre mobilitet, samtidig som visualiseringsteknologier kan gi bedre markedsføring og utvikle reisemålet. Gjennom å legge til rette for utbygging av bredbånd og 5G i hele landet, bidrar regjeringen til bedre infrastruktur og digitale muligheter. Digital samhandling kan koble aktiviteter mellom flere aktører. Spesielt vil en slik samhandling og teknologisk utvikling kunne gi små reiselivsaktører muligheten til å delta i større økosystem, for både bredere og mer spisset digital reisemålsutvikling og kompetansebygging.

2.6 Maritim næring

Regjeringen la i 2020 fram en ny maritim melding til Stortinget, Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring. Meldingen vil bidra til framtidsrettede og forutsigbare rammebetingelser for næringen, og til å svare ut morgendagens utfordringer gjennom fokus på tre områder: grønn skipsfart, digitalisering og kompetanse. Kjernen i den maritime politikken er virkemidler for å stimulere innovasjon, forskning og kompetanse, samt å sikre likeverdige, internasjonale rammevilkår for norske rederier og norske sjøfolk. Som en oppfølging av meldingen vil regjeringen oppdatere Maritim 21-strategien. Strategien skal være en helhetlig, samlet og godt forankret strategi for forskning, utvikling og innovasjon for maritim næring, og gi en særlig gjennomgang av teknologi og forskningsmuligheter knyttet til grønn skipsfart og digitalisering. Næringsministeren har oppnevnt en strategigruppe som representerer bredden i maritim næring. Strategigruppen vil involvere relevante aktører i hele maritim sektor i arbeidet med strategien, som ventes å være ferdigstilt i løpet av desember 2021.

Hurtigruten

I snart 130 år har Hurtigruten vært en livsnerve langs kysten, og frakter gods, lokalpassasjerer og internasjonale turister i rute mellom Bergen og Kirkenes. Gjestene kan oppleve hverdagslivet langs kysten, se det spektakulære landskapet, spise kortreist mat og besøke 34 små og store havner. Alt skjer i tett samarbeid med samarbeidspartnere langs kysten som leverer mat, forsyninger, tekniske tjenester og tar med gjestene på et variert tilbud av utflukter på sjø og land.

Forstørr bilde

M/S Polarlys.Foto: Carsten Pedersen

Den verdensledende kompetansen som ligger i maritime næringer i Norge, er et viktig bidrag til å kunne gjennomføre det grønne skiftet. Norge er ledende når det gjelder å ta i bruk null- og lavutslippsteknologi i maritim sektor, og norske næringsaktører leverer null- og lavutslippsteknologi på verdensmarkedet.

Meld. St. 13 (2020-2021) Klimaplan for 2021-2030 ble det varslet økt bruk av krav og kriterier om lav- og nullutslippsløsninger for flere fartøykategorier. For ferjer og hurtigbåter varslet regjeringen innføring av lav- og nullutslippskriterier i alle nye anbud fra henholdsvis 2023 og 2025, der det ligger til rette for det. For servicefartøy i havbruksnæringen varslet regjeringen en trinnvis innfasing av krav om lav- og nullutslippsløsninger fra 2024, der forholdene ligger til rette for det.

Verftsnæringen har blitt sterkt påvirket av både fallet i oljeprisen og koronapandemien. Menon Economics gjennomfører på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet en studie av norsk verftsnærings økonomiske og konkurransemessige situasjon. Studien vil være et godt grunnlag for videre utvikling av politikken.

Forstørr bilde

Maritim sektor er i front for det grønne skiftet langs kysten. Foto: Fred Olsen Windcarrier/Mineev Aleksandr

Forsvarssektoren bidrar til verdiskaping i maritim sektor

Regjeringen har de siste årene lagt vesentlig vekt på beredskaps- og forsyningssikkerhet i relasjon til nasjonale sikkerhetsinteresser innenfor investerings- og driftsanskaffelser. Dette har resultert i at oppdrag er forbeholdt norsk maritim industri. Det kan forventes tilsvarende beslutninger i tiden framover. Forsvaret har inngått rammeavtaler med bedrifter utenfor tradisjonell forsvarsindustri på det maritime logistikkområdet, og dette er mekanismer som kan forventes benyttet mer i sektoren. Levetidsstøtte for militære systemer, herunder forsyninger, reparasjoner og vedlikehold, er et kompetanseområde hvor Forsvaret vil kunne prioritere norske rederier og maritim næring ved anskaffelser, for å ivareta vesentlige nasjonale sikkerhetsinteresser, og for å opprettholde kompetansen i norsk maritim næring. Det er åpnet for at sektoren kan gjøre det enklere for regionale og lokale leverandører, herunder maritime aktører, å levere til forsvarssektoren enn det er i dag.

2.7 Blå og grønne verdikjeder spiller sammen

De blå og grønne verdikjedene er allerede tett knyttet sammen. Det grønne skiftet, med utvikling av sirkulær- og bioøkonomi, har et stort potensial for vekst. Landbruket, med hele sin verdikjede fra primærlandbruket til foredlingsindustrien, er en del av næringsstrukturen i kystområdene. Et sentralt mål med landbrukspolitikken er å legge til rette for et sterkt og konkurransedyktig landbruk i alle deler av landet. Noen av de beste og mest produktive landbruksområdene ligger i kystnære strøk, sammen med noen av de beste forholdene for skogproduksjon i Norge. Skogressursene i kystfylkene gir muligheter som kan utnyttes bedre. Målet til kyst-skogbruket er å firedoble verdiskapingen innen 2040.

Sammen med ressurser fra havet, vil ressurser fra jord- og skogbruket danne et viktig grunnlag for videreutviklingen av en blågrønn bioøkonomi. I Regjeringens bioøkonomistrategi Kjente ressurser - uante muligheter, peker regjeringen på potensialet for økt verdiskaping gjennom forsterket tverrsektorielt samarbeid, der restråstoff og sidestrømmer fra én verdikjede kan utnyttes som ressurs i en annen. Fiskeslam, som er utfordrende å bli kvitt for fiskeriindustrien, kan for eksempel inngå som et av flere råstoff i gjødsel, og på den måten bli til en viktig og verdifull ressurs for landbruket. Tilsvarende kan restprodukter fra skogsindustrien, gjennom avansert bioraffinering, inngå som proteinkilde i fiskefôr.

Samarbeid mellom klynger gir større innovasjonskraft. NCE Heidner Biocluster har sammen med de blå klyngene NCE Seafood Innovation, NCE Blue Legasea og BioTech North fått finansiell støtte fra Grønn plattform for prosjektet «Innovasjon for bærekraftig fôr til laks og produksjonsdyr». Dette er et godt eksempel på koblinger mellom blå og grønne verdikjeder.

2.8 Næringsutvikling basert på regionale fortrinn

Alle regioner har særegne muligheter og forutsetninger for næringsutvikling. Strategier for smart spesialisering er EUs metode for næringsutvikling i regioner. Strategier for smart spesialisering skal fremme fornying og omstilling, ved å styrke utviklingen på de næringsområdene der regionen effektivt kan koble ressurser og kompetansefortrinn med markedspotensialer. Fylkeskommunen har i rollen som regional samfunnsutvikler ansvar for å skape en helhetlig og ønsket utvikling i egen region. Smart spesialisering gir politikere og administrativ ledelse i fylkeskommunene et verktøy for å styrke denne rollen på næringsutviklingsfeltet. Alle fylkeskommunene langs kysten har tatt smart spesialisering i bruk i sitt arbeid med næringsutvikling. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utviklet en veileder i smart spesialisering. Regjeringen legger vekt på at nasjonale og regionale virkemidlene må spille sammen i gjennomføringen av regionale mål og strategier for smart spesialisering.

EU forventer at smart spesialisering kan få stor betydning for gjennomføringen av det grønne skiftet. Regjeringen vil oppfordre fylkeskommunene til å legge vekt på grønne og mer sirkulære løsninger, og at næringslivet involveres godt i arbeidet med smart spesialisering.

Kommunene er vertskap for næringsliv, og mange tilrettelegger for næringsvekst, selv om dette ikke er en lovpålagt oppgave. Kommuner med vellykket næringsutvikling ser arbeidet som en del av det å skape gode lokalsamfunn. De tar utgangspunkt i sine geografiske og næringsmessige fortrinn, har en langsiktig strategi, og har god dialog med næringslivet både på administrativt og politisk nivå.

Regjeringen forventer at de nasjonale virkemiddelaktørene samarbeider og ser muligheter på tvers. På denne måten kan nasjonale virkemidler bygge opp under en nyskapende, grønn og bærekraftig næringsutvikling i alle deler av landet.

Smart spesialisering i Nordland – en næringspolitisk innovasjon

Nordland fylkeskommunes innovasjonsstrategi (2014-2020) er bygd på EUs modell for smart spesialisering, og blir trukket fram av EU som eksempel på god praksis. Næringsutviklingsarbeidet i fylket har blitt profesjonalisert gjennom bruk av mer forskning, og bedre samordning av virkemiddelaktører i arbeidet med den regionale strategien. Det har også vært lagt til rette for et bedre samarbeid mellom offentlige aktører og næringslivet.

• Prosessindustriklyngen Arctic Cluster Team (ACT) har oppnådd Arena Pro-status i klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters.
• Rundt de mange aktivitetene i marin sektor langs hele kysten, og med kobling til små, men voksende kunnskaps- og utviklingsmiljø i regionen, er det vokst fram et nettverk av bedrifter som utforsker kommersielle muligheter i nye verdikjeder rundt algevekst.
• Reiselivets omstilling til å utnytte opplevelsesøkonomien har ledet til økt attraktivitet blant turister som gjerne betaler for godt tilrettelagte opplevelser.
• Prosessen med etableringen av fabrikken Freyr for batteriproduksjon rettet mot elektrifiseringen i europeisk bilindustri, oppstod i forbindelse med det samarbeidsklimaet som har utviklet seg for å få fram ny og kunnskapsintensiv industri og verdiskaping i regionen.

Forstørr bilde

Foto: Freyr

2.9 En vekstfremmende skattepolitikk

Regjeringen fører en skattepolitikk som fremmer vekst og investeringer i norske arbeidsplasser, både nasjonalt og lokalt. Brede skattegrunnlag, lave skattesatser og skattemessig likebehandling av næringer bidrar til at ressursene blir utnyttet best mulig. Redusert selskapsbeskatning gjør det mer lønnsomt for bedriftene å gjennomføre investeringer som skaper arbeidsplasser og ruster bedriftene for framtiden. Regjeringen har også prioritert lettelser i formuesskatten for å styrke det private, norske eierskapet og små bedrifter som er avhengige av lokale investorer. Regjeringen sine lettelser i skattleggingen er særlig viktige for å legge til rette for verdiskaping, omstilling og for å sikre og skape arbeidsplasser i distriktsnæringslivet.

Regjeringen mener at naturressurser bør beskattes slik at overskuddet tilfaller fellesskapet, samtidig som selskapene kan utvinne lønnsomme ressurser. Norge er rikt på naturressurser som ved effektiv regulering og utnyttelse kan gi avkastning ut over hva en kan få gjennom annen næringsvirksomhet, det vil si grunnrente eller ren profitt. Beskatning av grunnrenten i petroleumsvirksomheten og i vannkraften har gitt et betydelig bidrag til å finansiere velferd. Riktig utformede skatter på grunnrente fra stedbundne kilder hemmer ikke investeringene, og bidrar samtidig til å redusere behovet for vridende skatter. Samlet sett kan det bidra til bedre ressursbruk.

I havbrukssektoren betaler næringen for kapasitetsutvidelser, og betaler i tillegg en produksjonsavgift fra 2021. Gjennom havbruksfondet fordeles kommunal sektors andel av inntektene fra salg av ny kapasitet og produksjonsavgiften på laks, ørret og regnbueørret. Fordelingen baseres i hovedsak på hvor mye lokalitetskapasitet den enkelte kommune og fylkeskommune setter av til oppdrett, men en andel er også forbeholdt kommuner som har klarert ny lokalitets-MTB (maksimalt tillatt biomasse).

Regjeringen vil videreføre ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift, som er et av de viktigste distriktspolitiske virkemidlene. Regjeringen legger vekt på at ordningen treffer best mulig, der behovene for avgiftslettelser er størst. I noen av kommunene som ble slått sammen etter 2014, vil det kunne være nødvendig med ulike avgiftssatser også etter 2021. Regjeringen jobber derfor aktivt opp mot Europakommisjonen og ESA, for at det skal være mulig å opprettholde flere avgiftssatser innenfor sammenslåtte kommuner.

2.10 Regjeringen vil

• at Norge skal ta en internasjonal lederrolle for økt og mer bærekraftig matproduksjon, og videreutvikle utnytting av biologiske ressurser fra havet ved bruk at data og ny teknologi
• ta initiativ til å etablere et samarbeidsforum for vindkraft til havs med næringsaktører, myndigheter, virkemiddelapparatet, forskningsmiljøer, klynger og andre relevante interessenter
• starte et arbeid med å identifisere nye områder som egner seg for fornybar energiproduksjon til havs og gjennomføre ny konsekvensutredning
• vurdere økte bevilgninger til Enova til vindkraft til havs i den ordinære budsjettprosessen
• legge fram en Havbruksstrategi
• videreføre havbruksfondet, for å sikre at kommuner og fylkeskommuner mottar en andel av havbruksinntektene som bidrar til å utvikle kystsamfunn
• videreutvikle regelverk og forvaltningsregimet for dyrking av nye arter og høsting av nye biologiske ressurser fra havet
• legge vekt på å opprettholde en variert flåtestruktur i Norge, og ordninger som kan bidra til å rekruttere yngre fiskere til fiskerinæringen
• sette ned et ekspertutvalg som skal vurdere tiltak for grønn omstilling og økt konkurransekraft for sjømatindustrien
• legge til rette for en bærekraftig, mer sirkulær produksjon og verdiskaping i bionæringene
• legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass, blant annet gjennom forutsigbare rammevilkår
• legge til rette for undersøkelse og utvinning av mineraler på havbunnen og derfor gjennomføre en åpningsprosess for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel i henhold til havbunnsmineralloven, herunder en konsekvensutredning
• videreføre kartleggingen av ressurspotensialet for havbunnsmineraler på norsk sokkel
• be Forskningsrådet legge til rette for at FoU skal få fram ny kunnskap om ressursgrunnlaget, natur- og miljøforhold og ny teknologi som muliggjør undersøkelser og utvinning av havbunnsmineraler på norsk kontinentalsokkel
• sette ned et utvalg som skal vurdere reisemålsutvikling og besøksforvaltning i norske kommuner
• videreutvikle reiselivet langs kysten for å bidra til å skape lønnsomme arbeidsplasser og størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer
• legge fram en oppdatert Maritim 21-strategi