5 Infrastruktur for verdiskaping og bosetting

Forstørr bilde

God infrastruktur og samferdselsløsninger både på land og til sjøs, er avgjørende for bosetting, verdiskaping og sysselsetting. Regjeringen har gjennomført en historisk høy satsing på transport og infrastruktur. Vei-, fly- og sjøtransport er essensielt for å få fraktet folk og varer langs kysten, og til resten av Norge og verden. Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033 legger rammene for regjeringens samferdselspolitikk, herunder infrastrukturtiltak i kystområdene. En rekke veiprosjekter starter opp, og det legges opp til betydelig satsing på vedlikehold og videreutvikling av veiene, både riks- og fylkesveiene. Fylkesveinettet utgjør nærmere 45 000 km, det vil si om lag fire ganger lengden på riksveinettet. Regjeringen har lagt til grunn en økt satsing på fylkesveier i planperioden.

Effektive og miljøvennlige transportsystemer, blir viktig i årene framover. Ny teknologi kan også medvirke til et mer brukertilpasset kollektivtilbud i områder med lavt kundegrunnlag gjennom «on-demand»-tjenester, samkjøring, delingsøkonomi og mobilitetssentre.

5.1 Effektiv, trygg og miljøvennlig sjøtransport

Store deler av befolkningen og næringsvirksomheten i Norge er lokalisert langs kysten, og sjøveien er viktig som ferdselsåre både for gods og personer. Ferjer og hurtigbåter er en sentral del av transportsystemet, og bidrar til god mobilitet. Person- og godstransport på sjø er en effektiv og sikker transportform som krever relativt lite infrastruktur. Sjøtransporten har lav sårbarhet for hendelser og driftsforstyrrelser på grunn av de mange havnene og terminalene langs kysten. Det er i tillegg få kapasitetsbegrensninger i farvannene og i havnene.

Som det framgår av Nasjonal Transportplan 2022-2033 vil regjeringen støtte opp under sjøtransportens fortrinn og legge til rette for at den er effektiv, miljøvennlig og sikker. Regjeringen vil gjennomføre flere større tiltak som vil gi økt framkommelighet og sjøsikkerhet gjennom utdyping, skjerming og merking av farvannene. I Nasjonal Transportplan 2022-2033 legger regjeringen opp til å utbedre innseilingene til Vardø, Kjøllefjord, Årviksand, Andenes, Værøy og Røst.

Rundt 90 prosent av godsmengden til og fra utlandet og halvparten av innenriks godstransport går til sjøs. Beregninger utført av Transportøkonomisk institutt viser at transportarbeidet fram mot 2050 vil øke mest i kystfylkene og i områdene rundt Oslo. Framskrivningene viser videre at godstransporten øker for alle transportformene, og at veksten forventes å bli størst på vei. Samfunnsøkonomisk lønnsom godsoverføring fra vei til sjø og jernbane, kan bidra til lavere skadekostnader for samfunnet. Som det fremgår av Nasjonal Transportplan 2022-2033 har Regjeringen en ambisjon om å overføre 30 prosent av gods over 300 km, fra vei til sjø og bane innen 2030. Tiltak for godstransport på sjø vises i nærskipsfartsstrategien i Nasjonal Transportplan 2022-2033.

Forstørr bilde

Stad skipstunnel. I Nasjonal Transportplan 2022-2033 vil regjeringen prioritere bygging av Stad skipstunnel, som er det største investeringsprosjektet på kystområdet. Det er et unikt prosjekt i internasjonal sammenheng, som vil gi økt framkommelighet og sjøsikkerhet på en krevende del av kysten. Illustrasjon: Kartverket/Snøhetta/Plump

I Meld. St. 10 (2020-2021) Grønnere og Smartere – morgendagens maritime næring og Meld. St. 13 (2020-2021) Klimaplan for 2021 - 2030 peker regjeringen ut en retning for den maritime politikken og videre satsing på grønn skipsfart. Regjeringen har en ambisjon om å halvere utslippene fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030 og å stimulere til lav- og nullutslippsløsninger i alle fartøysegmenter.

Det krever nye teknologiske løsninger, hvor næringslivet spiller en viktig rolle. Regjeringen viderefører tilskuddsordninger innen grønn skipsfart rettet mot privat sektor. Ordningene skal bidra til at lav- og nullutslippsløsninger utvikles i maritim næring, og bygge opp under grønn teknologiutvikling og grønne arbeidsplasser langs kysten. Regjeringen foreslår i Nasjonal Transportplan 2022-2033 å videreføre også tilskuddsordningen for nærskipsfart (insentivordningen). Ordningen skal bidra til å bedre tilgangen på sjøtransport for næringslivet og redusere skadekostnader fra transport gjennom godsoverføring fra vei til sjø.

Regjeringen vil at Norge skal videreutvikle infrastruktur og transportløsninger basert på moderne teknologi. Digital og automatisert kommunikasjon mellom transportformer, for eksempel mellom bilene på veien og ferjer eller hurtigbåter, kan få stor betydning for hele kysten. Regjeringen vil også legge til rette for smarte transportløsninger som øker mobiliten i distriktene, for eksempel Pilot-T, Grønn plattform og andre innovasjonsordninger.

Ferjer, kystruten og hurtigbåter

Ferjer, kystruten og hurtigbåter er en sentral del av transportsystemet, og bidrar til god mobilitet langs kysten. Fylkesveiferjesamband er fylkeskommunenes ansvar. Staten kjøper tjenester på Kystruten Bergen – Kirkenes for å sikre et godt rutetilbud for passasjerer som reiser lokalt, regionalt og mellom angitte anløpssteder, og for å tilby godskapasitet nord for Tromsø. Samferdselsdepartementet har for perioden 2021 til 2030 inngått avtaler med Hurtigruten Cruise AS og Havila Kystruten AS for å levere tjenesten. I avtalene er det fastsatt maksimalpriser for distansereise.

Ferjedriften utføres av kommersielle rederier og finansieres med billettinntekter og offentlige kjøp. Regjeringen vil arbeide med sikte på å halvere ferjetakstene i løpet av kommende stortingsperiode i samarbeid med fylkeskommunene. Statens vegvesen har også fått i oppdrag å gjennomgå takst- og rabattsystemet for riksvegferjedriften med frist 1. januar 2022. Resultat av arbeidet vil stå sentralt i utforming av fremtidige takstregulativer. I den sammenhengen vil det blant annet bli vurdert hvordan det best kan tas hensyn til de som reiser mye.

Bruer og tunneler kan være alternativer til ferje. Gjennom ferjeavløsningsordningen kan fylkeskommuner få delfinansiert bruer og undersjøiske tunneler som avløser eller korter inn på ferjesamband. Dette innebærer at fylkeskommunene får beholde de midlene de ville fått for ferjesambandet gjennom rammetilskuddet. Ferjeavløsningsmidler kan dekke nominelle byggekostnader og inntil 50 prosent av beregnede rentekostnader, og blir utbetalt i maksimalt 45 år. Ferjeavløsningsmidlene gir dermed et langsiktig og forutsigbart finansieringsbidrag til denne typen veiprosjekter. Regjeringen har i tillegg foreslått et ekstra tilskudd til å avhjelpe rentekostnader de første årene etter at veiprosjektet er ferdigstilt jf. Prop. 192 S (2020-2021) Kommuneproposisjonen 2022.

Offentlige anskaffelser fremmer grønne transportløsninger langs kysten

Offentlige anskaffelser stimulerer til innovasjon. I løpet av 2021 vil det være nærmere 80 ferjer med batterier i drift på norske ferjesamband og CO²-utslippene er beregnet til å være halvert sammenliknet med 2015. Denne utviklingen er et resultat av krav om lav- og nullutslippsløsninger i offentlige anbud, fylkeskommunenes innsats og støtteordninger gjennom Enova, NOx-fondet og Klimasats. Regjeringen varslet i Meld. St. 13 (2020-2021) Klimaplan for 2021-2030 at det skal innføres lav- og nullutslippskriterier for nye anbud for ferjer og hurtigbåter, i løpet av hhv. 2023 og 2025, der det ligger til rette for det. Utslippsreduksjoner må veies opp mot merkostnader.

I 2022 ventes verdens første hydrogendrevne ferje satt i drift på Hjelmeland–Nesvik sambandet, og regjeringen har besluttet at de to hovedferjene på riksveiferjesambandet Bodø–Moskenes–Værøy–Røst i hovedsak skal driftes med hydrogen. Sammen med andre initiativ innenfor maritim sektor og transportsektoren kan dette bidra til å etablere et marked for hydrogen i Norge.

Utbedring av kystveiene

Næringslivet langs kysten er avhengig av gode og pålitelige veier for å få varene fram i tide. Reiselivsnæringen er også avhengig av et godt transportsystem. Regjeringen legger opp til at vedlikeholdsetterslepet samlet sett skal ned, og flere av fylkesveistrekningene har et stort behov for vedlikehold. I Nasjonal Transportplan 2022-2033 styrker regjeringen tilskuddet til fylkesveier i to ordninger. Regjeringen legger opp til at fylkene skal bli kompensert for oppfølging av tunnelsikkerhetsforskriften fra 2015, slik at tunnelene på fylkesveinettet blir utbedret i henhold til forskriften. Regjeringen legger videre opp til en øremerket tildskuddsordning til fylkene. Forstørring av bo- og arbeidsmarkedsregioner og opprusting av viktige næringsveier skal være kriterier for fylkenes prioriteringer. Fylkene skal innenfor disse kriteriene selv prioritere veier. Prosjekter for vedlikehold, fornying og utbedring skal prioriteres innenfor dette. I tilskuddsordningen vil det være et krav om en fylkeskommunal andel som minst tilsvarer den statlige andelen. Regjeringen vil be Statens vegvesen om å samordne en ny kartlegging av tilstanden på fylkesveiene, og gå i dialog med fylkeskommunene om dette.

Utviklingen i handelsmønstre og internasjonale markeder for varer fra både hav- og landbaserte næringer bidrar til økende transportbehov. Skog- og trenæringen er en betydelig transportbruker, særlig på vei, men også på jernbane og båt. I kystskogfylkene, er båttransport viktig for lønnsom avsetning av tømmer og tilgang til markeder både i inn- og utland. Samtidig er veinettet i flere kystfylker utfordrende for kostnadseffektiv tømmertransport fra skog til tømmerkai eller industriterminal. Videreutvikling av bedre sammenhengende transportinfrastruktur vil være viktig for å legge til rette for økt verdiskaping langs kysten. Fylkeskommunene og kommunene har en viktig rolle i å legge til rette for dette.

Gjennom ferjeavløsningsordningen kan fylkeskommuner få delfinansiert bruer og undersjøiske tunneler som avløser eller korter inn på ferjesamband. Dette innebærer at fylkeskommunene får beholde de midlene de ville fått for ferjesambandet gjennom rammetilskuddet. Ferjeavløsningsmidler kan dekke nominelle byggekostnader og inntil 50 prosent av beregnede rentekostnader, og blir utbetalt i maksimalt 45 år. Ferjeavløsningsmidlene gir dermed et langsiktig og forutsigbart finansieringsbidrag til denne typen veiprosjekter. Regjeringen har i tillegg foreslått et ekstra tilskudd til å avhjelpe rentekostnader de første årene etter at veiprosjektet er ferdigstilt.

5.2 Havner og farvann

Havnene utgjør bindeleddet mellom sjøtransport og landbasert produksjon, konsum og transport. Med lang kystlinje, et sjønært næringsliv og en desentralisert bosetting, har Norge et svært variert havnetilbud. Det er over 3 000 havneterminaler eller anløpssteder langs kysten, ofte med et bredt og variert tilbud av tjenester. Regjeringen legger i Nasjonal transportplan 2022-2033 til grunn å opprettholde dagens desentraliserte havnestruktur, og har etablert en tilskuddsordning for å støtte opp under utviklingen av effektive og miljøvennlige havner. Ordningen skal bidra til å effektivisere logistikkkjeden og å styrke sjøtransportens konkurranseevne gjennom å støtte opp om mer effektiv infrastruktur og logistikk i havnene. Det er flere prosjekter under denne tilskuddsordningen som tester ut ny digital teknologi.

Som del av regionreformen skal statens fiskerihavneanlegg overføres til fylkeskommunen. Overføringen skal skje gjennom avtale og det arbeides med å finne en løsning med de gjenstående fylkene fra Møre og Romsdal og nordover. Kystverket har ansvar for farvannsutbedringer med betydning for sikkerhet og fremkommelighet og for den alminnelige ferdsel i hele farvannet. Havner med fiskerihavneanlegg kan, på lik linje med alle andre havner, søke om tilskudd fra tilskuddsordningen for effektive og miljøvennlige havner.

ASCO Norge

ASCO har gjennom tilskuddet fra Kystverket under programmet Effektive og miljøvennlige havner mottatt støtte til en digital transformasjon av deres to havner Offshore Terminal Risavika i Tananger og Hammerfestterminalen.

Prosjektet har til hensikt å effektivisere logistikken og løser logistikkbehovet ved å forbedre laste- og losseoperasjoner på terminalene ved å etablere digital infrastruktur med elektrisk datafangst som gir forutsigbarhet gjennom verdikjeden.

Målet er å effektivisere godsflyten til, gjennom og fra terminalene, der alle aktører samhandler digitalt og har forutsigbarhet på sine godsflyter. De forventede resultatene er reduksjon på 80 prosent av ventetid på all innkommende transport som resultat av økt effektivitet på godsmottak på terminalen, reduksjon på 20 prosent av snutiden til fartøy ved å digitalisere en rekke funksjoner, og en samlet årlig besparelse i overkant av 56,8 mill. kroner.

Forstørr bilde

Offshore Terminal Risvika i Tananger. FOTO: ASCO Norge

Ny havne- og farvannslov trådte i kraft 1.1.2020 og legger til rette for at kommunene i større grad enn tidligere kan disponere over kapital i egen havnevirksomhet. Den viktigste endringen er at det er åpnet for at kommunen kan foreta utdeling fra havnevirksomheten, blant annet under forutsetning av at det er avsatt tilstrekkelige midler til drift, vedlikehold og investeringer i havnens kjernevirksomhet. Dersom vilkårene for utdeling er oppfylt, kan midlene benyttes til andre formål enn havn, eksempelvis byutviklingsprosjekter.

5.3 Luftfart

Norge har krevende topografi, spredt bosetting og lange avstander. Et godt flyrutetilbud er viktig for at folk skal kunne bo i hele landet og samtidig ha tilgang til offentlige og private tjenester. For næringslivet er flytilbudet viktig for effektiv transport av kunder og ansatte, og av innsatsfaktorer og ferdigprodukter.

Norge har et stort lufthavnnett som dekker hele landet. Kortbanenettet knytter kystområdene sammen, og til resten av landet. For å sikre et godt flytilbud, kjøper staten transport på flyruter som det er vanskelig å drive kommersielt (FOT-ruter). Regjeringen varsler i Meld. St. 13 (2020-2021) Klimaplan for 2021-2030 at de vil vurdere å bruke offentlige anskaffelser for å øke etterspørselen etter null- og lavutslippsfly gjennom vilkår i FOT-ruteordningen.

I Nasjonal Transportplan 2022-2033 har regjeringen prioritert midler til flytting av Bodø lufthavn og til ny lufthavn i Mo i Rana. Flytting av Bodø lufthavn vil frigjøre areal til byutvikling. En ny lufthavn i Mo i Rana vil gi en mer hensiktsmessig innflyging og mulighet for å lande og lette med større fly. Det kan legge grunnlaget for et utvidet reisetilbud og destinasjonsutvikling i regionen.

Norge er Nordens største marked for flyfrakt. Fersk sjømat, der laks utgjør det dominerende volumet, er den viktigste varegruppen. Flyfrakt er en forutsetning for å kunne tilby ferske sjømatprodukter til de store markedene i Nord-Amerika og Asia.

Regjeringen ønsker å bidra til økt eksport av sjømat og annen cargo fra norske lufthavner. I samarbeid med sjømatnæringen har Avinor startet et prosjekt hvor målet er å avklare hvilke forutsetninger som må være til stede for å kunne fly sjømat på en bærekraftig måte direkte fra lufthavner i Nord-Norge til markeder utenfor Europa.

Flyfrakt fra Lakselv

Det meste av laksen som produseres selges i utlandet. For å levere fersk sjømat til fjerne markeder, er flytransport nødvendig. Høy kvalitet forutsetter at det er lengst mulig holdbarhet på laksen fra den kommer i butikken og dette er igjen avhengig av rask fremføring fra fisken slaktes til den er i butikken.

I Øst-Finnmark har fangst av krabbearter økt mye de siste årene, og har etterhvert blitt en større eksportvare, med fortsatt utviklingspotensial. Levende krabbe er svært etterspurt i Asia, spesielt i Korea. Frakt av levende krabbe forutsetter kort transporttid og effektiv transportkjede fra krabben fanges til den er i butikk.

Forstørr bilde

Foto: DHL Global Forwarding (Norway) AS

5.4 Regjeringen vil

• arbeide med sikte på å halvere ferjetakstene i løpet av kommende stortingsperiode i samarbeid med fylkeskommunene
• legge vekt på bruk av ny teknologi som kan gi smarte løsninger for persontransport i distriktsområder, blant annet gjennom delingsøkonomi
• styrke tilskuddet til fylkeskommunene for å ruste opp fylkesveinettet. Forstørring av bo- og arbeidsmarkedsregioner og viktige næringsveier er kriterier som ligger til grunn
• innføre lav- og nullutslippskriterier i nye anbud for ferjesamband og hurtigbåtsamband i løpet av hhv 2023 og 2025, der det ligger til rette for det
• fortsette å støtte fylkeskommunene slik at det er mulig å prioritere lav- og nullutslippsløsninger på ferjer og hurtigbåter
• styrke godstransport på sjø gjennom en egen nærskipsfartsstrategi og nasjonal havneplan
• videreføre eksisterende tilskuddsordninger for nærskipsfart (insentivordningen)
• styrke tilskuddsordningen for investering i effektive og miljøvennlige havner.
• opprettholde en desentralisert havnestruktur
• legge til rette for at Norge skal bli en arena for testing og utvikling av lav- og nullutslippsfly
• styrke innsatsen for drift, vedlikehold og fornyelse av riksveinettet.
• støtte opp under sjøtransportens fortrinn og legge til rette for at den blir mer effektiv, miljøvennlig og sikker
• øke kapasiteten på riksvegferjesambandet gjennom flere avganger og/eller ferjekapasitet
• bygge Stad skipstunnel, som vil gi økt framkommelighet og sjøsikkerhet på en krevende del av kysten
• styrke framkommelighet og sjøsikkerhet gjennom utdyping, skjerming og merking av farvannene