4 Rekruttering av arbeidskraft til kystnæringene

Forstørr bilde

Regjeringen ser at tilgang på kompetent arbeidskraft som en forutsetning for omstilling, vekst og verdiskaping i hele landet. Mange kystnæringer er helt avhengig av arbeidskraft fra andre land. EØS-avtalen sikrer tilgang på arbeidskraft ved kysten, og sesongarbeidere når behovet er størst. Seks av ti NHO-bedrifter melder likevel at de har udekket kompetansebehov. Det er regionale forskjeller i tilgang på kompetent arbeidskraft, også mellom ulike næringer og bransjer i Kyst-Norge. Befolkningen blir stadig eldre, og mobiliteten i arbeidskraften er relativt lav. Unge som flytter for å ta høyere utdanning, flytter i liten grad tilbake til hjemstedet. En studie ved Høgskolen i Oslo og Akershus viser at rundt 70 prosent av kandidatene finner jobb og blir værende i regionen der studiene er gjennomført. Utdanningssystemet spiller en sentral rolle for valg av bosted, og dermed også for rekruttering av framtidig kompetent arbeidskraft til næringslivet langs kysten.

God tilgang på kompetent arbeidskraft innebærer innsats også innen andre sektorer av samfunnet. Et velfungerende boligmarked, en infrastruktur som binder bo- og arbeidsmarkeder sammen, et variert arbeidsmarked, et rikt kulturtilbud samt sosiale møtesteder spiller inn, jamfør regjeringens Strategi for små byer og større tettsteder.

Regjeringen har som mål å styrke både tilgangen på kompetent arbeidskraft og en bedre kjønnsbalanse i kystnæringene.

4.1 Tilgang på relevante og fleksible utdanningstilbud

Regjeringen ønsker å legge til rette for at de som allerede bor i kystområdene har mulighet til å ta utdanning nær der de bor. De med lavere utdanningsnivå må få bedre muligheter til å ruste seg for framtiden ved å formalisere realkompetanse og utvikle kompetansen videre. Permitterte og arbeidsledige må gis mulighet til å styrke sine ferdigheter, slik at de raskest mulig kan gå inn i arbeid der det trengs. Alle arbeidstakere må få bedre muligheter til relevant etter- og videreutdanning.

Regjeringen mener at utdanningsinstitusjonene må tilby utdanning som det regionale næringslivet og offentlig sektor har behov for. Det betyr at utdanningsinstitusjonene må ha et nært samarbeid med arbeidslivet og fylkeskommunene både om ulike utdanningsbehov og hvordan de kan møtes. Regjeringen vil bidra til å en mer strukturert informasjon om nasjonale og regionale kompetansebehov, for studiesøkere, universitet og høyskoler og relevante myndigheter.

Desentraliserte og fleksible etter- og videreutdanningstilbud i regi av universitetene, høyskolene og fagskolene er nødvendig, ut over det som tilbys i dag. Regjeringen har sommeren 2021 lagt fram Strategi for desentralisert og fleksibel utdanning ved fagskoler, høyskoler og universiteter, og Videre vekst og kvalitet - Strategi for høyere yrkesfaglig utdanning. Det skal være mulig å ta utdanning nær eget bosted, uansett hvor i landet dette er.

Regjeringen ser positivt på utviklingen i den regionale kompetansepolitikken, og ønsker å støtte opp under fylkeskommunenes kompetansepolitiske rolle gjennom strategiene.

Regjeringen har med regionreformen styrket fylkeskommunene som kompetansepolitisk aktør. Fylkeskommunene har et særlig ansvar for å bidra til at innbyggerne i fylket har den kompetansen som arbeidsmarkedet etterspør. De har ansvar for å dimensjonere videregående opplæring, og for at det tilbys fagskoleutdanning i samsvar med behovet for kompetanse lokalt, regionalt og nasjonalt. Fylkeskommunenes rolle innebærer å mobilisere og tilrettelegge for at universiteter, høyskoler og andre kompetansemiljøer gir utdanningstilbud som møter dokumenterte behov. Alle fylkeskommunene har etablert regionale kompetansefora der partene i arbeidslivet og representanter fra UH-sektoren, fagskoler og NAV deltar. Regionale kompetansefora er den sentrale arenaen for drøfting og utvikling av kompetansepolitiske strategier og tiltak i fylkene. Kunnskap om regionale kompetansebehov er et sentralt tema.

Strategi for desentralisert og fleksibel utdanning ved fagskoler, høyskoler og universiteter

Folk som er i arbeid, har familie eller andre forpliktelser, kan ha utfordringer med å studere eller ta etter- og videreutdanning. Det krever gjerne flytting eller ukependling. God tilgang på utdannings- og kompetansetilbud nær der man bor, er dermed viktig for å sikre tilgang på arbeidskraft og kompetanse.

Strategi for desentralisert og fleksibel utdanning ved fagskoler, høyskoler og universiteter er en del av regjeringens langsiktige arbeid med å gjøre utdanning mer tilgjengelig, uavhengig av bosted og livsfase. Regjeringen har som mål å øke tilgangen til fleksible og desentraliserte utdanningstilbud av høy kvalitet gjennom universitets- og høyskolesektoren, som er tilpasset behovene arbeidslivet og enkeltmennesker har.

Tilbudene skal bli nært knyttet til arbeids- og samfunnslivets kompetansebehov. Dette krever at utdanningsmiljøene samarbeider tettere med arbeidslivet, i de regionale kompetansepartnerskapene, om utvikling av tilbudet. Universitetene og høyskolene skal tilby fleksible og desentrale utdanninger gjennom egne økonomiske rammer. I tillegg forvalter Diku og Kompetanse Norge midler til utvikling av desentralisert og fleksibel utdanning der fagskoler, universiteter og høyskoler står som søkere. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, som opprettes fra 1. juli 2021, vil samle alle relevante ordninger og programmer for fleksible tilbud som i dag ligger delt mellom Diku og Kompetanse Norge. Dette gir bedre forutsetninger for å tenke helhetlig rundt innretningen på, og sammenhengen mellom de ulike søknadsbaserte ordningene i årene framover, og gjøre dem mer brukervennlige.

Pandemien har gjort befolkningen mer digital. Digitale læringsplattformer gjør utdanningstilbud lettere tilgjengelige, uavhengig av hvor du bor og jobber. Digitale læringssystemer og pedagogikk knyttet til anvendelse av ny teknologi er i rask utvikling. Likevel vil fysiske møteplasser fortsatt være viktig for mange elever, unge eller voksne studenter. Studiesentre og studiesenterlignende aktører spiller mange steder en viktig rolle i å legge til rette for fleksible og desentraliserte tilbud lokalt, informere om tilbud, og koble de som etterspør og de som kan tilby utdanning. Regjeringen ønsker å opprette en ny søknadsbasert ordning for finansiering av kvalitativt gode prosjekter og aktiviteter utviklet i samarbeid mellom studiesentre (og studiesenterlignende aktører) og utdanningstilbydere som faglig ansvarlige (fagskole, høyskole, universitet), jamfør Strategi for desentralisert og fleksibel utdanning ved fagskoler, høyskoler og universiteter.

For å lettere kunne investere i egen kompetanseutvikling, må utdanningsfinansieringen bli mer fleksibel, og fungere bedre som erstatning for inntekt i en kortere periode. Regjeringen har allerede gjort det enklere for voksne å finansiere livsopphold når utdanning og arbeid skal kombineres. Regjeringen vil fortsette å utvikle fleksible utdanningsstøtteordninger. Regjeringen foreslår i Prop. 170 L (2020-2021) Endringer i folketrygdloven mv. også nye regler som skal gjøre det enklere for arbeidsledige og permitterte å kombinere dagpenger med opplæring og utdanning. Særlig legger reglene til rette for å bruke tiden på dagpenger til å ta grunn- og videregående opplæring og fagskoleutdanning.

Strategi for høyere yrkesfaglig utdanning

Regjeringen legger før sommeren 2021 fram Strategi for høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning). Som en betydelig tilbyder av desentralisert utdanning, er fagskolene særlig viktige som leverandører av kompetanse til distriktsnæringslivet. Regjeringen vil at fagskolene skal fortsette å utvikle seg som en viktig leverandør av kompetanse til arbeidslivet i hele landet, gjennom relevante studietilbud av høy kvalitet. Teknologiutviklingen, digitalisering og det grønne skiftet gjør fagskolene mer relevante enn noen gang fordi de tilbyr korte, praktiske utdanninger som arbeidslivet har behov for. Fagskolene skal både bidra til et kompetanseintensivt arbeidsliv gjennom påfyll for de som allerede er i arbeid, og tilby tyngre fordypning og spesialisering for fagskolekandidater.

Treparts bransjeprogram gir kompetanseheving i kystnæringene

Treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling har som mål at ansatte, permitterte og ledige i utvalgte bransjer får nødvendig kompetanseutvikling. Staten og partene i arbeidslivet samarbeider om å øke deltakelsen i kompetanseutvikling. Partene i arbeidslivet har ansvar for å definere kompetansebehovet i bransjen, vurdere det faglige innholdet i søknadene om opplæringstilbud, og fatte vedtak. Tiltaket er rettet inn mot ti sentrale bransjer, og budsjettet er kraftig styrket gjennom koronatiltakene for å bidra til at arbeidskraften er rustet for framtiden. En rekke av bransjeprogrammene er relevante for næringslivet langs kysten, herunder for maritim sektor, mat- og drikkvareindustrien, reiselivsnæringen og olje-, gass- og leverandørindustrien.

Flere valgmuligheter i videregående opplæring

Regjeringen forslår å utvide mulighetene for at ungdom skal kunne få fjernundervisning i fag som ikke tilbys ved den skolen man går på, ved å lovfeste at deler av opplæringen i videregående skole kan gis som fjernundervisning, jamfør Prop. 145 L (2020–2021) Endringar i opplæringslova mv. Dette innebærer at hele eller deler av fag kan gis som fjernundervisning for å gi elevene flere valgmuligheter. Hovedregelen er fortsatt at elevene skal motta fjernundervisning på skolen, i og med at det vil legge best til rette for at elevene får oppfylt retten til gratis opplæring, til trygt og godt fysisk og psykososialt skolemiljø, til tilrettelagt arbeidsplass og en mulighet for sosial tilhørighet. Fjernundervisning kan gi mulighet til å gi elevene et bredere fagtilbud uavhengig av geografi, for eksempel der skolen mangler egnede lærere, eller det er for lite elevgrunnlag i videregående opplæring.

4.2 Mobilisere til å ta tilbudene i bruk

Behovet for livslang læring i hele arbeidsstokken forsterkes av teknologiutviklingen og den demografiske utviklingen. Samtidig er etterspørselen etter kompetanseutviklende tiltak lav i små bedrifter i distriktene lav (Berge, 2018). Små bedrifter og enkeltpersoner i distriktene har ikke alltid kapasitet til å analysere behovene til de ansatte og å finne relevante kompetansetilbud. Det kan også være at tilbudene ikke alltid er relevante og attraktive for små bedrifter i distriktene. Det kan derfor være behov for å legge til rette for at små bedrifter og individer, særlig i distriktene, i større grad mobiliseres og kobles mot etter- og videreutdanningstilbud som det lokale og regionale arbeidsmarkedet etterspør. Enkeltpersoner og virksomheter må ha informasjon om hva som finnes av tilbud og muligheter, og tilbydere må ha oversikt over hvilke behov for kompetanseutvikling arbeidslivet har. Mye av utviklingen av fleksible og desentraliserte utdanninger er i dag ikke etterspørselsdrevet. På oppdrag fra regjeringen utredes nå en digital kompetanseplattform for livslang læring, jamfør Strategi for fleksibel og desentralisert utdanning.

Selv om det er avdekket mangel på kompetanse i en region, hjelper det lite å øke antallet studieplasser innenfor fagområdet dersom rekrutteringen av studentene svikter. Det å kartlegge og mobilisere etterspørsel er viktig. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har derfor igangsatt programmet Kompetansepiloter (2020–2023). Formålet med pilotene er å identifisere virksomheters behov for kompetanseutvikling, og mobilisere dem til å benytte seg av relevante etter- og videreutdanningstilbud – og å prøve ut gode modeller og metoder for denne type mobiliserende innsats. Ordningen er særlig rettet mot små bedrifter i Distrikts-Norge.

Erfaringene fra kompetansepilotene så langt, er at det er behov for aktivt å motivere og stimulere næringslivet, offentlig sektor og befolkningen generelt til relevante kompetansetilbud. Innsats for å stimulere til kompetanseheving – og å ta tilbudene i bruk – er vesentlig for å bedre tilgangen på kompetent arbeidskraft i Distrikts-Norge. Men det skjer ikke av seg selv. Regjeringen vil vurdere hvordan innsats for å stimulere til bruk av utdannings- og kompetansetilbud som etterspørres av arbeidslivet lokalt og regionalt, kan styrkes ytterligere. Dette vil blant annet bli gjort i lys av erfaringene fra kompetansepilotene.

Regjeringen vil opprette et distriktsprogram for kompetanseutvikling, der regionale aktører kan søke om støtte til iverksetting av utdanningstilbud i tråd med etterspørselen som er avdekket, jamfør Strategi for desentralisert og fleksibel utdanning ved fagskoler, høyskoler og universiteter. Formålet med ordningen er å styrke det desentraliserte utdanningstilbudet i distriktene, i tråd med identifiserte kompetansebehov lokalt og regionalt. Søknader skal være basert på forpliktende samarbeid mellom arbeidslivet som etterspørrer av kompetanse og et universitet, høgskole eller fagskole som leverandør av utdanning.

Karriereveiledning er nøkkelen til å gjøre gode valg, for den enkelte og samfunnet. Det kan være et viktig virkemiddel for omstilling, og for å motvirke frafall og feilvalg. Karriereveiledning kan også bidra til bedre samsvar mellom befolkningens valg av utdanning og yrke, og arbeidslivets behov for kompetanse. Dette gjelder også på regionalt nivå.

4.3 Rekruttering av nyutdannede og ungdom i arbeid

Regjeringen iverksatte i 2017 en forsterket ungdomsinnsats. Den innebærer økte ressurser til NAV-kontorene, for å bidra til at unge uten arbeid og utdanning skal fanges raskt opp og få et tilbud om arbeidsrettet bistand. Det er det lokale NAV-kontoret som har ansvaret for å følge opp den enkelte ungdommen. Fire av fem NAV-kontorer har egne ungdomsteam og/eller tverrfaglige team. Nesten samtlige NAV-kontor har egne tiltak rettet mot ungdom, blant annet egne jobbklubber og sosiale møteplasser for ungdom. Noen av de lokale jobbklubbene har også lagt vekt på å invitere inn lokale arbeidsgivere eller invitere seg selv og brukerne ut på bedriftsbesøk. NAV har stort handlingsrom for å organisere arbeidet. Regjeringen vil vurdere nærmere hvordan tjenestene kan koordineres bedre, og i enda større grad tilpasses lokale forhold.

Regionale traineeordninger rekrutterer nyutdannede

I flere regioner har bedrifter og offentlige institusjoner gått sammen og etablert regionale traineeordninger, for å gjøre seg mer attraktive for unge med høy utdanning. Som trainee får nyutdannede arbeidspraksis i en bedrift eller i en offentlig instans. De får rotere mellom flere virksomheter i en periode, samtidig som arbeidsgivere får mulighet til å møte flere kvalifiserte arbeidstakere. 

Nordlandsforskning gjennomfører en kartlegging av regionale trainee-ordninger. Foreløpige funn viser at denne typen ordninger har hatt stor effekt på rekruttering av nyutdannede med høyere utdanning til regionene. Etter endt traineeperiode fikk åtte av ti tilbud om stilling i en av bedriftene eller virksomhetene hvor de hadde vært ansatt. Kartleggingen viser at ordningene også påvirker bostedssvalg. En høy andel bosatte seg i, eller i nærheten av, trainee-kommunen etter traineeperioden. De langsiktige effektene i bo- og arbeidsmarkedet påvirkes også av familiebånd til stedet og av partnerrekruttering.

Regjeringen vil oppfordre flere regioner til å etablere trainee-ordninger, eller videreutvikle eksisterende ordninger, slik at flere bedrifter kan delta. Regjeringen vil i samarbeid med fylkeskommunene vurdere hvordan regionale trainee-ordninger kan styrkes som verktøy for økt tilgang på arbeidskraft med høyere utdanning i distriktsnæringslivet, og for å gi unge i distriktene relevant arbeidserfaring.

Unge gamere som ressurs for arbeidslivet

Andelen unge som fullfører videregående skole er økende, samtidig er andelen unge uføre stigende. Noen unge mennesker havner utenfor arbeidslivet allerede tidlig i livet. Samtidig besitter mange av disse unge en kompetanse som er etterspurt i samfunnet. Dette er unge mennesker som har vokst opp i den digitale tidsalderen og har gjennom digital interaksjon og spill utviklet en digital kompetanse som må utnyttes bedre og videreutvikles. Små og mellomstore bedrifter, særlig i distriktene, trenger arbeidskraft med digital kompetanse. De unge er ofte tilpasningsdyktige og kan spille en rolle i SMBenes framtidige utvikling. Regjeringen vil sette i gang et arbeid for å utvikle og koble unge med uformell digital kompetanse, og som har falt utenfor arbeidslivet, opp mot bedrifter som trenger digital kompetanse. Det vurderes bl.a. å opprette piloter ved NAV-kontorer i to fylker, med sikte på å videreutvikle og forsterke satsingen.

4.4 Bedre likestilling i kystnæringene

Havnæringene har hatt en lav andel kvinnelige ansatte. Jenter og teknologi er en landsdekkende ordning med målsetting om å øke jenteandelen i teknologifag på alle nivå i utdanningssystemet. Dette er aktuelt for alle næringer som står overfor teknologiske endringer, herunder havnæringene. Flere kvinnelige gründere vil bidra til økt likestilling i næringslivet. Regjeringen la i 2019 fram Handlingsplan for kvinnelige gründere. Handlingsplanen har 13 tiltak som skal gjøre det enklere for kvinner å starte og lykkes med egen virksomhet.

I forbindelse med behandlingen av Meld. St. 32 (2018-2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping - En fremtidsrettet fiskerinæring, ba Stortinget regjeringen utarbeide en strategi for bedre likestilling i fiskeriene. Nærings- og fiskeridepartementet har bedt Nofima lage en rapport som beskriver status når det gjelder likestilling i fiskeriene, og som fremmer forslag til mulige virkemidler og tiltak for å bedre likestilling. Rapporten vil være et bidrag til departementets utarbeidelse av en strategi for bedre likestilling i fiskeriene.

Under behandlingen av Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring, ba Stortinget regjeringen om å utarbeide en strategi for likestilling i maritim næring. Nærings- og fiskeridepartementet vil koordinere arbeidet med strategien.

4.5 Staten legger til rette for stedsuavhengig arbeid

Regjeringen er opptatt av å ta i bruk mulighetene som ligger i den teknologiske utviklingen, for Distrikts-Norge. Digitalisering reduserer avstandsulempene i distriktene, og gir muligheter for mer fleksible løsninger. Staten åpner for at ansatte nå i større grad kan arbeide fra hele landet. Både private virksomheter og offentlige myndigheter kan bidra med å legge til rette for, og ta i bruk lokal infrastruktur. Slik kan de tilby gode løsninger for stedsuavhengig arbeid, blant annet ved at ansatte kan være del av et lokalt kontorfellesskap. Regjeringen vil vurdere hvordan det kan prøves ut ulike modeller, i statens egne lokaler eller samlokalisert med kommunal virksomhet eller lokalt næringsliv, for å sikre en god organisering av stedsuavhengige arbeidsplasser i staten.

Tilflyttere er ofte en familie, og partner må i de fleste tilfellene også ha tilgang til arbeid. Å legge til rette for stedsuavhengig arbeid og kontorfellesskap kan øke mulighetene for å ta med arbeidet på flyttelasset, og dermed senke terskelen for flytting. Flere kommuner har gått sammen om å koordinere utlysing av stillinger, noe som gjør det enklere å finne relevant arbeid for flere.

4.6 Regjeringen vil

• innføre nye regler som skal gjøre det enklere for arbeidsledige og permitterte å kombinere dagpenger med kompetansepåfyll og utdanning
• sette i gang et arbeid for å videreutvikle og benytte kompetansen til unge gamere som står utenfor arbeidslivet, og koble denne opp mot bedrifter som trenger digital kompetanse. Det vurderes bl.a. å opprette piloter ved NAV-kontorer i to fylker, med sikte på å videreutvikle og forsterke satsingen
• fortsette å gjøre ordninger i Lånekassen mer fleksibel slik at de er bedre tilpasset livslang læring
• opprette en søknadsbasert ordning hvor studiesentre og studiesenterlignende aktører kan søke om finansiering for prosjekter og aktiviteter i samarbeid med utdanningstilbydere
• vurdere hvordan det kan prøves ut ulike modeller, i statens egne lokaler eller samlokalisert med kommunal virksomhet eller lokalt næringsliv, for å sikre en god organisering av stedsuavhengige arbeidsplasser i staten
• etablere et eget distriktsprogram for kompetanseutvikling for å stimulere etterspørselssiden i distriktene
• etablere et system for fordeling av nye studieplasser for høyere yrkesfaglig utdanning som ivaretar arbeidslivets kompetansebehov, fagskolers mulighet for planlegging, og som bygger på tilgjengelig kunnskapsgrunnlag og analyser av kompetansebehov
• etablere en pilot med et senter for fremragende høyere, yrkesfaglig utdanning, der fagskoler i samarbeid med arbeidsliv og kompetansemiljøer får muligheten til å utvikle prosjekter som skal fremme faglig utvikling og nye svar på kompetansebehov i arbeidslivet
• foreslå å gi større adgang til fjernundervisning, noe som blant annet vil legge til rette for økte valgmuligheter i skolen for opplæring og undervisning i distriktene.
• vurdere hvordan innsats for å stimulere til bruk av utdannings- og kompetansetilbud som etterspørres av arbeidslivet lokalt og regionalt, kan styrkes
• fortsette å legge til rette for kompetanseutvikling som er relevant i sentrale næringer langs kysten, gjennom treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling
• i samarbeid med fylkeskommuner og kommuner vurdere nærmere hvordan regionale praktikantordninger kan styrkes som verktøy for å gi unge i distriktene relevant arbeidserfaring
• vurdere nærmere hvordan tjenestene som i dag finnes for å gi ungdom arbeidserfaring, kan koordineres bedre og i større grad tilpasses lokale forhold
• øke den statlige bevilgningen til Vitensenteret Atlanterhavsparken i 2021
• utarbeide en strategi for bedre likestilling i fiskeriene
• utarbeide en strategi for likestilling i maritim næring