3 Digitalisering og nyskaping gir framtidens arbeidsplasser

Forstørr bilde

Digitalisering øker verdiskapingen langs hele kysten. I takt med utbyggingen av digital infrastruktur, øker næringslivets forutsetninger for videre vekst og nye arbeidsplasser. Næringslivet består av mange små og mellomstore bedrifter som hele tiden må utvikle seg. Digitalisering, ny teknologi og behovet for et grønt skifte gir muligheter for industriutvikling. Sammen med verdensledende forskning gir disse mulighetene grunnlag for å både videreutvikle de sterke næringene langs kysten, og utnytte potensialene i framvoksende næringer.

3.1 Vår felles digitale grunnmur skaper trygghet og verdier

Raske og stabile mobil- og bredbåndsnett er grunnleggende infrastruktur for innbyggere og næringsliv i distriktene, og en viktig forutsetning for å redusere ulemper med lange avstander og spredt bebyggelse.

Solid digital grunnmur: Høyhastighets bredbånd til alle

Tilgang til høyhastighets bredbånd er viktig for regjeringens mål om å skape mer og inkludere flere. Det bidrar til økt konkurransekraft for bedriftene langs kysten, og det bidrar til å inkludere flere i det digitale fellesskapet. Norge scorer jevnt høyt i internasjonale sammenligninger av mobil- og bredbåndstilbud i ulike land. I EUs DESI-indeks for 2020, sammen med Danmark, rangeres Norge som best på mobil- og bredbåndstilgang. Nesten alle husstander og bedrifter har tilbud om grunnleggende bredbånd. Om lag 90 prosent av husstandene har tilbud om raskt bredbånd, med minst 100 megabit per sekund nedlastningshastighet.

I Meld. St. 28 (2020-2021) Vår felles digitale grunnmur – Mobil-, bredbånds- og internettjenester (Ekom-meldingen), setter regjeringen som mål at 100 prosent av husstandene og virksomhetene i Norge skal ha tilbud om minst 100 Mbit/s nedlastingshastighet, og minst 10 Mbit/s opplastingshastighet innen utgangen av 2025. Videre skal det være mobildekning hvor folk bor, jobber og ferdes, og hvor privat, frivillig og offentlig sektor driver virksomheter.

Ekom-sektoren kjennetegnes ved rask teknologisk utvikling, og er et godt eksempel på en velfungerende markedsdrevet sektor, og hvor det offentlige bidrar der markedet ikke strekker til.

Norge er godt posisjonert med tanke på femte generasjons mobilnett (5G). Regjeringen har satt som mål at tilbyderne i løpet av 2025 skal levere nasjonal 5G-dekning om lag på nivå med 4G-dekningen i 2020. Tilbyderne er avhengige av økte frekvensressurser for å ta i bruk mulighetene 5G gir. Ved neste frekvensauksjon vil regjeringen tilby en distriktspakke på 560 millioner kroner. Utbyggere av 5G-nett kan få rabatt på det de skal betale for frekvensene, dersom de bygger ut raskt, og trådløst bredbånd i områder som mangler et slikt tilbud for minst samme beløp som rabatten.

Sikre og robusteekomnett

Ekom-meldingen presenterer en nasjonal strategi for sikker og robust digital infrastruktur. Vi legger stadig større verdier over mobil- og bredbåndsnettene, og stadig flere kritiske samfunnsfunksjoner er avhengige av dem. Derfor stiller regjeringen krav til forsvarlig sikkerhet gjennom regulering og pålegg, og følger opp gjennom tilsyn. Kvaliteten og oppetiden i norske nett og tjenester er høy i internasjonal sammenheng. Likevel er enkelte distriktsområder mer utsatt for langvarige utfall, som kan gjøre viktige digitale tjenester utilgjengelige over tid. Staten har stilt krav til, og tilrettelagt for, at nettene er sikre og robuste. Staten har også gitt tilskudd til sikkerhets- og beredskapstiltak som går ut over det tilbyderne dekker kostnadene for.

Mellom 2014 og 2020 er 64 kommuner inkludert i programmet for forsterket ekom, der de får forsterket sin mobilberedskap. Blant annet er hele Finnmark, mange kommuner langs kysten i Nord-Norge og på Vestlandet, samt kommuner i indre Agder nå med. Programmet gir befolkningen og lokal kriseledelse et område der mobildekningen opprettholdes i tre døgn ved langvarige strømutfall.

Regjeringen gjennomfører en pilot for alternativt kjernenett, blant annet i Finnmark, på grunn av områdets sårbarhet. Regjeringen vil benytte erfaringene fra Finnmark, og gjennomføre grundige risiko- og sårbarhetsanalyser i minst fem sårbare distriktsområder. Tiltak i disse regionene vil bli vurdert og faset inn etter en årlig vurdering. Det er startet en analyse for Troms, og regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett foreslått en satsing for å gjennomføre tiltak i denne regionen i 2021.

Det er en økende gjensidig avhengighet mellom ekomsektoren og kraftsektoren, og ekomnett og -tjenester er avhengige av stabil strømforsyning. Regjeringen vil styrke samarbeidet mellom kraftsektoren og ekomsektoren om sikkerhets- og beredskapsarbeid, for å forebygge mot og sikre raskere gjenopprettelse av ekomnett og -tjenester ved utfall i strømnettene.

3.2 Datadrevet innovasjon og sikkerhet

Datadrevet innovasjon vil være en viktig driver for økonomisk vekst framover. Våren 2021 la regjeringen fram Meld. St. 22 (2020-2021) Data som ressurs – Datadrevet økonomi og innovasjon. Regjeringen har som mål at Norge skal utnytte mulighetene som ligger i data som ressurs til økt verdiskaping, flere nye arbeidsplasser i hele landet og en effektiv offentlig sektor.

Økt bruk og deling av data fra hav og kyst

Havdata er omfattet av regjeringens datapolitikk, som legger følgende prinsipper til grunn: Data skal åpnes når de kan, og skjermes når de må. Data bør være tilgjengelig, gjenfinnbare, mulige å bruke og kunne sammenstilles med andre data. Data skal deles og brukes på en måte som gir verdi for næringslivet, offentlig sektor og samfunnet. Data skal deles og brukes slik at grunnleggende rettigheter og friheter respekteres, og norske samfunnsverdier bevares.

Økt deling og bruk av data vil bidra til økt kunnskap og kompetanse om havet og kysten, og være grobunn for utvikling av nye og mer bærekraftige metoder for utnyttelse og forvaltning av hav- og kystressurser. I enkelte næringer ligger norske virksomheter langt fremme når det gjelder deling av data, slik som i olje- og gassnæringen og i havbruksnæringen. Muliggjørende teknologier og digitale verktøy gir mulighet for blant annet mer effektiv og miljøvennlig sjøtransport, større omfang av autonome operasjoner i petroleumsnæringen og et smartere havbruk. Nyvinningene vil komme innbyggere og næringslivet langs kysten til gode. Piloter testes ut bl.a. i havbruk på Frøya, autonome ferjer i Trondheim og autonome fraktskip kombinert med automatisert havnelogistikk ved Herøya.

Forstørr bilde

Forskningsprosjektet Autoship Horizon 2020, som er et samarbeid mellom Kongsberg Gruppen, Sintef og andre aktører, har mottatt 200 millioner kroner fra EUs forskningsprogram Horisont 2020 for å utvikle autonome skip, til bruk blant annet i havbruksnæringen. Illustrasjon: Kongsberg Gruppen ASA

I 2020 ble OPS sjømat (offentlig-privat sektorutvikling) etablert, som en pådriver for digitalisering og deling av data mellom sjømatnæringen og myndighetene, og for å identifisere forenklingspotensial i næringen. Samarbeidet skal bidra til å styrke verdiskapingen.

Oppdrettere bruker ny teknologi, som stordataanalyser og kunstig intelligens, for å drive mer effektivt og sikre god fiskevelferd. I 2001 etablerte havbruksnæringen, sammen med det daværende Fiskeridepartementet, Havbruksdata for innrapportering av biomasse og lakselus. Dette har senere blitt en del av BarentsWatch, og er utvidet til andre områder. Næringen var også tidlig ute med datadeling og full digital innrapportering til det offentlige via Altinn.

Regjeringen vil jobbe for at den nasjonale IT- og datapolitikken bidrar til en bærekraftig utvikling. Regjeringen skal blant annet opprette en ekspertgruppe for deling av industridata som skal lage felles retningslinjer for ansvar, eierskap og bruksrettigheter til denne type data. Retningslinjene skal bidra til økt deling og bruk av data i næringslivet. Regjeringen støtter Datafabrikken, som skal være en pådriver for å tilpasse og skalere opp felles tjenester og løsninger som bidrar til at flere aktører får raskere og enklere tilgang til relevante data.

Digitale innovasjonsnoder over hele Europa

Norge vil delta i rammeprogrammet Digital Europe Programme (DIGITAL). DIGITAL er EUs nye investerings- og kapasitetsbyggingsprogram for digital omstilling og bruk av innovative digitale teknologier. Norge ser på DIGITAL som et verktøy som skal bidra til at innbyggere, næringsliv og offentlig sektor bedre kan hente ut gevinster og håndtere utfordringer som følger av digitalisering. En del av DIGITAL er digitale innovasjonsnoder, European Digital Innovation Hubs (EDIH), som skal bistå bedrifter med å bli mer konkurransedyktige ved bruk av digitale teknologier. EDIH skal tilby teknisk ekspertise og eksperimentering, finansielle tjenester og kompetanseheving. Det er gjennomført en interessentutlysning for å definere mulige norske noder. Blant grupperingene som går videre i konkurransen er EDIH Mosaic, som vil stimulere til bruk av blant annet kunstig intelligens i maritim og marin sektor, og EDIH Oceanopolis som bygger på den digitale noden for havnæringene. Noden legger vekt på økt konkurransekraft i etablerte blå næringer, og verdiskaping i framvoksende havnæringer.

Sjøkartlegging og marine geodata

Regjeringen vil videreutvikle den nasjonale geografiske infrastrukturen for å møte nye brukerbehov og bidra til deling av data på tvers av privat og offentlig sektor. Gjennom geonorge.no, det nasjonale nettstedet for geodata og stedfestet informasjon, tilgjengeliggjøres geodata for kyst og fiskeri fra en rekke offentlige etater. Geonorge er en del av den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon.

Sjøkartlegging gir gode marine geodata, som alltid har vært viktig for sikkerhet, miljø og økonomi i kystsamfunnene. Dataene åpner for at næringslivet kan utvikle mer bærekraftig produksjon og besparelser ved ankring eller masseuttak, og kan bidra til effektive planprosesser i kommunene.

Mareano er et nasjonalt, tverrfaglig program for kartlegging av havbunnen i norske havområder. Programmet bidrar til en kunnskapsbasert og bærekraftig forvaltning og næringsutvikling. Den digitale plattformen BarentsWatch driftes og utvikles av Kystverket, i samarbeid med en rekke offentlige etater. Det bidrar til at norske hav- og kystområder brukes og forvaltes på en effektiv, bærekraftig og koordinert måte. BarentsWatch består av en åpen, nettbasert informasjonsportal, og en lukket del for informasjonsdeling og felles situasjonsbilde for norske, offentlige etater med operative oppgaver i havområdene. Norsk marint datasenter (NMD) ved Havforskningsinstituttet er opprettet som et nasjonalt datasenter for profesjonell håndtering av marine miljø- og fiskedata, og for fremstilling av dataprodukter.

Marine grunnkart i kystsonen – skrur på lyset under vann

Pilotprosjektet Marine grunnkart samler inn, forvalter og formidler data om sjøbunnens geologiske, biologiske og kjemiske tilstand. I tillegg utvikles nye metoder og teknologi for innsamling og behandling av data. Dette gjør at vi kan «skru på lyset under vann» og se fjordbunnen som en helhet. Slik kunnskap gir bedre plassering av oppdrettsanlegg, noe som alene gjør pilotprosjektet samfunnsøkonomisk lønnsomt. Piloter kjøres i kystområdene ved Stavanger og Ålesund, og ved Kvænangen og Skjervøy i Troms og Finnmark.

Nye typer data og forenklede løsninger etterspørres fra skipsfarten, for eksempel nøyaktige dybdedata om havner eller digitalisert informasjon om kaianlegg. Det forventes at brukerne av marine geodata vil ønske enda enklere tilgang til slik informasjon, og at de selv kan bidra til å samle inn data som også andre kan ha nytte av. Kartverket jobber derfor med å utvikle et forbedret forvaltningssystem som vil gjøre det enkelt å samle inn, bearbeide, distribuere og hente ut data om dybde- og bunnforhold. Slik forenkling og digitalisering vil være avgjørende for autonom skipsfart, som særlig åpner opp muligheter for de mindre havnene. Presise dybdedatamodeller gjør det også mulig å ta inn større skip.

Forstørr bilde

Den fjernstyrte undervannsfarkosten blir sjøsatt fra MS Hydrograf. Etter ca. 45 minutter er den nede på 500 meters dyp og kan starte kartleggingen. Foto: Pål Mortensen/Havforskningsinstituttet

Data øker sikkerheten

Meldings- og informasjonstjenester gir fartøy langs kysten relevant informasjon, og forenkler rapporteringen til norske myndigheter. Overvåking av skipstrafikk i norske kyst- og havområder, blant annet gjennom mottakere for signaler fra fartøyenes antikollisjonssystem, gir et detaljert situasjonsbilde som gjør det lettere å gi assistanse, eller iverksette skadebegrensende tiltak til rett tid. I april 2021 ble den norskutviklede maritime overvåkingssatellitten NorSat-3 skutt opp. Den vil bidra til å opprettholde Kystverkets konstellasjon av satellitter for maritim trafikkovervåking, som nå består av fem mikrosatellitter.

3.3 Forskning og innovasjon utvikler kystnæringene

Kunnskapen om hav- og kystområdene er forholdsvis liten, sammenlignet med vår kunnskap om landjorda. Det kan derfor være store muligheter i havet som vi i dag ikke kjenner til. For å finne og utnytte disse mulighetene, og utvikle det kystbaserte næringslivet videre, trenger vi kunnskap.

Sterke forskningsmiljøer for kystnæringene

Selv om Norge står for under én prosent av verdens samlede forskningsinnsats, er vi blant de fremste nasjonene på noen fagområder, blant annet marin forskning og klimaforskning. Foruten satsing på FoU som skal styrke den enkelte næringens internasjonale konkurransekraft, legger regjeringen til rette for tverrfaglige satsinger som stimulerer til oppbygging og overføring av kunnskap, kompetanse og teknologi.

Sammenlignet med andre land står Norge godt rustet til å møte de store endringene som følger av grønn omstilling. Forskning og innovasjon er avgjørende for å få det til, og fra 2020 har regjeringen opprettet en Grønn plattform som skal legge til rette for at næringslivet holder tempoet oppe i det grønne skiftet. Grønn plattform bygger på eksisterende ordninger i Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd og Siva. Samarbeidet inkluderer også Enova. Gjennom plattformen får grønne prosjekter én felles inngang til aktørene i virkemiddelapparatet, der prosjekter fra forskning til markedsklare løsninger kan søke om støtte. Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett 2021 foreslått å forsterke satsingen på Grønn Plattform.

Norge er ledende på havforskning

Norge definerer forskning på hav både som åpne havområder og kystområder. Norge har en ledende rolle i utviklingen av kunnskap om forvaltningen av miljøet og ressursene i hav- og kystområder. Havforskning i Norge holder et høyt nivå. Hav er et prioritert område i Meld. St. 4 (2018-2019) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019-2028. Forskningsrådet har blant annet en egen portefølje for hav og delporteføljer for havnæringer. Forskningsrådet er også sekretariat for FNs havforskningstiår for bærekraftig utvikling. Havforskningstiåret skal bidra til et løft for kunnskapen om havet, og sørge for at samfunnet tar kunnskapen i bruk for å nå FNs bærekraftsmål. Statsminister Erna Solberg er tiårets høye beskytter.

Norge har mange fremragende forsknings- og innovasjonsmiljøer innenfor hav og kyst. I tillegg til universitet og høyskoler har vi forskningsmiljøer som Havforskningsinstituttet i Bergen, det største, marine forskningsinstituttet i Europa. Regjeringen vil fortsette å prioritere og videreutvikle senterordningene som sentre for fremragende forskning (SFF) og forskningsdrevet innovasjon (SFI) som også har relevans for havnæringene. Senter for hav og Arktis er oppnevnt av regjeringen for å sammenstille, analysere og formidle kunnskap om blå økonomi. Regjeringen etablerer også Ocean Space Laboratories ved NTNU/SINTEF. Det innebærer bygging av nye laboratorier på Tyholt i Trondheim, og fjordlaboratorium med måleutstyr for studier av miljø og redskaper i sjøen utenfor Ålesund og Hitra/Frøya. Laboratoriene vil tilpasses undervisnings- og forskningsbehovene for både nåværende og nye havnæringer.

Forstørr bilde

Ocean Space Centre (OSC) skal bli et av verdens mest avanserte anlegg for forskning og undervisning på hav, og mulighetene som ligger i havrommet. Senteret skal bli det nasjonale kunnskapssenteret for havromsteknologi. Foto: Snøhetta/Plomp.

Senter for oljevern og marint miljø (SOMM), ble opprettet som et kompetansesenter for å fremme vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap om oljevern og marin forsøpling. Det er også en pådriver for utvikling av kostnadseffektive og miljøvennlige teknologier, metoder og tiltak for oljevern og mot marin forsøpling. Senteret er etablert i Svolvær. Regjeringen har besluttet at senterets aktiviteter innen oljevern skal overføres til Kystverket. Fra 1. januar 2022 blir senteret rendyrket som et senter for arbeid mot marin forsøpling, og overført til Klima- og miljødepartementet.

Regjeringen har besluttet at det skal etableres testfasiliteter for oljevernteknologi på Fiskebøl i Vesterålen. Fasilitetene vil styrke forskning og utvikling på oljevernteknologi rettet mot aktivitet i isfylte farvann. Kystverket vil stå for det videre arbeidet med testfasilitetene.

Det isgående forskningsfartøyet «Kronprins Haakon» bidrar til å styrke Norges ledende posisjon i kunnskapsoppbyggingen i polarområdene. Samarbeidsprosjektet Arven etter Nansen omfatter ti norske universiteter og forskningsinstitutter. Det skal bidra til økt vitenskapelig forståelse av marine økosystemer i de sentrale og nordlige delene av Barentshavet.

Instituttsektoren er en viktig samarbeidspartner og leverandør av FoU-tjenester, og dekker en betydelig del av norsk næringslivs og offentlig sektors etterspørsel etter anvendt forskning. Regjeringen har utviklet en strategi for helhetlig instituttpolitikk, og støtter utviklingen for mer konkurransedyktige og robuste institutter.

Norge deltar i OECD-prosjektet Future of the Ocean Economy, som beregner verdens havøkonomi og vurderer betydningen av framtidig vekst i maritime aktiviteter på havmiljø og kystsamfunn. Regjeringen vil styrke arbeidets betydning for Norge ved å følge opp den globale rapporten om klimagevinster, herunder synliggjøre jobb- og verdiskapingspotensial. I den kommende rapporten skal også regionale forhold og forskjeller synliggjøres.

Forskningssamarbeid med EU for blå økonomi

Norge er fullt medlem av EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa (2021-2027). I det forrige rammeprogrammet Horisont 2020, hadde norske aktører god uttelling i havrelaterte utlysninger. For å styrke det europeiske samarbeidet på myndighetsnivå, deltok Norge i etableringen av JPI Oceans. Det er et felles forskningsprogram for bedre koordinering av forskningsmidlene som går gjennom de ulike landene, til marin og maritim forskning.

Under Horisont Europa legges det opp til et begrenset antall store partnerskap, hvorav ett er foreslått på hav, kalt «Blå bærekraftig økonomi». Involvering i partnerskapet på hav kan være sentralt for norsk eksport, og åpne markeder for grønn teknologi, verdikjeder og produkter, som kan støtte opp om verdiskaping og grønne arbeidsplasser langs kysten. EU vil involvere regionene tettere, bl.a. ved at landene og regionene kan benytte strukturfondsmidler til partnerskapsdeltakelse. Midlene i strukturfondene er delvis koblet til regionene i EU sine strategier for smart spesialisering. Regjeringen følger utviklingen i EU i arbeidet med å fremme sterkere koblinger mellom de nasjonale og regionale virkemidlene.

Regjeringen ønsker at Norge skal ha en ledende rolle i Europas havforskningsarbeid. Regjeringen vil videreføre støtten til JPl Oceans-sekretariatet, og medvirke til en god koordinering av partnerskapet for Bærekraftig Blå Økonomi i Horisont Europa. Regionale aktører vil bli involvert i partnerskapet for bærekraftig blå økonomi.

«Missions» er et nytt grep i Horisont Europa. Missions handler om å sette ambisiøse mål og iverksette tiltak for å løse store samfunnsutfordringer. «Operasjon Sjøstjerne 2030» om sunne hav, kyst og innlandsvann er en av fem prioriterte missions. Lokale og regionale aktører vil bli involvert i det norske arbeidet med Operasjon Sjøstjerne.

Samarbeid mellom forskning og næringsliv om innovasjon

Klynger, bedriftsnettverk og næringshager styrker bedriftene og mangfoldet av bedrifter regionalt. Klyngene er viktige samarbeidspartnere i det regionale næringsutviklingsarbeidet.

Det finnes næringsklynger og forskningssamarbeid langs hele kysten. Menon har kartlagt 84 klynger, eller lignende organiseringer. En del av disse deltar i klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters, blant annet klynger for verdikjeden for torsk, fornybar energi, maritime aktiviteter og oppdrettsnæringen. Det er tre klynger i Norge som har status som Global Centre of Expertise (GCE), og de ligger alle langs kysten. Klyngesamarbeidet gir unike muligheter også for distriktsbedrifter til å styrke sin konkurranseposisjon.

Næringsklynger og forskningsbaserte samarbeid. Kilde: Menon og Sintef (2020) Sameksistens og bærekraft i det blå. Rapport 1 Status. På oppdrag for Senter for hav og Arktis

Klyngeprogrammet skal sørge for at virkemiddelapparatet støtter opp om klyngene og styrker industriens evne til kompetansedeling. Klyngeprogrammet eies av Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA, og driftes av Innovasjon Norge. Klyngeprogrammets del for modne klynger legger vekt på å spre kunnskap og erfaringer også til bedrifter utenfor klyngens medlemmer, slik at flere små og mellomstore bedrifter langs kysten får enda større nytte av klyngesamarbeidene.

Klynger og bedriftsnettverk samarbeider med Norsk katapult, som er nasjonale sentre som tilbyr fasiliteter, utstyr, kompetanse og nettverk. Det er katapultsentre innen blant annet havnæringene og fornybar energi. Katapultsentrene Sustainable Energy og Digicat har initiert samarbeid med NCE Maritime CleanTech’s medlemmer. Nye katapultsentre ble opprettet fra 2020 og regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett 2021 å bevilge midler til ny digital katapult som skal tilby virtuelle og digitale testfasiliteter, kompetanse og nettverk i alle næringer.

Et godt kommersialiseringsapparat og inkubatorordninger er viktig for å unngå flaskehalser i verdikjeden fra kunnskapsutvikling til marked. Næringshager og inkubatorer tilbyr bedrifter og gründere i hele landet rådgivning, nettverk og infrastruktur. Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett 2021 å tilby inkubatorprogram for unge gründere i havnæringene.

Mobilisering til økt forskningssamarbeid og innovasjon

Det er betydelige regionale forskjeller i graden av forskningsinnsats i næringslivet. En utfordring for distriktene er at flertallet av bedriftene er små eller mellomstore, har relativt lavt utdanningsnivå og mangel på FoU-kompetanse. FoU-sektoren har på sin side begrensninger når det gjelder å være til stede i distriktene. Det er potensial for en tettere relasjon mellom bedriftene og forskningsmiljøene.

Regjeringen har styrket fylkeskommunenes rolle for å mobilisere til nasjonale og internasjonale forskningsordninger, gjennom at fylkeskommunene har fått oppdragsgiveransvar for utvalgte næringsrettede virkemidler.

Kapasitetsløft-prosjekter i Forskningsrådets program Forskningsbasert innovasjon i regionene (FORREGION), bygger forskningskapasitet på områder som er viktige for næringslivet. Det er blant annet etablert et kapasitetsløft for havbruksnæringen i Midt-Norge «Brohode Havbruk». Regjeringen vil innrette «Kapasitetsløft» i regi av Forskningsrådet tydeligere mot å få flere distriktsbedrifter til å ta i bruk forskning.

3.4 Små og mellomstore bedrifter dominerer langs kysten

Mange av bedriftene lokalisert langs kysten er små og mellomstore bedrifter (SMB). Flere av disse har vært familieeid i generasjoner, og er hjørnesteiner i sine lokalsamfunn. Regjeringens ambisjoner i Strategi for små og mellomstore bedrifter - Småbedriftslivet (2019) er: en enklere hverdag, bedre tilgang til kunder, å stimulere til økt innovasjonsevne og god nok tilgang til kompetanse og kapital.

Arbeidet for økt verdiskaping innenfor små og mellomstore bedrifter omfatter mange løpende innsatsområder. Den raske omstillingshastigheten innebærer at man hele tiden må se etter forbedringer i rammebetingelser for denne delen av næringslivet. Regjeringen ønsker å ha god dialog med små og mellomstore bedrifter i hele landet om oppfølging av strategien Småbedriftslivet, og om framtidig politikkutvikling for denne delen av næringslivet.

Regjeringen har i Granavolden-erklæringen vektlagt at lokale eiere gir stabile, lokale arbeidsplasser. Sterke og mangfoldige eierskapsmiljøer er viktig for å utvikle lønnsomme og bærekraftige bedrifter og næringsklynger.

Norge trenger flere gode gründere som skaper nye lønnsomme bedrifter og arbeidsplasser langs kysten. Regjeringen vil fortsette med å legge til rette for entreprenørskap gjennom hele utdanningsløpet, for gode rammevilkår og virkemidler for gründere, og for en sterk gründerkultur. Regjeringen la i 2019 fram Handlingsplan for kvinnelige gründere. Handlingsplanen har 13 tiltak som skal gjøre det enklere for kvinner å starte og lykkes med egen virksomhet.

Like viktig som tilgang på utdanning, er å kunne se hvordan kunnskapen kan brukes for å utvikle næringslivet lokalt, så vel som regionalt. Under trygge rammer bidrar entreprenørskapsaktiviteter i utdanningsløpet til at ungdom får erfare prosessene ved å etablere, utvikle og drifte nye virksomheter. Denne opplæringen, som ikke innebærer økonomisk risiko, oppgir entreprenører som avgjørende for at de etablerte egen virksomhet. Regjeringen arbeider for at barn og unge skal få utvikle sin kreativitet og skapertrang, gjennom å fremme entreprenørskap gjennom hele utdanningsløpet.

Ungdomsbedrift vil redusere marin forsøpling

Ungdomsbedriften Marival, fra Innovasjon og ledelse ved Romsdal videregående skole, deltar i NM for ungdomsbedrifter 2021. Ungdommene har funnet en måte å bruke teknologi til å lokalisere tapt fiskeutstyr. Det kan redusere marin forsøpling, og dermed gjøre maritim næring mer bærekraftig. Prosjektet er presentert i en egen film, https://youtu.be/qPWvcOIz8zQ.

Forstørr bilde

De ansatte i Marival ungdomsbedrift: Karoline Clausen- Bekken, Maria Kristin Mondragon Smørholm, Ane Dyrnes, Lena Hanssen og Markus Egge Sandvik.

Kilde:Ungt Entreprenørskap | Marival UB - Romsdal vgs (ue.no)

Småbedrifter trenger digital kompetanse

Koronapandemien har fremmet digitale kommunikasjons- og samarbeidsplattformer og økt lederoppmerksomheten om digitalisering. Det er utfordrende å digitalisere selve forretningsprosessen, spesielt i etablerte bedrifter. KPMG har på oppdrag fra KMD undersøkt hindringer for digitalisering av forretningsprosesser. 66 % av respondentene oppgir at kompetanse er et hinder for digitalisering.

Innovasjon Norge tilbyr digital grunnopplæring til sine kunder. De har gjennom piloten Digital omstilling, klyngeprogrammet som omstillingsmotor, testet ut metoder for å styrke den digitale kompetansen i SMB, i samarbeid med blant annet Digital Norway. Erfaringene viser behov for kurs og nettverk for SMB i hele landet, slik at bedriftene kan benytte seg av digitale muligheter for å styrke sin markedsposisjon. Regjeringen vil vurdere tiltak som kan bidra til digitalisering i små og mellomstore bedrifter i distriktsområder.

Det er også regionale initiativ for å øke kunnskapen om digitalisering i næringslivet, som Industri 4.0 i Trøndelag. Der samarbeider Trøndelag fylkeskommune med regionens næringshager og inkubatorer om bransjerettede digitale kompetansehevingsforløp.

3.5 Industriutvikling langs kysten

Regjeringens strategi for grønn konkurransekraft Bedre vekst, lavere utslipp (2017) skal bidra til at det grønne skiftet bidrar til ny verdiskaping. Målrettet satsing på klima og miljø i offentlig finansiert forskning, innovasjon og teknologiutvikling er en hovedprioritet. Norge er allerede verdensledende innen grønn skipsfart, og det er gode muligheter for grønn vekst i næringer som hydrogen, karbonfangst- og lagring, batteriproduksjon, annen industriproduksjon, fiskeri og havbruk. Regjeringen bidrar til dette ved å satse på grønn teknologi, som muliggjør utvikling av ny industri.

Hurtigspor for saksbehandling

Konsesjons- og godkjenningsprosedyrer for større industriprosjekter er ofte komplekse og tidkrevende, og prosessen kan være utfordrende å rasjonalisere. En forenkling og samordning av prosessen vil samtidig kunne bidra til å styrke Norge som industrinasjon, gjennom å legge til rette for at flere utvider eller etablerer ny industri. Regjeringen vil derfor se nærmere på mulighetene for raskere saksbehandling for industriprosjekter med stor effekt på sysselsetting og verdiskaping. Et slikt hurtigspor skal samtidig ta hensyn til miljø og til forsvarlig saksbehandling. Regjeringen har satt ned et utvalg som skal vurdere utviklingen av strømnettet, bl.a fordi det tar lang tid å etablere nye nettanlegg. Arbeidet med hurtigspor skal avgrenses til dette.

Industriutvikling basert på energiressurser

Elektrifisering og utvikling av strømnettet er viktige tema i Meld. St. 36 (2020 – 2021) Energi til arbeid - langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser. Elektrifisering kan innebære rask og stor økning i forbruk av elektrisitet, og slik skape behov for forsterkninger i nettet regionalt. Regjeringen har utarbeidet en strategi for elektrifisering som en del av meldingen. Viktige deler av elektrifiseringsstrategien er å legge til rette for en mer effektiv utbygging og videre utnyttelse av overføringsnettet, og å ruste kraftsystemet til å møte det økende effektbehovet, som følge av økt elektrifisering framover.

Veikart for hydrogen

Norsk næringsliv er godt posisjonert til å ta del i et økende marked for hydrogen. Regjeringens hydrogenstrategi fra 2020 la grunnlaget for regjeringens arbeid med hydrogen. Med veikartet for hydrogen, omtalt i Meld. St. 36 (2020-2021) Energi til arbeid - langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, angir regjeringen retning og ambisjon for utvikling i produksjon og bruk av hydrogen i Norge framover.

Regjeringens visjon for 2050 er at markedet i Norge for bruk av hydrogen vil være godt etablert. Hydrogen brukes som innsatsfaktor der det er den beste løsningen i industriell virksomhet. Det brukes som brensel i skip og fartøy både i kystnære farvann og til langtransport, samt som brensel til tunge kjøretøy på land. Norsk energi- og leverandørindustri og relaterte næringer er internasjonalt ledende innen eksport av hydrogen og enkelte hydrogenteknologier og løsninger, og bidrar med høy verdiskaping til gode for det norske samfunn.

Regjeringen har fulgt opp med midler til markedsutvikling og infrastruktur på hydrogen, og til et miljøvennlig forskningssenter (FME) innen hydrogen og ammoniakk.

Norge har videre sluttet seg til samarbeid for innovasjonsprosjekter innen hydrogenteknologi i Important Projects of Common European Interest (IPCEI). Prosjektene skal fremme investeringer i Europa og på sikt styrke Europas konkurranseevne. Enova forvalter den norske deltagelsen, og har gjennomført en interessentkartlegging.

Karbonfangst og -lagring

Karbonfangst og -lagring (CCS) er teknologi som fortsatt er i en tidlig utviklingsfase, men som fremover har potensial for å bidra til nye, grønne arbeidsplasser langs kysten. Regjeringens hovedsatsing på CCS er Langskip, som er det største klimaprosjektet i norsk industri noensinne. Prosjektet innebærer i utgangspunktet fangst av CO² ved Norcems sementfabrikk i Brevik, men også støtte til transport- og lagringsprosjektet Northern Lights, som er et samarbeid mellom Equinor, Shell og Total. Regjeringen legger med dette grunnlag for ny industri og arbeidsplasser som bidrar til grønn omstilling. For at fangst og lagring av CO² skal bli et effektivt klimavirkemiddel, må også andre land ta teknologien i bruk.

Flere virksomheter langs kysten, både prosessindustri og søppelforbrenningsanlegg, planlegger fangstprosjekter med transport med skip og lagring hos Northern Lights. Northern Lights opplever også stor interesse fra europeisk industri som ønsker å benytte det norske lageret. Det er også interesse for å etablere nye CO²-lagre på kontinentalsokkelen med tilhørende landanlegg.

Hydrogen i Berlevåg

Berlevåg, på nordspissen av Varangerhalvøya, har vist at små steder kan bidra med nytenkning og innovasjon. Sammen med blant andre Troms og Finnmark fylkeskommune jobber Berlevåg kommune nå for å utvikle verdikjeder og bruksområder for hydrogen regionalt. Ringvirkningene for både lokalsamfunnet og regionen kan bli store. For å realisere hydrogenproduksjon i Berlevåg, har det vært viktig med en næringsinteressert kommune. Kommunen har vært aktive overfor det private næringslivet i å tenke nytt, da det viste seg i 2010 at det ikke var kapasitet i nettet for utbygging av hele Raggovidda Vindpark. Vindkraftverket ble delt i tre trinn, og trinn III er overført til Varanger kraftHydrogen AS. Selskapet fikk nettopp forlenget konsesjonen til ut 2026, slik at prosjektet skal la seg realisere.

Videre har Berlevåg kommune vedtatt å opprette Berlevåg Næringsutvikling AS. Selskapet vil være kommunens heleide utviklingsselskap, hvor målet er å opprette Berlevåg Industripark AS, sammen med private aktører. BIP AS skal være en industripark som utnytter de sirkulære sidestrømmene og mulighetsrommene en storskala hydrogen- og ammoniakkproduksjon kan gi, på en mest mulig bærekraftig måte. Dette vil gi bedrifter som ønsker å etablere seg for å utnytte spillvarme og oksygen, et konkurransefortrinn. BIP skal også jobbe for at taksonomiregnskap som måler bærekraft blir en integrert del av industriparken.

Forstørr bilde

Foto: Kjell Richardsen / Berlevåg kommune

3.6 Kapitalvirkemidler skaper omstilling og vekst

Innovasjon Norge forvalter både nasjonale og distriktsrettede ordninger der lån, tilskudd og garantier fremmer næringsutvikling i hele landet. Fylkeskommunene er oppdragsgiver for distriktsrettede risikolån, garantier og investeringstilskudd. Slike regionale og nasjonale kapitalvirkemidler spiller godt sammen med finansiering fra Den nordiske og Den europeiske investeringsbanken. EU samler nå kapitalvirkemidlene fra alle rammeprogram i ordningen InvestEU, der også Norge skal delta. InvestEU skal utløse privat og offentlig finansiering innen bærekraftig infrastruktur, forskning, innovasjon og digitalisering, og SMB.

For å koble den arktiske økonomien sterkere på den globale økonomien er Arctic Investment Platform (AIP) under utvikling. Dette er et investeringsfond der de nordlige regionene i Norge, Sverige og Finland og Den europeiske investeringsbanken samarbeider. Regjeringen vil som en oppfølging av nordområdemeldingen bidra til at nordnorske aktører har en aktiv rolle i dette arbeidet.

Norsk næringsliv forventer å måtte gjøre store endringer i måten de produserer og leverer på i årene framover, for å imøtekomme markedets og myndigheters krav og forventninger om grønn og bærekraftig næringsutvikling. I EU er det satt i gang omfattende regelverksprosesser for å legge til rette for at privat kapital dreies over mot investeringer i bærekraftige aktiviteter. Regjeringen følger regelverksutviklingen i EU tett, og gir innspill til Kommisjonens arbeid, for å ivareta norske interesser.

Regjeringen ønsker en tett dialog med næringslivet for å skape lønnsomme, grønne arbeidsplasser, med utgangspunkt i prinsippene for grønn konkurransekraft. Noen av disse investeringen er ikke i seg selv tiltak som er innovative på internasjonalt nivå, men de er del av verdikjeder som blir fornyet gjennom investeringene. Nye, grønne industrietableringer i Norge, på områder som CO²-håndtering, produksjon av batterier, hydrogen og andre energibærere, er svært kapitalintensive. Samtidig har de potensial for å skape mange arbeidsplasser, ikke minst i distriktsområder langs kysten. Regjeringen vil sette ned et ekspertutvalg som skal se på de samlede rammevilkårene for å fremme klimavennlige investeringer i Norge, basert på norske fornybare ressurser.

3.7 Regjeringen vil

• se nærmere på hvordan det kan opprettes et hurtigspor for rask saksbehandling av industriprosjekter med stort potensial for sysselsetting og verdiskaping, uten at det går utover hensynet til miljø og forsvarlig saksbehandling
• at 100 prosent av husstandene og virksomhetene i Norge skal ha tilbud om minst 100 Mbit/s nedlastingshastighet og minst 10 Mbit/s opplastingshastighet innen utgangen av 2025
• at tilbyderne i løpet av 2025 skal levere nasjonal 5G-dekning om lag på nivå med 4G-dekningen i 2020
• delta i DIGITAL, EUs rammeprogram for digitalisering, og fremme norske European Digital Innovation Hubs, for å stimulere til økt europeisk bruk av digitale løsninger innen kunstig intelligens, High Performance Computing og cybersikkerhet i SMB og offentlig sektor
• legge til rette for en smart og effektiv elektrifisering av Norge til bl.a. grønn industriutvikling og elektrifisering av transport langs kysten
• i forbindelse med frekvensauksjonen av 5G-spektrum i 2021, tilby en distriktspakke for etablering av raskt trådløst bredbånd til folk og næringsliv som mangler et slikt tilbud
• fortsette å bidra til styrket digital beredskap, blant annet gjennom å sørge for etablering av forsterket mobilberedskap i nye kommuner i 2021
• gjennomføre grundige risiko- og sårbarhetsanalyser av den digitale grunnmuren i minst fem nye regioner, vurdere tiltak i disse regionene og fase inn tiltak etter en årlig vurdering
• styrke samarbeidet mellom kraftsektoren og ekomsektoren om sikkerhets- og beredskapsarbeid for å forebygge mot og sikre raskere gjenopprettelse ved utfall
• foreslå tiltak for å styrke den digitale grunnmuren i Troms i revidert nasjonalbudsjett 2021
• vurdere tiltak som kan bidra til økt digitalisering i små og mellomstore bedrifter i distriktsområder, for eksempel gjennom Datafabrikken
• delta i InvestEU, EUs nye program for kapitalvirkemidler, for å utløse privat og offentlig kapital til investeringer som vil fremme bærekraftig næringsutvikling.
• sette ned et ekspertutvalg som skal se på de samlede rammevilkårene for å fremme klimavennlige investeringer i Norge, basert på norske fornybare ressurser
• fortsatt delta i OECD-arbeidet om havøkonomi, og ytterligere styrke arbeidets betydning for Norge ved å følge opp den globale rapporten om klimagevinster, herunder synliggjøre jobb- og verdiskapingspotensialet og regionale forhold og forskjeller
• videreføre arbeidet med moderne dybdemålinger langs kysten av fastlandet og Svalbard
• videreutvikle nasjonal infrastruktur for geografisk informasjon, for å styrke deling og bruk av data på tvers av offentlig og privat sektor
• innrette «Kapasitetsløft» i regi av Forskningsrådet tydeligere mot å få flere distriktsbedrifter til å ta i bruk forskning
• satse betydelig på havforskning
• foreslå å forsterke satsingen på grønn omstilling og næringsutvikling gjennom Grønn Plattform i revidert nasjonalbudsjett 2021
• involvere lokale og regionale aktører langs kysten i norsk oppfølging av samfunnsoppdraget «Operasjon Sjøstjerne» (Mission Starfish), som er del av rammeprogrammet for forskning Horisont Europa
• involvere regionale aktører i partnerskapet for bærekraftig blå økonomi under Horisont Europa
• gjøre havdata i størst mulig grad allment tilgjengelig
• opprette en ekspertgruppe for deling av industridata som skal lage felles retningslinjer for ansvar, eierskap og bruksrettigheter til denne type data
• styrke forskning, utvikling og demonstrasjon av nye hydrogenløsninger og -teknologier, med sterk næringslivsrelevans, gjennom å opprette et eget forskningssenter (FME) innen hydrogen og ammoniakk
• fram mot 2025 legge til rette for at det i samarbeid med private aktører kan:
1. etableres fem hydrogenknutepunkter for maritim transport, med muligheter for utvikling av tilknyttede landtransportløsninger basert på hydrogen
2. etableres ett til to industriprosjekter med tilhørende produksjonsanlegg for hydrogen, med hensikt å demonstrere verdikjeder med globalt spredningspotensial
3. etableres fem til ti pilotprosjekter for utvikling og demonstrasjon av nye og mer kostnadseffektive hydrogenløsninger- og teknologier
• foreslå statlige midler til ny digital katapult og inkubatorprogram for unge gründere i havnæringene, i revidert nasjonalbudsjett 2021