8 Trygge og attraktive kystsamfunn

Forstørr bilde

Urbanisering og sentralisering er globale trender som påvirker bosetninger over hele verden. Det skal være mulig å leve et godt liv uansett hvor i Norge man bor. Regjeringen har mål om regional balanse gjennom vekstkraft, likeverdige levekår og bærekraftige regioner i hele landet. Regjeringen vil jobbe aktivt for at gode tjenester som gir velferd, sikkerhet og trivsel er tilgjengelig i alle deler av landet. Trygge rammer for familier, barn, unge og eldre er en forutsetning for gode og inkluderende lokalsamfunn, og for næringsutvikling og verdiskaping. Attraktive steder og aktivt næringsliv henger tett sammen og påvirker hverandre. Bredden i det lokale arbeidsmarkedet påvirker tilflytting, mens trivsel og gode tjenester får folk til å bli. Levende og trivelige småbyer kan tiltrekke seg folk, virksomheter og kompetanse som kommunene og regionen trenger.

Regjeringen legger denne våren også fram en strategi for småbyer og større tettsteder. Sterke småbyer og større tettsteder er en forutsetning for at det skal være attraktivt å bo, leve og jobbe i hele landet. Regjeringen mener at attraktive og utviklingskraftige småbyer som samhandler godt med omlandet, vil være en distriktspolitisk styrke. Kompakte og trivelige byer og tettsteder med gode fysiske områder, et levende sentrum, gode og varierte boliger, et bredt vare- og tjenestetilbud og kultur- og fritidstilbud kan gjøre hele regionen mer attraktiv. Dette må ses i sammenheng med kommunenes og fylkeskommunenes lovpålagte oppgaver.

8.1 Digitalisering gir enklere hverdag for bedrifter og innbyggere

Regjeringen er opptatt av at mulighetene som den teknologiske utviklingen gir, blir tatt i bruk. Digitalisering skaper en enklere hverdag for bedrifter og innbyggere, med mer tilgjengelige tjenester uavhengig av hvor man bor i landet. På mange sektorer er det ikke lenger nødvendig å reise for å møte opp fysisk for å motta offentlige tjenester. Tjenestene leveres hjem til den enkelte. Den hurtige digitaliseringen av offentlig sektor kombinert med raskt nett i hele landet har gitt en stor digitaliseringsreform. Koronapandemien har også vist at arbeidsoppgaver på mange områder kan gjøres ved fjernarbeid fra hele landet. Med digital tilgang til tjenester og arbeid, kan det gode livet i distriktene bli virkelighet for flere.

Regjeringen har som mål at offentlige tjenester skal oppleves sammenhengende og helhetlige, uavhengig av hvilke offentlige virksomheter som tilbyr dem. Kommuner, fylkeskommuner og statlige virksomheter må samarbeide på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer for å lykkes med denne ambisjonen.

Træna Business in Residence

Træna Business in Residence er en invitasjon til gründere eller næringsaktører om å lage næringsprosjekter i kommunen. Træna kommune håper at kreativ utveksling kan føre til nye næringer og økonomisk vekst. De har gode erfaringer fra Artist in Residence som ble åpnet i 2015 og som nå er utvidet med Artist/Business/Chefs/Families og Forskere in Residence. Med Business in Residence ønsker de at mennesker fra flere bransjer skal komme til Træna for å utvikle nye konsepter eller bedrifter – eller for å etablere et samarbeid med lokalt næringsliv.

Forstørr bilde

Foto: Hans Petter Sørensen, Far Out Focus

Velferdsteknologi legger til rette for gode liv

Velferdsteknologi kan gi et geografisk mer fleksibelt tjenestetilbud på tvers av sektorer. Bruk av velferdsteknologi kan bedre den enkeltes evne til å klare seg selv i egen bolig og bidra til økt livskvalitet, økt trygghet og større mulighet til å klare seg på egenhånd. Velferdsteknologi kan for eksempel gi bedre tjenester til eldre som bor hjemme, og til pasienter på sykehjem, barn og unge og personer med nedsatt funksjonsevne. Erfaringene fra Nasjonalt velferdsteknologiprogram (2014-2021) viser at velferdsteknologi også kan bidra til mer effektiv bruk av ressurser i helse- og omsorgssektoren i kommunene.

Interessen for å ta i bruk velferdsteknologi har økt betraktelig som følge av koronapandemien. Utprøving av teknologi for å følge opp pasienten hjemme har gitt gode resultater. Helse- og omsorgsdepartementet skal i 2021 ta stilling til den videre nasjonale innsatsen på velferdsteknologiområdet.

8.2 Et godt tilbud av helse- og omsorgstjenester

Alle kommuner skal yte de samme lovpålagte tjenester til innbyggerne, uavhengig av innbyggertall, bosettingsstruktur eller andre kjennetegn. For å sikre bærekraftige helse- og omsorgstjenester med god kvalitet i framtiden, er det nødvendig med faglig omstilling. Regjeringen følger opp dette, blant annet gjennom kvalitetsreformen Leve hele livet, Kompetanseløft 2025 og Demensplan 2025.

En desentralisert sykehusstruktur gir befolkningen god tilgang til spesialisthelsetjenester nær sitt bosted. Funksjoner skal samles når det er nødvendig av hensyn til kvalitet, men desentraliseres når det er mulig for å gi et bredest mulig tilbud med god kvalitet i nærmiljøet. Regjeringen har i Meld. St. 7 (2019-2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 satt et mål om å skape det utadvendte sykehus. Det innebærer at pasienter i større grad skal møte spesialisthelsetjenesten hjemme, enten ved hjelp av teknologi eller ambulante tjenester, at spesialister fra sykehus samarbeider med helsepersonell i kommunen på kommunale arenaer, eller at spesialister på store sykehus bistår personell på mindre sykehus nærmere pasienten.

Samarbeid mellom kommunene og helseforetakene kan bidra til mer desentralisert tilgang på spesialisthelsetjenester i regioner med store avstander til sykehus. Flere steder er det etablert større helseinstitusjoner utenfor sykehus som yter spesialisthelsetjenester. Disse er ofte samlokalisert med kommunale helse- og omsorgstjenester, og skaper nærhet til nødvendige helse- og omsorgstjenester. Regjeringen vil bruke teknologiske løsninger og desentralisering av spesialisthelsetjenester, slik at antall pasientreiser går ned og tjenestene tilbys nærmere pasienten. Norge har god akuttmedisinsk beredskap, og de fleste henvendelser om akutt sykdom og skade blir håndtert av legevakt og ambulansetjeneste. Luftambulansetjenesten skal bidra til et likeverdig helsetilbud og er nødvendig for å sikre at pasienter får et moderne behandlingstilbud ved tidskritiske tilstander. En godt utbygd ambulansetjeneste og jordmordekning lokalt er viktig for en velfungerende følgetjeneste for gravide med lang reisevei.

Folkehelse og psykisk helse er satsingsområder

Regjeringen har startet opp et omfattende program for folkehelsearbeid. Programmet skal gå over ti år og bidra til å utvikle tiltak som kommunene kan bruke for å fremme god fysisk og psykisk helse og livskvalitet i befolkningen. Psykisk helse er et viktig satsingsområde for regjeringen.

Regjeringen jobber med utvikling av digitalt mestringsverktøy i kommunene for plager som angst, depresjon og søvnvansker. De neste årene skal verktøyet testes i flere kommuner. Folkehelse og livsmestring er innført som tema i skolen, og regjeringen har økt midlene til helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Regjeringen har stilt krav om at alle kommuner skal ha psykologkompetanse og la i 2019 fram en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse.

8.3 Beredskap og sikkerhet

Uansett hvor man bor i Norge skal man oppleve trygghet i hverdagen. Samfunnssikkerhetsarbeidet i Norge er organisert som et samvirke mellom ulike offentlige, frivillige og private aktører. Kommunene har en nøkkelrolle i arbeidet med samfunnssikkerhet. De har et generelt ansvar for å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor sine geografiske områder. Kommunene skal utvikle trygge og robuste lokalsamfunn og har en viktig rolle når det gjelder forebygging, beredskap og krisehåndtering.

Frivillig sektor spiller en viktig rolle for beredskapen i Norge, for eksempel ved flom, skogbrann, forlis eller søk etter savnede personer på sjø og land. Både kommunene og politiet skal samordne seg og samhandle med frivillige organisasjoner som kan bidra i beredskapssammenheng. Frivillige organisasjoner har betydelig kompetanse om beredskapsarbeid. De er viktige samarbeidspartnere når kommunen skal kartlegge risiko og sårbarhet i kommunen, utvikle en overordnet beredskapsplan, øve på den overordnede beredskapsplanen og drive krisehåndtering.

Det er avgjørende at det finnes frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner som kan organisere det lokale engasjementet rundt om i landet. De er til stede i lokalsamfunnet med kunnskap, kompetanse og rett utstyr. De rykker ut med mannskaper og materiell ved små og større ulykker, leteaksjoner, pasientoppdrag utenfor vei, snøskredulykker og andre hendelser. Frivillige ressurser rekrutteres fra lokalbefolkningen. Det sikrer mannskaper som har lokal kunnskap om terreng, vær og føreforhold.

Mer ekstremvær øker flom- og skredfare, noe som gjør energiforsyning og telenett mer sårbare. Regjeringen har derfor styrket arbeidet med å forebygge flom- og skredskader for å skape tryggere lokalsamfunn. Programmet for forsterket ekom skal sikre at utvalgte områder i utsatte kommuner får forsterket mobilnett (kap. 3.1). I styrking av det lokale beredskaps- og sikkerhetsarbeidet må ressursene fra kommunene, Heimevernet/Sivilforsvaret, Røde kors, Norsk Folkehjelp og andre frivillige organisasjoner ses i sammenheng.

Norge har mange rasutsatte veistrekninger. Regjeringen prioriterer derfor rassikring på riksveiene og mindre veier. Staten finansierer også ordningen innovasjonspartnerskap, hvor offentlige og private virksomheter samarbeider om utvikling av innovative løsninger. Troms og Finnmark fylkeskommune har fått tildelt midler til innovasjonspartnerskap for utvikling av en løsning for effektiv deteksjon og varsling av skred over veiene.

Regjeringen vil styrke brannutdanningen med etablering av en ny fagskole for utdanning av brann- og redningspersonell i Tjeldsund i Troms og Finnmark. Dette vil komme hele landet til gode. Skolen starter etter planen opp i 2023. Skolen vil gi et kompetanseløft for brann- og redningsvesenet og brannberedskapen i hele landet. Kommunene vil få tilført viktig kompetanse innen samfunnssikkerhet, risikoplanlegging og risikovurdering. Skolen er et ledd i regjeringens arbeid med å tilrettelegge for at alle kommunene i landet skal ha et profesjonelt og faglig dyktig brann- og redningsvesen.

Regjeringen legger vekt på godt samarbeid mellom nødetatene. God samhandling mellom brann- og redningsvesenet, politiet og helsetjenesten er avgjørende for at oppgavene kan løses på best mulig måte. Regjeringen vil derfor se nærmere på samhandlingen mellom de tre nødetatene, jf. Meld. St. 5 (2020-2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Politidirektoratet (POD) har fått i oppdrag å se nærmere på samhandlingen, herunder ansvars- og oppgavefordelingen mellom brann- og redningsvesenet og politiet. DSB og Helsedirektoratet (Hdir) har fått i oppdrag å vurdere samhandlingen mellom brann- og redningsvesenet og helsetjenesten og POD og Hdir har fått i oppdrag å revidere rundskriv om Helsetjenestens og politiets ansvar for psykisk syke – oppgaver og samarbeid.

Redningsselskapet

Redningsselskapet har siden stiftelsen i 1891 drevet beredskap langs kysten gjennom støtte fra det offentlige og fra private. Organisasjonens visjon er at ingen skal drukne. Redningsselskapet opererer et 50-talls redningsskøyter langs hele norskekysten og på våre to største innsjøer. Redningsskøytene opererer i en kombinasjon med fast ansatte og frivillige godt trente mannskaper. Årlig assisterer de over 18 000 personer til sjøs i vanskelige situasjoner, og i 2020 reddet de 31 liv. Justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for tilskuddsforvaltningen ovenfor Redningsselskapet basert på en rammeavtale mellom staten og Redningsselskapet. Redningsselskapet skal også drive opplysningsarbeid og forebyggende arbeid for å bedre sikkerheten for sjøfarende. Gjennom tilskuddet vil staten bistå i å opprettholde Redningsselskapet sin innsats innen den aksjonsrettede redningstjenesten og det ulykkesforebyggende arbeidet.

Forstørr bilde

Redningsskøyta RS146 Stormbull på vei ut fra Svolvær. Foto: Redningsselskapet

Et styrket politi

Politireformen sikrer et operativt, synlig og tilgjengelig politi som har kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger og sikre tryggheten til innbyggerne. Reformen har gitt mer robuste politidistrikt og operasjonssentraler og større fagmiljø. Det gir gode forutsetninger for å avdekke og bekjempe kriminalitet. Politiet i de største byene og tettstedene har også ansvar for de mindre befolkningsrike kommunene i sine geografiske ansvarsområder. Det lokale politiet i små kommuner skal primært jobbe med forebygging av kriminalitet og ivareta lokalt samarbeid med kommunene.

Det har blitt 2500 flere politiårsverk i politidistriktene de siste syv årene. Gjennom politireformen er det bygget opp spesialiserte fagmiljø. Regjeringen vil styrke de geografiske driftsenhetene mer enn de funksjonelle driftsenhetene på politidistriktsnivå i årene som kommer.

Regjeringen har tilført politiet i Nord-Norge helikopterberedskap ved sivil innleie, og lagt til rette for at Bell 412-helikoptrene på Bardufoss kan fokusere på militære oppdrag.

8.4 Forsvaret er viktig for distriktene

Forsvarssektoren er en sentral aktør i distriktene, og i mange av de minste kommunene er andelen forsvarsansatte høy. Sektorens tilstedeværelse i kommunene kan bidra til økt attraktivitet gjennom samarbeid mellom kommunene og virksomhetene i sektoren. Sektoren bidrar til næringsutvikling gjennom kjøp av varer og tjenester lokalt, og styrker også kompetansetilgang, fagmiljø, arbeidstakermobilitet og påvirker området sin attraktivitet som bo- og arbeidssted. Fastboende og næringsaktivitet er i seg selv av sikkerhetspolitisk betydning. Særlig i enkelte grenseområder kan dette sies å være en del av den samlede suverenitetshevdelsen.

For å dekke Forsvarets kompetansebehov er det viktig å få til samarbeid mellom forsvarsektoren og den lokale og regionale kompetanseproduksjonen. Regjeringen vil at Forsvaret i større grad skal inngå kompetansepartnerskap med sivile utdanningsinstitusjoner. På Bardufoss er det etablert et kompetansesamarbeid mellom Luftforsvaret, Kongsberg Defence & Aerospace og Bardufoss videregående skole om utdanning av flyteknikere. Forsvarsdepartementet har inngått en toårig samarbeidsavtale med Midt-Troms regionråd om etableringen av Midt-Troms Karrieresenter. Tilbudet gjelder for utvalgte målgrupper blant personell som tjenestegjør fra Evenes og nordover.

Regjeringen vil videreutvikle Brigade Nord. Brigaden vil ha tyngdepunkt i indre Troms. Oppbyggingen av Finnmark Landforsvar skal bidra til å øke kampkraft og styrke evnen til militært nærvær i Finnmark.

På Evenes har regionale og lokale leverandører så langt konkurrert seg til 80-90 prosent av kontraktene ved utbyggingen av Evenes. Slik gir utbyggingen store ringvirkninger lokalt og regionalt.

8.5 Gode boliger og bomiljø

Regjeringen vil legge til rette for gode boliger og bomiljø i distriktene. Tilgang på egnede boliger kan være avgjørende for om folk etablerer seg eller blir boende på et sted. Et lite og ensidig boligmarked er et av flere hinder for rekruttering av arbeidskraft i distriktene. Mange steder er det få boliger til salg eller leie. Prisene på brukte boliger kan være så lave at det ikke lønner seg å bygge nytt, med tanke på senere boligsalg. Dette kan også gjøre det vanskelig for eldre å flytte til mer praktiske og sentrumsnære boliger med kort avstand til viktige servicetilbud, sosiale aktiviteter og omsorgstjenester når det blir aktuelt.

Husbanken har virkemidler som støtter boligbyggingen i distriktene, som lån til utleieboliger eller boligkvalitet. Husbanken kan lempe på kravene om belåningsgrad for disse lånene i områder hvor private banker i liten grad finansierer nybygging. Kommunene kan tildele startlån til privatpersoner som ikke har langvarige finansieringsproblem, men hvor boligsituasjonen hindrer muligheten til å fortsette et arbeidsforhold eller utviklingen av det lokale arbeidslivet. Disse virkemidlene blir best brukt om kommunene har en aktiv boligpolitikk, hvor de kobler stedsutvikling til planer for omsorgstjenester og rekruttering av arbeidskraft. Kommuner med tett samarbeid med næringsliv og utbyggere finner ofte fram til gode løsninger og får realisert flere prosjekter, som kan bidra til et mer variert boligtilbud også på mindre steder.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil be Husbanken sørge for at adgangen til å ta distriktspolitiske hensyn i långivningen blir bedre kjent, og styrke kunnskapen om hvordan ordningene blir praktisert. Husbanken og Distriktssenteret skal støtte opp om kommunenes arbeid, blant annet ved å vise til eksempler på hvordan boligpolitikk, stedsutvikling og næringsutvikling kan ses i sammenheng.

8.6 Regjeringen vil

• sørge for at Husbankens låneordning når flere som ønsker å bygge nye boliger i distriktene
• bidra til å styrke distriktskommuners kompetanse i planleggingen for gode boliger og attraktive bomiljø gjennom samarbeidet mellom Husbanken og Distriktssenteret om utvikling og spredning av kunnskap om god praksis
• se nærmere på samhandlingen mellom de tre nødetatene for å utvikle samvirket ytterligere
• styrke de geografiske driftsenhetene mer enn de funksjonelle driftsenhetene på politidistriktnivå i årene som kommer
• styrke brannutdanningen ved å etablere en ny, offentlig fagskole for utdanning av brann- og redningspersonell i Tjeldsund i Troms og Finnmark
• bruke teknologiske løsninger og desentralisering av spesialisthelsetjenester, slik at antall pasientreiser går ned og tjenestene tilbys nærmere pasienten
• bidra til et mer variert boligtilbud i distriktskommuner gjennom å fortsette å tilby lån fra Husbanken til finansiering av boliger i distriktene
• vurdere virkemidler som kan støtte kommunenes arbeid med å utvikle et bredt tilbud av boliger sentralt i distriktskommuner
• at Forsvaret i større grad inngår kompetansepartnerskap med sivile utdanningsinstitusjoner
• fase inn de 16 nye redningshelikoptrene, «SAR Queen», som vil styrke redningsberedskapen
• etablere en ny redningshelikopterbase i Tromsø og felles operasjon med Sysselmannens helikoptertjeneste, som vil bidra til økt redningskapasitet i nord