7 Internasjonalt samarbeid og markedsadgang

Forstørr bilde

Norge er en attraktiv partner i internasjonalt havsamarbeid. Norske havnæringers muligheter internasjonalt er også av stor betydning for økonomisk utvikling i Norge, og Norge vil fortsatt ta en lederrolle internasjonalt, for å sikre bærekraftige hav.

Oppslutning om FNs havrettskonvensjon, internasjonale miljøavtaler og videreutvikling av internasjonalt samarbeid, er nødvendig for å sikre sunne og produktive hav for framtidige generasjoner.

Norge viderefører sin langvarige havinnsats i ulike internasjonale organisasjoner. Dette gjelder FNs generalforsamling og andre globale, normsettende fora for miljø, skipsfart, mineralvirksomhet og fiskeri. Det jobbes kontinuerlig for å styrke og videreutvikle havretten som et redskap for å ivareta havene, gjennom bevaring og bærekraftig bruk av marine ressurser. Den daglige innsatsen i regionale samarbeidsfora for miljø og ressursforvaltning, f.eks. i Arktis, Nord-Atlanteren og Antarktis, er helt avgjørende.

Marin forsøpling og spredning av mikroplast er en global utfordring, der Norge har tatt en internasjonal lederrolle. Vi har også gått i bresjen i arbeidet mot grenseoverskridende organisert kriminalitet i fiskerinæringen. Norge har over flere år arbeidet for å få fram viktigheten av mat fra havet, for matsikkerhet og ernæring. På FNs havkonferanse i 2017 forpliktet vi oss til å etablere et globalt handlingsnettverk for bærekraftig mat fra hav og ferskvann.

7.1 Oppfølging av Havpanelet

De 14 landene i Havpanelet har forpliktet seg til en planmessig og bærekraftig forvaltning av 100 prosent av sine hav- og kystområder innen 2025. Dette betyr at 40 prosent av verdens kystlinjer og 30 prosent av verdens eksklusive økonomiske soner vil være underlagt helhetlige forvaltningsplaner innen fem år. Dette er hovedmålsetningen i Havpanelets konklusjoner. I hovedrapporten fra 2020, framhever panelet at havet er enda viktigere enn vi trodde, at tilstanden i verdenshavene er verre enn vi trodde, men også at havet har mange av løsningene som menneskeheten og planeten trenger. Oppfølgingen av Havpanelets konklusjoner er derfor viktig av økonomiske, sosiale og miljømessige grunner, og vil ha høy prioritet framover. Havpanelet har oppfordret alle kyststater til å utvikle bærekraftige havforvaltningsplaner innen 2030, og havpanellandene vil jobbe aktivt framover for å få størst mulig gjennomslag for den politiske handlingsplanen globalt. Handlingsplanen bygger på og bidrar til gjennomføring av bærekraftsmålene.

Handlingsplanen kommer i tillegg med en rekke konkrete tiltak innen mat, energi, turisme, transport, nye havnæringer, mineraler, klima, kystøkosystemer, forurensing, fordeling, kunnskap, naturkapitalregnskap, data/teknologi og finans.

Havbaserte løsninger vil være avgjørende også for klimautfordringen. Havpanelets rapport og konklusjoner bidrar til å dra internasjonal diskurs i riktig retning. Gjennomføringen i tiden framover blir avgjørende, og her kan vi fra norsk side fortsette å spille en toneangivende rolle. Dette gjelder innenfor nøkkelfelter som grønn skipsfart, offshore vind, hydrogen, naturbaserte løsninger, næringsrik og klimavennlig mat fra havet og karbonlagring.

7.2 Regionalt og europeisk samarbeid

En helhetlig kystpolitikk innebærer tett samarbeid over grensene med nordiske partnere, partnere i EU og regionale organisasjoner som Arktisk Råd. Regjeringen vil støtte opp under EUs hovedsatsinger framover, som er digitalisering og Europas grønne giv. Europas grønne giv er en omfattende klima- og vekststrategi, med mål om å gjøre Europa til verdens første klimanøytrale kontinent innen 2050. Regjeringen vil være en aktiv partner til EU i utviklingen av Europas grønne giv. Dette er spørsmål som også er viktige for kyststrategiens innsatsområder, og reflekteres i mange av de programmene som Norge skal delta i den nye programperioden. «Blå muligheter» er videre et prioritert område i regjeringens samarbeid med EU.

Regjeringen har vedtatt deltakelse i EU-programmer som Interreg, Digital Europe (DIGITAL), Horisont Europa, deler av programmet for det indre marked, herunder Programmet for konkurransekraft og bærekraft for små og mellomstore bedrifter (COSME), Erasmus+, EUs romprogram og EUs samordningsmekanisme for sivil beredskap UCPM. I den nye programperioden vil Norge blant annet delta i tre transnasjonale Interregprogram. Det er Interreg Østersjøen, Interreg Nordsjøen og Interreg Nordlig periferi. Alle tre programmer har hatt et sterkt fokus på maritime spørsmål og har støttet prosjekter innen kystsoneplanlegging, trygg og miljøvennlig navigasjon og innovasjon. Programmene er virkemidler som støtter opp under den grønne given, og bidrar til å fremme blå økonomi, og som kommer innbyggere og næringslivet langs kysten til gode.

Interreg STM Balt Safe

Interreg er EUs program for å fremme økonomisk, sosial og territoriell utvikling i Europa, gjennom regionalt, grenseoverskridende samarbeid. Deltagelsen skal bidra til EUs mål om et smartere, grønnere og mer sammenknyttet Europa, og bygger opp under norske distrikts- og regionalpolitiske mål. Kystverket har deltatt i Interreg prosjektet BaltSafe som var et treårig prosjekt med fokus på bruk av digitale løsninger for økt sjøsikkerhet langs skipsruter fra Norge og østover i Østersjøen. Kystverket ledet en arbeidspakke med mål om å opprette et felles digitalt skiprapporteringssystem for disse rutene i hele regionen. Gjennom det felles rapporteringssystemet har Kystverket bidratt med kompetanse, og økt sikkerheten for tank og containertrafikk i området.

Forstørr bilde

Foto: Kystverket

Bærekraftig blå vekst fremmes også innenfor regionale samarbeidsfora som Nordisk ministerråd, Barentssamarbeidet, Arktisk Råd og Østersjøsamarbeidet, og under EØS-finansieringsordningene.

7.3 Handel og markedsadgang

Handelsavtaler er avgjørende for det eksportorienterte kystnæringslivet. Det grønne skiftet er i gang, og det vokser fram et betydelig marked for miljøvennlige løsninger. Næringslivet langs kysten er i stor grad eksportorientert, og næringenes muligheter i internasjonale markeder er av stor betydning for Norges velstand. Regjeringen lanserte i 2020 eksporthandlingsplanen For og med norsk næringsliv, for å bidra til gode rammebetingelser for næringslivet, både i Norge og på verdensmarkedet.

Regjeringen bidrar til et velfungerende handelsregelverk internasjonalt, gjennom WTO-samarbeidet og tilgang til det europeiske markedet gjennom EØS-avtalen. Norge har et av verdens mest omfattende nettverk av frihandelsavtaler. Avtalene sikrer norske bedrifter økt markedsadgang, og bedre forutsigbarhet for eksport av varer, tjenester og investeringer.

EU er vårt viktigste sjømatmarked, om lag to tredjedeler av våre sjømatprodukter eksporteres til EU. Regjeringen har en målsetting om nulltoll for oppdrettsfisk i alle nye frihandelsavtaler. Regjeringen vil ta initiativ overfor EU for å drøfte tollbetingelsene til EU-markedet.

Det eksportrettede virkemiddelapparatet bidrar til størst mulig verdiskaping, gjennom eksport og internasjonalisering. Viktige aktører er Innovasjon Norge, Norges sjømatråd AS, Norwegian Energy Partners, utenrikstjenesten og Eksportkreditt Norge AS (Eksportkreditt) og GIEK. Eksportkreditt og GIEK fusjonerer til Eksportfinansiering Norge fra 01.07.21. Regjeringen har besluttet å styrke satsingen på strategisk eksportfremme, ved å opprette Eksportstrategirådet som skal analysere markedsmuligheter og anbefale retning for framtidige eksportfremmesatsinger. Formålet er å utløse potensialet for økt verdiskapende eksport, ved at næringslivet og virkemiddelapparatet i fellesskap beslutter, finansierer og gjennomfører noen utvalgte større strategiske eksportsatsinger. Eksportstrategirådet skal løfte fram næringer som har konkurransefortrinn, og koble disse med konkrete muligheter i verdensmarkedene. Eksportstrategirådet vil jobbe tett med næringslivet, virkemiddelapparatet og utenrikstjenesten for å identifisere, prioritere og utvikle strategiske eksportsatsinger mot internasjonale markeder i vekst. Sunnmøre har et sterkt eksportrettet næringsmiljø, og regjeringen har vedtatt at kontoret skal ligge i Ålesund.

7.4 Regjeringen vil

• sikre Norges medlemskap i EØS, bl.a fordi det er viktig for distriktene
• være en aktiv partner til EU, i utviklingen av Europas grønne giv, og sørge for at kyststrategiens innsatsområder fremmes også i den sammenheng.
• fortsette arbeidet nasjonalt og globalt, for å fremme en bærekraftig blå havøkonomi
• fortsatt arbeide for en ny global avtale mot marin forsøpling og plastforurensning
• jobbe for å få bredest mulig gjennomslag for havpanelets handlingsplan globalt, og at alle kyststater forplikter seg til å utvikle nasjonale havforvaltningsplaner innen 2030
• styrke satsingen på strategisk eksportfremme i tett samarbeid med næringsliv og virkemiddelaktørene
• arbeide for tollbetingelser i eksportmarkedene, som gjør norsk oppdrettsfisk konkurransedyktig i markedet. Nulltoll for oppdrettsfisk er en målsetting i alle nye frihandelsavtaler. Det tas initiativ ovenfor EU for å drøfte tollbetingelsene til EU-markedet