6 Utvalgets vurdering av alternativer for håndtering av U-864

Forstørr bilde

Det er over nærmere 20 år gjort en rekke vurderinger av hvilke tiltak som bør iverksettes for å håndtere vraket av U-864, og lasten den inneholdt. Denne utredningen har, i henhold til mandatet, fokusert på om det foreligger ny kunnskap og informasjon i dag som vil endre vurderingene av miljørisiko gjort i Kystverkets konseptvalgutredning fra 2011 og forprosjektet fra 2014.

Gjennom utvalgets arbeid har det ikke kommet frem andre alternativer enn dem som har vært lansert tidligere. Utvalget har derfor lagt vekt på å få mer kunnskap om teknologien og informasjonen fra tidligere utredninger, som eventuelt kunne endre vurderingen av muligheter og risiko relatert til de definerte alternativene.

Tidligere utredninger har spesifisert følgende alternativ:

• Alternativ 1: tildekking
• Alternativ 2: heving av vrak med last
• Alternativ 3: heving av last

For utvalgets mandat er alternativ 2 og 3 byttet om. For å unngå forvirring henvises det som regel til beskrivelsen av alternativet.

Følgende tilleggsalternativer har også vært utredet:

• Alternativ 4a: heving av vrak og mudring
• Alternativ 4b: heving av last og mudring (Kystverket 2011)

Det må også nevnes at det tidligere har vært et 0-alternativ (det å ikke foreta seg noe), som de andre alternativene har blitt sammenlignet med. Siden 0-alternativet allerede tidligere har blitt vurdert som en lite akseptabel løsning, har ikke dette alternativet blitt utredet ytterligere. I utvalgets mandat er det lagt vekt på å få frem ny informasjon om handlingsalternativene, spesielt knyttet til heving, og tildekkingsalternativet har blitt brukt for å sammenligne effekten.

Under oppsummeres kort vurderingene av alternativene fra de to nevnte tidligere utredningene, før utvalgets egne vurderinger.

6.1 Tidligere utredninger

6.1.1 Konseptvalgutredning (KVU) i 2011

Regjeringen Stoltenberg II varslet i Prop. 81 S (2009–2010) at det skulle igangsettes en forstudie om håndtering av U-864. Forstudien skulle inneholde fire alternativer: (0) nullalternativet, (1) tildekking av vraket og forurensede sedimenter, (2) heving av vraket og tildekking av forurensede sedimenter og (3) heving av lasten og tildekking av vraket og forurensede sedimenter. Fiskeri- og kystdepartementet ga Kystverket mandat til å utarbeide en konseptvalgutredning (forstudie).

Målsettingen med prosjektet var å håndtere kvikksølvforurensingen knyttet til U-864 slik at miljørisikoen ble redusert mest mulig. Prosjektet skulle videre bidra til at forurensingsnivået i sjømat, vannsøylen og i sedimentene ligger på nivå tilsvarende det som er typisk for den nordlige delen av Nordsjøen (Kystverket 2011, 6).

Kystverket konkluderte i konseptvalgutredningen at alle de tre alternativene ville gi de ønskede miljøeffektene dersom gjennomføringen var vellykket. Kystverket vurderte imidlertid tildekking som det minst risikofylte og anbefalte derfor en innkapsling av kvikksølvforurensingen gjennom tildekking av vrak og forurensede bunnsedimenter.

I konseptvalgutredningen ble det antatt at de tre tiltaksalternativene ville ha samme konsekvens for den langsiktige miljøtilstanden, og at de alle ville medføre at samfunnsmålet ble oppnådd (Kystverket 2011).

For miljøtilstanden på kort sikt ble det antatt at det ville være en viss sannsynlighet for økte utslipp og spredning av kvikksølv ved tildekking, men at risikoen for utslipp og spredning var til dels vesentlig høyere i alternativene med heving av vrak eller last. I tillegg var kostnader og risiko for personell under gjennomføringen av tiltaket høyere for alternativ 2 og 3.

Kystverket la avgjørende vekt på miljørisikoen i sine vurderinger, men anerkjente at også andre momenter kunne analyseres og vektlegges før endelig beslutning om konseptvalg ble truffet. Kystverket vurderte andre momenter som opplevd risiko, omdømme etc. til å ligge utenfor sitt mandat.

Basert på denne analysen anbefalte Kystverket alternativ 1 tildekking.

Figur 6.1 Tabell fra konseptvalgutredningen 2011 med oppsummering av vurdering av alternativene for håndtering av U-864 mot nullalternativet

6.1.2 Kystverkets forprosjekt i 2014

Etter gjennomført KVU og første kvalitetssikring ga Fiskeri- og kystdepartementet Kystverket i oppdrag å gjennomføre forprosjektering av to alternative metoder for miljøtiltak mot kvikksølvforurensing ved U-864:

1. tildekking av vrak og forurenset havbunn (alternativ 1 i KVU)
2. heving av last og tildekking av vrak og forurenset havbunn (alternativ 3 i KVU)

Forprosjektet stadfester rangeringen i KVU-en og gir ingen vesentlige endringer i vurderingen av de enkelte effektene, (jf. figur 6.2). Kystverket vurderer tiltaket som et miljøprosjekt, med mål om å redusere forurensingsfaren på kort og lang sikt. Alternativ 1, tildekking av vrak og forurenset havbunn, vurderes som det minst risikofylte tiltaket, med lavest kostnadsnivå. Videre legger Kystverket til grunn at tildekking er et godt miljøtiltak både på lang og kort sikt, og at det er en lite kompleks operasjon, som benytter ferdig utviklet og kommersielt tilgjengelig teknologi. Hevingsalternativet vurderes til å gi en høyere kortsiktig miljørisiko i forbindelse med gjennomføringen av tiltaket.

Figur 6.2 Tabell fra forprosjektet fra 2014 med oppsummering av prissatte og ikke prissatte effekter

6.2 Vurdering av alternativet tildekking

Alternativet består i å dekke til vraket og de forurensede sedimentene med egnede masser for å forhindre spredning og transport av miljøgifter fra sedimentene til omgivelsene. Tildekkingen skal danne en fysisk barriere, slik at levende organismer ikke kommer i kontakt med det forurensede sedimentet.

Formålet med tildekkingen er at den skal redusere utlekkingen av kvikksølv fra sedimentet til vannet over sedimentet med 99,99 % i et evighetsperspektiv og til nullutslipp i ca. 2 500 år. Tildekkingslaget er estimert å nå en metning av kvikksølv etter ca. 3 400 år, og da er lekkasjen beregnet til å være 0,3 g/år fra hele det forurensede arealet på 30 000 m². Ved dagens situasjon er utlekkingen antatt å være 3 000 g/år fra det samme området. Etter at tiltaket er gjennomført, skal området følges opp med nødvendig overvåking.

Figur 6.3, 6.4 og 6.5 viser illustrasjoner av tildekkingens design.

Forstørr bilde

Figur 6.3 Illustrasjon av en lagvis oppbygging av tildekkingen ut fra ulike funksjoner tildekkingen skal ha

Kilde: (Kystverket 2014, 20)

Forstørr bilde

Figur 6.4 Illustrasjon som viser et tverrsnitt av oppbyggingen av tildekkingen rundt vrakseksjonen

Kilde: (Kystverket 2014, 21)

Forstørr bilde

Figur 6.5 Illustrasjon som viser ferdig utlagt tildekking av vrak og forurenset havbunn

Kilde: (Kystverket 2014, 20)

Utvalget har oppdatert risikovurderingen for tildekking, men ikke gjort nye vurderinger av alternativet utover å innhente informasjon fra DNV vedrørende teknologiutvikling samt motta informasjon fra UiB i et åpent innspillsmøte.

DNV har i sin deltakelse i risikovurderingene samt i et skriftlig notat til utvalget bekreftet at tidligere beskrivelser og vurderinger av tildekking står ved lag (Laugesen og Eek 2022). Tildekking har ikke blitt detaljprosjektert, men beskrivelsen av tildekking i forprosjektet er i henhold til normal praksis (Dypvik 2019, 7).

6.2.1 Prinsipielle spørsmål – konsekvenser for interessenter

Til tross for at anbefalingen om tildekking fra konseptvalgutredningen har blitt stående som den beste løsningen fra et miljøperspektiv, har ikke tiltaket blitt gjennomført. Dette skyldes blant annet lokal motstand mot kun tildekking som en endelig løsning. Lokalbefolkningen er skeptisk til løsningen og uroer seg for mulige lekkasjer. Utvalgets besøk til Fedje og møte med lokalt næringsliv og befolkning bekreftet denne bekymringen, og at de først og fremst ønsker at kvikksølvet fjernes.

Basert på dagens målinger har lokalbefolkningens uro liten vitenskapelig begrunnelse. Overvåkingsprogram av fisk og skalldyr har pågått siden 2004, og det er ikke påvist høyere konsentrasjon av kvikksølv i fangst fra vrakstedet enn fra andre steder langs vestlandskysten. Beregningene som er gjort i forbindelse med lekkasje fra en fremtidig tildekking, viser en betydelig mindre utlekking/metylering enn det som skjer i dag, uten en tildekking.

Spørsmålet er derfor i hvilken grad det skal tas hensyn til en befolkning som føler en reell bekymring for en fare som per dags dato ikke eksisterer.

Det kan også stilles spørsmål ved om det kan være flere årsaker enn protester fra en liten lokalbefolkning og andre interessenter som har vanskeliggjort gjennomføringen av tiltaket tildekking. Selv etter gjentatte bekreftelser på at tildekking er den beste løsningen, i hvert fall sett fra et kortsiktig miljøperspektiv, har tiltaket ennå ikke blitt iverksatt.

Et legitimt spørsmål er derfor om det er de riktige spørsmålene som stilles i mandatet. Får politikerne svar på det de egentlig ønsker og trenger å vite før de skal fatte et vedtak?

Siden vraket ble funnet i 2003, har fokuset på bærekraft endret seg vesentlig. Innen miljødimensjonen av bærekraft er det stadig mindre aksept i samfunnet for å etterlate seg forurensinger i naturen eller dekke over forurensinger. Regelverksutviklingen reflekterer også denne trenden.

Likevel, til tross for at flere aspekter som belastning for lokalmiljø og omdømmeeffekter blir vektlagt mer sammenlignet med tidligere analyser, i en samfunnsøkonomisk vurdering er ikke effektene store nok til at konklusjonene endres (Frisell 2022). Dette bunner mye i at den samfunnsøkonomiske analysen legger mest vekt på hvordan samfunnet som helhet blir påvirket, mens påvirkningen på et lite lokalsamfunn og enkeltpersoner blir tillagt mindre betydning.

Dette kan indikere at metodene samfunnet har for å analysere og verdsette miljø, samfunn og risiko, rett og slett ikke er gode nok til å belyse alle aspekter i en verden som utvikler seg raskt.

6.2.2 Utvalgets vurdering

Kystverket har rangert tildekking som det beste alternativet både i konseptvalgutredningen og i forprosjektet. Hovedbegrunnelsen er at det er et godt miljøtiltak på lang sikt, og at tildekking er tiltaket med lavest kostnader og risiko, spesielt kortsiktig miljørisiko (Kystverket 2014).

Utvalget er enig i tidligere beskrivelser og vurdering av dette alternativet. Erfaringen Kystverket har gjort seg fra støttefyllingen som ble lagt i 2016, bekrefter at det er mulig å dekke over de forurensede sedimentene uten å forårsake en vesentlig spredning av forurensingen.

Utgangspunktet for vurderingen av alternativet tildekking er at vraket og forurensede sedimenter dekkes til med egnede masser for å forhindre spredning og transport av miljøgifter fra sedimentene til omgivelsene. Gjennomførte studier viser at denne løsningen gir lave utslipp av kvikksølv, og kvikksølvnivået i området vil være lik bakgrunnsnivået.

Risikovurderingen utvalget har gjennomført, viser til at alle identifiserte uønskede hendelser for alternativet er forbundet med lav risiko for miljø i et langsiktig og kortsiktig tidsperspektiv (Haver 2022, 19).

Både tidligere og overfor dette utvalget har det blitt reist bekymring fra ulike hold (interessenter, kompetansemiljø) vedrørende enkelte forhold ved tildekkingsalternativet. Dette gjelder blant annet risiko for spredning av kvikksølv i forbindelse med jordskjelv, metyleringseffekt under tildekkingen og detonasjon av torpedoer under tildekkingen. Disse temaene er diskutert i kapittel 4 og i de oppdaterte risikovurderingene. Utvalget har ikke funnet informasjon relatert til disse forholdene som endrer vurderingen av risiko forbundet med tildekkingsalternativet.

Alternativet tildekking har som de andre alternativene, lav langsiktig miljørisiko. Det har også den laveste kortsiktige miljørisikoen og den laveste kostnaden. Som nevnt er imidlertid tiltaket omdiskutert, og tilleggsdimensjoner som blant annet samfunnsstabilitet gjør at helhetsvurderingen av alternativet tildekking ikke rangeres som best for alle verdidimensjonene som dette utvalget har vurdert.

6.3 Vurdering av alternativet heving av last (etterfulgt av tildekking)

Hensikten med heving av last etterfulgt av tildekking er å få hevet mest mulig av kvikksølvet for å hindre spredning av kvikksølv, og hindre tilkomst av organisk materiale gjennom tildekking, men også å skape ro i samfunnet omkring tiltaket.

For at lasten skal kunne hentes opp, må det etableres tilgang til kjølen, hvor det antas at kvikksølvbeholdere var lagret. Det er foreslått mudring og delvis heving av vrakseksjonene. Kvikksølvbeholderne kan hentes ut ved bruk av ROV og/eller dykkere og løftes over til mellomlagring før de heves opp til et fartøy i overflaten, eventuelt kan metallisk kvikksølv suges opp hvis beholdere har gått i oppløsning.

Deretter vil områder hvor det fortsatt er forurensede sedimenter, dekkes til. Kvikksølv og kvikksølvforurensede sedimenter vil bli håndtert, transportert, stabilisert/renset og deponert. Dette gjøres av kommersielle aktører, som også sørger for nødvendige tillatelser for eksport og transport over landegrenser i henhold til gjeldende regelverk.

Utvalget har innhentet informasjon fra markedet og interessenter (markedsdialog og innspillsmøte) og vurdert muligheten for å bruke dykkere ved heving av last. Utvalget bekrefter at det er mulig å gjennomføre en slik operasjon, og at tidligere vurderte metoder fortsatt er relevante.

6.3.1 Prinsipielle spørsmål – konsekvenser for interessenter

Kystverket sier at med en vellykket gjennomføring vil alle alternativene i utgangspunktet nå målsettingen, men anser at alternativet heving av last etterfulgt av tildekking har en høyere kortsiktig miljørisiko enn alternativet tildekking. Denne høyere kortsiktige miljørisikoen skyldes blant annet en høyere operasjonell risiko under gjennomføringen av tiltaket, det vil si at mer kan gå galt som kan føre til spredning av kvikksølvforurensing under løfteoperasjonen, enn under gjennomføringen av tildekkingen.

Hva kan gå galt? Og hva er konsekvensen av dette?

Argumentasjonen for å heve kvikksølvet er ofte relatert til fremtidige generasjoner: Opprydding av forurensing kan ikke overlates til neste generasjon. Samtidig argumenteres det med at hvis kvikksølvet heves, og gjennomføringen av tiltaket feiler, så bidrar det til ytterligere spredning av kvikksølv.

Et prinsipielt spørsmål blir da om et tiltak kan gjennomføres når det er kjent at resultatet muligens kan bli verre enn utgangspunktet.

På grunn av dette har det vært viktig for utvalget å finne ut om den operasjonelle risikoen under gjennomføringen av tiltaket er så høy som tidligere antatt. Samtidig har det vært viktig å forstå konsekvensene av en eventuell ulykke.

Hvis kvikksølvet tas opp, må det også håndteres. Det har blitt stilt spørsmål om det er akseptabelt at en annen befolkningsgruppe skal få denne forurensingen til sitt nærmiljø. Med dagens regelverk, som setter en stopper for handel med og bruk av kvikksølv, er den eneste løsningen at kvikksølvet stabiliseres og deponeres. Når kvikksølvet er stabilisert, er det mindre farlig for omgivelsene, og det blir deponert under kontrollerte former. Det kan derfor konkluderes med at ved å heve kvikksølvet er det ikke slik at problemet flyttes til et annet nærmiljø, det bidrar til å redusere risikoen på lang sikt for både mennesker og miljø.

6.3.2 Utvalgets vurdering

Kystverket har under tidligere utredninger konkludert med at heving av last vil, ved en vellykket gjennomføring, føre til at det langsiktige miljømålet oppnås. Alternativet har blitt rangert etter tildekking da det har blitt ansett å innebære en noe høyere kortsiktig miljørisiko enn tildekking, og er dyrere å gjennomføre.

Under tidligere mudringsoperasjoner for å få tilkomst til kjølkassen viste vannprøver tatt under operasjonen, sporadisk høye kvikksølvforurensinger i vannsøylen. Denne forurensingen forekom innenfor området som allerede er sterkt forurenset (Sejrup 2006). Vannprøver ved avsluttet operasjon viste markert til moderat forurensing av vannmassene. Dette betyr at mudringsoperasjonen har forårsaket en spredning av forurensede partikler (Sejrup 2006, 22). Mudring bør derfor brukes i så begrenset omfang som mulig, samtidig som ny teknologi og nye metoder må kombineres og utnyttes for å redusere oppvirvlingen av forurensede partikler og spredningen av disse (jf. kapittel 4.5.2)

Det er tidligere gjort modellering av kvikksølvspredning ved heving av vrak (Laugesen, Møskeland og Teeter, et al. 2008). I alternativet heving av last vil disse modelleringene sannsynligvis ikke gi et godt bilde da spredning ved en eventuell hendelse vil omfatte mindre mengder kvikksølv enn om hele vrakdeler heves. I tillegg vil kvikksølvet som heves, oppbevares i egnede tette beholdere. Dersom det skulle inntreffe en hendelse som kan medføre spredning av kvikksølv, vil dette være som følge av brudd på løfteanordningen, ikke som følge av detonasjon av ammunisjon. Den tette beholderen vil ikke lekke ut kvikksølv selv om den skulle falle ned til havbunnen igjen. Spredningspotensialet under selve hevingen vurderes derfor som lavt.

Det er tidligere vist at det er lite metylering av kvikksølv rundt vraket. Metyleringsforholdene antas å være like i hele tiltaksområdet og i området rundt på grunn av lignende strømningsforhold (se kapittel 4.7.2 for detaljer).

Utvalget har sett på hele verdikjeden i dette alternativet og inkludert langsiktig miljørisiko også relatert til transport og deponering. Transport og deponering av metallisk kvikksølv er regulert gjennom kvikksølvforordningen, og utvalget legger til grunn at håndteringen gjennomføres forskriftsmessig og i liten grad bidrar til den langsiktige miljørisikoen.

Som beskrevet er det usikkerhet knyttet til hvor mye kvikksølv som kan fås opp. Videre vil et ukjent antall tonn kvikksølv antas å bli liggende igjen på og under sjøbunnen som er uberørt av aktivitetene for alternativet heving av last. Hevingsoperasjonen vil derfor etterfølges av tildekking.

Utvalget er av den oppfatning at dette samlet sett fører til at den langsiktige miljørisikoen er lav, og den samme som for alternativet tildekking. Denne vurderingen er i samsvar med tidligere vurderinger.

Selve gjennomføringen av operasjonen heving av last, vil medføre operasjonell risiko som igjen kan gi miljørisiko på kort sikt. Det er utvalgets vurdering at den samlede kortsiktige miljørisikoen er høy, men at den er mulig å håndtere gjennom detaljplanlegging av den operasjonelle fasen.

Ved en hendelse i vannsøylen under utførelse av dette alternativet mener utvalget at det er begrenset mulighet for spredning av kvikksølv utenfor allerede forurenset område. Gjennom samtaler med Kystverket og DNV om eksisterende spredningsmodeller har utvalget fått bekreftet dette. I forbindelse med heving av last vil operasjonelle tiltak hindre spredning av kvikksølv (som at heving utføres i lukkede beholdere), i tillegg vil det være mindre mengder kvikksølv som heves per løfteoperasjon, eventuelt suges opp. Dette begrenser mengden kvikksølv som vil kunne spres om en hendelse inntreffer, noe som igjen påvirker hvilken konsekvens hendelsen vil kunne ha på miljøet.

Utvalget har fått innspill om at det i enkelte miljøer har vært en oppfatning av at konsekvensen av en hendelse under hevingsoperasjoner vil ha katastrofale følger for store deler av miljøet langs vestlandskysten. Utvalget mener at denne frykten er ubegrunnet da modellering har vist at selv om en kan få begrenset spredning utenfor tiltaksområdet, vil kvikksølvet raskt fortynnes i vannmassene. I tillegg er metyleringsforholdene innen det allerede forurensede området delvis kjent, og antatt å være tilsvarende i et større område langs den åpne kysten. Det vurderes derfor at det er lav sannsynlighet for mye høyere grad av metylering om det metalliske kvikksølvet skulle spre seg noe utenfor tiltaksområdet.

Under arbeidene med å etablere støttefyllingen i 2016 ble det gjennomført turbiditetsmålinger under operasjonen. Da målerne utløste alarm, ble operasjonen avsluttet og vannprøver tatt. Ingen av prøvene som ble tatt, viste kvikksølv i vannet. Det er utvalgets vurdering at alternativet heving av last etterfulgt av tildekking vil føre til økt forurensing på kort sikt, men at konsekvensene av dette er begrenset da forurensingen hovedsakelig vil skje i et allerede sterkt forurenset område. Det vil være meget viktig å benytte mudringsteknologi som gir minst mulig forurensing under selve mudringsoperasjonen (jf. kapittel 4.5.2), og begrense selve mudringen til et minimum. Det bør også påpekes at ved en operasjon vil miljøovervåking være nødvendig både under tiltaket, slik at man kan stoppe dersom kvikksølvspredningen blir uakseptabelt stor, og etter tiltaket for å undersøke om området som må tildekkes, har blitt større.

6.4 Vurdering av alternativet heving av vrak med last (etterfulgt av tildekking)

Heving av vrak og last etterfulgt av tildekking innebærer at vrakseksjonene som ligger på havbunnen, løftes til overflaten sammen med kvikksølvet. Vraket med kvikksølvbeholdere og forurensede sedimenter sendes til prosessering, og kvikksølvet stabiliseres før deponering. Synlig ammunisjon og torpedoer på havbunnen kan fjernes og uskadeliggjøres. Foreløpig er det ikke identifisert torpedoer på havbunnen ved vrakseksjonene. Torpedoer som eventuelt ligger inne i vrakseksjonene, kan sannsynligvis ikke uskadeliggjøres eller fjernes før vraket er hevet nærmere vannoverflaten, eventuelt tatt på land.

Utvalget har spesielt sett nærmere på risikoen forbundet med ammunisjon og mulig håndtering av denne. Dette har endret risikovurderingen for alternativet heving av vrak med last etterfulgt av tildekking.

6.4.1 Prinsipielle spørsmål – konsekvenser for interessenter

Vurderingen av konsekvenser for ulike interessenter vil for dette alternativet i stor grad sammenfalle med vurderingene for heving av last etterfulgt av tildekking.

Hos noen interessenter vil det oppfattes som en ekstra verdi at vraket fjernes fra området. Det vil også kunne være (historiske) verdier i selve vrakdelene. Imidlertid vurderer utvalget at denne operasjonen vil eksponere dem som skal gjennomføre en hevingsoperasjon, for betydelig større risiko enn ved heving av last, og at denne risikoen er uakseptabelt høy på grunn av håndteringen av torpedoer og annen ammunisjon. Involverte i gjennomføringen av tiltak ved U-864 skal ha et trygt arbeidsmiljø. Tiltak og gevinster må derfor alltid balanseres med risikoene for de involverte i gjennomføringen av alternativet.

6.4.2 Utvalgets vurdering

Alternativet heving av vrak og last etterfulgt av tildekking ble vurdert i konseptvalgutredningen, men var ikke et alternativ i forprosjekteringen da det ble rangert bak heving av last og tildekking på grunn av høyere kortsiktig miljørisiko og kostnader.

I alternativet heving av vrak og last vil hevingsoperasjonen etterfølges av tildekking. Som for alternativet heving av last er det usikkert hvor mye kvikksølv som kan fås opp, og hvor mye kvikksølv som blir liggende igjen på havbunnen og i sedimentene. Effektiviteten av tildekking er imidlertid vurdert å være så god at utlekkingspotensialet ikke påvirkes i betydelig grad av mengden kvikksølv som heves/blir igjen.

Utvalget finner ikke at den operasjonelle risikoen forbundet med gjennomføringen av tiltaket vil innebære at langsiktig miljørisiko skal vurderes høyere. På samme måte som i alternativet med heving av last vises det til spredningsmodellen til DNV for verste fall-scenarioet. Ved heving av vrakdelene vil mengdene kvikksølv være mindre enn i modelleringen av verste fall-scenarioet, delvis fordi vraket og kvikksølvet ikke nødvendigvis vil heves samtidig, men også fordi en del av kvikksølvet allerede ble spredt under torpederingen i 1945 og ikke finnes i kjølkassen (Laugesen, Møskeland og Teeter, et al. 2008). Det er utvalgets oppfatning at dette har betydning for vurderingen av spredningspotensialet i alternativet, som vil være mindre enn i verste fall-scenarioet. Den samme argumentasjonen gjelder metyleringsforholdene i tiltaksområdet samt transport og deponering (se kapittel 4).

De oppdaterte risikovurderingene viser at alle identifiserte uønskede hendelser for alternativet er vurdert til å være forbundet med lav risiko for miljøet i et langsiktig tidsperspektiv (Haver 2022). Langsiktig miljørisiko vurderes derfor totalt sett å være den samme som for alternativet tildekking, altså lav.

Gjennomføringen av operasjonen, heving av vrak og last, vil gi operasjonell risiko, som igjen vil påvirke miljørisikoen på kort sikt. Det er utvalgets vurdering at den samlede kortsiktige miljørisikoen er høy. I tillegg utgjør torpedoene en høy risiko under hevingsoperasjonen. Utvalget har ikke funnet informasjon som tilsier at disse kan håndteres før heving av vraket, og de vil dermed utgjøre en risiko for personell om bord i løftefartøyet som ville blitt ansett som uakseptabel f.eks. i olje- og gassindustrien, hvor flere av utvalgets medlemmer har sin erfaring fra (Haver 2022).

Som for alternativet heving av last vil en hendelse i vannsøylen også representere en miljørisiko. Utvalget mener fortsatt at spredningen vil være mindre enn i DNVs modellering av et verste fall-scenario, gitt at mengden kvikksølv er mindre i vrakseksjonen under heving, men mengden kvikksølv som potensielt kan spres i forbindelse med en hendelse, vil være større enn ved heving av last. Alternativt kan kvikksølvet heves først for å begrense mengden kvikksølv som eventuelt følger med vrakseksjonene.

Det er usikkerhet knyttet til om kjølkassen vil følge med vrakseksjonen når den løftes ut av sedimentene. Tilstanden på kjølkassen er også ukjent, og den kan forventes å være skadet med henblikk på plasseringen av vrakseksjonene, spesielt akterenden.

Flere aktører utvalget har vært i kontakt med, bekrefter at de har kapasitet til å håndtere rensing av vrakseksjonene.

Siden vrakstedet også er en gravplass, må dette aspektet håndteres på en god måte.

Utvalget har ikke sett noe som endrer vurderingen av kostnad, men vurderer risikoen knyttet til håndtering av ammunisjon/torpedoer betydelig høyere enn tidligere. En operasjon som innebærer heving av vraket med ammunisjon til overflaten, utgjør en uakseptabel risiko for dem som utfører operasjonen. Utvalget kan derfor ikke anbefale gjennomføring av dette alternativet.

6.5 Vurdering av mudring i tillegg til tildekking

Kystverket mudret nær vraket i 2006 for å skaffe seg tilgang til kjølkassen. Erfaringen fra den gang var at det var krevende operasjoner som tok lengre tid enn forutsett på grunn av mange vrakdeler og steinete bunn. I tillegg har sedimentene i området mellom vrakseksjonene en høy kvikksølvkonsentrasjon. Vannprøver som ble tatt i vannsøylen under mudringen, viste moderat til markert forurensing av vannmassen (Sejrup 2006, 22). Målinger i etterkant av mudringen dokumenterte også et forhøyet nivå sammenlignet med utgangspunktet.

Tidligere vurderinger har identifisert mudring som den største bidragsyteren til spredning av kvikksølv utover tiltaksområdet. Estimatene på spredningen spriker og avhenger av typen utstyr som blir brukt til mudringen.

Utvalget har gjennomført en omfattende informasjonsinnhenting hos forskjellige aktører som mudrer. Disse metodene er beskrevet i kapittel 5.5.3 Mudring.

Utvalget forventer at det kan bli nødvendig å mudre som en del av tiltaket uavhengig av hvilket alternativ som velges, men spesielt i forbindelse med heving av last, for å sikre tilgang til kjølkassen. Ved å begrense mudringen begrenses også spredningen. Ved å velge riktig utstyr og riktige metoder for mudring kan verdier i det nedre sjiktet av estimert spredning oppnås. Når det er sagt, så kan forholdene Kystverket opplevde å måtte håndtere i forbindelse med mudringen i 2006, igjen begrense denne muligheten.

Tidligere utredinger har vurdert mudring både som et eget alternativ og som en aktivitet i kombinasjon med heving av last for å skaffe tilkomst til kjølkassen, samt for å fjerne forurensede sedimenter før tildekking. Utvalget anser ikke mudring som et selvstendig alternativ, men som en teknologi som kan kombineres med alle de tre alternativene i større eller mindre grad.