7 Nye tiltak for bærekraftig bruk og beskyttelse av økosystemene

Det ble i forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (St.meld. nr. 8 (2005–2006)) lagt frem en rekke tiltak for å sikre en helhetlig og økosystembasert forvaltning, reduksjon av forurensning og beskyttelse av naturmangfold. Tiltakene videreføres, suppleres og oppdateres gjennom denne meldingen. Regjeringens vurderinger og konklusjoner er gjort på grunnlag av ny kunnskap om miljø og ressurser, utviklingstrekk og forventet fremtidig utvikling for miljø, næringer, sosioøkonomiske forhold og risiko.

Forvaltningsplanen bidrar til klarhet i overordnede rammer, samordning og prioriteringer i forvaltningen av havområdet. Den bidrar til økt forutsigbarhet og styrket sameksistens mellom de ulike næringene. Ny kunnskap, særlig om bunnforhold og sjøfugl, har bekreftet og styrket det faglige grunnlaget for de særlig verdifulle og sårbare områdene som ble identifisert i 2006. Dette er områder som er viktige både lokalt, regionalt og for økosystemets funksjon i hele forvaltningsplanområdet. Kartlegging av petroleumsressurser har styrket kunnskapen om petroleumsressurser i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

I tråd med forvaltningsplanen fra 2006 er regjeringens vurdering fremdeles at miljøtilstanden i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten i hovedsak er god. Regjeringens vurdering ut fra dagens kunnskap er at hovedutfordringene i perioden frem mot 2020 er langtransportert forurensning, klimaendringer og havforsuring, nedgangen i sjøfuglbestandene, håndtering av risiko for akutt oljeforurensing og videreutvikling av de ulike leddene i en økosystembasert ressursforvaltning.

Omfanget av de menneskelige aktivitetene i planområdet forventes å øke fremover, og det er usikkert hvilken samlet påvirkning de ulike aktivitetene, klima og forsuring av havet vil få på økosystemene. Klimaendringer og havforsuring er i ferd med å inntre raskere enn man tidligere ventet. Konsekvensen kan være at samlet belastning øker i årene fremover. Forvaltningstiltak som kan bidra til motstandskraft og robusthet i økosystemet er derfor viktige. Regjeringen vil videreføre arbeidet med en helhetlig og økosystembasert forvaltning av Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten gjennom denne oppdateringen av forvaltningsplanen og tiltakene som fremgår her frem mot en revisjon av forvaltningsplanen i 2020.

7.1 Forvaltning og beskyttelse av naturtyper

7.1.1 Beskyttelse av bunnfauna

Kartlegging av havbunn (MAREANO-programmet) har påvist en rekke forekomster av sårbar bunnfauna som korallrev, korallskog, svamp- og sjøfjærarter. Det er behov for å løpende vurdere innføring av eventuelle tiltak for å beskytte havbunn som har eller kan ha stor betydning for økosystemet i Barentshavet – Lofoten. Kartlegging av havbunn har påvist sårbare og truete naturtyper, og det er samtidig registrert forekomster med skader etter slepende bunnredskaper. I enkelte områder som ennå ikke er kartlagt er det antatt betydelige forekomster av blant annet koraller, svamp og sjøfjær. Fortsettelsen av eggakanten nordover fra allerede kartlagt område er et eksempel på et område der det er stor sannsynlighet for å finne koraller med mer. Gjennom å prioritere kartlegging i slike områder vil man kunne sikre at korallrev og lignende, som er intakte i dag, ikke blir skadet.

Regjeringen vil:

• Ta sikte på å fullføre kartleggingen av havbunn i Barentshavet – Lofoten innen 2020.

• Prioritere kartlegging av havbunnen langs eggakanten og i andre områder der det med stor sannsynlighet kan forventes å finne forekomster av koraller eller andre sårbare bunnlevende organismer eller naturtyper.

• Innføre regelverk i norske havområder generelt om at båter med bunntrål og annen bunnslepende redskap må forlate området dersom bifangster av svamp og koraller overstiger en viss fastsatt mengde.

• Sørge for oppdatert kartfesting og kunngjøring av korallrev og annen sårbar bunnfauna på sjøkart.

• Etablere rutiner for løpende vurdering av eventuelle tiltak og regimer for å beskytte innrapporterte eller kartlagte forekomster av koraller, svampsamfunn, sjøfjærsamfunn eller andre sårbare bunnlevende organismer eller naturtyper.

7.1.2 Marine verneområder og marine beskyttede områder

Opprettelse av marine verneområder og marine beskyttede områder er et viktig arealbasert virkemiddel innenfor en helhetlig havmiljøpolitikk. Under Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) er det et mål om å verne eller beskytte minst 10 prosent av de marine områdene innen 2020. De viktigste bidragene til Norges oppfyllelse av CBDs mål vil komme fra det pågående arbeidet med marine beskyttede områder etter havressursloven og marin verneplan.

Regjeringen vil:

• Lage en strategi for å nå målene om marint vern og beskyttelse i henhold til Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD).

7.2 Forvaltning og beskyttelse av arter

7.2.1 Beskyttelse av sjøfugl

Norge har et spesielt forvaltningsansvar for flere sjøfuglarter fordi bestandene utgjør en vesentlig del av den europeiske eller nordatlantiske bestanden. Norske sjøfuglbestander er de klart største i den nordøstatlantiske regionen. På strekningen fra Lofoten til Varanger hekker over 2 millioner par sjøfugl, 80 prosent av sjøfuglene på det norske fastlandet. Røst og Gjesvær er de største sjøfuglkoloniene langs det europeiske fastlandet. Sjøfugl overvåkes gjennom sjøfuglprogrammet SEAPOP.

Flere bestander av sjøfugl er i nedgang i Barentshavet – Lofoten. Dette gjelder særlig lomvi og krykkje og da særlig i den sørvestre delen av forvaltningsplanområdet. For lomvi er situasjonen så alvorlig at det kan være et tidsspørsmål før arten forsvinner som hekkefugl i mange fuglefjell langs fastlandskysten. Lenger nord i Barentshavet har situasjonen vært bedre, men en ser nå nedgang for polarlomvi og tegn til nedgang for krykkje også her. Det er behov for ytterligere kunnskap om årsaker til nedgangen og for gjennomføring av tiltak på områder der belastning på sjøfugl fra menneskelige aktiviteter eventuelt viser seg å være et problem.

Regjeringen vil:

• Videreutvikle en systematisk overvåking av de viktigste sjøfuglbestandene.

• Øke kunnskapen om bakgrunnen for nedgang i sjøfuglbestandene.

• Sikre at forvaltningen av levende marine ressurser tar utgangspunkt i økosystembetraktninger.

• Etablere en arbeidsgruppe bestående av sjøfugleksperter og havforskere som skal utrede sammenhengene mellom nedgangen i mange av sjøfuglbestandene og tilgangen på næring og foreslå eventuelle tiltak for å bedre næringstilgangen for sjøfugl.

• Kartlegge omfanget av bifangst av sjøfugl i fiskeriene.

• Kartlegge teknikker og teknologiske løsninger for å redusere bifangst av sjøfugl i fiskeriene og omfanget av bruken av disse.

• Vurdere særlige krav knyttet til redskap og fangstmetoder i fiskerier eller områder hvor bifangst av sjøfugl er et problem.

7.2.2 Bærekraftig høsting

Målsettingen i norsk fiskeriforvaltning er at alle fiskeriene skal være bærekraftige. I dag er norsk fiskeriforvaltning regnet som en av de beste i verden. De store økonomisk og økologisk viktige fiskebestandene i Barentshavet er på bærekraftig nivå. Noen fiskebestander er imidlertid i mindre god forfatning. For slike bestander legges det opp spesielle forvaltningsstrategier for oppbygging av bestandene slik at et fremtidig bærekraftig fiske kan sikres. Det vil i noen tilfeller være nødvendig, spesielt av samfunnsmessige årsaker, å tillate et fiske som vil medføre en forlenget oppbyggingsperiode for den aktuelle fiskebestanden.

Fiskeriene påvirker de marine økosystemene. For å sikre en bærekraftig høsting av de levende marine ressursene er det viktig med god kunnskap om de enkelte bestandene og deres innvirkning på andre ledd i næringskjedene og andre deler av økosystemet. De viktigste fiskebestandene i Barentshavet deles med flere nasjoner og årlige fiskekvoter forhandles frem basert på rådgivning fra Det internasjonale råd for havforskning (ICES). Bærekraftig høsting forutsetter velfungerende økosystemer som igjen forutsetter biologisk mangfold. Det vil derfor være viktig å øke andelen av kommersielt utnyttede bestander som kartlegges, overvåkes og høstes i tråd med bærekraftige forvaltningsstrategier. Dette må gjenspeiles i arbeidet med å bidra til at ICES kan fastsette føre-var-grense for gytebestanden for alle bestander som høstes.

Regjeringen vil:

• Videreutvikle den systematiske overvåkingen og oppfølgingen av de levende marine ressursene i tråd med havressursloven.

• Fortsette oppbygging av fiskebestander som har dårlig bestandssituasjon, spesielt kysttorsk, uer, snabeluer og blålange.

7.3 Nye rammer for petroleumsvirksomhet i Barentshavet – Lofoten

I tråd med forvaltningsplanen fra 2006 er regjeringens vurdering fremdeles at miljøtilstanden i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten i hovedsak er god. Regjeringens vurdering ut fra dagens kunnskap er at hovedutfordringene i perioden fram mot 2020 er langtransportert forurensning, klimaendringer og havforsuring, nedgangen i sjøfuglbestandene, håndtering av risiko for akutt oljeforurensning og videreutvikling av de ulike leddene i en økosystembasert ressursforvaltning.

Regjeringen vil videreføre systemet med forvaltningsplaner. De helhetlige rammene for petroleumsvirksomheten blir fastlagt i forvaltningsplanene for hvert enkelt havområde.

Regjeringen har i vurderingen av rammer for petroleumsvirksomheten i Barentshavet og Lofoten lagt vekt på at disse områdene er verdifulle miljømessig, fiskerimessig og potensielt også petroleumsmessig. Med dette som utgangspunkt vil regjeringen opprettholde leteaktiviteten etter olje og gass, og la oljeindustrien få tilgang til interessante letearealer innen miljømessig forsvarlige rammer. Det legges opp til kunnskapsinnhenting, særlig i store deler av den nordøstlige delen av Norskehavet, konsekvensutredning i Barentshavet syd og tilrettelegging for petroleumsvirksomhet i åpnede områder.

Følgende rammer for petroleumsvirksomheten skal gjelde i forvaltningsplanområdet Barentshavet – Lofoten:

Regjeringen vil:

1. Det nordøstlige Norskehav (Nordland I, III, IV, V, VI og VII, og Troms II)

   • I de åpnede deler av Nordland VI vil det ikke være petroleumsvirksomhet i denne stortingsperioden. Det vil heller ikke bli utlyst nye blokker i området i denne stortingsperioden. I forbindelse med kunnskapsinnhentingen for de uåpnede områdene, vil en vurdere behovet for en oppdatering av kunnskapsgrunnlaget også for åpnet areal.

   • Det gjennomføres ikke konsekvensutredning etter petroleumsloven i Nordland VII og Troms II og i uåpnede deler av Nordland IV, V og VI i denne stortingsperioden.

   • MAREANO-programmet skal fullføre kartleggingen av havbunnen i Nordland VI i 2011, og deretter i de øvrige områdene som ennå ikke er kartlagt.

   • Fullføre kartlegging og styrke overvåking av sjøfuglbestandene i området gjennom SEAPOP, og øke kunnskapen om hvordan disse påvirkes av menneskelig aktivitet.

   • Olje- og energidepartementet gjennomfører kunnskapsinnhenting om virkninger av petroleumsvirksomhet i uåpnede deler av Nordland IV, V, VI, VII og Troms II. Kunnskapen som samles inn, skal kunne brukes i en eventuell konsekvensutredning om petroleumsvirksomhet. Kunnskapen som samles inn, skal kunne brukes som grunnlag for neste oppdatering av forvaltningsplanen. Arbeidet vil starte opp raskt.

     Temaene for kunnskapsinnhenting vil blant annet inkludere samfunns- og næringsmessige virkninger og ringvirkninger, herunder virkninger for reiseliv og fiskerinæringen. Temaene vil bli fastsatt i samspill med regionale og lokale myndigheter, sektormyndigheter og fagmiljøer. I uåpnede deler av Nordland IV og V vil det også være behov for å styrke kunnskapen om petroleumsressursene gjennom seismikkundersøkelser og andre geologiske datainnsamlinger i regi av Oljedirektoratet og i dialog med fiskerinæring og fiskerimyndigheter. Oljedirektoratet sammenstiller datapakker med relevant seismikk fra Nordland VI, VII og Troms II som legges ut for salg.

   • Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet gjennomfører kunnskapsinnhenting om virkninger og ringvirkninger av økt satsing på verdiskaping som reiseliv og fiskerirelaterte virksomheter. Kunnskapen som samles inn, skal kunne brukes som grunnlag for neste oppdatering av forvaltningsplanen. Arbeidet vil starte opp raskt. Temaene for kunnskapsinnhenting vil blant annet inkludere samfunns- og næringsmessige ringvirkninger fastsatt i samspill med regionale og lokale myndigheter.

   • Utvide TFO-området til å innbefatte alle blokkene i åpent areal i Nordland I, III, IV og V. Utvidelsen gjøres gjeldende fra TFO 2011. Miljø- og fiskerivilkårene fra forvaltningsplanen for Norskehavet gjelder.

2. Barentshavet

   1. Tidligere omstridt område vest for avgrensningslinjen

      • Når overenskomsten med Russland om maritim avgrensning og samarbeid i Barentshavet og Polhavet er ratifisert i begge land, vil regjeringen igangsette en konsekvensutredning etter petroleumsloven med sikte på tildeling av utvinningstillatelser i det tidligere omstridte området vest for avgrensningslinjen i Barentshavet syd (sør for 74°30’ N). Forutsatt at konsekvensutredningen gir grunnlag for det, vil regjeringen legge frem en stortingsmelding som anbefaler åpning av disse områdene for petroleumsvirksomhet.

      • MAREANO-programmet skal kartlegge havbunnen i det tidligere omstridte området vest for avgrensingslinjen i henhold til avgrensingsavtalen mellom Norge og Russland.

   2. Kystsonen langs Troms og Finnmark til grensen mot Russland

      • I et belte på 35 km fra grunnlinjen langs kysten fra Troms II til grensen mot Russland, vil det ikke bli igangsatt petroleumsvirksomhet i denne stortingsperioden.

      • I området mellom 35 km og 65 km fra grunnlinjen, vil det ikke være tillatt med leteboring i oljeførende lag i perioden 1. mars – 31. august.

   3. Tromsøflaket

      • På Tromsøflaket gjelder begrensninger for kystsonen som følger av punkt 2b.

      • På Tromsøflaket utenfor 65 km vil det ikke være tillatt med leteboring i oljeførende lag i perioden 1. mars – 31. august.

   4. Eggakanten

      • Særlig følge opp det generelle kravet om at nye utvinningstillatelser skal kartlegge mulige korallrev og andre verdifulle bunnsamfunn som kan bli berørt ved petroleumsaktivitet i de aktuelle blokkene, og sikre at disse ikke skades av aktiviteten. I sårbare områder kan det stilles særskilte krav for å unngå skade.

   5. Iskanten og polarfronten

      • I områdene ved iskanten og polarfronten skal det ikke igangsettes petroleumsvirksomhet i denne stortingsperioden.

   6. Bjørnøya

      • Ikke igangsette petroleumsvirksomhet innenfor et belte på 65 km rundt Bjørnøya i denne stortingsperioden.

3. Utslipp til sjø

   • Regulere utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten i forvaltningsplanområdet på samme måte som petroleumsvirksomhet på øvrige deler av norsk kontinentalsokkel.

4. Andre miljø- og fiskerivilkår

   • Legge forvaltningsplanene til grunn for å fastsette miljø- og fiskerivilkår for petroleumsvirksomheten i nye utvinningstillatelser. Frem til oppdateringen av forvaltningsplanen vil det ikke bli stilt ytterligere miljø og fiskerikrav for petroleumsvirksomheten i dette havområdet.

Kilde: Oljedirektortet

7.4 Tiltak for å redusere forurensning og marint søppel

7.4.1 Beredskap mot akutt forurensning

Oljevernteknologi og kunnskapsgrunnlaget for bekjempelse av oljesøl er videreutviklet og flere tiltak for å styrke beredskapen mot akutt forurensning i forvaltningsplanområdet er gjennomført siden 2006. Beredskapen blir fortløpende vurdert, blant annet i lys av hendelser og gjennomførte statlige aksjoner. Erfaringer fra utblåsningen i Mexicogulfen, omtalt i kapittel 5.1.2 og 5.3, er også relevant i denne sammenheng.

Kravstilling gjennom regelverk og myndighetenes tilsyn har stor betydning for sikkerhet i petroleumsvirksomheten. Operatørselskapene har ansvaret for å planlegge og lede aksjonen ved oljeutslipp på sokkelen. Gjennom Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) er det inngått en avtale med Kystverket om en begrenset bruk av offentlige ressurser. Det pågår vurderinger av behovet for å presisere noen av de eksisterende beredskapskravene til operatørselskapene.

Effektiv beredskap er også avhengig av at det foreligger tilstrekkelig antall fartøy for bruk under aksjoner. Fiskefartøy og andre egnede fartøy, som ikke primært er bygget for oljevern, er en viktig ressurs i denne sammenheng. For å ivareta sikkerheten for mannskapene er det utarbeidet en ny forskrift om bruk og utrusting av slike fartøy i aksjoner mot akutt forurensning. Både operatørselskapene og Kystverket vil inngå beredskapsavtaler med fartøy for å sikre rask mobilisering.

Når det gjelder kyst- og strandsoneberedskap, er det viktig med tilstrekkelig tilgjengelig beredskapsmateriell og -personell. Effektiviteten til ulike bekjempelsesstrategier ved oljeutslipp, herunder mekanisk opptak av olje, dispergering, brenning og ulike strandrenseteknikker, vil evalueres og utredes nærmere i lys av erfaringene fra Mexicogulfen.

Erfaringene fra gjennomførte aksjoner i Norge viser at aksjonsstyring og god samordning av de ulike involverte aktørene er avgjørende for effektiv bekjempelse av akutt forurensning. Arbeidet med å etablere et nasjonalt beredskapskonsept, som ytterligere klargjør offentlige og private aktørers roller og ansvar under aksjoner, er derfor viktig. De amerikanske erfaringene med felles aksjonsledelse, der både ansvarlige myndigheter og ansvarlig forurenser deltar, er relevante i denne sammenheng. Aksjonsstyring og organisering vil styrkes gjennom innføringen av «Enhetlig ledelsessystem» (ELS) som system ved større hendelser innen brann, sivilforsvar og akutt forurensning.

Regjeringen vil:

• Bidra til videreutvikling av teknologi for deteksjon og kartlegging av utslipp.

• Bidra til å bygge opp kunnskap om dispergering, for bedre å kunne vurdere dispergering som bekjempingsstrategi ved statlige aksjoner.

• Bidra til å øke kunnskapen om effekt av beredskapstiltak og aktuelle oljetypers forvitringsegenskaper som grunnlag for beredskapsplanlegging.

• Etablere et nasjonalt beredskapskonsept og innføre «Enhetlig ledelsessystem» (ELS) for å styrke samordning, rolleforståelse og aksjonsstyring.

• Kartlegge tilgjengelighet av mannskap og andre ressurser ved langvarige aksjoner i forvaltningsplanområdet.

• Kartlegge beredskapsbehov i kyst- og strandsone.

• Videreutvikle metoder for oljeoppsamling og strandrensing ved aksjoner i arktiske strøk og utvikle en operativ veileder for strandrensing.

• Se nærmere på kravstilling og tilsyn med kommunal beredskap.

• Utvikle bekjempelsesstrategier, bedre kunnskap om miljøeffekter ved bruk av oljebrenning, dispergeringsmidler og andre metoder for bekjempelse.

7.4.2 Langtransportert forurensning – internasjonalt arbeid

Langtransportert forurensning via luft- og havstrømmer er hovedkilden til forurensning i forvaltningsplanområdet. For en rekke organiske miljøgifter er Arktis et nedfallsområde for globale utslipp, og endringer i globale utslipp kan påvises i dette området. En rekke av forbindelsene er lite nedbrytbare og kan derfor akkumuleres i organismer og konsentreres oppover i næringskjeden. Det er påvist effekter på dyr på toppen av næringskjedene i det meste av Arktis. Immunsystemet er trolig svekket hos en rekke arter, blant annet isbjørn, polarmåke, røye og grønlandssel. Tilførslene til Arktis av «gamle» miljøgifter som PCB og DDT har lenge vært nedadgående, men denne positive utviklingen har nå stoppet opp. Årsaken kan være at miljøgiftene fortsatt er i bruk eller klimarelaterte forhold. I tillegg oppdages stadig nye stoffer i det arktiske miljøet. Det tar ofte tid å finne ut hvilke effekter nye stoffer har på miljøet. Det er også ofte utfordringer i forhold til analysemetodikk for nye stoffer. Den nasjonale miljøprøvebanken har en viktig funksjon i å sikre muligheten til gjøre nye analyser av prøver når ny metodikk for å oppdage miljøgifter utvikles og når nye miljøgifter oppdages. I tillegg er det viktig for å kunne fastsette referansenivåer og bakgrunnsverdier for nye miljøgifter.

Langtransportert forurensning er en sentral utfordring i forhold til å sikre Barentshavet som et rent og rikt hav.

Regjeringen vil:

• Sikre at arbeidet med å redusere bruk og utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier gis høy prioritet i bistandsarbeidet og i samarbeidet med Russland.

• Delta aktivt i arbeidet med internasjonale konvensjoner, som den globale Stockholm-konvensjonen og den regionale langtransportkonvensjonen, og aktivt bidra til strenge reguleringer og til at flere miljøgifter inkluderes i avtalene.

• Prioritere arbeidet med å få på plass en global kvikksølvavtale under FNs miljøprogram (UNEP).

• Utføre kartleggings- og screeningsundersøkelser av nye forbindelser i Arktis.

• Sikre at undersøkelser i forvaltningsplanområdet bidrar med prøver til den nasjonale miljøprøvebanken.

7.4.3 Marint søppel

Marin forsøpling er et tema som har fått stort fokus internasjonalt.

Innenfor rammen av samarbeidet under Konvensjonen for beskyttelse av det marine miljø i det nord-østlige Atlanterhav (OSPAR) er det satt som mål å vesentlig redusere marint søppel til nivåer der det ikke kan gjøre skade. For å nå dette målet er partene i OSPAR enige om en rekke tiltak. Etter gode erfaringer med prøveprosjekt på overvåking av strender i noen land, har OSPAR lagt opp en strategi med tanke på å etablere et koordinert overvåkingsprogram for strandsøppel innen 2014.

En rapport som belyser omfanget og effektene av marin forsøpling i norske kyst- og havområder ble presentert av Klima- og forurensningsdirektoratet i samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning i februar 2011. Rapporten konkluderer med at vi i dag har begrenset kunnskap om det eksakte omfanget av og kildene til marin forsøpling i Norge, men at dagens kunnskapsgrunnlag likevel er godt nok til å kunne fastslå at marin forsøpling utgjør et alvorlig miljøproblem også i norske hav- og kystområder. Mye av dagens kunnskap om marin forsøpling har sin opprinnelse fra strandsøppelundersøkelser, undersøkelser av sjøfuglmager, videobilder av havbunn og undersøkelse av mikroplast i Skagerrak. Rapporten fastslår også aktuelle tiltak for å redusere problemet.

Det er behov for å opprette referansestrender med regelmessige strandsøppelundersøkelser. Det er gitt tilskudd til et pilotprosjekt i Tromsø kommune som har utført en slik undersøkelse i 2010. Dette er første gangen denne typen undersøkelse er benyttet i Norge. Undersøkelsen gir derfor verdifull erfaring som et første trinn i det videre arbeidet med marin forsøpling.

Regjeringen vil:

• Kartlegge hvor stort omfanget av marin forsøpling er i forvaltningsplanområdet, hvilke effekter forsøplingen har og vurdere tiltak.

• Overvåke strandsøppel i utvalgte områder.

• Gjennomføre et rapporteringsprosjekt fra mottaksordning for avfall fra skip.

7.5 Styrking av kunnskapsgrunnlaget

7.5.1 Kartlegging av havbunn

MAREANO-programmet kartlegger dybde, bunnforhold, naturtyper og forurensning i norske havområder. Kartlegging av havbunnen gjennom MAREANO øker kunnskapen betydelig om utbredelsen av naturtyper og arter og påvirkning på disse fra menneskelig aktivitet. Denne kunnskapen gir grunnlag for en bedre forvaltning og beskyttelse av sårbare naturtyper. Kriteriene for hvilke områder som skal prioriteres kartlagt er utviklet videre, og regjeringen legger til grunn at videre kartlegging i Barentshavet og Norskehavet blant annet skal prioritere å kartlegge først de områdene som har eller kan ha store miljøverdier eller ressurser som kan påvirkes av eksisterende eller ny menneskelig aktivitet.

Regjeringen vil:

• Videreføre kartlegging av havbunn i norske havområder gjennom MAREANO-programmet.

7.5.2 Kartlegging og overvåking av sjøfugl

SEAPOP-programmet kartlegger og overvåker sjøfuglbestandene i norske havområder. Programmet skal fremskaffe og vedlikeholde grunnleggende kunnskap om sjøfugl for å bidra til en bedre forvaltning av marint miljø. Spesiell fokus rettes mot innhenting av data som gjør det mulig å modellere effekter av menneskelig aktivitet og skille disse fra det som primært skyldes naturlig variasjon. Denne kunnskapen gir grunnlag for en bedre forvaltning og beskyttelse av sjøfugl. Det er viktig med fortsatt kunnskapsoppbygging gjennom programmer som studerer disse årsakssammenhengene.

Regjeringen vil:

• Styrke kartlegging og overvåking av sjøfugl i norske havområder, langs norskekysten og på Svalbard og Jan Mayen gjennom SEAPOP-programmet.

7.5.3 Kartlegging og overvåking av forurensning

Den koordinerte overvåkingen for Barentshavet – Lofoten har bidratt til et bedre bilde av forurensningssituasjonen i forvaltningsplanområdet. De etablerte overvåkningsprogrammene for forurensning er viktige for å styrke kunnskapen om forurensning og miljøgifter i norske havområder og i norsk sjømat. Slik kunnskap har betydning for både forvaltningen av økosystem og arter og for å kunne dokumentere at konsum av sjømat fra norske havområder er trygt.

Regjeringen vil:

• Videreutvikle overvåkingen av forurensning.

• Videreføre arbeidet med kartlegging og overvåking av fremmedstoffer i marine arter.

7.5.4 Klimaendringer og havforsuring

Havforsuring og klimaendringer er de største utfordringene vi står overfor i tiden fremover. Havforsuringen kan få store konsekvenser for økosystemene på våre breddegrader. Det er derfor svært viktig å skaffe bedre kunnskap om forsuringsutviklingen og om effektene av forsuring, både på enkeltarter, det biologiske mangfoldet og på omsetning og opptak av miljøfarlige stoffer. I tillegg er det viktig å øke kunnskapen om samvirkende effekter av havforsuring og klimaendringer.

For å oppnå dette er det avgjørende å få på plass en dekkende og langsiktig overvåking av endringene i surhetsgraden i havet og effektene av disse endringene. Dette er nødvendig for å få oversikt over omfanget av problemet og kunne lage prognoser for forventet utvikling.

Forvaltning av tidligere islagte områder vil være en ny utfordring dersom slike områder blir isfrie som følge av klimaendringer. Regjeringen vil møte denne utfordringen med å skaffe nødvendig kunnskap før eventuell ny aktivitet igangsettes i slike områder.

Regjeringen vil:

• Styrke overvåking av havforsuringen og klimaendringene.

• Styrke kunnskapen om tempoet og effekter av klimaendringer, hva som skaper irreversible endringer, hvor motstandsdyktig Barentshavet – Lofoten er for endringer, hvordan havforsuring påvirker økosystemene i havet og hvordan dette bidrar til den samlede belastningen på økosystemene.

• Styrke utvikling av kunnskapen om effekter av havforsuring og klimaendringer med fokus på å finne og ta i bruk gode effektindikatorer.

• Sørge for tilstrekkelig kunnskap om miljøverdier før eventuell ny aktivitet igangsettes i tidligere islagte områder.

7.5.5 Samvirkende effekter av miljøgifter, klimaendringer og havforsuring

Det foreligger lite kunnskap om samvirkende effekter av flere miljøgifter eller mellom miljøgifter, havforsuring og klimaendringer. Det siste vil fremover være et sentralt tema som det er knyttet store kunnskapsbehov til.

Regjeringen vil:

• Iverksette kunnskapsinnhenting om økologiske sammenhenger mellom ulike deler av de marine økosystemene.

• Styrke kunnskap om hvordan ulike påvirkninger fra menneskelig aktivitet, som klimaendringer og havforsuring, miljøgifter, fiskerier, skipstrafikk og petroleumsvirksomhet, virker sammen på økosystemene i havet

• Sørge for at det utvikles kunnskap om samvirkende effekter av havforsuring, klima og miljøgifter.

• Utvikle kunnskap om samvirkende effekter av flere miljøgifter.

7.5.6 Miljørisikoanalyser

Det er behov for å arbeide videre med kriterier for valg av scenarioer til bruk i miljørisikoanalyser som er knyttet til regionale eller overordnede vurderinger av oljeutslipp.

Kunnskapsgrunnlaget om konsekvenser av oljeutslipp for fiskebestander er videreutviklet, og det er utarbeidet et oppdatert datagrunnlag for flere bestemmende faktorer for miljøkonsekvens og miljørisiko. Det er likevel behov for fortsatt metodisk utvikling for å forbedre metoder for analysering av miljøkonsekvenser og miljørisiko knyttet til akutte oljeutslipp for fisk, sjøfugl, marine pattedyr og strand. Det er viktig å videreutvikle metodikk for å beregne tap på årsklasserekruttering av fisk som på en biologisk forsvarlig måte håndterer en romlig variasjon i overlevelse fra yngel til voksen fisk. Bedre kunnskap om årlige variasjoner for vandring og gyteområder er nevnt som en faktor som kan være med å redusere usikkerhet i miljørisikovurderinger.

Regjeringen vil:

• Sørge for videre kunnskapsutvikling for tema knyttet til miljørisiko.

7.5.7 Utvikling av indikatorer

Indikatorene som er utviklet sier først og fremst noe om tilstanden i økosystemet, for eksempel når det gjelder bestandsstørrelse, utbredelse og nivåer av miljøfarlige stoffer i marine dyr og planter. Kunnskap om tilstanden knyttes i mindre grad til de ulike påvirkningene økosystemet utsettes for og hvilken effekt dette har på de ulike deler av økosystemet. For å få et mer helhetlig indikatorsett foreslås det en innsats for å få på plass påvirknings- og effektindikatorer. Utvikling av effektovervåking er sentralt i havmiljøsamarbeidet under OSPAR- konvensjonen, og det forventes at det vil frembringe ny kunnskap som vil være nyttig i arbeidet med effektovervåking i norske havområder. Et indikatorsett som inneholder påvirkningsindikatorer og effektindikatorer i tillegg til tilstandsindikatorer, vil kunne bidra til bedre evaluering av mål. Det er samtidig viktig å sørge for at endringer som observeres gjennom miljøovervåkingen møtes med relevante tiltak når indikatorene viser verdier som ikke representerer en ønsket tilstand.

Regjeringen vil:

• Videreføre arbeidet med utvikling av representative indikatorer, referanseverdier og tiltaksgrenser i forvaltningsplanens overvåkingssystem.

• Utvikle effektindikatorer og påvirkningsindikatorer som også kan benyttes til å vurdere måloppnåelse.

• Sikre at overvåkingsindikatorer som viser overskridelse av tiltaksgrense utløser vurdering av relevante tiltak

7.5.8 Havmiljøsamarbeidet med Russland – etablering av grunnlaget for et helhetlig norsk-russisk miljøovervåkingsprogram i Barentshavet

Havmiljøsamarbeidet med Russland utgjør den mest omfattende delen av det norsk-russiske miljøvernsamarbeidet og har som formål å bidra til bevaring av havmiljøet i Barentshavet.

Miljøpåvirkningen i Barentshavet forventes å øke, spesielt i forbindelse med økt olje- og gassvirksomhet, fiskeri og skipsfart. Det kan bli økte effekter av både klimaendringer og havforsuring. Den samlede påvirkningen kan bli betydelig, noe som øker behovet for en koordinert innsats mellom Norge og Russland. Innen det norsk-russiske havmiljøsamarbeidet arbeides det derfor med å etablere grunnlaget for et helhetlig norsk-russisk overvåkingsprogram for hele Barentshavet. Dette tar utgangspunkt i den felles norsk-russiske miljøstatusrapporten for Barentshavet, som ble fremlagt i 2009. Et slikt helhetlig miljøovervåkingsprogram vil sette myndighetene i de to landene bedre i stand til å møte de krav og utfordringer man står overfor i Barentshavet i overgangen til en helhetlig, økosystembasert forvaltning. Et helhetlig miljøovervåkingsprogram for Barentshavet vil være en naturlig videreføring av det norske arbeidet med forvaltningsplaner. Det vil også kunne være et viktig bidrag til utformingen av en tilsvarende plan for russisk del av Barentshavet. Regjeringen ønsker å videreutvikle havmiljøsamarbeidet med Russland med vekt på å utvikle det nødvendige kunnskapsgrunnlag og en helhetlig, mest mulig felles tilnærming til en forsvarlig forvaltning av Barentshavet.

Regjeringen vil:

• Samarbeide med Russland om å etablere grunnlaget for et helhetlig norsk-russisk miljøovervåkingsprogram for Barentshavet, spesielt med tanke på å bidra til utformingen av en russisk forvaltningsplan for russisk del av Barentshavet.

7.5.9 Formidling

Nettstedet miljøstatus.no er en nasjonal formidlingskanal for miljøinformasjon hvor det i senere tid er lagt stor vekt på å få til en god brukertilpasset informasjon om havforvaltningsarbeidet. Miljøstatus er i utgangpunktet et felleseie for miljøforvaltningen, men på hav- og vannområdet er dette utvidet gjennom egne samarbeidsavtaler med Havforskningsinstituttet, Kystverket og Norges geologiske undersøkelser. Dette innebærer at viktige aktører har tilgang til å legge inn informasjon direkte inn i miljøstatus.no. Det er etablert et godt samarbeid som grunnlag for en helhetlig formidling av forvaltningsplanarbeidet.

Regjeringen vil:

• Formidle forvaltningsplanarbeidet blant annet på nettstedet www.miljøstatus.no.