8 Økonomiske og administrative konsekvenser

Meldingen til Stortinget omhandler videreutvikling av virkemiddelbruk og nye konkrete tiltak. Forvaltningen av havområdene skal være basert på best mulig kunnskap. I meldingen legges det opp til å styrke kunnskapsgrunnlaget for økosystembasert forvaltning av havområdet gjennom kartlegging, overvåking og forskningsinnsats.

De økonomiske og administrative konsekvensene av tiltakene i meldingen lar seg i ulik grad fastslå nøyaktig. Etter hvert som forslag konkretiseres vil det som et ledd i vurderingene av tiltak være viktig å utrede videre eventuelle konsekvenser for offentlige og private parter på vanlig måte i tråd med utredningsinstruksen.

Oppfølging av tiltak som krever bevilgninger vil bli avklart i de ordinære budsjettprosessene og presentert i de ulike departementenes budsjettproposisjoner. Tiltakene vil her bli vurdert opp mot øvrige prioriterte formål. Den årlige budsjettmessige oppfølgingen vil være avhengig av den økonomiske utviklingen og budsjettsituasjonen.

Nedenfor er det gjort en foreløpig vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene til meldingen.

8.1 Tiltak for en helhetlig, økosystembasert forvaltning

Samordnet overvåkingssystem for Barentshavet – Lofoten

Kostnadene ved å videreutvikle overvåkingssystemet for Barentshavet – Lofoten vil bli utredet nærmere i forbindelse med de årlige budsjettforslagene. Store deler av arbeidet knyttet til overvåkingssystemet vil foregå innenfor rammene av den overvåkings- og forskningsaktiviteten som allerede foregår i forvaltningsplanområdet.

Tilførselsprogrammet for forurensning er viktig for å styrke kunnskapen om forurensning og miljøgifter i norske havområder. Slik kunnskap har betydning for både forvaltningen av økosystem og arter og for vurdering av mattrygghet knyttet til sjømat. Bevilgninger til programmet vil bli vurdert nærmere i forbindelse med de årlige budsjettforslagene.

Kartleggingsarbeid

Regjeringen legger opp til å fortsatt styrke kunnskapsnivået gjennom kartlegging av havbunnen i norske havområder gjennom MAREANO-programmet. Kartleggingen øker kunnskapen om utbredelsen av naturtyper og arter og påvirkning på disse fra menneskelig aktivitet og er nødvendig for å kunne utvikle virkemidler som sikrer bærekraftig bruk av områdene.

I 2011 er det budsjettert med 52,5 millioner kroner til kartlegging gjennom MAREANO-programmet. Regjeringen vil komme nærmere tilbake til den videre gjennomføringen av programmet og det årlige bevilgningsnivået i de årlige budsjettforslagene.

Regjeringen vil fortsette kartlegging og overvåking av sjøfugl i norske havområder, langs norskekysten og på Svalbard og Jan Mayen gjennom SEAPOP-programmet. Regjeringen vil komme nærmere tilbake til den videre finansiering av programmet i de årlige budsjettforslagene.

Kunnskap om klimaendringer og havforsuring

Bevilgninger til økt kunnskap om klimaendringer og havforsuring vil bli vurdert i de årlige budsjettforslagene.

Kunnskap om samvirkende effekter på økosystemene

Det foreligger lite kunnskap om samvirkende effekter av flere miljøgifter, og mellom miljøgifter, havforsuring og klimaendringer. Marine organismer utsettes for en rekke miljøgifter, men det er ikke kjent hvordan dette samlet påvirker dem. Klimaendringer og havforsuring vil også påvirke organismene, og samvirkende effekter av klima, havforsuring og miljøgifter er et sentralt tema der det er store kunnskapsbehov. Kunnskapsoppbygging på dette feltet vil kreve miljøovervåking og forskningsinnsats. Regjeringen vil komme tilbake til prioriteringer i forbindelse med de årlige budsjettforslagene.

Beskyttelse av bunnfauna

Regjeringen mener det er behov for særlig beskyttelse av sårbar bunnfauna. På bakgrunn av dette foreslås det begrensninger for bunntråling som kan skade sårbare naturtyper på havbunnen. Dette antas å være økonomisk lønnsomt og bærekraftig på lengre sikt fordi det vil sikre beskyttelse av områder som er viktige for marint naturmangfold og som antas å ha viktige økologiske funksjoner, blant annet som gyte- og oppvekstområder for arter som høstes i fiskeriene.

Arealmessige rammer for petroleumsvirksomhet

Basert på seismikkdata innhentet i perioden 2007–2009 har Oljedirektoratet kartlagt og beregnet utvinnbare petroleumsressurser i 50 prospekter i Nordland VI, Nordland VII og Troms II. Oljedirektoratets beregninger av petroleumsressursene viser en forventet nåverdi av lønnsomheten av en samlet utbygging i området på ca. 105 milliarder kroner, forutsatt en oljepris på 80 US dollar, stigende mot 97 dollar i 2030. Kunnskapen om geologien i havområdet utenfor Lofoten, Vesterålen og Troms er imidlertid fortsatt begrenset, og anslaget for de uoppdagede ressurser er forbundet med stor usikkerhet.

Beredskap mot akutt forurensning

Regjeringen gjennomfører løpende vurderinger av beredskapen mot akutt forurensning, blant annet i lys av hendelser og gjennomførte aksjoner. Erfaringer fra ulykken i Mexicogulfen er også relevant i denne sammenheng.

8.2 Administrative konsekvenser

Regjeringen vil arbeide for forenkling og forbedring av systemet for involvering av interessegrupper, blant annet ved å vurdere å erstatte referansegruppen med bedre arenaer for delakelse og involvering, og helhetlig formidling av forvaltningsplanarbeidet på nettstedet www.miljøstatus.no. Videreutviklingen antas å medvirke til å belaste forvaltning og interessegrupper mindre enn ved dagens system.

Øvrige tiltak i meldingen antas ikke å medføre administrative konsekvenser av betydning.