7 Økonomiske og administrative konsekvenser

Regjeringen legger gjennom de strategiene og forslagene som er omtalt i kapittel 4, 5 og 6 grunnlag for å inkludere flere av de som i dag står utenfor arbeidslivet i inntektsgivende arbeid. Tiltakene i meldingen er rettet mot at flere mennesker i utkanten av arbeidsmarkedet skal komme i arbeid eller få et bredere og mer varig fotfeste i arbeidslivet. Gevinsten både for den enkelte og for samfunnet vil avhenge av hvor mange flere som kommer i arbeid, hvor mye de vil jobbe og hvor mange flere år de blir værende i arbeid. Selv beskjedne endringer kan gi store gevinster.

Virkninger for individ og samfunn

Å være i inntektsgivende arbeid gir for de fleste en betydelig velferdsgevinst sammenliknet med alternative kilder til livsopphold og tidsbruk. Arbeid gir inntekt og mulighet til selvforsørgelse. Siden ytelsesnivået for de aller fleste er basert på tidligere inntekt, er nivået i inntektssikringsordningene i dag slik at de fleste vil få høyere inntekt dersom de går fra trygd til arbeid. Manglende tilknytning til arbeidslivet er en viktig forklaring på lavinntekt, både for husholdninger og for enkeltindivider. I tillegg kommer personlige og velferdsmessige gevinster av å være i arbeidsfellesskapet og kunne forsørge seg ved eget arbeid.

Arbeidsinnsatsen til befolkningen er av stor betydning for både verdiskapingen i økonomien og bærekraften i offentlige finanser. I forbindelse med denne meldingen er det gjort beregninger som viser at varige skift i arbeidsinnsatsen per innbygger framover, vil ha stor betydning for offentlige budsjetter. Særlig hvis flere kommer i arbeid framfor på trygd, fordi det offentlige da ikke bare får større inntekter, men også mindre utgifter, jf. omtalen i kapittel 3. Som vist i denne meldingen er andelen i yrkesaktiv alder som står utenfor arbeidslivet og mottar helserelaterte ytelser høy i Norge sammenliknet med andre land. Potensialet er derfor stort, både for at flere skal kunne komme i heltidsarbeid og for at flere enn i dag skal kunne kombinere graderte ytelser med deltidsarbeid.

Flere av tiltakene som foreslår i denne meldingen skal vurderes nærmere. Det er behov for ytterligere utredning før en kan komme tilbake med konkrete forslag til endringer i regelverk. Det er derfor ikke mulig å gi konkrete anslag på hvor mange flere som vil kunne komme i arbeid som følge av Regjeringens forslag. Muligheten for å lykkes vil være avhengig av en rekke forhold, også av utviklingen på arbeidsmarkedet generelt. I en situasjon med stor etterspørsel etter arbeidskraft, vil muligheten til å inkludere nye grupper i arbeidslivet være større enn i en situasjon med større ledighet i økonomien.

Gevinstene ved å inkludere flere i arbeidslivet vil altså være store, men de kommer ikke av seg selv. Det stiller økte krav til arbeidslivets inkluderingsevne, noe som isolert sett kan gi økte kostnader for virksomhetene. Samtidig vil det kreve bedre oppfølging og tiltak fra arbeids- og velferdsforvaltningen.

Administrative og økonomiske konsekvenser

Flere forslag i meldingen peker i retning av mer og bedre oppfølging fra arbeids- og velferdsforvaltningen, Hvis man gjennom tidligere og bedre oppfølging lykkes i å få flere tilbake i arbeid, vil de eventuelt økte kostnadene ved dette ha et motstykke i reduserte kostnader i form av reduserte utgifter til de helserelaterte ytelsene, som igjen vil redusere etatens administrative kostnader til oppfølging på lengre sikt.

Regjeringen varsler i denne meldingen at den vil opprette flere tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne. Den nærmere vurdering av tiltaksnivået vil bli foretatt i forbindelse med de årlige budsjettprosessene, bl.a. på bakgrunn av utviklingen i ledighet og i antall personer med nedsatt arbeidsevne. Eventuelle økonomiske konsekvensene av en vridning av tiltaksinnsatsen i retning av flere tiltaksplasser innenfor ordinært arbeidsliv vil samtidig bli vurdert.

Regjeringen vil igangsette et arbeid med å utforme tiltakene slik at de er forenlige med kravene til lovlig støtte etter EØS-regelverket. Både denne gjennomgang av dagens tilskuddsatser og forsøk med resultatbasert finansiering, vil skje innenfor en kostnadsnøytral ramme.

Det arbeidet som er eller vil bli igangsatt, og som blant annet omfatter ulike forsøk eller forskningsaktiviteter med sikte på å utvikle tiltaks- og virkemiddelapparatet for personer med nedsatt arbeidsevne, vil bli finansiert innenfor gjeldende økonomiske og administrative rammer.

Utsatte unge og personer med psykiske lidelser er sårbare grupper hvor det er sentralt med tidlig og målrettet innsats for å unngå utestengning fra arbeidslivet. Regjeringen vil øke innsatsen for at utsatte unge og personer med psykiske lidelser skal kunne fullføre opplæring, være yrkesaktive og bruke sin kompetanse og arbeidskraft. Blant annet vil Regjeringen utvide garantiordningen for unge med nedsatt arbeidsevne fra aldersgruppen 20-24 år til gruppen 20-29 år. Tidspunktet for utvidelsen vil bli vurdert i forbindelse med de årlige budsjettene.

Innsatsen i Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse (2007–2012) er videreført i forbindelse med Prop. 1 S (2012–2013) for Arbeidsdepartementet. Videreføringen omfatter om lag 230 mill. kroner knyttet til personellressurser og arbeidsrettede tiltak i Arbeids- og velferdsetaten. Bevilgningen over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett på 31 mill. kroner har også blitt videreført i 2013. Tiltakene som er omtalt i Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse (2013–2016) skal gjennomføres innenfor en kostnadsnøytral ramme.

Samlede virkninger

Det er vanskelig å anslå de samlede virkningene av de strategiene og forslagene som er omtalt i meldingen. Det skyldes både at det vurderes endringer som omfatter flere grupper og virkemidler samtidig og at konsekvensene i form av resultater og måloppnåelse først vil kunne komme noe fram i tid. Strategiene og forslagene må konkretiseres ytterligere før det kan anslås konkrete budsjettmessig konsekvenser og gevinster.

For endringer som ønskes gjennomført på lengre sikt og som har bevilgningsmessige konsekvenser, tas det forbehold om at gjennomføring er betinget av det økonomiske handlingsrommet. Regjeringen vil derfor komme tilbake til konkretiseringen av økonomiske og administrative konsekvenser av eventuelle forslag som krever bevilgningsendringer i de årlige budsjettframleggene for Stortinget.