1 Innledning

Ekstremisme har store konsekvenser for individer og samfunn lokalt, regionalt og globalt. Ekstremisme truer demokratiet og det mangfoldet av stemmer og posisjoner det er avhengig av. Terrorhandlinger er ekstremisme i ytterste konsekvens.

Til sammen 77 mennesker ble drept i det høyreekstreme terrorangrepet på regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011. Terrorangrepet savner sidestykke i norsk fredstid, både i omfang og i brutalitet. Angrepet var rettet mot det norske mangfoldet og demokratiet, og Arbeiderpartiet.

Norge har opplevd ytterligere to terrorangrep. Det høyreekstreme terrorangrepet på Al-Noor Islamic Centre 10. august 2019 ble gjennomført etter at terroristen hadde drept sin adopterte stesøster i deres felles hjem. Dette angrepet var også rettet mot det norske mangfoldet, og mot muslimer.

To ble drept og flere ble skadet i det ekstreme islamistiske terrorangrepet mot utesteder og mennesker i Rosenkrantzgate i Oslo, under Pride-feiringen, 25. juni 2022. Angrepet var rettet mot skeive. Erfaringer viser med all tydelighet at det forebyggende arbeidet mot ekstremisme må styrkes.

Hatkriminalitet har også tatt liv og ført til tap av trygghet for mennesker i Norge. Det finnes også rasisme, antisemittisme og muslimfiendtlighet og negative forestillinger og holdninger til minoriteter i befolkningen. Dette skaper utrygghet for mange mennesker, og er en trussel for bred demokratisk deltakelse.

Norske myndigheter har over mange år gjort seg erfaringer med hva slags arbeid som har fungert mot ekstremisme og hva som har sviktet. Mennesker har kommet ut av radikaliseringsløp, angrep har blitt avverget, og det bygges demokratisk motstandskraft i norske skoler og på andre fellesarenaer hver dag. Det er likevel behov for å styrke det forebyggende arbeidet mot ekstremisme i Norge i dag.

Regjeringen vil gi den forebyggende innsatsen mot ekstremisme et løft for å hindre enkeltmennesker og grupper fra å radikaliseres i Norge. Regjeringen vil bidra til at det norske demokratiet har tilstrekkelig motstandskraft mot antidemokratiske krefter og at samfunnet hegner om menneskerettighetene og beskytter alle som bor her. Dette er et oppdrag som favner hele samfunnet.

Regjeringens utgangspunkt er at det forebyggende arbeidet mot terror og ekstremisme, til enhver tid må foregå i samsvar med individers rettigheter og innenfor rettsstatens prinsipper. Dette medfører at et åpent, demokratisk samfunn må leve med en viss risiko for ekstremisme. Alt kan ikke forebygges eller forhindres, men målet må være å redusere denne risikoen mest mulig.

Forebygging koster. Forebygging som lykkes og angrep som avverges, vil aldri få like mye oppmerksomhet som de tilfellene hvor det ikke lykkes. Det er vanskelig å dokumentere resultatene og effektene av tidlig forebyggende innsats som har lykkes. Samtidig er kostnadene av voldelig ekstremisme og terrorisme svært store. Direkte berørte etter ekstremistiske angrep betaler en pris som ikke kan kostnadsberegnes. Liv går tapt. Familie og venner får sine liv endret for all tid. Mange opplever en utrygghet i hverdagen i lang tid. Hele samfunnet påvirkes.

Mange samfunnssektorer involveres i krisehåndtering og gjenoppbygging, på kort og lang sikt. Byrom og infrastruktur blir berørt. Lokalsamfunn og frivilligheten rammes. Gjenreisningen av Utøya har vært et stort og krevende arbeid for AUF og etterlatte familier. I 2015 ble den første sommerleiren etter terrorangrepet avholdt på øya igjen og den politiske aktiviteten på øya er gjenopptatt. I tillegg forvalter Utøya i dag et minne- og læringsarbeid som retter seg mot alle innbyggere uavhengig av politisk ståsted. Det er også etablert et nasjonalt minnested på Utøyakaia, som stod ferdig i 2022.

Bomben mot regjeringskvartalet 22. juli 2011 tok åtte menneskeliv og skadet flere hundre mennesker. Både de nærmeste bygningene og bygninger lengre unna ble ødelagt og skadet. Minner og læring om 22. juli blir en del av topografien i det nye regjeringskvartalet når det permanente nasjonale minnestedet kommer på plass og 22. juli-senteret flytter tilbake i tilknytning til Høyblokka.

Trygghet i religiøse rom og lokalsamfunn tar også tid å gjenreise. Bærum kommune og Al-Noor moskeen har arbeidet kontinuerlig med dette etter angrepet 10. august 2019. London pub og øvrige barer i Rosenkrantz’ gate er fortsatt vitale utesteder etter terroren 25. juni 2022. Selv om mange i det skeive miljøet fremdeles preges av utrygghet og frykt etter angrepet 25. juni 2022, er både pridefeiringen og gatene tatt tilbake. Jødiske trossamfunn og institusjoner har levd med strenge sikkerhetstiltak i lang tid, og gjør det fortsatt.

Forebygging handler om å fange opp individer og grupper, før de utøver ekstremistisk vold eller terrorisme. Å sikre trygghet for alle innbyggere er en av statens viktigste oppgaver og en del av samfunnskontrakten.

Forebygging av radikalisering og ekstremisme handler også om å bygge samfunn som har motstandskraft mot autoritære og antidemokratiske strømninger. Det handler om å motarbeide ideer som forfekter at noen mennesker er mer verdt enn andre. Forebygging handler om å skape inkluderende samfunn, med rom for ulikhet og uenighet.

1.1 Bakteppe for melding

Etter terrorangrepet 22. juli 2011 ble 22. juli-kommisjonen raskt satt ned, for å gjennomgå og trekke lærdom. Kommisjonen hadde fokus på myndighetenes håndtering av angrepet og på svikt i beredskapen og krisehåndteringen. Rapporten avdekket alvorlige svakheter på flere områder under håndteringen av angrepet.1 Blant hovedkonklusjonene var at ressursene ikke fant hverandre; angrepet på regjeringskvartalet kunne vært forhindret og myndighetenes evne til å beskytte menneskene på Utøya sviktet. Det var imidlertid ikke en del av 22. juli-kommisjonens mandat å se nærmere på spørsmål knyttet til gjerningsmannens motiv, og kommisjonen skrev selv at disse spørsmålene ville fortjene mer oppmerksomhet enn det de kunne rekke over.

Som oppfølging av 22. juli-kommisjonens rapport la Stoltenberg II-regjeringen i 2013 fram en melding til Stortinget om terrorberedskap.2 Denne dannet den overordnede strategien for å forebygge og håndtere terror i Norge. Sentrale tiltak var å styrke politiets kapasitet, etablere Politiets nasjonale beredskapssenter og øke samvirket mellom aktørene i krisehåndtering.

Det ble også gjennomført evalueringer av politiets og politiets sikkerhetstjenestes (PST) håndtering av terrorangrepet i Bærum 10. august 2019 og terrorangrepet i Oslo 25. juni 2022. Etter begge angrepene ble det satt ned eksterne utvalg for å identifisere læringspunkter knyttet til politiets og PSTs evne til å forhindre, forebygge og håndtere terrorangrepene.3

Regjeringen har ved flere anledninger styrket politiet og PST for at de bedre skal kunne møte utviklingen i trusselbildet. Viktige lovendringer som skal sette PST og politiet bedre i stand til å håndtere et endret trusselbilde har også blitt vedtatt.

For å forstå mer om forhold som har gitt grobunn for framvekst av radikalisering og ekstremisme i Norge i nyere tid, og hvordan dette kan forebygges bedre framover, oppnevnte regjeringen Ekstremismekommisjonen i 2022.

Nå legger regjeringen fram en melding til Stortinget om forebygging av ekstremisme. Meldingen bygger i stor grad på Ekstremismekommisjonens situasjonsbeskrivelse og kunnskapsgrunnlag. Meldingen bygger også på myndighetenes arbeid på feltet gjennom en årrekke, samt erfaringer og kunnskap fra tidligere hendelser og internasjonalt samarbeid. En rekke av kommisjonens anbefalinger følges opp. Regjeringens mål med meldingen er å styrke den forebyggende innsatsen mot ekstremisme på tvers av sektorer og myndigheter.

Forebygging av radikalisering, ekstremisme og terror krever innsats og arbeid på en rekke ulike områder. Politikken og tiltakene som legges fram og omtales i denne meldingen, samvirker med politikk som velferdspolitikk, utenrikspolitikk og beredskap og sikkerhet i stort.

1.1.1 Ekstremismekommisjonen

Norge har hatt en bred innsats mot ekstremisme over flere år, og det foreligger mye kunnskap både nasjonalt og internasjonalt. Bakgrunnen for opprettelsen av Ekstremismekommisjonen var blant annet ønsket om og behovet for å få mer kunnskap om spørsmål som ikke ble dekket av 22. juli-kommisjonen. Ekstremismekommisjonen fikk i oppdrag å frambringe og analysere kunnskap, og fremme anbefalinger for å forbedre landets evne til å forebygge radikalisering og framvekst av ekstremisme. Kommisjonen skulle belyse ulike forhold som har gitt grobunn for framvekst av radikalisering og ekstremisme i Norge i nyere tid og hvordan dette kan forebygges bedre framover. Kommisjonen skulle ha en bred tilnærming til ekstremismefeltet.

Ekstremismekommisjonen var satt sammen av 17 medlemmer fra ulike erfarings- og fagområder, og ble ledet av forsker Cathrine Thorleifsson. Kommisjonen leverte sin utredning NOU 2024: 3 Felles innsats mot ekstremisme: Bedre vilkår for det forebyggende arbeidet, til regjeringen i mars 2024.

Utredningen inneholder 41 anbefalinger, fordelt på fire områder:

1. Bedre organisering og mer forpliktende samarbeid

2. Kunnskaps- og kompetanseløft i det forebyggende arbeidet

3. Bedre ivaretakelse av og medvirkningsmuligheter for utsatte grupper

4. Styrket oppslutning om demokrati og menneskerettigheter

Utredningen ble sendt på offentlig høring og det kom inn 120 høringsuttalelser fra ulike kommuner, etater, organisasjoner og forskningsinstitusjoner over hele landet. Ekstremismekommisjonens 41 anbefalinger ble overveiende positivt mottatt. De fleste høringsinstansene støttet situasjonsbeskrivelsen som presenteres i utredningen og så behovet for å møte utfordringene som skisseres med koordinerte tiltak, både nasjonalt, regionalt og lokalt. I høringsuttalelser framkom det også forskjellige tilnærminger til hvordan de ulike tiltakene kan innrettes, og hvilke aktører som skal ha ansvaret for dem.4

En del av Ekstremismekommisjonens oppdrag var å gjennomgå og vurdere alvorlige saker som omhandler ekstremisme for å bidra til å innsikt i hvordan ekstremisme kan oppstå. Gjennom en egen lov5 fikk kommisjonen tilgang til taushetsbelagt informasjon. Etter loven kunne enhver uten hinder av taushetsplikt gi kommisjonen de opplysningene som var nødvendige for at kommisjonen skulle kunne utføre sitt arbeid i henhold til mandatet. Ifølge mandatet skulle kommisjonen vurdere «alvorlige saker som omhandler ekstremisme». I Prop. 10 L (2022–2023) framgår det at departementet la «til grunn at straffebestemmelser må ha en strafferamme på minimum seks år for at en overtredelse skal kunne falle inn under alvorlighetskravet». I proposisjonen framgår også at kommisjonen gis adgang til å gjennomgå inntil 20 enkeltsaker. Ekstremismekommisjonen kontaktet flere aktører i arbeidet med sakene, herunder PST, politiet, Nav, kommuner, barnevernet og kriminalomsorgen. Slik kunne kommisjonen undersøke myndighetenes håndtering av disse sakene samt faktorer som oppvekst og bakgrunn, radikaliseringsprosses, kriminalitet og eventuelt soning, samt tiden etter den straffbare hendelsen og eventuelle forsøk på reintegrering.

1.2 Regjeringens mål – sammendrag

Denne meldingen til Stortinget presenterer regjeringens politikk for forebygging av radikalisering og ekstremisme, og gir retning for det forebyggende arbeidet framover.

Regjeringen vil sikre en bred og felles forankring, og effektive virkemidler. Å forebygge og forhindre radikalisering, ekstremisme og i verste fall terrorisme krever et kontinuerlig arbeid, et oppdatert kunnskapsgrunnlag og oversikt over ulike typer utviklingstrekk og trusler. Ekstremisme er en reell og vedvarende trussel, og internasjonale forhold og konflikter påvirker utviklingen i Norge.

Et stadig mer komplekst utfordringsbilde må møtes med mer samarbeid på tvers av sektorer og tjenester. Regjeringen vil legge til rette for at myndigheter på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå har bedre strukturer, verktøy og kompetanse som styrker samarbeidet og legger til rette for et langsiktig forebyggingsarbeid.

Forebygging av radikalisering og ekstremisme må foregå på ulike nivåer samtidig, gjennom ulike tilnærminger og med ulike verktøy. Forebygging skal rettes inn mot både enkeltpersoner og grupper der risiko- og sårbarhetsfaktorer allerede er identifisert, og inn mot storsamfunnet og alle innbyggere i landet. Regjeringens mål er med andre ord både å skape motstandskraft mot krefter som aktivt undergraver demokratiet, og å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme.

Regjeringen vil etablere et nytt nasjonalt senter for innsats mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Sentrale oppgaver for senteret vil være veiledning og støtte til kommuner og førstelinjetjenester i hele landet. Senteret skal formidle kompetanse og kunnskap om fenomener, utviklingstrekk og forebyggende arbeid til nasjonale, regionale og lokale aktører. Senteret skal også veilede pårørende, nærstående og andre aktører ved bekymring for radikalisering.

Regjeringen vil også, gjennom forslag til endringer i lovverk om informasjonsdeling og innføring av nye samarbeidsformer, legge til rette for at kommuner og førstelinjetjenester får bedre verktøy i sitt forebyggende arbeid

Forebygging av ekstremisme innebærer videre å arbeide for styrket oppslutning om demokrati og menneskerettigheter. Undervisning i demokrati og medborgerskap, styrking av freds- og menneskerettighetssentre, støtte til sivilsamfunn, arbeid mot hatkriminalitet, rasisme og diskriminering, og et oppdatert kunnskapsgrunnlag er viktig i dette arbeidet.

Kapittel 1 presenterer regjeringens mål, og en samlet oversikt over tiltak, kapittel 2 og 3 gjennomgår begrepsbruk, utfordringsbilde og utviklingstrekk. Kapittel 4 presenterer politikk og tiltak som bidrar til å etablere bedre strukturer og verktøy for samarbeid ved konkrete bekymringer om radikalisering og voldelig ekstremisme. Her løftes blant annet spørsmål rundt taushetsplikt og informasjonsdeling, og det nye nasjonale senteret omtales. Kapitlet omhandler også viktigheten av kunnskap og kompetanse. Kapittel 5 redegjør for samfunnets og myndighetenes arbeid, roller og ansvar i det tidlige forebyggingsarbeidet. Kapittel 6 handler om å bygge demokratisk motstandskraft i befolkningen og styrke oppslutningen om demokrati og menneskerettigheter. Det redegjøres for politikk og tiltak knyttet til ytringsfrihet og medier, museer og bibliotek, demokrati og menneskerettigheter i skolen, og minne-, lærings- og fredssentre. Dette kapitlet løfter også fram sivilsamfunnsaktørers rolle i det forebyggende arbeidet. Kapittel 7 omtaler økonomiske og administrative konsekvenser.

1.3 Tiltak

I denne meldingen presenterer regjeringen en rekke tiltak for å forebygge radikalisering og ekstremisme. Tiltakene presenteres i den rekkefølgen de omtales i teksten.

Nasjonal koordinering og bedre samhandling

Videreutvikle den nasjonale kontraterrorstrategien

Regjeringen vil revidere den nasjonale kontraterrorstrategien for å sikre at prioriteringene i strategien er i tråd med utviklingen på feltet. I den sammenheng vil regjeringen også vurdere en videreutvikling av Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

Videreføre deltakelsen i det internasjonale samarbeidet

Regjeringen viderefører Norges deltakelse i det internasjonale samarbeidet mot radikalisering og forebygging av voldelig ekstremisme og terrorisme, og vil særlig synliggjøre Norges rolle i nordiske, europeiske og multilaterale fora.

Etablere et nasjonalt senter for innsats mot radikalisering og voldelig ekstremisme

Regjeringen vil etablere et nasjonalt senter for innsats mot radikalisering og voldelig ekstremisme med oppstart i 2026. Senteret skal blant annet støtte det lokale forebyggende arbeidet, bidra til bedre organisering, og tydelige samarbeidsstrukturer for arbeidet nasjonalt.

Oppdatere og utarbeide veiledere for bruk av taushetsplikt og informasjonsdeling

Regjeringen vil igangsette arbeidet med en veileder om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt med retningslinjer for det forebyggende arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

Utrede lovendringer og forskrift om deling av taushetsbelagt informasjon

Regjeringen utreder mulige lovendringer for å sikre utveksling av nødvendige opplysninger mellom helsetjenesten, politiet og PST om personer med psykiske lidelser og antatt voldsrisiko.

Vurdere et mer strukturert, formalisert og forpliktende kriminalitetsforebyggende samarbeid

Regjeringen vil vurdere et mer strukturert, formalisert og forpliktende kriminalitetsforebyggende samarbeid hvor informasjonsutveksling inngår som et sentralt element. Hensynet til det kommunale selvstyret og den kommunale organisasjonsfriheten skal ligge til grunn for en slik utredning.

Utvikle et felles risikovurderingsverktøy for å styrke arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme

Regjeringen vil gi det nasjonale senteret for innsats mot radikalisering og voldelig ekstremisme i oppgave å utvikle et felles risikovurderingsverktøy for aktører som PST, politiet og andre førstelinjetjenester til bruk i arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

Vurdere kommunenes virkemidler for forebygging av radikalisering og ekstremisme

Regjeringen vil se på hvilke virkemidler kommunene har til å forebygge radikalisering og ekstremisme i forbindelse med det videre arbeidet med opprettelsen av et nasjonalt senter og det igangsatte arbeidet med utveksling av taushetsbelagte opplysninger.

Videreføre støtte til Senter for ekstremismeforskning – C-REX

C-REX er garantert finansiering gjennom Norges forskningsråd til slutten av januar 2026. Regjeringen vil vurdere om finansieringen av C-REX fremdeles skal skje via Norges forskningsråd eller med en direktebevilgning til Universitetet i Oslo, og kommer tilbake til dette i kommende statsbudsjetter.

Vurdere behov for justeringer i den fremtidige innrettingen av terrorismeforskningen, herunder Terra

I forbindelse med den kommende revisjonen av den nasjonale kontraterrorstrategien, skal det vurderes om det er behov for å gjøre justeringer i den fremtidige innrettingen av terrorismeforskningen, herunder Terra.

Samfunnets innsats for tidlig forebygging

Legge fram melding til Stortinget om sosial utjevning og mobilitet

Regjeringen vil våren 2025 legge fram en melding til Stortinget om sosial utjevning og mobilitet. Meldingen vil omtale viktige faktorer for at barn får en god start på livet, og på hvilke måter arenaer som barnehage, skole og fritidstilbud kan bidra til sosial mobilitet.

Opprette og styrke beredskapsteam og skolemiljøteam for å forebygge barne- og ungdomskriminalitet

Regjeringen gir midler til beredskapsteam i utvalgte kommuner med særlige utfordringer. Regjeringen gir også midler til skolemiljøteam i utvalgte kommuner.

Styrke demokratiopplæringen i skolen

Regjeringen styrker demokratiopplæringen gjennom å støtte skolenes arbeid med de nye læreplanene og det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring.

God tilgang til pedagogiske ressurser i skolene

Regjeringen vil bidra til at skolene får god tilgang til pedagogiske ressurser for å øke kompetansen hos ansatte på forebygging av ekstremisme og radikalisering.

Mobilisere og motivere flere unge til arbeid

Regjeringen vil utvikle bedre lavterskeltilbud og mer tilpassede tjenester for unge med sammensatte utfordringer.

Styrke kompetansen i arbeids- og velferdsforvaltningen

Regjeringen vil styrke den eksisterende veiledningsfunksjonen ved Nav Grünerløkka, og utvide rollen for å kunne jobbe mer med kompetanseheving om radikalisering og ekstremisme.

Styrke innsatsen innen psykisk helse

Psykisk helse er ett av regjeringens viktigste satsningsområder. Målet er at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet, og at hjelp skal være lett tilgjengelig når den trengs. Regjeringen vil styrke innsatsen innen psykisk helse gjennom Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033).

Igangsette ny holdningsundersøkelse til etniske og religiøse minoriteter

Regjeringen har regelmessig bestilt undersøkelser om befolkningens holdninger til etniske og religiøse minoriteter, gjennomført blant annet av HL-senteret. Regjeringen vil utlyse en ny undersøkelse i 2025, som skal lanseres i 2027.

Legge fram melding til Stortinget om gutter og menns likestillingsutfordringer

Regjeringen vil legge fram en melding til Stortinget om gutter og menns likestillingsutfordringer. Flere av Mannsutvalgets forslag er også relevante når det gjelder forebygging av ekstremisme, og forslagene fra utredningen vil vurderes og følges opp.

Innhente mer kunnskap om hvordan idealer og forestillinger om kjønn har betydning for radikalisering og ekstremisme

Det er behov for mer kunnskap om hvordan idealer og forestillinger om kjønn inngår i både den brede ekstremismen og påvirker rekruttering til voldelig ekstremisme. Regjeringen vil hente inn mer kunnskap om dette.

Satsing på forebygging av barne- og ungdomskriminalitet

Regjeringen har styrket innsatsen mot barne- og ungdomskriminalitet, blant annet ved ekstra midler og lovendringer.

Etablere tilskuddsordning til møteplasser for gutter og unge menn

Regjeringen har etablert en tilskuddsordning til møteplasser for gutter og unge menn, som er målrettet mot forebygging av kriminalitet og skal bidra til å hindre rekruttering til kriminelle miljøer i utsatte områder. Dette er en del av regjeringens innsats mot barne- og ungdomskriminalitet.

Videreutvikle den nasjonale statistikken om hatkriminalitet

Regjeringen har videreutviklet den nasjonale statistikken om hatkriminalitet for å få mer kunnskap om hvordan hatkriminalitet rammer ulike grupper i befolkningen.

Studie om rammede og berørte etter terrorangrepet 25. juni 2022

Regjeringen har tildelt Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) midler til en forskningsstudie om rammede og berørte etter terrorangrepet 25. juni 2022. Regjeringen har gitt ekstra midler slik at alle som ble rammet av angrepet kan få mulighet til å delta, og for å sikre et godt grunnlag for videre forskning som kan følge individene over tid.

Videreføre prosjekt med livssynsteam/-medarbeidere i kriminalomsorgen

Regjeringen vil utrede behovet for ordningen med livssynssteam/-medarbeidere i kriminalomsorgen, herunder om og hvordan dette bør organiseres på lang sikt.

Videreføre og styrke tilskuddsordningen til tiltak mot forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme

Regjeringen vil videreføre tilskuddsordningen hvor kommuner og fylkeskommuner kan søke om midler til tiltak som retter seg mot forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme, og gjøre tilskuddsordningen mer kjent. Fra 2026 styrkes tilskuddsordningen for å stimulere til økt bruk av mentorordninger – både for exit-arbeid og for tidlig forebygging. Det skal legges vekt på samarbeid mellom kommuner og frivillige organisasjoner.

Oppdatere veileder for exit-arbeid

Norge har ikke et eget nasjonalt exit-program for enkeltpersoner som søker bistand for å trekke seg ut av ekstreme miljøer, men det foreligger en egen veileder for slikt arbeid som retter seg mot ansatte i førstelinjen. Regjeringen vil gi i oppdrag til relevante underliggende virksomheter å oppdatere denne veilederen for exit-arbeid.

Demokrati og medvirkning

Legge fram nasjonal strategi for en åpen og opplyst offentlig samtale

Regjeringen vil legge fram en nasjonal strategi for en åpen og opplyst offentlig samtale i 2025. Arbeidet følger blant annet opp Ytringsfrihetskommisjonens utredning.

Gjennomføre Digital Service’s Act (DSA) i norsk rett

Regjeringen vil gjennomføre DSA i norsk rett og opprette en modell for nasjonal håndheving.

Legge fram nasjonal strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon

Regjeringen vil lansere en strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon våren 2025. Strategien har som utgangspunkt at motstandskraft mot desinformasjon må bygges gjennom et bredt samarbeid mellom myndigheter, sivilsamfunn, medier og forskning.

Legge fram melding til Stortinget om trygg digital oppvekst

Regjeringen vil legge fram en melding til Stortinget om trygg digital oppvekst. Meldingen vil presentere regjeringens mål for at barn skal ha en trygg, aktiv og deltakende digital oppvekst, som ivaretar deres rettigheter og mulighetene som internettet gir, samtidig som de beskyttes mot for eksempel ekstremistisk innhold og skadelig bruk.

Øke aldersgrensen for behandling av personopplysninger og for bruk av sosiale medier

Regjeringen har foreslått at aldersgrensen for når barn kan samtykke til at blant annet sosiale medier kan behandle personopplysningene deres, økes fra 13 til 15 år. Regjeringen vil i tillegg utrede lovfesting av en absolutt aldersgrense på 15 år på sosiale medier.

Innføre ny prøveordning under Norsk filminstitutt (NFI) for innkjøp av dataspill og dataspill-lisenser

Regjeringen vil opprette en ny prøveordning under Norsk filminstitutt for innkjøp av dataspill og dataspill-lisenser til bruk for barn og unge i offentlige rom og offentlige arrangementer.

Bibliotekenes rolle i demokratiarbeidet i ny biblioteksstrategi

Regjeringen vil utarbeide ny biblioteksstrategi som skal gjelde fra 2026. Bibliotekenes rolle i arbeidet med å forebygge ekstremisme, vil vurderes i dette arbeidet.

Sikre minner etter terror

Regjeringen vil igangsette arbeid for å sikre at både fysiske gjenstander og fortellinger etter terror blir tatt vare på. Regjeringen vil også gi Kulturdirektoratet i oppdrag å etablere faglige fora om tematikken.

Etablere flere undervisningsstillinger ved freds- og menneskerettighetssentrene

Regjeringen har i 2025 styrket freds- og menneskerettighetssentrene og Dembras forebyggende arbeid inn mot skolen. Det er opprettet flere stillinger ved freds- og menneskerettighetssentrene. Dembras arbeid mot rasisme, gruppefiendtlighet og udemokratiske holdninger er også styrket.

Ny strategi for freds- og menneskerettighetssentrene

Regjeringen vil i 2025 sette i gang arbeidet med en ny strategi for freds- og menneskerettighetssentrene for årene som kommer.

Evaluere ordningen med skoleturer

Regjeringen har gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å evaluere ordningen med skoleturer.

Øke kompetansen om forebygging av radikalisering og ekstremisme hos sivilsamfunnsaktører

Regjeringen vil bidra til økt kompetanse om forebygging av radikalisering og ekstremisme hos sivilsamfunnsaktører. Frivillighet Norge får midler for å utarbeide opplegg for slik kompetanseheving.

Øke tilskudd til tiltak mot rasisme og hatprat

Regjeringen har økt tilskuddsordningen Tiltak mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer. Tilskuddsordningen skal legge til rette for initiativer og aktiviteter som har til hensikt å motvirke rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer på grunn av etnisitet, religion og livssyn. Støtten til Stopp Hatprat er også økt i 2025.

Igangsette et forsknings- og utredningsoppdrag om tros- og livssynsdialogen

Regjeringen vil ta initiativ til et forsknings- og utredningsoppdrag om tros- og livssynsdialogen.

Utlyse et forsknings- og utredningsoppdrag om religiøse ledere og utdanning

Regjeringen vil, for å få mer kunnskap og se nærmere på mulige tiltak, utlyse et forsknings- og utredningsoppdrag om religiøse ledere og utdanning.

Støtte til støttegrupper etter terrorangrep

Støttegrupper etter terror gjør et viktig arbeid både for sine medlemmer og for samfunnet. Regjeringen gir støtte til støttegrupper etter terrorangrep i Norge. I 2025 er det gitt driftsmidler til Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli og Støttegruppa 25. juni.

Støtte tiltak og prosjekter som bidrar til dialog og tillit

Regjeringen vil fortsette å støtte tiltak og prosjekter som bidrar til dialog og tillit mellom grupper. Regjeringen vil videre skaffe oversikt over ulike typer dialogtiltak som benyttes rundt i landet. Oversikten vil danne grunnlag for å organisere og innrette offentlig finansierte dialogtiltak på best mulig måte.

Etablere en formalisert ordning med muslimske veivisere

Regjeringen vil etablere en statlig finansiert muslimsk veiviserordning. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har fått i oppdrag å lyse ut et anbud om å etablere, være sekretariat og opplæringsinstitusjon for Muslimsk veiviserordning.