6 Demokrati og medvirkning

I Norge har befolkningen generelt høy tillit til demokratiet og dets institusjoner.1 Deltakelse i sivilsamfunn og i kommunalt styre og stell gir tilhørighet og opplæring i demokratiske prosesser. Deltakelse i frivillighet har betydning for inkludering og livsmestring og er demokrati i praksis. Viktige arenaer for både barn, unge og voksne, som idrett, kunst og kultur skaper samhørighet, og bidrar til fellesskap. Et rikt og variert kulturliv er en forutsetning for ytringsfrihet og et velfungerende demokrati.

Det er myndighetenes ansvar å legge til rette for demokratisk deltakelse for alle som bor i Norge, uavhengig av bakgrunn og bosted. Det er også myndighetenes ansvar å sørge for at mange og ulike stemmer kommer til orde og blir hørt. Fravær av muligheter til å delta på lik linje med andre, eller opplevelser av å befinne seg utenfor demokratiske prosesser, kan lede til opplevelser av avmakt og mistillit til demokratiet og dets institusjoner og mot politikere og hele det politiske systemet. Desinformasjon, feilinformasjon og påvirkningskampanjer kan true demokratiet gjennom å så mistillit til demokratiets institusjoner, og mellom grupper i befolkningen.

6.1 Styrket oppslutning om demokrati og menneskerettigheter

Frie og rettferdige valg og valgdeltakelse er nødvendige forutsetninger i et demokrati. Sammenliknet med de fleste andre land, har Norge relativ høy valgdeltakelse. Demokratisk deltakelse handler imidlertid om mer enn å stemme ved valg, og å delta i partipolitisk aktivitet. Det handler også om å delta mellom valg og å kunne ytre seg og delta på små og store arenaer for innflytelse og medvirkning.

Demokratiske ferdigheter må innøves fra tidlig alder. Tidlige opplevelser med å komme til orde på arenaer hvor meninger trygt kan ytres, uten fordømmelse eller avvisning, kan gi unge erfaring med verdien av å være uenige, sammen. Barn og unge som opplever at de har tilhørighet til et større fellesskap og en følelse av at de mestrer eget liv, har gode forutsetninger for å utvikle et demokratisk sinnelag.

Sivilsamfunnet og frivillige organisasjoner spiller en viktig demokratisk rolle ved at de binder sammen medborgere og det politiske systemet. Organisasjonene er en sentral arena for medborgernes deltakelse og innflytelse i demokratiske prosesser ved å danne en kanal for påvirkning av politiske beslutninger.

6.1.1 Tillit til politiske institusjoner og prosesser

Radikaliseringsprosesser og antidemokratiske strømninger og bevegelser henger gjerne sammen med lav tillit og mistillit til myndigheter, medier og medmennesker. Norge skårer høyt på internasjonale undersøkelser som måler graden av tillit mellom mennesker (mellommenneskelig tillit) og graden av tillit innbyggerne har til de politiske institusjonene og deres aktører (politisk/institusjonell tillit), sammenliknet med andre land i verden.2 Undersøkelser viser også at det i Norge er høy grad av tillit til redaktørstyrte medier sammenliknet med andre land.3

I Norge har Lokalvalgsundersøkelsene over tid målt norske velgeres tillit til demokratiske institusjoner og aktører over tid på nasjonalt og lokalt nivå. Gjennomgående viser undersøkelsene at tilliten blant norske velgere er høy.4 Det er likevel en tendens til økende skille i politisk tillit, som noen forskere omtaler som et tillitsgap. Enkelte grupper skiller seg ut ved å ha lavere tillit til de politiske institusjonene enn andre, og deltar for eksempel i liten grad i valg. Det er store forskjeller i valgdeltakelse basert på utdanning, innvandringsbakgrunn, alder og kjønn.5 Blant permanente hjemmesittere utpeker særlig personer uten utdanning utover grunnskolen, og personer med innvandringsbakgrunn seg. Det er også flere unge menn i alderen 26–39 som ikke deltar i valg etter valg. Disse gruppene har altså i mye mindre grad mulighet til politisk deltakelse og innflytelse. Det kan på sikt være uheldig for deres syn på demokratiet, og det kan også gjøre det politiske systemet mindre representativt.

Valgforskerne peker på at permanent hjemmesitting kan bety større sosial og politisk ulikhet. At noen stiller seg helt utenfor politisk deltakelse og innflytelse er uheldig. Det kan på sikt være uheldig for deres syn på demokratiet, og gjøre det norske politiske systemet mindre representativt enn det ellers ville vært. De fremhever at «det er når grupper i samfunnet opplever stor avstand til demokratiet og til beslutningstakerne, at politiske bevegelser som utfordrer demokratiet og demokratiske normer, kan vinne fram.»6 Det vil være en viktig oppgave for valgforskerne framover å studere den gruppen som faller utenfor demokratiet og hva som er årsaken til dette.

6.1.2 Ytringsfrihet

Ytringsfriheten står sterkt i Norge. I en lang rekke internasjonale sammenlikninger kommer Norge ut på topp: Ingen steder er pressefriheten bedre, og få steder er oppslutningen om ytringsfrihet som verdi, større.7 For de fleste er det lettere å ytre seg og delta i offentlige debatter enn tidligere. Det finnes mange muligheter for å motta informasjon og tilegne seg kunnskap og ulike synspunkter nasjonalt og internasjonalt, og det er et bredt tilfang av ulike stemmer og perspektiver i ordskiftet, også fra ulike minoritetsgrupper. Samtidig pekte Ytringsfrihetskommisjonen på utfordringer som samer, lhbt+-personer og andre minoriteter kan oppleve når de ytrer seg i offentligheten, som betydelige mengder sjikane. Dette er også omtalt i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.8

Grunnloven § 100 pålegger myndighetene å «legge aktivt til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale». Dette «infrastrukturkravet» innebærer ansvar for å sikre ytringsfrihet i praksis ved å legge til rette for at det finnes velfungerende kanaler for utveksling av informasjon og meningsytringer i samfunnet.

Regjeringen jobber for ytringsfrihet og en velfungerende offentlighet på bredt grunnlag, gjennom å bygge opp under de arenaene der ytringer formidles og tas imot, som i redaktørstyrte medier, i kunst- og kulturinstitusjoner, i skoler og universiteter og i forskningsinstitusjoner og sosiale medier. Arbeidet omfatter også tiltak for å styrke befolkningens mediekunnskap og kildekritikk.

Regjeringen vil legge fram en nasjonal strategi for en åpen og opplyst offentlig samtale i 2025. Strategien skal redegjøre for regjeringens arbeid med å oppfylle «infrastrukturkravet» – inkludert hvordan det tilrettelegges for et velfungerende ytringsrom, en god ytringskultur, og ytringsberedskap hos borgerne. Arbeidet følger opp Ytringsfrihetskommisjonens utredning9 og den omfattende høringen som ble gjennomført i etterkant.

6.1.3 Redaktørstyrte medier

Redaktørstyrte medier med høy tillit er avgjørende for den offentlige samtalen, og er en viktig motvekt mot spredning av desinformasjon og ekstremistisk materiale. Redaktørstyrte medier modererer og kontrollerer kommentarfelt som de har kontroll over. Det følger av Vær varsom-plakaten at redaksjonene skal bekjentgjøre det på en tydelig måte dersom de «velger ikke å forhåndsredigere digitale meningsutvekslinger», og at redaksjonen har et selvstendig ansvar for så snart som mulig å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk. Det rettslige ansvaret for kommentarfelt i redaktørstyrte medier følger av blant annet medieansvarsloven som klargjør i hvilke tilfeller redaktøren kan holdes straffe- og erstatningsansvarlig for brukergenerert innhold i mediet. Bestemmelsen innebærer at en redaktør, eller den som handler på redaktørens vegne, har en generell aktsomhetsplikt for håndtering av debattfora på de redaktørstyrte plattformene. Redaktøren fritas samtidig fra rettslig ansvar dersom hen raskt fjerner ulovlig innhold som redaktøren er gjort oppmerksom på. Loven slår også fast ansvarsfrihet for medienes tekniske medvirkere. Reglene om ansvarsfrihet er begrunnet i ytringsfriheten og skal forebygge «privat sensur», som vil svekke muligheten til å offentliggjøre kontroversielle synspunkter. Begrunnelsen er særlig knyttet til de redaktørstyrte journalistiske medienes rolle for nyhetsformidling og samfunnsdebatt.

6.1.4 Regulering av digitale plattformer

Den teknologiske og digitale utviklingen har hatt stor betydning for ekstremisters muligheter til å spre sine budskap, for dannelse av fellesskap som tiltrekker seg sårbare individer og grupper, og for spredning av falsk informasjon og polarisering. Samtidig har utviklingen av den samme digitale teknologien gitt både myndighetene og tilbydere av digitale tjenester nye muligheter og verktøy i arbeidet mot radikalisering og ekstremisme.

Det er krevende å holde tritt med den raske utviklingen i teknologi og på digitale flater. Reguleringer og kontroll vil ofte først være mulig etter at nye digitale tjenester allerede er utviklet. Globale teknologigiganter besitter stor makt og påvirker det politiske ordskiftet, også i Norge. God dialog mellom disse aktørene og nasjonale myndigheter og overnasjonale organer er avgjørende framover.

Norge er en aktiv deltaker i den multilaterale innsatsen for å bekjempe ekstremisters muligheter for å spre sitt budskap på nettet. EUs forordning om digitale tjenester Digital Service’s act (DSA) ble gjeldende i EU februar 2024. DSA er EØS-relevant og aktuell for innlemmelse i EØS-avtalen.

DSA skal sikre et tryggere internett for brukerne, beskytte grunnleggende rettigheter og bidra til en åpen og rettferdig plattformøkonomi. Formålet er å forebygge ulovlige og skadelige aktiviteter på internett og spredning av desinformasjon. DSA pålegger digitale plattformer prosedyrer når det gjelder å fjerne ulovlig innhold, produkter og tjenester. I dag bestemmer plattformene selv hvilket innhold de vil endre eller fjerne på sine tjenester. Med DSA får brukerne rett til en begrunnelse for hvorfor innhold fjernes eller endres, rett til å klage på slike beslutninger og tilgang til mekanismer for å rapportere om ulovlig innhold. Det skal være full transparens om hvordan plattformene modererer innhold.

DSA omfatter alle sosiale medietjenester. Tilbydere av digitale tjenester kan i utgangspunktet ikke holdes ansvarlige eller straffes for ulovlig innhold de ikke er klar over at finnes på deres tjenester. De er heller ikke forpliktet til å overvåke alt som publiseres på egne tjenester for å avdekke ulovlig innhold. Dersom de blir gjort oppmerksom på det ulovlige innholdet, har de imidlertid plikt til å fjerne det. Disse prinsippene følger i dag av ehandelsdirektivet som er gjennomført i norsk rett i ehandelsloven fra 2003, og videreføres i DSA.

DSA fastsetter forbud mot såkalt «dark patterns», eller manipulativt design, som skal hindre at plattformer gjennom utforming av nettsider «lurer» brukerne til å samtykke til noe de egentlig ikke vil. Reklame skal være gjenkjennelig, og det skal opplyses om hvorfor man blir vist akkurat den reklamen. DSA har flere bestemmelser for å beskytte barn og unge på nett, blant annet forbud mot atferdsbasert markedsføring basert på profilering av mindreårige. I tillegg blir det forbudt å vise atferdsbasert reklame basert på noens sensitive personopplysninger, f.eks. legning, etnisitet og religion.

DSA regulerer alle tilbydere av digitale tjenester, ikke bare de store. Pliktene er differensierte etter type tjeneste og plattformenes størrelse/betydning. De største plattformene er underlagt den strengeste reguleringen. Pliktene gjelder også for digitale tjenester som kommer fra tredjeland, så lenge disse tilbys brukere i EØS. Selskapene pålegges årlig å identifisere, analysere og vurdere risiko ved bruken av plattformen, som utbredelse av ulovlig innhold, produkter og tjenester og negativ innvirkning på grunnleggende rettigheter, som barns rettigheter, forbruker- og personvern, ytringsfrihet, mediefrihet, valgprosesser og folkehelse. Tjenestene underlegges uavhengig revisjon og de har plikt til å offentliggjøre rapporter om transparens og innføre risikoreduserende tiltak.

DSA skal håndheves delvis på nasjonalt og delvis på europeisk nivå. Europakommisjonen er tilsynsmyndighet for de største plattformene og søkemotorene, mens de mindre plattformene underlegges nasjonalt tilsyn.

Regjeringen vil gjennomføre DSA i norsk rett og opprette en modell for nasjonal håndheving, slik at norske borgere er sikret nødvendig beskyttelse og rettigheter på digitale plattformer. Arbeidet med nasjonal gjennomføring av rettsakten er høyt prioritert. Det har blitt opprettet arbeidsgrupper ledet av DFD både på departementsnivå og innenfor EFTA. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet vil få rollen som nasjonal DSA-koordinator og vil blant annet ha ansvar for administrative oppgaver som handler om å sikre informasjonsflyt, håndheving og en ensartet anvendelse av regelverket. Den nasjonale koordinatoren skal også sikre samarbeid med Europakommisjonen og de øvrige landenes nasjonale DSA-koordinator. I tillegg vil Medietilsynet, Forbrukertilsynet og Datatilsynet bli pekt ut som kompetente myndigheter på sine respektive fagområder.

6.1.5 Desinformasjon

Ny teknologi, endrede medievaner og en tilspisset sikkerhetspolitisk situasjon gjør det enklere, raskere og mer aktuelt å spre desinformasjon. Desinformasjon kan bli brukt til å skape frykt og ustabilitet i befolkningen, forstyrre beslutningsprosesser og frie og rettferdige valg, og kan true ytringsfriheten. Spredning av misledende og feilaktig informasjon kan bidra til å svekke tilliten i det norske samfunnet.

Befolkningen trenger kunnskap og ferdigheter for å orientere seg og delta aktivt og trygt i et komplekst medielandskap. God innsikt i hvordan ulike typer medier og innholdsprodusenter fungerer og opererer, legger til rette for en kritisk tilnærming til innholdet, enten det dreier seg om å skille sant fra usant, utfordre ekstreme påstander eller å se forskjellen på kommersielt og redaksjonelt innhold. Kritisk medieforståelse bidrar til å bygge egenberedskap mot desinformasjon. Medietilsynet jobber kontinuerlig med å styrke den kritiske medieforståelsen i befolkningen. Et mangfold av redaktørstyrte medier, bibliotekene, og opplæring i skolen er viktige ressurser for å styrke befolkningens motstandskraft mot desinformasjon og sikre et velfungerende demokrati. Ytringsfrihetskommisjonen mente at Norge er godt rustet til å håndtere desinformasjon og konspirasjonsteorier. Samtidig gir omfanget av desinformasjon og feilinformasjon som er avdekket i flere land, grunn til bekymring og økt aktsomhet også i Norge.10

Regjeringen vil lansere en strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon. Strategien har som utgangspunkt at motstandskraft mot desinformasjon må bygges gjennom et bredt samarbeid mellom myndigheter, sivilsamfunn, medier og forskning. Regjeringen tar sikte på å legge fram strategien i løpet av våren 2025.

Strategien retter seg inn mot sentrale innsatsområder for å bygge demokratisk motstandskraft. For å lykkes er det blant annet behov for å ansvarliggjøre de store sosiale medieplattformene og følge med på deres påvirkning på det norske ordskiftet. Det vil være viktig å bidra til å styrke befolkningens kritiske medieforståelse og å bevare et mediemangfold med høy tillit og bruk. Videre er det vesentlig med mer kunnskap om hvordan desinformasjon spres og på hvilken måte dette virker inn på det norske ordskiftet.

6.1.6 Barn og unge på nett

Sosiale medier har gjort det mulig for barn og unge å delta og kommunisere på nye måter. For barn i Norge i dag er sosiale medier en vanlig kilde til nyheter.11

Barn og unge risikerer også å bli utsatt for skadelig innhold, som hatytringer, rasisme og ekstremistisk propaganda på sosiale medier. Når ungdommer mellom 13 og 15 år ble spurt om hva de selv opplevde som mest skadelig på nett, trakk de spesielt fram voldelig innhold på sosiale medier, og at det var vanskelig å unngå fordi det ofte ble delt i chat/grupper. Nesten alle ungdommene sa at de hadde sett ting de skulle ønske de slapp å se.

Mange sosiale medieplattformer har 13 års aldersgrense i sine brukervilkår. Personopplysningsloven har også en aldersgrense på 13 år for når barn selv kan samtykke til at blant annet sosiale medier kan behandle deres personopplysninger. Likevel oppgir halvparten av alle norske 9-åringer at de bruker sosiale medier.12 Mye av innholdet på sosiale medier er ikke laget for barn, og mange er ikke rustet til å forstå innholdet eller konsekvensene av det de gjør på nett. Regjeringen ønsker ut fra et føre var-perspektiv å regulere strengere når barn og unge kan ta i bruk sosiale medier. Regjeringen har derfor foreslått å øke aldersgrensen i personopplysningloven til 15 år, og utreder i tillegg lovfesting av en absolutt aldersgrense på 15 år på sosiale medier.

Mange av de digitale tjenestene som anvendes mest av barn og unge, blant annet innenfor utdanning, underholdning og sosiale medier, gjør bruk av kunstig intelligens. Det er viktig å forstå og kontrollere disse teknologiene for å sikre en trygg og ansvarlig bruk.

Ekstremistisk propaganda på internett er ofte utformet på en måte som appellerer til unge. Algoritmene som ligger til grunn for mange sosiale medier kan lede til at barn og unge i økende grad blir eksponert for stadig mer ekstremt innhold. Barn og unge er i lovverket definert som en gruppe med krav på særlig beskyttelse mot skadelig innhold på nett siden de kan være lettpåvirkelige og ha lavere konsekvensforståelse enn voksne. PST er særlig bekymret for at mindreårige og unge voksne, ofte gutter, deltar i høyreekstreme digitale fora. Det skjer også at mindreårige deltar i produksjon og spredning av ekstrem islamistisk propaganda.

Regjeringen arbeider med en melding til Stortinget om trygg digital oppvekst. Dette blir den første meldingen til Stortinget som gir et helhetlig bilde av barns digitale liv, og skal bidra til en mer koordinert politikk på feltet. Meldingen vil presentere regjeringens mål for at barn skal ha en trygg, aktiv og deltakende digital oppvekst, som ivaretar deres rettigheter og mulighetene som internettet gir, samtidig som de beskyttes mot for eksempel ekstremistisk innhold og skadelig bruk.

I oktober 2024 lanserte Medietilsynet Handlingsplan for trygg digital oppvekst. Sju statlige etater står bak handlingsplanen, som skal være et verktøy for bedre samarbeid og koordinering mellom etatene. Et eget ungdomsnettverk har gitt viktige innspill til arbeidet med handlingsplanen. I handlingsplanen foreslås det områder som bør prioriteres de neste årene.

Regjeringen satte våren 2023 ned et offentlig utvalg for å styrke kunnskapsgrunnlaget om hvordan barn og unges skjermbruk i barnehage, skole og fritid påvirker helse, livskvalitet, læring og oppvekst, gi innspill til politikkutvikling og gi råd om mulige tiltak. Skjermbrukutvalget leverte høsten 2024 utredningen NOU 2024: 20 Det digitale (i) livet – Balansert oppvekst i skjermenes tid.13

Ung.no er statens primære kanal for informasjon, dialog og digitale tjenester til barn og unge på tvers av sektorer og tjenestenivå. Ung.no er en viktig informasjonskanal om demokrati og rettigheter, og tilbyr informasjon, veiledning og en omfattende spørsmåls- og svartjeneste på en rekke aktuelle temaområder. Ekstremisme og radikalisering er ikke et eget temaområde, men dersom man søker på ekstremisme, finner man spørsmål om temaet som er blitt sendt inn av ungdom og besvart av ung.no sitt fagpanel. Nettsiden har en oversikt over tjenester som barn og unge kan ta kontakt med for spørsmål om ulike temaer. Der finnes kontaktinformasjon til politiet, om man ønsker å tipse om kriminelle hendelser eller gi opplysninger som kan hindre kriminelle handlinger. Dette kan være relevant i tilfeller hvor man er bekymret for at noen er radikalisert og kan gjennomføre voldelig ekstremisme.

6.1.7 Dataspill

Dataspill er den største fritidsaktiviteten blant barn og unge i Norge. Nesten ni av ti norske 9–18-åringer spiller dataspill14 og tre av ti i befolkningen spiller dataspill daglig.15 Regjeringens dataspillpolitikk skal blant annet bidra til en inkluderende, trygg og tilgjengelig dataspillkultur.

Dataspill og dataspillkultur har stor positiv betydning både for enkeltspillere og for samfunnet, blant annet som arena for mestring, fellesskap, læring, kultur og konkurranse. Samtidig må en rekke utfordringer knyttet til hets, sjikane og diskriminering i dataspill, håndteres. Dataspill og dataspillplattformer er en mulig arena for spredning av ekstremistisk propaganda og radikalisering.16 Gamerkultur, spillterminologi og spillreferanser er ifølge PST et særskilt trekk ved sjargongen i de digitale nettverkene hvor mennesker radikaliseres.

Regjeringens dataspillpolitikk skal bidra til en inkluderende, trygg og tilgjengelig dataspillkultur. Regjeringen la fram Tid for Spill – regjeringens dataspillstrategi 2024–202617 i 2023. I strategien framhever regjeringen det positive samfunnspotensialet, og omtaler også utfordringene i dataspillkulturen tilknyttet blant annet spredning av ekstremistisk propaganda og radikalisering. Strategien presenterer tiltak for å skape trygge, tilgjengelige og inkluderende møteplasser for dataspillkultur. Strategien presenterer også en rekke tiltak for å samle, styrke og dele kunnskap om dataspill og dataspillkultur internt i dataspillkulturen og mellom dataspillkulturen og offentlig sektor. Det er behov for både kunnskap og veiledning om dataspillkultur, slik at negative forestillinger bygges ned og samfunnspotensialet i dataspillkulturen realiseres i større grad enn i dag.

Som oppfølging av strategien har statens forvaltningsorgan og faginstans på dataspillområdet, Norsk filminstitutt (NFI), etablert NFI Spill som et nasjonalt fagmiljø for dataspillkultur i samarbeid med Kulturtanken og Medietilsynet. Gjennom å samle, styrke og dele kunnskap skal NFI Spill blant annet være en ressurs for aktører med offentlige tiltak på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Senteret skal være et nav for arbeidet med en inkluderende, tilgjengelig og trygg dataspillkultur, blant annet gjennom å utarbeide nasjonale retningslinjer for inkludering i dataspillkulturen og håndtering av hets, sjikane og trakassering. Retningslinjene skal også omhandle ivaretakelse av aldersgrenser. Regjeringen vil opprette en ny prøveordning under NFI for innkjøp av dataspill og dataspill-lisenser til bruk for barn og unge i offentlige rom og offentlige arrangementer.

6.1.8 Bibliotek

Bibliotekene er en del av grunnstammen i demokratiet. Bibliotekene har en sentral rolle som inkluderende arena for læring, samtale og debatt, der det er rom for diskusjon og uenighet. Som uavhengig møteplass i lokalsamfunnet, på tvers av alder, etnisitet, økonomi og sosial bakgrunn, representerer biblioteket et fristed som bygger fellesskap og tillit mellom mennesker.

Bibliotekene gir befolkningen tilgang til et mangfold av litteratur, forskning og kunnskapskilder, og bidrar til utvikling av refleksjon, kritisk tenkning og digital dømmekraft. Gjennom sitt virke bidrar bibliotekene til å styrke befolkningens motstandskraft mot gruppefiendtlige og antidemokratiske holdninger.

Folkebibliotekloven slår fast at alle kommuner skal ha et folkebibliotek.18 Folkebibliotekene er eid og finansiert av kommunene. Nasjonalbiblioteket er statens utviklingsorgan for biblioteksektoren, og bidrar til bibliotekutvikling gjennom å forvalte og tildele prosjekt- og utviklingsmidler for bibliotekene. Politiske føringer på bibliotekfeltet er nedfelt i utvidet nasjonal bibliotekstrategi Rom for demokrati og dannelse19, som gjelder ut 2025. Regjeringen vil meisle ut ny bibliotekpolitikk som skal gjelde fra 2026. Bibliotekenes rolle i arbeidet med å forebygge ekstremisme vil bli vurdert i dette arbeidet.

Skolebiblioteket eller et annet bibliotek særskilt tilrettelagt for skolen, skal være tilgjengelig for elevene i skoletiden. Skolebibliotekene skal bidra til å utvikle elevenes leseferdigheter, språkferdigheter, evnen til kritisk tenkning og til å utjevne sosiale forskjeller. Utdanningsdirektoratets tilskuddsordning for skolebibliotek ble betydelig styrket i forbindelse med at Sammen for lesing, Leselyststrategien 2024–2030 ble lagt fram.20 Kulturrådets skolebibliotekordning sørger for innkjøp og distribusjon av nye bøker til skolebibliotek i grunnskolen, slik at elever over hele landet får bedre tilgang til et variert og aktuelt utvalg av bøker gjennom skolebiblioteket. Også denne ordningen er styrket som følge av leselyststrategien.

Ekstremismekommisjonen engasjerte tegneserieskaper Jenny Jordahl til å lage en tegneserie om hva ekstremisme er, hvordan det skjer og hva både samfunnet og hver og en kan gjøre. Med gode illustrasjoner og et lett tilgjengelig språk egner tegneserien seg godt som en samtalestarter til en tematikk som er krevende, men som det er behov for å snakke om.21 I oktober 2024 sendte Kultur- og likestillingsministeren tegneserien til alle landets folkebibliotek, med oppfordring om å benytte den i sitt arbeid.

6.1.9 Museer

Museene forvalter felles historie og de har et stort ansvar for å ivareta mangfoldet av både historiske stemmer, ulike perspektiver og fortellinger. De skal sikre at alle føler seg inkludert i den kulturarven som museene forvalter, og opplever seg som en del av historien om Norge. Flere har samarbeidet med minoritetsgrupper i utvikling av utstillinger og arrangementer, og i arbeid med dokumentasjon og utvikling av samlingene. Museene utvikler egen samling med gjenstander de selv vurderer som viktige ut ifra sin samtid. Spor og gjenstander etter terrorangrep i Norge, vil naturlig inngå i dette arbeidet.

Museenes formidling supplerer skolenes undervisning. De bruker utstillinger med gjenstander, foto og arkivmateriale til å belyse og problematisere strømninger i samfunnet og sette dem i en historisk kontekst. Slik etableres sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid. Dette er et godt utgangspunkt for å fylle rollen som viktige aktører i forebyggende arbeid sammen med freds- og menneskerettighetssentrene.

Formidling av historier om alvorlige hendelser, som terrorangrep, kan bidra til økt bevissthet og kunnskap om denne typen angrep og hvilke konsekvenser det har. Aktiv formidling kan forhindre at angrepet glemmes og kan være en sentral komponent i det forebyggende arbeidet mot ekstremisme og radikalisering.

Konsekvensene for dem som rammes av et terrorangrep eller annen katastrofe, er traumer, tap og sår, som kan sette dype spor i lang tid. Alvorlige hendelser krever bearbeiding, både på individuelt og kollektivt nivå, og det er behov for kunnskap om hendelsesforløp, årsaker og konsekvenser, for sorg- og minnearbeid. Museene spiller en sentral rolle for muligheten til å bearbeide krisen i ettertid. Flere museer og Arkivverket bidro til å samle inn og ta vare på dokumentasjon etter angrepet 22. juli 2011. Bevisstheten om museenes rolle når det gjelder innsamling og bevaring av sentrale historiske spor, er stor i museumssektoren. Både materielle spor etter hendelsen og innsamling av fortellingene og erfaringene fra dem som står midt oppi den, må ivaretas profesjonelt. Dette er viktig for ettertiden og kan gi grunnlag for faktabasert formidling av hendelsen. Slik kan berørte selv slippe å ta ansvar for at dette blir gjort og ikke blir overlatt til tilfeldighetene, jf. Ekstremismekommisjonens anbefaling om å sikre spor og gjenstander etter terrorangrep.

Flere institusjoner, som freds- og menneskerettighetssentrene og 22. juli-senteret, har erfaring med mulighetene, betydningen av og de etiske avveiningene som ligger i et slik arbeid, og formidlingen av vanskelige tema. De har erfaringer og kompetanse som regjeringen ønsker å trekke veksler på, fra terrorangrepet 22. juli, innsamling og dokumentasjon fra covid-pandemien og formidling av konsekvensene av terror og krig.

Regjeringen vil sette ned en gruppe med relevante aktører som skal foreslå effektive tiltak for å sikre at både fysiske gjenstander og fortellinger etter terror blir tatt vare på, og med det sikre at dette skjer uten at arbeidet er avhengig av ildsjeler og tilfeldigheter. Regjeringen vil også be Kulturdirektoratet etablere faglige fora der problemstillinger knyttet til disse spørsmålene kan diskuteres og utfordringsbildet belyses.

6.1.10 Minne-, lærings- og fredssentre

De siste tiårene har det blitt etablert flere minne-, lærings- og fredssentre i Norge. Sentrene besitter kompetanse på årsaker til, og konsekvenser av ekstremistisk vold og tankegods i nyere tid. De er sentrale kunnskapsleverandører og viktige aktører i det forebyggende arbeidet.

Sentrene retter mange av sine aktiviteter mot barn og ungdom i skolen. De bruker skolens læreplaner i sin tilnærming til undervisningen. Særlig det tverrgående temaet demokrati og medborgerskap ligger til grunn for den type elevmedvirkende undervisning som skjer ved sentrene.

Regjeringen gir driftstilskudd til åtte freds- og menneskerettighetssentre. Sentrene er uavhengige stiftelser, som har regionale undervisningsopplegg i sine områder. Samlet har de omkring 150 000 besøkende i året. Driftsstøtten skal blant annet bidra til at de kan fremme demokratiske verdier gjennom sine undervisningstilbud til skoleelever, lærerstudenter og allmenheten. Sentrene skal bidra i arbeidet med å styrke demokratisk medborgerskap, dokumentere fortiden samt motvirke diskriminering, rasisme og hatefulle ytringer.

Fra 2025 ble Stiftelsen 10. august innlemmet i gruppen av freds- og menneskerettighetssentre med fast driftsstøtte. Stiftelsen ble etablert i kjølvannet av det rasistisk motiverte drapet og terrorangrepet mot Al-Noor moskeen i Bærum 10. august 2019.

HL-senteret leder programmet Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme (Dembra). De øvrige fredssentrene, med unntak av Det europeiske Wergelandsenteret og Stiftelsen 10. august, er regionale Dembra-aktører. Dembra tilbyr veiledning, kurs og nettbaserte ressurser for forebygging av ulike former for gruppefiendtlighet, som fordommer, rasisme og ekstremisme. Dembras arbeid bidrar til å forebygge utenforskap og udemokratiske holdninger gjennom å bygge demokratisk kompetanse og kritisk tenkning.

Ekstremismekommisjonen mente at det holdningsfremmende arbeidet og det utstrakte samarbeidet ved freds- og menneskerettighetssentrene bidrar vesentlig til forebygging av den bredt definerte ekstremismen. Kommisjonen anbefalte at sentrene tilføres ressurser til å opprette flere undervisningsstillinger.

Regjeringen har i 2025 styrket freds- og menneskerettighetssentrene og Dembras forebyggende arbeid inn mot skolen. Ved å utvide Dembra, og opprette flere stillinger ved freds- og menneskerettighetssentrene, er sentrenes pedagogiske tilbud, og arbeidet deres mot rasisme, gruppefiendtlighet og udemokratiske holdninger styrket. Dette fører til en økning i tilgjengelige ressurser for skoler og lærerutdanningsinstitusjoner. Dembra skal evalueres eksternt med oppstart i 2025. Dette er også et tiltak i handlingsplanen mot muslimfiendtlighet, handlingsplanen mot antisemittisme og handlingsplanen mot samehets.

Det ble i 2017 lansert en felles strategi for freds- og menneskerettighetssentrene. Strategien har vært viktig for arbeidet i sentrene, og samarbeidet dem imellom. Regjeringen vil i 2025 sette i gang arbeidet med en ny strategi for freds- og menneskerettighetssentrene for årene som kommer.

22. juli-senteret formidler kunnskap om terrorangrepet i Regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011. Gjennom utstillinger, undervisning og dokumentasjon bidrar senteret til en historiebevisst forvaltning av minnet om terrorangrepet, for skoleverket og allmennheten. Senteret skiller seg fra de andre ved at det er statlig, og skal blant annet jobbe for at elever, lærere og lærerstudenter lærer om og reflekterer over terrorangrepet 22. juli 2011 og tilgrensende tematikk.

Senteret ble opprettet i 2015 i Høyblokka i Regjeringskvartalet. På grunn av bygging av nytt regjeringskvartal har senteret siden 2019 hatt midlertidige lokaler i Teatergata. I 2019 besluttet Stortinget at 22. juli-senteret skal tilbake til lokaler i tilknytning til høyblokka i det nye regjeringskvartalet, og i 2022 ble det gitt statsbevilgning for bygging av permanent 22. juli-senter. Senteret er planlagt ferdig for åpning første halvår 2026.

Utøya var åsted for terrorangrepet 22. juli 2011 der 69 mennesker ble drept. AUF har etablert et minnested på øya. Det nasjonale minnestedet er på landsiden. Utøya AS er et non-profitt-selskap eiet av AUF, der eventuelt overskudd går tilbake til virksomheten. Virksomhetens formål er å tilrettelegge for arrangementer og aktiviteter som fremmer demokrati og menneskerettigheter, videreutvikle Utøya som et viktig leir-, kurs- og møtested for AUF og arbeiderbevegelsen, samt ivareta Utøya som minnested og læringssenter for nåværende og framtidige generasjoner. Det er høy etterspørsel etter tilbudene, og i 2023 deltok over 17 000 på ulike arrangementer på Utøya.

Kollektivt minnearbeid etter terror er viktig for hele befolkningen og de som rammes direkte. Tilstedeværelse av spor og minnesteder i byrom og lokalsamfunn er viktig for å holde samtalen om menneskene som ble rammet og hvorfor det skjedde, levende.

I 2012 bestemte regjeringen Stoltenberg at det skulle etableres to permanente nasjonale minnesteder etter 22. juli, ett i regjeringskvartalet i Oslo og ett i Hole kommune, samt et midlertidig minnested i tilknytning til regjeringskvartalet.

I mai 2022 fikk KORO (Kunst i offentlige rom) oppdraget om å gjennomføre en konkurranse og utvikle et forprosjekt med sikte på å etablere det permanente nasjonale minnestedet i regjeringskvartalet. Det skal ligge på Johan Nygaardsvolds plass, ved den nye inngangspaviljongen til 22. juli-senteret. Arbeidet gjennomføres med bred involvering og åpenhet. Vinneren av konkurransen offentliggjøres våren 2025 og forprosjektet skal være ferdig sommeren 2025. Minnestedet vil stå ferdig senest i 2028, avhengig av hvilket forslag som vinner. Første byggetrinn i nytt regjeringskvartal med Høyblokka og to nye bygg, A-blokka og D-blokka, og 22. juli-senteret, tas i bruk i 2026.

6.1.11 Skoleturer

Siden 2019 har staten hatt en tilskuddsordning for skoleturer til tidligere konsentrasjonsleirer og minnesteder fra andre verdenskrig, både innenlands og utenlands. Ordningen skal bidra til at flere elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring kan reise på slike turer, ved at prisen på turen reduseres. Antallet ungdom som har vært omfattet av ordningen årlig, har variert noe, men i skoleåret 2023–24 fikk om lag 19000 elever tilskudd.

Tilskuddet gjelder både for turer i regi av skolen som del av opplæringen og private turer i ferier i regi av foreldre eller andre. Tilskuddsmottakere kan være private og offentlige, kommersielle og ideelle norske virksomheter som er registrert i Enhetsregisteret. Tilskuddsordningen har imidlertid en viktig begrensning: Tilskuddet regnes som offentlig støtte, som i utgangspunktet er forbudt etter EØS-avtalen, og gis derfor etter en unntaksordning i EØS-retten. Tilskuddet kan kun dekke kostnader knyttet til utdanningsaktiviteter på turene, som læremateriell, inngangspenger, omvisninger og utgifter til reiseledere som underviser på turen. Det kan ikke gis tilskudd til reise- og oppholdsutgifter. Ekstremismekommisjonen anbefalte at tilskuddsordningen ble evaluert, spesielt med henblikk på faglig forankring og likebehandling av elever. Regjeringen har gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å evaluere ordningen. Evalueringen skal ferdigstilles i 2025.

6.2 Sivilsamfunn og frivillighet

Et aktivt sivilsamfunn bidrar gjennom sitt generelle arbeid til forebygging i tidlig og bred forstand, på mange områder, også forebygging mot radikalisering og ekstremisme. Frivilligheten og ulike sivilsamfunnsaktører bidrar ved å gi muligheter for deltakelse for alle og å forhindre utenforskap, bygge demokratiske verdier og demokratisk medborgerskap i hele befolkningen. De er også i mange tilfeller alternativer og møteplasser for sårbare eller utsatte individer. Ekstremismekommisjonen trekker blant annet fram betydningen av inkluderende møteplasser for å bygge opp motstandskraft mot radikalisering og ekstremisme.

Gjennom deltakelse i frivilligheten møtes barn, voksne og eldre på tvers av generasjoner. Dette bidrar til å utvikle sosiale ferdigheter, nettverk og opplevelse av mestring. Åpne arenaer for barn og unge, som fritidsklubber og andre fritidstilbud, tilbyr viktige lavterskel møteplasser som bidrar til å fremme inkludering og tilhørighet, og virker som beskyttelsesfaktorer mot radikalisering.

Utfordringer i personers sosioøkonomiske bakgrunn og situasjon, som løs tilknytning til arbeidslivet, dårlig råd eller vanskelig hjemmesituasjon, kan øke sårbarhet og risiko for å bli radikalisert til ekstremisme. Det frivillige organisasjonslivet kan gjennom sitt virke og aktivitet komme tett på og bygge tillit hos mennesker som kan være i risikosonen for å bli radikalisert eller være på vei inn i kriminelle miljøer. Den langsiktige og brede forebyggingen henger tett sammen med arbeidet med å gi muligheter til alle og unngå utenforskap.

6.2.1 En aktiv frivillighet

Frivilligheten er autonom og har egenverdi. Frivillige organisasjoner opprettes og drives på bakgrunn av felles engasjement og initiativ for en sak, en interesse eller aktivitet. Frivilligheten fyller viktige funksjoner som gagner hele samfunnet. Deltakelse i frivillige organisasjoner eller frivillig arbeid, gir inkludering og livsmestring, og er demokrati i praksis. Frivillige organisasjoner blir ofte trukket fram som skoler i demokrati og ytringsfrihet. Idrett, kunst og kultur skaper samhørighet, og bidrar til fellesskap og inkludering.

Gode rammevilkår er regjeringens viktigste virkemiddel for å understøtte en mangfoldig frivillig sektor. Det innebærer blant annet forutsigbar finansiering, enkle regelverk og ordninger, samt tilgang til egnede lokaler. Med gode rammevilkår kan sivilsamfunnet fortsette å være gode skoler i demokrati og ytringsfrihet, og ikke minst skape møteplasser hvor mennesker på tvers av generasjoner og bakgrunn kan møtes. Regjeringen støtter opp om frivillige organisasjoner og sivilsamfunnsaktører og bidrar til utvikling av organisasjonenes forebyggende arbeid blant annet gjennom gode og målrettede tilskuddsordninger og ved å tilrettelegge for samarbeid på flere nivåer.

De fleste kommuner samarbeider med frivillige organisasjoner, og kommuner som har en etablert lokal frivillighetspolitikk har mer samhandling med frivillig sektor enn andre kommuner.22 Frivillighet Norge og KS bidrar sammen med verdifull innsats i arbeidet med å fremme etablering av lokal frivillighetspolitikk.

Regjeringen er pådriver og bidragsyter i flere innsatser på tvers av samfunnsområder, der både det offentlige og organisasjonene drar i samme retning for å bidra til økt deltakelse. Fritidserklæringen er et eksempel på et felles løft fra regjeringen og organisasjonene for økt deltakelse.23

Det er vesentlig at møteplasser for uorganisert og organisert aktivitet sikres og gjøres tilgjengelige for barn og voksne. Regjeringen vil at alle skal inkluderes i kultur-, idretts- og friluftslivsaktiviteter i hele landet og har i 2023 og 2024 prioritert en ekstrainnsats for deltakelse i fritidsaktiviteter. For første gang på flere år viser den ferske Ungdataundersøkelsen24 at andelen som er med på organiserte fritidsaktiviteter øker. Fritidsklubbene er en sentral del av fritids- og kulturtilbudet til barn og unge i kommunene. Våren 2024 ble handlingsplanen Alle inkludert lagt fram. I denne framkommer det at regjeringen vil bidra til et kvalitetsløft for fritidsklubber lokalt.25 Regjeringen varslet også at den vil vurdere flere tiltak rettet mot fritidsklubbfeltet i arbeidet med den kommende meldingen til Stortinget om sosial utjevning og mobilitet. Regjeringen følger opp handlingsplanen med ytterligere prioritering av brede og enkle ordninger i budsjettet og spillemiddeltildelingen i 2025, herunder støtte til Ungdom og Fritid sitt arbeid med fritidsklubber.

Regjeringen gir midler til barne- og ungdomsfrivilligheten gjennom nasjonal og internasjonal grunnstøtte og driftstilskudd til paraplyorganisasjonene Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), Ungdom og Fritid og Unge funksjonshemmede.26 Barne- og ungdomsorganisasjonene tilbyr barn og unge et sted der de kan engasjere seg, lære, ha det gøy og få nettverk. På samfunnsnivå er organisasjonene demokratiske bærebjelker. Det at barn og unge organiserer seg, styrker demokratiet og gir barn og unge demokratisk skolering i tidlig alder. Det er strenge vilkår for organisasjonene som mottar grunnstøtte, blant annet når det gjelder rasisme og diskriminering. Det gis ikke tilskudd til «organisasjoner som er i strid med norsk lovgiving eller har ulovlig eller støtende formål, inkludert rasistiske organisasjoner, organisasjoner som diskriminerer mennesker» eller til «organisasjoner som fremmer negative holdninger til mennesker på grunnlag av kjønn, etnisitet, religion, nedsatt funksjonsevne eller seksuell orientering».

Tilskuddsordningen Mangfold og inkludering, er en støtteordning for barn og unge som ønsker å utvikle prosjekter som fokuserer på mangfold, holdninger og deltakelse.27 LNU fordeler midlene på vegne av Barne- og familiedepartementet. Prosjekter som får støtte, skal ha som mål å oppmuntre til bred deltakelse i aktiviteter i lokale miljøer og organisasjoner, og til at barn og unge selv kan være med å utvikle og videreformidle nye metoder og aktiviteter for inkludering. Prosjekter som vil forebygge eller motarbeide radikalisering og voldelig ekstremisme er blant prosjekttypene som prioriteres.

Tilskuddordningen Tilskudd til inkludering av barn og unge legger til rette for at alle barn og unge skal ha mulighet til mestring og samfunnsdeltakelse. Tilskuddsordningen skal bidra til utvikling av åpne møteplasser, deltakelse på ferie- og fritidsaktiviteter og fullføring av utdanningsløp. Målgruppen er barn og unge i alderen fra 0 til og med 24 år som av ulike grunner står i fare for å havne i utenforskap. Ordningen omfatter også utstyrssentraler for utlån av sports- og fritidsutstyr, som bidrar til å skape lavere terskel for deltakelse. Tilbudet er åpent for alle. Tilskuddsordningen forvaltes av Bufdir på vegne av Barne- og familiedepartementet.

Tilskuddsordningen Tiltak mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer ble etablert i 2021. Tilskuddsordningen skal legge til rette for initiativer og aktiviteter som har til hensikt å motvirke rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer på grunn av etnisitet, religion og livssyn. Tilskuddsordningen forvaltes av Bufdir på vegne av Kultur- og likestillingsdepartementet. Regjeringen øker tilskuddsordningen fra 2025. Tilskuddsordningen skal også evalueres.

Tilskuddsordningen tilskudd til å styrke kjønns- og seksualitetsmangfold skal bidra til bedre levekår og livskvalitet for personer i Norge som bryter med normer for seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika. Ordningen skal skape økt aktivitet blant organisasjoner som arbeider overfor denne målgruppen. Den støtter tiltak og prosjekter som er egnet til å skape oppmerksomhet, spre informasjon og kunnskap, bidra til debatt og holdningsendringer i relevante spørsmål. Tilskuddsordningen forvaltes av Bufdir på vegne av Kultur- og likestillingsdepartementet.

Flere tilskuddsordninger bidrar til at funksjonshemmedes organisasjoner kan drive interessepolitisk arbeid, og gi tilbud til egne medlemmer. Tilskuddsordningen tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner legger til rette for interessepolitisk arbeid, likepersonsarbeid og tilbud til egne medlemmer. Tilskuddsordningen tilskudd til tiltak for å bedre levekårene og livskvaliteten til personer med nedsatt funksjonsevne, og tilskuddsordningen tilskudd til ferie- og fritidstiltak for personer med nedsatt funksjonsevne bidrar til deltakelse og bedre levekår og livskvalitet for personer med nedsatt funksjonsevne. Tilskuddsordningene forvaltes av Bufdir på vegne av Kultur- og likestillingsdepartementet.

Det er i mange år gitt tilskudd til frivillige organisasjoner for at de skal drive konkret arbeid for å øke innvandreres deltakelse i samfunnslivet. Organisasjoner og 40 utvalgte kommuner kan søke om tilskudd til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner. Tilskuddsordningen, som forvaltes av IMDi på vegne av Arbeids- og inkluderingsdepartementet, har blant annet som mål å øke mangfold, deltakelse og frivillighet i lokalsamfunn og i det frivillige organisasjonslivet, ved å motvirke utenforskap, rasisme og diskriminering og bidra til aktiviteter som skaper tillit og tilhørighet.

Mange organisasjoner i Norge har tiltak som retter seg mot sårbare grupper, hvor formålet er å bidra til inkludering, og tale på vegne av målgrupper med særskilte utfordringer og slik forebygge utenforskap. Disse organisasjonene har verdifull lokalkunnskap og kan fungere som lytteposter for behov i lokalsamfunn. Det vil være nyttig for en leder eller tillitsvalg i en frivillig organisasjon eller idrettslag å ha noe fenomenkunnskap og oversikt over hvor man kan søke støtte og veiledning, dersom de fanger opp mennesker som er på vei mot ekstremistiske holdninger eller handlinger.

For at organisasjonene skal ta en enda mer aktiv rolle, trenger de kompetanse som trygger dem på hvordan de kan bidra til å forebygge ekstremisme, i samarbeid med kommunene. Frivillighet Norge når ut til et bredt utvalg av organisasjoner, og har en samarbeidsavtale med KS med vekt på de strukturelle rammene for samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor. Regjeringen vil styrke Frivillighet Norge slik at de kan bidra til å øke kompetansen om forebygging av radikalisering og ekstremisme hos sivilsamfunnsaktører.

6.2.2 Tros- og livssynssamfunn

Tros- og livssynssamfunnene er en viktig del av sivilsamfunnet og frivillig sektor i Norge og bidrar til inkludering og tilhørighet. I tillegg til religiøse og livssynsrelaterte aktiviteter, har mange samfunn aktiviteter for barn og ungdom som for eksempel leksehjelp, ungdomsklubb, kor og idrettsaktiviteter, og tiltak for ulike andre aldersgrupper som familiemiddager, eldretreff og temakvelder.

Flere sentrale religiøse aktører har opp gjennom årene markert seg tydelig mot ekstremisme, blant annet gjennom Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL). Religiøse ledere og tros- og livssynsamfunn kan ha en viktig rolle i arbeidet med å forebygge radikalisering og ekstremisme. Kunnskap om, og dialog mellom, ulike tros- og livssynstradisjoner kan bidra til å forebygge diskriminering og fiendtlige holdninger og handlinger på grunnlag av tro og livssyn. Tre dialog- og paraplyorganisasjoner mottar driftstilskudd over statsbudsjettet til sitt arbeid. Disse er Samarbeidsrådet for tros- og livssynsamfunn (STL), Norges Kristne Råd (NKR) og Muslimsk Dialognettverk (MDN). Driftstilskuddet skal styrke aktivitetene som organisasjonene har som brobyggere mellom ulike tros- og livssynssamfunn og som kontaktledd til offentlige myndigheter. Organisasjonene er dialogpartnere for myndighetene i spørsmål som berører tros- og livssynssamfunnene, og dialogen er et viktig verktøy for å kunne leve med uenigheter og dempe eller forhindre konflikter. Det er også etablert regionale og lokale tros- og livssynsdialoger og samarbeid.

I 2015 gjennomførte KIFO – Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning, en evaluering av dialog- og paraplyorganisasjonenes rolle, som fikk tittelen «Det handler om verdensfreden!». Dialogarbeidet har utviklet seg siden dette og det kan være hensiktsmessig med en ny kartlegging og eventuell evaluering av dialogarbeidet, både nasjonalt og lokalt. Regjeringen vil ta initiativ til et forsknings- og utredningsoppdrag om tros- og livssynsdialogen.

Voldelige ekstremister og terroristgrupper har gjort og kan gjøre bruk av religiøst tankegods som motivasjon og grunnlag for sine handlinger. Dette er ikke et nytt fenomen og det er ikke avgrenset til en bestemt religion. Det er viktig at tros- og livssynsamfunn er bevisste på og har kunnskap om disse utfordringene. Kunnskapsutvikling og informasjonstiltak er derfor viktig.

Religiøse ledere med bakgrunn og/eller utdanning fra et annet land, kan mangle kunnskap om det norske samfunnet og forventninger som følger med rollen som religiøs leder. Det finnes i dag flere kurs- og utdanningstilbud til religiøse ledere som har utenlandsk bakgrunn eller utdanning. Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo (TF) tilbyr en master i Lederskap, etikk og samtalepraksis. TF tilbyr også etter- og videreutdanningskurset Å være religiøs leder i Norge som Barne- og familiedepartementet gir tilskudd til. TF har med midler fra regjeringen evaluert kurset.28 STL har tatt initiativ til seminarer og dialog mellom religiøse ledere.

I forbindelse med behandlingen av representantforslag om bedre forebygging av og mer kunnskap om voldelig ekstremisme og radikalisering, ba Stortinget regjeringen om å «utrede og fremme forslag om insentiver for å sikre at flere religiøse ledere eller andre nøkkelpersoner i trossamfunn gjennomfører godkjent religiøs tilleggsutdanning i Norge». På bakgrunn av anmodningsvedtaket og i lys av evalueringen av kurset for religiøse ledere på TF, vil regjeringen utlyse et forsknings- og utredningsoppdrag om religiøse ledere og utdanning.29

I mai 2021 ba Stortinget regjeringen om å komme tilbake med forslag til tiltak for å kartlegge omfanget av pengestøtte fra utlandet til religiøse organisasjoner, uavhengig av om organisasjonen mottar statsstøtte.30 I 2022 ble det opprettet en tverrdepartemental arbeidsgruppe som skulle utrede tiltak for å hindre virksomhet som kan utgjøre en trussel mot demokrati og grunnleggende menneskerettigheter. Arbeidsgruppens arbeid er ferdigstilt og det jobbes videre med ulike tiltak. Det er blant annet sett hen til andre lands erfaringer og Ekstremismekommisjonens anbefalinger. Det er en vedvarende bekymring knyttet til pengestrømmer fra utlandet til religiøse og andre aktører, og for at dette på sikt vil kunne undergrave demokratiet. Per i dag er det likevel ingen i Norge som har oversikt over, eller systematisk følger med på, slike pengestrømmer. Norske myndigheter har derfor ikke tilstrekkelig innsikt i om slik finansiering utgjør et problem i Norge, og det er behov for mer kunnskap. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med nærmere detaljer om den konkrete oppfølgingen av anmodningsvedtaket.

6.2.3 Støttegrupper

Støttegrupper etter terror gjør et viktig arbeid både for sine medlemmer og for samfunnet. Støttegrupper yter bistand til involverte og er en arena for likemannsstøtte. Samtidig er de sentrale høringsinstanser for myndigheter og andre samfunnsaktører som skal tilrettelegge for en best mulig oppfølging når terror først har rammet.

Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli jobber for å begrense helsemessige og sosiale konsekvenser av 22. juli-angrepet, gjennom informasjonsarbeid, samlinger for de berørte, dialog med myndigheter og erfaringsformidling. De bidrar blant annet inn i 22. juli-senterets arbeid gjennom deltakelse i ulike referansegrupper, vitneprosjektet og arbeidet med permanent senter. Støttegruppen har i tillegg et bredt samarbeid med internasjonale nettverk og organisasjoner, både i regi av EU og FN. Støttegruppen mottar driftsmidler fra staten.

Støttegruppa 25. juni ble etablert etter terrorangrepet i Rosenkrantz’ gate i Oslo 25. juni 2022. De jobber for å skape trygge møteplasser og gi informasjon, særlig i møte med myndighetene og andre instanser, og har formidlet erfaringer og behov fra de som ble utsatt for angrepet. Støttegruppa har også jobbet med hvordan det har vært å være skeiv og muslim i Norge etter terroren. I juni 2024 ble Støttegruppa 25. juni tildelt Kim Frieles minnepris, og i 2025 bevilget regjeringen driftsmidler til støttegruppa.

Norge deltok på FN-konferansen United Nations Conference on Victims of Terrorism den 8. og 9. oktober 2024 i Vitoria-Gasteiz i Spania. Den Nasjonale støttegruppen 22. juli og Støttegruppa 25. juni deltok på konferansen, som en del av den norske delegasjonen. Konferansen vektla hvordan berørte av terror kan være aktive bidragsytere i minnearbeid og hvordan myndigheter kan og bør støtte og samarbeide med dem.

6.2.4 Dialog og tillit

For å sikre at ulike stemmer kommer til orde og blir hørt, er det nødvendig å legge til rette for dialog mellom myndighetene og ulike grupper og individer, og mellom ulike grupper og interesser i befolkningen. En del av dette handler om å legge til rette for demokratisk meningsutveksling og sikre rom for frie ytringer, i tråd med Grunnlovens krav om statens plikt til å «legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale». Dialog og tiltak som bidrar til kontakt og gjensidig tillit blant innbyggerne, kan redusere spenninger og motsetninger blant ulike grupper i Norge. Arenaer der ulike grupper kan møtes, utfordre hverandres meninger i trygge rammer og utvikle gode evner til dialog er et viktig element i det brede forebyggingsarbeidet.

Negative holdninger og eksplisitt diskriminering og hets kan på den andre siden hindre deltakelse i den demokratiske meningsutvekslingen, og skape opplevelser av utenforskap. Flere minoritetsgrupper opplever diskriminering og hets. Hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse utgjør 46% av alle registrerte hatmotiv i 2023. I 2023 ble det registrert en økning i antall anmeldte tilfeller av hatkriminalitet knyttet til antisemittisme, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.31 Hets mot funksjonshemmede har også økt, men er mindre dokumentert.32 I 2022 lanserte Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) rapporten Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2022, som baserer seg på en befolkningsundersøkelse.33 HL-senteret har gjennomført liknende befolkningsundersøkelser to ganger tidligere; i 2017 og 2012.34

I tillegg utførte HL-senteret en nedskalert versjon av undersøkelsen i januar og februar 2024, for å måle om befolkningens holdninger til jøder og muslimer har endret seg etter angrepet på Israel 7. oktober 2023 og den påfølgende krigen i Gaza.35 Undersøkelsen viser at utpregete fordommer mot jøder har økt i Norge fra 9,3 prosent i 2022 til 11,5 prosent i 2024, mens utpregete fordommer mot muslimer er stabile på 31 prosent. Det er behov for å legge til rette for at unge får utløp for sine meninger på konstruktive vis. Regjeringen vil legge til rette for trygge debattarenaer for ungdom og unge voksne, både digitalt og fysisk.

Ved slutten av 2023 satte regjeringen av midler til tiltak på tvers av sektorer for å fremme dialog og dempe konflikter mellom ulike grupper i det norske samfunnet som følge av angrepet på Israel 7. oktober 2023 og den påfølgende krigen i Gaza. Tiltakene var særlig rettet mot unge.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) utviklet kampanjen for en åpen og inkluderende debattkultur.36 Kampanjen bidrar til kildekritikk og kunnskap om god debattkultur. Kampanjen skulle også øke bevisstheten og kunnskapen om falsk informasjon og deling av slik informasjon. IMDi tildelte også midler til Røde Kors, Norsk Folkehjelp og Redd Barna for aktiviteter som hadde til hensikt å fremme dialog og dempe konflikter. Nettsider som ung.no og dubestemmer.no, har utviklet ressurser og informasjon om kildekritikk og nettvett.

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) fikk tildelt midler for å styrke arbeidet med den brede tros- og livssynsdialogen og arbeid rettet mot ungdom. Våren 2024 fikk STL i tillegg midler til arbeid med å forebygge hatytringer og polarisering blant barn og unge. De har ansatt en rådgiver for å arbeide med ungdom, og har begynt å utvikle modeller for dialogtiltak som retter seg mot unge, noen spesifikt for grupper som er sterkt berørt av krig og konflikt i Israel, Gaza og Libanon, og andre mer generelle og åpne. STL har samarbeidet med «Stopp Hatprat» og har arbeidet opp mot muslimske og jødiske veivisere. Regjeringen har også gitt tilskudd til STL til et prosjekt som legger til rette for dialog mellom tros- og livssynssamfunn og lhbt+-organisasjoner. «Stopp Hatprat» har fått økt driftsstøtte fra regjeringen i 2025. Gjennom arbeidet deres får ungdommer verktøy og kunnskap for å stå imot hatprat og menneskerettighetsbrudd på nett. Stopp Hatprat gir også opplæring i menneskerettigheter til lærere, og andre som er i kontakt med ungdom.37

Regjeringen vil fortsette å støtte tiltak og prosjekter som bidrar til dialog og tillit mellom grupper og som bidrar til kontakt og kjennskap. Tilskudd til ulike typer frivillige organisasjoner og aktører er en del av dette løpende arbeidet. Regjeringen vil videre skaffe seg oversikt over ulike typer dialogtiltak som benyttes rundt i landet. Oversikten vil danne grunnlag for analyse og vurdering av hvordan offentlig finansierte dialogtiltak kan organiseres og innrettes på best mulig måte.

6.2.5 Veivisere – sosial kontakt og kunnskap

Møter mellom mennesker som sjelden omgås eller har liten kunnskap om hverandre, kan motvirke fordommer og negative forestillinger om andre menneskers liv og praksiser og er viktig i arbeidet mot rasisme og diskriminering. For å spre kunnskap om hvordan det er å være minoritet i Norge, og å skape rom for dialog, finansierer regjeringen flere veiviserordninger.

Den samiske veiviserordningen ble opprettet i 2004. Fra skoleåret 2024–2025 har antallet samiske veivisere økt fra fire til seks veivisere per skoleår. De samiske veiviserne gjennomgår et årsstudium ved Samisk høgskole og arbeidet som veivisere er en del av utdanningen. Gjennom skolebesøkene formidler veiviserne hvordan det er å være urfolk og same i Norge i dag, synliggjør samer, samiske språk, samisk kultur og historie i Norge og bidrar til å motvirke fordommer. For mer informasjon, se samiskeveivisere.no.

Jødene er nasjonal minoritet i Norge. Den norske jødiske minoriteten består i dag av rundt 1500 personer og er så få at de færreste i Norge har møtt en norsk jøde. Den jødiske veiviserordningen ble opprettet i 2015, og er et av flere informasjonstiltak mot antisemittisme. Hvert år rekrutteres inntil to unge jøder som veivisere. De gjennomgår et ettårig opplæringsprogram før de starter som veivisere. Gjennom å engasjere skoleelever i dialog, bidrar de jødiske veiviserne til å synliggjøre jødisk liv, historie og kultur i Norge og til å motvirke stereotypier og antisemittisme. Den primære målgruppen er elever i videregående skole. For mer informasjon, se jødedommen.no.

Det sivile initiativet Muslimske veivisere er et samarbeidsprosjekt mellom Det Islamske Forbundet – Rabita, Minotenk og Muslimsk Dialognettverk. Ekstremismekommisjonen anbefalte at regjeringen formaliserer den muslimske veiviserordningen med nødvendige tilpasninger. I Handlingsplan mot muslimfiendtlighet, som ble lagt fram i desember 2024, fortalte regjeringen at det skal etableres en statlig finansiert muslimsk veiviserordning tilknyttet en opplærings- eller forskningsinstitusjon. Målet er å spre kunnskap om mangfoldet blant muslimer i Norge. Målgruppen er skoleelever og ungdom for øvrig. Ordningen skal utvikles i dialog med bredden av muslimske trossamfunn og andre relevante aktører. I innspill til handlingsplanen mot muslimfiendtlighet var det mange fra sivilt samfunn som støttet anbefalingen om formalisering av muslimsk veiviserordning. Regjeringen har gitt Bufdir i oppdrag å lyse ut et anbud om å etablere, være sekretariat og opplæringsinstitusjon for Muslimsk veiviserordning.

På Romano Kher – romsk kultur- og ressurssenter er det et opplæringsopplegg for unge romer for å bli omvisere på fotoutstillingen som er på senteret; «Le rom ando Norvego – romer i Norge». Utstillingen skal formidles til skoleklasser, offentlig ansatte og andre interesserte. Det er på nåværende tidspunkt ikke planer om å innføre flere veiviserordninger for andre minoriteter eller grupper.