3 Utfordringsbildet

Årsakene til hvorfor mennesker trekkes mot eller vender seg til ekstreme miljøer og retninger er sammensatte og komplekse. Flere utviklingstrekk vil påvirke ekstremismefeltet framover. Utfordringsbildet som beskrives nedenfor tar utgangspunkt i begge definisjoner på ekstremisme, som redegjort for i meldingens innledning. Beskrivelsen av utfordringsbildet vil derfor omhandle både ekstremisme som kommer til uttrykk gjennom vold eller aksept for vold, og trusler mot demokratiet som kommer til uttrykk gjennom andre handlinger enn legitimering av eller bruk av vold.

3.1 Utviklingstrekk og utfordringer som påvirker radikalisering og ekstremisme i Norge

Verden er inne i en periode med økende ustabilitet og uro. Den internasjonale og sikkerhetspolitiske situasjonen endrer seg raskt og den høye endringstakten stiller nye og flere krav til det norske samfunnets håndteringsevne. Ekstreme ideologier undergraver tilliten til demokratiet og demokratiske institusjoner. Det blir derfor enda viktigere å bedre forutsetningene for et trygt og stabilt samfunn framover. Sentrale årsaker til radikalisering til ekstremisme kan være opplevd utenforskap, manglende tilhørighet til storsamfunnet, og sårbarheter som følge av omsorgssvikt, rus, psykisk uhelse, vold og kriminalitet. Dette kan gjøre individer mer mottakelige for voldelige og ekstreme ideologiske budskap.1 Tidlig forebygging er avgjørende for å kunne hindre stor oppslutning om antidemokratiske holdninger, radikalisering til ekstremisme, og i ytterste konsekvens terrorhandlinger.

3.1.1 Internasjonale forhold og konflikter påvirker trusselbildet nasjonalt

Terrorisme og ekstremisme har størst tilstedeværelse i konfliktområder og krig. Samtidig er det flere forhold og utfordringer i vestlige land som kan gi grobunn for ekstremisme, og potensielt nye terrorhandlinger mot Vesten.2 Kriger og konflikter i andre land kan mobilisere mennesker til ekstremisme, også i Norge.

Ekstremisme som samfunnsfenomen vil alltid være til stede, og det finnes få enkle løsninger for å hindre oppslutning til ekstremt tankegods. Parallelt med at man må søke å forebygge utenforskap, omsorgssvikt og kriminalitet er det nødvendig å forstå sikkerhetspolitiske, økonomiske og teknologiske utviklingstrekk som kan påvirke framveksten av ekstremisme.

Ekstremister og ekstreme organisasjoner kan ofte beskrives som opportunistiske. De søker å forankre sine argumenter og forklaringsmodeller i dagsaktuelle problemstillinger og forhold som befolkningen er opptatt av. Der mennesker kan kjenne på utrygghet og uro i møtet med en verden hvor nye kriser stadig oppstår, står ekstremister klare med tilsynelatende enkle løsninger og tydelig opptegnede fiendebilder.

Konflikt og politisk ustabilitet flere steder i verden har gitt terrorgrupper økt vekstgrunnlag og handlingsrom. For eksempel har krigen i Gaza betydelig polariserende effekt og forsterker antivestlige holdninger i store deler av verden. IS og al-Qaida utnytter dette i radikaliserings- og rekrutteringsøyemed.3

3.1.2 Ekstremisme er en reell og vedvarende trussel

Det er i dag en framvekst av både nye former for ekstremisme og en utvikling innen eksisterende retninger. Kategoriseringen av ekstremisme i ulike ideologiske retninger er ikke alltid like treffende. Det kan være uklare linjer når det gjelder ideologi, og ekstremister benytter seg gjerne av hverandres ideologiske budskap. For eksempel kan høyreekstreme og antistatlige ekstremister ha overlappende ideologiske overbevisninger. Ekstremismefeltet er dynamisk og passer ikke nødvendigvis inn i konvensjonelle rammer for hvordan de ulike fenomenene forstås. Dette har betydning for hvordan samfunnet bør forstå radikalisering og radikaliseringsprosesser som fenomen, og for hvordan myndighetene bør innrette arbeidet med forebyggende tiltak.

Ekstrem islamisme

Terrororganisasjonene al-Qaida (AQ) og Den islamske staten (IS) utgjør den største transnasjonale trusselen fra ekstreme islamister. De mener USA, Israel og Europa har erklært krig mot islam og undertrykker muslimer og at det pågår en krig mellom Vesten og islam. Ekstreme islamister ønsker å etablere et globalt islamistisk kalifat, og IS og AQ har en transnasjonal, global agenda for å nå dette målet. I perioden før krigen i Gaza prioriterte AQ og IS å styrke seg utenfor Europa. Krigen i Gaza har imidlertid styrket terrororganisasjonenes ønske om og vilje til å ramme vestlige mål.4

PST anser i den nasjonale trusselvurderingen for 2025 at terrortrusselen fra ekstreme islamister er den mest alvorlige. Dette skyldes blant annet økt ekstrem islamistisk angrepsaktivitet i Europa, at terrororganisasjonen IS har økt angrepsintensjon i Vesten og at krigføringen mellom Israel og Hamas i Gaza har ført til mer radikalisering.

Det er særlig registrert en økning av mindreårige ekstreme islamister som planlegger og utøver terrorhandlinger i kjølvannet av terrorangrepet mot Israel 7. oktober og krigen i Gaza. Sett opp mot bekymringen knyttet til løslatelser av fremmedkrigere fra europeiske fengsler, vil ekstreme islamistiske nettverk i Europa kunne trekke veksel på både eldre, erfarne ekstremister og yngre ekstremister som viser risikovilje.

Høyreekstremisme

Ekstremismekommisjonens rapport peker på at den største trusselen fra ytre høyre framover ikke nødvendigvis må handle om konkrete terrorhandlinger, men påvirkning og svekkelse av det liberale demokratiet. Etter terrorangrepet på New Zealand i 2019 økte antallet høyreekstreme terrorangrep i vestlige land, for så å falle under pandemien. Samtidig har den høyreekstreme doktrinen akselerasjonisme etablert seg som den mest bekymringsfulle ideologiske driveren for høyreekstremisme. Sentralt i doktrinen står ideen om at en «rasekrig» er nært forestående, og at det haster med å framskynde en samfunnskollaps mens den «hvite rase» fortsatt er i demografisk flertall i Vesten. Akselerasjonister framhever terror som et viktig verktøy for å destabilisere samfunnet og å sette i gang «rasekrigen». Gjerningspersoner i flere gjennomførte og avvergede høyreekstreme terrorhandlinger i vestlige land de siste årene har vært inspirert av dette tankegodset.5

Klimaekstremisme

Klima, miljø og naturvernsaker er en tematikk som har potensial til å radikalisere enkelte personer. En eksistensiell frykt og en opplevd manglende handlekraft fra politisk hold kan for noen klimaaktivister legitimere bruken av vold for å nå deres politiske mål.6

Klimaendringene kan også brukes aktivt av ekstremister for å rettferdiggjøre deres narrativ om at verden er i oppløsning, og kun en autoritær og totalitær verdensorden er løsningen. På digitale plattformer fremmes til dels fascistiske budskap forkledd som idyllisering av tradisjonelle verdier, som også kobles til en renhetstanke som trekkes lengre enn kun ren natur og ren mat.

Antistatlig ekstremisme

Antistatlig ekstremisme er et marginalt fenomen i Norge. Få personer slutter opp om tankegodset om at staten ikke er legitim og få støtter konspirasjonsteorier med et voldselement.7 Samtidig er fenomenet til stede i flere land, som eksempelvis Tyskland og USA, hvor det har vært alvorlige voldssaker knyttet til antistatlige overbevisninger. Eksempler på dette er Reichsburgersaken i Tyskland i 2022, hvor antistatlige ekstremister planla et statskupp, og stormingen av den amerikanske kongressen i USA i 2021. Antistatlige ekstremister henter ofte legitimitet for sin voldsutøvelse fra antidemokratiske strømninger som ikke nødvendigvis eksplisitt fremmer vold som middel for å oppnå samfunnsendring.

3.1.3 Et mer sammensatt utfordrings- og trusselbilde

Den teknologiske utviklingen legger til rette for digitale løsninger og verktøy som kan brukes for en rekke gode formål, også i det forebyggende arbeidet mot ekstremisme og terrorisme. Samtidig er det også slik at digitale løsninger og verktøy utnyttes av aktører som truer samfunns- og statssikkerheten.

Grensene mellom digitale og fysiske trusler kan være vanskelige å definere. I dette landskapet ser man også såkalte sammensatte eller hybride trusler. Sammensatt virkemiddelbruk handler om at statlige aktører som ønsker å ramme andre stater på andre måter enn væpnet konflikt, bruker en rekke ulike metoder og midler for blant annet å undergrave og svekke styresett og institusjoner. For eksempel kan fordekte påvirkningsoperasjoner og desinformasjon bidra til å destabilisere demokratier gjennom å svekke befolkningens tillit til sentrale samfunnsinstitusjoner. På denne måten kan for eksempel autoritære regimer søke å skape kaos eller påvirke politiske beslutninger i et annet land til sin fordel.

Det blir stadig mer krevende å avdekke hvem som står bak sammensatt virkemiddelbruk. Bruk av stedfortredere, ofte kriminelle, til å gjennomføre sabotasjeoperasjoner gjør det enda vanskeligere å avdekke hvem som faktisk står bak.

Organisert kriminalitet og kriminelle nettverk representerer en alvorlig og samfunnstruende kriminalitet som rammer samfunnets felles verdier. Trusselen fra organisert kriminalitet har aldri vært høyere i Europa, og den er også betydelig i Norge.

Digitaliseringen av samfunnet, samt integreringen av økonomier og arbeidsmarkeder, øker mulighetene for grensekryssende kriminalitet. Kriminelle nettverk har direkte eller indirekte kontroll over foretak. Profesjonelle aktører og stråpersoner benyttes for å skjule kriminelle handlinger og eierskap. Vold, trusler, hvitvasking og korrupsjon er økende risikoområder.

Internasjonale konflikter og endringer i den sikkerhetspolitiske situasjonen er faktorer som påvirker kriminalitetsbildet i Norge. Sammensatte trusler, bruk av ulike virkemidler i kombinasjon for å påvirke en motstander med størst mulig effekt, utgjør en del av trusselbildet. Kriminelle nettverk kan bli brukt som utøvere (stedfortredere) av andre stater for å gjennomføre voldshandlinger eller andre handlinger som truer den nasjonale sikkerheten.

En særlig bekymring knyttes til mindreåriges deltakelse i transnasjonale digitale nettverk. Mye av den ekstremistiske propagandaen er utformet og distribuert på en måte som også appellerer til et yngre publikum. Sosiale medier kan fungere som radikaliserings- og rekrutteringsportaler. I denne sammenhengen er det særlig bekymringsfullt at unge møter ekstremt tankegods og voldsforherligende ideologier, kombinert med grovt videomateriale.

Det er blitt vanskeligere å forutsi hvilke trusler Norge vil møte i framtiden. Ekstremisme kommer til uttrykk både innenfor og utenfor rammen av det demokratiske ytringsrommet, men også i samspill med aktører som kan ha en annen agenda enn en rent ideologisk motivert overbevisning. Aktørkartet er blitt langt mer mangfoldig. Bruken av mindreårige hos organiserte kriminelle i Norges naboland, og potensialet for organiserte kriminelle som stedfortredere for andre aktører, skaper ytterligere utfordringer for stats- og samfunnssikkerheten.

Tett dialog og samhandling mellom etatene er en forutsetning for å lykkes med det forebyggende arbeidet. Flere evalueringer etter alvorlige voldshendelser og terrorangrep i Norge viser at viktige samfunnsaktører har utfordringer med å etablere felles situasjonsforståelse og dele informasjon i tide, og at dette påvirker evnen til god oppdragsløsning.

Forebygging av ekstremisme og terrorhandlinger er mer krevende i en tid hvor stadig flere radikaliserte er mindreårige. En annen utfordring er saker som kan være i skjæringspunktet mellom voldelig ekstremisme og psykisk uhelse. Dette krever at dagens regelverk for utveksling av informasjon mellom helsetjenestene og politiet utbedres for å redusere risikoen for alvorlige voldshandlinger.

3.1.4 Holdninger, rasisme og kjønn

Noen ekstremister har rasistiske holdninger, og mange retter hatet sitt mot bestemte grupper, som jøder, muslimer eller personer med innvandrerbakgrunn. Noen retter hatet mot flere av disse gruppene. Skeive kan utsettes for ekstremisters handlinger og ytringer. Romer er en gruppe som utsettes for rasisme og marginalisering. Personer med nedsatt funksjonsevne kan oppleve både hets, trakassering og i noen tilfeller vold. Samer utsettes også for trakassering og hets.

Fiendebilder fremmes ved at samfunnsgrupper tillegges bestemte, iboende negative karakteristikker som det påstås at alle som man oppfatter at inngår i denne gruppen, har. Slik reduseres mennesker til en enkelt kategori og fratas sin individualitet og kompleksitet. Det er kort vei fra en slik tenkning om andre mennesker, til påstander om at de ikke skal være en del av fellesskapet. Det er dette som skjer når norske jøder får høre at de er mer lojale mot staten Israel enn landet de bor i, når det hevdes at muslimer ikke kan være gode norske borgere på grunn av sin religion eller kultur, eller at norske statsborgere får beskjed om å reise hjem til det landet de «egentlig» kommer fra på grunn av sin hudfarge eller klesdrakt.

Rasisme, antisemittisme, muslimfiendtlighet, homofobi, og antisiganisme8 er til stede i samfunnet. Det er ikke slik at dette er forestillinger som kun er forbeholdt voldelige ekstremister, eller mennesker man tenker på som ekstreme. Holdningsundersøkelser viser at negative forestillinger om jøder og muslimer i Norge også påvirkes av internasjonale forhold. Den norske befolkningens holdninger til både jøder og muslimer er for eksempel påvirket etter Hamas’ terrorangrep mot Israel 7. oktober 2023 og Israels påfølgende krig mot Hamas på Gazastripen.9 Dette er bekymringsfullt og fører til utrygghet hos gruppene det gjelder.

Ekstremismekommisjonen viste til at flere mennesker og grupper i Norge opplever at det ikke finnes nok kunnskap i befolkningen og tjenesteapparatet eller på myndighetsnivå om deres utfordringer. Flere utenlandsadopterte mener det er lav bevissthet om den rasismen de blir utsatt for og etterlyser en kunnskapsheving hos myndigheter og i befolkningen som kan bedre deres livssituasjon. Ahmadiyyamuslimer rapporterer at det er lav kunnskap om at de blir utsatt for dobbel diskriminering, både fra majoritetssamfunnet og fra andre muslimer ettersom de ikke anerkjennes som muslimer av de to hovedretningene innen islam, sunni og shia. Noen negative forestillinger er mer eller mindre innarbeidet i samfunnet, uten at det er særlig stor bevissthet omkring dem. Antisiganisme er et lite kjent begrep som det bør bli mer oppmerksomhet omkring, ettersom negative holdninger til den nasjonale minoriteten romer er særlig utbredt, samtidig som den sosiale avstanden også er stor. HL-senterets holdningsundersøkelse viser at en tredjedel av den norske befolkningen ikke ønsker sosial kontakt med romer.

Forestillinger og idealer om kjønnsroller, maskulinitet og feminitet er faktorer i flere ekstremistiske ideologier. Oppfatninger av kvinners rolle i samfunnet inngår i ulike grupperingers fiendebilde, og kvinnehat kan være en drivkraft i både høyrekestreme og ekstreme islamistiske miljøer.

Videre er det viktig å identifisere faktorer som gjør særlig menn sårbare for å bli rekruttert av ekstremistiske grupper. Ifølge Mannsutvalget kan gutter og menn oppleve utenforskap på måter som henger sammen med at de er gutter og menn.10 Utvalget pekte på at de fleste som faller fra i videregående opplæring er gutter. Blant elever som begynte i videregående opplæring i 2017, fullførte 86 prosent av jentene mot 78 prosent av guttene innen seks år. Å ikke fullføre kan få betydning for både helse, økonomi og livsmuligheter senere i livet. Gutter erfarer marginalisering og utenforskap, og noen av disse søker seg til fellesskap som tar aktivt avstand fra samfunnet, gjennom å tilslutte seg kriminelle eller ekstremistiske grupper eller arenaer. Se også kapittel 5.1.10.