4 Et aldersvennlig Norge

De nærmeste tiårene vil endre den demografiske sammensetning av Norge betydelig. Det blir flere eldre, det blir en høyere andel eldre i befolkningen og det blir flere av de eldste eldre. De regionale og lokale forskjellene i alderssammensetning vil forsterkes innenlands på grunn av endringer i bosettingsmønsteret (15). Aldringen i Norge er imidlertid svakere enn i land vi sammenligner oss med.

Den demografiske utviklingen vil påvirke og ha konsekvenser for de fleste av samfunnets institusjoner, sektorer og markeder, og vil kreve nye løsninger og skape endringer på en rekke områder. Samtidig ser vi at store nye generasjoner eldre vil ha høyere utdanning, bedre helse, bedre boliger og bedre økonomi. Det kan bli av avgjørende betydning at de tar i bruk sine ressurser for å møte alderdommens utfordringer og muligheter.

4.1 Regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn

Arbeidet for et mer aldersvennlig samfunn angår alle deler av samfunnet. Regjeringen la i 2016 fram sin strategi for et aldersvennlig samfunn kalt Flere år – flere muligheter, som særlig retter seg mot disse områdene:

• Lengre arbeidsliv omhandler kompetanseutvikling, holdningsendringer, ny livsfasepolitikk, øke avgangsalder og videreutvikle pensjonspolitikken

• Aldersvennlig lokalsamfunn hvor planlegging og samfunnsutvikling, boligpolitikk, lokalt kulturliv og transport er viktige elementer

• Frivillig sektor og sivilsamfunn får økt betydning for å aktivisere og styrke sosial deltakelse

• Nyskaping, nytte og næring omhandler hvordan vi kan utvikle og ta i bruk teknologi og nye løsninger som kan stimulere næringsliv og the silver-economy samtidig som det styrker de eldres mestring og deltakelse

• Helse- og omsorgssektoren må fremme helse gjennom livsløpet for å få sunn aldring

• Forskning om aldring og betingelser for aktive eldre skal bli bedre

Strategien understreker at et aldersvennlig samfunn skapes ved å sette brukerperspektivet først, og mobilisere arbeids- og næringsliv, kommuner og lokalsamfunn, sivilsamfunn og interesseorganisasjoner. Kunnskaps- og forskningsinstitusjoner og innovasjons- og utviklingsmiljøer ses på som viktige medspillere. Strategien skal stimulere til bred innsats i et langsiktig perspektiv.

Leve hele livet vil derfor ha som en av sine hovedsaker å følge opp regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn, og sette den ut i livet i kommuner og lokalsamfunn i hele landet. Samtidig blir det viktig å sørge for at også helse- og omsorgssektoren gjør sin del av arbeidet med å skape aldersvennlige sykehus, sykehjem, botilbud og tjenester.

4.2 Aldersvennlige byer og lokalsamfunn

Konseptet Age-friendly society har vokst fram internasjonalt gjennom ulike initiativ i mange land, organisasjoner og bevegelser, og er fanget opp og satt i system av Verdens helseorganisasjon (WHO) sitt nettverk Global Network for Age-friendly Cities and Communities.

Begrepet må ses i sammenheng med FN sitt arbeid med A society for all ages (92) og det internasjonale arbeidet med Active ageing for å møte de store demografiske utfordringene verden står overfor.

Et aldersvennlig samfunn, lokalsamfunn eller by kan forstås som et inkluderende og tilgjengelig miljø som fremmer aktiv aldring. Den amerikanske eldreorganisasjonen AARP, som har tatt et ansvar for det amerikanske nettverket for aldersvennlige stater, byer og lokalsamfunn utvider dette perspektivet og sier at:

«An age-friendly community is a livable community for people of all ages.» (93)

Et slikt intergenerasjonelt perspektiv er det viktig å fastholde. Eldre har mange felles interesser med barn og barnefamilier i hvordan lokalsamfunnet utformes, og vil ofte kunne stå sammen med mennesker med funksjonsnedsettelser i arbeidet med å fjerne funksjonshemmende barrierer, enten de er av fysisk, sosial eller kulturell art.

Men det er først og fremst de eldre selv som må definere hva et aldersvennlig samfunn er. I en rapport om utprøving av en medvirkningsmodell for aldersvennlige lokalsamfunn kalt Lytt til seniorene! blir det sagt at:

«Et aldersvennlig lokalsamfunn er et lokalsamfunn der eldres erfaringer, synspunkter og behov blir hørt.» (94)

Åtte innsatsområder

Verdens Helseorganisasjons (WHO) nettverk har fokus på de miljømessige, sosiale og økonomiske faktorene som påvirker eldres helse og trivsel og er opptatt av at eldre innbyggere er aktive beslutningstagere. Nettverket har utviklet målbare indikatorer for å vurdere aldersvennlighet blant annet (95):

1. utendørsområder og bebyggelse

2. transport

3. bolig

4. sosial deltagelse

5. respekt og sosial inkludering

6. deltagelse i samfunns- og arbeidslivet

7. kommunikasjon og informasjon

8. helse- og sosialtjenester

Arbeidet med aldersvennlige samfunn kommer hele befolkningen til gode. Et lokalsamfunn som er trygt, inkluderende og tilgjengelig for eldre, vil også være det for barn og føre til økt livskvalitet for øvrige innbyggere.

De som deltar i Verdens helseorganisasjons (WHO) nettverk forplikter seg til å iverksette en syklus med kontinuerlig vurdering og forbedring av sin aldersvennlighet. Syklusen består av fire faser:

1. Planlegging (årene 1–2): Denne fasen omfatter fire trinn:

   1. Opplegg for å involvere den eldre befolkning gjennom hele syklusen.

   2. En grunnleggende vurdering av byens eller lokalsamfunnets aldersvennlighet.

   3. Utarbeidelse av en treårig handlingsplan med utgangspunkt i en vurdering av funnene.

   4. Identifisering av indikatorer til bruk i oppfølging av framdriften.

2. Implementering (årene 3–5)

   Når første fase er fullført, og senest to år etter en blir tatt opp i nettverket, skal handlingsplanen sendes WHO til vurdering, før planen implementeres over en treårsperiode.

3. Vurdering av framskritt (slutten av år 5)

   Når den første implementeringsperioden er fullført, skal rapport sendes WHO der framdrift for indikatorene som ble utviklet i første fase skisseres.

4. Kontinuerlig forbedring

   Forutsatt resultater fortsetter en fase med kontinuerlig forbedring, med ny handlingsplan sammen med tilhørende indikator.

En avgjørende forutsetning i utviklingen av en aldersvennlig by er å involvere eldre innbyggerne i alle faser av arbeidet.

Oslo og Trondheim

Oslo ble medlem av Verdens helseorganisasjons (WHO) nettverk for aldersvennlige byer og lokalsamfunn i mai 2014, mens Trondheim kommune ble med i 2015. Flere kommuner vurderer nå å slutte seg til dette nettverket.

4.3 Nasjonalt program for et aldersvennlig Norge

Et nasjonalt program for å skape et aldersvennlig Norge har som mål å skape aldersvennlige kommuner og lokalsamfunn, organisasjoner og virksomheter. Programmet skal bidra til å realisere regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn og bygger på WHOs konsept for aldersvennlige byer og lokalsamfunn. Programmet har fem tiltak:

• Planlegg for egen alderdom

• Eldrestyrt planlegging

• Nasjonalt nettverk for aldersvennlige kommuner

• Partnerskapsordning

• Seniorressursen

Programmet er lagt opp som et løpende utviklingsarbeid, der lokale behov og prioriteringer ligger til grunn for innhold og tiltak.

4.3.1 Planlegg for egen alderdom

Programmet skal utfordre befolkningen til å planlegge egen alderdom gjennom en kampanje med fokus på å:

1. tilrettelegge egen bolig

2. investere i venner/sosialt nettverk

3. opprettholde best mulig funksjonsevne gjennom et aktivt liv

Tilrettelegg egen bolig for alderdommen

Kampanjens boligdel vil bli utformet i samarbeid med Husbanken, og skal gi informasjon og veiledning og gode råd om de viktigste grep for å forberede og sette boligen i stand for alderdommen.

I en undersøkelse (96) ble folk bedt om å vurdere den boligen de bor i nå med tanke på om den er tilpasset personer med bevegelsesvansker. Da svarer over halvparten i alderen 50 til 71 år at den er dårlig eller svært dårlig. Undersøkelsen viser også at folks vilje til å gjøre noe med situasjonen er begrenset. Bare en av fire sier det er aktuelt å gjennomføre noen av de utbedringstiltakene som forskerne foreslår i spørreskjemaet.

I følge skadedata fra Norsk pasientregister for 2016 skjedde de fleste ulykkene eldre ble utsatt for, i bolig eller boligområdet. De fleste boliger vi skal bli gamle i, er allerede bygd. Sett opp mot de demografiske utfordringer vi står overfor i årene som kommer, vil tilrettelegging av egen bolig derfor være et av de viktigste tiltak hver og en av oss kan bidra med, for å sikre gode omgivelser å bli gamle i. Utfordringen vil også gå til næringsliv og byggebransje, som bør utvikle god kompetanse på å gjennomgå og sette i stand gamle boliger, slik at de blir forberedt for alderdommen. Markedsmulighetene på dette området vokser i takt med de demografiske endringene.

Invester i venner og sosialt nettverk

Like viktig som økonomisk kapital kan det være å møte alderdommen med sosial kapital, og investere i familie, venner og sosialt nettverk. Overgangen fra yrkesliv til pensjonisttilværelse betyr ofte tap av kollegafellesskap og det arbeidsplassen betyr sosialt. Tap av ektefelle og jevnaldrende i nærmeste omgangskrets innebærer også ofte utfordrende endringer i livssituasjonen for mange.

Spesielt viktig blir det å utvikle relasjoner på tvers av generasjoner og bruke tid på være besteforeldre eller reservebesteforeldre. Å ta del i frivillig arbeid, foreningsliv og kulturelle og sosiale aktiviteter, slik mange eldre gjør, gir også mye igjen i form av venner og sosialt nettverk.

Et aktivt liv

Aktiv aldring blir sett på som en hovednøkkel til å møte den raske veksten i andelen eldre i befolkningen i Europa. Den internasjonale strategien Active ageing and intergenerationel solidarity (FN) handler både om eldres muligheter å stå lenger i arbeid, delta i samfunnsliv og kulturliv, involvere seg i frivillig virksomhet og omsorg, og selv forbli uavhengig og selvstendig så lenge som mulig.

I tråd med dette vil kampanjen legge vekt på hvordan vi selv kan ta ansvar for å opprettholde funksjonsevne gjennom et aktivt liv med gode mat- og måltidsvaner, fysisk aktivitet, sosialt engasjement, faglig virksomhet og deltakelse på samfunnets mange arenaer.

4.3.2 Eldrestyrt planlegging

De kommunale og fylkeskommunale eldreråd inviteres sammen med kommuner og fylkeskommuner til å være hovedansvarlige for arbeidet med å kartlegge egne lokalsamfunn og legge konkrete planer for å gjøre fysiske og sosiale omgivelser, transport, service og tjenestetilbud mer aldersvennlige.

Det forutsettes at alle kommuner setter et aldersvennlig samfunn på dagsorden i kommunal planlegging, og definerer hva det innebærer i egen kommune etter dialogprosesser med de eldre i egen kommune.

I arbeidet med å kartlegge kan eldrerådene involvere kommunens eldre innbyggere for eksempel i samarbeid med pensjonistforeninger, seniorsenter, frivilligsentraler og frivillige organisasjoner for å vurdere hva som fungerer bra, hva som må endres og hva som mangler for å tilrettelegge et mer aldersvennlig lokalsamfunn. Resultatet av kartleggingen oppsummeres og adresseres både til kommunen, næringslivet, lokale organisasjoner og sentrale myndigheter.

En metode for å gjennomføre slik eldrestyrt kartlegging og planlegging er prøvd ut i Sagene-Torshov, Skjeberg og Skotterud.

4.3.3 Nasjonalt nettverk

Norge vil slutte seg til WHO sitt nettverk som land, og støtte og koordinere det lokale arbeidet gjennom å etablere et eget nasjonalt nettverk i et samarbeid mellom regjeringen, KS, Statens seniorråd og i partnerskap med organisasjonsliv, forskning og næringsliv. Oppgaven blir å bygge opp et nasjonalt nettverk av aldersvennlige kommuner, institusjoner, bedrifter og organisasjoner og stå for kontakten med WHO, innhente og spre kunnskap og gjennomføre de fem tiltakene som er beskrevet i program for et aldersvennlig Norge. Regional statsforvaltning involveres i arbeidet, sammen med KS, fylkeskommunale og lokale eldreråd og aktuelle fagmiljø.

Irland har på samme måte etablert et nasjonalt program kalt Age Friendly Ireland, og har forankret ansvaret på statlig nivå. Age Friendly Ireland fungerer her som koordinator og pådriver, og er link og bindeledd til WHO og det internasjonale arbeidet. I likhet med Norge, laget også the Department of Health i 2013 the National Positive Ageing Strategy, som ligger til grunn for arbeidet med et aldersvennlig Irland.

I USA er det eldreorganisasjonen AARP (American Association of Retired Persons) som har tatt oppgaven med å drive et nettverk for aldersvennlige stater, byer, tettsteder og lokalsamfunn.

4.3.4 Partnerskapsordning

Det forutsettes at regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn realiseres også på statlig og nasjonalt nivå, gjennom planprosesser i alle sektorer, der den eldre befolkning involveres på ulike måter gjennom undersøkelser og medvirkning.

Organisasjoner, institusjoner, bedrifter og virksomheter inviteres derfor til å slutte seg til Et aldersvennlig Norge gjennom en partnerskapsordning. De forplikter seg til å gå gjennom egen virksomhet og får faglig støtte og bistand i arbeidet med å bli aldersvennlige og dra nytte av de mulighetene den eldre befolkning representerer.

Kommunene inviteres til å delta i nettverket av aldersvennlige kommuner og lokalsamfunn. Helse- og omsorgsdepartementet vil for sin del be helseforetakene ta opp med brukerutvalgene hvordan sykehusene kan tilrettelegges for å få aldersvennlige sykehus og spesialisthelsetjenester.

I tillegg til selve behandlingen som tilbys i sykehus og helse- og omsorgstjenester, er det mange funksjoner som er viktige for at eldre mennesker skal føle seg trygge og ivaretatt. Det gjelder hvordan de tas imot, hvordan det er tilrettelagt, hvordan de skal ta seg fram til riktig sted og hvordan de informeres om hva som skal skje.

4.3.5 Seniorressursen

Programmet vil også handle om å ta i bruk den ressursen eldre representerer gjennom ulike organisasjonsformer i offentlig og privat regi og næringsutvikling. For kommunen betyr det blant annet:

• å støtte organisering av frivillige seniortiltak

• vurdere seniorkompetanse og seniorbedrifter i sitt næringsutviklingsarbeid

• rekruttere seniorer som frivillige ressurser på ulike kommunale fagområder

• og ha en god seniorpolitikk som legger til rette for at egne ansatte kan stå lenge i arbeid

I flere kommuner er det etablert ordninger som legger til rette for at eldre kan engasjere seg i frivillig virksomhet. Lokale ideelle organisasjoner, klubber og foreninger, frivilligsentralene og kommunen er sentrale aktører i dette. Å ivareta seniorressursen, og oppmuntre til å utvikle den, er viktig for den enkelte, og viktig for fellesskapet.

Næringslivet kan også være en viktig aktør i dette. Et ganske nytt fenomen er etablering av seniorbedrifter som leverer seniorkompetanse på ulike fagfelt eller selger praktisk bistand til barnefamilier eller eldre som trenger hjelp i hverdagen.

En analyse utført for Statens seniorråd (97), viser at pensjonister bidrar med betydelige verdier gjennom frivillig arbeid. Det samlede bidraget til samfunnet fra pensjonister gjennom formelt og uformelt frivillig arbeid anslås til over 45.000 årsverk eller 25 mrd. kroner for 2016. Analysen konkluderer med at potensialet for ytterligere bidrag fra pensjonister er stort, og at det totale bidraget nesten kan dobles mot 2030. Dette forutsetter imidlertid mer målrettet rekruttering og tilrettelegging.

Denne konklusjonen støttes også av annen forskning (98). Her kommer det fram at mange eldre ønsker å delta i frivillig arbeid, men det er få som melder seg selv. Dersom de blir spurt direkte så blir de gjerne med. Erfaringer viser at mange eldre tror at de ikke har kompetanse eller at de ikke passer inn i ulike aktiviteter, men når de først kommer inn i frivillig arbeid opplever mange det som meningsfylt og sosialt givende.

Omsorgen vi gir hverandre i ulike livsfaser, i familie, vennekrets og nabolag bærer i seg viktige verdier og er et nødvendig fundament i et solidarisk samfunn der vi tar ansvar for hverandre. For at denne omsorgen skal kunne realiseres kan kommunene spille en nøkkelrolle gjennom en aktiv seniorpolitikk og et lokalt samarbeid for å utvikle gode rammer og arenaer, slik at det blir enkelt for eldre å bidra i utvikling av aktivitet og felleskapsbyggende tiltak.

Framdriftsplan

I tråd med WHOs anbefalinger, legges det opp til et femårig program (2019–2023), der første fase handler om kartlegging og planlegging, de neste fasene om implementering og gjennomføring, og de siste fasene om oppsummering, evaluering og kontinuerlig forbedring. Opplegget utformes for norske forhold og for ulike sektorer. Regjeringen vil komme tilbake til gjennomføringen av reformen i de enkelte års budsjetter, og det tas forbehold om at enkelttiltak først vil kunne gjennomføres når det er budsjettmessig dekning.