Meld. St. 15 (2017–2018)

Leve hele livet — En kvalitetsreform for eldre

Til innholdsfortegnelse

5 Aktivitet og fellesskap

Figur 5.1 

Figur 5.1

Leve hele livet er en reform for aktivitet, deltakelse og sosialt fellesskap. Målet er å ta vare på eldres forhold til familie, venner og sosialt nettverk og skape gode opplevelser og møter på tvers av generasjonene. Fysisk, sosial og kulturell aktivitet skal være tilpasset den enkelte eldres interesser, ønsker og behov. Når livet blir ekstra sårbart, skal eldre få mulighet til samtale, motivasjon og støtte.

Slik skal eldre få mulighet til å leve livet – hele livet.

Tilbakemeldinger fra dialogmøtene, brukerundersøkelser og annen kunnskap tyder på at dette er områder helse- og omsorgstjenestene ikke er best på. Mange eldre uttrykker at de i for liten grad får tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter. Flere steder er ikke samarbeidet med frivillig sektor satt i system.

Oppsummert er utfordringene:

  • Ensomhet blant eldre relatert til endringer i livssituasjon, partnerdød, endret helsetilstand og funksjonsnivå

  • Inaktivitet og aktivitetstilbud som ikke er tilpasset individuelle ønsker og behov.

  • Manglende ivaretakelse av sosial, kulturelle og eksistensielle behov

  • Lite systematisk samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og frivillige/sivilsamfunn

  • Manglende møteplasser, samlokalisering og digitale generasjonsskiller

For å møte utfordringene foreslås fem løsninger, der målet er å skape økt aktivitet, gode opplevelser og fellesskap:

  • Gode øyeblikk

  • Tro og liv

  • Generasjonsmøter

  • Samfunnskontakt

  • Sambruk og samlokalisering

Boks 5.1 Bingo og andakt passer ikke for alle, selv om en har nådd en viss alder

«Ikke stå på trappa å frys – kom inn i varmen. Når dagan e tung å bær – e du alltid velkommen hær, du e alltid velkommen hær,»

sang koret fra Villa Vekst da de åpnet dialogmøtet om aktivitet og fellesskap i Bodø, mens regnet pisket mot ruta og Hurtigruta la til ved kai. Villa Vekst i Bodø har skapt et aktivt og åpent fellesskap, som andre kommuner kan la seg inspirere av.

Og slik presenterte de seg selv da Helse- og omsorgsdepartementet var på besøk dagen før:

«For å bli en del av Villa Vekst trenger du ingen henvisning. Det er vedtaksfritt og du trenger ingen diagnose for å komme hit. Det er du som bestemmer hvordan du vil bruke Villa Vekst. Du kan enten stikke innom for å ta en kopp kaffe og lese avisa, eller du kan fylle dagen din med aktiviteter vi tilbyr.»
«Jeg er 67 ... nei, jeg er snart 77! Jeg har ikke noe forhold til det tallet. Alder betyr ingenting! Det som betyr noe, er om man er frisk og har det bra. Livet har aldri vært mer spennende enn nå

Deltakerne lyttet til Kari Onstad, kjent som DJ Grandma. Om hvordan hun utdannet seg til lærer i fem rytmer da hun var 67 og i dag er skuespiller, lærer og DJ. I løpet av sitt foredrag og DJ-sett, ble hun rett som det var avbrutt av applaus og jublende tilrop.

«Hvorfor blir jeg ikke sliten? Slitasjen kommer før eller siden, så det viktigste av alt er å holde seg frisk. Det handler om ernæring, mosjon og søvn. Sunt bondevett, rett og slett,»

mente DJ-en.

Tove Johanna Fagertun, som er drifts- og utviklingsleder ved Tusenhjemmet i Bodø kommune holdt et innlegg om kultur, mangfold og fellesskap:

«Fremdeles sliter vi med de helt grunnleggende holdningene til aldring og eldre i vår kultur. Vi utvikler et segregert samfunn med tette skott mellom eldre og resten av samfunnet. Pensjonistene våre har masse kompetanse! Vi må mobilisere dem til å ta del i samfunnet og bruke kompetansen sin. »
«Behovet for å være aktiv har ikke noe datostempel. Men folk ønsker ikke det samme. Bingo og andakt passer ikke for alle, selv om man har nådd en viss alder,»

sa helse- og omsorgsminister Bent Høie i sitt innlegg, og oppfordret forsamlingen til å dele ideer og erfaringer, og delta i arbeidet med å lage en reform:

«Mange av dere som er her, har løst problemene lokalt. Det er dere som sitter med løsningene. Utfordringen er at det som skjer lokalt ikke sprer seg til resten av landet.»

Så satte 100 deltakere i gang med å beskrive problemer knyttet til aktivitet og fellesskap og dele drømmer og eksempler på hvordan de kan løses bedre.

Mens representantene for brukere og pårørende satt møter mellom generasjonene og verdighet høyest på dagsorden, var ledere, fagfolk og forskere opptatt av ressurser, organisering og planlegging. Sammen kom de fram til mange av de synspunkter og forslag som er ført videre i dette meldingsarbeidet.

Som avslutning på dagen gikk deltakerne gjennom innspillene og satte hjerter på de forslagene som var viktigst for dem.

Eksempler på hjertesaker:

  • Drømmen er å skape en god variasjon av aktivitetstilbud, slik at flere har lyst til å delta

  • Åpne sykehjem – møteplass for alle

  • Sykehjemmet skal være «storstua» i lokalmiljøet – sykehjemmet må åpnes opp og lokalsamfunnet inviteres inn

  • Vi ønsker boligfelt for alle aldre – ikke segregerte botilbud for eldre

  • Vi trenger møteplasser med selvkomponert innhold – der hver enkelt kan bidra. Vi kaller det for – Langbordet – et kreativt og sosialt samlingspunkt

  • Alle skal ha et inkluderende aktivitetsfelleskap i sitt nærmiljø, et samfunn hvor alder tones ned og begrensninger reduseres

  • Den enkeltes identitet viktigste utgangspunkt for tjenester

  • Leve livet etter egne verdier og interesser.

  • Gjennom et mer koordinert samarbeid mellom frivillige og kommunen – der kommunen slapp de frivillige litt løs – kunne det skjedd mye gøy

  • Hentetjeneste til aktivitet

Etter dialogmøtet om aktivitet og fellesskap har det kommet mange skriftlige innspill til Helse- og omsorgsdepartementet fra organisasjoner og enkeltpersoner:

  • Dagene går fint hjemme, men ettermiddager og kvelder blir lange og tunge. Det snakkes hele tiden om dagtilbud, aktiviteter på dagtid, besøksvenner med mer. I tillegg er jo alt av legebesøk, frisør osv, også på dagtid Hvorfor er det ikke snakk om tilbud som kan foregå på ettermiddag og kveld? (Mette K Nordbø – pårørende)

  • Vi er mange frivillige som gjør en kjempestor innsats på forskjellige områder, men vi har ikke ansvar og kan heller ikke utføre mange ting som er tillagt ansatte. Man skal ikke være negativ og det skjer mye bra i eldreomsorgen, og allikevel er det en stor gruppe vi aldri når. I tillegg føler man at det er aldri nok. Jeg går i mitt 80-år, og er heldigvis enda så sprek at jeg orker å være med på kanskje å gjøre en forskjell for andre. «Slik vil vi ikke ha det i eldreomsorgen», sier du. Har du noen mirakler på lur, så lær oss de (Wenche Wangen)

  • Helse og livssituasjon er det avgjørende for eldres behov for offentlige tjenester, samtidig har eldre de samme behovene som alle andre for kunne leve gode liv: sosial og materiell trygghet, opplevelse av mening, felleskap med andre og nære relasjoner (Nasjonalforeningen for folkehelsen)

  • Kultur er helse og livsglede. Alle skal ha tilgang til sosiale og kulturelle aktiviteter, enten du er hjemmeboende eller bor i institusjon. Bruk nærmiljøet mer – samlokalisering. Slipp de frivillige og de pårørende til. La det lokale sangkoret ha sine ukentlige sangøvelser på sykehjemmet. La Sanitetskvinnene lage sine «fastelavnsris» på sykehjemmet – ta med de pasientene som har vært med i disse organisasjonene tidligere på de årlige aktivitetene (Pensjonistforbundet)

  • Det er positivt at de frivillige er med på å øke aktivitetstilbudet for beboerne. Det kan gi forbedret aktivitetstilbud og økt livskvalitet. Det kan være svært mye å hente, ved å ha en god plan for frivillig arbeid i kommunen, og å ansette egen frivillighetskoordinator (Fagforbundet)

  • Vi må styrke den kommunale frivillighetspolitikk der kommunene i større grad samskaper med frivillige organisasjoner om tiltak som bidrar til aktivitet og fellesskap (Statens seniorråd)

  • Rekruttering av seniorer kan gi flere frivillige og samtidig bidra til en friskere eldrebefolkning…….For å lykkes med å få enda flere eldre med i frivilligheten må:

    • organisasjonene og det offentlige få mer kunnskap om hva som motiverer eldre til deltakelse, og hva som fremmer og hemmer deltakelse

    • det offentlige samarbeide med hele bredden av organisasjoner i nærmiljøet

    • samarbeidet mellom det offentlige og frivilligheten ikke baseres på bestiller-leverandør- tankegang, men en felles forståelse av at både organisasjonene og det offentlige er samfunnsbyggere som skal realisere sine respektive ideelle mål gjennom samarbeidet

    • hovedfokuset være at frivillige og deltakere skal trives og oppleve mestring og mening, snarere enn at det offentlige skal få løst omsorgsoppgaver (Frivillighet Norge)

  • Å leve lengst mulig i hverandres liv handler om å lage tiltak for å opprettholde sosialt nettverk og sosiale roller hvor man legger til rette for frivillig arbeid, tilgengelige rom og transport til der folk bor (Norsk ergoterapiforbund)

  • La oss skape et fellesskap der en løfter fram mangfoldet av interesser både for ung og gammel. Inviter barnehager, skoler, lag og foreninger inn i institusjonene inn på møteplassene for å skape liv og røre (FO)

Tilstand og utfordringer

Aktivitet, deltakelse og sosialt fellesskap er viktig for alle mennesker gjennom hele livet. Når temaet aktivitet og fellesskap er valgt som ett av hovedområdene for denne reformen, er det fordi fysisk, kulturell og sosial aktivitet og deltakelse er særlig viktig i alderdommen når både helsa og det sosiale nettverket ofte er i endring.

Ensomhet

På dialogmøtet i Bodø kom det tydelig fram at mange eldre opplever å føle seg ensomme både i eget hjem, i omsorgsbolig og på sykehjem, og gjennom dette mister selvtillit og motivasjon til å delta i sosiale fellesskap. Som en uttrykte det: «Mange pensjonister blir passive når de bor alene», eller som en annen skrev: «Alle venner med felles interesser dør, det er et problem å opprettholde nettverk.» I tillegg kom det fram at ensomheten ofte skyldes at mange eldre mangler gode transportmuligheter og derfor ikke kommer seg på aktiviteter de tidligere deltok i. Mangel på variasjon i aktiviteter for eldre på sykehjem ble også nevnt.

Andelen av befolkningen som er enslige og som bor alene er økende. Isolert sett er dette en tendens som kan peke i retning av mindre kontakt og fellesskap. Studier viser likevel at det nå er færre eldre som oppgir at de mangler en fortrolig venn og opplever seg som ensomme enn tidligere (87). Ensomhet er ikke mer utbredt blant eldre enn hos yngre, og de færreste opplever dette som et alvorlig problem (99). Tap av livspartner og nære venner kan imidlertid bidra til økt ensomhet. Det samme kan tap av fysisk mobilitet, sviktende helse og redusert funksjonsnivå eller praktiske endringer, som for eksempel tap av førerkort (2). Videre viser undersøkelser at det å bo sammen med noen, ha god helse og høy utdanning beskytter mot ensomhet (100; 101).

I studier av beboere på sykehjem beskriver mange følelsen av meningsløshet, tomhet og tilbaketrekning (102). I en studie gjort på sykehjem hvor totalt 227 langtidspasienter deltok, svarte 56 prosent at de opplevde ensomhet (103). Dette bekreftes også av andre studier (2; 104; 105).

For personer som ofte opplever at de er ensomme kan ensomhet bidra til å forsterke eksisterende helseproblemer eller være en risikofaktor for å utvikle helseproblemer (106; 107). Langvarig ensomhet hos eldre er forbundet med svekket funksjonsnivå, både fysisk og mentalt, og redusert livskvalitet. Svekket funksjonsnivå virker tilbake på ensomhetsopplevelsen og kan skape selvforsterkende onde sirkler (101; 108).

Blant innvandrere er det flere eldre som føler seg ensomme. Migrasjon fører ofte til opplevelse av tap (109). Det innebærer å forlate velkjente steder og mennesker, og miste sosiale felleskap der en deler språk og forståelse med flertallet av befolkningen. I tillegg kan migrasjon innebære å miste tidligere roller og funksjoner både på arbeidsmarkedet, i nærmiljøet eller i nettverket.

Ensomhet kan være et alvorlig problem for dem som opplever det. Det er imidlertid mye som tyder på at ensomhet ikke er et generelt aldersrelatert problem, men snarere knyttet til ulike livssituasjoner og livsendringer, samt helse og funksjonsnivå. På denne bakgrunn er det nødvendig å utvikle mål og tiltak tilpasset bestemte målgrupper eller livshendelser og situasjoner.

Lite individtilpasset aktivitet

Et sentralt innspill fra dialogmøtet om aktivitet og fellesskap var ønsket om mer aktivitet og aktivitetstilbud som er tilpasset den enkelte. Som en uttrykte det: «Tilbudene må bli mer individrettet. Man tenker for mye gruppe og standardisering. Brukeren må bli sett og hørt, og alle må få mulighet til å bruke sine ressurser og evner».

Flere undersøkelser viser at beboere på sykehjem er fornøyd med pleie og omsorg, men savner meningsfulle dager med sosial kontakt og aktivitet (110; 111). For at brukerne skal oppleve at aktivitetene som tilbys er meningsfulle, er det viktig å kartlegge hva beboerne selv er interessert i (112). Gode verktøy for dette finnes, men er ikke tatt i bruk i tjenestene alle steder. En nyere undersøkelse viser også at de ansatte ikke kjenner beboernes ønsker og behov godt nok og at de undervurderer beboernes evne og vilje til selv å være aktive (112). Større vekt på samhandling mellom ansatte, eldre og deres pårørende er viktig for å etablere gode, meningsfulle og felleskapsbyggende aktiviteter.

Det er kunnskapsmangel i tjenestene om positive helsemessige og sosiale effekter av aktivitet (2). I tillegg synes det å være mangel på tverrfaglig samarbeid mellom de ulike profesjonsgruppene. Lave forventninger fra ansattes side til beboernes evne og vilje til deltakelse i aktiviteter, kan muligens hindre dem i viktig livsutfoldelse (113).

Mange eldre med sykdom og funksjonssvikt bor hjemme, men har god nytte og glede av et dagaktivitetstilbud. Fortsatt er det langt igjen før dette tilbudet er utbygd over hele landet. Et aktivitetstilbud på kveldstid kan også være viktig, i tillegg til at det ofte er en verdifull avlastning for pårørende (119).

Forskning viser at fysisk aktivitet er viktigere jo eldre man blir. Fysisk aktivitet beskytter mot en rekke helseplager og reduserer dødelighet. Eldre ser ut til å ha relativt sett høyere gevinst av trening enn yngre. I tillegg til den dokumenterte helsegevinsten, kan fysisk aktivitet gi energi, påvirke humøret og redusere stress. Fysisk aktivitet er en av nøklene til et langt liv og god helse (2; 114; 115).

Aktivitet rommer både fysisk, sosial og kulturell aktivitet og ivaretakelse av eksistensielle behov. Forskning og erfaringer viser at mer aktivitet inn i omsorgstjenesten kan gi en rekke positive resultater både i helsefremmende arbeid, behandling og rehabilitering (116; 117; 118). Målet med aktivitet er å bidra til å opprettholde livskvalitet for den enkelte gjennom hele livet. Fysisk og sosial aktivitet kan kombineres på ulike måter, blant annet gjennom å delta på hverdagslige aktiviteter i eget hjem eller på sykehjem. For å ivareta dette kan viktige forutsetninger være god tilrettelegging, motivasjon og sosial støtte til den enkelte.

Manglende ivaretakelse av sosiale, kulturelle og eksistensielle behov

På dialogmøtet i Bodø kom det fram at mange eldre er aktive og deltar i en rekke gjøremål, og at de fleste ønsker å fortsette å være aktive på samme nivå eller helst litt mer. Å klare seg selv er viktig, men det er ikke ensbetydende med å klare seg uten tjenester. Flere understreket at hjelp må gis på en måte som ikke fratar den enkelte ansvar, men stimulerer til egenmestring.

Aktiv aldring gjennom å ta ansvar for egen helse og klare seg selv, er både et ideal for den enkelte og en politisk strategi. For eldre med omfattende funksjonssvikt kan dette være krevende. Mange er så svekket at de ikke kan ta ansvar for eget liv eller ivareta egne behov alene. Også eldre som bor i institusjon har behov for og rett til å få ivaretatt både sosiale, kulturelle og eksistensielle behov.

En rekke undersøkelser tyder på at det er på det sosiale og kulturelle området og når det gjelder hverdagsliv, mat og måltider, opplevelser og fellesskap, at dagens kommunale helse- og omsorgstjeneste først og fremst kommer til kort. Spesielt gjelder dette beboere i sykehjem og omsorgsboliger og andre som har stort behov for bistand. Flere på dialogmøtet tok til orde for at aktivitet og fellesskap ikke oppfattes som oppgaver som er likestilte med stell og helsehjelp. Som en utrykte det: «Det er en tendens til å ekspertliggjøre alt som gjøres innenfor tjenesten».

Å kunne praktisere egen tro eller eget livssyn som bruker av den kommunale helse- og omsorgstjenesten er en menneskerett. I mange kommuner i Norge er det kirken som legger til rette for dette, enten ved å betjene pasienter og pårørendes ulike behov eller henvise til andre tros- og livssynsledere som kan gjøre dette. I takt med det økte tros- og livssynsmangfoldet i Norge utfordres måten dette er blitt gjort på til nå. Det er behov for å legge bedre til rette for brukere, og pårørendes behov for samtalepartnere eller sjelesørgere fra egen tros- eller livssynstradisjon.

Det kulturelle og religiøse mangfoldet i befolkningen gjenspeiles i hverdagen både i omsorgsboliger og på sykehjem. Mange omsorgsutøvere opplever at de mangler nok kunnskap om temaet, og frykter for å gå inn i samtaler om eksistensielle spørsmål. Andre har god erfaringskompetanse og et ønske om å møte eksistensielle og åndelige behov (120).

Å ta hensyn til den enkeltes kulturelle og religiøse bakgrunn er viktig innenfor alle deler av helse- og omsorgstjenesten. Det handler om å utforme tjenestetilbudet ut fra individuelle preferanser og tilrettelegge aktiviteter ut fra den enkeltes ønsker, ressurser og behov.

Lite systematikk for samarbeid mellom offentlige og frivillige/ lokalsamfunn

Mange deltar i frivillig arbeid i Norge. Det ligger store muligheter i å engasjere flere i frivillig arbeid på helse- og omsorgssektorens område. Deltakelse i frivillig arbeid skjer imidlertid ikke av seg selv, men må dyrkes og vedlikeholdes gjennom systematisk rekruttering, organisering, opplæring, motivasjon og veiledning. Dersom de kommunale tjenestene setter av egnet fagpersonell eller samarbeider med ideelle organisasjoner om dette, viser erfaring at en slik investering kan gi en betydelig frivillig innsats.

På dialogmøtet om aktivitet og fellesskap var det mange som etterlyste en større grad av planlegging og koordinering av aktiviteter som utføres av frivillige. Flere ønsket seg en frivillighetskoordinator som tar vare på alle frivillige og som skaper et systematisk samarbeid mellom frivilligheten og helse- og omsorgstjenesten. Som en uttrykte det: «Gjennom et mer koordinert samarbeid mellom frivillige og kommunen – der kommunen slapp de frivillige litt løs – kunne det skjedd mye gøy».

Forskning viser at norske kommuner ser et stort behov for frivillig innsats som et supplement til å utvikle kvalitativt gode omsorgstjenester, men mange har mangelfull kompetanse i å etablere, utvikle og følge opp et samarbeid med frivillige organisasjoner og enkeltpersoner (121). Aktivitet og felleskapsbyggende tiltak er ikke høyt prioritert i de kommunale planprosessene (122; 123) og det er mangel på koordinering av frivillighet inn mot den kommunale helse- og omsorgstjenesten (2; 79).

Frivillighet ser ut til å gi økt tilfredshet med livet og økt mestringsfølelse (124). Organisasjonsaktive eldre har bedre helse og livskvalitet. For enkeltpersoner bidrar frivillig innsats blant annet til å skape sosiale nettverk, identitet og tilhørighet. Frivillig aktivitet gir mulighet for personlig utfoldelse og kreativitet, og er gode arenaer for læring og mestring. For samfunnet som helhet betyr et høyt nivå av frivillig aktivitet også et høyt tillitsnivå med sterke sosiale bånd.

Mange eldre er ressurssterke, har god helse og vil etter hvert ha stadig bedre utdanning. Det gir gode forutsetninger for å kunne yte viktig innsats i samfunnet både som arbeidstakere, som besteforeldre og omsorgspersoner overfor sine nærmeste, og som deltakere i frivillig arbeid, for eksempel gjennom frivilligsentraler og eldresentra. På flere av dialogmøtene kom det tydelig fram at de fleste eldre har et brennende engasjement som de ønsker å få brukt til det beste for sine nærmeste og sitt lokalsamfunn.

Manglende møteplasser, samlokalisering og digitale generasjonsskiller

«Det er for få steder vi kan møte ungdommen», ble det sagt rundt ett av bordene på dialogmøtet i Bodø. På møtet tok mange til orde for å skape møteplasser og lavterskeltilbud i nærmiljøet. Samfunnet må forsøke å unngå segregering og skape fellesskap på tvers av generasjoner. Mange var opptatt av å etablere gode generasjonsmøteplasser for å skape aktivitet og sosialt fellesskap mellom generasjonene, styrke sosialt nettverk og motvirke ensomhet og isolasjon både hos unge og eldre.

På dialogmøte om aktivitet og fellesskap kom det også fram et ønske om mer integrerte boligløsninger der generasjoner bor sammen. Hvordan det i framtida legges til rette for gode boligløsninger, vil også ha betydning for fellesskap og aktivitet. I en undersøkelse blant eldre fra 2013, gjennomført av By- og regionsforskningsinstituttet (NIBR), sier 60 prosent av 1400 spurte, ja til å bo i eldrekollektiv. Men de vil ikke bo i kollektiv i tradisjonell forstand, hvor en deler på alt. De ser mer for seg å ha sin egen leilighet med kjøkken og bad, men som er knyttet til fellesanlegg og service. Erfaringer fra blant annet Danmark viser at ulike felles boløsninger fører til at beboerne opplever økt trygghet og sosial kontakt, økt livskvalitet og er mer fysisk og sosialt aktive.

God tilrettelegging av eksisterende boliger, slik at de er tilrettelagt for alderdommen, blir også avgjørende for å kunne fortsette å leve aktive liv og få nødvendig helsehjelp og bistand i eget hjem. For de som ikke har tenkt å kjøpe og flytte til annen tilrettelagt bolig, men fortsette å bo hjemme, vil det være av stor betydning å planlegge og investere i egen bolig ved inngangen til alderdommen.

Boliger for eldre bør, ifølge Husbanken, plasseres i vanlige boområder. Et godt bomiljø er som oftest et blandet boområde, bestående av ulike aldersgrupper, kulturer og mennesker i forskjellige livssituasjoner og i ulike hustyper. Det er avgjørende hvordan boligen ligger i relasjon til andre funksjoner og kommunikasjonsmidler (125).

Temaet samlokalisering engasjerte mange på dialogmøtet. Mange mente at omsorgsboliger og sykehjem i større grad bør legges mitt i lokalsamfunnets pulserende liv. Gjerne nær skoler, barnehager og nærmiljøsenter. Dette gir gode muligheter til å dele fellesarealer, slik at de i større grad kan utnyttes til aktiviteter og fellesskapsbyggende tiltak. Kort avstand til sentrumsnære områder gjør det lettere å stikke innom når en for eksempel er ute for å handle, ble det sagt på dialogmøtet. En slik lokalisering kan også gjøre det enklere for pårørende å stikke innom og bidra i omsorgsarbeidet.

Informasjons og kommunikasjonsteknologien (IKT) har forandret vår hverdag. Sosiale medier endrer hvordan vi vedlikeholder og utvikler relasjoner til nære venner, familiemedlemmer og bekjente. En norsk studie fra 2007 til 2010 viser hvordan sosiale medier over tid har blitt en viktigere kanal for familiekontakt og interaksjon med nære venner (126). Samtidig blir Norge et stadig mer digitalt samfunn hvor tjenester og servicefunksjoner skjer digitalt. Disse endringene fører til økt behov for kompetanse (127). Antall eldre som bruker sosiale medier øker raskt (128), men eldre er oftere senere ute med å ta i bruk digitale løsninger enn den øvrige befolkningen.

Nettbrett og smarttelefoner med berøringsbaserte grensesnitt gjør det lettere for mange å ha tilgang til internett og sosiale medier. I tillegg har utbredelsen av bredbånd og trådløse nettverk bidratt til en raskere og enklere inngang til bruk av internett. Eldre med nedsatt hørsel og dårlig mobilitet kan dra store fordeler av kommunikasjon gjennom tekstbaserte sosiale medier (129).

Teknologien endrer seg raskt, og før eller siden vil mange få problemer med å beherske endringer og lite brukervennlig utforming og grensesnitt. Kompliserte produkter, svakere ferdigheter og infrastruktur kan skape digitalt utenforskap. Dette vil være viktige avveininger i arbeidet med å styrke aktivitets- og fellesskapsbyggende tiltak og sikre at eldre inkluderes i det digitale fellesskapet.

For å møte utfordringene beskrevet over, legger reformen fram fem forslag til løsninger basert på lokale eksempler fra kommuner, helseforetak, frivillige organisasjoner mv. Løsningene skal bidra til å skape økt aktivitet, gode opplevelser og fellesskap for eldre.

5.1 Gode øyeblikk

Eldre bør få tilbud om minst en times aktivitet daglig med bakgrunn i egne interesser, ønsker og behov. Aktiviteten skal gi gode opplevelser og øyeblikk i hverdagen og stimulere sanser og minner, bevegelse og deltakelse i sosialt fellesskap.

En av de tydeligste meldingene som har kommet gjennom dialogmøtene og arbeidet med reformen Leve hele livet, er at livet i sykehjem, for svært mange, er preget av passivitet, inaktivitet og kjedsomhet. Det er også situasjonen for mange eldre med heldøgns tjenestetilbud i omsorgsbolig eller i eget hjem.

Ved noen sykehjem har de arbeidet med dette under overskriften Øyeblikk på blå resept (for eksempel i Hå kommune og Nome kommune) og sørget for blant annet uforglemmelige møter og musikalske opplevelser med minner fra levd liv eller sykkeltur i lokalmiljøet. Andre steder har de brukt Aktivitetsdosetten eller tatt andre verktøy i bruk som hjelpemiddel for å sette dette i system.

For å bidra til å motvirke passivitet og ensomhet blant personer med demens i og utenfor institusjon, har Nasjonalforeningen for folkehelsen etablert tilbudet Aktivitetsvenn. Aktivitetsvenn har som mål å gi mennesker med demens en aktiv hverdag med gode opplevelser sammen med frivillige. En aktivitetsvenn er en frivillig, som med kurs og veiledning fra Nasjonalforeningen for folkehelsen, gjør aktiviteter sammen med en som har demens. Aktivitetsvennen og personen med demens kobles sammen på bakgrunn av felles interesser. Gjennom frivillige aktivitetsvenner får personer med demens mulighet til å fortsette med sine fritidsaktiviteter.

For eldre med et heldøgns tjenestetilbud, vil helse- og omsorgstjenesten imidlertid måtte ta et spesielt ansvar for å legge til rette og invitere inn frivillige. I tillegg må helse- og omsorgstjenesten selv også bidra til skape gode øyeblikk, og meningsfull aktivitet i hverdagen, og arbeide systematisk med dette. Dette kan handle om både fysiske, sosiale og kulturelle opplevelser. Dyr kan også være god hjelp mot ensomhet, holde eldre i aktivitet og gi gode opplevelser i hverdagen. Dette gjelder både for de som holder egne kjæledyr hjemme, ved bruk av besøkshund på sykehjem eller de som får assistanse av hund i hverdagen.

Forutsetningen er at helse- og omsorgstjenesten skaffer seg informasjon og kunnskap om den enkeltes bakgrunn, interesser og livshistorie, og kan bruke dette til å møte den enkeltes behov. Helse- og omsorgstjenesten kan kartlegge dette i samarbeid med den enkelte og deres nærmeste som en del av saksbehandlingen og ved utarbeidelse av individuell plan.

Det er ikke bare helse- og omsorgstjenesten som kan ta ansvar for at eldre får en meningsfull og aktiv hverdag. Det ansvaret hviler på oss alle, og bør være en utfordring både til familie, venner, organisasjoner, bedrifter og lokalsamfunn som den enkelte har vært en del av gjennom livet.

Boks 5.2 Gode øyeblikk – eksempler

Livsarket mitt

Ergoterapeutenes Seniorforum har utarbeidet Livsarket mitt, etter idé fra den svenske Livsboken. I livsarket kan du selv samle informasjon om ditt liv, og formidle preferanser og vaner til bruk for de som møter deg i hverdagslivet om du på grunn av alder eller sykdom ikke lenger kan snakke, huske eller klare hverdagen selv.

Livsarket inneholder et enkelt skjema med overskriften: Dette bør du vite om hva som er viktig for meg

  • Dette vil jeg gjerne du skal vite om livet jeg har levd:

  • Dette liker jeg å gjøre:

  • Vaner jeg gjerne vil holde på:

  • Noe jeg helst vil unngå:

  • Dette bør du også vite om meg:

Kilde: www.ergoterapeutene.org og www.fsa.se

Aktivitetsdosetten

Aktivitetsdosetten er en plan som lages i samarbeid med beboeren, henges opp på veggen og dokumenteres i journalen. Kartlegging kan også gjøres elektronisk. I metoden legges det vekt på å bruke ansattes interesser som en ressurs og å inkludere pårørende til å være med å utføre aktivitetene.

Aktivitetene utføres av helsepersonell, frivillige eller pårørende. Det har vist seg at mange pårørende gjerne vil bidra, og setter pris på å få konkrete oppgaver når de er på besøk.

Det er utarbeidet en felleskatalog for Aktivitetsdosetten hvor det listes opp ideer til hvordan man kan utføre aktiviteter. Dette kan være helt enkle aktiviteter som høytlesing, turgåing, musikklytting med mer.

Metoden bygger på at aktiviteter kan virke på samme måte som medisin. Det kan virke beroligende, oppkvikkende, smertestillende og forbyggende mot uro. Ved å tilby beboerne individuelt tilrettelagte aktiviteter systematisk uke etter uke, får det også en helsebringende effekt .

Aktivitetsdosetten er utviklet av et tverrfaglig team på Øyane sykehjem i Stavanger kommune med støtte fra Helsedirektoratet og Stavanger kommune. En rekke kommuner har nå tatt Aktivitetsdosetten i bruk. I 2014 ble Aktivitetsdosetten stiftet som en ideell bedrift innen sosialt entreprenørskap.

Kilde: https://aktivitetsdosetten.no/

Memoria

Memoria er et verktøy for omsorg og kommunikasjon på nettbrett. Utgangspunktet er brukerens livshistorie. Familien kan dele bilder og minner fra beboeren sitt liv, og ansatte kan dele øyeblikk fra hverdagen. Beboernes livshistorie blir lett tilgjengelig, og helse- og omsorgsarbeiderne kan se på bilder, historier og relasjoner som pårørende har lagt inn. I en digital minnebok kan familie og venner dele historier om viktige hendelser og øyeblikk fra personen sitt liv. Det kan være store opplevelser som bryllup og reiser, eller minner fra barndom og oppvekst. Memoria kan også gi oversikt over musikksmak, matønsker, vaner, interesser og hobbyer som har betydd mye for den enkelte. Slik kan verktøyet bidra til personsentrert omsorg, tryggere relasjoner og livskvalitet i hverdagen, og bedre kommunikasjon mellom ansatte, brukere og pårørende. Memoria ble første gang testet på Mørkved sykehjem i Bodø kommune, og har nå brukere i over 60 kommuner i Norge.

Kilde: www.minmemoria.no

Aktivitetsvenn

En aktivitetsvenn er en frivillig, som har fått kurs og veiledning til å utøve aktiviteter sammen med en person med demens. De kobles sammen på bakgrunn av felles interesser. I samarbeid med frivillige aktivitetsvenner får personer med demens mulighet til å fortsette med sine fritidsaktiviteter. Aktivitetsvennen får samtidig brukt sine erfaringer og kompetanse. Resultater fra ulike kommuner viser at aktiviteten er meningsfull for begge parter, og at den er med på å utvikle vennskap.

Aktivitetsvenn er et landsdekkende tilbud som drives i over 190 kommuner. Nasjonalforeningen for folkehelsen har utarbeidet en verktøykasse for kommuner som etablerer Aktivitetsvenn. De er tilgjengelig for veiledning og rådgivning, både i oppstartsprosessen, og i videre drift av tilbudet.

Kilde: http://nasjonalforeningen.no/tilbud/aktivitetsvenn-for-personer-med-demens/

Ruslevenn

Ved Songdalstunet i Songdalen kommune har de etablert tiltaket Ruslevenn, som gir flere av beboerne med demens tilbud om en tur hver uke sammen med frivillige.

Leder for Frivilligsentralen, gruppeleder på boenheten og prosjektleder fra utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i Vest Agder har samarbeidet om etablering og rekruttering av frivillige til Ruslevenn. Opplæring og planlegging av opplegget for ruslevennene er gjort sammen med de frivillige.

Ruslevennene kommer på samme tid, besøker og går tur med hver sin faste beboer. De frivillige får en tilhørighet til ruslevenngruppen samtidig som de gjør en viktig jobb. Det er noenlunde fast program hver gang: Rusle om lag 30 minutter eller mer ute i sansehagen eller inne hvis været er dårlig. Deretter felles samling i hagen eller inne på stua med sang, ballongtrim, besøk av hund eller annen enkel aktivitet.

Mange beboere har med dette fått mulighet til å komme ut. De frivillige har vist seg å være svært trofaste. Sykehjemmet har gjennom tiltaket fått mye viktig kunnskap om å samarbeide med frivillige medarbeidere og hva som er nødvendig av opplæring og oppfølging av frivillige.

Kilde: http://www.utviklingssenter.no/ruslevenner-til-personer-med-langtkommen-demens.5570024-184612.html

Ut å sykle med MOTiview

Simulatoren MOTiview er et motivasjonsverktøy som skal stimulere eldre og personer med demens til økt fysisk aktivitet. Levende bilder skal ta brukerne med til kjente omgivelser, som kan bidra til å framkalle gamle minner. Tiltaket er allerede utbredt ved mange av landets bo- og behandlingssentre.

MOTiview lar brukerne dra på sykkeltur gjennom kjente omgivelser, ved hjelp av video, musikk og lyder. Sykkelturen består av en skjerm med motivasjonsfilmer, som kombineres med en brukertilpasset ergometersykkel. Skjermen gir tilgang til et landsdekkende filmbibliotek.

Motitechs teknologi er i bruk i 40 kommunale institusjoner og rundt 140 institusjoner i Norden.

Kilde: www.motitech.no

Sang i eldreomsorgen

Folkeakademienes Landsforbund og Akershus Musikkråd er operatører for Krafttak for sangs satsing Syngende eldreinstitusjoner. Programmet Syngende eldreinstitusjoner retter seg mot beboere og ansatte i institusjonen, samt ressurspersoner og organisasjoner i miljøet rundt. I en syngende eldreinstitusjon har ledelse og ansatte kunnskap om sangens positive egenskaper og er derfor motivert til å bruke sang i det daglige arbeidet.

Bruken av sang er systematisert og går inn som en naturlig del av de daglige rutinene.

Kilde: http://www.krafttakforsang.no/sang-i-eldreomsorgen/

Inn på tunet

Det er godkjent 400 Inn på tunet – gårder i Norge. Mange av dem tilbyr dagaktivitetstilbud til eldre, blant annet personer med demens eller kognitiv svikt. Tilbudene inkluderer måltider og tilpassede aktiviteter med gården som arena. Det kan være foring og stell av dyr, fisking, bærplukking, turgåing, snekkerverksted, vedproduksjon, hageaktiviteter med beplantning, såing og innhøsting, kombinert med sosialt fellesskap.

Kilde: http://www.innpatunet.no/

Trivselsreise med ekstra trygghet

Mange eldre har lyst til å reise til Syden, men føler seg ikke trygge på å gjennomføre reisen alene. Os kommune har gjort noe med det. I en årrekke har de i samarbeid med Vitalreiser, arrangert trivselsreiser for eldre til Kypros. Målet er å tilby eldre rimelige og helsebringende reiser til varmere strøk innenfor trygge rammer. Fysisk aktivitet, velvære og sosiale arrangement er sentralt i opplegget. Trygghet er tillagt stor vekt, og det er derfor alltid helsepersonell med på turene. Os kommune stiller med to sykepleiere som er tilgjengelige under hele oppholdet og fungerer som bindeledd til det lokale helsevesenet og eventuelt sykehus. Målgruppe er hjemmeboende eldre som stort sett klarer seg selv i hverdagen. Det har vært med deltakere fra 70 til 93 år. Alle reisende må betale reise og opphold selv.

Kilde: https://oskommune.no/

Lavterskeltilbud i distriktet

Vestvågøy kommune har etablert prosjektet Aktivitet for eldre, som arrangerer ukentlige aktiviteter i tre distrikt i Lofotkommunen. Hovedmålet er å skape aktivitet, deltakelse, møteplasser og sosialt fellesskap blant seniorer og eldre. Dette er et lavterskeltilbud ute i distriktene, for å rekruttere eldre som ikke har tilgang til aktiviteter. Eksempler på aktiviteter er seniordans og turgrupper i ulendt terreng.

Tiltaket er drevet av frivillige. De frivillige er seniorer med stort engasjement for målgruppen og god kjennskap til Vestvågøy. Dette gir tiltaket ekstra troverdighet. I tillegg har de frivillige og kommunen et godt samarbeid. Tiltaket har stor oppslutning, og er populært både blant eldre og frivillige.

Kilde: www.Vestvagoy.kommune.no

Seniorsenter og kulturrullator

Kristiansand kommune har fire seniorsenter som tilbyr aktiviteter, kurs og sosiale møteplasser for de som er 60 år og eldre og ønsker en aktiv pensjonisttilværelse. Her er det blant annet senioruniversitet, sjakk og bridge, yoga og styrketrening, knivklubb og strikkeklubb, trim og dans, spanskkurs og ipad-kurs, mekanisk verksted og porselensmaling, livskafè og middagsservering, hørselshjelp og fotterapi. Flere av tilbudene drives av frivillige eller av seniorer selv.

Kristiansand har også etablert en egen KulturRullator, som er en flyttbar kulturformidler som legger til rette kulturopplevelser for personer som ikke selv kan oppsøke kulturtilbud. Kristiansand KulturRullator har som målsetting:

  • Øke den mentale stimulansen for institusjonsbeboere

  • Samle det frivillige og profesjonelle kulturliv til kulturomsorg

  • Tilrettelegge for kultur på tvers av generasjoner

Senior Kilden er arrangementer i Kilden Teater og konserthus, som også overføres direkte til kommunens eldreinstitusjoner, og kan lagres i eget arkiv for bruk når det passer.

Kilde: www.kristiansand.kommune.no

5.2 Tro og liv

Helse- og omsorgstjenestene må sørge for at den enkeltes tro- og livssynsutøvelse og behov for samtaler om eksistensielle spørsmål blir ivaretatt. Helse- og omsorgstjenesten bør derfor innføre faste prosedyrer og samarbeide med tro- og livssynssamfunn slik at de kan møte brukernes og de pårørendes behov.

Helse- og omsorgsarbeideren skal gi omsorg til hele mennesket. Eksistensiell omsorg skal inngå som en del av den helhetlige omsorgen. Behov skal kartlegges på en forsvarlig måte på linje med brukernes og de pårørendes øvrige behov.

For de fleste er religionsfrihet en selvfølge. For mennesker som er avhengige av hjelp fra andre, er religionsfriheten derimot ikke alltid en selvfølge. Noen trenger hjelp til å uttrykke hva de ønsker av tros- og livssynsutøvelse, og de trenger assistanse for å kunne praktisere dette, og kunne fortsette å ha kontakt med og ta del i det fellesskapet de er en del av.

Hverdagen i norske omsorgsboliger og sykehjem, preges av kulturelt og religiøst mangfold, som i befolkningen ellers. Åndelige og eksistensielle behov er en del av det livet vi lever. For noen handler det om trostilhørighet og religion, for andre kan det handle om livssyn uten religion. For de fleste handler det om hva som gir mening og oppleves som betydningsfullt, både i hverdagen, i møte med livets store spørsmål og når livet blir ekstra sårbart. Da er det godt å møte samtalepartnere som har tid og interesse. Å få dekket sine åndelige og eksistensielle behov kan gi alvorlig syke og døende pasienter styrke, støtte og ferdigheter til å mestre belastningene de får i livets sluttfase (130). Imidlertid viser undersøkelser at å møte åndelig og eksistensielle behov ofte blir forsømt i dagens helse- og omsorgstjeneste, og utfordringen blir enda større i et religiøst og kulturelt pluralistisk samfunn (120).

Helse- og omsorgsdepartementet har tidligere utarbeidet rundskriv til kommunene for «å sikre at de som er avhengig av praktisk og personlig bistand fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten, også får ivaretatt sine muligheter til egen tros- og livssynsutøvelse, i tråd med de grunnlovfestede bestemmelser og religionsfrihet og ytringsfrihet» (131). Her blir det understreket at helse- og omsorgstjenesten har ansvar for å utforme et omsorgstilbud der også kulturelle og åndelige behov blir ivaretatt i samsvar med den enkeltes ønske, bakgrunn og tilhørighet.

Flere kommuner har innført prosedyrer for kartlegging og tilrettelegging av tros- og livssynsutøvelse og samtaler om eksistensielle spørsmål. Dette er ofte gjort i samarbeid med lokale tros- og livssynsorganisasjoner og aktuelle ressurspersoner på området.

I en kartlegging av eldres ønsker og behov for tros- og livssynspraksis, ligger også nøkkelen til samhandlingen mellom tros- og livssynsamfunnene og helse- og omsorgstjenesten. God samhandling vil gi en helhetlig tjeneste og styrke de eldres livskvalitet.

Erfaringen viser at både tjenesteytere, pårørende og eldre brukere, har behov for kunnskap og veiledning om hvordan en snakker om, og kartlegger brukernes ønsker for tros- og livssynspraksis. Som på andre livsområder handler det om å bli kjent med den enkeltes behov og ønsker, og bruke denne kunnskapen som utgangspunkt for å planlegge aktivitet og tjenester. Kartleggingen skal sikre at de eldre får en forsvarlig tjenesteyting ut fra sine individuelle behov.

Individuell plan (IP) kan brukes til å kartlegge den enkeltes ønsker og behov, bakgrunn og tradisjoner, og gjøre avtaler med brukere og pårørende som grunnlag for tiltak og tilrettelegging. Noen kommuner har også utviklet kartleggingsverktøy og laget informasjonsmateriell til brukere, pårørende og ansatte. Praktisk vil det også være å ha en oppdatert liste til tro – og livssynssamfunn og kontaktpersoner, og sørge for å ha en god veileder om mat, ritualer og religiøse høytider.

Boks 5.3 Tro og liv – eksempler

Prosedyre i tros- og livssynsutøvelse

Fredrikstad kommune og Borg bispedømme har laget en enkel brosjyre til både brukere og pårørende om retten til tros- og livssynsutøvelse med orientering om lover og forskrifter knyttet til temaet. Fredrikstad kommune har som mål:

  • At alle som mottar helse- og velferdstjenester også skal ha mulighet til utøve sin tro og sitt livssyn slik det er naturlig for den enkelte

  • I samarbeid med den enkeltes tros- og livssynssamfunn, prøve å legge til rette for dette

  • Å tilstrebe at den enkelte skal kunne fortsette å leve det livet en levde før en trengte bistand

Kilde: https://kirken.no/globalassets/bispedommer/borg/dokumenter/tema/inkludering/tro-og-livssynsfrihet--informasjonsbrosjyre.pdf

Kommunen har også utarbeidet en prosedyre som skal sikre tro- og livssynsfrihet for mottakere av helse- og omsorgstjenester. Formålet er gi individuell oppfølging der den enkelte bruker / pasient får mulighet for å praktisere sin tro eller sitt livssyn.

Kilde: https://kirken.no/globalassets/bispedommer/borg/dokumenter/tema/inkludering/prosedyre-tro-og-livssyn.pdf

Til sist er det utviklet en individuell tiltaksplan som beskriver hvordan en konkret bistår og tilrettelegger for den enkelte bruker. Her beskrives utøvelse av praksis og tradisjoner som er viktige for personen og konkrete tiltak for at brukere får praktisere sin tro eller sitt livssyn.

Kilde: https://kirken.no/globalassets/bispedommer/borg/dokumenter/tema/inkludering/tro-og-livssynsfrihet--eksempel-pa-tiltaksplan-vedlegg-3.pdf

Veileder for å ivareta åndelige og eksistensielle behov

Utviklingssenteret for hjemmetjenester og sykehjem i Nordland har gjennom flere fagutviklingsprosjekter laget en veileder for hvordan en kan ivareta åndelige behov hos personer som mottar omsorgstjenester. De har laget en film og støttemateriell for å bistå ansatte i samtaler med brukerne om deres tro og trospraksiser: Menneske lever ikke av brød alene – aktiv omsorg med vekt på åndelige behov – en veileder.

Kilde: http://www.utviklingssenter.no/a-bedre-praksis-for-aa-ivareta-aandelige-behov-hos-pasienter-i-sykehjem.5144879-179637.html

Samhandling på siste vakt

I Surnadal kommune har de hatt et samarbeid med Rindal og Surnadal kirkelige fellesråd for å skape en mer helhetlig omsorg for alvorlig syke og døende. Prosjektet Samhandling på sist vakt startet høsten 2015. Prosjektet har som mål å bedre den åndelige og eksistensielle omsorgen i møte med pasienter som skal dø.

Opplæringstiltak for å trygge de ansatte og gi nødvendig kompetanse til å møte den enkeltes behov skjer gjennom fagdager og refleksjonsgrupper. Pårørende og frivillige får hjelp til hvordan de kan bidra når noen er alvorlig syk og døende.

Resultater for prosjektet viser bedre involvering av pasienter og pårørende, økt samarbeid med frivillige og en styrking av fagmiljøet. Prosjektet ble tildelt Fylkesmannen i Møre og Romsdal sin omsorgspris for 2017, og ble som en av tre kommuner i landet nominert til KS sin etikkpris i 2017.

Kilde: Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Åndelige og eksistensielle samtaler i et livsynsåpent samfunn

Ved St. Olavs Hospital er det etablert et samtaletilbud til pasienter og pårørende som trenger samtale om åndelige og eksistensielle spørsmål. Sykehuset har fra 2010 hatt en fler-religiøs prestetjeneste. Det er ansatt en kulturkonsulent med bakgrunn fra det muslimske miljøet i Trondheim og en sykehushumanist. Formålet er å gi et samtaletilbud tilpasset pasienter og pårørende med ulike behov, livssyn og tro.

Kilde: St. Olavs hospital

Veileder for samhandling om tros- og livssynsutøvelse

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Norges Kristne Råd og Kirkerådet utga i 2013, i samarbeid med Helsedirektoratet, en veileder om samhandling mellom helse- og omsorgstjenesten i kommunene og tros- og livssynssamfunn. Veilederen understreker at de som mottar helse- og omsorgstjenester også har rett til å utøve sin tro og sitt livssyn – alene og i fellesskap med andre. Målsettingen med veilederen er å legge forholdene til rette for en god samhandling, til tjenestemottakernes beste.

Kilde: http://www.deltakelse.no (121)

5.3 Generasjonsmøter

Å skape generasjonsmøter handler både om å etablere møteplasser mellom unge og eldre i dagliglivet, og om å organisere aktivitet og virksomhet på tvers av generasjonene. Det kan for eksempel skje på skoler og arbeidsplasser, eller i sykehjem og nærmiljø.

Først og fremst handler generasjonsmøter om de tilfeldige eller uformelle møtene, der ulike generasjoner møtes i hverdagen. Det forutsetter at vi ikke innretter samfunnet slik at ulike aldersgrupper lever hver sine liv, oppholder seg på hver sine steder, og holder på med hver sine oppgaver og aktiviteter, uten at deres veier krysses.

Organisering handler om å legge opp arrangementer, aktiviteter og virksomhet slik at de inviterer til generasjonsfellesskap, og skaper gjensidig forståelse og utveksling av kunnskap og erfaringer.

Mange savner venner og sosialt nettverk. Rundt om i landet finnes det flere tusen frivillige, både unge og eldre, som er besøksvenner, turvenner, aktivitetsvenner eller leksehjelper. De bestemmer sammen hva de skal gjøre. De går turer eller gjør andre sosiale aktiviteter i nærmiljøet, eller treffes bare for å prate.

Besteforeldre er ofte gode støttespillere for småbarnsforeldre. Men ikke alle har en bestemor eller bestefar tilgjengelig. I tillegg er det flere eldre som ikke har barn og barnebarn. Kontakt mellom generasjoner som ikke bygger på, men erstatter familiebånd, kan være viktig i arbeidet med å jevne ut ulikheter. Eldre og barn står langt fra hverandre i alder, men har mye å lære av hverandre. Dette kan også bidra til å skape sterkere bånd og bedre forståelse mellom aldersgruppene.

Flere steder finnes også godt samarbeid mellom sykehjem, skoler og barnehager som skaper spennende møter mellom barn, ungdom og eldre. De kan synge for hverandre, spise sammen, møtes over Ludobrettet eller konkurrere ved bruk av ny spillteknologi. Ut av slikt samarbeid har det også kommet bøker og kunstutstillinger med historier de gamle forteller og bilder laget av barn.

For å stimulere, utvikle og videreutvikle flere gode møteplasser, er det viktig at kommunene tilrettelegger for et tettere samarbeid mellom generasjonene. I dette arbeidet vil både barne- og ungdomsråd, eldreråd, ideelle og frivillige foreninger og organisasjoner være viktige bidragsytere og samarbeidspartnere. Felles møter mellom eldreråd og barne- og ungdomsråd, kunne for eksempel sette utvikling av gode generasjonsmøteplasser og aktiviteter på agendaen.

Å skape et samfunn for alle aldre er også et hovedtema for kommune- og byplanlegging. Planlegging av infrastruktur i kommunene bør legge til rette for integrerte løsninger som fremmer fellesskap mellom generasjonene. Ikke minst gjelder dette utbygging av nye boligfelt og boligområder, der nye seniorboliger og omsorgsboliger gjerne bør bygges i et strøk der alle aldersgrupper er representert og har anledning til å treffes i nabolaget og møtes på butikken. Enkelte har også gjort seg til talsmenn for at kommunale eldresentre like gjerne kunne gjøres om til generasjonssentra og bli et sted hvor barn kan gå for å få leksehjelp eller en god samtale.

Et viktig utgangspunkt for generasjonsmøter er troen på at vi i alle har noe å lære av hverandre. Mye viktig kunnskap, lærdom og samhold går tapt i alderssegregerte samfunn. Unge og eldre står ofte også ovenfor utfordringer i hverdagen som har flere fellestrekk. Alle generasjoner har egenskaper og ressurser som kan være til nytte for andre. I tillegg kan møtet mellom unge og eldre være viktig for å stabilisere unges liv med voksenkontakt og gi eldre opplevelse av verdi i møtet med de unge. Generasjonsmøter er derfor minst like viktig for eldre som for de unge (132). Det gjelder derfor å finne de rette og naturlige møteplassene og aktivitetene som er godt lokalt forankret og tilpasset.

Aldringen av befolkningen kan skape interessekonflikter mellom generasjonene og bli en utfordring for samholdet mellom unge og eldre. I samfunnsmessig sammenheng handler dette derfor til sist om å opprettholde og styrke den generasjonskontrakten velferdssamfunnet vårt bygger på.

Boks 5.4 Generasjonsmøter – eksempler

Eldre møter unge – EMUprosjektet

I Trondheim kommune har Byåsen videregående skole, Byåsen frivilligsentral og Trondheim kommune, utviklet en sosial og aktiv møteplass for eldre i bydelen – en møteplass mellom generasjoner. Mange eldre kan føle seg ensomme og isolerte. EMU gjør at de slipper å sitte alene hele uken, med i stedet får muligheten til å delta i ulike sosiale aktiviteter. Dersom de ikke er i stand til å komme til skolen på egen hånd, blir de hentet av elevene hjemme med bistand fra frivilligsentralen.

Aktivitetene EMU byr på er alt fra matlaging, snekring, data og spill til hagearbeid, vedhogging turer og trimgrupper. Dette tiltaket gir også elevene verdifull praksis, og elever som strever med å finne seg til rette på andre typer praksisplasser har fungert meget bra på EMU.

En viktig målsetting med tilbudet er å gjøre det mulig for eldre å bo lenger hjemme. Tilbudet gjør det også mulig å ha en praksis hvor elevene lærer seg å kommunisere, får utviklet holdninger og verdier og vist praktisk omsorg. Deltakerne i prosjektet utrykker stor tilfredshet med det varierte aktivitetstilbudet EMU gir.

«Det er flott å ha et fast tilbud hvor jeg blir hentet hjemme», sier en av deltakerne.

Kilde: http://byasen.vgs.no/upload/By %C3 %A5sen/ aktuelltbilder/EMU/Artikkel.pdf

Generasjonssang

Generasjonssang skal føre generasjonene sammen, fra de helt yngste og deres foreldre, til eldre med demens og deres pårørende. Målet er å oppnå gjenkjennelse gjennom sanger som har vært brukt i generasjoner. Den norske fellessangtradisjonen er et viktig verktøy, som binder mennesker og generasjoner sammen.

Generasjonssang ble stiftet i 2010. De som står bak, har bakgrunn både fra helsevesenet og allsidig musikalsk arbeid på flere nivåer. Gjennom generasjonssang er det etablert mange gode samarbeid blant annet mellom barnehager og skoler i Lillehammer kommune.

«Jørstadmoen barnehages motivasjon for Generasjonssangsamarbeid med sykehjemmet er at vi ønsker at barna skal bli kjent med den eldre generasjonen, og Generasjonssang var en gylden anledning til det. Annen motivasjon er jo at felles sangleiker, bevegelse til musikk er viktig for å skape sosial og fysisk kontakt. Det gir samhold og bevegelsesglede og ikke minst – det er språkstimulerende. Det er også en del av vår kultur som vi skal ta vare på. Vi gleder oss til samarbeidet!» Anne Jorun Olstadjordet, Jørstadmoen barnehage.

Kilde: http://generasjonssang.no/

Pensjonistene lager skolemat i Overhalla

Én gang i uken får Hunn skole i Overhalla kommune besøk av pensjonister fra Skage frivilligsentral. Pensjonistene lager koldtbord med grove brødprodukter, grønnsaker, fiskepålegg og annet sunt pålegg. En gang i måneden serveres det varm mat. Elevene betaler 25 kroner per måltid. Skolen har ingen utgifter knyttet til ordningen, og pensjonistene tar seg av alt det praktiske arbeidet, slik at det ikke tar tid fra lærerne eller undervisningen. Skolen er svært fornøyd med matordningen og samarbeidet med frivilligsentralen. Elevene er mer konsentrerte etter måltidet. Skolen opplever at den psykososiale biten er vel så viktig som at elevene får sunn mat. Skolen ønsker å involvere pensjonister mer i skolens aktiviteter i tillegg til matlaging.

«På denne måte treffes jo både gamle og unge. Dette bidrar til et bedre skolemiljø og elevene får skikkelig mat,» sier rektor ved Hunn skole.

Kilde: http://skage.frivilligsentral.no/

Lyttevenn

Mange barn og unge sliter med å lese og mange har ingen å lese høyt for. Et tiltak som er prøvd ut i flere kommuner er lyttevenn. En lyttevenn skal motivere og stimulere barns leseferdigheter og leselyst. En lyttevenn bidrar til grunnleggende lesetrening for elever i alderen syv til ni år. Lyttevennen kommer til skolen etter avtale og lytter til 3. klasseelever som leser. Prosjektet har bidratt til økt leselyst hos elevene. Gjennom et lyttevennskap utvikles også trygge og gode relasjoner mellom generasjonene.

Lyttevenn er utprøvd i mange kommuner i Agder, blant annet Mandal, Kristiansand, Lyngdal, Flekkefjord, Vennesla, Farsund, Kvinesdal. Songdalen, Marnardal, Hægebostad, Audnedal og Sirdal, og er evaluert av Universitetet i Agder.

Kilde: http://www.vaf.no/politikk/lyttevenn/

Drop – in

Ungdom som står utenfor skole og arbeidsliv arbeider som frivillige på dagsenter for eldre i Songdalen kommune. Tiltaket er basert på to ulike utfordringer: Helse- og omsorgstjenestens behov for økte ressurser og ungdom som ikke fullfører videregående opplæring. Tiltaket inngår som en del av kommunens helhetlige tilbud til ungdom som står utenfor skole og arbeidsliv.

Erfaring til nå viser at ungdom og eldre er en god match. De eldre har stor glede av samvær med ungdom, og ungdommene blir etterspurt når de ikke er tilstede. Det gir også mulighet for flere og varierte tiltak på dagsenteret, som for eksempel konsert, bowling og kultursti. Ungdommene beskriver Drop-in som et viktig tiltak for videre praksis og målrettet arbeid mot fagarbeiderutdannelse og videre kompetanseheving. Flere av ungdommene har fått trygghet til å begynne i andre tilbud etter at de har startet i Drop-in.

Kilde: https://www.songdalen.kommune.no/

Innsats for andre

Siden høsten 2013 har elever fra Tokerud skole i Grorud bydel i Oslo kommune hatt muligheten til å besøke eldre på Stovnerskogen sykehjem. Interessen blant elevene er så stor at elevene må sende søknad. Elevene blir kalt inn til intervju før de blir valgt ut. De unge besøker sykehjemmet en gang i måneden. Ballongtrim, ludo og historier fra annen verdenskrig er noen av stikkordene når tenåringer besøker eldre på Stovnerskogen sykehjem.

Det er valgfaget Innsats for andre som er drivkraften i dette arbeidet. Hele 27 ungdommer var i 2015 besøksvenner på Stovnerskogen sykehjem. Etter hvert ble også Haugenstua omsorgsbolig med i ordningen. Snart kommer ordningen til Rødtvet sykehjem. Gjennom valgfaget blir elevene introdusert for frivillig arbeid. Faget skal gi elevene kunnskap om forutsetningene for frivillig arbeid og praktisk erfaring med å skape aktiviteter og fellesskap som kan ha verdi for andre. Tiltaket er svært populært blant elever, lærere, ansatte ved institusjonene, og sist men ikke minst beboere. Her skapes generasjonsmøter gjennom aktivitet og fellesskap. «Vi snakker ikke bare om én ting. Det er litt av hvert. Det er jo koselig å ha ungdom på besøk,» sier beboer ved Stovnerskogen sykehjem.

Kilde: https://tokerud.osloskolen.no/

Sykling uten alder

Sykling uten alder er et konsept som startet i København i 2013 med fem Rickshaw-sykler og mange frivillige sykkel-piloter. Dette spredte seg fort, og i dag er det mer enn 500 brukersteder i 38 land. I Norge alene er det om lag 200 brukersteder fra Kautokeino i nord til Lillesand i sør.

Målet er å gi mennesker med nedsatt mobilitet økt livskvalitet og sørge for at flest mulig kan komme ut på tur. Med store trehjulssykler med dobbeltsete foran, kan inntil to passasjerer sammen med piloten komme ut i natur og nærmiljø og få felles opplevelser på tvers av generasjoner.

Kilde: www.syklingutenalder.com

Flerkulturell møteplass

Flerkulturell møteplass er et nettverk av frivillige lag og foreninger i Sørum kommune.

Nettverket samarbeider om å skape møteplasser for å fremme inkludering og bedre integrering mellom mennesker fra forskjellige kulturer.

Kontaktpersoner for samarbeidspartnerne møtes om lag en gang månedlig for å vurdere aktivitetene, planlegge arbeidet og videreutvikle nye innspill og behov som dukker opp. Faste personer har ansvar for de ulike aktivitetsgruppene. Dette er blant annet svømmegrupper, matkurs, leksehjelp og dansegruppe.

Kilde: https://www.sorum.kommune.no/flerkulturell-moeteplass.4750984-328503.html

Skånlandstrimmen

Skånlandstrimmen er et lavterskel trimtilbud til hele Skånlands befolkning. Her kan folk gå, jogge, sykle, kjøre rullestol eller komme seg fram på andre måter. Målet er å få alle ut på tur.

Skånlandstrimmen er et kultur- og folkehelseprosjekt, der kommunen samarbeider med frivilligsentralen, Røde Kors, foreninger og enkeltpersoner. Trimtilbudet er attraktivt og blir benyttet av mange i kommunen. Trimbøker er lagt ut i 16 postkasser, og på slutten av året foretas en trekning av premier for de som besøker turmålene flittigst.

Kilde: https://www.skanland.kommune.no/skaanlandstrimmen.5937564-400854.html

Generation Games

Høsten 2017 møttes ulike generasjoner til Generation Games i Oslo, et sportsarrangement der eldre, middelaldrende og unge konkurrerer i ulike grener. Deltakerne ble oppfordret til å stille lag med minst to generasjoner. Det var fritt fram for å ta med bestemor, pappa, barnebarn, naboen, tantebarnet, grandtanta, kusina eller kompisen. Hele 17 ulike aktiviteter inngikk i lekene, deriblant bandy, sjakk, dans, golf, volleyball, gåfotball og pétanque. Arrangementet Generation Games har sitt utspring i Nederland, og har siden starten blitt arrangert over store deler av verden, blant annet i Sveits og Tanzania. Prosjektet Aldersvennlig by i regi av byrådsavdelingen for eldre, helse og sosiale tjenester i Oslo kommune var initiativtaker til arrangementet. Målet er å skape møteplasser for aktivitet og kontakt mellom generasjoner.

Kilde: http://osloehs.no/?p=432

Digitalt torsdagstreff

Digitalt torsdagstreff er en møteplass for hjelpere og brukere som trenger bistand på PC og digitale medier. Det er et stadig større krav om at innbyggernes kontakt med det offentlige skal foregå digitalt. Gjennom prosjektet Digital kompetanse ønsker Asker Frivilligsentral og Kulturhjørnet i Asker kulturhus å bidra til at flere mestrer og blir mer motivert til å bruke digitale tjenester.

På Digital Torsdagstreff stiller frivillige nettguider opp og tilbyr hjelp og støtte i bruk av digitale tjenester som digitale postkasser, Altinn, skatteetaten, elektronisk ID, nettbank, elektroniske søknader, elektroniske brev fra kommunen m.m. Tilbudet passer for de som har liten eller ingen kjennskap til digitale verktøy fra før.

Kilde: https://kulturasker.no/arrangement/digital- torsdagstreff/

5.4 Samfunnskontakt

Helse- og omsorgstjenesten bør vurdere å opprette en funksjon som samfunnskontakt. En samfunnskontakt er bindeledd og koordinator mot nærmiljø, familie og pårørende, frivillige, næringsliv, organisasjoner, institusjoner i lokalsamfunnet.

I noen kommuner har helse- og omsorgssektoren frivillighetskoordinatorer, kulturverter, kontaktpersoner for pårørende og frivillige eller de har inngått samarbeidsavtaler med skoler, barnehager og ideelle organisasjoner. Funksjonen som samfunnskontakt er ment å dekke hele dette feltet, og kan med referanse til andre sektorer defineres som:

«Det systematiske arbeidet vi gjør for å bygge, opprettholde og utvikle relasjoner til personer, virksomheter, organisasjoner og myndigheter som har betydning for hvordan organisasjonen løser sine oppgaver.»

Funksjonen som samfunnskontakt må tilpasses lokalt, men bør inneholde følgende elementer:

  • Styrke og utvikle samarbeidet med lokalsamfunnets frivillige organisasjoner

  • Være kontakt opp mot og utvikle samarbeid og avtaler med lokalsamfunnets barnehager, skoler, kulturinstitusjoner, foreninger, organisasjoner og næringsliv

  • Utvikle helse- og omsorgstjenestens som arena for kulturbegivenheter

  • Rekruttere og koordinere frivillige medarbeidere i ulike aldersgrupper, i nært samarbeid med aktuelle frivillige organisasjoner

  • Være kontaktperson, følge opp og veilede frivillige medarbeidere, herunder også pårørende som ønsker å bidra med sin innsats

  • Etablere samarbeid med og legge forholdene til rette for, ivareta og støtte pårørende

  • Bidra til at eldre brukere kan delta i sosiale og kulturelle aktiviteter i institusjon eller lokalsamfunn

  • Bidra til samarbeid og avtaler med utdannings- og forskningsinstitusjoner på helse- og sosialfeltet om praksisplasser, undervisning og forskning

Målsettingen med en samfunnskontakt er å bygge relasjoner og bidra til å mobilisere og koordinere frivillig innsats og sivilsamfunnets resurser opp mot de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Videre er en sentral målsetting å styrke ulike former for samarbeid og deltakelse, for eksempel mellom skole, barnehage og sykehjem, for å utvikle en helhetlig helse- og omsorgstjeneste og et inkluderende og godt lokalsamfunn. En samfunnskontakt kan være en nøkkelperson i arbeidet for å skape en bærekraftig frivillighet og et levende lokalsamfunn. Dette er også i tråd med innspillene fra dialogmøtene, der mange tok til orde for at det bør være en koordinator, som kan bistå både med organisering og tilrettelegging for frivillig innsats i helse- og omsorgstjenestene og være en brobygger mellom den formelle og uformelle omsorgen.

Det ligger et stort potensiale i å inkludere lokalsamfunnets ressurser i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det skal være et supplement til offentlige tjenester. Undersøkelser viser at den sentrale suksessfaktor er en gjennomtenkt og kompetent organisering. Frivillige må rekrutteres, motiveres, følges opp og ivaretas. Flere kommuner har ansatt en koordinator som bindeledd og brobygger mellom helse- og omsorgstjenesten og sivilsamfunnet.

En funksjon som samfunnskontakt bør være organisatorisk forankret i ledelsen, og samtidig knyttet opp til alle virksomhetens enheter. Samfunnskontakten bør knyttes til ansatte som har bakgrunn og god kjennskap til tjenestene, samt god kompetanse på sosiale relasjoner og samarbeid.

Verdighetssenteret har gjennom en spørreundersøkelse til alle landets sykehjem (133) kartlagt behovet for og etterspurt erfaringer med frivillighetstjenester på sykehjem. Flertallet av sykehjem har en eller annen form for besøkstjeneste, men denne er ofte sporadisk organisert. Behovet er mange ganger større enn tilbudet, og kun et lite mindretall har egen frivillighetstjeneste eller egen koordinator. Så godt som alle ønsker en egen, organisert frivillighetstjeneste med en koordinator.

Erfaringene fra de som har etablert slike funksjoner viser at det er et stort unyttet potensiale for samhandling og frivillig engasjement i lokalsamfunnet. Dette er ressurser som best utløses gjennom systematisk arbeid med organisering, mobilisering, rekruttering, veiledning, koordinering, tilrettelegging, klare avtaler og tydelige invitasjoner til samarbeid. Da kan funksjonen som samfunnskontakt gi mer enn den koster, og ha gjensidig nytteverdi for alle parter.

Boks 5.5 Samfunnskontakt – eksempler

Samarbeid mellom kommune og frivillige

I Drammen kommune er det ansatt egen frivillighetskoordinator i rådmannens stab og frivillighetskontakter i ulike sektorer og virksomheter. I helse- og omsorgstjenestene er det et nettverk av frivillighetskontakter og en egen nettverkskoordinator.

Visjonen er å skape en god samarbeidskultur mellom medarbeidere og frivillige som legger til rette for en aktiv hverdag og økt livskvalitet for innbyggere som mottar tjenester fra kommunen. Ved å sette den frivillige innsatsen i system, er målet at både frivilligheten, medarbeiderne og innbyggere som mottar tjenester skal få en positiv opplevelse av samarbeidet.

Modellen har 7 hovedelementer:

  • Nettverkskoordinator med overblikket

  • Frivillighetskontakter som brobyggerne på arbeidsplassene

  • Forum for frivillighetskontakter som faglig møteplass

  • Digital håndbok som frivilligkontaktenes arbeidsverktøy

  • Introduksjonskurs og kompetanseheving for frivillige

  • Kulturbygging i virksomhetene med god informasjonsflyt og synliggjøring

  • Frivillighet på tvers av sektorer med eget tverrsektorielt forum for kommunens samarbeid med frivillig sektor

Suksesskriteriene er god forankring på alle nivå, styrket kompetanse på samhandling med frivillig sektor, samarbeidskultur, tydelige rolleavklaringer og god kunnskap om hverandre.

Kilde: https://www.drammen.kommune.no/frivillighet/ frivillighet/kontaktpersoner/

Med hjerte for Arendal

Med hjerte for Arendal – et godt sted å bo for alle, er et samarbeid mellom kommunen, KS Agder og fem frivillige organisasjoner: Frelsesarmeen, Røde Kors, Blå Kors, Kirkens Bymisjon og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Dette har over tid utviklet seg til et nettverk på nærmere 100 lag, foreninger og menigheter, samt engasjerte enkeltindivider som altså samarbeider med kommunen.

Prosjektet har som mål å styrke samhandlingen mellom det offentlige og frivillige organisasjoner, for sammen å møte dagens og framtidas omsorgsutfordringer. Prosjektet bidra til å styrke det store frivillige engasjementet i kommunen, i tillegg til inspirere og legge til rette for at flere, på en enkel måte, kan være med å gjøre Arendal til en god by å bo i for alle.

Prosjektet ledes av en felles koordinator ansatt i kommunen. Koordinatoren fungerer som et bindeledd mellom kommunen og de frivillige organisasjonene i kommunen.

Kilde: http://medhjerteforarendal.no/med-hjerte-for- arendal/

Nedre Eiker koordinerer

I Nedre Eiker kommune er det ansatt en frivilligkoordinator i full stilling. I samarbeid med frivillige skal koordinatoren organisere og tilrettelegge aktiviteter for brukere i hjemmetjenesten og i sykehjem. Målet er å etablere et bredt aktivitetstilbud til både hjemmeboende og eldre i institusjon. Frivilligkoordinatoren skal rekruttere, følge opp og ivareta frivillige, samt fremme samarbeid med lokale krefter og ulike lag og foreninger. Frivilligkoordinatoren samarbeider også med dagaktivitetstilbudet i kommunen og kulturavdelingen. Stillingen er organisert under virksomhetsleder.

Kilde: https://www.nedre-eiker.kommune.no/tjenester/ helse-og-omsorg/frivilligkoordinator/

Tid som gave

Sandefjord kommunen og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold, har med tilskudd fra Helsedirektoratet og støtte fra Kreftforeningen og Gleditsch-fondet startet opp tiltaket: Tid som gave. Tid som gave handler om å organisere frivillige som støtte til pasienter med kort forventet levetid og som avlastning til deres pårørende. Målsettingen med tiltaket er å bidra til at pasienter og pårørende opplever livskvalitet og verdighet i livets siste fase gjennom støtte og avlastning fra frivillige.

Kommunen har en koordinator i 30 prosent stilling som koordinerer og veileder frivillige. Tiltaket er evaluert og viser gode tilbakemeldinger både fra pasienter, pårørende, personale på lindrende enheter og de frivillige som har deltatt i tiltaket. Pasientene og deres pårørende gir utrykk for at frivillige hjelpere har hatt stor betydning for deres liv og hverdag. De frivillige gir utrykk for at de føler seg betydningsfulle som frivillige og at de er godt ivaretatt.

Kilde: https://www.sandefjord.kommune.no/Helse-og- omsorg/Helse-og-omsorgstjenester/Utviklingssenter-for-sykehjem-og-hjemmetjeneste/

Villig og fri

Dagaktivitetssenteret Veglo for personer med demens i Førde kommune satser aktivt på frivillige for å få større bredde i aktivitetstilbudet. Førde kommune opprettet dagaktivitetstilbudet til personer med demens i 2012 og har åtte brukere hver dag. Tilbudet bidrar til å gi avlastning for pårørende som står i krevende omsorgssituasjoner.

For brukerne er det lagt vekt på meningsfulle aktiviteter med fokus på mestring, trygghet og sosialt samvær. Samtidig stimulerer aktivitetene til å holde ved like dagliglivets funksjoner. Ansatte får mulighet til å observere funksjonsnivå og medisinsk tilstand.

Engasjerte frivillige stiller opp en eller flere ganger i uka. Erfaringer fra satsingen tyder på at en aktiv satsing på frivillige gir mer ressurser og større bredde i aktivitetstilbudet. De frivillige få systematisk oppfølging, noe som bidrar til å rekruttere og beholde frivillige.

Kilde: http://www.utviklingssenter.no/veglo-5-eit-dagtilbod-for-menneske-med-demens.5637877-176146.html

Samarbeid skole og sykehjem

Sentrum sykehjem i Bodø er ett av flere Livsglede-sykehjem i kommunen. Bodø kommune har ansatt en Livgledekonsulent for å følge opp og veilede ansatte og frivillige på sykehjemmene. Som del av livsgledesykehjemkonseptet må ansatte arbeide systematisk med å skape et meningsfullt innhold i beboernes hverdag og tilrettelegge for samarbeid med skoler, barnehager og andre virksomheter og organisasjoner

Et resultat av dette er at Sentrum Sykehjem og Bodø videregående skole, avdeling helse- og oppvekstfag har startet et samarbeid, der tre klasser i helsearbeiderfag er knyttet til hver sin avdeling ved sykehjemmet. På denne måten kan unge og eldre bli kjent med hverandre over tid. Sammen lager de en halvårsplan med tidspunkt for når elevene kommer til sykehjemmet og hva som er tema for aktivitetene.

Kilde: http://livsgledeforeldre.no/vgs-elever-i-tett-samarbeid- med-lokalt-sykehjem/

Aktive seniornettverk – Aktive sammen

Aktive seniornettverk – Aktive sammen i Vennesla har som målsetting å utvikle tilpasset aktivitet og styrke det sosiale nettverket for eldre. Tiltaket bygger på en metode, Aktive sammen, som er utviklet i et fellesskap mellom Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser og Vennesla frivilligsentral. Aktive sammen tar utgangspunkt i personers ønsker og behov for støtte til å opprettholde sosial aktivitet.

Gjennom en systematisk kartlegging henvises aktuelle eldre, etter samtykke, til frivilligsentralen i Vennesla kommune for informasjon og oppfølging. To medarbeidere fra frivilligsentralen gjennomfører en Hva er viktig for deg – samtale. Deretter formidler de kontakt til enkeltfrivillige, lag og organisasjoner. Vennesla kommune og frivilligsentralen har også opprettet er tett samarbeid med Vennesla videregående skole. Elevene får opplæring i metoden og praksisplass i kommunen og frivilligsentralen. Det er produsert en film som brukes i veiledning og undervisning av elevene. Tiltaket har 35 eldre brukere og viser gode resultater både for brukere, pårørende og ansatte i kommunen.

Kilde: http://www.aktivesammen.no/trinn-1.424314.no.html og http://vennesla.frivilligsentral.no/aktiv-senior-nettverk/

Utdanning i frivillighetskoordinering

Verdighetssenteret i Bergen og Oslo tilbyr en tverrfaglig utdanning innenfor frivillighetskoordinering i eldreomsorg. Utdanningen skal kvalifisere til å mobilisere, organisere og lede frivillig innsats og bidra til økt motivasjon, inspirasjon og kompetanse. Studiets hovedmål er:

  • Å styrke og kvalitetssikre det frivillige omsorgs- og aktivitetstilbudet for eldre gjennom utdanning av frivillighetskoordinatorer

  • Å formidle kompetanse, kunnskap og holdninger innenfor frivillig arbeid, eldreomsorg og omsorg ved livets slutt

  • Å støtte studentene til å etablere eller videreutvikle et lokalt frivillighetsprosjekt eller en frivillighetstjeneste innen eldreomsorg

I perioden 2014–2016 har det deltatt 194 personer fra 87 kommuner.

Kilde: https://www.verdighetsenteret.no/kurs-og-opplaering/ opplaeringsprogram/organisering-av-frivillige-i- eldreomsorgen/

5.5 Sambruk og samlokalisering i nærmiljøet

Sykehjem og omsorgsboliger bør bygges slik at de blir en integrert del av lokalmiljøet, gjerne med felles møteplasser og naboskap på tvers av generasjoner og funksjoner. Integrering i øvrig bomiljø, samlokalisering med annen virksomhet og sambruk av lokaler, legger grunnlag for gjensidig utnyttelse av ressurser, felles aktiviteter, uformelle møter og sosial omgang.

Dette kan være:

  • Åpne sykehjem og omsorgsanlegg som stiller sine lokaler og kantine til disposisjon for møter i lokale foreninger og organisasjoner, ungdomsklubb, korøvelser, strikkekafe, bridgeklubb, fotballpub, dansekvelder, litteraturgruppe eller stiller som lokal arena og scene for små konserter, temakvelder og kulturtilbud.

  • Samlokalisering av omsorgsbygg med skoler, barnehager eller kulturbygg og nærmiljøsenter med felles kjøkken, kantine og lokaler for fysisk, sosial og kulturell aktivitet, som gir lett tilgjengelighet og muligheter for gode felles møteplasser.

  • Samlokalisering av sykehjemsplasser og omsorgsboliger med annen boligbebyggelse, for eksempel integrert som del av boligblokk i bymiljø eller boligfelt i et kommunesenter gjør det mulig med felles investeringer i godt tilrettelagte utemiljø, anlegg og fellesarealer. Studenthybler og sykehjem/omsorgsboliger er også en kombinasjon som prøves ut til gjensidig utbytte for både studenter og sykehjemsbeboere, etter modell fra Nederland.

  • Mange steder bygges det leiligheter på toppen av kjøpesenter, med lett tilgang til handel og service. Det finnes eksempler på at omsorgsboliger og sykehjem er bygd som en del av slike anlegg. Det gir lett tilgjengelighet til butikker, service og transport, og gode møtepunkt for familie og pårørende som kan kombinere ærend og innkjøp med besøk av beboer.

  • Kombinasjonsmulighetene er det bare fantasien som kan stoppe:

    • Sykehjem og brannstasjon med alarmsentral og brannvakter på huset

    • Sykehjem og rådhus med felles kantine og lett tilgang til makten

    • Omsorgsboliger og fotballstadion, med tribuneplass til fotballkamper og idrettsbegivenheter og felles utnyttelse av treningsanlegg

    • Omsorgsboliger og sykehjem bygd sammen med samfunnshus og kjøpesenter

Noen steder kan omsorgsbyggene tilby lokaliteter, service og aktiviteter til lokalmiljøet. Andre steder kan det være motsatt, slik at beboere i omsorgsboliger og sykehjem kan benytte felles anlegg, tjenester og aktivitetstilbud sammen med andre.

På dialogmøtene tok mange til orde for å legge til rette for møteplasser og lavterskeltilbud i nærhet til venner og nærmiljø. Det var et unisont ønske om å unngå segregering og skape fellesskap og aktiviteter som inkluderer alle i lokalsamfunnet. Det kom blant annet forslag om å bygge integrerte boliger for unge og gamle, samlokalisere sykehjem og kulturtilbud og etablere aktivitetstorg på kjøpesentra. Mange av morgendagens eldre ønsker å bo med lett tilgang til butikker, service og lokalsamfunn. For kommunen vil sentral beliggenhet av omsorgssentrene også kunne bety økt mulighet til sambruk av kommunale tjenester og lokaler.

Mange nærmiljø mangler lokale møtesteder. Ved å åpne omsorgssenterets tilbud for andre, gir det et rikere liv for dem som bor der og et bedre tilbud til kommunens befolkning. Omgivelsene påvirker også de som arbeider der. Samlokalisering og fellesskapsløsninger gir de ansatte flere ressurser å spille på. I tillegg er sentral beliggenhet med nærhet til offentlig transport og tjenestetilbud attraktivt for potensielle arbeidstakere. Omsorgsboliger og sykehjem bør ligge midt i lokalsamfunnets pulserende liv, gjerne nært ordinært bomiljø, skoler, barnehager og nærmiljøsenter. Dette gir gode muligheter til å dele fellesarealer slik at de i større grad kan utnyttes til aktiviteter og fellesskapsbyggende tiltak. Kort avstand til sentrumsnære områder gjør det også lettere for familie og venner å stikke innom når de er ute for å handle.

Boks 5.6 Sambruk og samlokalisering – eksempler

Studenter flytter inn

Horten er den første kommunen i landet som tester et prosjekt der unge og eldre får bo under samme tak. Ideen og modellen som stammer fra Nederland, handler om at studenter får bo på sykehjem for en billig penge, mot å hjelpe til noen timer i uka.

Horten kommune tilbyr to studenter å bo i egen leilighet, sammen med beboerne på Braarudtoppen og Åsentunet omsorgsboliger. Studentene tilbys rimelig leilighet med eget kjøkken og bad, inklusive strøm og nett sentralt i Horten by, med tilgang på full eller halv pensjon mot å sette av 30 timer per måned, herunder hver 4. helg til sosiale aktiviteter sammen med beboerne. Tiltaket er et samarbeid mellom Horten kommune og Høgskolen i Sørøst-Norge.

Kilde: https://www.horten.kommune.no/hjem/nyheter/sok-pa-studentbolig-pa-braarudtoppen.32354.aspx

Helse- og aktivitetssenter

Bråta helse- og aktivitetssenter inneholder aktiviteter og tilbud til alle innbyggere i Nedre Eiker kommune. I 1. etasje ligger kultur- og aktivitetstorget. Her er det pub, basseng og velværeklinikk, frisør, fotpleie og hudklinikk, sanserom, treningssal og tilbud om ergoterapi og fysioterapi. Midt i det hele ligger kultur- og aktivitetstorget, som er selve pulsåren på Bråta, med aktiviteter og arrangementer for alle kommunens innbyggere. I 2. etasje ligger små institusjonsavdelinger med plasser for rehabilitering, opptrening, utredning, igangsetting av behandling og pleie og lindrende behandling

Bak hovedbygget ligger en landsby, bestående av et dagsenter for personer med demens og 54 omsorgsboliger. Bare et steinkast unna ligger Veiavangen ungdomsskole. Bråta har inngått en forpliktende avtale med ungdomsskolen. Elever fra ungdomskolen har ansvar for aktiviteter for eldre og deltar ved andre arrangement på senteret. Ungdommene er med i trimgruppe for eldre, dataopplæring for eldre, samt henting og bringing.

Kilde: https://www.nedre-eiker.kommune.no/tjenester/helse-og-omsorg/tjenester-i-hjemmet/brata-bo--og-aktivitetssenter/

Det åpne sykehjemmet – et møtested i nærmiljøet

Kirkens Bymisjon drifter flere sykehjem eller bo- og kultursenter i Oslo. Deres modell er det åpne sykehjemmet som tar utgangspunkt i et helhetlig syn på personens fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov. Det åpne sykehjemmet vil ta vare på balansen mellom hensynet til at sykehjemmet skal være et hjem og samtidig en helseinstitusjon. Ved å åpne opp institusjonen for omverdenen blir livet på sykehjemmet en mer integrert del av nærmiljøet og den enkelte bruker og pårørende får tilgang til flere meningsfulle opplevelser i fellesskap med andre.

Bymisjonen arbeider målrettet for at sykehjemmene skal være møtesteder i nærmiljøet: arbeid med frivillighet, kultur, nærmiljø, nettverk og pårørende er pilarer i satsingen. På hvert av disse områdene utvikler de nyskapende og tverrfaglige prosjekter med vekt på beboernes ressurser og friske sider.

Modellen Det åpne sykehjemmet bygger på personsentrert omsorg og faglig bredde. I tillegg til helse- og omsorgspersonell har alle institusjonene egne kultur- og frivilligledere og alle sykehjemmene kalles bo- og kultursenter. Og som de sier på Ammerudhjemmet bo- og kultursenter: «Vi vil være et åpent hus som i samspill med nærmiljøet legger til rette muligheter for fellesskap og livsutfoldelse.»

Kilde: https://kirkensbymisjon.no/

Kulturhus og omsorgssenter

Tysværtunet aktivitets- og omsorgssenter med sykehjemsplasser og omsorgsboliger har samme inngang som Tysværtunet kulturhus med bibliotek, kino, teater- og konsertsaler, kafeteria, idrettshall og badeanlegg.

Denne samlokaliseringen har gjennom to tiår gitt store muligheter til generasjonsmøter, felles aktiviteter og sambruk av lokaler. Kunstutstillinger og konserter er lett tilgjengelig for de som bor i aktivitets- og omsorgssenteret. Her er det mulig for den som bor i omsorgsbolig å gå på kino i tøflene og møte familien i kafeteriaen, mens barna svømmer i badeanlegget eller er på øvingsrommet for kulturskolen.

Kilde: Se http://tysvertunet.kulturhus.no/ og https://www.tysver.kommune.no/

Nærbutikk som servicepunkt og møteplass

Nærbutikken Grimo i Hardanger fikk i fjor Ullensvang kommunes kultur- og miljøpris, fordi butikken har skapt en sosial møteplass i bygda med kafé, konserter, kunstgalleri og trimsenter og etablert aktiviteter ved kaia både for ungdom og eldre. Kundene kan bestille varer via epost, Facebook eller telefon og få varene levert på døra.

I vinter fikk butikken også prisen for beste sosiale møteplass i Nærbutikken-kjeden.

Kjøpmannen på Joker i Vingrom tilbyr vareutkjøring og enkle vaktmester-tjenester som snømåking, skifting av lyspærer, henting av post til kundene, og avlaster på den måten kommunal hjemmehjelp som heller kan prioritere andre oppgaver. Kaffekroken hans er eneste kafétilbudet i bygda.

Matkroken Sørstraumen har avtale med Kvænangen kommune om å fungere som servicekontor, med formidling av hjelp og informasjon.

I mange små lokalsamfunn er dagligvarebutikkene det siste, gjenværende servicepunktet. Da er det om å gjøre at ulike funksjoner kan samles i butikken. Gjennom Merkur-programmet, Kommunal- og moderniseringsdepartementets utviklingsprogram for dagligvarebutikker i distriktene, arbeides det for å utvikle butikken som en sosial arena, med eldre som en viktig målgruppe. Med støtte fra Merkur finner vi nå nærbutikker som driver kafe og sosiale møteplasser med små arrangement, bibliotektjenester og miljøstasjon, og kjøpmenn som driver servicekontor og hjelper folk med å håndtere nettbaserte tjenester, fylle ut skjemaer og kontakte apotek, bank, politi og alle slags kommunale tjenester. 186 distriktsbutikker fikk 32,2 millioner kroner i statlig støtte gjennom Merkur-programmet i 2017.

Kilde: www.merkur-programmet.no

Aktivitetspark

Ved Buen helse- og omsorgssenter midt i Melhus sentrum ligger en ny friluftsport og aktivitetspark. Den har lett tilgang for alle, og er ment for hverdagsbruk. Melhus kommune satser på folkehelse, og med treningsapparatene som er satt opp i parken, blir det lettere å stimulere til mere muskler og mere kropp med sterkere ben og armer, og mindre inaktivitet. Mye av aktiviteten kan være selvorganisert, mens andre må få bistand. Her kan ansatte ta med seg brukere ut på tur i parken og turstien, og møte barn fra skole og barnehage som ligger i nærområdet.

Kilde: http://www.melhus.kommune.no/

Til forsiden