1 Innledning og sammendrag: En ambisiøs transportplan vi kan tro på

Forstørr bilde

Synstolking: Illustrasjonen viser målene for transportsektoren og innholdsfortegnelsen for Nasjonal transportplan 2022–2033.

1.1 Innledning

Samferdsel handler først og fremst om mennesker – om å ferdes sammen, trygt og effektivt. I et langstrakt land som Norge med høye fjell og lange fjorder trenger vi å binde sammen by og land og menneskene som bor her.

Vi har alltid hatt behov for å forflytte oss og å frakte gods og varer over kortere eller lengre avstander. Et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem er en av de viktigste bærebjelkene i et moderne samfunn, og en viktig forutsetning for verdiskaping og velferd.

Planlegging og bygging av infrastruktur er ofte både vanskelig og dyrt i Norge. Likevel skal mennesker ha frihet til å bo og arbeide der de selv ønsker, og velferden vår er avhengig av den verdiskapingen som skjer i alle deler av landet. Derfor må vi opprettholde og videreutvikle et transportsystem som er i stand til å binde landet sammen. For å få til dette på best mulig måte må vi både spille på lag med den teknologiske utviklingen, og våge å tenke nytt. Samtidig må vi velge løsninger som gir oss mest mulig igjen for fellesskapets penger når vi investerer i samferdselsprosjekter.

Regjeringen har prioritert samferdsel høyt. Satsingen har ført til kortere reisetid på både bane og vei, flere togavganger, økt trafikksikkerhet og positiv byutvikling. I tillegg har transportsektoren blitt modernisert gjennom flere reformer som har bidratt til mer konkurranse, nytenking og økt effektivitet. Nå følges arbeidet opp med en ambisiøs og troverdig transportplan som skal sørge for at de viktigste utfordringene løses i riktig rekkefølge, og som skaper nye muligheter og fremmer fornyelse i sektoren.

Det som framstår som den beste løsningen i dag, er ikke nødvendigvis den beste løsningen om ti år. Derfor vil transportsektoren nå bli styrt på en ny måte, gjennom porteføljestyring og kontinuerlig optimalisering. For å unngå at vi tar beslutninger i dag som i framtiden viser seg å være feil, må vi ikke låse oss til detaljerte prosjekter for tidlig. Derfor velger regjeringen i Nasjonal transportplan 2022–2033 å være tydelig på at et prosjekt kan justeres hvis det trengs for å møte de utfordringene prosjektet var tenkt å løse. Derfor får transportvirksomhetene et større handlingsrom til kontinuerlig å optimalisere og videreutvikle prosjektene, til å velge de beste løsningene, og til å foreslå endret rekkefølge i gjennomføringen av prosjekter dersom nye forutsetninger taler for en annen prioritering.

Regjeringen vil utvikle alle transportformene videre. Planen skal bidra til en enklere reisehverdag for folk flest, og økt konkurranseevne for næringslivet. Planen skal bygge opp under verdens bærekraftsmål og Norges klima- og miljømål. Det overordnede målet for Nasjonal transportplan 2022–2033 er: Et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem i 2050.

1.2 Arbeidet med transportplanen

Arbeidet med transportplanen har vært organisert på en ny måte. Målet har blant annet vært en mer overordnet og strategisk plan, med større vekt på å identifisere og prioritere de viktigste transportutfordringene.

Samferdselsdepartementet har i flere runder gitt faglige oppdrag til transportvirksomhetene Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet, Bane NOR SF, Kystverket, Avinor AS og Nye Veier AS. Svarene på oppdragene utgjør den viktigste delen av det faglige grunnlaget for den nye transportplanen. Næringsliv og organisasjoner, forskningsmiljøer, fylkeskommunene, de største bykommunene og Sametinget har blitt invitert til å komme med innspill om de største utfordringene. Transportvirksomhetenes svar på fagoppdragene og innspillene fra regioner, næringsliv og organisasjoner var på høring våren 2020. Disse bidragene har samlet gitt et bredt og godt bilde av behovene for utvikling av transportsektoren.

Koronapandemien har medført store endringer i transportsektoren, særlig i luftfarten. Det er vanskelig å anslå hvor lenge konsekvensene av pandemien vil vedvare. I lys av denne usikkerheten er en ny tilnærming til prioritering og gjennomføring, slik denne transportplanen innebærer, viktig for å sikre at vi tar riktige valg framover.

1.3 Sammendrag

I Nasjonal transportplan 2022–2033 har regjeringen lagt vekt på å utvikle et godt transportsystem som gir friheter og muligheter for alle, øker livskvaliteten, bidrar til verdiskaping, beskytter og redder liv, og bidrar til bedre helse, miljø og klima.

Barn og unge er både dagens og framtidens trafikanter. Med Barnas transportplan vil regjeringen sikre barn og unge god mobilitet, samtidig som det skal være trygt å ferdes i trafikken. Langsiktig arbeid med å redusere trafikkulykker har gitt spesielt gode resultater når det gjelder barn og unge.

Regjeringen legger til grunn en samlet økonomisk ramme på om lag 1 200 mrd. kroner i planperioden, fordelt med 1 076 mrd. kroner i statlige midler og 123 mrd. kroner i bompenger. Midlene brukes på å utvikle og ta vare på gode og framtidsrettede transportløsninger i hele landet.

Ressursbruken i det enkelte budsjettår vil bli tilpasset det samlede økonomiske opplegget i statsbudsjettet, innenfor rammene som følger av handlingsregelen og tilstanden i norsk økonomi. Endringer i det budsjettmessige handlingsrommet vil kunne påvirke innfasing og gjennomføring av planen. Det forventes at handlingsrommet framover vil bli mindre, slik at tiltak i større grad må finansieres innenfor eksisterende rammer.

Nivået på offentlige investeringer er høyt i Norge sammenliknet med de fleste andre land. Det siste tiåret er investeringer i transport prioritert særlig høyt. Siden 2003 er nivået mer enn doblet målt som andel av økonomien. Dette gir store muligheter dersom ressursene brukes godt. Regjeringen har tatt mange nye grep i transportpolitikken de siste årene, og legger nå til rette for ytterligere gevinster for å oppnå mer effektiv bruk av fellesskapets midler, blant annet gjennom optimalisering og porteføljestyring.

Det er ikke ønskelig å ha en transportplan som låser ressursbruk og prosjektutforming uavhengig av kostnadsøkninger, nye teknologiske muligheter og endringer i transportbehovet. I arbeidet med denne planen har transportvirksomhetene vist at det er store muligheter til å få mer for pengene gjennom å optimalisere prosjektene. I gjennomføringen av planen skal virksomhetene fortsette å optimalisere. Samtidig innfører vi porteføljestyring av investeringene, slik at prosjekter som lykkes best med optimaliseringen vil kunne gjennomføres først. Med porteføljestyring kan virksomhetene underveis i planperioden foreslå rekkefølge og omfang på prosjekter og tiltak som gjennomføres innenfor rammen av Nasjonal transportplan 2022–2033.

Regjeringen legger nå fram en ambisiøs og realistisk transportplan som skal sikre at vi kan gjennomføre modne og gode prosjekter til riktig tidspunkt. I en tid med store samfunnsmessige og teknologiske endringer legger denne planen til rette for forutsigbarhet samtidig som det gis nødvendig fleksibilitet ved å kontinuerlig vurdere transportbehov og økonomisk handlingsrom før beslutninger tas.

I tillegg til store investeringer tar vi vare på den infrastrukturen vi allerede har. Godt vedlikehold er viktig for at vi skal ha et pålitelig transporttilbud, og for at vi skal forvalte fellesskapets ressurser på en god måte.

Regjeringen vil:

• legge til grunn en samlet økonomisk ramme på om lag 1 200 mrd. kroner over tolv år, hvorav 1 076 mrd. kroner i statlige midler og 123 mrd. kroner i bompenger. Den statlige rammen er fordelt med 510 mrd. kroner til riksveier, 52 mrd. kroner til tilskudd til fylkesveier, 393 mrd. kroner til jernbaneformål, 33 mrd. kroner til kystforvaltning, 80 mrd. kroner til tiltak i byområdene, 5 mrd. kroner til lufthavner og 3 mrd. kroner til satsinger på tvers av transportsektorene

• satse på fornying, drift og vedlikehold slik at vedlikeholdsetterslepet reduseres, pålitelighet og driftssikkerhet blir bedre og at vi tar høyde for de forventede klimaendringene

• videreutvikle infrastrukturen gjennom et høyt nivå på investeringene i store prosjekter, effektpakker på bane, utbedringsstrekninger på vei, skredsikring, farvannsutbedringer, tiltak i fiskerihavner og tilskudd til flyplassutbygging

• øke statens bidrag til fylkesveier for at fylkeskommunene skal kunne forstørre bo- og arbeidsmarkedsregioner og forbedre forholdene for næringstrafikken.

1.3.1 Satsing innenfor fem mål for et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem i 2050

Et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem i 2050 er det overordnede og langsiktige målet for transportsektoren. Det er utviklet fem likestilte mål som gir retningen for ressursbruken i planperioden. Målene er stilt opp i figur 1.2.

Forstørr bilde

Synstolking: Figuren illustrerer målene for transportsektoren med det overordnede målet Et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem i 2050 i en boks på toppen. Under er de fem likestilte målene i bokser ved siden av hverandre. Disse målene er Mer for pengene, Effektiv bruk av ny teknologi, Bidra til oppfyllelse av Norges klima- og miljømål, Nullvisjon for drepte og hardt skadde og Enklere reisehverdag og økt konkurranseevne for næringslivet.

Verdens bærekraftsmål har vært med på å gi retning for arbeidet med å utvikle det overordnede målet for transportplanen. Transportplanen og oppfølgingen av den vil virke positivt inn på mulighetene for Norge til å nå flere av bærekraftsmålene innen 2030.

Meldingen er bygget opp slik at vi etter gjennomgangen av utviklingstrekk i kapittel 2, viser hvordan vi arbeider for å nå de ulike målene. I kapittel 10 vises hvordan ressursbruken fordeles som følge av dette, og i kapittel 11 vises hvilke utfordringer vi legger opp til å løse i de ulike transportkorridorene og byområdene. I kapittel 12 framgår en samlet oversikt over de store investeringene i første seksårsperiode.

1.3.2 Vi skal få mer igjen for fellesskapets ressurser

Nivået på satsingen i denne transportplanen er rekordhøyt, og det er viktig at de store midlene brukes riktig. I arbeidet med planen har det derfor vært et gjennomgripende mål at vi skal få mer igjen for pengene. Samtidig kan investeringer i transport gi lokale ringvirkninger i tilgrensende verdikjeder når prosjektene gjennomføres.

Regjeringen har gjennomført en rekke reformer for å sette transportvirksomhetene i stand til å bedre nyttiggjøre seg ressursene sektoren er tilført. Regjeringen har etablert Nye Veier AS. De har fått stor frihet til å styre utbyggingen av sine prosjekter, blant annet gjennom porteføljestyring. De har erfart at denne modellen har gitt reduserte kostnader og at samfunnet har fått mer igjen for pengene. Alle virksomhetene skal arbeide videre med å optimalisere prosjektene, og vi innfører med denne planen porteføljestyring av investeringene slik at virksomhetene kan foreslå omfang og rekkefølge. Vi vil også ta i bruk elementer fra Nye Veier-modellen for en mer effektiv utbygging av jernbaneinfrastrukturen.

Med porteføljestyring endrer regjeringen dynamikken i norsk transportsektor – bort fra å være en kamp om å få plass i Nasjonal transportplan og over til å være en konkurranse om å utvikle de beste prosjektene. Samtidig betyr dette at omfang og rekkefølge av prosjektene som presenteres i meldingen ikke er endelig. Prosjektoversikten slik den går fram av meldingen viser prioriteringene pr. i dag. Virksomhetene skal fortsette å optimalisere de ulike tiltakene, og det kan skje endringer som påvirker prioriteringene. Virksomhetene skal også samarbeide med næringslivet der dette kan forbedre prosjektene. Derfor legger vi til rette for mer tidlig involvering av entreprenørbransjen, og videreutvikling av anskaffelses- og kontraktstrategier, også for drift og vedlikehold.

Samfunnsøkonomiske analyser har vært et viktig grunnlag for vurderingen av prioriteringene i denne planen. Det å løse de viktigste utfordringene først innebærer også å vurdere hva vi mener er viktige hensyn for å videreutvikle transportsystemet i hele landet. Det vil derfor være viktig å lage et godt grunnlag for beslutninger i transportsektoren framover, herunder for håndtering av usikkerhet. Som følge av videre optimalisering og porteføljestyring vil gjennomføringen av transportplanen kunne gi bedre samfunnsøkonomisk lønnsomhet enn det som til nå er identifisert.

Regjeringen vil:

• fortsette å hente ut gevinstene av reformene i transportsektoren

• prioritere etter hvilke utfordringer vi skal løse, og ikke låse oss til detaljerte prosjekter

• innføre porteføljestyring i transportsektoren, hvor kontinuerlig optimalisering, konkurranse, læring og mer helhetlig utbygging skal bidra til at vi velger de beste løsningene og får mer igjen for pengene

• videreutvikle de samfunnsøkonomiske analysene og øvrig beslutningsgrunnlag for en helhetlig, bærekraftig og langsiktig strategisk planlegging

• ta i bruk næringslivets potensial til å skape framtidsrettede løsninger, blant annet gjennom å legge til rette for mer tidlig involvering og smart bruk av anskaffelses- og kontraktstrategier.

1.3.3 Vi tar i bruk ny teknologi og forskning som bidrar til enklere og tryggere transport med lavere utslipp

Ny teknologi tilbyr bedre svar på noen av utfordringene vi tidligere har møtt med tradisjonelle løsninger for framkommelighet, kapasitet og transportsikkerhet. Automatisering, elektrifisering og nullutslippsmobilitet, nye forretningsmodeller og utviklingen av samhandlende intelligente transportsystemer er noen av driverne i det smarte og grønne skiftet, og vil kunne gi oss større grad av bærekraftig bevegelsesfrihet.

Med denne transportplanen åpner regjeringen for en løpende vurdering av hva som til enhver tid er hensiktsmessige tiltak for å løse transportutfordringene i landet. Effektiv bruk av ny teknologi skaper nytt handlingsrom. Regjeringen vil utnytte dette handlingsrommet, og prioriterer i denne transportplanen løsninger som ikke raskt går ut på dato.

Nasjonal transportplan 2022–2033 legger grunnlaget for en betydelig økt satsing på innfasing av ny teknologi i form av tekniske installasjoner og digitale løsninger. Viktige elementer er forskning, pilotering, utvikling og innovasjon. Gjennom utvikling av lover og regler vil vi legge til rette for at ny teknologi utvikles og bidrar med løsninger og tjenester som hjelper oss å nå målene for transportsektoren.

Regjeringen vil:

• gjennom systemet for porteføljestyring muliggjøre og gi insentiver til løpende optimalisering av investeringer i takt med teknologiutviklingen

• legge til rette for hensiktsmessig utvikling, implementering og drift av de digitale løsningene som bidrar til å understøtte transportsystemenes funksjon

• sikre et robust og oppdatert regelverk, herunder bruk av regulatoriske sandkasser på områder som vurderes som teknologisk lovende, samt aktiv påvirkning av europeisk og internasjonal regelverksutvikling

• bruke offentlige anskaffelser og andre brede virkemidler for å fremme teknologiutvikling

• være tett koblet på teknologiutviklingen internasjonalt, gjennom kontinuerlig kunnskapsinnhenting, pilotering av teknologi og internasjonalt samarbeid

• legge til rette for bedre bruk av de stadig økende mengdene data som genereres i transportsektoren som grunnlag for bedre planlegging, trafikkstyring, samt en rekke andre anvendelsesområder

• gjøre det attraktivt å anvende Norge som arena for testing av nye teknologiske løsninger i transportsektoren, blant annet av autonome framkomstmidler på vei, skinner, til sjøs og i luften, og av null- og lavutslippsløsninger innen alle transportformer

• legge til rette for hensiktsmessig forskning, utvikling og pilotering, både i transportvirksomhetene og gjennom det etablerte virkemiddelapparatet, i samspill med teknologirelatert EU-forskning i Horisont Europa

• fremme samarbeid mellom myndigheter, FoUI-aktører og næringsliv slik at norsk næringsliv kan utvikle smartere mobilitetsløsninger for transportsektoren

• utarbeide en kunnskapsstrategi som kan gi et samlet utfordringsbilde og strategisk retning for forskningsinnsatsen i transportsektoren.

1.3.4 Vi utvikler en transportsektor som hjelper oss å nå Norges klima- og miljømål

Transportsektoren står for nesten en tredjedel av Norges klimagassutslipp. Regjeringens klimaplan, Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030, ble lagt fram i januar 2021. Klimaplanen redegjør for hvordan Norge skal nå sine ambisiøse klimamål. Regjeringens klimapolitikk for transportsektoren er beskrevet inngående i klimaplanen. Planen viser at det vil være et utslippsgap i 2030 uten en forsterket virkemiddelbruk. Sentrale virkemidler for å kutte utslipp fra transportsektoren er blant annet CO₂-avgiften, omsetningskrav for biodrivstoff, ulike krav til bruk av null- og lavutslippsteknologi og Enovas støtteordninger. For luftfart er EUs kvotesystem hovedvirkemiddelet. Måltallene for nullutslippskjøretøy fra Nasjonal transportplan 2018–2029 ligger fast, og ligger til grunn for utformingen av virkemidlene i klimaplanen. Utslippsreduksjonene som er skissert i klimaplanen vil samlet sett bidra til at vi ligger an til å om lag halvere utslippene i transportsektoren i 2030 sammenliknet med 2005.

Nasjonal transportplan 2022–2033 skal bygge opp under ambisjonen om å halvere utslippene fra transportsektoren innen 2030 og bidra til oppfyllelse av Norges klima- og miljømål.

Måltallene fra Nasjonal transportplan 2018–2029 videreføres:

• nye personbiler og lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy i 2025

• nye bybusser skal være nullutslippskjøretøy eller bruke biogass i 2025

• innen 2030 skal nye tyngre varebiler, 75 prosent av nye langdistansebusser og 50 prosent av nye lastebiler være nullutslippskjøretøy

• innen 2030 skal varedistribusjonen i de største bysentrene være tilnærmet nullutslipp.

Forbedringer av teknologisk modenhet ligger til grunn for måltallene.

Transportplanen følger også opp handlingsplanen for fossilfrie anleggsplasser i transportsektoren som ble lagt fram samtidig med klimaplanen. Regjeringen vil prioritere igangsetting av pilotprosjekter for fossilfrie anleggsplasser. Økt CO₂-avgift, omsetningskrav til biodrivstoff og krav i offentlige anskaffelser er sentrale virkemidler også for utslippsreduksjoner på anleggsplasser.

En samordnet areal- og transportplanlegging skal sikre effektiv arealbruk og bygge opp om miljøvennlige transportformer. Dette, sammen med nullvekstmålet i byene, vil bidra til å få ned utslippene. Beslag av dyrket mark skal vurderes særskilt og reduseres i transportanlegg.

Transportvirksomhetenes tiltak og aktiviteter kan bidra til negativ påvirkning på økosystemene blant annet ved fragmentering og ødeleggelse av naturtyper og leveområder, barriereeffekter, forstyrrelser av fugle- og dyrelivet, spredning av fremmede skadelige organismer, redusert vannkvalitet og spredning av miljøskadelige kjemikalier og plast. For å øke kunnskapen slik at inngrep i naturområder blir så små som mulige, skal transportvirksomhetene sammen med relevante myndigheter, herunder Miljødirektoratet, planlegge et pilotprosjekt for en naturnøytral veistrekning. Bærekraftsmålene og et nytt globalt rammeverk for bevaring av naturen skal være førende for sektorens arbeid.

Virksomhetene skal innenfor sine ansvarsområder og tilgjengelige ressurser styrke arbeidet med opprydding av plastavfall og forebyggende tiltak for å redusere tilførsel av plastavfall og mikroplast til miljøet.

Transportvirksomhetene skal i planperioden følge opp arbeidet med å redusere støy fra støykilden.

Klima

Regjeringen vil:

• bruke sektorovergripende virkemidler, som CO₂-avgift og støtteordninger, samt omsetningskrav for biodrivstoff, for å redusere utslippene fra transportsektoren

• legge til rette for utvikling av null- og lavutslippsløsninger i transportsektoren

• fortsette arbeidet for å nå målene om at innen 2025 skal alle nye personbiler og lette varebiler være nullutslipp, og alle nye bybusser være nullutslipp eller bruke biogass, og at innen 2030 skal alle nye tunge varebiler, halvparten av nye lastebiler og 75 prosent av nye langdistansebusser være nullutslipp

• bidra til at flere velger klimavennlige transportformer, for eksempel sykkel og kollektiv

• bruke offentlige innkjøp for å bidra til at null- og lavutslippsløsninger blir utviklet og tatt i bruk i transportsektoren

• bruke reguleringer som krav til nullutslippsteknologi i offentlige anskaffelser og utslippsstandarder

• bruke andre virkemidler som er viktige for å redusere utslippene i transportsektoren, herunder samordnet areal- og transportplanlegging

• følge opp handlingsplanen for fossilfrie anleggsplasser i transportsektoren, herunder prioritere 75 mill. kroner pr. år i første seksårsperiode til pilotprosjekt for fossilfrie anleggsplasser i transportsektoren

• vurdere virkemidler for å sikre effektiv massehåndtering fra anleggsplasser

• se areal- og transportplanlegging i sammenheng når samferdselsprosjekter utvikles

• se etablering av alternativ drivstoffinfrastruktur og transportinfrastruktur i sammenheng, ved for eksempel å tilrettelegge for etablering av ladeinfrastruktur på rasteplasser og døgnhvileplasser

• søke å redusere det samlede arealbeslaget i samferdselsprosjekter gjennom gjenbruk og optimalisering, og ved å ta hensyn til de mest karbonrike arealene

• videreutvikle en metode for å inkludere direkte byggeutslipp og utslipp fra arealbeslag i de samfunnsøkonomiske analysene i konsekvensutredninger, konseptvalgutredninger og andre beslutningsgrunnlag for samferdselsprosjekter, og i den forbindelse se på hvordan dette kan implementeres i forbindelse med de ulike porteføljene og styringen av disse

• se nærmere på muligheten til å bruke vegtrafikkloven § 7 for å opprette nullutslippssoner av hensyn til klimaet, i første omgang i form av pilotprosjekt i noen få byer. Hovedveinettet/riksveinettet skal ikke omfattes av nullutslippssoner

• arbeide for reduserte utslipp fra drift og vedlikehold av transportinfrastruktur.

Miljø

Regjeringen vil:

• bidra til å oppnå eller opprettholde god tilstand i økosystemene, spesielt den sammenhengende blågrønne infrastrukturen, og ta hensyn til naturmangfold og vannmiljø ved planlegging, utbygging, drift og vedlikehold av infrastrukturen og skjøtsel av egne eiendommer

• ikke planlegge samferdselsprosjekter gjennom verneområder og så langt mulig unngå kryssing av og inngrep i vernede vassdrag. Områder med nasjonale naturverdier bør ikke ødelegges slik at naturverdiene reduseres

• legge tiltakshierarkiet til grunn, slik at det sikres at skade så langt som mulig unngås før avbøtende tiltak, restaureringstiltak eller økologisk kompensasjon vurderes

• planlegge et pilotprosjekt for en naturnøytral veistrekning med bistand fra blant annet miljømyndighetene

• redusere saltforurensningen langs riksveinettet

• prøve ut en indikator for naturmangfold

• at transportvirksomhetene innenfor sine ansvarsområder styrker arbeidet med opprydding av plastavfall og forebyggende tiltak for å redusere tilførsel av plastavfall og mikroplast til miljøet

• bidra til at forurensningsforskriftens grenseverdier for lokal luftkvalitet og støy overholdes

• bidra til å oppfylle de nasjonale målene for lokal luftkvalitet

• legge til rette for at kommunene har tilstrekkelige virkemidler til å overholde grenseverdier og nasjonale mål for lokal luftkvalitet.

1.3.5 Vi styrker den store innsatsen for transportsikkerhet og nullvisjonen om ingen drepte eller hardt skadde i trafikken

Nullvisjonen om et transportsystem der ingen blir drept eller hardt skadd gjelder hele transportsektoren og på tvers av transportformer. Tiltak for å nå nullvisjonen vil virke positivt på bærekraftsmål 3.6 om å halvere antall dødsfall og skader i verden forårsaket av trafikkulykker.

I trafikksikkerhetsarbeidet har utviklingen over flere år gått i riktig retning, takket være bred innsats og godt samarbeid mellom myndigheter, frivillige og andre aktører. I 2020 omkom under 100 mennesker i veitrafikken for første gang siden 1947. På riksveinettet er fortsatt møteulykker den største utfordringen, mens utforkjøringsulykker er den største utfordringen på fylkesveinettet. I de største byene er det en økning av ulykker med sykkel og el-sparkesykler. Regjeringens ambisjon er at det innen 2030 maksimalt skal være 350 drepte og hardt skadde i veitrafikken, hvorav maksimalt 50 drepte. Dette innebærer om lag en halvering fra dagens nivå for antall drepte. Det er en langsiktig ambisjon at ingen skal omkomme i veitrafikken i 2050. Ambisjonsnivået er høyt og krever et fortsatt løft i trafikksikkerhetsarbeidet.

Det er et svært høyt sikkerhetsnivå i norsk luftfart, og regjeringen vil arbeide for å opprettholde og videreutvikle dette. Risikoen knyttet til norsk jernbanetransport er meget lav og redusert ytterligere gjennom systematisk arbeid med sikkerhet og tekniske barrierer. Dagens risiko på jernbane domineres av farer relatert til omgivelsene, slik som naturhendelser og personers atferd i og ved sporet. Sjøsikkerheten i norske farvann er gjennomgående høy. Fram mot 2033 ventes en økning i skipstrafikk og annen aktivitet i kyst- og havområdene, økende bruk av lav- og nullutslippsløsninger og automatisering. Det er nødvendig å videreutvikle og tilpasse sjøsikkerhetstiltakene til denne utviklingen.

Regjeringen vil:

• legge til grunn nullvisjonen for arbeidet med transportsikkerhet

• arbeide videre for å opprettholde det høye sikkerhetsnivået i transport på bane, luft og sjø

• legge til grunn en ambisjon om at det innen 2030 maksimalt skal være 350 drepte og hardt skadde i veitrafikken, hvorav maksimalt 50 drepte, og at ingen skal omkomme i veitrafikken i 2050

• satse på infrastrukturrettede tiltak, tiltak for fotgjengere og syklister i byområder, målrettet innsats overfor høyrisikofaktorer og utsatte trafikantgrupper, tiltak for å redusere ulykker med tunge kjøretøy og understøtte teknologiutvikling som fremmer sikkerheten

• arbeide for at 60 prosent av trafikkarbeidet på riksveier med fartsgrense 70 km/t eller høyere innen 2028 skal foregå på møtefrie veier, og at alle riksveier med fartsgrense 70 km/t eller høyere på sikt skal ha minstestandard for utforkjøringsulykker

• legge særlig vekt på behovene til fotgjengere, syklister og motorsyklister ved utforming, bygging, drift og vedlikehold av veianlegg

• legge til rette for at barn kan ferdes trygt i trafikken gjennom blant annet sikring av skoleveier, nærmiljøer og annen infrastruktur, trafikk- og mobilitetsopplæring og informasjonsvirksomhet

• prioritere en ramme på 500 mill. kroner i første seksårsperiode til tiltak som bedrer trafikksikkerheten for barn og unge, herunder etablere en tilskuddsordning for å stimulere til lokalt arbeid for trygge skoleveier og nærmiljøer.

1.3.6 Vi skal gjøre reisehverdagen enklere for folk flest og øke konkurranseevnen for norsk næringsliv

Verdier skapes i hele landet og er grunnlaget for vår velferd. Frihet til å kunne forflytte seg til jobb og skole eller til fritidsaktiviteter og venner er viktig for den enkelte og for samlet velferd i Norge. Transportsystemet bidrar til verdiskaping ved å gi mulighet til høy arbeidsdeltakelse, gode bo- og arbeidsmarkedsregioner, bærekraftig bruk av landets ressurser og utstrakt handel med verden rundt oss. Utformingen av transportsystemet skal bidra til at Norge er et godt sted å leve og bo i framtiden, uavhengig av alder og funksjonsevne. Universell utforming er et sentralt prinsipp for å oppnå dette.

For å gi næringslivet gode vekstvilkår og økt konkurranseevne og for å bidra til gode bo- og arbeidsmarkedsregioner vil regjeringen prioritere vedlikehold av eksisterende infrastruktur i hele landet. Mindre investeringstiltak på vei og jernbane bidrar også til bedre utnyttelse av infrastrukturen. Regjeringen har prioritert en rekke store investeringer som bedrer transporttilbudet i korridorer og byområder. Dette er gjort med en geografisk balanse i tråd med god distriktspolitikk, som samtidig ivaretar behovet for utvikling i byene.

Regjeringen legger opp til å styrke fylkesveinettet gjennom en øremerket tilskuddsordning. Ordningen legger til grunn at fylkene skal velge ut veier ut fra to kriterier: Forstørring av bo- og arbeidsmarkedsregioner og viktige næringsveier. Prosjekter for vedlikehold, fornying og utbedring skal prioriteres innenfor dette. Satsingen på fylkesveinettet er viktig for videre utvikling av distriktene.

Hovedutfordringene i de største byområdene er dårlig framkommelighet og forsinkelser i veinettet og kollektivsystemet. Dette rammer både privatpersoner og næringslivet. Veitrafikk er også en av de største kildene til luftforurensning og støy i byområdene. Regjeringen fortsetter satsingen for å oppnå nullvekst i persontransport med bil i de største byområdene – med mål om at klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy skal reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange. Denne satsingen vil fremme bærekraftsmål 11 om bærekraftige byer. Regjeringen følger opp de inngåtte byvekstavtalene for Oslo-området, Bergens-området, Trondheims-området og Nord-Jæren. Det prioriteres midler for å kunne reforhandle disse avtalene på sikt. Videre legges det til rette for inngåelse av byvekstavtaler i de fem byområdene – Kristiansand, Buskerudbyen, Grenland, Nedre Glomma og Tromsø.

Regjeringen innfører i denne transportplanen en satsing på gode løsninger også for de mindre byområdene. For å legge til rette for en klima- og miljøvennlig byutvikling og god framkommelighet etablerer regjeringen et nytt tilskudd for å styrke satsingen på kollektivtransport, sykling og gange i mindre byområder.

Som ledd i regjeringens regional- og distriktspolitiske målsettinger har et klimavennlig og effektivt transportsystem stor betydning for små byer og deres omland. Disse byene er viktige knutepunkter for befolkning og næringsliv i sin region, og dermed for regjeringens regional- og distriktspolitiske mål om regional balanse.

Næringslivet i Norge er spredt i hele landet, og en stor andel av råvare- og industriproduksjonen er lokalisert i distriktene og langs kysten. Felles for mange bedrifter er at de har lang vei fra produksjonssted til marked, enten det er innenlands eller utenlands. Sjø-, vei-, jernbane- og lufttransport har ulike egenskaper og fortrinn som dekker ulike behov hos kundene. Regjeringen vil satse på samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak som gir økt effektivitet, pålitelighet, redusert transporttid, bedre sikkerhet, klima og miljø, og som dermed vil bidra til å styrke næringslivets konkurranseevne.

Regjeringen vil at transportsystemet i nord skal tilrettelegge for regional utvikling og nye muligheter for landsdelens viktige næringer. Det skal utvikles på en miljømessig bærekraftig måte, og med vekt på sikkerhet og tilgjengelighet for alle. Økonomi og samfunnsutvikling i landsdelen er et nasjonalt anliggende, med et rikt ressursgrunnlag som bidrar til økonomisk vekst i hele landet.

Regjeringen vil sikre framkommelighet og funksjonalitet i transportsystemet, både i normalsituasjon og under påkjenninger. Både samfunnet og transportsektoren er i rask endring, og sektoren vil derfor stå overfor et komplisert og sammensatt risiko-, trussel- og sårbarhetsbilde i årene som kommer. Regjeringen vil følge opp de overordnede målene som oppsummeres i strategien for samfunnssikkerhet i transportsektoren, ved å gjennomføre tiltak som reduserer risikoen for uønskede hendelser og handlinger og konsekvensene av slike. Klimaframskrivingene for Norge viser at hele landet vil oppleve et endret klima. Transportsektoren må være forberedt på å både forebygge og håndtere større, hyppigere og mer alvorlige naturhendelser, og klimatilpasning er et prioritert område i samfunnssikkerhetsstrategien.

Luftfarten er i endring som følge av koronapandemien. Fallet i etterspørselen, overkapasitet, dårlig økonomi hos aktørene, flyselskapenes jakt på nye forretningsmuligheter og den relative attraktiviteten til det norske innenriksmarkedet bidrar til dette. Regjeringen vil at flytilbudet over tid skal være godt.

Regjeringen vil:

• bidra til utvikling av bo- og arbeidsmarkedsregioner i hele landet gjennom helhetlig utvikling av korridorer med kortere reisetider og høy pålitelighet

• styrke tilskuddet til fylkeskommunene for å ruste opp fylkesveinettet

• legge fram en egen strategi for å styrke små byer og større tettsteder som kraftsenter i regionen, slik at de bidrar til vekstkraft, likeverdige levekår og bærekraftig utvikling i hele landet

• bidra til sammenhengende, universelt utformede reisekjeder

• gi barn gode muligheter til å være aktive og selvstendige trafikanter

• ta hensyn til barn og unges behov i areal- og transportplanleggingen

• fortsette satsingen på byvekstavtaler for å redusere klimagassutslipp, kø, luftforurensing og støy i byområdene gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange

• følge opp de inngåtte avtalene for Oslo-området, Bergens-området, Trondheims-området og Nord-Jæren og legge til rette for å reforhandle avtalene på sikt

• bidra til utbyggingen av Bybanen til Åsane i Bergen og ny Majorstuen stasjon i Oslo gjennom byvekstavtalene

• legge til rette for å inngå byvekstavtaler for Kristiansands-regionen, Buskerudbyen, Grenland, Nedre Glomma og Tromsø

• vurdere hvordan anbefalingene fra ekspertutvalget for inntekter i bomringene skal følges opp

• etablere en ny tilskuddsordning for klima- og miljøvennlig byutvikling og god framkommelighet i Bodø, Ålesund, Haugesund, Arendal/Grimstad og Vestfoldbyen (Tønsberg, Sandefjord og Larvik)

• ha et langsiktig mål om at sykkelandelen i byområdene skal være 20 prosent og 8 prosent på landsbasis

• fortsette arbeidet for å nå målet om tilnærmet nullutslipp fra varelevering i de største bysentra innen 2030

• styrke godstransport på sjø gjennom en egen nærskipsfartsstrategi og nasjonal havneplan

• styrke godstransport på vei ved å bedre framkommeligheten, regularitet, tilgjengelighet og reisetid, blant annet gjennom å videreføre arbeidet med å tilrettelegge riksveinettet for inntil 25,25 meter lange modulvogntog i planperioden

• øke kapasiteten, redusere kostnadene, bedre regulariteten og lønnsomheten for gods på jernbane, blant annet gjennom kapasitetsøkende tiltak på de viktigste godsstrekningene og effektivisering av tømmertransport

• samarbeide med våre naboland om felles utvikling av transporttilbudet

• oppgradere og videreutvikle veinettet i nordområdene blant annet for å legge til rette for utvikling av næringslivet og utvide bo- og arbeidsmarkedsregionene

• gjennomføre utbedringer av innseilingene til Røst, Værøy, Andenes, Årviksand, Kjøllefjord og Vardø

• redusere transporttiden og øke kapasiteten for godstransport på jernbane

• fortsette å styrke beredskapen mot akutt forurensning i nordområdene

• sikre framkommelighet og funksjonalitet i transportsystemet, både i normalsituasjon og under påkjenninger

• arbeide for et høyt transportsikkerhetsnivå og unngå store, uønskede hendelser som medfører skader på personer, miljø eller materiell, samt minske følgene av slike hendelser dersom de likevel skulle oppstå

• arbeide for å synliggjøre og inkludere samfunnssikkerhet i de samfunnsøkonomiske analysene av transportinfrastrukturprosjekter

• prioritere arbeidet med implementering av ny sikkerhetslov i transportsektoren

• opprettholde en systematisk oversikt over risiko- og sårbarhetsforholdene i transportsektoren

• styrke regulering og tilsyn med digital sikkerhet i transportsektoren, samt evnen til effektiv digital hendelseshåndtering

• videreutvikle transportsektorens rolle i totalforsvaret og legge til rette for en robust sivil transportberedskap for å kunne opprettholde nødvendig transportevne i hele krisespekteret

• sikre lokal forankring til bompenger, et enhetlig takstsystem og begrense fordyrende særordninger

• legge til rette for at bompengetakster i større grad gjenspeiler samfunnsøkonomiske kostnader ved transport

• ta hensyn til teknologisk utvikling, endrede behov og internasjonale drivkrefter i utviklingen av et framtidsrettet innkrevings- og takstsystem

• vurdere om det er aktuelt å gå mer i retning av veiprising

• ha økt vekt på bompengers påvirkning på lønnsomheten i prosjekter samt innføre en samfunnsøkonomisk finansieringstest

• prioritere midler til flytting av Bodø lufthavn og til ny lufthavn i Mo i Rana i første seksårsperiode

• prioritere skredsikring av rasutsatte veier

• gjennomføre og følge opp en konseptvalgutredning for transportløsninger i Nord-Norge, herunder vurderinger av behovet for Nord-Norgebanen

• at flytilbudet over tid skal være godt, og vil følge nøye med på utviklingen i luftfarten framover

• legge til rette for at luftfarten skal omstilles til lavutslippssamfunnet

• arbeide videre med en strategi for norsk luftfart.

1.4 Slik fordeler vi ressursene – hovedtall

Regjeringen legger til grunn en samlet økonomisk ramme på om lag 1 200 mrd. kroner i planperioden, fordelt med 1 076 mrd. kroner i statlige midler og 123 mrd. kroner i bompenger. Dette gir et gjennomsnittlig årlig nivå på de statlige midlene på 89,7 mrd. kroner i tolvårsperioden. Bompenger innbetalt fra bilistene vil bli redusert med 7,5 mrd. kroner som følge av tilskudd for reduserte bomtakster utenfor byområdene. Regjeringen legger opp til fortsatt vekst i de økonomiske rammene til transportsektoren, men ikke samme vekst framover som det var i Nasjonal transportplan 2018–2029.

Den samlede økonomiske statlige rammen på 1 076 mrd. kroner over tolv år omfatter:

• 510 mrd. kroner til riksveier

• 52 mrd. kroner til tilskudd til fylkesveier

• 393 mrd. kroner til jernbaneformål

• 33 mrd. kroner til kystforvaltning

• 80 mrd. kroner til tiltak i byområdene

• 5 mrd. kroner til lufthavner

• 3 mrd. kroner til satsinger på tvers av transportsektorene, slik som effektiv og miljøvennlig bruk av ny teknologi.

Ressursbruken i de enkelte budsjettår vil bli tilpasset det samlede økonomiske opplegget i statsbudsjettet, innenfor rammene som følger av handlingsregelen og tilstanden i norsk økonomi.

1.5 Noen viktige prosjekter og tiltak

Innsatsen til vedlikehold og fornying skal styrkes. Om lag en fjerdedel av den statlige rammen vil brukes til drift, vedlikehold og fornying. Regjeringen prioriterer høyt å ta vare på eksisterende infrastruktur, samt at det legges til rette for god drift av infrastrukturen for å oppnå effektive transporter.

Regjeringen vil utvikle riksveinettet i hele landet. Det legges opp til å starte rundt 40 skredsikrings-, utbedrings- og utbyggingsprosjekter i hele landet. Noen av disse er omtalt i kapittel 1.5.1 under. Videreføring av flere igangsatte prosjekter, som eksempelvis E18 Lysaker–Ramstadsletta, E39 Rogfast, rv. 555 Sotrasambandet, E39 Lønset–Hjelset, E39 Betna–Vinjeøra–Stormyra, E16 Bjørum–Skaret, rv. 4 Roa–Gran grense og E6 Helgeland sør, gir samtidig store bindinger i årene framover.

Den økonomiske rammen til Nye Veier AS utvides ved at perioden for de årlige tilskuddene forlenges fra 2035 til 2041. Dette bidrar blant annet til at selskapet får utvidet porteføljen fra 700 til 1 226 km riksvei, og med en større geografisk spredning.

Regjeringen legger opp til å prioritere økte tilskudd til fylkeskommunene for å kunne forstørre bo- og arbeidsmarkedsregioner og forbedre forholdene for næringstrafikken, samt ruste opp tunneler. Videre legges det opp til en fortsatt sterk satsing på byvekstavtaler og bidrag til store kollektivprosjekter i de største byområdene.

I jernbanesektoren prioriterer regjeringen økt innsats for vedlikehold og fornying, og at tilbudsforbedringene som er igangsatt skal fullføres. Dette innebærer blant annet at InterCity prioriteres fullført til Hamar, Tønsberg og Moss. Det legges opp til å sette i gang elleve nye effektpakker, som gir tilbudsforbedringer for både person- og godstransport. Effektpakkene gir økt frekvens inn og ut av Trondheim, Oslo, Bergen og Stavanger, og forbedret nettdekning. Ringeriksbanen, Arna–Stanghelle på Vossebanen og Stokke–Sandefjord på ytre InterCity Vestfoldbanen er store prosjekter som prioriteres i første seksårsperiode.

Stad skipstunnel prioriteres i første seksårsperiode. Regjeringen har i tillegg lagt til grunn økte midler til farvannsutbedringer og reduksjon i vedlikeholdsetterslepet på kystområdet. Tilskuddsordningen for nærskipsfart (insentivordningen) videreføres, mens tilskuddsordningen for effektive og miljøvennlige havner er planlagt styrket.

Regjeringen har prioritert igangsetting av pilotprosjekter for fossilfrie anleggsplasser, og egne tilskuddsmidler til Barnas transportplan. Regjeringens satsing på forskning og pilotering innen transport styrkes. Regjeringen vil også legge til rette for bedre bruk av data i sektoren.

1.5.1 Ambisjoner for utvikling av transportkorridorene i planperioden

De åtte nasjonale transportkorridorene håndterer de viktigste lange transportene i Norge og er sentrale for konkurransekraften til norsk næringsliv. Ved å utvikle de nasjonale transportkorridorene vil regjeringen også bidra til utvikling av bo- og arbeidsmarkedsregioner i hele landet. Regjeringens ambisjoner for å løse utfordringene i korridorene og bygge opp under målet om et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem omtales i det følgende. Prioriteringene vil kunne bli påvirket av optimalisering og porteføljestyring i sektoren. En mer utfyllende oversikt finnes i kapittel 11 og 12.

Oslo–Svinesund/Kornsjø (korridor 1)

Satsingen i første seksårsperiode legger til rette for at de omfattende jernbaneinvesteringene på Østfoldbanen vil ferdigstilles. Samtidig forbedres framkommeligheten på veinettet, blant annet gjennom utbyggingen av rv. 22 Glommakryssing, og det gjennomføres tiltak for å bedre sikkerheten og framkommeligheten for sjøtransporten. I andre seksårsperiode vil det planlegges for videre utvikling av jernbanen. Dette vil kunne gi et bedre togtilbud til byene sør i Viken, og styrke de internasjonale forbindelsene for gods- og persontrafikk. Videre vil det utvikles veitiltak for økt framkommelighet og trafikksikkerhet i og rundt byene, mens nye utredninger vil danne grunnlag for utvikling av farvannstiltak.

Oslo–Ørje/Magnor (korridor 2)

Satsingen i første seksårsperiode vil bidra til at framkommeligheten på veinettet fra svenskegrensen og inn mot Oslo bedres gjennom utbygging av E18 Retvet–Vinterbro. Nye Veier AS vil vurdere prosjektet E16 Kongsvinger–E6. Videre vil det i første seksårsperiode prioriteres tiltak som øker kapasiteten for godstransport på bane. I andre seksårsperiode vil det utvikles strategier for videre utbedring og utbygging av veinettet, samt å legge til rette for en mer langsiktig utvikling av Kongsvingerbanen.

Oslo–Grenland–Kristiansand–Stavanger (korridor 3)

Satsingen i første seksårsperiode legger til rette for at de pågående investeringene på Vestfoldbanen ferdigstilles, slik at det er mulig med fire tog i timen mellom Tønsberg og Oslo. Videre ønsker regjeringen å bedre togtilbudet mellom Oslo og Skien gjennom å prioritere oppstart av effektpakken ytre InterCity på Vestfoldbanen, som gjør det mulig med to tog i timen på strekningen. Mindre tiltak på Jærbanen er også prioritert. Regjeringen legger opp til en betydelig satsing på veisiden, og prioriterer oppstart av flere store prosjekter, blant annet rv. 19 Moss, E39 Ålgård–Hove, E134 Oslofjordforbindelsen (trinn 2), E134 Dagslett–E18 og E18/E39 Gartnerløkka–Kolsdalen. Nye Veier AS har ansvar for viktige veistrekninger i korridoren, og vil vurdere tiltak på disse. Framkommelighets- og sikkerhetstiltak på kystområdet prioriteres også.

I andre seksårsperiode kan det utredes løsninger på jernbanen som vil styrke de voksende bo- og arbeidsmarkedene på Nord-Jæren og i Buskerudbyen på lengre sikt. Videre vil det utvikles strategier for videre utbedring og utbygging av veinettet, samt utredes nye farvannstiltak.

E18 Lysaker–Ramstadsletta i Bærum ble startet opp i november 2020. Dette er første etappe av den planlagte utbyggingen av E18 mellom Lysaker og Drengsrud i Viken (Vestkorridoren). Denne etappen omfatter også tverrforbindelsen mellom Gjønnes og Fornebu. Det pågår videre planlegging av E18 Vestkorridoren.

Stavanger–Bergen–Ålesund–Trondheim (korridor 4)

Regjeringen tar i første seksårsperiode høyde for betydelige midler for å ferdigstille flere store veiprosjekter i korridoren, blant annet Rogfast og OPS-prosjektet Sotrasambandet. Videre prioriteres fjordkryssingsprosjektene E39 Ådland–Svegatjørn og E39 Ålesund–Molde, som vil bidra til betydelig reisetidsreduksjon i korridoren. Flere skredsikringsprosjekter på rv. 13 foreslås overført til Nye Veier AS. Bygging av Stad skipstunnel skal bedre framkommeligheten og bidra til økt sikkerhet. I andre seksårsperiode legges det opp til skredsikringstiltak og utbedringer på veinettet for å øke framkommeligheten og trafikksikkerheten. Fjordkryssinger, utbedring av veiene mellom fjordene samt i og rundt byområdene veies mot hverandre. Nye utredninger vil danne grunnlag for utvikling av farvannstiltak.

Oslo–Bergen/Haugesund (korridor 5)

Satsingen vil bedre kvaliteten på veinettet og sikre skredutsatte strekninger. Videre vil satsingen bedre tilbudet og øke kapasiteten på jernbanen. I første seksårsperiode prioriterer regjeringen fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 Høgkastet–Hønefoss. Nye Veier AS sin portefølje utvides med strekningen E16 Skaret–Høgkastet. Prosjektene vil gi en sammenhengende bo- og arbeidsmarkedsregion fra Oslo til Ringerike. I vestre del av korridoren legger regjeringen opp til å prioritere utbygging av vei og jernbane mellom Arna og Stanghelle, som vil gi økt trafikksikkerhet og kapasitet. Regjeringen tar også høyde for fullføring av dobbeltsporutbyggingen mellom Arna og Bergen, i tillegg til flere øvrige veiprosjekter, blant annet rv. 36 Skjelsvik–Skyggestein og E134 Røldal–Seljestad. I andre seksårsperiode vil det arbeides videre med å utvikle tiltak som skal bidra til økt framkommelighet på vei og bane i korridoren.

Oslo–Trondheim, med armer til Måløy, Ålesund og Kristiansund (korridor 6)

Satsingen på Dovrebanen i første seksårsperiode vil legge til rette for flere og raskere togavganger mellom Hamar og Oslo. Det legges også opp til tiltak for kombigods på jernbane, i tillegg til veiprosjekter på rv. 3 i Østerdalen og på E136 i Ålesund. Nye Veier AS har ansvar for en relativt stor andel av aktuelle veiprosjekter i korridoren, og vil vurdere tiltak på strekningene de har ansvar for. I andre seksårsperiode vil det utvikles strategier for videre utbedring og utbygging av veinettet, samt utvikles nye tiltak på bane.

Trondheim–Bodø, med armer til svenskegrensen (korridor 7)

Satsingen på Trønderbanen og Meråkerbanen i første seksårsperiode vil blant annet legge til rette for to tog i timen mellom Melhus og Steinkjer. Regjeringen legger også opp til tiltak for transport av kombigods på jernbane mellom Trondheim og Bodø. På vei vil det blant annet tas høyde for større utbedringer av strekninger på E6 nordover fra Grong i Trøndelag til Nordland. Nye Veier AS har ansvar for en relativt stor andel av aktuelle veiprosjekter i korridoren, og vil vurdere tiltak på strekningene de har ansvar for. Ved en porteføljeutvidelse vil Nye Veier AS få ansvar for flere strekninger i korridoren. På kystområdet legges det opp til farvannsutbedringer inn mot Mo i Rana. Regjeringen tar høyde for å gi tilskudd til flytting av Bodø lufthavn, som vil frigjøre arealer til byutvikling. Videre er det prioritert å gi tilskudd til ny lufthavn i Mo i Rana, som vil gi en mer hensiktsmessig innflyging og muligheter for å lande og lette med større fly. I andre seksårsperiode vil det utvikles nye tiltak på vei og bane. For jernbanen vil regionforstørring og effektiv godstransport bli tillagt vekt. Nye utredninger vil danne grunnlag for utvikling av farvannstiltak.

Bodø–Narvik–Tromsø–Kirkenes (korridor 8)

Satsingen i første seksårsperiode gjør at flere veiprosjekter kan prioriteres for oppstart, blant annet OPS-prosjektet Hålogalandsveien og E6 Megården–Mørsvikbotn. Nye Veier AS vil vurdere tiltak på strekninger de har ansvar for. Ved en porteføljeutvidelse vil Nye Veier AS få ansvar for flere strekninger i korridoren. Regjeringen legger opp til å gjennomføre en rekke tiltak på kystområdet som vil gi økt sikkerhet og bedre framkommelighet for sjøtransporten i korridoren, og det tas høyde for utbetaling av forskutteringsmidler til flere fiskerihavner. Det er fortsatt behov for nye havnefasiliteter i Longyearbyen, men forutsetningene har endret seg siden Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan 2018–2029 ble lagt fram. Tiltak på Ofotbanen inngår i pakken for kombigodstransport mellom Oslo og Narvik.

I andre seksårsperiode legges det opp til å utvikle tiltak som vil gi ytterligere utbedring og skredsikring på veinettet i korridoren. Utredning av videre kapasitetsbehov på Ofotbanen vil gi grunnlag for å vurdere behov for planlegging og utvikling av nye tiltak. En videre utvikling av jernbanen i Nord-Norge vil ses i lys av anbefalingen fra konseptvalgutredningen for transportløsninger i Nord-Norge, jf. omtale i kapittel 8.4. Nye utredninger vil danne grunnlag for utvikling av farvannstiltak.