9 Barnas transportplan
Barn og unge er både dagens og framtidens trafikanter. Et godt transportsystem skal være trafikksikkert og tilpasset alle, og lar barn og unge leve aktive liv i bygd og by. God trafikk- og arealplanlegging tar hensyn til de yngste og deres behov.
Regjeringen vil:
gi barn gode muligheter til å være aktive og selvstendige trafikanter
ta hensyn til barn og unges behov i areal- og transportplanleggingen
prioritere en ramme på 500 mill. kroner i første seksårsperiode til tiltak som bedrer trafikksikkerheten for barn og unge, herunder etablere en tilskuddsordning for å stimulere til lokalt arbeid for trygge skoleveier og nærmiljøer
Effektivt, attraktivt og trygt er stikkord for å legge til rette for barn og unges ferdsel. Kunnskap om hva som er viktig for barn og unge og deres ferdsel bør ligge til grunn for hvor tiltak iverksettes. Infrastrukturen må være effektiv på barnas premisser. For eksempel må det tas hensyn til barns behov når gang- og sykkelveier plasseres. Barn og unge skal trekkes inn i planprosesser etter plan- og bygningsloven. Dette er med på å ivareta deres interesser, og gir bedre løsninger for samfunnet.
Boks 9.1 Nasjonal transportplan på 1–2–3
Nasjonal transportplan, ofte bare kalt NTP, er et veikart for hvordan vi knytter hele landet tettere sammen. Nasjonal transportplan gir en oversikt over hva som er aktuelt å bygge i Norge av for eksempel store veier og jernbanestrekninger. I planen settes det også av penger til reparasjon og vedlikehold av infrastrukturen. Det er regjeringen i Norge som legger Nasjonal transportplan fram for Stortinget. Når Stortinget så behandler planen, kan de gi beskjed til regjeringen om det er noe i den som de ønsker å endre.
I Norge skal folk være fri til å bo og arbeide der de selv vil. Derfor har Norge et omfattende transportnett som binder landet sammen. Nordmenn er verdensmestre i å være opptatt av transport. Norge er ikke det enkleste landet å bygge veier, bruer og jernbane i, siden vi har så mange fjell, daler, fjorder og øyer – som i tillegg ofte har tøffe værforhold. Planlegging og bygging er derfor ofte vanskelig og dyrt.
Noen vil si at vi har råd til å bygge nye bruer, havner og togstasjoner overalt. Men det kan være at noen av disse pengene er bedre brukt på skoler, sykehus, idrettsbygg eller andre gode formål. Regjeringen i Norge er opptatt av å bruke skattepengene så smart som mulig. Det innebærer å løse de største utfordringene først.
Regjeringen er opptatt av hva de yngste i Norge mener, og Samferdselsdepartementet har derfor spurt barn og unge om hva de mener er de viktigste utfordringene. Departementet har holdt en tegne- og skrivekonkurranse der alle barn har kunnet komme med sine forslag. Her har det kommet fram at trygge skoleveier, miljøvennlig transport og bedre muligheter til å komme seg fram på egenhånd er det viktigste. Dette kan du kan lese mer om nedenfor.
Dette er innspill som er viktige for regjeringen. Ingen nasjonal plan er komplett uten innspill fra de som er barn og unge i dag. Det å la morgendagens trafikanter få si sin mening er viktig for utviklingen av morgendagens transportsystem.
Innspillene har blitt til dette kapitlet: Barnas transportplan. Den viser hvordan vi følger opp innspillene deres:
Vi jobber for nullvisjonen, det vil si at ingen mennesker skal bli hardt skadd eller drept i trafikken.
Regjeringen setter av penger til tryggere skoleveier og nærmiljøer.
Vi støtter hjertesoner rundt omkring i landet, sånn at skoleveiene blir tryggere og at det blir færre biler som kjører forbi med stor fart.
Vi jobber med å redusere utslipp fra bilkjøring, ved å gjøre det enklere å komme fram på egen hånd med sykkel eller til fots.
Vi legger til rette for at barn og unges stemmer blir hørt, blant annet gjennom digitale kart og registreringer, planprosesser og tegnekonkurranser.
I Barnas transportplan vil du blant annet lære mer om:
Hvor og hvordan barn og unge ferdes i trafikken.
Visste du at Norge er ett av få land i verden som samler inn tall og data for å få kunnskap om barns reiser? Fordi vi gjør dette vet vi at reiser til skolen og fritidsaktiviteter er de vanligste reisene barn gjør. Vi lærer i kapittel 9.1 blant annet at reiseveien har stor betydning for om vi kan gå, sykle, bli kjørt eller ta buss til skolen. Transport har også betydning for om vi deltar på fritidsaktiviteter eller ikke.
Ny teknologi og nye reisemåter.
Barn og unge ønsker ofte å klare seg selv og komme seg fra A til B på egenhånd, enten til fots eller på sykkel. Teknologi kan endre måten barn og unge reiser på. Kanskje er du en av dem som har egen elektrisk sparkesykkel eller du har prøvd en som leies ut? Kanskje har du også fått med deg at det kan bli aldersgrense for å bruke disse? Veldig mange barn og unge skader seg hvert år på elsparkesykkel. Selv om det er morsomt å bruke, så har ikke barn og unge de samme forutsetninger som voksne for å kunne vurdere trafikksituasjoner. For å unngå farlige situasjoner og ulykker, må vi ha noen regler for bruken av elsparkesykler. I kapittel 9.2 lærer vi blant annet om hvordan teknologi kan endre måtene barn og unge reiser på. Vi lærer også at et transportsystem som bruker ny teknologi på riktig måte og tar hensyn til alle, gjør det enklere for både barn og voksne å bruke transportsystemet.
Bedre trafikksikkerhet for barn og unge.
I kapittel 9.3 lærer vi om hvordan det blir sikrere for barn i trafikken. Visste du for eksempel at i 1969 døde så mange som 103 barn i trafikken i Norge? På denne tiden var det ikke påbudt med sikkerhetsbelte, og det var heller ikke uvanlig at barna lå bak i bilen og sov når man var ute på langtur. Femti år senere, i 2019, var det for første gang i Norges historie ingen barn og unge under 16 år som døde i trafikken. Heldigvis har vi i dag fått mer kunnskap, det lages sikrere biler, alle må bruke bilbelte og barn sikres bedre i både bilstol og sete. Det er viktig at vi som unge lærer oss hvordan vi skal ferdes trygt i trafikken helt fra barnehagen av. Vi må for eksempel bruke refleks når det er mørkt, bruke hjelm når vi sykler og se oss til begge sider om vi skal krysse en vei. Slike gode vaner må vi lære så tidlig som mulig, og ta med oss når vi blir voksne.
Visste du at barn og voksne forstår fart på forskjellig måte, for eksempel hvor fort en bil kommer imot når man skal krysse veien? Ettersom barns hjerne ikke er ferdig utviklet, tar det lenger tid å oppfatte fart og bevegelser. Dette kan enkelte ganger føre til farlige situasjoner i trafikken. Mer kunnskap om hvordan barns hjerne virker i trafikken, kan gjøre at vi kan jobbe enda bedre med trafikksikkerhet for barn.
Hvordan barna kan påvirke og bli tatt hensyn til i planleggingen av dagens og framtidens transportløsninger.
Barn er i dag aktive og engasjerer seg i stadig større nasjonale og globale problemstillinger. Trygg Trafikk inviterte sommeren 2020 barn og unge til en tegne- og skrivekonkurranse på oppdrag for samferdselsministeren. I kapittel 9.4 lærer vi om hvordan registeringer av barns reiser kan brukes i planleggingen av transport. Vi lærer også hvordan barn selv ønsker at transportsystemet skal se ut i framtiden.
Nasjonal transportplan er en plan for de neste tolv årene. Hvordan Norge ser ut så langt fram i tid er vanskelig å si, men vi vet at teknologien utvikler seg raskt. I dag snakker vi om mulighetene for selvkjørende biler, droner som leverer pizza på døra og elektriske fly som ikke slipper ut klimagasser. Derfor er det viktig at vi ikke tenker at måten vi reiser på i dag nødvendigvis er slik vi kommer til å reise i framtiden. En som er tolv år i dag kan som voksen reise på helt andre måter for å besøke tante på Toten, for å hjelpe bestefar på hytta på Bømlo, eller for å levere varer til sjefen i Stavanger.
Til refleksjon så har vi listet opp noen spørsmål du kan forsøke å besvare etter at du har lest Barnas transportplan:
Når, hvor, på hvilken måte og hvor ofte reiser jeg i løpet av en uke?
Er skoleveien min trygg og på hvilken måte kunne den vært tryggere?
Lærer jeg om trafikk og trafikksikkerhet på skolen?
Hvordan tror jeg at vi reiser til og fra skolen i Norge om 12 år?
Hva kan voksne gjøre i dag for at vi skal reise på en mer klimavennlig måte?
9.1 Barn og unges mobilitet – i by og land
Barn lever aktive og varierte liv. Norge er ett av få land i verden som samler inn kunnskap om barns reisevaner. En fersk undersøkelse1 viser at nær ni av ti foreldre vurderer sine barns muligheter for utfoldelse i nabolaget som meget gode eller gode, og at barna kan leke trygt på egen eiendom. I tillegg kan hele 76 prosent av barna leke på grøntområder, skogholt og andre friluftsområder, og 72 prosent på lekeplass. Stadig færre foreldre må begrense barnas lek på grunn av trafikksituasjonen. Figur 9.2 viser at barn leker mye fritt ute, selv om det er en liten nedgang fra forrige måling.
Barn er også brukere av transportsystemet og gjennomfører mange reiser. En av de viktigste reisene for barn og unge er reisen til og fra skolen. Nær tre fjerdedeler av barna har skolevei under to kilometer, men samtidig har en betydelig og økende andel barn (ti prosent) en skolevei som er over fem kilometer.
I tillegg til reise til og fra skole deltar mange barn og unge på forskjellige fritidsaktiviteter, som for eksempel trening eller musikkøving. Nær tre av ti oppgir i reisevaneundersøkelsen at det er for lang reisevei til disse aktivitetene til at de kan gå eller sykle. I mange tilfeller løses dette ved at foreldrene kjører barna i bil. Noen foreldre avtaler samkjøring mellom seg, slik at flere barn kjøres i samme bil.
Det er naturlig nok forskjeller mellom store byer, mindre byer og distriktene, både når det gjelder utfordringer som barn og unge møter i sin reisehverdag, og i reisemønster. I undersøkelsen utført til forrige Nasjonal transportplan så en for eksempel at to av tre barn gikk eller syklet til skolen, og at barn i distriktene i større grad ble kjørt i bil til skole og fritidsaktiviteter.
Boks 9.2 Oppdrag 31: Rett på fritid (Redd Barna)
Barnekonvensjonen er en avtale mellom nesten alle land i verden. Der står det hvordan barn skal få leve gode liv. Artikkel 31 i barnekonvensjonen handler om barns rett på fritid og hvile. Derfor har Redd Barna i Norge gjennom prosjektet Oppdrag 31: Rett på fritid sett på hva barn ønsker å gjøre på fritiden, og hva som må gjøres for at dette skal bli mulig.
Ett av de mest gjennomgående funnene fra Oppdrag 31 er at barn og unge, fra Vestre Aker i Oslo til Tana i Troms og Finnmark, anser mangel på transportmuligheter som et av de største hindrene for at de skal kunne være med på fritidsaktiviteter. Barn og unge har sterke ønsker om å kunne komme seg fra A til B på egen hånd, uten å være avhengige av at noen voksne kjører dem. Videre forteller barn og unge at tilbudet av offentlige transportmidler som buss og tog ikke er tilpasset deres behov, enten de bor i byen eller på landet.
De unge etterlyser større innflytelse over kollektivtransporten; når den går og hvor den går. Anbefalingen er alltid å vurdere barns transportbehov når en planlegger kollektivtilbud. Barn bør inviteres med for å definere utfordringer og løsninger.
I undersøkelsen fra 2020 har situasjonen vært spesiell som følge av smitteverntiltakene knyttet til koronapandemien, men funnene viser at fortsatt er det en klar overvekt av bilreiser til organisert idrett eller annen trening. For litt kortere reiser, som for eksempel reiser til lekekamerater, er det mange som går eller sykler. Andelen som bruker sykkel eller sparkesykkel øker litt for første gang på flere år, mens andelen som går til fots går noe ned. Hovedårsaken til at barn og unge går, sykler eller bruker sparkesykkel er at det er praktisk og tar kort tid.
Fysisk aktivitet er bra for barns utvikling, helse og læring. Det er et mål i seg selv at barn og unge er fysisk aktive, og derfor enten går eller sykler der det er lagt til rette for det. I tillegg reduserer det å gå eller sykle utslippene. Regjeringen har derfor som målsetting at åtte av ti barn med skolevei opp til fire km skal gå eller sykle til skolen.
Ny teknologi og økt internettbruk kan på den ene siden føre til dårligere folkehelse gjennom mer stillesitting og mindre fysisk aktivitet. Teknologien kan også gjøre oss mer aktive, for eksempel gjennom gåaksjoner og bruk av apper. Gå- og aktivitetsvennlige nærmiljøer er et innsatsområde i regjeringens handlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029 Sammen om aktive liv. Aktivitetsnivået varierer gjennom livsløpet, mellom kjønn og sosiale grupper. De fleste barn er tilstrekkelig aktive, men det er et fall i aktivitetsnivå allerede fra niårsalder sammenliknet med tidligere, og bare halvparten av 15-åringene er tilstrekkelig aktive. Grunnlaget for helse og livskvalitet, bevegelsesglede og gode aktivitetsvaner legges i barne- og ungdomsårene, og tidlig innsats og universelle tiltak som favner alle barn og unge er viktig.
Boks 9.3 Fysisk aktivitet
Fysisk aktivitet er viktig for barn og unges fysiske og psykiske helse, og de bør være fysisk aktive minst 60 minutter daglig. Bare halvparten av dagens 15-åringer er så aktive. Aktivitetsnivået synker jo eldre barna blir, og nedgangen starter tidligere enn før – allerede ved niårsalderen. Vi må derfor gjøre det enklere, tryggere og mer attraktivt å bevege seg til fots eller på sykkel, til og fra fritidsaktiviteter, skole og daglige gjøremål. Gode aktivitetsvaner etableres tidlig og de tar vi med oss hele livet.
9.2 Barn ønsker å klare reisene selv – og i framtiden kan det bli lettere
Barn, og spesielt ungdom, er opptatt av å klare reisene selv. Ny teknologi som for eksempel elektriske sparkesykler og andre varianter av små elektriske kjøretøy har blitt populære leketøy og framkomstmidler for barn og ungdom de senere årene. Disse og andre former for såkalt mikromobilitet gir både nye muligheter – og nye utfordringer.
Elektriske sparkesykler og andre små elektriske kjøretøy er i dag klassifisert som sykler, og det finnes ingen aldersgrense for bruk. Studier2 viser at barn ikke har de samme forutsetninger som voksne for å gjøre gode valg som trafikant. Det kan føre til farlige situasjoner. Innføring av 12-års aldersgrense og krav om hjelm for bruk av små elektriske kjøretøy er blant forslagene som våren 2021 er til vurdering for å håndtere blant annet ulykkesutfordringene knyttet til disse kjøretøyene.
Felles for mange barn i byer og distrikter er at de deler ønsket om å delta på aktiviteter, og de ønsker helst å klare dette selv og å være uavhengige. Figur 9.5 viser at gange og sykkel er de vanligste reisemåtene når barn skal besøke venner. Barn sier selv at de ønsker å stå for transporten på egenhånd. Dette handler om frihet, uavhengighet og om mestringsfølelse ved å klare seg selv. Barn i byene har i større grad mulighet til å gå eller sykle, eller de har tilgang på kollektivtransport, mens på lengre strekninger i distriktene er de ofte avhengige av at foreldrene stiller opp og kjører dem i privatbil fordi avstandene er lange og kollektivtilbudet dårligere.
Besøk hos venner er en viktig del av hverdagen og livet til barn. Over en fjerdedel av barn har reisevei på over fem kilometer til venner, noe som gjør det vanskelig å sykle eller gå. Det er derfor enklere for barn i bynære strøk å være selvstendige i sine reiser. Ruter i Oslo har for eksempel et pilotprosjekt der barn kan benytte seg av egen transport til og fra fritidsaktiviteter med informasjon via en mobilapp. Slike tilbud gir mobilitet til barn på barns premisser når de mestrer teknologien, og gir en trygg og sikker transportform. Med flere gode alternativer innenfor kollektivtransport blir behovet for bilkjøring mindre. Det gir muligheter til å utvikle og ta vare på gode reisevaner og trafikale holdninger. Når barn og unges behov for transport til og fra fritidsaktiviteter reduseres, bidrar dette til at foreldrene kan endre sine reisevaner også.
Samferdselsdepartementet er i gang med et utredningsarbeid der en skal se på hvordan barn og unge kan få økt mobilitet.
Nasjonal gåstrategi ble lagt fram i februar 2012 i forbindelse med transportetatenes planforslag for Nasjonal transportplan 2014–2023. Et virkemiddel som foreslås er at kommunene tar initiativ til at det blir utarbeidet lokale gåstrategier. I flere byområder er dette fulgt opp. Lokale gåstrategier er et viktig virkemiddel for å planlegge trygge skoleveier landet rundt. Det bidrar også til bedre framkommelighet for gående i alle aldre, med ulike forutsetninger for å ferdes i lokalmiljøet.
Det er også et mål at transportsystemet er tilgjengelig for alle, og at alle har god mobilitet. Derfor satser regjeringen på universell utforming av transportsystemet. Det vil si at selv om noen mennesker har vansker med å se, gå eller har andre funksjonshemminger, så skal de kunne reise slik de ønsker. Det å lage et transportsystem som tar hensyn til alle gjør det også enklere for barn å bruke transportsystemet. Dermed gjør tiltakene det enklere for barn å ferdes trygt. I tillegg kan tiltak som tilrettelegger for barn også være god tilrettelegging for voksne og barn med funksjonshemminger. Universell utforming er derfor en viktig del av Barnas transportplan.
9.3 Bedre trafikksikkerhet for barn og unge
Det nasjonale trafikksikkerhetsarbeidet skal ivareta alle trafikanter. Barn og unge er sårbare, og deres ferdsel i trafikken krever i noen tilfeller målrettede tiltak. I andre tilfeller er barns behov for tilrettelegging sammenfallende med andre gruppers behov for særlig tilrettelegging. Langsiktig arbeid med å redusere trafikkulykker har gitt spesielt gode resultater når det gjelder barn og unge. I 1969 ble 103 barn drept i trafikkulykker. I 2019 var det for første gang ingen barn som ble drept i trafikken. I 2020 omkom imidlertid to barn, noe som viser at resultatene ikke kan tas for gitt og krever vedvarende innsats. Fortsatt skades mange barn alvorlig i trafikken.
I Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei 2018–2021 er det flere tiltak som er rettet spesielt mot barn og unge. Dette omfatter blant annet tiltak for økt bilbeltebruk og riktig sikring av barn i bil, trafikkopplæring i skole og barnehage, men også fysiske tiltak for å sikre skoleveier og nærmiljøer. Samferdselsdepartementet legger til grunn at økt sikkerhet for barn og unge skal være et hovedinnsatsområde også i neste nasjonale tiltaksplan, og at intensjonene i Barnas transportplan følges opp i det tverrsektorielle arbeidet med tiltak, jf. nærmere føringer for tiltaksplanarbeidet i kapittel 7.1.
Boks 9.4 Eksempler på tiltak for økt sikkerhet for barn og unge
Barnas trafikklubb
Trygg Trafikk startet verdens første trafikklubb for barn i 1966. Gjennom deltakelse i Barnas trafikklubb får barn opplæring i hvordan de skal bli trygge og gode trafikanter. Læringen er lagt opp på barns premisser og viser hvordan de kan bevege seg sikkert i trafikken. Klubbens undervisningsverktøy er gratis å bruke for barnehager og foreldre. Barnas trafikklubb legger opp til at foreldrene går foran og viser barna hvordan en oppfører seg i trafikken. Nytt er at barnehagen er hovedarena, fordi barna nås best gjennom de barnehageansatte. Formålet er at barna lærer hva som er trygt og hva som er farlig i trafikken, slik at vi får færre trafikkulykker både på kort og lang sikt.
Kampanjen «Beintøft»
Miljøagentene er barnas miljøvernorganisasjon. Med deres kampanje Beintøft er målet å skape et varig og løsningsorientert engasjement for natur og miljøvern hos barna. Miljøagentene samarbeider med Statens vegvesen, Helsedirektoratet, Foreldreutvalget i grunnskolen, politiet, Trygg Trafikk, Syklistenes landsforbund og Loop – Stiftelsen for kildesortering og gjenvinning. Beintøft er en konkurranse der klasser konkurrerer mot hverandre og hvor vinneren er den klassen som har gått, syklet eller reist mest kollektivt til skolen. Undervisningsopplegget om trafikksikkerhet, natur og miljø gjennomføres samtidig med gå- og syklekampanjen. Beintøft er et godt eksempel på hvordan det norske trafikksikkerhetsarbeidet tuftes på tverrfaglig arbeid og frivillig innsats. Samferdselsdepartementet har tidligere bidratt til finansiering av kampanjen gjennom tilskuddsordningen til trafikksikkerhetstiltak.
«Venner på veien»
Norges Lastebileier-Forbund arrangerer hvert år trafikksikkerhetskampanjen Venner på veien. Målgruppen for kampanjen er barn i de tidligste skoletrinnene (6–9 år). Opplæring og holdningsskapende arbeid knyttet til barn og hvordan de forholder seg til tunge kjøretøy er viktig å innarbeide tidlig. Derfor besøker Norges Lastebileier-Forbund hvert år en rekke skoler. Her får elevene besøk av en lastebil, der representanter fra Norges Lastebileier-Forbund, med spesialkompetanse innen trafikksikkerhet og opplæring, viser og lærer barna om de viktigste trafikksikkerhetsfaktorene i samspillet mellom fotgjengere og tunge kjøretøy. Samferdselsdepartementet har tidligere bidratt til finansiering av kampanjen gjennom tilskuddsordningen til trafikksikkerhetstiltak.
Sykkeldyktig.no
Sykkeldyktig.no er en plattform lansert i 2020 om sykkelopplæring for barn, utviklet av Trygg Trafikk, Syklistenes Landsforening, NAF og Norges Cykleforbund. Læringsplattformen skal hjelpe barn til å bli gode og trygge trafikanter som har glede av sykkel som et effektivt, sosialt og miljøvennlig transportalternativ. Nettsiden er en ressurs for å lære barn gode ferdigheter i sykling og grunnleggende kunnskap om regler og trafikksikkerhet. Det er et verktøy som kan brukes av lærere som har ansvar for kroppsøvingsplanen, men også av barn og foreldre. Samferdselsdepartementet har tidligere bidratt til finansiering av utviklingen av Sykkeldyktig.no gjennom tilskuddsordningen til trafikksikkerhetstiltak.
Over 300 kommuner har pr. 1. januar 2021 registrert seg for å kunne gi skolene tilgang til læringsmateriell for å gjennomføre trafikk- og sykkelopplæring.
Regjeringen vil prioritere 500 mill. kroner i første seksårsperiode til tiltak som bedrer trafikksikkerheten for barn og unge. En viktig del av denne satsingen vil være å etablere en tilskuddsordning for å stimulere til lokalt arbeid for tryggere skoleveier og nærmiljøer, der etablering av hjertesoner rundt skoler, jf. boks 9.5, vil være et sentralt tiltak. Statens vegvesen skal forvalte denne ordningen. Trygg Trafikk vil, som en av hovedaktørene i hjertesonearbeidet og gjennom sitt utstrakte arbeid overfor fylkene og kommunene, ha en sentral rolle. Tilskuddsmidlene skal være et supplement til fylkenes og kommunenes egne midler til formålet. Trygge skoleveier og nærmiljøer er med på å støtte opp under målet om at flere barn skal sykle eller gå til skolen.
I tillegg øker regjeringen satsingen på tiltak for syklister og fotgjengere både langs riksveier og lokale veier gjennom byvekstavtalene og et nytt tilskudd til mindre byområder. Denne satsingen vil også komme barn og unge til gode. Se nærmere omtale i kapittel 8.2. Videre er tiltak rettet mot barn og unge prioritert i Samferdselsdepartementets tilskuddsordning til trafikksikkerhetstiltak.
Boks 9.5 Hjertesone – tryggere skolevei
Hjertesoner har utviklet seg til å bli et viktig verktøy for bedre trafikksikkerhet rundt skolene. Gjennom prosjektet Hjertesone – tryggere skolevei er målet at flere barn skal sykle og gå trygt til skolen. Med hjertesone menes en mest mulig bilfri sone rundt skolen. Hjertesonen og tiltakene tilpasses trafikken og forholdene ved den enkelte skole. Lokalt utformes felles regler for følgegrupper og andre tiltak som bidrar til mindre foreldrekjøring i skolens nærområder. Erfaringer viser at resultatet blir best der foreldre (gjennom foreldrenes arbeidsutvalg), skoleledelsen og kommunen sammen ser behovet for og tar eierskap til hjertesonen. Siden starten i 2016 har stadig flere skoler rundt om i landet etablert hjertesoner. I flere kommuner, blant annet Oslo og Bergen, er det fattet politiske vedtak om at alle skoler skal ha en hjertesone. Involverte aktører i prosjektet er Trygg Trafikk, Helsedirektoratet, Statens vegvesen, politiet, Syklistenes Landsforening, Miljøagentene og Foreldreutvalget for grunnopplæringen.
Fartsgrensene har stor betydning for sikkerhetsnivået og for hvordan veien oppleves av trafikantene. Nullvisjonen om et transportsystem uten drepte og hardt skadde, ligger til grunn ved valg av fartsgrense. Ifølge nullvisjonen har veieier et ansvar for å legge til rette for sikker ferdsel og beskytte mot fatale konsekvenser av feilhandlinger. Fartsgrenser i tettbygde strøk må brukes fleksibelt og baseres på ønsker om å prioritere fotgjengere og syklister, kollektivtrafikk, trafikksikkerhet, miljøforhold og ikke minst trivsel og sikkerhet for alle som ferdes på og langs veiene. Fartsgrense 30 og 40 km/t er viktig i områder der mange går og sykler. Forskning3 viser at de fleste fotgjengere og syklister vil overleve en kollisjon med et motorisert kjøretøy når fartsgrensen er 30 km/t. I de reviderte fartsgrensekriteriene4 er det lagt større vekt på hensynet til aktivitet og særskilte anlegg langs veien, som for eksempel skoler og barnehager. Kriteriene skal benyttes ved fastsetting av fartsgrenser på riksveier, fylkesveier og private veier. De er også anbefalt brukt på kommunale veier.
Fortsatt skades en god del barn som passasjerer i bil. Det er fortsatt behov for å øke kunnskapen om riktig sikring av barn i bil. Betydningen av – og tiltak for – riktig sikring i bil er omtalt nærmere i kapittel 7.2.2.3.
Målrettede og tilpassede tiltak overfor barn og unge forutsetter kunnskap om deres forutsetninger som trafikanter. Nyere forskning i regi av ulike forskningsmiljøer som SINTEF og Nord Universitet/NTNU5 har eksempelvis resultert i ny kunnskap om barns begrensede evne til å orientere seg, forstå fart og bruke oppmerksomheten riktig i trafikken. Funnene legges blant annet til grunn i læringsplattformen sykkeldyktig.no, i Trygg Trafikks videreutvikling av læringsressurser for trafikkopplæring og i vurderingen av ulike trafikksikkerhetstiltak. Reguleringer av elsparkesykler og andre små elektriske kjøretøy er eksempeler på dette.
Trygg ferdsel og gode holdninger i trafikken må læres tidlig og vare livet ut. Trafikk- og mobilitetsopplæring av barn er et særlig viktig forebyggende tiltak i nullvisjonsarbeidet. Barn og unge må lære hva som er trygt i trafikken. Trafikkopplæring er en del av en livslang læringsprosess, der opplæringen og vanene man får som liten bidrar til å skape voksne, ansvarlige trafikanter.
Barnehage og skole er viktige fellesarenaer for det enkelte barns læring og utvikling. Barn skal lære trygg ferdsel allerede i barnehagen, noe som ble et obligatorisk tema i barnehagenes rammeplan fra 20176. I grunnskolen ble nye læreplaner iverksatt fra skoleåret 2020–2021. Trafikkopplæring i skolen er bevart gjennom konkrete kompetansemål relevante for trafikksikkerhet etter flere trinn, se boks 9.6.
Både barnehager og skoler er forpliktet til å ivareta trafikksikkerheten i virksomheten, jf. forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. I veileder til forskriften7 framheves det at trafikksikkerhet handler om både fysisk tilrettelegging av trafikkforholdene og holdninger og atferd hos barn, foresatte og ansatte. Kunnskap om gjeldende regelverk for sikring av barn under transport uavhengig av transportmiddel beskrives som viktig. Godkjenningsordningen Trafikksikker kommune/fylkeskommune i regi av Trygg Trafikk er et godt verktøy for å samordne og systematisere kommunenes trafikksikkerhetsarbeid. Som ledd i godkjenningsprosessen må blant annet alle barnehager og skoler dokumentere at trafikksikkerhet og trafikkopplæring er ivaretatt i relevante planer og rutiner, jf. kapittel 7 Nullvisjon for drepte og hardt skadde.
Boks 9.6 Trafikkopplæring i barnehagen og grunnskolen
I Rammeplanen for barnehagen (2017) står det: Gjennom arbeid med nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna utforsker ulike landskap, blir kjent med institusjoner og steder i nærmiljøet og lærer å orientere seg og ferdes trygt.
De nye kompetansemålene for grunnskolen er gitt i Læreplanverket fra Utdanningsdirektoratet:
Etter 2. trinn: Øve på trygg ferdsel i trafikken.
Etter 4. trinn: Forstå og følge regler i trafikken.
Etter 10. trinn: Vurdere risiko og sikkerhet ved ulike uteaktiviteter, forstå og gjennomføre sporløs og trygg ferdsel.
I tillegg gir det nye læreplanverket samlet sett muligheter for en bredere måte å drive trafikkopplæring på, knyttet til skolens verdigrunnlag og nye tverrfaglige temaer som blant annet folkehelse, livsmestring og bærekraftig utvikling.
Ny læreplan i valgfaget trafikk for ungdomstrinnet trådte i kraft fra skoleåret 2020–2021. Valgfaget er et selvstendig fag, men for elever på 9. og 10. trinn kan skolen tilrettelegge for trafikalt grunnkurs innenfor rammen av valgfaget. Uavhengig av trafikalt grunnkurs kan alle skoler tilby valgfaget, men undervisning i trafikalt grunnkurs krever videreutdanning.
Barn har rett til gratis skoleskyss når de bor mer enn to km (for 1. trinn) og fire km (for 2.–10. trinn) fra skolen, samt ved særlig farlig eller vanskelig skolevei. Elever med rett til skyss har også rett til sitteplass med belte, jf. forskrift om sikring av skyssberettigede skoleelever i buss. Unntaket er når transporten foregår med ordinært rutetilbud (bybuss8). Noen kommuner har de siste årene begynt å stille strengere sikkerhetskrav i anbud ved kjøp av barnehage- og skoleskyss for å gjøre transporten sikrere. Et eksempel på dette er Bergen kommune som har stilt krav om at kjøretøy som benyttes ved denne type transport skal ha sitteplass til alle med godkjente og fungerende setebelter. Leverandøren skal stille med sitteputer, bilstoler eller annet egnet sikringsutstyr uten ekstrakostnad, og sjåføren skal bidra til å sikre at sikkerhetsutstyr, herunder setebelter, benyttes av alle passasjerene.
9.4 De unges medvirkning i planprosesser
Barn i dag er aktive og engasjerer seg i både nasjonale og globale problemstillinger. Klima og miljø skaper stort engasjement. Transport og mobilitet er også noe som engasjerer de unge. Det er viktig å ta vare på dette engasjementet. Offentlige myndigheter har et stort ansvar i å forvalte og kanalisere engasjementet på en riktig måte.
Barn og unges interesser for bærekraftig utvikling kan identifiseres gjennom medvirkning, for eksempel barnetråkk-kartlegginger. Gjennom barnetråkk registreres barnas skolevei, og hva barna liker eller opplever som problemer og farer. Innsamling av barnetråkkdata kan gjennomføres og brukes som kunnskapsgrunnlag ved utarbeidelse av planer og trafikksikkerhetstiltak for barn og unges ferdsel til skole og fritidsaktiviteter. Samferdselsdepartementet vil, i samarbeid med berørte aktører, vurdere å etablere en nasjonal barnetråkkløsning for mobil registrering, forvaltning og tilgjengeliggjøring av data. En slik løsning vil kunne benyttes av alle kommuner, tilsvarende Kartverkets eksisterende løsning for kartlegging av universell utforming / tilgjengelighetsdata. Barn og unge kan da enkelt registrere barnetråkk ute i sitt nærmiljø. Det må etableres rutiner og samarbeid med kommunene. Barnetråkk kan på sikt kobles sammen med lignende registreringer som blant annet folketråkk, snarveier og sosial bærekraft. Et slikt system vil kunne bidra til utviklingen av trygge byer og lokalsamfunn og bærekraftig mobilitet.
Boks 9.7 Tiltak.no – Tiltakskatalog for transport og miljø
Transportøkonomisk institutt har redaktøransvar for nettstedet Tiltak.no – Tiltakskatalog for transport og miljø som er særlig myntet på kommunene. Nettstedets kartlegging og framstilling av over 100 tiltak og virkemidler, bidrar til kunnskapsdeling og gjør det enklere for aktører som kommunene å gjennomføre trafikksikkerhets- og miljøtiltak i byer og tettsteder. Tiltak.no inneholder flere artikler om barns rettigheter og hvordan disse kan ivaretas på en god måte i planlegging og utforming av tiltak.
Også til Nasjonal transportplan 2022–2033 har barn gitt direkte innspill til hvordan de ønsker at transportsystemet skal se ut i framtiden. Trygg Trafikk gjennomførte sommeren 2020 en skrive- og tegnekonkurranse på oppdrag for samferdselsministeren. De fire beste bidragene er premiert med sykler og sykkelhjelmer. Vinnerbidragene er gjengitt i figur 9.13 og 9.14.
Trafikksikkerhet er framhevet som viktig i bidragene, med mange kreative forslag til hvordan vi kan oppnå dette. Det er fokus på trygge skoleveier og ferdsel for øvrig, for eksempel til trening og andre fritidsaktiviteter. Mange av innleggene reflekterer at barn er opptatt av at bilførere må senke farten ved gangfelt, og bli flinkere til å stanse på rødt lys. Bidragene peker også på konkrete utfordringer med skoleveien, for eksempel dårlig vedlikehold og utrygg kryssing av og ferdsel langs vei. Enkelte har også beskrevet at biler ikke stopper for dem ved gangfelt, og de tør ikke gå over. De ønsker seg trafikklys ved gangfeltet slik at bilene må stanse. Bruk av mobil under bilkjøring, blir av flere pekt på som et sikkerhetsproblem, noe som gjør at barna føler seg utrygge.
Flere skriver om at de ønsker seg gang- og sykkelveier, også de som selv har det ønsker at andre skal få det. Barna ønsker seg gang- og sykkelveier slik at de kan sykle framfor å bli kjørt i bil.
Flere barn skulle også ønske at de hadde busskort som ga mulighet til å kjøre gratis kollektivt. Noen har også pekt på at betaling på kollektivtransport i stadig større utstrekning krever smarttelefon og apper, noe ikke alle barn har tilgang til. De ønsker seg derfor alternative betalingsmetoder, for eksempel kontanter.
Barna ønsker seg god trafikkopplæring i barnehagen, slik at alle vet hvordan de skal ferdes tryggest mulig i trafikken. Barn er også opptatt av klima og miljø og mange ønsker at bilene i framtiden skal bruke miljøvennlig drivstoff.
For å fange opp synspunkter fra de litt eldre barna og ungdommen, utfordret Samferdselsdepartementet fylkeskommunene til å inkludere ungdommen i arbeidet med innspill til Nasjonal transportplan 2022–2033. Høringssvarene fra fylkeskommunene inneholder derfor mange momenter fra ungdomsråd og ungdommenes fylkesutvalg. Gjennomgående er ungdommenes tilbakemeldinger i tråd med hva fylkeskommunene melder, men ungdommene understreker ofte i innspillene sine viktigheten av miljøvennlig transport, og at Nasjonal transportplan bør satse på lavutslippsløsninger som jernbane og kollektivtransport. Sykkel og gange er også trukket fram som noe regjeringen bør satse på i Nasjonal transportplan.
Høsten 2019 arrangerte Samferdselsdepartementet en fagdag om Barnas transportplan, der både barn og en rekke organisasjoner som ivaretar barns interesser deltok. Daværende samferdselsminister Jon Georg Dale fikk her tilbakemeldinger om barns ønsker og behov, noe som har gitt verdifulle bidrag i arbeidet med denne meldingen.
Fotnoter
Barns aktiviteter og daglige reiser i 2020, Opinion-rapport utarbeidet for Samferdselsdepartementet høsten 2020
Forskningsprosjektet Barn, oppmerksomhet og sykling, SINTEF, Trygg Trafikk og Nord universitet.
Höskuldur R.G. Kröyer, Thomas Jonsson, András Várhelyi (2014): Relative fatality risk curve to describe the effect of change in the impact speed on fatality risk of pedestrians struck by a motor vehicle. Accident Analysis and Prevention 62 (2014) 143–152
NA-rundskriv 2021/01 Fartsgrensekriterier
https://www.sintef.no/prosjekter/2017/barn-oppmerksomhet-og-sykling/ og https://www.nord.no/no/aktuelt/nyheter/Sider/Banebrytande-hjerneforsking-retta-mot-trafikksikkerheit-for-barn.aspx
Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
Miljø og helse i skolen, Helsedirektoratet, 03/2014
Klasse 1 – Kjøretøy som er innrettet med ståplasser for å gi mulighet for hyppig av- og påstigning.