1 Innledning

De nordiske landene er bundet sammen gjennom geografi, historie, språk, kultur, verdier og interesser. Nær 70 år med institusjonalisert samarbeid har bygget en nærhet og tillit mellom landene i Norden som er unik i verdenssammenheng. Faglig spenner det nordiske samarbeidet over nesten alle samfunnsområder, fra handel, investeringer og arbeidsmarked til klima og miljø, energi, forsvar, samfunnssikkerhet, helse, forskning, digitalisering, utdanning og kultur. Det samarbeides i privat, offentlig og frivillig sektor, og mellom parlamentarikere, regjeringer og myndigheter på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Det er tette bånd og stor tillit mellom befolkningene. Norden er blant verdens mest integrerte regioner.

Regjeringens ambisjon er å utvikle og forsterke samarbeidet ytterligere. Målet er at samarbeidet skal være praktisk og nyttig, både for innbyggere, næringsliv og myndigheter. Nordisk samarbeid har en sterk egenverdi som ikke alltid kan måles i økonomiske termer. Samtidig er det viktig at samarbeidet oppfattes som relevant, og at det bidrar til å styrke Nordens evne til å møte felles samfunnsutfordringer, som klimaendringer, inkludering og en aldrende befolkning. Et styrket og mer strategisk samarbeid kan også sette oss i bedre stand til å utnytte mulighetene som ligger i digitalisering, ny teknologi og innovasjon. Her har den nordiske regionen et fortrinn og stadig større nytte av et nært samarbeid. Det nordiske samarbeidet er også viktig for Norge som EØS-land. Når samarbeidet resulterer i økt konkurransekraft, grønn vekst og sysselsetting, eller styrker vår motstandsdyktighet mot naturkatastrofer og klimaendringer, skapes reell merverdi. Det nordiske samarbeidet oppfattes som strategisk viktig av næringslivsaktører.

Aktuelle utenrikspolitiske utviklingstrekk skaper behov og potensial for et styrket samarbeid. Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa etter Russlands annektering av Krim og en mer selvhevdende opptreden i utenrikspolitikken, merkes også i Nordens nærområder. Tendensene til økte geopolitiske spenninger mellom stormaktene påvirker samarbeidet i NATO, og fører også til ny oppmerksomhet om sikkerhetspolitikk i EU. Dette bidrar til at de nordiske landene har enda større nytte av dialog på tvers av landenes ulike tilknytninger til disse organisasjonene. I tillegg utgjør økende press mot rettsstat, demokrati, ytringsfrihet og internasjonal rettsorden, både globalt og i enkelte europeiske land, trusler mot grunnleggende interesser som de nordiske landene deler og er opptatt av å forsvare. Når Norden står sammen i vanskelige internasjonale spørsmål, blir landene mer robuste overfor eksternt press og får økt gjennomslagskraft. Sammen kan Norden utgjøre en forskjell.

For at det nordiske samarbeidet skal være relevant, ikke minst i relasjon til et stadig mer omfattende samarbeid på europeisk nivå, er det avgjørende at det reflekterer de aktuelle utfordringene Norden står overfor, og landenes nasjonale prioriteringer. Samarbeidet må være målrettet og effektivt. De nordiske regjeringene har de siste to årene arbeidet aktivt med å gjennomgå samarbeidet i Nordisk ministerråd. Målet har vært å klargjøre prioriteringene samt fokusere og effektivisere samarbeidet, slik at Ministerrådet skal være enda bedre rustet til å levere på de store samfunnsutfordringene regionen står overfor i årene fremover.

Denne meldingen redegjør for arbeidet med Ministerrådets visjon 2030 og de tilhørende tre strategiske prioriteringene. Meldingen er strukturert etter delmålene som er vedtatt for å gjennomføre de strategiske prioriteringene. Den tar også kort for seg nordisk samarbeid innenfor utenriks- og sikkerhetspolitikk, forsvarspolitikk, nordisk samarbeid med de baltiske landene og arbeidet med samfunnssikkerhet.