5 Et sosialt bærekraftig Norden

Strategisk mål nr. 3: Sammen vil vi fremme en inkluderende, likestilt og sammenhengende region med felles verdier og styrket kulturutveksling og velferd.

Felles kultur, tillit, sterkt demokrati, inkludering, likeverd, likestilling og ytringsfrihet er grunnleggende verdier i de nordiske landene. Norden er i dag verdens mest likestilte region, med et levende kulturliv, gode utdanningsinstitusjoner, tett utveksling og forskningssamarbeid og stabile samfunnsstrukturer. Et sterkt nordisk fellesskap er et gode i seg selv, men er også grunnlaget for et velfungerende og likestilt arbeidsmarked, et sterkt næringsliv, et godt velferdssamfunn og et sivilsamfunn med fri demokratisk debatt der alle kan delta. Norden må stå samlet om å løfte og synliggjøre verdiene som har gjort vår samfunnsmodell til en av de mest robuste, bærekraftige og inkluderende i verden.

Et rikt og mangfoldig kulturliv er en forutsetning for åpne, inkluderende og likestilte fellesskap i Norden. For å lykkes med den grønne omstillingen og sikre sosial bærekraft er det viktig at initiativer, tiltak og satsninger har støtte blant innbyggerne og fra sivilsamfunnet. Skal Norden lykkes som en ledende, grønn, konkurransedyktig og sosialt bærekraftig region også i fremtiden, er det nødvendig å sikre at samarbeidet er forankret også utenfor hovedstedene.

5.1 God helse og trygg velferd for alle

Delmål 9: Bidra til god, likestilt og trygg helse og velferd for alle.

Det nordiske helsesamarbeidet bygger på Könberg-rapporten1 fra 2014, med sine 14 forslag til et styrket nordisk helsesamarbeid. Dette samarbeidet er meget godt fulgt opp og har hatt stor nordisk nytte, og er også i tråd med bærekraftsmål 3. Basert på disse erfaringene videreutvikles samarbeidet om blant annet de nordiske helsesystemene sett i lys av den demografiske utviklingen, og for å sikre en bedre helse for alle. Sosial ulikhet når det gjelder helse, bedre psykisk helse især for barn og unge, kroniske sykdommer og organisering av primære/kommunale helsetjenester og folkehelsearbeidet er eksempler på problemstillinger som får økende oppmerksomhet. Samarbeidet gir nordisk nytte og kan bidra til å fremtidssikre de nordiske velferdssamfunnene.

Tilsvarende er det utført en strategisk gjennomlysning for å videreutvikle og styrke det nordiske samarbeidet innenfor sosialområdet. Árnason-rapporten2 «Viden som virker i praksis – Styrket nordisk samarbejde på socialområdet» fra 2019 inneholder en rekke forslag til tiltak for å gjøre samarbeidet på sosialområdet mer etterspørselsbasert og relevant sett i forhold til den nasjonale politikkutviklingen, og bidra til å fornye og verne om den nordiske velferdsmodellen og til å sikre sosial trygghet for borgerne i Norden. Rapporten vektlegger nordisk merverdi og at samarbeidet skal bidra til å forhindre sosial ekskludering og utenforskap, samt sikre økonomisk og sosial bærekraft. Dette vil bli viktige elementer i handlingsplanen for sosial bærekraft i Norden.

Norden har lange tradisjoner for samarbeid på folkehelseområdet. Dette gjelder arbeidet med å bekjempe infeksjonssykdommer, blant annet ved felles utdanning innenfor smittevern og ved å bekjempe livsstilssykdommer gjennom alkohol-, tobakks-, narkotika- og ernæringspolitikk. I de senere årene har utjevning av sosiale helseforskjeller, livskvalitet og psykisk helse blitt løftet frem som felles nordiske utfordringer og utviklingsområder.

Det nordiske samarbeidet på sosial- og helseområdet står midtveis i gjennomføringen av det svenske formannskapsprosjektet «Hur skapar vi sammanhålna vård- och omsorgsprocesser, med särskild fokus på äldre brukare och patienter (2019–2021)», som skal bidra til å avhjelpe noen av de store utfordringene i de nordiske velferdssamfunnene.

Et stort antall nordiske arbeidsgrupper og nettverk har kunnskaps- og erfaringsutveksling som sitt formål. Disse gruppene er velfungerende og viktige for å inspirere landene i deres arbeid med å finne nasjonale løsninger på felles problemstillinger innenfor sosial- og helseområdet. Aktivitetene bidrar til et sosialt bærekraftig Norden. En sunn og trygg befolkning er med på å sikre at de nordiske velferdssamfunnene kan opprettholde kompetent og stabil arbeidskraft som også kan bidra med gode løsninger i den grønne omstillingen. De komplekse samfunnsmessige utfordringene de nordiske velferdsmodellene står overfor krever koordinert innsats på tvers av sektorer som helse, arbeidsmarked, utdanning og bolig.

Digitaliseringen av helse åpner for nye og mer bærekraftige måter å yte helse- og omsorgstjenester på. Digitale løsninger som velferdsteknologi og medisinsk avstandsoppfølging gjør det også mulig å tilby spesialiserte helse- og omsorgstjenester for innbyggere i spredt bebygde områder, og for pasienter som på grunn av sin helsetilstand eller andre forhold ikke har anledning til å reise inn til behandlingsinstitusjoner. De nordiske landene er hver for seg langt fremme i bruk av teknologi for avstandsoppfølging. I tillegg møtes deltakere fra landenes embetsverk jevnlig i en egen e-helsegruppe under Nordisk ministerråd, der de nordiske landene arbeider tett sammen for å identifisere felles utfordringer og muligheter. I regi av gruppen er det igangsatt flere tiltak knyttet til standardisering, juridisk utredning, tjenesteutvikling og forskning.

5.2 Inkluderende omstilling

Delmål 10: Arbeide for at vi får alle nordiske borgere med på den grønne omstillingen og den digitale utviklingen, utnytte potensialene og motvirke at kløftene i samfunnet vokser som følge av disse endringene.

Norge og de andre nordiske landene har over tid klart å kombinere økonomisk vekst og stabilitet med et velfungerende arbeidsmarked med mål om høy arbeidsmarkedsdeltakelse, jevn inntektsfordeling, høy levestandard og stor grad av sosial likhet. Dette er også i tråd med bærekraftsmål 8 og 16.

De nordiske landene har mange fellestrekk i hvordan de er organisert. De er blant annet kjennetegnet ved universelle velferdsordninger som omfatter både tjenester og inntektssikringsordninger. Partene i arbeidslivet spiller en viktig rolle i modellen og særlig i organiseringen av arbeidslivet gjennom kollektive avtaler/tariffavtaler.

Partssamarbeidet på virksomhetsnivå har gitt grunnlag for en kultur for samarbeid om utvikling, der innovasjon og omstilling skjer i nær dialog mellom ledelse og tillitsvalgte. Dette er en helt sentral del av det tillitsbaserte samarbeidet og et grunnleggende trekk ved norsk arbeidsliv. Universelle velferdsordninger støtter opp under omstillingsevnen. Offentlig finansierte helse- og utdanningstjenester bidrar dessuten til en jevnere fordeling og sosial mobilitet. Kompetansetiltak er en viktig del av arbeidsmarkedspolitikken, både for dem som må omstille seg til nye jobber og for dem som har problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet.

I en gjennomgang Nordisk ministerråd har gjort av internasjonale sammenligninger av tillit, skårer alle de nordiske landene svært høyt, og i rapporten reises spørsmålet om tillit er «det nordiske gullet»3. I et samfunn med høy tillit vil det kunne være lettere å gjennomføre endringer og reformer. Tillit mellom aktører vil redusere transaksjonskostnader i økonomien, og dermed også skape gode forutsetninger for investeringer.

Kombinasjonen av klimaendringer, globalisering, teknologiske endringer og aldring fører til omstillinger i økonomiene og betydelige utfordringer for de nordiske landene. Det fører også til endringer i arbeidsmarkedene, med forskyvninger i næringer og yrker, endrede tilknytningsformer og arbeidsvilkår, og endrede krav til utdanning og kompetanse.

Det nordiske forskningsprosjektet «The Future of Work: Opportunities and Challenges for the Nordic Models» undersøker hvordan de pågående endringene av produksjon og arbeidsmarkeder, som følge av blant annet globalisering og endringer i demografi, klima og teknologi, vil påvirke fremtidens arbeidsliv i de nordiske landene. Dette prosjektet avsluttes mot slutten av 2020 og vil stå sentralt i den videre oppfølgingen for å sikre en inkluderende omstilling i de nordiske landene.

Måten vi planlegger, utvikler og organiserer våre byer, regioner og lokalsamfunn på blir avgjørende for hvordan vi kan lykkes med å skape en klimanøytral region. Det er viktig at den geografiske dimensjonen blir belyst for å unngå at den grønne omstillingen rammer sosialt eller geografisk skjevt.

Handlingsplanen for sosial bærekraft må omfatte klimaomstillingens eventuelle påvirkning av relasjonen mellom byer og distrikter, herunder hvilke utfordringer og muligheter den grønne omstillingen skaper for nordiske byer, regioner og distrikter. Dette blir også belyst i det kommende samarbeidsprogrammet for regional utvikling og planlegging (2021–2024).

5.3 Involvering

Delmål 11: Gi de nordiske sivilsamfunnene, og spesielt barn og unge, en styrket stemme og involvering i det nordiske samarbeidet, og øke deres kjennskap til nabolandenes språk og kultur.

De nordiske landene kjennetegnes av et aktivt, selvstendig sivilsamfunn og organisasjonsliv med svært høy oppslutning og deltakelse. Dette gir befolkningen sikre rammer og like muligheter til læring, utvikling og den frie ytring. Sivilsamfunnet bidrar til at befolkningen kjenner rettighetene sine og har mulighet til å bidra i samfunnsutviklingen. Kunst- og kulturaktører er viktige deler av sivilsamfunnet. Norden tilhører alle.

Det nordiske samarbeidet skal frem mot 2030 jobbe for gode vilkår for sivilsamfunnet og barn og unge, og investere i fremtiden. Dette er et premiss for et levende demokrati og et Norden der avgjørelser har merverdi for befolkningen. Et sterkt utdannings-, forsknings- og språkfellesskap er grunnlaget for Norden som en region preget av kunnskap, kultur og velferd.

Barn og unge

Nordisk ministerråd lanserte en tverrgående strategi for barn og unge i 2016. Målet er å styrke barns og unges rettigheter og perspektiver på alle fagområder. Frem mot 2030 vil dette kreve tett samarbeid mellom flere fagområder. I det nordiske samarbeidet er barn og unge et viktig tverrgående tema.

Norden skal være en pådriver for å styrke barns og unges utdannings- og oppvekstsvilkår. I samarbeidsprogrammet for utdanning fra 2019 er et av hovedmålene å styrke barns, unges og voksnes muligheter for å lære gjennom hele livet. Forskning, utdanning og språk er viktige byggesteiner i velferdssamfunnet. Tidlig innsats i barnehage og grunnskole, særlig knyttet til språk og integrering, og involvering av barn og unge i samarbeid om demokratisk kompetanse og fremtidens kompetanser, er prioritert.

Barne- og ungdomsorganisasjonene er en viktig del av sivilsamfunnet i Norden. De norske barne- og ungdomsorganisasjonene er aktive og har en viktig stemme i samfunnsdebatten, og er en arena for medvirkning og demokrati. Flere barne- og ungdomsorganisasjoner samarbeider med søsterorganisasjoner i de andre nordiske landene.

Å gi barn og unge anledning til å medvirke i avgjørelser som gjelder deres egne liv og i samfunnet rundt dem er grunnleggende for demokratibygging. Barns rett til medvirkning følger blant annet av Grunnloven § 104 og Barnekonvensjonen artikkel 12.

Nordisk barne- og ungdomskomité (NORDBUK) spiller en viktig rolle i å legge til rette for å styrke ungdommers stemme og involvering i det nordiske samarbeidet. I komiteen er medlemslandene representert både av myndighetene og av ungdommene selv.

Det er en økning i antallet unge som rapporterer om psykiske plager og lidelser i Norden. Det er lite kunnskap om årsakene. På initiativ fra Danmark skal det nå etableres et nordisk nettverk for nordiske unges psykiske mistrivsel (2020–2022). Formålet med nettverket er å sørge for et bedre kunnskapsgrunnlag. I Norge har regjeringen lagt frem en opptrappingsplan for barns og unges psykiske helse (2019–2024) og tatt initiativ til å kartlegge årsakene til at flere unge har psykiske helseutfordringer. Folkehelseinstituttet har fått i oppdrag å utarbeide en kunnskapsstatus over utvikling, årsaker og tiltak. På bakgrunn av denne vil regjeringen ta initiativ til videre oppfølging.

Den nordiske barnehagemodellen er en av verdens fremste. I juni 2019 arrangerte de nordiske landene en internasjonal konferanse, «The Nordic Way», som samlet beslutningstakere, forskere, praktikere og politikere for blant annet å diskutere erfaringer, eksempler og barnehageforskning fra de nordiske landene. Barns og unges psykiske helse og trivsel er et hovedtema på ministerrådsmøtet i det danske formannskapet. Det nordiske samarbeidet om utsatte barn og unge («0–24-prosjektet») vil også avsluttes med en konferanse i Oslo i løpet av 2020. Dette vil bli viktige elementer i handlingsplanen for sosial bærekraft i Norden.

Språkfellesskap

Norden har et sterkt språkfelleskap. Kjennskap til hverandres språk bidrar til felles identitet og mobilitet innad i Norden og underbygger alt nordisk samarbeid, i alle sektorer og på alle fagområder. Den sikrer et felles utdannings- og arbeidsmarked. Programmer for språkkurs, nettverket mellom språkrådene i Norden og tegnspråknettverket spiller her en sentral rolle. Bruk av ny teknologi og økt bruk av engelsk gjør at barns og unges bruk av og kjennskap til skandinaviske språk har endret seg og er under press. I lys av dette skal det igangsettes et arbeid for å identifisere det nordiske interessefellesskapet på språkområdet samt en revisjon av Nordisk språkdeklarasjon. Det tas sikte på at prosessen avsluttes med et ministerrådsforslag som legges frem for Nordisk råds sesjon i 2020.

Gode rammebetingelser for kulturaktører og sivilsamfunnet bidrar til at alle kan delta og oppleve kunst og kultur fra hele Norden. Nordisk ministerråds støtteordninger på kulturfeltet legger til rette for samarbeid, initiativer og tiltak som binder Norden tettere sammen.

5.4 Felles verdier

Delmål 12: Bevare tilliten og solidariteten i Norden, de felles verdiene og det nordiske fellesskapet med fokus på kultur, demokrati, likestilling, inkludering, ikke-diskriminering og ytringsfrihet.

Globalisering, endringer i samfunnet og nye samfunnsutfordringer fører til press mot felleskapsverdiene, også i Norden. Radikalisering og ekstremisme er nye deler av trusselbildet. Det nordiske felleskapet er derfor like relevant og dagsaktuelt som tidligere og må vernes og bygges videre.

Den nordiske samfunnsmodellen – med sin vektlegging av bærekraft, inkludering, demokrati, åpenhet, ytringsfrihet og likestilling – er kanskje Nordens viktigste kjennetegn og eksportartikkel. I en verden preget av økt politisk polarisering og minkende grad av tillit mellom innbyggere og beslutningstakere, er det viktigere enn noensinne å løfte frem en demokratisk og inkluderende offentlighet. Ytringskulturen må vernes og satses på. Et offensivt og ambisiøst kultursamarbeid er en viktig forutsetning for å lykkes med dette.

Samtidig er problemstillingene både dynamiske og komplekse og varierer fra land til land. Å styrke den nordiske dialogen om demokrati, forebyggende arbeid, integrering og inkludering og rettstatsutvikling i Europa, med sikte på å tydeliggjøre felles posisjoner, er derfor viktig. Flere nettverk bidrar allerede til et effektivt nordisk samarbeid. God integrering og arbeid for å motvirke ekstremisme, radikalisering og utenforskap er sentrale temaer på dagsorden i alle de nordiske landene. Et eksempel er det nordiske nettverket for forebygging av ekstremisme, som ble etablert i 2015 og videreføres i 2020. Hovedformålene er å styrke det nordiske samarbeidet om forebygging av ekstremisme, å diskutere felles utfordringer på feltet og å dele viktige erfaringer fra arbeidet. Norden har også etablert et nettverk for arbeid mot negativ sosial kontroll.

Det nordiske nettverket for demokrati, inkludering og sikkerhet (DIS-nettverket) arbeider med å forebygge diskriminering, marginalisering og voldelig ekstremisme og er med på å fremme demokratisk medborgerskap blant barn og ungdom.

I 2019 ble også samarbeidsprogrammet om integrering av flyktninger og innvandrere forlenget ut 2021, med arbeidsinkludering, nyankomne barn og unge og deres familier, herunder enslige mindreårige, frivillighetens rolle og utsatte byområder / segregerte områder / getto-områder som hovedprioriteringer.

For å følge opp målet om å styrke felles verdier og nordisk fellesskap vil man i det nordiske samarbeidet jobbe sammen om handlingsplaner som fortsatt fremmer en åpen og fri ytringskultur og demokratiske prinsipper, et likestilt kultur-, samfunns- og arbeidsliv og fremme av bærekraftig utvikling, demokratisk medborgerskap, inkludering og felles verdier i hele utdanningssektoren.

Likebehandling

På globalt plan finnes en erkjennelse av at bærekraftig og inkluderende vekst krever at samfunnet er i stand til å utnytte det fulle potensialet i alle deler av befolkningen, både hos kvinner og menn. Forutsetningen for et sosialt bærekraftig Norden er at alle har samme rett til best mulig psykisk, fysisk og sosial velferd og tilgang til helse-, omsorgs- og andre sosiale velferdstjenester. Det er viktig at kvinner og menn har lik tilgang til tjenester og behandling i helse-, omsorgs- og sosialsektoren.

Et sosialt bærekraftig Norden er godt forankret i Agenda 2030 og bærekraftsmål 5 om likestilling. Samarbeidsprogrammet for likestilling (2019–2022) omfatter velferd, helse og livskvalitet.

Gjennom Nordisk ministerråd arbeides det med å bidra ytterligere til å fremme likestilling, inkludering og samhold i regionen, til felles verdier og holdninger til LGBTI-personer og til LGBTI-personers velferd. Et sosialt bærekraftig Norden må også ta inn over seg at mange fremdeles har negative holdninger til LGBTI-personer, og at det fremdeles er barrierer mot samfunnsdeltakelse for LGBTI-personer. Norden må arbeide for å fremme LGBTI-personers menneskerettigheter, både i Norden, i Europa og i det internasjonale arbeidet.