4 Et konkurransedyktig Norden

Strategisk mål nr. 2: Sammen vil vi fremme grønn vekst i Norden basert på kunnskap, innovasjon, mobilitet og digital integrering.

Nordens konkurranseevne avhenger av at vi har en omstillingsdyktig økonomi der ressursene utnyttes best mulig. Dette oppnås ved gode generelle rammebetingelser som gjør det attraktivt å investere i Norden. Samtidig bidrar åpen handel til økt konkurranse som stimulerer til effektivisering og anvendelse av ny teknologi og gir bedre muligheter for å utnytte stordriftsfordeler. Utnyttelse av stordriftsfordeler kan redusere kostnader og øke konkurranseevnen. Det gir grunnlag for høy velferd. Målet for næringspolitikken er å skape størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. Dette samsvarer med bærekraftsmål 9 og EUs nye strategi for grønn økonomisk vekst, «The European Green Deal». Omstillingen til et grønnere, smartere og mer nyskapende samfunn krever oppfinnsomhet, kunnskap og evne til å tenke nytt. Dette har Norden. De nordiske land er preget av høy konkurransekraft og stor innovasjons- og omstillingsevne. Den hurtige globaliseringen og teknologiutviklingen i verden stiller samtidig Nordens konkurranseevne overfor betydelige utfordringer i årene fremover. Mer strategisk internasjonalt samarbeid er en viktig del av løsningen, for eksempel gjennom å utvikle felles nordiske posisjoner inn mot EUs prosesser.

De nordiske samfunnene er preget av stor utbredelse og avansert bruk av digitale løsninger og ny teknologi i befolkningen generelt, i offentlig sektor og i næringslivet. I takt med digitaliseringen er det behov for å styrke tilgangen til og bruken av digitale tjenester på tvers av landene, både i den nordiske regionen og utenfor. Den samfunnsmessige nytten kan styrkes gjennom felles, strategiske satsinger og prosjekter, noe som har ligget til grunn for MR-DIGITAL.

Det er et stort potensial i å dele kunnskap, kompetanse og løsninger. Gjennom å legge bedre til rette for student- og forskerutveksling, utprøving av nye løsninger og deling av data på tvers av de nordiske landene kan vi stimulere til økonomisk utvikling, innovasjon, etablering og skalering av næringslivet i alle våre land. I Norge er deling av data blant annet tematisert i «Nasjonal strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata» fra 20171. Deling av data er tilsvarende sentralt for regjeringens digitaliseringspolitikk, nedfelt i «Digital agenda for Norge» (Meld. St. 27 (2015–2016), Kommunal og moderniseringsdepartementet) og regjeringens strategi for digitalisering av offentlig sektor «Én digital offentlig sektor: Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025». Deling av data vil bli gjenstand for bredere drøfting i stortingsmeldingen om datadrevet økonomi og innovasjon, som er planlagt fremlagt ved årsskiftet 2020–21. Det internasjonale perspektivet vil være viktig her.

Digitalisering, globalisering og bedriftenes omstillingsevne står sentralt i det nordiske samarbeidsprogrammet for nærings- og innovasjonssektoren for 2018–2021. Et mål er å støtte nordiske bedrifters internasjonale etableringer og samarbeid, slik at de får bedre tilgang til nye attraktive markeder. Samarbeidsprogrammet for regional utvikling og planlegging vektlegger regional innovasjon og omstillingsevne. Dette er en viktig forutsetning for at både tett og spredt befolkede deler av Norden kan utvikle seg og være attraktive for næringsliv og befolkning. Å styrke samarbeidet om digitalisering har også vært målsettingen bak ministererklæringen «Digital North» i 2017.

Dette vil fremover bli ivaretatt ved gjennomføring av handlingsplanen for et konkurransedyktig Norden.

4.1 Samarbeid for å styrke nordisk konkurransekraft

Delmål 6: Støtte opp om kunnskap og innovasjon og gjøre det enklere for bedrifter i hele Norden å utnytte potensialet som den grønne, teknologiske og digitale omstillingen og den voksende bioøkonomien skaper.

I rapporten «An integrated and effective Nordic ecosystem for innovation and green growth: A closer look at access to risk capital in the Nordic countries»2, utarbeidet av Idar Kreutzer på bestilling fra Nordisk ministerråd i 2018, ble det fremhevet at noen sektorer har begrenset tilgang på risikokapital. Dette gjelder særlig innenfor sektorene helseteknologi og fornybar/grønn teknologi.

På ministermøtet i juni 2019 var det enighet mellom de nordiske næringsministrene om rapportens viktighet og om at arbeidet med denne vil bli fulgt opp fremover. Det ble tatt initiativ til et prosjekt som skal etablere mer målrettede, effektive og koordinerte nasjonale instrumenter for måling av selskaper i ulike faser, fra oppstart til videre vekst.

Å bygge robuste regioner er avgjørende i en global økonomi. Eksterne hendelser kan ha stor innvirkning på regional og lokal utvikling. Under samarbeidsprogrammet for regional utvikling og samarbeid 2017–2020 har regionalsektoren utviklet en nordisk modell for robuste regioner (resiliens). Hovedtemaet er hvordan nordiske regioner kan redusere virkninger av og tilpasse seg sjokk og lavkonjunkturer. Dette kan være virkninger som følge av naturkatastrofer, pandemier og finanskriser samt teknologisk eller demografisk utvikling. I denne modellen har man sett på risikofaktorer som kan true velferden og den økonomiske konkurranseevnen i nordiske regioner, og utforsket betingelser og forhold som kan bidra til å gjøre regionene mer robuste.

Kunnskap og innovasjon

Regjeringens «Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028» (Langtidsplanen) peker på behovet for å satse på forskning, utdanning og innovasjon for å sikre produktivitet og velferd i fremtiden, både i offentlig sektor og i næringslivet. Hver for seg har de nordiske landene en høy innovasjonstakt. I EUs siste utgave av «Innovation Scoreboard» er Sverige definert som EUs mest innovative land, etterfulgt av Finland og Danmark. Her blir også Norge trukket frem som en innovasjonsleder.3 Forsknings- og innovasjonsmiljøer i de nordiske landene er aktive deltakere i EUs rammeprogrammer for forskning og innovasjon, «Horisont Europa». Et tettere nordisk samarbeid kan styrke Norden som en innovasjons- og kunnskapsregion.

I samarbeidsprogrammet for den nordiske nærings- og innovasjonssektoren 2018–2021 står digitalisering, globalisering og bedriftenes omstillingsevne sentralt. Den nordiske institusjonen Nordic Innovation (NI) har som oppdrag å iverksette samarbeidsprogrammet. På bakgrunn av dette har NI utviklet tre strategiske fokusområder: «Nordic Smart Mobility and Connectivity», «Health, Demography and Quality of Life» og «Nordic Sustainable Business Transformation».

Et av de igangsatte prosjektene, «Nordic Smart Government 3.0», skal gjøre det enklere for nordiske virksomheter å dele data på tvers av grensene. Prosjektet omhandler utveksling av økonomiske data, noe som har stor potensiell økonomisk verdi for bedriftene. Brønnøysundregistrene deltar fra norsk side. «Nordic Smart Government» har som ambisjon å levere et veikart til ministermøtet i september 2020 i Danmark.

Fokusområdet «Health, Demography and Quality of Life» har som mål å hjelpe offentlige og private aktører i helsesektoren med å utvikle nye produkter og tjenester som svarer på de utfordringer som våre samfunn står overfor. Dette bidrar til å styrke mulighetene for nordisk eksport i helsesektoren og skape samarbeid innenfor markeder som har et stort potensial for nordiske løsninger. Et prosjekt under denne satsingen er «Bridging Nordic Data Initiative – innovation through data sharing» om tilgang til helsedata. Norden har noen av de beste helsedataene i verden. Initiativet gir en unik mulighet til å fremme regionen som verdensledende for helseinnovasjon.

Som et ledd i samarbeidsprogrammet for nærings- og innovasjonssektoren, arbeider Nordic Innovation (NI) for at Norden skal bli en foregangsregion for bærekraftig vekst gjennom økt entreprenørskap, innovasjon og konkurransekraft i nordiske bedrifter. Nordic Innovation samarbeider primært med små og mellomstore bedrifter i Norden gjennom å iverksette og finansiere aktiviteter som gjør nordiske bedrifter mer konkurransedyktige og nyskapende. Et mål er å støtte nordiske bedrifters internasjonale etableringer og samarbeid, slik at de får bedre tilgang til nye attraktive markeder. Et virkemiddel er opprettelsen av innovasjonshus i ulike byer som Silicon Valley, New York, Hong Kong, Singapore samt et nytt som planlegges åpnet i Tokyo i løpet av 2020. Innovasjonshusene bistår nordiske bedrifter med å etablere seg internasjonalt.

Digitalisering

Det nordiske samarbeidet om digitalisering, som også omfatter de baltiske landene, har vært en viktig arena for å drøfting av regionens politikk, prioriteringer og retning for digitalisering. En rekke konkrete initiativer er igangsatt, rettet inn mot å fremme mobilitet og konkurransekraft. Initiativer tatt av MR-DIGITAL tangerer også andre viktige sektorområder og ministerråd, gitt digitaliseringens tverrsektorielle natur, og har også finansiert aktuelle digitaliseringsprosjekter i regi av andre ministerråd. Innsatser under MR-DIGITAL, som er en realisering av ambisjoner satt i ministererklæringen, «Digital North», har i 2020 en samlet ramme på om lag 14 millioner kroner, noe som er en betydelig økning fra 2018 da samarbeidet startet. Innsatsene omfatter områder som blant annet støtte til utveksling og bruk av digitale tjenester på tvers av landegrensene i regionen, og felles satsinger for å fremme 5G, kunstig intelligens og deling av data. I tillegg har dette samarbeidet hatt en bredere internasjonal forankring i EUs digitale indre marked. Dette vil også bli videreført i oppfølgingen av EUs nye strategi for digitalisering, «A Europe Fit for the Digital Age», lansert i februar 2020.

På digitaliseringsområdet har Nordisk ministerråd, på bakgrunn av erfaringer så langt, utpekt tre hovedprioriteringer for det videre samarbeidet inn mot 2021 og 2024. Disse er:

1. Å styrke mobilitet og integrasjon i den nordiske og baltiske regionen gjennom å utvikle en felles «plattform» for grensekryssende digitale tjenester.

2. Å fremme bærekraftig utvikling i den nordisk-baltiske regionen gjennom datadrevet innovasjon, deling av data og åpne data.

3. Å fremme det nordiske lederskapet, europeisk og globalt, i et bærekraftig og inkluderende perspektiv.

Digitaliseringsdirektoratet (tidligere Difi) har en viktig rolle i å følge opp norske aktiviteter og forpliktelser i dette samarbeidet, og samarbeider nært med øvrige lands etater på disse områdene. De nordiske statsministrene har undertegnet et «Letter of intent» om 5G-utviklingen i Norden, der det fremlegges en felles visjon om å få 5G og digitalisering til å blomstre i denne regionen.

Helsenæringene

De nordiske landene har sterke forsknings- og industrimiljøer innenfor livsvitenskap og helseteknologi. Helsesystemene har høy tillit og gir likeverdig tilgang til tjenester av høy kvalitet. Helseregistrene er unike i global sammenheng, og forskningsinfrastrukturen er god. Befolkningen er villig til å delta i forskning og ta i bruk ny teknologi. Alle de nordiske landene ligger langt fremme når det gjelder å digitalisere sine helse- og velferdstjenester, og er attraktive markeder for næringslivet. Nordiske forbrukere er opptatt av sin egen helse og av et bærekraftig og sunt kosthold. De nordiske landene har en samlet befolkning på 27 millioner mennesker og meget gode registerdata. Nordisk samarbeid er dermed spesielt relevant for kliniske studier og anvendelse av helsedata.

I forbindelse med Norges formannskap i Nordisk ministerråd i 2017 startet Helse- og omsorgsdepartementet et treårig prosjekt for å bedre mulighetene for nordisk samarbeid om helsedata og kliniske studier. Prosjektet har hatt som mål å redusere ressursbruken ved forskningsetisk godkjenning, utrede løsninger for å gjøre helsedata mer tilgjengelige på tvers av de nordiske landene og å videreutvikle nordisk samarbeid om kliniske studier og persontilpasset medisin gjennom «Nordic Trial Alliance». Rapporten om helsedata er omtalt nedenfor. Prosjektet danner et godt grunnlag å bygge videre på fremover.

Alle de nordiske landene møter utfordringene med en aldrende befolkning. Eldre mennesker er sunnere enn før, men omsorgsbelastningen øker, og det er flere eldre med stort behov for helse- og omsorgstjenester. Samtidig har vi som mål å opprettholde velferdssystemene i de nordiske landene. Fremtidens helsetjenester vil være datadrevne, persontilpasset og distribuerte. Norden kan ta en ledende posisjon i å utvikle bærekraftige helsetjenester på innbyggernes premisser for det 21. århundre.

Flere av de nordiske landene har de senere år utviklet egne strategier på området. Stortinget behandlet Meld. St. 18 (2018–2019) «Helsenæringen – Sammen om verdiskaping og bedre tjenester» i november 2019. I alle de nordiske landene er det et yrende miljø av oppstartsbedrifter, både innenfor biomedisin og tilgrensende områder som IKT, tjenesteinnovasjon og mat. Meldingen slår fast at Norden er vår nærmeste samarbeidsarena og vårt springbrett ut mot resten av verden. Nordisk samarbeid er viktig for norsk helsenæring, både når det gjelder forsknings- og innovasjonssamarbeid og posisjonering internasjonalt.

Alle nordiske land satser på digitalisering av helsetjenester. Dette skaper mulighet for samarbeid om tjeneste- og næringsutvikling. Et nøkkeltema for digitalisering av helse er interoperabilitet, som handler om at IKT-systemer og digitale løsninger kan samhandle og foregå på ulike nivåer – semantisk, teknisk, organisatorisk og juridisk. Felles bruk av standarder utvider det industrielle markedspotensialet ved at leverandører kan tilby løsninger i et fellesnordisk marked. En markedsutvidelse for leverandørene i de enkelte nordiske landene gir samtidig nordiske innbyggere tilbud om et bredere utvalg av løsninger. Et fellesnordisk marked for digital helse kan videre fungere som en plattform for eksportindustrien, som ønsker å ta sine løsninger videre ut i det globale markedet. Gjennom Nordisk ministerråds e-helsegruppe er det etablert et samarbeid om standardisering.

I NordForsk-rapporten «A vision of a Nordic secure digital infrastructure for health data: The Nordic Commons» tas det til orde for at helsedata fra de nordiske landene gjøres tilgjengelige for forskning og utvikling. Tiltaket er utvikling av en nordisk allmenning for helsedata, som er en plattform som sikkert og enkelt tilgjengeliggjør helsedata for forskere og næringsliv. Det vil være et rammeverk som sikrer at dette skjer på en etisk og juridisk trygg måte.

«Nordic Proof» er et nordisk nettverk av anerkjente helseinstitusjoner og testknutepunkter i det nordiske helsevesenet. Det stiller seg til disposisjon for testing av nye helse- og velferdsløsninger, og bidrar aktivt til forretningsutvikling i Norden. Nettverket ble lansert høsten 2017 med finansiering fra Nordic Innovation, og drives av Norway Health Tech. Det tilbyr selskaper et første inngangspunkt for kontakt med testanleggspartnerne. Fra norsk side er Sunnaas sykehus og Oslo universitetssykehus involvert i prosjektet.

Erfaringene fra disse prosjektene vil bli nyttige i utviklingen av handlingsplanen for konkurransekraft i Norden.

Bionæringene

Bionæringene har lange tradisjoner i Norden og preges av omstilling og modernisering. Dagens og fremtidens bionæringer er innovative, forskningsbaserte og kunnskapsintensive, og er storbrukere av digitale tjenester. Produksjonsprosessene i bionæringene er basert på grunnleggende biologiske fag. De blågrønne universitets- og instituttmiljøene i Norden har undervisning og forskning i disse fagene, og flere av miljøene er verdensledende på sine områder. Disse miljøene vil kunne spille en avgjørende rolle i omstillingene i den nordiske økonomien.

Matvareindustrien på sjø og land i de nordiske land har en betydelig sysselsettingseffekt. Næringene gir også grunnlag for en stor og innovativ leverandørnæring, og i en fremtid der bioøkonomien vil få vesentlig større betydning som en del av sirkulærøkonomien, er dette et godt utgangspunkt for å bygge ytterligere konkurransekraft og dermed bidra til økt verdiskaping. Det landbruksbaserte innovasjonssystemet i Norden består av mange aktører i både privat og offentlig sektor, herunder universiteter, forskningsinstitutter, virkemiddelaktører, samvirker, landbruksteknologibedrifter og rådgivningsinstitusjoner. Det er mange eksempler på offentlig-privat samarbeid, og slikt samarbeid vil trolig bli enda viktigere for utviklingen av bionæringene i Norden fremover.

Havnæringene

De nordiske havområdene utgjør en stor del av totalarealet i den nordiske regionen. Mye av landenes økonomi er knyttet til virksomhet på havet, slik som olje-/gassvirksomhet, skipsfart, fiskeri og havbruk samt kystbasert turisme. Nye fremvoksende næringer som mineralutvinning på havbunnen, havbasert vindkraft og grønn skipsfart vil være en del av den nye blå økonomien. Dette vil også være teknologi for fremtidens havbaserte transport. På disse områdene ligger Norden langt fremme teknologisk og er meget konkurransedyktig.

Under det norske formannskapet i Nordisk ministerråd i 2017 var samarbeid innenfor den blå økonomien (havøkonomien) et prioritert område. Det ble etablert et treårig program (2017–2019) som omfattet fiskerikriminalitet («blå skyggeøkonomi»), spøkelsesfiske, invaderende arter, plastforsøpling/mikroplast og karbonlagring i blå skog. Programmet har vært faglig og politisk vellykket, og både Sverige og Island har ved sine etterfølgende formannskaper bidratt til å videreføre dette norske initiativet.

Norge har tidligere, blant annet sammen med Island, tatt initiativ til et samarbeid med Nordic Innovation om å etablere et bedriftsrettet program for utvikling av marin teknologi (Marin I og II – ca. 100 millioner kroner) som har fått gode evalueringer. Tilsvarende er det også nylig lyst ut et marint forskningsprogram gjennom NordForsk om bærekraftig akvakultur. Flere prosjekter er nå satt i gang. Dette er gode eksempler på hvordan man gjennom det nordiske samarbeidet har løftet og fått internasjonal oppmerksomhet om og tilslutning til saker som er viktige for enkeltland, men som krever mer omfattende samarbeid for å få løst.

Mens det østlige Norden er landdominert og har Nordens største byer, består det nordatlantiske Norden for det meste av hav. Den geografiske utstrekningen kombinert med spredt bosetting skaper særlige forutsetninger for økonomisk og sosial utvikling. I 2019 vedtok regionalministrene «Nordatlantisk utviklingsstrategi – NAUST», som skal gi retning til det nordiske samarbeidet. Strategien dekker Færøyene, Grønland, Island og kyst-Norge. NAUST skal bidra til at landene står sterkere sammen og kan legge premisser for egen utvikling i møte med omverdenens økende interesse for regionen. Prioriterte områder er havet og blå bioøkonomi, energi, transport og beredskap samt bærekraftig turisme, i tillegg til velferd, likestilling og nordatlantisk kultur.

4.2 Fremtidens arbeidsmarked

Delmål 7: Utvikle kompetanse og velfungerende arbeidsmarkeder som imøtekommer kravene som den grønne omstillingen og den digitale utviklingen stiller, og som støtter opp under den frie bevegeligheten i Norden.

Kompetanse og arbeidsmarked

Teknologiutvikling, klimautfordringene og demografisk utvikling er tre av megatrendene som trekkes frem i analyser av fremtidige kompetansebehov og utvikling av arbeidslivet. Dette er sentrale utviklingstrekk som vil påvirke arbeidsoppgavene samt hvor, når og hvordan disse blir utført. Med introduksjonen av strategien «A New Skills Agenda for Europe» i 2016 understreket Europakommisjonen at dette er utfordringer på tvers av alle europeiske land.

Hvordan den teknologiske utviklingen og grønn omstilling møtes har stor betydning for konkurransekraften og jobb- og velferdsutviklingen. Nye teknologiske trender endrer produksjons- og arbeidsmåtene våre og måten vi samhandler på. Jobber blir borte, og nye jobber kommer til. Klimaendringer og det grønne skiftet kan innebære jobbskifter og nye kompetansekrav. Det kan også bli behov for omfattende endringer i vårt produksjons- og forbruksmønster for å støtte opp under en bærekraftig utvikling.

Befolkningen i Norge og de øvrige nordiske landene blir stadig eldre. Dette vil ha betydning for behovet for arbeidskraft i enkelte sektorer, og ha regionale virkninger dersom andelen unge i distriktene fortsetter å synke. En sentral oppgave i alle de nordiske landene blir å sikre nok og kompetent arbeidskraft i ulike typer regioner, både i privat og offentlig sektor. Dette er viktig for økonomisk vekst og omstilling, og for lokalsamfunnene. Med lengre yrkeskarrierer økes behovet for læring og kompetanseutvikling gjennom hele livsløpet. Et likestilt arbeidsliv der flest mulig deltar er en forutsetning for vår konkurransekraft og bærekraft. I Norden er kvinner sysselsatt i nesten samme grad som menn, samtidig som det er et mål å øke kvinners heltidsarbeid. Dersom vi klarer å inkludere grupper som i dag står utenfor arbeidslivet, inn i reell sysselsetting, vil det styrke konkurransekraften og bærekraften.

Behovet for og kravene til kompetanse endrer seg i takt med et endret arbeidsmarked. Kompetansepolitikken er derfor viktig og fordrer godt samarbeid mellom arbeidslivet og utdanningssystemene. Dette er en prioritet for regjeringen som nå jobber med en kompetansereform «Lære hele livet». Kompetansereformen har to mål:

• Gi alle mulighet til å fornye og supplere sin kompetanse og dermed stå lenger i arbeid.

• Lukke kompetansegapet mellom det arbeidslivet trenger og den kompetansen arbeidstakerne har.

For å unngå store mistilpasninger i arbeidsmarkedet er man avhengig av god omstillingsevne og gode mekanismer for å mobilisere og utvikle kompetanse. Dersom det ikke responderes raskt nok på endrede kompetansebehov, kan det lede til redusert produktivitet og sysselsetting, svekket konkurranseevne og tjenestekvalitet samt økt utenforskap. Regjeringen arbeider nå med en stortingsmelding om et styrket samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidslivet, som skal legges frem våren 2021.

I Norden er det et velorganisert arbeidsliv, flat struktur med stor grad av medvirkning og medbestemmelse og mindre lønnsforskjeller enn i mange andre land. Det er bred enighet om at den nordiske modellen har bidratt til høy omstillingsevne og sysselsetting, en befolkning med et høyt ferdighets- og utdanningsnivå, og et lærende arbeidsliv. Det er viktig å ivareta og videreutvikle sentrale deler av den nordiske modellen, som et godt samarbeid med og mellom arbeidslivets parter. Dette vil bidra til et arbeidsliv med god omstillingsevne og gode prosesser for omstilling til nye arbeidsformer, sikre ordnede forhold i arbeidslivet, og vil styrke et godt fysisk og psykisk arbeidsmiljø i fremtidens arbeidsliv.

Mobilitet på arbeidsmarkedet

Den nordiske språkforståelsen er en grunnleggende forutsetning for mobilitet og fri bevegelighet i Norden, og gjør det enkelt å studere, arbeide eller bosette seg i andre nordiske land. Kunst og kultur fra andre nordiske land er en sentral inngang til den nordiske språkforståelsen. Den gir oss tilgang til et langt større arbeidsmarked enn vårt hjemlige, og nærmest femdobler markedet for kulturelle og kreative næringer, som er i vekst over hele Norden.

Samarbeidsprogrammet for likestilling understøtter et konkurransekraftig Norden gjennom fokus på likestilling og arbeidsliv («The Future of Work»). Statsminister-initiativet «Nordic Gender Effect at Work» har vist at høy sysselsetting for menn og kvinner har ført til økonomisk vekst og bidratt til at Norden i dag er en av verdens sterkeste økonomier.

Mobilitet av studenter og arbeidstakere over landegrensene, mellom nordiske kultur- og utdanningsinstitusjoner og mellom nordiske arbeidsmarkeder vil bidra til større tilpasningsevne til fremtidige samfunnsendringer. Kunnskapsutvikling og erfaringsutveksling er viktige innsatsområder for å ivareta og utvikle gode og velfungerende arbeidsmarkeder og styrke koblingen mellom tilbud og etterspørsel av arbeidskraft i Norden. I handlingsplanen for konkurransekraft i Norden vil et tettere samarbeid for et godt utdannings- og forskningsfellesskap om mobilitet og kvalitet være viktig.

4.3 Digitalisering og økt mobilitet

Delmål 8: Utnytte digitalisering og utdanning til å knytte Norden enda tettere sammen.

Harmonisering av nasjonale regelverk og likheter mellom nasjonale utdanningssystemer har bidratt til at Norden i dag er en av verdens mest integrerte regioner. Mange nordiske borgere bor og jobber i et annet nordisk land. Det er omfattende samarbeid og utveksling mellom vennskapsbyer, kommuner, skoler og foreninger. Språk, kultur og verdier spiller en viktig rolle for samhold og konkurransekraft i Norden.

Arbeidet med ytterligere å styrke integreringen foregår på mange plan og med ulike virkemidler. Samarbeid om digitalisering og utdanning, samt tiltak for å legge enda bedre til rette for nordisk mobilitet og for å fjerne såkalte grensehindre er sentrale elementer.

Digitalisering

Digitalisering er en viktig innsatsfaktor for å understøtte integrering og mobilitet på tvers av landegrensene, både i regionen, i Europa og globalt. Det er en hovedprioritering å styrke det nordiske samarbeidet om digitalisering.

NOBID («Nordic-Baltic eID cooperation project») er et treårig prosjekt som understøtter og følger opp utviklingen av IKT-infrastruktur og felleskomponenter som er nødvendige for å kunne logge seg inn i de andre landenes digitale tjenester ved hjelp av den eID-en man bruker til daglig. Et eksempel er at man bruker sin norske BankID for å logge seg til en offentlig tjeneste i Danmark.

Prosjektet er et viktig satsingsområde som er fremmet i ministererklæringen «Digital North». Prosjektet ledes av Norge ved Digitaliseringsdirektoratet og er finansiert av Nordisk ministerråd, og har i tillegg nasjonal finansiering. NOBID følger opp og rapporterer om tre forhold som er avgjørende for grensekryssende digital tjenesteyting:

• Teknisk infrastruktur. Alle landene har tilkopling til en teknisk infrastruktur som etter hvert vil dekke alle landene i EU og EØS. Denne tekniske infrastrukturen er nå på plass mellom de nordisk-baltiske landene.

• eID-er for grenseoverskridende bruk. Før en eID tillates brukt på den tekniske infrastrukturen, må den gjennom en formell godkjenning. NOBID er en aktiv pådriver i dette arbeidet, og flere av landene er allerede godkjent. NOBID følger utviklingen gjennom innhenting av status fra de ulike landene.

• Utveksling av nøkkeldata. Ett eksempel på dette er de unike personidentifikatorene som benyttes av de nordiske og baltiske landene. Dette er en nøkkel til uthenting av informasjon fra offentlige registre, men også informasjon som ikke bør komme på avveie. NOBID understøtter arbeid med å klargjøre hvordan og under hvilke betingelser slik informasjon kan utveksles over landegrensene i regionen.

Det arbeides for tiden aktivt i europeiske land med å gjøre et utvalg offentlige tjenester digitalt tilgjengelige gjennom EU-forordningen «Single Digital Gateway» (SDG). NOBID er i løpende kontakt med dette arbeidet for å sikre at grenseoverskridende «byggeklosser» knyttet til eID, eSignatur og liknende tjenester forstås og utnyttes.

Det arbeides også med å legge fundamentet for et flerårig program, «Cross-border Digital Service in the Nordic Baltic region» (CBDS). Dette programmet skal bygge på erfaringer, løsninger og resultater fra NOBID-prosjektet og vil bli et element i handlingsplanen for konkurransekraft i Norden.

Det vil ventelig bli behov for nye tjenester/byggeklosser til støtte for grenseoverskridende tjenesteyting. Her kan kort nevnes:

• Delegering av myndighet til å logge inn/handle på andres vegne.

• Håndtering av eID på vegne av organisasjoner og bedrifter.

• Digital signering under andre lands jurisdiksjon.

Mobilitet

Den nordiske handlingsplanen for mobilitet (2019–2021)4 peker på at det fortsatt skal jobbes for gode rammebetingelser for fri bevegelighet i Norden, og for at det blir tilrettelagt for fortsatt gode muligheter for utveksling for nordiske borgere. Handlingsplanen omfatter både tilretteleggende tiltak, for eksempel harmonisering og gjensidig anerkjennelse av regelverk og fjerning av grensehindre, og direkte mobilitetsfremmende tiltak som skal bidra til at flere nordiske borgere tar opphold i et annet nordisk land for å studere eller arbeide. Slik skal tiltakene i handlingsplanen også bidra til økt konkurransekraft.

Muligheter til å bo, studere og utvikle nettverk i andre land er viktig i seg selv. Samtidig bidrar det til egen kompetanse og læring, deltakelse i arbeidsmarkedet og til fremme av samarbeid, innovasjon og produktivitet. EUs vekststrategi frem til 2030 vektlegger mobilitet og utdanningssamarbeid som ett av innsatsområdene for økt konkurransekraft. Regjeringen jobber med en stortingsmelding om internasjonal studentmobilitet, som peker på at studieopphold i utlandet og utveksling er grunnleggende for deltakelse i et europeisk og globalisert arbeids- og næringsliv.

Samtidig er det viktig å motvirke regionale ubalanser når det gjelder utdanningsnivå. Digitalisering og teknologiutvikling gir nye muligheter for hvordan utdanning og opplæring kan utformes, tilpasses og tilbys. Gode digitale løsninger kan være sentralt for barn og unges skolegang i distriktene og påvirke om de kan bli boende hjemme eller ikke.

Det finnes gode muligheter for utveksling på utdannings-, forsknings- og kulturfeltet i Norden. Nordisk ministerråds rammeprogrammer Nordplus og NordForsk, støtter individuell mobilitet, nettverk og utdanningsmuligheter for elever, studenter, lærere, ansatte og forskere ved utdannings- og forskningsinstitusjonene.

Gjennom Nordplus-programmet ble det fordelt over 100 millioner DKK til ulike prosjekter i 2019. I 2019 og 2020 er styrking av elever, studenter og voksnes digitale kompetanse og ferdigheter prioritert.

Den nordiske språkforståelsen er en forutsetning for mobilitet i Norden. Støtteordninger som Nordisk-baltisk mobilitetsprogram for kultur, Kultur- og kunstprogrammet, Volt (kultur- og språk-program for barn og unge), Nordisk oversettelsesstøtte og Nordisk kulturfond gir hvert år støtte til samarbeid og utveksling for kulturaktører og kunstnere i Norden og Baltikum.

Grensehinderrådet

Arbeidet med å fjerne grensehindre er nært knyttet til gjennomføringen av de strategiske målsettingene for nordisk integrasjon. Grensehinderrådet ble etablert i 2014 etter initiativ fra de nordiske statsministrene for å forebygge og fjerne grensehindre som hemmer mobilitet, fri bevegelighet og verdiskaping for enkeltpersoner og bedrifter i Norden. Rådet består av ett medlem fra hvert av de fem nordiske landene og ett fra hvert av de selvstyrte områdene, samt Nordisk ministerråds generalsekretær og en representant for Nordisk råd. Grensehinderrådet skal identifisere grensehindre og bidra til å finne løsninger, og dermed virke som pådriver overfor relevante nasjonale myndigheter. Eksempler på grensehindre som Grensehinderrådet arbeider med, er spørsmål som blant annet er knyttet til trygde- og pensjonsrettigheter, skatter og avgifter, anerkjennelse av utdanninger, ulike byggestandarder. I siste rapportperiode (januar 2018 til juni 2019) har rådet bidratt til å få løst 19 identifiserte grensehindre.

Grenseregionalt samarbeid og arbeid med grensehindre er en viktig del av det nordiske samarbeidet. Dette arbeidet har lagt grunnlaget for at Norden ses på som en foregangsregion når det gjelder grenseregionalt samarbeid i Europa.

Nordisk ministerråd støtter de 12 grensekomiteene og Nordisk Atlantsamarbeid (NORA) i deres arbeid med å fjerne hindre som nasjonale grenser skaper i de nordiske grenseregionene. Grensekomiteene og NORA jobber med å fremme konkurransekraft i næringslivet, utvikle bærekraftige og miljøvennlige energiløsninger og utvikle infrastruktur og kommunikasjon i grenseområdene. Deres arbeid er et viktig inntak til samarbeid med næringsliv og sivilsamfunn.

Interreg, som er EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid, er et sentralt verktøy for nordisk samarbeid i praksis. Målet med Interreg er å skape smart, bærekraftig og inkluderende vekst. Programmet muliggjør læring og utvikling av strategier og løsninger som gir bedre tilgang til kompetanse og tjenester, større markeder for lokale bedrifter og bedre forvaltning av grensekryssende ressurser. En stor del av samarbeidet skjer i distriktskommuner langs grensen til Sverige, Finland og Russland. I nordisk sammenheng har samarbeid om sivil beredskap og helsetjenester stått sentralt. Mellom Norge og Sverige har også mobilitet i arbeidsmarkedet vært et aktuelt tema.

Nordregio la i februar 2020 frem rapporten «State of the Nordic Region 2020» under MR-SAMs møte. Rapporten analyserer kortsiktige og langsiktige endringer på sentrale områder, i og mellom landene.