3 Et grønt Norden

Strategisk mål nr. 1: Sammen vil vi fremme en grønn omstilling av samfunnene våre og arbeide for karbonnøytralitet og en bærekraftig sirkulær og biobasert økonomi.

Klimaendringene og tap av biologisk mangfold er i dag de største globale miljøutfordringene vi står overfor. Bærekraftsmål 13 og 15 peker på disse utfordringene. Globalt fortsetter utslippene av klimagasser å øke. Konsekvensene er global oppvarming av atmosfæren, hyppigere ekstremværhendelser samt varmere og surere hav. I tillegg medfører arealinngrep, fragmentering av arters leveområder, spredning av fremmede arter, overutnyttelse, forurensning, og en økende forsøpling av havet en alvorlig trussel mot økosystemene, både på land og i havene, og dette påvirker byer og distrikter på ulikt vis. Klimaendringene er også en trussel mot naturmangfoldet.

For å snu denne utviklingen er det behov for endringer i hvordan vi tenker for å sikre en mest mulig effektiv utnyttelse av våre ressurser og hvordan vi klarer å opprettholde sunne og produktive økosystemer. Samtidig er det viktig å sikre at alle land bidrar i den omstillingen som er nødvendig, og at den skjer på en slik måte at den ikke rammer geografisk eller sosialt skjevt.

EU har vært og er den viktigste motoren i arbeidet med å få på plass et mer ambisiøst internasjonalt regelverk på klima- og miljøområdet. Gjennom EØS-avtalen blir en stor del av EUs miljøpolitikk innlemmet i norsk regelverk. Norge deltar også i EUs klimakvotesystem og samarbeider med EU om en felles oppfyllelse av klimamålene for 2030, jf. Meld. St. 13 (2014–2015) «Ny utslippsforpliktelse for 2030 – en felles løsning med EU».

I desember 2019 la Europakommisjonen frem dokumentet «The European Green Deal». Dette dokumentet, som er EUs oppfølging av FNs bærekraftsmål og Parisavtalen, fremstår som et taktskifte i EUs klima- og miljøarbeid. Samtidig ønsker Kommisjonen at strategien skal styrke europeisk konkurransekraft. Hele bredden av EUs politikkområder mobiliseres. Virkemidlene spenner fra regelverk, programmer og finansielle insentiver til internasjonale handelsavtaler og diplomati. Det signaliserer et ønske om helhetlig tilnærming og tyngde i gjennomføringen. Arbeidet med gjennomføring av Nordisk ministerråds visjon blir en viktig leveranse til det europeiske arbeidet med «The European Green Deal».

De nordiske landene vil spille en aktiv rolle i arbeidet med å løse disse store utfordringene. De nordiske statsministrene vedtok i januar 2019 en erklæring om at de vil arbeide for karbonnøytralitet i hvert av de nordiske landene. Norge, med sterk støtte fra de andre nordiske landene, står i spissen for arbeidet med en global avtale mot forsøplingen av havene. De nordiske landene arbeider også for å få på plass et nytt ambisiøst regelverk for å redusere tapet av biologisk mangfold på det kommende partsmøtet under biodiversitetskonvensjonen. Det arbeides også med videreutvikling av naturbaserte løsninger og tiltak i Norden. Dette er viktig for få bedre kunnskap om klimaeffekter på naturmangfoldet og om hvordan robuste økosystemer bidrar til å redusere skadelige virkninger av klimaendringene. Slik kunnskap er også viktig for å kunne tilpasse seg et endret klima. De nordiske landene samarbeider om løsninger for å tilpasse jord- og skogbrukssektorene til et endret klima med mer ekstremvær, og med hvordan man kan bidra til å øke bindingen av karbon i jord og hav. Skogplanting på nye arealer er et viktig tiltak i denne sammenheng.

Gjennom det nordiske samarbeidet vil landene påvirke utviklingen av nytt regelverk i EU, for eksempel når det gjelder arbeidet med klima, sirkulær økonomi, kjemikalier og transport.

Holdningsskapende arbeid og arbeid for kulturell endring er viktig i gjennomføringen av grønn omstilling. Her vil det nordiske kultursamarbeidet ha en rolle. Likeledes vil utdanning bidra til kunnskap om klimaendringer og bærekraft, og medvirke til å fremme gode holdninger og adferd. Likestilling er integrert i det nordiske samarbeidet. Statsminister-initiativet «The Nordic Gender Effect at Work» fra 2016 kan tjene som et eksempel på en vellykket profilering av sammenhengen mellom kvinners deltakelse i arbeidslivet i Norden og i de nordiske landenes konkurransekraft.

Elementene ovenfor vil bli ivaretatt gjennom handlingsplanen for et grønt Norden.

3.1 Forskning og utvikling av grønne løsninger

Delmål 1: Styrke arbeidet med å forske på, utvikle og fremme løsninger som støtter opp under karbonnøytralitet og klimatilpasning, blant annet på transport-, bygg-, mat- og energiområdet.

Det er en felles vilje til å finne løsningene for et grønnere Norden, og det er behov for mer forskning for å løse klima- og miljøutfordringene som de nordiske landene står overfor. Norden deler et høyt velferdsnivå, men også stadig større krav til rask omstilling i retning av lavutslippssamfunnet, til effektiv og miljøvennlig ressursbruk og til nye kompetansekrav i arbeidslivet.

Investering i forskning på grønn samfunnsutvikling og omstilling på tvers av fagområder vil stå sentralt. Dette samsvarer med norske ambisjoner. I regjeringens «Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028» (Langtidsplanen) pekes det på at man ønsker å opprettholde og styrke investeringene i forskning, innovasjon og utdanning for å sikre omstilling og utvikle ny teknologi og nye løsninger. Forskning og utdanning er viktig for å forstå klimaendringene og sikre kunnskapsbaserte løsninger. Regjeringen har slått fast at Norge skal være en pådriver innenfor klimaarbeid og fornybar energi.

Det nordiske forskningssamarbeidet er en god plattform. De nordiske landene er en sterk forskningsregion med tillit og åpenhet, tett samarbeid, ledende kunnskapsinstitusjoner, veletablerte finansieringsmekanismer og sterke forskningsmiljøer. Nordiske institusjoner som NordForsk og Nordisk energiforskning utgjør en solid infrastruktur for finansiering og identifisering av nye forskningsbehov med utgangspunkt i prioriterte områder som utfyller nasjonal innsats. På digitaliseringsfeltet har Norden et sterkt konkurransefortrinn som kan styrke fremveksten av klimavennlige løsninger. FNs bærekraftsmål er sentrale i alle nordiske land. Langtidsplanen gir retning til arbeidet med bærekraftsmålene, og hav, klima, miljø og miljøvennlig energi er prioriterte områder.

Dette gir oss en god plattform for å utnytte samarbeidet enda bedre og ta en lederrolle. Nordisk samarbeid om effektive og forskningsbaserte løsninger er viktig innenfor transport-, bygg-, energi- og matvaresektoren. Norden har gode forutsetninger for å bli en foregangsregion med en konkurransedyktig og bærekraftig bygg- og anleggssektor, solide og smarte bionæringer samt grønn mobilitet. Dette er store sentrale samfunnssektorer der det er behov for å redusere CO₂-utslipp.

En økende andel av befolkningen bor i byer og tettsteder. For å bidra til reduserte klimagassutslipp er det viktig med grønne løsninger som legger til rette for utbygging rundt kollektivknutepunkter i byer og tettsteder. Dette vil også kunne styrke grunnlaget for attraktive byer, økt kollektivtransport, sykling og gange. Samtidig vil det kunne gi gode rammer for bedre folkehelse med økt aktivitet for alle grupper i befolkningen.

Transport

De nordiske landene samarbeider tett om ulike transportspørsmål, på politisk nivå så vel som på etats- og departementsnivå. I Granavolden-erklæringen varslet regjeringen at man vil ta initiativ til en skandinavisk jernbanestudie i samarbeid med Sverige og Danmark. Det arbeides med å konkretisere dette, og målsettingen er å drøfte en skisse med de nordiske transportministrene før sommeren 2020.

De nordiske statsministrenes felles erklæring om klimanøytralitet peker på en rekke områder der landene ønsker å styrke samarbeidet, herunder avkarbonisering av transport. Norden må gjennomføre betydelige kutt i transportsektoren for å oppfylle sine forpliktelser i Parisavtalen. Det norske formannskapet i 2017 satte grønn konkurransekraft, med vekt på klima og transport, på den nordiske dagsordenen. Et styrket nordisk samarbeid innenfor grønn transport vil i tiden fremover omfatte bærekraftige løsninger når det gjelder skips- og luftfart og vei- og togtransport.

Med utgangspunkt i regjeringens «Handlingsplan for grønn skipsfart» (2019) har Norge tatt til orde for en nordisk satsing på grønn skipsfart med vekt på klimavennlig drivstoff. FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) har vedtatt at klimagassene fra internasjonal skipsfart minst skal halveres innen 2050 regnet fra 2008-nivå, med en visjon om at nullutslipp skal oppnås så snart som mulig i dette århundret. Dette kan ikke gjøres uten innføring av ulike typer lavkarbondrivstoff og karbonfritt drivstoff, for eksempel hydrogen. Det vil blant annet dreie seg om å sikre et kunnskapsgrunnlag for utvikling av sikkerhetsregelverk og annen nødvendig infrastruktur. Dette er et element som kan inngå i den tverrsektorielle handlingsplanen for å følge opp strategisk mål nr. 1.

Nordic Innovation fremmer samarbeid innenfor smart mobilitet som støtter opp under avkarboniseringen av transport. Norges forslag til en ny satsing på grønn skipsfart vil ha en sterk næringslivsdimensjon og involvere et samarbeid med nordiske bransje- og næringsaktører. Etableringen av nettverket «Nordic Network for Aviation» (NEA) vil bidra til å samle nordiske aktører som arbeider med å elektrifisere luftfarten i Norden. Nettverket driftes av Nordic Innovation, og vil legge til rette for samarbeid om infrastruktur, industri og forretningsutvikling.

Byggsektoren

Byggenæringen er stor, både i verdiskaping og miljøavtrykk. De nordiske ministrene med ansvar for byggsektoren vedtok en erklæring om klima og sirkulær økonomi i oktober 2019. Det har i senere år vært betydelige utslippsreduksjoner innenfor bygg- og anleggssektoren, for eksempel fra produksjon og transport av byggematerialer. Næringen ser på Norden som ett marked. De nordiske landene har ulike fortrinn som gir mulighet for økt deling av kunnskap, kompetanse og løsninger. Økt koordinering og samarbeid om informasjonsutveksling, statistikkutvikling, miljømerking og standardisering vil stimulere til en mer bærekraftig, innovativ og konkurransedyktig byggevareindustri og byggenæring. Norden har gode forutsetninger for å bidra til utvikling og oppfølging av EUs varslede satsing på byggsektoren i den sirkulære økonomien. Nordic Innovation har samarbeid rettet mot bygg-, anleggs- og eiendomsbransjen.

Energi

Det nordiske energipolitiske samarbeidsprogrammet for 2018–2021 ble utviklet med utgangspunkt i Ollila-rapporten fra 2017.1 Det eksisterende samarbeidsprogrammet vektlegger særlig utviklingen av det nordiske el-markedet, fornybar energi, energieffektivisering og energiforskning. Det siste året er det etablert et godt samarbeid på disse feltene gjennom arbeidsgrupper og institusjonen Nordisk Energiforskning.

Det nordiske kraftmarkedet er tett integrert, og man kan oppnå gjensidig nytte gjennom samarbeid. Som en del av det nåværende samarbeidsprogrammet har de nordiske energiministrene etablert et dialogforum med et bredt utvalg aktører med interesser i utviklingen av det nordiske el-markedet. Forumet tar opp kraftmarkedsspørsmål som de nordiske landene har felles interesser i.

Under sitt møte i Reykjavik i juni 2019 stadfestet de nordiske energiministrene visjonen om et grønt og konkurransekraftig Norden. Dagens tematiske innretning av energisamarbeidet er en konkret oppfølging av denne visjonen og er også i tråd med bærekraftsmål 7.

Det nordiske energisamarbeidet innenfor fornybar energi og energieffektivisering dreier seg i hovedsak om informasjonsutveksling, identifisering av felles posisjoner og gjennomføring av EU/EØS-regelverk innenfor fornybar energi og energieffektivisering. Innenfor regelverket for energimerking og miljøvennlig utforming er det etablert et nordisk samarbeid mellom tilsynsmyndigheter ved det såkalte Nordsyn-samarbeidet.

Å ivareta felles nordiske interesser i tilknytning til europeisk politikkutforming på energiområdet er en sentral del av det nordiske energisamarbeidet. «Clean energy for all Europeans»-pakken vedtatt i 2018 og 2019 er et eksempel på EU-regelverk som har blitt behandlet på ulike nivåer i det nordiske energisamarbeidet. På nordisk nivå har det vært samarbeid i alle faser av forhandlingene og gjennomføringen av dette regelverket.

Gjennom det nordiske energisamarbeidet søkes det også å styrke informasjonsutvekslingen mellom nordiske og baltiske land. Nordiske og baltiske energimyndigheter møtes regelmessig i forkant av EUs energirådsmøter.

Det nordiske nettverkssamarbeidet om nasjonale energi- og klimaplaner er styrket gjennom etablering av en egen ad hoc-gruppe som skal ivareta de regionale aspektene i planen. I 2018 ble det etablert en egen nettverksgruppe for karbonfangst og -lagring (CCS). Nordisk Energiforskning har i den forbindelse særlig engasjert seg i teknologiutvikling i praktisk orienterte forsknings- og utviklingsprosjekter.

3.2 Naturmangfold

Delmål 2: Bidra til å sikre biologisk mangfold og bærekraftig bruk av Nordens natur og hav.

De økende klimautfordringene viser samfunnets avhengighet av natur og naturbaserte løsninger. Økt bærekraft, biodiversitet, karbonlagring og klimatilpasning er hovedformålene med naturbaserte løsninger.

De siste årene har både Klimapanelet (IPCC) og Naturpanelet (IPBES) lagt frem rapporter som viser at det skjer store klimaendringer og tap av naturmangfold i en skala som vil gjøre det umulig å oppnå FNs bærekraftsmål dersom de ikke stoppes. Derfor haster det med konkret handling. Hvordan vi bruker og forvalter naturen, både på land og i vann, er både en utfordring og en del av løsningen på problemene.

De nordiske landene har lenge samarbeidet om biologisk mangfold, genressurser, bærekraftig bruk av naturressurser og ivaretakelse av kulturlandskapsverdier. Samarbeidet i de nordiske arbeidsgruppene i samarbeidsprogrammet for miljø og klima 2019–2024 fungerer bra.

I 2019 har fokus vært å bevare naturmangfoldet og sikre at bruken av natur på land og i havet er bærekraftig. I januar 2019 vedtok de nordiske statsministrene en erklæring om klimanøytralitet der målet var å bevare og styrke naturens evne til å fange opp karbon fra atmosfæren, samt forbedre insentivene for bevaring og økning i globale karbonlagre. Det ble også igangsatt et prosjekt for å øke ungdommers involvering i utviklingen av en ny global biomangfoldsavtale. Samarbeidspartnerne er Nordbuk, Ungdommens nordiske råd og Nordisk råds arbeidsutvalg.

Norge har jobbet for å videreutvikle og øke de nordiske landenes bruk av naturbaserte løsninger som er bra for både klima og naturmangfold. Eksempler på slike tiltak omfatter restaurering av myr og etablering av vegetasjonskanter langs elvebredder for å bidra til flomdemping og redusere erosjon av jord, samtidig som de sikrer viktige leveområder for naturmangfold. Norge har fremmet en nordisk satsing for å øke kunnskapen om og gjennomføringen av konkrete tiltak som styrker naturmangfoldet og bidrar til å redusere utslipp av klimagasser og negative virkninger av klimaendringene. Dette er godt mottatt av de andre nordiske landene og skal videreutvikles i handlingsplanene.

Nordisk samarbeid om hav og klima

De nordiske havområdene er betydelig påvirket av klimaendringene. Barentshavet, de arktiske havområdene og de innelukkede havområdene som Østersjøen er spesielt sårbare. FNs klimapanel understreker viktigheten av å redusere eller begrense den totale miljøbelastningen på havet. Havet kan også gi viktige bidrag til reduksjon av den globale oppvarmingen. Bedre forståelse av sammenhengen mellom hav og klima vil bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for utviklingen av lavutslippssamfunnet og en bærekraftig havøkonomi / blå økonomi. Det er viktig med større matproduksjon fra havet, utvikling av havvind, karbonfangst og lagring på havet og i havbunnen, samt kunnskapsbasert forvaltning av fiskebestander og havarealer.

Forskningsmiljøene i de nordiske landene har i en årrekke levert viktige bidrag til forståelsen av økosystem- og bestandsendringer i Nordøst-Atlanteren, Barentshavet og de arktiske områdene. I takt med klimaendringene blir denne forskningen stadig mer relevant. Det er tett samarbeid mellom disse miljøene i de nordiske landene. Nordiske forskningsmidler kanalisert gjennom organer som NordForsk og det nordiske fiskerisamarbeidet har spilt en avgjørende rolle for å binde sammen relativt små nasjonale miljøer og finansieringsordninger til større og koordinerte pakker. De har også bidratt til nordiske konsortiedannelser og deltakelse i større EU-programmer om hav, Arktis og klima. Dette er særlig viktig i klimasammenheng, der det er behov for å forstå endringsmekanismer og koordinere tiltak og tilpasninger innenfor større geografiske regioner, som et supplement til det globale perspektivet.

I oktober 2018 ble det lagt frem en nordisk ministererklæring om hav og klima, der betydningen av styrket samarbeid og koordinering ble vektlagt. Sentrale områder for samarbeidet er forskning og overvåkning, vurdering av konsekvenser av klimaendringer og havforsuring i nordiske havområder, styrket motstandskraft mot og tilpasning til klimaendringer i nordiske hav, økosystembasert forvaltning, en bærekraftig havøkonomi, og hvordan arbeidet frem mot karbonnøytralitet vil påvirke havøkonomien i nordiske land. Det er etablert en arbeidsgruppe under Nordisk ministerråd om hav og klima som arbeider med dette, som også vil bidra til arbeidet med bærekraftsmålene, særlig bærekraftsmål 14 om livet i havet. Her kan Norge ha en viktig rolle i nordisk sammenheng.

3.3 Sirkulær og biobasert økonomi

Delmål 3: Fremme sirkulær og biobasert økonomi, bærekraftig og konkurransedyktig produksjon, bærekraftige matsystemer samt ressurseffektive og giftfrie kretsløp i Norden.

En sirkulær økonomi tar sikte på å opprettholde verdien av produkter, materialer og ressurser så lenge som mulig ved å utnytte og gjenbruke ressursene mer effektivt. Dette er nedfelt i bærekraftsmål 12. Det kan for eksempel innebære å utvikle og ta i bruk nye forretningsmodeller som reduserer ressursbruk, øke levetiden til produkter, gjøre materialgjenvinning enklere gjennom produktdesign, finne kommersielle anvendelser av biprodukter og avfallsstrømmer, eller redusere mengden av avfall som skapes. Sirkulær økonomi bidrar til omstillingen til en lavutslippsøkonomi og letter presset på naturens mangfold. Samtidig bidrar sirkulær økonomi til økt grønn konkurransekraft.

I 2019 ble det etablert en egen nordisk arbeidsgruppe for sirkulær økonomi under klima- og miljøsektoren. Arbeidet har særlig vært rettet mot ressurseffektivitet, avfallsforebygging og giftfrie kretsløp. Hittil har gruppen særlig arbeidet med temaer som ny teknologi for design og ressursutnyttelse av litiumbatterier, resirkulering av plastemballasje og tekstiler samt reduksjon av matavfall. I de siste årene har det også vært et betydelig fokus på å stanse tilførselen av plast og mikroplast til havet. Under det norske formannskapet i 2017 ble det laget et eget nordisk plastprogram, som nå følges opp. Det nordiske samarbeidet brukes også aktivt for å støtte opp under Norges arbeid for å få på plass et mer forpliktende internasjonalt samarbeid for å hindre marin forsøpling av plast.

EU la frem en ny handlingsplan for sirkulær økonomi i mars 2020. Denne løfter frem bærekraftig produktpolitikk og omfatter prinsipper, krav og nye forretningsmodeller for å fremme en mer sirkulær materialbruk. Det skal jobbes spesielt opp mot ressursintensive sektorer som tekstiler, bygg og anlegg og plast. Norge går inn for at sirkulær økonomi og grønn omstilling forblir et viktig innsatsområde i Norden fremover. Norden har gode forutsetninger for økt samarbeid innenfor for eksempel byggesektoren, der Norge har foreslått en økt satsing fremover. Det er gjennomført flere nordiske samarbeidsprosjekter knyttet til økt bruk av tre i bygninger i regi av flere av de nordiske landene. Norge ser nytten av økt samarbeid om mer tverrsektorielle virkemidler som kan fremme en sirkulær økonomi, og har i den forbindelse tatt initiativ til et nordisk prosjekt for å fremme klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser. Norden kan påta seg en rolle i å utvikle alternative forretningsmodeller som i større grad kan understøtte en sirkulær økonomi.

Bioøkonomi

Ifølge regjeringens bioøkonomistrategi «Kjente ressurser – uante muligheter»2 (2016) omfatter bioøkonomi bærekraftig, effektiv og lønnsom produksjon, uttak og utnyttelse av fornybare biologiske ressurser til mat, fôr, ingredienser, helseprodukter, energi, materialer, kjemikalier, papir, tekstiler og andre produkter.

Bærekraftig matpolitikk og et sunnere kosthold har vært en sentral del av det nordiske samarbeidet siden 1980-tallet, da vi fikk de første fellesnordiske kostholdsanbefalingene. I 2019 startet arbeidet med å revidere disse anbefalingene på oppdrag fra Nordisk ministerråd. Dette arbeidet sluttføres i 2022. Hovedfokus i dette revisjonsarbeidet er helseperspektivet. Revisjonsarbeidet baseres på grundig vitenskapelig dokumentasjon. Det er lang tradisjon i Norden for å samarbeide om et felles kunnskapsgrunnlag og offentlige råd for et sunt kosthold, og erfaringene viser at slikt samarbeid både er kostnadseffektivt og gir større troverdighet enn om landende utelukkende baserer seg på nasjonale løsninger.

For å få gjennomført en slik omstilling er det avgjørende å ha med seg næringslivet. Naturgrunnlaget binder Norden sammen og bidrar til integrasjon. Det samme gjør næringenes verdikjeder, både i primærleddet og innenfor leverandørindustri og annen avledet virksomhet som går på kryss og tvers mellom nordiske land. Videre må bionæringene i de nordiske landene langt på vei tilpasse seg de samme klimatiske og geografiske produksjonsfaktorer. De må også etter hvert tilpasse seg den samme typen klimatiske endringer, og samtidig sikre befolkningen god helse gjennom tilgang på trygg og sunn mat. I tillegg vil bionæringene ha en viktig rolle når det gjelder å motvirke klimaendringer gjennom systematisk arbeid for å redusere karbonavtrykket i produksjonen, og øke karbonfangst og karbonlagring i jord, skog og hav. I dette perspektivet er også arbeidet knyttet til matsvinn sentralt.

Bionæringer er grunnlaget for en bærekraftig matproduksjon i Norden, og skal sikre nok, trygg og sunn mat til befolkningen. Norden er ledende innenfor mattrygghet samt dyre-, fiske- og plantehelse. Det aller meste av regelverket på matområdet er harmonisert gjennom EØS-avtalen. De nordiske landene er en pådriver i regelverksutviklingen på dette området. Som ett av ti hovedtiltak under «The European Green Deal» vil Kommisjonen legge frem en egen «fra fjord og jord til bord»-strategi for rettferdige, sunne og bærekraftige matsystemer. Målet er å sikre en bærekraftig matproduksjon med mindre bruk av plantevernmidler, gjødsel og antibiotika, og en styrket dyre- og fiskevelferd. Likeså er målet å fremme bærekraftige matvaner, redusere bifangst, utkast og matsvinn, og legge til rette for et sunt og helsefremmende kosthold.

Antibiotikaresistens er et raskt økende problem på verdensbasis som følge av omfattende og til dels feil bruk av antibiotika hos mennesker, dyr og fisk. Denne utfordringen truer i ytterste konsekvens mange av de store fremskrittene som er gjort innenfor moderne medisin. Det er klare sammenhenger mellom dyre-/fiskehelse, human helse og miljø. Arbeidet mot antibiotikaresistens må ses i et «én helse»-perspektiv der samarbeid på tvers av sektorgrensene er helt nødvendig. Gjennom det nordiske samarbeidet vil vi arbeide for å sette temaet enda høyere på den internasjonale dagsordenen.

Bionæringene i Norden er i høy grad distriktsnæringer. De legger grunnlaget for økonomiske og sosiale verdier i distriktene, men bidrar også til verdiskaping i sentrale strøk. Innenfor det nordiske samarbeidet er det den siste tiden truffet en rekke ministerbeslutninger som leder bionæringene i en enda grønnere, mer konkurransekraftig og mer sosialt bærekraftig retning. Dette omfatter blant annet samarbeid om temaer som

• skog og klima,

• økt kunnskap om karbon i jord og hav og hvordan karbonlagrene kan øke,

• verdiskaping innenfor bioøkonomi,

• digitalisering,

• klimatilpasning – dvs. primærnæringenes (særlig jordbrukets og skogbrukets) tilpasning til ekstremvær.

De nordiske landene er viktige europeiske skogland med lang tradisjon for bærekraftig og aktiv forvaltning av skogressursene, og de nordiske skogministrene vedtok i 2017–18 «Nordic Forest Solutions», som er et nordisk veikart for bærekraftig skogforvaltning som også sikter mot å bidra til nordisk karbonnøytralitet. Norden har i mange år samarbeidet om å påvirke utviklingen av kjemikalieregelverket, herunder EUs kjemikalieregelverk REACH og den internasjonale konvensjonen om kvikksølv. Norden er også en pådriver i arbeidet med å få på plass en etterfølger til den globale kjemikaliestrategien SAICEM. Norden spiller også en viktig rolle på avfallsområdet. I 2019 kom plastavfall inn på rød liste under Baselkonvensjonen, noe som innebærer at plastavfall ikke kan eksporteres over landegrensene uten samtykke fra mottakerlandet. Dette var et norsk initiativ som også ble støttet av de andre nordiske landene.

3.4 Forbrukeradferd

Delmål 4: Gjøre det betydelig lettere og mer attraktivt for nordiske forbrukere å prioritere å velge sunt og miljø- og klimavennlig, med felles satsing på bærekraftig forbruk.

Forbrukerpolitikken skal, sammen med klima- og miljøpolitikken, være en drivkraft for nye, bærekraftige løsninger ved å legge til rette for samarbeid mellom næringsliv, myndigheter og sivilsamfunn. Forbrukere, næringsdrivende og andre aktører trenger relevant informasjon og kompetanse for å ta steg i bærekraftig retning. Regjeringen la i 2019 frem Meld. St. 25 (2018–2019) «Framtidas forbrukar – grøn, smart og digital». Meldingen legger rammene for en fremtidsrettet forbrukerpolitikk. Viktige områder er styrking av forbrukernes rettigheter, personvern i den digitale økonomien og forbrukernes kunnskaper, interesser og rettigheter knyttet til bærekraftig forbruk. Nordisk samarbeid på dette feltet er viktig.

Miljømerking

Miljømerking er et effektivt tiltak for å gjøre det lettere for forbrukerne å ta gode miljøvalg. Det finnes en lang rekke miljømerkeordninger. Det offisielle nordiske miljømerket, Svanemerket, utarbeider miljøkrav for varer og tjenester basert på en helhetlig livsløpsvurdering der klimapåvirkning er en viktig del. Som del av et nordisk arbeid med å styrke grønn omstilling og utviklingen av en sirkulær økonomi kan Svanemerket videreutvikles til å bli enda viktigere og mer brukervennlig for forbrukere og profesjonelle innkjøpere. Når forbrukere og profesjonelle innkjøpere etterspør Svanemerket, får samtidig produsenter et insentiv til å tilby mer miljøvennlige produkter. Svanemerket stiller samme krav til alle produkter innenfor en kategori, uavhengig av produksjonssted. Nordisk miljømerking har et stort potensial til å bidra til mer miljøvennlig og sirkulær produksjon og forbruk.

Merkeordning for sunnere matvarer

I 2009 innførte Norge, Sverige og Danmark den felles nordiske ernæringsmerkeordningen Nøkkelhullet som en felles frivillig merkeordning for sunnere matvarer. Island sluttet seg til ordningen i 2013. Det er utarbeidet forskriftsfestede felles kriterier for bruk av merket, som setter krav til maksimalt innhold av salt, mettet fett, tilsatt sukker og minimumskrav til fiber, fullkorn og grønnsaker. Forskriften ble sist revidert i 2015. Nye endringer som åpner opp for et større antall produkter, ble sendt på høring i februar 2020 og forventes å tre i kraft i 2021. Landene samarbeider også om kommunikasjon rundt ordningen og har utviklet en strategi for å videreutvikle den i Norden i 2019–2020. Kostholdsberegninger i Danmark, Norge og Sverige viser at ved å bytte ut vanlige matvarer med nøkkelhullmerkede varer der det er mulig, vil man oppnå det anbefalte nivået av mettet fett og kostfiber og redusere inntaket av sukker og salt.

3.5 Fremme av nordiske grønne løsninger

Delmål 5: Bidra til en positiv utvikling i det internasjonale miljø- og klimasamarbeidet, blant annet ved å fremme nordiske grønne løsninger i resten av verden.

De nordiske landenes ulike nasjonale fortrinn bygger opp under Nordens profil som en ledende region i klimapolitikken. Handlingsplanene som nå utarbeides, vil oppmuntre til nye løsninger og resultater og ytterligere befeste Nordens profil som en pådriver på klimaområdet. I august 2019 undertegnet de nordiske statsministrene og nordiske næringslivsrepresentanter en felleserklæring om en bærekraftig fremtid. Samarbeid mellom offentlige og private aktører kan bidra til fremtidsrettede klimaløsninger som styrker konkurransekraften.

Statsminister-initiativet «Nordic Sustainable Cities» er et eksempel på felles nordisk satsing for å fremme nordiske løsninger for smarte byer i tråd med bærekraftsmål 11. Dette initiativet, som ble igangsatt i 2016, har bidratt til å styrke den nordiske merkevaren internasjonalt, og har dermed utvidet markedspotensialet til nordiske virksomheter.

Profilering av Norden og nordisk kunst og kultur i andre deler av verden styrker også konkurransekraften og skaper oppmerksomhet om og interesse for nordiske løsninger, den nordiske samfunnsmodellen og grunnleggende verdier som demokrati, ytringsfrihet, likestilling og bærekraft. Nordiske kunstnere og kulturaktører oppnår økte markedsandeler og økt markedstilgang for sine produkter og tjenester. Den fellesnordiske satsingen Nordic Bridges løfter frem nordisk kunst og kultur på en rekke ulike arenaer i Canada gjennom 2021. Nordic Bridges vil særlig fokusere på temaer som bærekraft, klima, miljø og urfolk.