6 Annet nordisk samarbeid

6.1 Utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid

I dagens verden fremstår det nordiske utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet som stadig viktigere og mer relevant. Endring i globale forhold og den sikkerhetspolitiske utvikling i våre nærområder øker behovet for styrket dialog og samarbeid mellom de nordiske landene. Digitale trusler, internasjonal terrorisme og klimaendringer utfordrer sikkerheten for nordiske borgere.

Et stadig økende press mot rettsstat, demokrati og internasjonal rettsorden, både i og utenfor Europa, er bekymringsfullt. Norden ønsker å stå sammen om å forsvare oss mot det som oppleves som trusler mot våre grunnleggende interesser. Som små, åpne økonomier er alle de nordiske landene avhengige av respekt for det rettslige og institusjonelle rammeverket som har blitt bygget opp i etterkrigstiden. Norge støtter EUs forsvar av rettsstaten og vil bidra til å holde europeiske stater ansvarlige for forpliktelser de har påtatt seg. Samarbeidet med våre nordiske naboer, både bilateralt og i EU/EØS-sammenheng, er viktig i denne sammenhengen. I tråd med prinsippene om rettsstat, demokrati og godt styresett bidrar Norge også gjennom EØS-midlene til å styrke sivilsamfunnet og justissektoren i mottakerlandene.

Det utenrikspolitiske samarbeidet i Norden foregår utenfor Nordisk ministerråd, og primært i direkte kontakt mellom de respektive utenriksdepartementene. Samarbeidet spenner fra daglig ambassadesamarbeid, visum- og konsulærtjenester og felles innlegg i FN til strategisk utenrikspolitisk dialog blant de nordiske utenriksministrene. I 2019 møttes alle de nordiske utenriksministrene (N5) jevnlig for utenrikspolitisk dialog.

Det nordiske utenrikspolitiske samarbeidet innebærer også felles dialog med andre land, blant annet Tyskland. I 2019 ble kontakten mellom Norden og Tyskland styrket. De nordiske statsministrenes møte med forbundskansler Merkel i Reykjavik, der miljø og klima var tema, følges opp i 2020. I forbindelse med 20-årsjubileet for det nordiske ambassadekomplekset i Berlin møttes utenriksministrene og diskuterte felles utenrikspolitiske utfordringer, som multilaterale strukturer under press og klimaspørsmål. Tyskland ønsker nærmere kontakt med Norden. Å se etter muligheter for samarbeid mellom Norden og Tyskland, også i lys av Tysklands kommende EU-formannskap, blir viktig i 2020.

For det nordiske utenrikspolitiske samarbeidet (N5) har Danmark som formannskapsland fremhevet følgende saksområder med potensial for styrket nordisk samarbeid i 2020: multilateralisme, klimadiplomati og konfliktforebygging. Det forventes at disse temaene blir satt på dagsordenen på møtene i N5-kretsen i 2020.

De nordiske utenriksministrene besluttet høsten 2019 at det skal utarbeides en ny rapport om nordisk utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid, ti år etter den såkalte Stoltenberg-rapporten. Rapporten fra 2009 hadde et relativt bredt sikkerhets- og forsvarspolitisk fokus. Mandatet for den nye rapporten er mer begrenset og omhandler de sikkerhets- og utenrikspolitiske implikasjonene av multilateralisme under press, klimautfordringene og hybrid- og cybertrusler. Islendingen Björn Bjarnason er oppnevnt som rapportør, og rapporten skal etter planen ferdigstilles og overleveres de nordiske utenriksministrene sommeren 2020.

6.2 Nordisk-baltisk samarbeid

Samarbeidet mellom de nordiske og baltiske landene (NB8) har sin styrke i felles interesser og verdier samt høy grad av tillit, både på politisk nivå og i embetsverket. Samarbeidet er nyttig som et forum for informasjonsinnhenting og meningsutveksling. Videre er det verdifullt å kunne utvikle felles posisjoner eller samarbeidsprosjekter i saker der man har sammenfallende vurderinger og et felles verdigrunnlag. Den utenrikspolitiske dialogen har de siste årene vært drevet frem av en ny sikkerhetspolitisk situasjon der det har vært stort fokus på sikkerhetspolitiske spørsmål.

I 2019 hadde Island ansvaret for å koordinere NB8-samarbeidet. Island videreførte Sveriges fem overordnede prinsipper fra 2018 med vekt på dialog, åpenhet og tillitsbygging, respekt for internasjonale rettsstatsprinsipper, synergier fra regionale samarbeidsstrukturer, identifisering av felles FN-politikk samt videreutvikling av forholdet mellom NB8 og USA. Sikkerhetspolitikk, menneskerettigheter og globale havspørsmål var prioriterte områder for Island. I tillegg har det vært politiske diskusjoner om europapolitiske spørsmål, forholdet til Russland og Ukraina samt transatlantisk samarbeid.

Estland er medlem av FNs sikkerhetsråd i perioden 2020–21 og Norge søker om medlemskap for perioden 2021–2022. Følgelig har også globale spørsmål i FN-sammenheng preget dagsordenen i 2019. De nordisk-baltiske landene er likesinnet i et bredt spektrum av FN-saker, og det arrangeres årlige møter på FN-sjefsnivå mellom utenriksdepartementene i den nordisk-baltiske kretsen. NB8-landene har en sterk felles interesse i å verne om multilaterale strukturer, som de siste årene har vært under press. Derfor er det ønskelig å styrke den nordisk-baltiske dialogen om demokrati og rettsstat, med sikte på å oppnå økt gjennomslagskraft for felles posisjoner.

I 2019 har det vært utenriks- og sikkerhetspolitisk dialog mellom utenriksministrene, forsvarsministrene og på statssekretærnivå. I april møttes NB8-utenriksministrene i Litauen, der også utenriksministrene fra Polen, Ungarn, Tsjekkia og Slovakia deltok (NB8+V4). Island, Litauen og Slovakia delte på vertskapsrollen. I tillegg møttes utenriksministrene i NB8-kretsen på Island i september. Forsvarsministeren deltok på møter i NB8 og innenfor Northern Group-rammen. Statssekretær i FD deltok på nordisk-baltisk-US (NBUS) møte i USA i september. Som i tidligere år var det også i 2019 et stort antall møter på embetsnivå som favner hele bredden av det utenrikspolitiske feltet.

Betydningen av å styrke den nordisk-baltiske dialogen med Storbritannia har blitt ytterligere forsterket etter brexit. Det var derfor et gjensidig ønske om å finne møtepunkter på politisk nivå i løpet av 2019. Storbritannias utenriksminister var invitert til utenriksministermøtet på Island, men måtte avstå på grunn av andre forpliktelser. Det var også planlagt å gjennomføre et møte på statsministernivå mellom NB8 og Storbritannia (Northern Future Forum), men heller ikke dette fant sted i 2019.

6.3 Forsvarssamarbeid

Det nordiske forsvarssamarbeidet er i god utvikling, både bilateralt og flernasjonalt gjennom forsvarssamarbeidet «Nordic Defence Cooperation» (NORDEFCO). Den sikkerhetspolitiske utviklingen i våre nærområder har ført til økt forsvarssamarbeid mellom de nordiske landene. En sikkerhetspolitisk krise i vårt nærområde vil trolig involvere hele Norden. Selv om de nordiske landene har sammenfallende syn på trusselbildet, har de nordiske landene ulik alliansetilknytning. Ulik tilknytning til EU og NATO er i enkelte tilfeller en utfordring, men gir også muligheter. Finland og Sverige søker tettere samarbeid med NATO og Norge gjennom «NATO’s Enhanced Opportunity Partners» og vertslandstøtteavtaler. Som tredjeland i EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk får Norge økt tilgang gjennom det nordiske samarbeidet. Dette øker vår innsikt og forståelse og gir også mulighet til å formidle norske perspektiver. Det nordiske samarbeidet knytter landene tettere sammen og har en stabiliserende effekt i Nord-Europa.

NORDEFCO

Det flernasjonale nordiske forsvarssamarbeidet er formalisert gjennom «Nordic Defence Cooperation» (NORDEFCO). NORDEFCO er et viktig forum for forsvars- og sikkerhetspolitisk dialog, samordning og felles prosjekter som styrker vår operative evne. Sammen med de andre nordiske landene drøfter vi forsvars- og sikkerhetspolitisk utvikling i NATO og EU, regional sikkerhet, internasjonale operasjoner samt forholdet til Russland. Det er etablert et kryptert VTC-system som muliggjør graderte samtaler mellom hovedstedene. Dette systemet blir brukt fortløpende, både på politisk nivå og embetsnivå. I 2019 har man etablert en krisekonsultasjonsmekanisme, og det ble gjennomført en skrivebordsøvelse på ministernivå der scenariet omhandlet en alvorlig hendelse i våre nærområder.

Under det norske formannskapet i 2018 vedtok de nordiske landene en ny visjon for NORDEFCO-samarbeidet frem mot 2025. Denne slår blant annet fast at de nordiske landene skal kunne «samarbeide i fred, krise og konflikt». Den tilhørende handlingsplanen gir konkrete mål blant annet innenfor øving og trening, totalforsvarssamarbeid, internasjonale operasjoner, samarbeid om cyber- og hybridtrusler, kapabilitetsutvikling og logistikk- og materiellsamarbeid. Dette er viktig grunnlagsarbeid for å kunne igangsette militært samarbeid på kort varsel. Mulig videreutvikling av det nordiske samarbeidet om samfunnssikkerhet og totalforsvar vil bli undersøkt i konsultasjon med andre departementer og etater.

Trening og øving

Regelmessig øving og samtrening er en forutsetning for militært samvirke i operasjoner. Det nordiske forsvarssamarbeidet har de siste årene gjort store fremskritt på dette området. Annethvert år bidrar de nordiske landene sammen med utvalgte allierte til øvelsen «Cold Response» i Nord-Norge. I 2020 skal Norge sammen med USA og europeiske land delta på øvelsen «Aurora» i Sverige og øvelsen «Arctic Lock» i Finland i 2021. Det norske, finske og svenske luftforsvaret øver jevnlig sammen i såkalt «Cross Border Training» (CBT), som styres av flystasjonene i Bodø, Kallax og Rovaniemi. CBT innebærer at treningsområdet blir større, dermed kan flere fly øve samtidig, noe som gir pilotene verdifull erfaring. Treningen har blitt videreutviklet til storøvelsen «Arctic Challenge Exercise» (ACE), som gjennomføres annethvert år og også har alliert deltakelse. I 2019 deltok 9 land med over 140 luftfartøyer i ACE, noe som gjorde dette til Europas største flyøvelse. Neste ACE avholdes i 2021 og skal ledes av Norge.

Internasjonale operasjoner og innsats

I Mali støtter Norge, sammen med blant annet Danmark og Sverige, FN-operasjonen MINUSMA med lufttransport, gjennom en norskledet rotasjonsordning. Ordningen gir FN forutsigbarhet for en ressurs som er svært viktig i et land med store avstander, lite utviklet infrastruktur og stadige angrep mot landbasert transport. Innenfor «Nordic-Baltic Assistance Program» (NBAP) har de nordisk-baltiske landene støttet Georgia ved å tilby såkalt «nøkkelferdig kapasitetsbygging». Det er nå besluttet å iverksette lignende støtte til Irak innenfor rammen av NATOs støtte til landet.

6.4 Nordisk justis- og samfunnssikkerhetssamarbeid

Nordisk justis- og innenrikssamarbeid, herunder samfunnssikkerhet, helseberedskap og migrasjon, er viktig for de nordiske landene, og de mange gode møteplassene på disse områdene fortsetter. Slikt samarbeid gir muligheter for møter på alle nivåer, og erfaringsutveksling, gjensidig bistand og grenseoverskridende løsninger er temaer på dagsordenen. Felles nordisk forståelse og erfaring bidrar dessuten til at man kan koordinere posisjoner internasjonalt, i tillegg til at man er bedre rustet til sammen å møte fremtidens justis- og innenriksrelaterte utfordringer. Behovet for ytterligere å styrke nordisk samarbeid på disse områdene er også løftet frem som en prioritet av Nordisk råd, som på sin sesjon i Stockholm i oktober 2019 ved konsensus vedtok en egen strategi for samfunnssikkerhet, med en rekke anbefalinger til regjeringene. Strategien er nylig oversendt regjeringene, som nå har den til vurdering.

Nordisk helseberedskap

Det nordiske samarbeidet om helseberedskap har lang tradisjon og er formelt forankret i den nordiske helseberedskapsavtalen fra 2002. Formålet er å legge til rette for samarbeid mellom de nordiske landene for å forberede og utvikle helseberedskapen under kriser og katastrofer.

Det nordiske helseberedskapssamarbeidet bidrar til å styrke beredskapen i Norden og i Europa. Dette er særlig viktig på områder der hvert enkelt land har begrenset kapasitet. Et eksempel er innføringen av en nordisk brannskadeplan, som sikrer effektiv håndtering av masseskadesituasjoner med brannskader. Brannskadeplanen er også innført som en del av «Civil protection»-ordningen i EU. Det nordiske helseberedskapssamarbeidet forvaltes av nordisk helseberedskapsgruppe (Svalbardgruppen). Svalbardgruppen har særlig fokus på å styrke arbeidet med forebygging og oppfølging av helsetrusler knyttet til klimaendringer, og å styrke arbeidet med oppfølging av psykososiale utfordringer gjennom sosiale tjenester. Det arbeides også med å utvikle en beredskapsordning for medisinsk transport av pasienter med alvorlige smittsomme sykdommer, som vil være ferdig i 2020/2021.

Etter avtalen plikter landene så langt som mulig å yte hverandre assistanse i en krise, informere og konsultere hverandre om tiltak som iverksettes, og fremme samarbeid gjennom erfaringsutveksling og kompetanseheving og ved å fjerne hindringer i nasjonale regler. Avtalen legger til rette for at landene kan etablere samarbeidsprosjekter, blant annet om øvelser, innsats ved kriser i utlandet, pandemiberedskap, atomberedskap og veterinærberedskap.

Haga-samarbeidet om samfunnssikkerhet

Nye sikkerhets- og geopolitiske utfordringer i regionen har skapt økt politisk interesse for nordisk samarbeid innenfor samfunnssikkerhet og beredskap, som er preget av tett dialog om spørsmål knyttet til nordisk sikkerhet, Nordens nærområde og europeiske og globale problemstillinger. Verdi- og interessefellesskapene mellom de nordiske landene har bidratt til økt felles situasjonsforståelse.

«Haga I-erklæringen» fra 2009 slo fast at de nordiske landene i fellesskap skulle undersøke og konkretisere samarbeidet på områder som redningstjeneste, øvelse, utdanning, beredskap mot masseødeleggelsesmidler, kommunikasjon med befolkningen i kriser, bruk av frivillige samt forskning og utvikling. Dette har gitt økt oppmerksomhet om den samlede nordiske evnen til å motstå og håndtere ulykker og kriser. I 2013 ble det etablert en ny plattform for det nordiske samarbeidet om samfunnssikkerhet («Haga II-erklæringen»). Målet er å skape et robust Norden, blant annet gjennom samarbeid om å forebygge, håndtere og følge opp alvorlige hendelser. Oppfølging av Haga II-erklæringen springer ut fra konklusjonene i de jevnlige møtene for de nordiske ministrene med ansvar for samfunnssikkerhet.

Norge hadde formannskapet i Haga-samarbeidet i 2019. Med bakgrunn i et nytt og endret trusselbilde og klimaendringer som bidrar til mer ekstremvær også i Norden, ble de nordiske ministrene i Oslo-konklusjonene 2019 enige om videre utvikling av samarbeidet på følgende tre områder: nordisk skogbrann-/naturbrannsamarbeid, nordisk samarbeid om CBRN («chemical, biological, radiological and nuclear weapons») og nordisk samarbeid om nødkommunikasjon.

I tillegg til de tre overnevnte områdene ble de nordiske ministrene enige om å rette oppmerksomheten mot en rekke andre fremtidige områder som har betydning for beredskapsarbeidet generelt, og som vil være relevante å ta med i det løpende arbeidet, også når det gjelder deling av kunnskap og erfaringer innenfor Haga-samarbeidet. Dette gjelder spesifikt sivilt-militært samarbeid, hybride aktiviteter og nordområdenes betydning.

Gjennom Haga-samarbeidet arbeides det for at de nordiske landene i størst mulig grad koordinerer sine posisjoner i internasjonale fora, herunder EU, NATO og FN. I denne forbindelse er det etablert et såkalt «Nordic Cooperation Forum» (NCF), ledet av den nordiske embetsmannsgruppen, der representanter fra EU-delegasjonene, NATO-delegasjonene og Europakommisjonen møtes hvert halvår for å drøfte aktuelle saker.

Nordisk redningssamarbeid

NORDRED er et nordisk redningssamarbeid for å utvikle operativt samvirke i akutte redningssituasjoner. NORDRED-avtalen av 1989 utgjør grunnlaget for samarbeidet. I tillegg kommer andre nordiske multi- eller bilaterale avtaler på området. I avtalen forplikter de nordiske landene seg til å bistå hverandre med å forebygge eller begrense skade på personer, eiendom eller miljø i forbindelse med krisesituasjoner, ulykker eller overhengende fare for ulykker i fredstid.

Grenseoverskridende kommunikasjon

Norge, Sverige og Finland er de første landene i verden som har bygget bro mellom sine nasjonale nødnett. Nødnett ble sammenkoplet med svenske Rakel i 2017 og med finske Virve i 2018. Nødetatene har deltatt i forberedelsene, og det er tilrettelagt for at nordiske nød- og beredskapsaktører kan samvirke i felles talegrupper på tvers av landene og ved innsats i nabolandene. De store skogbrannene i Sverige sommeren 2018 viste hvor viktig det er å kunne kommunisere i felles redningsinnsatser. Innsatsen fra norske brannressurser og Røde Kors under skogbrannene ga verdifull erfaring om hvordan grenseoverskridende kommunikasjon fungerer i praksis og hvilke utfordringer man møter.

Digital sikkerhet

Digital sikkerhet er et prioritert område for regjeringen. For å oppnå best mulig beskyttelse, håndteringsevne og kriminalitetsbekjempelse er det viktig med målrettet nordisk deltakelse på internasjonale arenaer. Nordiske myndigheter arbeider for et styrket internasjonalt samarbeid om digital sikkerhet, felles retningslinjer for statlig atferd i det digitale rom og samarbeid om bekjempelse av IKT-kriminalitet.

Det gjennomføres årlige møter mellom de nordiske og baltiske landene og USA for å diskutere status og tiltak for utvalgte temaer. Dialogmøtene skal blant annet bidra til et tettere nordisk-baltisk samarbeid om internasjonal cyberpolitikk og cybersikkerhet. På et mer operativt nivå er det inngått et nordisk CERT-samarbeid for informasjonsdeling og kompetanseutveksling, og etablert et gradert kommunikasjonsnettverk mellom landene for deling av gradert informasjon.

Justis- og politisamarbeid

Det er et nært samarbeid mellom de nordiske landene om justis- og politispørsmål. Særlig har felles utfordringer i bekjempelsen av alvorlig kriminalitet og utarbeidelse av nye straffebud vært aktuelle problemstillinger. Gjennom Embetsmannskomiteen for lovsamarbeid utveksles erfaringer fra og løsninger på problemstillinger som går igjen i de nordiske landene. Embetsmannskomiteen oppnevner også arbeidsgrupper og iverksetter felles nordiske prosjekter innenfor justis- og politisektoren.

De nordiske justisministrene undertegnet i juni 2018 en intensjonserklæring om styrket nordisk politisamarbeid. Videre diskusjon vil eksempelvis kunne lede til styrket samarbeid om forebygging av straffbare forhold og ordensforstyrrelser under større arrangementer eller i sammenheng med patruljering i grenseområdene. I tillegg er det nærliggende å undersøke om man i situasjoner som krever umiddelbar innsats og inngripen, bør kunne kalle på nærmeste politiressurs, uavhengig av hvilket land patruljen tilhører. Dette vil også måtte innebære at politipersonell fra andre nordiske land gis adgang til selvstendig inngripen mot og etterforskning av lovbrudd, herunder sikring av bevis. I tillegg vil det være et mål at en avtale om styrket politisamarbeid vil gi et generelt bedre polititilbud i grensenære områder.

Justis- og politimyndighetene i Norge og Sverige har også undertegnet en bilateral avtale om gjensidig bistand mellom politiets spesielle innsatsenheter i krisesituasjoner. Avtalen legger til rette for gjensidig bistand mellom de to landenes spesielle innsatsenheter i situasjoner der det er en alvorlig og direkte fysisk trussel mot personer, eiendom, infrastruktur eller institusjoner, spesielt ved terrorhendelser, gisseltaking, kapring og lignende grov kriminalitet. Eksisterende avtaler dekker ikke samarbeid ved denne typen hendelser. De spesielle innsatsenhetene er definert til å være politiets nasjonale beredskapsressurser, som normalt vil være beredskapstroppen, helikoptertjenesten, bombetjenesten, krise- og gisselforhandlertjenesten samt taktisk og teknisk spaning. Tilsvarende gjelder for svensk side.

Forebygging av ekstremisme

Nordisk nettverk for forebygging av ekstremisme ble etablert i 2015 og videreføres i 2020. Hovedformålene er å styrke det nordiske samarbeidet om forebygging av ekstremisme, å diskutere felles utfordringer på feltet og å dele viktige erfaringer fra arbeidet.

Asyl og migrasjon

De nordiske landenes samarbeid om asyl- og migrasjonspolitiske spørsmål finner i liten grad sted innenfor rammene av Nordisk ministerråd, men i Nordisk samrådsgruppe på høyt nivå for flyktningspørsmål (NSHF), som er et uformelt samarbeidsforum med roterende årlig formannskap. Under hvert formannskap avholdes ett ministermøte, ytterligere ett møte på høyt embetsnivå og et ubestemt antall møter på ekspertnivå. Norge hadde formannskapet i 2019. Under ledelse av justis- og innvandringsministeren ble det holdt et nordisk ministermøte i Molde september 2019. Selv om de nordiske landene har en noe ulik tilnærming til asyl- og migrasjonspolitiske spørsmål, finner alle at denne uformelle nordiske informasjons- og erfaringsutvekslingen er meget nyttig. For Norges del er NSHF også viktig fordi det gir kunnskap om EU-prosesser vi med vår tilknytning ikke kan delta i.