3 Oppnådde resultater

3.1 Bevilgninger til atomsikkerhetssamarbeidet

Det er siden tidlig på 1990-tallet samlet sett bevilget i underkant av 2,5 milliarder kroner til atomsikkerhetssamarbeidet til og med 2023. Fordelingen mellom Russland og Ukraina av midler til atomsikkerhetssamarbeid har endret seg markant over tid. Før Russlands annektering av Krym i 2014 ble størstedelen av midlene bevilget til prosjekter i Russland. Etter 2014 økte Norge støtten til Ukraina og reduserte støtten til Russland. Etter Russlands fullskalaangrep på Ukraina i 2022 ble prosjektsamarbeidet med Russland frosset. Størstedelen av midlene brukes nå til prosjekter i Ukraina.

Figur 3.1 viser innsatsområder for atomsikkerhetssamarbeidet frem til og med 2022.

Kilde: DSA

Prosjektstøtten har gått til:

• 348 millioner kroner til Andrejevbukta: Norge har bidratt til å legge til rette for sikker håndtering og fjerning av brukt kjernebrensel samt fast og flytende radioaktivt avfall, som var uforsvarlig lagret.

• 346 millioner kroner til kjernekraftverk: Norge har finansiert prosjekter for økt sikkerhet ved kjernekraftverk i Russland og Ukraina.

• 307 millioner kroner til fond og internasjonale organisasjoner: Norge har blant annet støttet IAEA og EBRD i deres arbeid i Russland, og gir årlig støtte til International Science and Technology Center i Kasakhstan.

• 253 millioner kroner til fyrlykter: Norge har finansiert fjerning av radioaktive kilder i fyrlykter i Nordvest-Russland og Østersjøen.

• 243 millioner kroner til ubåter: Norge bidro til en stor internasjonal satsing i Nordvest-Russland for å hugge opp og sikre brukt kjernebrensel i utrangerte atomubåter.

• 162 millioner kroner til andre tiltak: Norge har blant annet finansiert destruksjon av kjemivåpen, dekommisjonering av skipet «Lepse» og bidrag til Arctic Military Environmental Cooperation (AMEC).

• 152 millioner kroner til fysisk sikring og ikke-spredning: Norge har finansiert tiltak for styrket kontroll av nukleært og annet radioaktivt materiale blant annet ved Atomflot, som er servicebase for Russlands atomdrevne isbrytere ved Murmansk. Norge har også støttet ukrainske grensekontrollmyndigheter og andre sikringstiltak for å hindre at nukleært og annet radioaktivt materiale kan komme på avveier.

• 147 millioner kroner til miljøvernorganisasjoner: Norge har støttet norske miljøvernorganisasjoners arbeid i Russland og Ukraina. Dette har bidratt til å sette søkelys på miljø- og atomsikkerhetsspørsmål.

• 125 millioner kroner til Tsjornobyl: Norge har støttet prosjekter knyttet til dekommisjonering av det nedlagte kjernekraftverket i Tsjornobyl og EBRDs ulike fond for Tsjornobyl.

• 114 millioner kroner til samarbeid med myndigheter: Norges samarbeid med atomsikkerhetsmyndigheter i Russland, Ukraina og Sentral-Asia omfatter blant annet regelverksutvikling, miljøovervåkning og felles tokt.

I 2023 ble bevilgningen til atomsikkerhetssamarbeid betydelig økt. Figur 3.2 viser områdene midlene ble benyttet på. Total bevilgning var på nær 300 millioner kroner, hvorav 250 millioner kroner var en tilleggsbevilgning over Nansen-programmet for Ukraina.

Kilde: DSA

• 100 millioner kroner til IAEA: Støtte til IAEAs tilstedeværelse ved og overvåkning av kjernekraftverkene i Ukraina.

• 90 millioner kroner til Tsjornobyl: Støtte til infrastruktur for overvåkning av radioaktivitet i Tsjornobyl, EBRDs fond for Tsjornobyl, samt støtte til ukrainske grensekontrollmyndigheters arbeid langs grensen mot Belarus.

• 55 millioner kroner til fysisk sikring og ikke-spredning: Styrking av ukrainske grensekontrollmyndigheters arbeid med å hindre smugling av radioaktivt materiale.

• 21 millioner kroner til kjernekraftverk: Atomsikkerhet ved kjernekraftverk i Ukraina.

• 18 millioner kroner til samarbeid med myndigheter: Hovedsakelig regelverksutvikling i Ukraina.

• 8 millioner kroner til miljøvernorganisasjoner: Støtte til miljøvernorganisasjoners arbeid i Russland og Ukraina som bidrar til å sette søkelys på miljø- og atomsikkerhetsspørsmål.

• 3 millioner kroner til fond og organisasjoner: Oppfølging av norske internasjonale forpliktelser innen atomsikkerhetssamarbeid.

Figur 3.3 viser forskyvningen i bevilgningene fra Russland til Ukraina i perioden 2010–2022. I 2015 ble det gitt en ekstrabevilgning til EBRDs Tsjornobyl-fond. Dette fremgår som en stor stigning i figurens oransje graf.

Kilde: DSA

3.2 Aktiviteter i Russland

Norge har over tre tiår hatt positive erfaringer med atomsikkerhetssamarbeidet med Russland. Dette var en viktig del av vårt bilaterale samarbeid. Atomsikkerhetssamarbeidet bidro til at vi fikk inngående kunnskap om mulige risikoer som nukleært og annet radioaktivt materiale utgjorde, og at store mengder radioaktivt materiale fra den kalde krigens dager ble sikret og tatt hånd om på en forsvarlig måte. Dette gjaldt blant annet brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall i avfallslagre, utrangerte atomubåter og gamle ubåtbaser, samt radioaktive kilder i russiske fyrlykter. Mye av dette materialet befant seg nær Norges grenser og var oppbevart uforsvarlig. Norges innsats i Nordvest-Russland bidro til at risikoen for hendelser og utslipp av radioaktivitet i våre nærområder ble redusert. Mellom 2004 og 2022 ble den totale mengden radioaktivt avfall og brukt kjernebrensel fra den kalde krigens dager i Nordvest-Russland mer enn halvert. Det er imidlertid fortsatt mye arbeid som gjenstår.

Norge samarbeidet med en rekke myndigheter og organisasjoner i Russland, og dialogen mellom norske og russiske strålevern- og atomsikkerhetsmyndigheter var sentral. Suksessfaktorer var blant annet langsiktighet og stabile kontakter, som gjorde det mulig å bygge opp tillit og erfaring over tid. Prosjektsamarbeidet førte også til at det ble enklere å arbeide med russiske myndigheter på andre områder.

Internasjonalt samarbeid

Frem til 2002 var Norge nærmest alene om å samarbeide med Russland om tiltak for å redusere risikoen for ulykker og hendelser som kunne medføre risiko for utslipp og radioaktiv forurensning. I etterkant av terrorangrepene 11. september 2001 ble det etablert et Globalt Partnerskap under G8-samarbeidet (G8GP). Dette medførte at en rekke land og aktører med USA og EU i spissen etablerte programmer og samarbeid med Russland. Formålet var å redusere risikoen for at nukleært materiale kunne komme på avveier og falle i feil hender.

Mye av samarbeidet etter 2002 ble gjennomført i dialog med andre land og internasjonale aktører, inkludert IAEA, EBRD og G8GP, senere G7GP.

Contact Expert Group (CEG) var et viktig møteforum i regi av IAEA for koordinering, informasjons- og erfaringsutveksling for parter som var involvert i atomsikkerhetssamarbeidet med Russland. Arbeidet i Nordvest-Russland, blant annet i Andrejevbukta og med radioaktive kilder i fyrlykter, ble koordinert gjennom CEG. CEG ble nedlagt på russisk initiativ i 2013 etter at mange av de internasjonale aktørene hadde avsluttet sine aktiviteter.

EBRD administrerte Northern Dimension Environmental Partnership Support Fund (NDEP), som ble opprettet i 2001 for å bidra til å løse miljøproblemer og håndtere risiko knyttet til nukleært og radioaktivt avfall i nordområdene. Etter at Russland i 2022 gikk til angrepskrig mot Ukraina, besluttet donorene å avslutte fondet. Russland er blant donorene, og de russiske midlene blir stående frosset i EBRD. Norges andel av gjenstående midler i fondet, om lag 5,6 millioner euro, overføres til ICCA-fondet for å styrke arbeidet med sikring av nukleært og annet radioaktivt materiale i Tsjornobyl.

Norges bidrag til atomsikkerhet i Nordvest-Russland og samarbeidet med de russiske aktørene ga Norge en betydelig internasjonal rolle på dette feltet. Arbeidet fikk blant annet stor oppmerksomhet gjennom de fire toppmøtene om kjernefysisk sikkerhet (Nuclear Security Summit) i 2010–2016.

3.2.1 Sikkerhet ved Kola og Leningrad kjernekraftverk

Når det gjelder mulig radioaktiv forurensning av norske områder fra russiske atomreaktorer, er det størst bekymring knyttet til Kola og Leningrad kjernekraftverk. Frem til 2022 finansierte Norge prosjekter ved begge disse kjernekraftverkene. Hovedmålet med prosjektene var å minske risikoen for ulykker som kunne få konsekvenser for helse og miljø i Norge og påvirke norske interesser negativt. Prosjektene bidro til å øke sikkerheten, i tillegg til at norske myndigheter fikk kunnskap om sikkerhetssituasjonen ved kjernekraftverkene. De førte også til større åpenhet og mer informasjon om planene for anleggene.

Norge bidro blant annet til at systemer som er vesentlige for sikkerheten, ble opprettholdt både under normaldrift og i krisesituasjoner. Vi bidro videre til bedret fysisk sikring, trening i håndtering av kjernebrensel, forberedelse til nedleggelse av gamle reaktorer, og styrking av miljøovervåkningen. Det ble lagt vekt på å styrke sikkerhetskulturen, blant annet ved å videreutvikle simulatorer for opplæring av personell i sikker drift og krisehåndtering. Det var fra norsk side viktig at prosjektene ikke bare var leveranser av utstyr, men at det ble gitt trening i bruken av systemene. Det ble kun gitt støtte til prosjekter som bidro til økt sikkerhet ved kraftverkene og ikke til prosjekter som ville bidratt til forlengelse av reaktorenes levetid. Mange av prosjektene ble gjennomført i samarbeid med Finland og Sverige. Russland bevilget selv store ressurser til sikkerhetstiltak, som langt overgikk støtten fra Norge, Finland og Sverige.

3.2.2 Sikkerhet i Andrejevbukta

Norsk innsats i Andrejevbukta på Kolahalvøya bidro til å redusere risikoen for radioaktiv forurensning og la til rette for uttransportering av brukt kjernebrensel derfra. Andrejevbukta er en tidligere russisk militær servicebase som ble brukt til å bytte og lagre kjernebrensel fra atomubåter. Det er lagret store mengder brukt kjernebrensel fra ubåtreaktorer i tillegg til fast og flytende radioaktivt avfall på anlegget. Etter at driften ved anlegget opphørte på 1980-tallet, ble det gjort minimalt med vedlikehold, og deler av området var sterkt forurenset. Det radioaktive materialet representerte en risiko for forurensning over landegrensene. Dette var bakgrunnen for at Norge engasjerte seg i dette arbeidet.

Mellom 1997 og 2022 finansierte og gjennomførte Norge en rekke tiltak for å bedre situasjonen. Dette ble gjort både bilateralt og gjennom et bredt internasjonalt samarbeid, blant annet med Italia, Storbritannia, Sverige, EU-kommisjonen og EBRD.

I tillegg til trygg uttransport av brukt kjernebrensel bidro den norske innsatsen til bedre oversikt over den radioaktive forurensningen, tilstanden til kjernebrenselet og utfordringer med håndtering og lagring. Noen av de viktigste tiltakene var kartlegging av forurensning, utbedring av den fysiske sikringen av anlegget, tiltak for å legge til rette for forsvarlig håndtering, samt strålevern for arbeiderne ved anlegget. Det ble også gjennomført oppgradering av veier og vann- og avløpssystemer, samt reparasjon av kaien for å legge til rette for uttransportering av det brukte kjernebrenselet. Norge hadde et nært samarbeid med russiske tilsynsmyndigheter om strålevern for personale, befolkning og miljø under opprydningsarbeidet.

I 2017 gikk den første transporten av brukt kjernebrensel fra Andrejevbukta til Majak-anlegget i Sibir for håndtering og lagring. Om lag 60 % av det brukte kjernebrenselet var ved utgangen av 2023 fraktet ut og lagret forsvarlig. Risikoen for alvorlige ulykker og radioaktiv forurensning er dermed betydelig redusert. Samtidig gjenstår det kjernebrenselet som er mest utfordrende å fjerne. Russisk side har uttalt at de vil fortsette arbeidet med å fjerne brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall fra Andrejevbukta.

Foto: Rosatom

Foto: Rosatom

Foto: Rosatom

3.2.3 Opphugging av Lepse

Opphugging av lasteskipet Lepse bidro til å redusere risikoen for radioaktiv forurensning i nord betydelig. Lepse ble benyttet til å lagre brukt kjernebrensel fra den russiske isbryterflåten. Skipet lå i mange år til havn ved Atomflots anlegg ved Murmansk og var et potensielt stort miljøproblem i nord. I 2013 ble skipet satt i tørrdokk, og arbeidet med sikring og fjerning av det brukte kjernebrenselet fra Lepse kunne starte. Opphuggingen av skipet ble fullført i november 2023 som del av en større internasjonal innsats administrert av EBRD. Norge spilte en sentral rolle i dette arbeidet.

3.2.4 Opphugging av atomubåter

Norge finansierte og medvirket til opphugging av fem atomubåter i perioden fra 2003 til 2009. Dette bidro til å minske risikoen som det brukte kjernebrenselet utgjorde for helse og miljø. Samarbeidet førte også til økt åpenhet og mer offentlig informasjon om anleggene for lagring og behandling av kjernebrensel.

I løpet av den kalde krigen bygget Sovjetunionen verdens største ubåtflåte. På slutten av 1980-tallet og utover 1990-tallet ble mange av atomubåtene tatt ut av drift. De utrangerte atomubåtene, som inneholdt kjernebrensel, var i dårlig forfatning og utgjorde en risiko for forurensning og ulykker i land- og havmiljøet i Norges nærområder.

For å redusere risikoen ble det gjennomført en stor internasjonal opprydningsaksjon med sikte på å hugge opp og sikre de utrangerte atomubåtene. Totalt ble om lag 120 utrangerte atomubåter i Nordvest-Russland tatt hånd om på en forsvarlig måte. Kjernebrenselet ble transportert til Majak i Sibir for håndtering og avfallsbehandling. Russland selv sto for den største innsatsen. Andre land som bidro, var blant annet Canada, Italia, Japan, Norge, Storbritannia, Tyskland og USA. Mye av koordineringen foregikk i regi av daværende G8 Global Partnership Against the Spread of Weapons and Materials of Mass Destruction.

3.2.5 Fjerning av radioaktive kilder i russiske fyrlykter

Norge finansierte fjerning av 251 høyradioaktive kilder (RTG – radioisotopisk termoelektrisk generator) i fyrlykter i Nordvest-Russland og Østersjøen mellom 1997 og 2012. Kildene ble erstattet med miljøvennlig solcelleteknologi. Ved at disse kildene ble fjernet, ble faren for forurensning av miljøet og for at de kunne havne i feil hender, redusert. Norske og russiske forvaltnings- og tilsynsmyndigheter samarbeidet også om å utvikle nødvendig regelverk, retningslinjer og tilsynsprosedyrer for å kunne gjennomføre arbeidet på en sikker måte.

Den radioaktive kilden i en RTG er godt skjermet slik at strålingen på utsiden er lav, men en uskjermet kilde kan gi en dødelig stråledose i løpet av ca. 30 minutter. Derfor klassifiserer IAEA disse som noen av de farligste radioaktive kildene som finnes. I Sovjetunionen ble det utplassert om lag 1000 RTG-er for å lage strøm til drift av fyrlykter og sjømerker, de fleste i avsidesliggende kystområder. Manglende kontroll og fysisk sikring av kildene medførte at de var lett tilgjengelige for uvedkommende. Alle disse RTG-ene er nå fjernet.

Norge hadde en ledende rolle i dette arbeidet, og flere land, blant annet Canada, Finland, Frankrike, Sverige og USA, knyttet seg til norske prosjekter. Russland sto selv for fjerning og sikring av de fleste RTG-ene.

3.2.6 Fysisk sikring av anlegg

Fysisk sikring av atomanlegg i Nordvest-Russland bidro til at nukleært og annet radioaktivt materiale kom under bedre kontroll. Dette minsket risikoen for smugling og for at materialet kunne havne på avveier.

Sikring av Atomflots anlegg i Murmansk var blant de prioriterte prosjektene. Anlegget er en servicebase for Russlands atomdrevne isbrytere. Det brukes som mellomlager for nukleært og annet radioaktivt materiale fra Andrejevbukta før det transporteres videre til Majak i Sibir. Her blir også alt brukt kjernebrensel fra Nordvest-Russland lastet om for videre transport.

Norge finansierte og gjennomførte flere prosjekter som bidro til fysisk sikring av anlegget. Dette ble blant annet gjort ved å utbedre det ytre gjerdet rundt anlegget som sikring mot mulige inntrengere, og gjennom leveranser av utstyr for å bedre overvåkningen ved anlegget.

3.2.7 Beredskapssamarbeid i nord

Norge og Russland er begge tilsluttet IAEAs internasjonale varslingskonvensjon. Den sier at medlemslandene i tilfelle atomulykker skal varsle hverandre og IAEA så tidlig som mulig, og be om hjelp ved behov. I tillegg har Norge og Russland en bilateral avtale om tidlig varsling av atomulykker og utveksling av informasjon om atomanlegg. Varslingssystemet testes ved årlige øvelser. Dette har fra norsk side blitt videreført også etter den russiske fullskalainvasjonen av Ukraina. Russisk side har etter februar 2022 i mindre grad enn tidligere fulgt opp sin del av avtalen når det gjelder informasjonsutveksling. Det er i norsk interesse at disse varslingsøvelsene og informasjonsutvekslingen om atomanlegg fortsetter.

Foto: Rosatom

Norge var frem til pandemien observatør eller medarrangør ved beredskapsøvelser i Russland, blant annet i Andrejevbukta, Gremikha og ved ulike kjernekraftverk. Etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina var det ikke grunnlag for å videreføre dette samarbeidet.

3.2.8 Miljøovervåkning i nord

Et langvarig samarbeid med Russland om miljøovervåkning i nord ga Norge en større innsikt i miljøsituasjonen og omfanget av radioaktiv forurensning i miljøet over tid. Dette var et viktig grunnlag for en helhetlig, økosystembasert forvaltning av både norsk og russisk del av Barentshavet.

Fra 2006 til 2022 samarbeidet Norge og Russland om et felles miljøovervåkningsprogram som dekket både land og hav. Innenfor dette samarbeidet ble det gjennomført flere norsk-russiske tokt til Barents- og Karahavet for å kartlegge mulig forurensning fra blant annet alle de tre sunkne atomubåtene Komsomolets, K-27 og K-159, som utgjør størst fare for fremtidig forurensning. Undersøkelser har vist at den radioaktive forurensningen i området er lav, men at det er risiko for fremtidig forurensning. Det er målt lave utslipp fra det brukte kjernebrenselet i Komsomolets, men ikke observert utslipp fra de to andre atomubåtene. Miljøovervåkningen i nord fortsetter på norsk side selv om det ikke lenger er dialog med Russland om resultatene.

Foto: «Ægir 6000»/ Havforskningsinstituttet

Det er flere kilder til radioaktiv forurensning i Nordvest-Russland som utgjør en risiko for det marine miljø. Dette gjelder blant annet dumpet brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall i Barents- og Karahavet og langs kysten av Novaja Zemlja, de tre sunkne atomubåtene, samt atomavfallslagre og atomanlegg blant annet i Andrejevbukta, Gremikha, Kolafjorden og Arkhangelsk-området.

3.2.9 Konsekvensvurderinger i nord

Det har vært et godt og langvarig samarbeid mellom myndigheter i Norge og Russland for å vurdere mulige konsekvenser ved eventuelle ulykker og lekkasjer av radioaktivitet til miljøet. Disse risiko- og konsekvensvurderingene lå til grunn for beslutninger om tiltak. Både Russland og Norge var sentrale aktører i en studie som ble ledet av EU-kommisjonen om sunkne og dumpede radioaktive objekter i Arktis. Studien kartla hvilke objekter som representerer størst risiko for helse og miljø, og hvilke muligheter det er for å håndtere objektene, spesielt eventuell heving. På bakgrunn av dette henvendte Rosatom seg til EBRD med forslag om å bevilge midler til en forundersøkelse for blant annet å undersøke bunnforhold med tanke på fremtidig heving av atomubåten K-159. Etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina er det uklart om og eventuelt når dette vil bli gjennomført.

I tillegg er det utarbeidet konsekvensvurderinger for mennesker og miljø ved eventuelle radioaktive utslipp, blant annet fra sunkne og dumpede radioaktive objekter, kjernekraftverk, reaktordrevne fartøyer, flytende kjernekraftverk, Andrejevbukta og andre atomanlegg. Disse vurderingene må jevnlig oppdateres i og med at situasjonen kan endre seg over tid. Fordi samarbeidet med russiske myndigheter er opphørt, må norske myndigheter nå videreføre arbeidet basert på egne data og vurderinger.

Undersøkelsene frem til nå viser at radioaktivt utslipp fra disse kildene ikke vil ha helsemessige konsekvenser for mennesker og miljø i Norge. Det kan likevel være behov å innføre tiltak i enkelte tilfeller fordi selv små radioaktive utslipp, eller rykter om utslipp, kan få store konsekvenser for blant annet fiskerinæringen.

Kilde: DSA

3.2.10 Regelverksutvikling med Russland

Siden 1990-tallet har det vært et omfattende samarbeid mellom norske og russiske strålevern- og atomsikkerhetsmyndigheter om regelverksutvikling. Samarbeidet har bidratt til systematisk og langsiktig regulering og kontroll av ulike risikoer forbundet med håndtering av nukleært og radioaktivt avfall. Det har også ført til gjensidig kjennskap til regelverk, prosedyrer og holdninger til sikkerhet. Innenfor dette samarbeidet har det blitt utviklet strategier, regelverk, retningslinjer og prosedyrer for å bidra til at brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall kan sikres og fjernes på forsvarlig måte og i tråd med internasjonale standarder. Fokus har vært håndtering av brukt brensel fra Lepse og Andrejevbukta, både når det gjelder trygg uttransportering av brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall, miljøovervåkning og gode arbeidsforhold.

3.2.11 Samarbeid med miljøvernorganisasjoner i Russland

Samarbeid mellom norske frivillige miljøvernorganisasjoner og deres søsterorganisasjoner i Russland har bidratt til å sette søkelys på miljø- og atomsikkerhetsspørsmål. Bellona, Naturvernforbundet og Natur og Ungdom har siden 1990-tallet vært engasjert i atomutfordringene i Nordvest-Russland. Gjennom samarbeid med russiske søsterorganisasjoner har de bidratt til å spre informasjon om disse utfordringene og skape debatt om ulike løsninger. Det har i tillegg vært et mål i seg selv for norske myndigheter å støtte sivilsamfunnet i Russland, som miljøvernorganisasjonene er en del av.

I en tidligere fase bidro samarbeidet mellom norske og russiske miljøvernorganisasjoner til større aksept og anerkjennelse av de russiske organisasjonene i det russiske samfunnet. Dette samarbeidet medførte også at det ble tatt mer hensyn til de russiske miljøvernorganisasjonenes innspill i den nasjonale miljødebatten. De senere årene har samarbeidet mellom de norske og russiske organisasjonene blitt krevende på grunn av den politiske utviklingen i Russland. Aksepten for uavhengige sivilsamfunnsorganisasjoner i Russland har blitt mindre og samarbeidet har blitt vanskeligere blant annet på grunn av den såkalte «utenlandsk agent»-loven, som ble innført i 2012 og som senere er blitt strammet inn flere ganger. Dette har blant annet medført at samarbeid med utenlandske partnere er risikabelt for de russiske organisasjonene.

Etter den totalitære utviklingen i Russland og fullskalainvasjonen av Ukraina har situasjonen for det sivile samfunn i Russland blitt strammet inn ytterligere. På tross av dette har Naturvernforbundets og Natur og Ungdoms partnere i Russland fortsatt sitt arbeid med å gi befolkningen informasjon om miljø- og atomsikkerhetsspørsmål. Bellona valgte å stenge sine to kontorer i Russland og flytte en gruppe av de ansatte til Vilnius i Litauen for å fortsette prosjektvirksomheten derfra. Våren 2023 ble Bellona stemplet av russiske myndigheter som en såkalt «uønsket organisasjon», noe som gjør det ulovlig for russiske borgere å samarbeide med dem. Bellona har likevel fortsatt sitt arbeid fra Oslo og Vilnius for å samle og spre informasjon om atomspørsmål.

3.3 Aktiviteter i Ukraina frem til februar 2022

Helt siden 1980-tallet har Norge og Ukraina hatt et godt samarbeid om strålevern og atomsikkerhet. Samarbeidet har bidratt til å redusere risikoen for radioaktive utslipp fra kjernekraftverk, og for at nukleært og annet radioaktivt materiale havner på avveier. Samarbeidet har også bygget opp tillit mellom norske og ukrainske myndigheter og organisasjoner gjennom prosjektsamarbeid av gjensidig interesse.

Norge har arbeidet med atomsikkerhet i Ukraina siden Tsjornobyl-ulykken i 1986. Norge bidro til håndteringen av ulykkens konsekvenser, blant annet med tiltak for å redusere opptak av radioaktivitet i næringsmidler.

Samarbeidet mellom Norge og Ukraina om atomsikkerhet ble utvidet i 2014, etter Russlands annektering av Krym og destabilisering av Øst-Ukraina. På Krym og sørøst i Ukraina var det store mengder radioaktive kilder fra industri, medisin og forskning. Fravær av myndighetskontroll økte faren for smugling og tyveri samt at slikt materiale kunne bli brukt i terror og annen ulovlig omgang med strålekilder.

I 2014 ble samarbeid mellom de norske og ukrainske strålevernsmyndighetene formalisert gjennom en avtale. Dette la grunnlaget for å styrke regelverket i henhold til internasjonale retningslinjer og for økt atomsikkerhet. Det ble også bygget opp et omfattende samarbeid med ulike aktører om konkrete tiltak på kjernekraftverkene, sikring av radioaktive kilder og grensekontroll. I 2015 inngikk Norge en avtale med Ukrainas statlige kjernekraftselskap Energoatom om samarbeid om atomsikkerhet på kjernekraftverk. Videre ble det nedsatt en bilateral arbeidsgruppe for atomsikkerhetssamarbeid under den norsk-ukrainske regjeringskommisjonen for samarbeid om handel, næringsliv og økonomi. En avtale om denne arbeidsgruppen ble inngått i 2021. Blant temaene er radioaktiv sikkerhet, sikring og atomberedskap. Norges lange erfaring på området kom til god nytte ved utvikling av samarbeidet.

Det internasjonale samarbeidet er omfattende i Ukraina, og Norge arbeidet allerede før 2022 sammen med flere internasjonale organisasjoner og andre lands myndigheter. I 2014 inngikk strålevernsmyndighetene i Norge, Sverige og Ukraina en avtale om samarbeid om regelverksutvikling og atomsikkerhet. Norge inngikk avtaler om tiltak i Ukraina med energidepartementet og utenriksdepartementet i USA i henholdsvis 2014 og 2016. Avtalene omhandler blant annet kapasitetsbygging for å bekjempe smugling av nukleært og annet radioaktivt materiale.

3.3.1 Sikkerhet ved kjernekraftverk i Ukraina

Norge har støttet prosjekter som har styrket sikkerheten ved ukrainske kjernekraftverk, noe som har redusert risikoen for radioaktive utslipp. Prosjektene har blitt gjennomført i samarbeid med Energoatom. Noen av de viktigste prosjektene Norge har bidratt til, er anskaffelse av utstyr for å gjøre sikkerhetskritiske undersøkelser slik at svakheter i materialer kan oppdages på et tidlig tidspunkt. Dette gjør at man kan iverksette tiltak tidlig og dermed forhindre at det utvikler seg til en ulykke.

Norge har også støttet innkjøp av programvare for risikovurderinger av reaktorer i drift, noe som minsker faren for ulykker. Andre prosjekter har vært innen cybersikkerhet og fysisk sikring, noe som reduserer risikoen for tilsiktede handlinger som kan føre til radioaktive utslipp, eller at radioaktivt materiale kommer på avveier.

3.3.2 Grensekontroll og smugling regionalt

Russlands annektering av Krym og destabilisering av Øst-Ukraina i 2014 medførte økende behov for å hindre smugling av nukleært og annet radioaktivt materiale gjennom samarbeid med ukrainske grensekontrollmyndigheter. Frem til 2022 var norsk innsats i hovedsak rettet mot områdene sørøst i Ukraina, men også langs grensen mot Belarus, Moldova, Slovakia og Ungarn ble kontrollen styrket. Norske prosjekter har lenge vært en del av den internasjonale innsatsen for å styrke ukrainske grensekontrollmyndigheter med utstyr og kompetanse slik at de blir bedre i stand til å oppdage nukleært og annet radioaktivt materiale på avveier og hindre smugling.

Både før og etter 2022 har Norge bidratt til å finansiere prosjekter i regi av FN-instituttet United Nations Interregional Crime and Justice Research Institute (UNICRI) for å forsterke kapasiteten og øke samarbeidet mellom myndigheter og aktører for å hindre smugling av radioaktivt materiale i Ukraina, Georgia og Moldova.

3.3.3 Kontroll på brukt kjernebrensel og radioaktive kilder og avfall

Norge har støttet EBRDs Chernobyl Shelter Fund (CSF) som ble etablert i 1997 for å bistå Ukraina med å lage en overbygning rundt den ødelagte reaktor 4 på Tsjornobyl kjernekraftverk. Bygningen skulle erstatte den midlertidige «sarkofagen» som ble satt opp i all hast i 1986 for å forhindre spredning av radioaktivitet til omgivelsene. Den nye bygningen, som ble bygget i perioden 2010–2016, omfatter infrastruktur som er nødvendig for å kunne demontere reaktor 4 og fjerne kjernebrensel og radioaktivt avfall. CSF ble avsluttet i 2020 og arbeidet videreføres gjennom International Chernobyl Cooperation Account (ICCA), som er et nytt fond forvaltet av EBRD.

Norge har hatt bilaterale prosjekter knyttet til dekommisjonering av Tsjornobyl-reaktorene siden 2006. Norge har blant annet bidratt til å etablere et senter for opplæring av personell i håndtering av brensel og tiltak for å redusere stråledoser for personell som arbeider i strålingsutsatte områder.

Foto: IFE

3.3.4 Beredskapssamarbeid med Ukraina

Siden 1994 har Norge hatt en avtale om tidlig varsling av atomhendelser og utveksling av informasjon om atomanlegg med Ukraina. I 2020 ble avtalen utvidet og styrket. Norge og Ukraina gjennomfører årlige varslingsøvelser der kommunikasjonskanalene testes. Det er etablert god dialog og samarbeid med atomsikkerhetsmyndigheten og med Energoatom. Dette har gjort norske myndigheter bedre i stand til å få rask og kvalitetssikret informasjon fra primærkilder i Ukraina ved hendelser eller rykter om ulykker og forurensning.

3.3.5 Miljøovervåkning i Ukraina

Norge har støttet tiltak som forebygger radioaktiv forurensning av økosystemer og har bidratt til at radioaktivt avfall blir tilstrekkelig sikret. Blant annet har Norge støttet et prosjekt ved det kjemiske anlegget i Prydniprovskyj for å kartlegge og sikre de områdene av anlegget der det var forekomster av radioaktiv forurensning. Det ble avdekket tre sterkt forurensede områder og laget en rapport som gir grunnlag for å fatte beslutning om en varig teknisk løsning for disse. Beslutning om videre tiltak tas av ukrainske myndigheter.

Norge har også støttet et prosjekt ved det lavradioaktive avfallsområdet Veselivske i Kirovograd-regionen for å kartlegge omfanget av det radioaktive avfallet der. Området er nå sikret og tydelig merket. Det vil være opp til ukrainske myndigheter å beslutte hvilke tiltak som er best egnet for det videre arbeidet på området.

3.3.6 Regelverksutvikling med Ukraina

Det norsk-ukrainske samarbeidet har styrket de ukrainske atomsikkerhetsmyndighetenes tilsynsarbeid og strålevern, og samtidig bidratt til bedre beskyttelse av arbeidstakerne, allmennheten og miljøet. Gjennom samarbeidet med ukrainske myndigheter og organisasjoner har Norge også styrket sin forståelse av beredskapsorganisering og risikoer knyttet til atomanlegg.

Ved gjennomgang av lover, forskrifter, veiledninger, prosedyrer og inspeksjonsrutiner har det ukrainske regelverket blitt kartlagt og forbedret. Gjennom dette har blant annet lover og regler blitt oppdatert og harmonisert med internasjonale retningslinjer. Samarbeidet har resultert i utarbeidelse og revisjon av 35 regulerende dokumenter.

3.4 Aktiviteter i Ukraina etter februar 2022

Da Russland innledet sin fullskalainvasjon av Ukraina, hadde Norge allerede utviklet et omfattende samarbeid med ukrainske myndigheter og organisasjoner. Denne kontakten gjorde at vi raskt kunne tilpasse vår støtte til nye og større behov. Krigssituasjonen i Ukraina gjør at behovene er i stadig forandring. De norske prioriteringene må derfor fortløpende tilpasses. Vår kontakt med ukrainske myndigheter og organisasjoner og internasjonale samarbeidspartnere sikrer at vi får viktig og oppdatert informasjon om atomsikkerhetssituasjonen i landet.

Med midler fra Nansen-programmet har Norge styrket det godt etablerte samarbeidet med Ukraina. Samarbeidet om atomsikkerhet støtter opp om Nansen-programmets prioriteringer for å sikre kritiske samfunnsfunksjoner, infrastruktur og energisikkerhet.

I 2023 økte Norge støtten til atomsikkerhet i Ukraina med 250 millioner kroner. Av disse mottok Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) 100 millioner kroner. Norge støtter med dette IAEAs aktiviteter i Ukraina og arbeidet Ukraina gjør for å opprettholde atomsikkerhetsarbeidet under svært vanskelige og alvorlige omstendigheter. Norge arbeider tett med IAEA i Ukraina, både gjennom den direkte støtten til IAEAs tilstedeværelse i landet, og gjennom samarbeid om konkrete leveranser for å styrke atomsikkerheten på kjernekraftverkene. Midlene har blant annet blitt brukt til å finansiere lønn, utstyr og reiser for inspektørene. Dette skal sikre at IAEAs internasjonale eksperter er til stede ved atomanleggene og kan gi uavhengige og troverdige vurderinger av tilstanden. I tillegg bidrar IAEA med teknisk støtte og assistanse for å forhindre en atomulykke.

De øvrige 150 millioner kronene over Nansen-programmet forvaltes av DSA og går til atomsikkerhetssamarbeidet med Ukraina. Midlene skal sette ukrainske myndigheter og organisasjoner i stand til å redusere risikoen for ulykker og hendelser som medfører utslipp av radioaktive stoffer og hindre at radioaktivt materiale kommer på avveier. Disse aktivitetene støtter opp om Nansen-programmets formål om å gjenoppbygge et trygt og fritt Ukraina.

Bilateralt samarbeid

Med bakgrunn i det eksisterende bilaterale atomsikkerhetssamarbeidet ble norske myndigheter kort tid etter fullskalainvasjonen anmodet om hjelp til å anskaffe utstyr det umiddelbart var behov for. Norge var blant de første landene som kom i gang med å levere utstyr, allerede i mars 2022.

Internasjonalt samarbeid

Russlands fullskalainvasjon utløste et akutt behov for støtte til atomsikkerhetstiltak fra det internasjonale samfunn. I den nye situasjonen har Norge trappet opp sin støtte og tatt en sentral rolle i det internasjonale arbeidet.

Behovene i Ukraina er enorme og vil være det i lang tid fremover. Krigen bidrar til ustabilitet og fare for spredning av radioaktivt materiale. Den internasjonale støtten til Ukraina har økt betydelig sammenlignet med perioden før 2022, og dette har satt nye krav til koordinering. Innenfor atomsikkerhet har forespørslene fra Ukraina blitt koordinert av den ukrainske atomsikkerhetsmyndigheten og ulike internasjonale fora. Forumet Information Sharing Initiative (ISI) har vist seg særlig nyttig for koordineringen. Det er viktig å sikre at det som leveres, har høyeste prioritet hos de ukrainske aktørene, og at det ikke er overlappende initiativer og finansiering.

Det er også tett kontakt mellom de nordiske landene, og gjennom denne dialogen initieres felles prosjekter. Norge har også hatt jevnlig informasjonsutveksling og samarbeid med USA og EU, og bidratt til at konkrete resultater er oppnådd. Samarbeidet med FNs interregionale institutt for kriminalitets- og justisforskning (UNICRI) om opplæring av myndigheter i Ukraina, Moldova og Georgia for å hindre smugling av radioaktivt materiale er videreført.

Norge støtter Ukrainas tipunkts fredsformel lagt frem av president Zelenskyj i november 2022. Fredsformelens punkt 1 omhandler atomsikkerhet, og Norge deltar i arbeidsgruppen for strålevern og atomsikkerhet som skal sikre realisering av dette punktet, med særlig fokus på Zaporizjzja kjernekraftverk. Ukraina ønsker blant annet en fortsatt rolle for IAEA og politisk engasjement fra deltakerlandene. Det arrangeres et toppmøte om fredsformelen i Sveits i juni 2024.

3.4.1 Sikkerhet ved kjernekraftverk

Gjennom flere prosjekter har Norge bidratt til å styrke atomsikkerheten og opprettholde normal drift ved ukrainske kjernekraftverk. Den russiske krigføringen har gjort at ukrainske produsenter og leverandører av teknisk utstyr ikke har kunnet opprettholde normale leveranser. Norge har derfor bidratt til å anskaffe teknisk utstyr. Et viktig bidrag var utstyr for å undersøke dampgeneratorer i juli 2022. Dette var helt avgjørende for at Rivne kjernekraftverk kunne gjenoppta sikker drift av reaktorene etter en teknisk nedstengning som følge av ustabilt strømnett etter et russisk missilangrep. Norge har også levert strålingsdetektorer, dosimetre, kommunikasjonsutstyr, beskyttelsesutstyr og nødvendig teknisk utstyr til vedlikeholdsprogrammer ved kjernekraftverkene Rivne, Khmelnytskyj og Sør-Ukraina. Utstyret har bidratt til å øke atomsikkerheten og minske risikoen for ulykker.

I løpet av krigen har antall cyberangrep mot kjernekraftverkene økt. Norge har gjennomført et prosjekt ved Rivne kjernekraftverk hvor systemet for cybersikkerhet ble analysert og svakheter ble rettet opp, samtidig som kompetansen på dette området ble styrket. Arbeidet har vært viktig for å stanse cyberangrep og motvirke skader.

Foto: Ukrainsk statlig senter for teknisk kunnskap for kjerne- og strålingssikkerhet (SSTC NRS)

3.4.2 Tsjornobyl-sonen

Russland okkuperte Tsjornobyl-sonen i februar-mars 2022. Russiske styrker forflyttet seg sørover gjennom området i forbindelse med angrepet på Kyiv, og deretter nordover under tilbaketrekningen i mars-april 2022. Det medførte en mulighet for at radioaktivitet, som fortsatt finnes i området etter ulykken i 1986, kunne bli spredt videre over et større område.

Norge har bidratt til arbeidet med å gjenopprette sikkerhet, drift og kontroll ved Tsjornobyl-kraftverket. Det ble gitt støtte til å anskaffe utstyr for gjenoppbygging, og kjøpt inn dosimetre, datautstyr og programvare. Norge bisto også ukrainske myndigheter med å kontrollere strålingssituasjonen og eventuell forurensning, samt å formidle informasjon til befolkningen. Undersøkelsene viste ingen økt radioaktivitet i områdene utenfor Tsjornobyl. Det ble utarbeidet retningslinjer for hvordan radioaktivitetsmålinger bør gjennomføres etter fiendtlige handlinger, noe som kan komme til nytte også i andre områder i Ukraina.

3.4.3 Styrket grensekontroll

Krigen gjør forholdene i Ukraina uoversiktlige og øker faren for at radioaktivt materiale kan komme på avveier. Norge har bidratt til at ukrainske grensekontrollmyndigheter har kunnet videreføre sitt arbeid for å oppdage og forhindre smugling av radioaktivt materiale. Allerede i mars 2022 leverte Norge, på direkte oppfordring fra Ukraina, blant annet radiosamband, soveposer og feltsenger til de ukrainske grensekontrollmyndighetene. Etter Russlands intensiverte angrep på infrastruktur, som særlig har vært rettet mot energiforsyningen, har norske leveranser også inkludert 200 strømaggregater.

Foto: Nordisk Sikkerhet

Norge har også samarbeidet med andre lands myndigheter, som det amerikanske energidepartementet, om tiltak for å styrke grensekontrollmyndighetene flere steder i Ukraina.

3.4.4 Regelverksutvikling for krigssituasjoner

I samarbeid med ukrainske atomsikkerhetsmyndigheter har norske aktører utarbeidet regelverket som var nødvendig for at Ukraina kunne gjenoppta regulatorisk kontroll over anleggene i Tsjornobyl-sonen. Dette regelverket vil også være relevant for å kunne gjenopprette sikkerheten ved andre atomanlegg som blir berørt av Russlands krig.

En av utfordringene er at nasjonale regelverk og internasjonale retningslinjer for atomsikkerhet er tilpasset fredstid. Arbeidet med en omfattende og detaljert analyse av den ukrainske strålevernmyndighetens regulatoriske dokumenter har fortsatt under krigen, men nå med et særlig søkelys på utfordringene som har oppstått som følge av krig og okkupasjon.

Det har blitt utviklet og oppdatert regelverk for utføring av en rekke arbeidsoppgaver under krigsforhold, blant annet miljøovervåkning, krisekommunikasjon, transport av strålingskilder og håndtering av radioaktivt avfall. Takket være det etablerte samarbeidet kunne Norge raskt bistå med dette arbeidet i tiden etter februar 2022. I løpet av 2023 ble det innenfor rammene av dette samarbeidsprogrammet gjennomført 13 prosjekter.

3.4.5 Samarbeid med miljøvernorganisasjoner i Ukraina

Siden tidlig 2000-tall utviklet Naturvernforbundet og etter hvert Bellona et samarbeid med ukrainske miljøvernorganisasjoner og atomeksperter. Organisasjonene har arbeidet for at atomsikkerhet og dekommisjoneringsplaner prioriteres. I Ukraina er sivilsamfunnets situasjon en helt annen enn i Russland, og organisasjonene har kunnet delta aktivt i dialog med både myndigheter og befolkningen om atomspørsmål. Miljøvernorganisasjonenes arbeid har blant annet resultert i flere rapporter om miljøutfordringene og mulige løsninger, noe som har bidratt til å øke den internasjonale oppmerksomheten omkring aktuelle atomsikkerhetsspørsmål. Etter Russlands fullskalainvasjon i 2022 har de ukrainske miljøvernorganisasjonene tilpasset sitt arbeid, og fokuserer blant annet på truslene som den russiske okkupasjonen av Zaporizjzja kjernekraftverk utgjør for atomsikkerheten i landet. Organisasjonene deltar også i samarbeid med myndighetene om dekommisjonering og atomsikkerhet som en del av gjenoppbyggingsplanene for Ukraina.

3.5 Samarbeid med land i Sentral-Asia

Norge har siden 2008 samarbeidet med myndigheter i Kasakhstan, Kirgisistan, Usbekistan og Tadsjikistan. Vår innsats har særlig vært rettet mot å avdekke mangler i de nasjonale regelverkene om atomsikkerhet og strålevern, og bidra til at disse utvikles i henhold til internasjonale standarder.

Norge har bidratt til regelverksutvikling i alle de fire landene, blant annet for opprydningsarbeidet etter sovjettidens urangruvedrift, som har etterlatt store områder med radioaktivt og kjemisk avfall og forurensning. Det har blant annet blitt utarbeidet regulatoriske trusselvurderinger og planer for å kunne utvikle regelverk i disse landene på en helhetlig og systematisk måte. Noe av dette arbeidet har blitt gjort i samarbeid med den mellomstatlige organisasjonen International Science and Technology Center (ISTC).

Samarbeidet har både vært bilateralt og i regi av multilaterale organisasjoner. Norge har blant annet bidratt med midler til EBRDs ERA-fond (Environmental Remediation Account for Central Asia), som bistår med opprydningen etter urangruvedriften i Sentral-Asia.

I samarbeid med USA har Norge bidratt til å ferdigstille et regionalt kontor for de tadsjikiske strålevernsmyndighetene nord i landet. Bygget har blitt satt opp for at strålevernsmyndighetene skal ha en permanent avdeling der, med ansvar for tilsyn, inspeksjoner og kontroll av uranopprydning i tillegg til beredskapsøvelser. Norge har også bidratt til å levere utstyr for å styrke tadsjikiske myndigheters analyse- og overvåkningskapasitet.

Gjennom arbeidet i Sentral-Asia har Norge bidratt til at radioaktivt avfall kan håndteres på en forsvarlig måte og i tråd med internasjonale standarder.