5 Avsluttende oppsummering

Russlands angrep på Ukraina har gjort Norge og Europa mindre trygt. Dette gjelder også på atomsikkerhetsområdet, der det har oppstått en mye mer kompleks situasjon. Russland bruker sivil kjernekraft som pressmiddel, og det er skapt mer usikkerhet og risiko for at nukleært og annet radioaktivt materiale kan komme på avveier. Russlands aggresjon og fiendtlige holdning til vestlige land har samtidig skapt nye begrensninger for informasjonsutveksling og involvering i atomsikkerhetsarbeidet i Norges nærområder i nord. Samlet sett innebærer dette at vi bør øke innsatsen for atomsikkerheten, men vi er nødt til å se på nye metoder for å oppnå våre målsettinger.

Gjennomgangen av resultater i kapittel 3 viser at mange mål er oppnådd under atomsikkerhetssamarbeidet. Redegjørelsen viser hvordan atomhandlingsplanen har bidratt til å skape en forutsigbar og langsiktig satsing for samarbeidet, hvor de overordnede målene for arbeidet er lagt til grunn for innsatsen. Videre har Norge respondert raskt og fleksibelt på akutte behov. I det videre arbeidet er det viktig å videreføre denne fleksibiliteten slik at innsatsen kan settes inn der det er behov. Regjeringen foreslår å utarbeide en ny handlingsplan for atomsikkerhet og miljø som vil konkretisere arbeidet videre.

I den nye sikkerhetspolitiske situasjonen vil vi styrke atomsikkerhetssamarbeidet med Ukraina ytterligere. Den russiske okkupasjonen av Zaporizjzja kjernekraftverk og krigshandlingene rundt anlegget har gitt en betydelig økt fare for nukleære hendelser. Dette har også vist betydningen av å ha planer og beredskap for strålevern under væpnet konflikt. Erfaringene etter utslippene fra Tsjornobyl i 1986 viste at også norsk territorium kan være utsatt for forurensning fra radioaktivt nedfall i forbindelse med denne type hendelser i Ukraina. I tillegg bør vi videreføre støtte i andre deler av Øst-Europa, Svartehavsregionen og utvalgte land i Sentral-Asia.

Atomsikkerhetssamarbeidet har vært en viktig del av det bilaterale samarbeidet med Russland og har påvirket andre samarbeidsflater positivt. Selv om dagens sikkerhetssituasjon ikke lenger tillater et samarbeid med Russland på dette feltet, finnes det fremdeles mange gjenværende utfordringer og behov for opprydningsarbeid i nordområdene som bør håndteres i et lengre tidsperspektiv.

Forurensningsrisikoen på Kola-halvøya, i Nordvest-Russland og langs Nordøstpassasjen er fortsatt høy. Det pågår fremdeles mye militær og sivil aktivitet ved russiske kjernefysiske anlegg og aktiviteter på land, til sjøs og i luften i regionen. Opphøret av samarbeidet med Russland bidrar til at så vel informasjonstilgang som tillit og innflytelse på sikkerheten i nord er redusert. Det bør derfor være en ambisjon å gjenoppta atomsikkerhetssamarbeidet med Russland når den sikkerhetspolitiske situasjonen tillater det. Gitt den politiske utviklingen i Russland, må vi imidlertid erkjenne at dette kan ligge meget langt frem i tid.