4 Veien videre

Som beskrevet over har den nye sikkerhetspolitiske situasjonen radikalt endret forutsetningene for norsk atomsikkerhetssamarbeid. Samtidig ligger de overordnete målene fast: å redusere risiko for alvorlige ulykker og radioaktiv forurensning, og hindre at nukleært og annet radioaktivt materiale kommer på avveier. Vi må imidlertid erkjenne at den nye situasjonen innebærer at vi må tilpasse oss nye måter å arbeide på og vurdere å knytte oss til nye partnere. I tillegg til Ukraina vil den geografiske rammen for arbeidet fortsatt være Armenia, Aserbajdsjan, Belarus, Georgia, Kasakhstan, Kirgisistan, Moldova, Russland, Tadsjikistan, Turkmenistan og Usbekistan. Det finnes fortsatt utfordringer i våre nærområder som vi må ha kunnskap om og oversikt over, selv om kontakten med russiske myndigheter er på et minimum. Samtidig har nye akutte behov dukket opp som vi ikke forutså for få år siden. Det vil være behov for omfattende internasjonal innsats både i Ukraina og andre land i regionen i lang tid fremover. Regjeringen vil derfor i tiden fremover legge nedenstående tilnærming og prioritering til grunn.

4.1 Samarbeidskanaler

Multilateralt samarbeid

De fleste problemstillinger innen atomsikkerhetssamarbeidet er av en kompleksitet og et omfang som gjør det nødvendig med multilateralt samarbeid og finansiering. Dette vil være enda mer relevant i tiden fremover. Multilaterale løsninger er nyttige i kostnadskrevende prosjekter også ved at de bidrar til bedre koordinering og mer effektiv utnyttelse av midlene.

Norge vil støtte IAEAs arbeid for å opprettholde og styrke atomsikkerheten internasjonalt. Særlig aktuelt er IAEAs aktiviteter i Ukraina, herunder inspeksjoner og kontroll av anlegg. Dette bidrar til å redusere risiko for radioaktiv forurensning og sikrer at vi får viktig og oppdatert informasjon om atomsikkerhetssituasjonen. Et viktig mål for Norge er å støtte IAEAs arbeid for å forhindre at statlige aktører bruker sivil kjernekraft som pressmiddel eller våpen i krig.

Samarbeidet med EBRD vil også stå sentralt. EBRD har vist seg som et forum hvor dialog om tiltak i Russland under NDEP-fondet tidligere har hatt stor nytteverdi. Norske midler som var avsatt i NDEP-fondet, overføres til EBRDs ICCA-fond for å sikre Tsjornobyl-anlegget etter russiske styrkers ødeleggelser i området i februar-mars 2022. ICCA-fondet kan også benyttes til tiltak ved Ukrainas operative kjernekraftverk. På lengre sikt vil ICCA-fondet bidra til prosessen for dekommisjonering av kjernekraftverket, noe som vil kreve vedvarende internasjonal innsats. Tiltak under ERA-fondet er også relevant å videreføre. Norge vil fortsette å koordinere sitt internasjonale arbeid, især gjennom ISI, for atomsikkerhetssamarbeid i Ukraina, og gjennom G7 under Global Partnership Against the Spread of Weapons and Materials of Mass Destruction. Samarbeid med nordiske land om konkrete prosjekter er svært viktig.

Forstørr bilde

Foto: DSA

Bilateralt samarbeid

Vårt bilaterale arbeid har i mange sammenhenger bidratt til styrket internasjonal innsats. Den bilaterale erfaringen har vært viktig for å sikre internasjonal koordinering og effektiv bruk av midler i en situasjon der mange land og aktører ønsker å bidra. Det bilaterale samarbeidet er smidig og effektivt for å bygge tillit og igangsette pilotprosjekter. En del land og aktører har ikke hatt eget prosjektapparat tilgjengelig, men bidratt med midler og kompetanse inn i norsk-ukrainske prosjekter. Nordiske land, USA og EU har støttet tiltak som opprinnelig var norsk-ukrainske samarbeidsprosjekter. Dette så vi i Ukraina både etter 2014 og 2022. Et viktig mål for vårt bilaterale arbeid er derfor å skape kontakter og igangsette prosjekter og initiativer som kan legge grunnlaget for en større internasjonal innsats i en multilateral ramme. Samtidig vil bilateralt samarbeid fortsatt være viktig fordi det gir fleksibilitet og mulighet for å avhjelpe konkrete behov raskt. Bilateral kontakt bidrar til gjensidig kapasitetsbygging samt kunnskaps- og informasjonsutveksling med våre samarbeidspartnere.

I det videre arbeidet vil vi fortsatt søke å ha to bein å stå på – både det bilaterale og det multilaterale. Norge må ha et tett samarbeid med myndighetene i de relevante samarbeidslandene, nærstående land, sentrale givere og multilaterale organisasjoner. Vi vil fortsette å støtte opp om internasjonale plattformer som er nyttige i denne sammenheng. IAEA, EU og andre internasjonale partnere og organisasjoner har i likhet med oss en felles interesse i å bidra til å styrke det internasjonale atomsikkerhetsarbeidet. Vår tilnærming vil bygge på relevante erfaringer fra det multilaterale samarbeidet, men også beholde og videreutvikle vårt bilaterale samarbeid med partnere definert innenfor rammen av atomhandlingsplanen. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon er det internasjonale atomsikkerhetsarbeidet viktig for å ha en god situasjonsforståelse og kunne gjøre gode risikovurderinger også nasjonalt.

4.2 Satsingsområder

Ukraina vil være hovedsatsingsområde for atomsikkerhetssamarbeidet grunnet de omfattende behovene som har oppstått i landet etter Russlands annektering av Krym i 2014 og fullskala angrepskrig i 2022. For å få størst mulig effekt av støtten til Ukraina innen atomsikkerhet vil Norge prioritere følgende satsingsområder:

• styrke dialog og samarbeid med aktuelle ukrainske myndigheter

• gjeninnføre strålevernregulatorisk kontroll og rehabilitere anlegg og områder berørt av krigshandlinger, herunder i Tsjornobyl og på lengre sikt ved Zaporizjzja kjernekraftverk

• øke sikkerheten ved kjernekraftverkene og andre atomanlegg

• hindre smugling av nukleært og annet radioaktivt materiale

• kartlegge og bidra til kontroll med radioaktive kilder og forurensning

• informere om atomsikkerhet og mulig radioaktiv forurensning

Ukraina vil ha omfattende behov for både akutt og langsiktig støtte. Russlands krig mot Ukraina vil kunne fortsette i lang tid og få stor innvirkning på de øvrige landene i regionen, og behovene kan endre seg med krigens gang. Det er viktig å være en forutsigbar og langsiktig partner i det videre arbeidet. For å sikre best mulig bruk av midlene er Nansen-programmet derfor både fleksibelt og langsiktig. Mye av atomsikkerhetssamarbeidet kan dekkes under Nansen-programmets periode fra 2023 frem til 2027. Arbeidet innenfor rammen av den bilaterale arbeidsgruppen for atomsikkerhetssamarbeid under den norsk-ukrainske regjeringskommisjonen for samarbeid om handel, næringsliv og økonomi vil bli videreført.

For å nå de overordnede målene i atomhandlingsplanen vil det også være viktig å fortsette samarbeidet med de andre landene Norge over tid har arbeidet med på dette feltet. Kapasitetsbygging og samarbeid med atomsikkerhetsmyndigheter i de ulike landene under atomhandlingsplanen kan også støtte opp om det øvrige bilaterale samarbeidet. Det anbefales å videreføre arbeidet under EBRDs fond for å sikre håndtering av radioaktivt avfall etter urangruvevirksomhet i Kirgisistan, Tadsjikistan og Usbekistan.

Myndighetssamarbeid

Kompetente og ansvarlige atomsikkerhetsmyndigheter og -institusjoner er avgjørende for å minske risikoen for alvorlige atomulykker, hindre radioaktiv forurensning og hindre at nukleært og annet radioaktivt materiale kommer på avveier. Samarbeidet for å styrke disse myndighetene har gitt positive resultater og bør videreføres.

Videre er det viktig å fortsette informasjonsutveksling og samarbeid om mulige scenarioer ved en atomhendelse. Dette er sentralt for å ivareta liv og helse på tvers av landegrenser. Russlands uforsvarlige opptreden i og rundt kjernekraftverk i Ukraina og trusler om bruk av kjernevåpen setter et nytt søkelys på internasjonalt beredskapssamarbeid. Dette gjelder også landene i regionen rundt Ukraina. Usikkerhet i regionen medfører behov for samarbeid og dialog mellom landene om kontroll og forebygging av kriminelle hendelser hvor nukleært og annet radioaktivt materiale kan komme på avveier. Vi vil bidra til opplæring, trening, kapasitetsbygging og nødvendig utstyr for å sikre myndighetskontroll i Ukraina og i omkringliggende land.

Forstørr bilde

Foto: UNICRI

Sivilsamfunnet

Sivilsamfunnet er et viktig bindeledd mellom myndigheter og befolkning. Lokale sivilsamfunnsorganisasjoner er pådrivere i arbeidet med å fremme demokrati, menneskerettigheter, likestilling og kampen mot korrupsjon. Miljøvernorganisasjonenes samarbeid under atomhandlingsplanen legger vekt på å fremme åpenhet og medvirkning i miljø- og atomsikkerhetsspørsmål. De norske organisasjonenes samarbeid med ukrainske søsterorganisasjoner bør på denne bakgrunn videreføres. Samtidig kan arbeidet være utfordrende som følge av sikkerhetssituasjonen i landet. Kapasitetsbygging og informasjonsutveksling på digitale plattformer kan bidra noe, men er ikke en fullgod løsning. Vi må vurdere hvilken grad av måloppnåelse som er mulig, og tiltakene må ivareta aktørenes sikkerhet. Atomsikkerhetssamarbeid med miljøvernorganisasjoner i øvrige land i atomhandlingsplanens geografiske område kan vurderes i den grad det støtter opp om overordnede mål. Se også omtale under punkt 4.2.1 om miljøvernorganisasjoners rolle i å opprettholde nordområdekunnskap.

Regelverksutvikling

Russlands krig mot Ukraina har vist betydningen av å sikre at sivile myndigheter kan fortsette å fungere. Lovverk og retningslinjer er basert på en fredssituasjon hvor sivile myndigheter har full kontroll og tilgang til atomanlegg og områder med nukleært og annet radioaktivt materiale. Systemer, tiltak og kontrollfunksjoner for atomsikkerhet baseres på internasjonale retningslinjer som tar utgangspunkt i en stabil myndighetssituasjon med nødvendige kommunikasjonskanaler, infrastruktur, reservedeler og ressurser.

Regelverk som gjelder i fredstid, kan være vanskelig å opprettholde i en krigssituasjon. Det er blant annet viktig å sikre at militære myndigheter har kompetanse som gjør at de kan bidra til kontroll med strålekilder og hindre at nukleært materiale kommer på avveier. Et konkret eksempel er at vilkårene for sikker transport av radioaktivt materiale er vanskelig å overholde, fordi disse ikke er tilpasset trusselbildet som gjelder i krigstid. Utfordringene med å opprettholde eller gjenopprette atomsikkerhet, inkludert responshandlinger i en krigssituasjon og gjenopprettelsesstrategier etter konflikt, må identifiseres og håndteres. Norge vil bidra til dette arbeidet fremover.

Miljøovervåkning

Videreføring av samarbeidet om miljøovervåkning bidrar til kartleggingen av forurensningsnivåer og tidstrender for radioaktiv forurensning i miljøet. Både i Ukraina og i Sentral-Asia finnes det fortsatt store mengder radioaktivt avfall som stammer fra Sovjetunionens atomindustri. Dette medfører en risiko for lokalbefolkningen og miljøet. Russlands krigføring medfører fare for nye atomhendelser med forurensning av miljøet. Det vurderes derfor å videreutvikle miljøovervåkningen, spesielt i Ukraina, men også i andre land som omfattes av atomhandlingsplanen.

Forstørr bilde

Foto: SSTC NRS

Det langvarige samarbeidet om overvåkning av radioaktivitet i miljøet i nord har fremskaffet viktig kunnskap om nivåene av radioaktiv forurensning. Radioaktiv forurensning og eventuelle atomulykker eller -hendelser i nord vil kunne ha store konsekvenser for miljø, helse og næringsinteresser i Norge. Atomsikkerhetsarbeidet i Norges nærområder er derfor viktig.

I den nye sikkerhetspolitiske situasjonen, hvor Norge mottar mindre informasjon fra Russland, bør vi styrke overvåkningen av radioaktiv forurensning i nordområdene, både i havet og på land. Det er viktig å følge graden av radioaktiv forurensning over tid og fange opp forhøyede verdier ved en eventuell atomhendelse.

Klimaendringenes mulige påvirkning på nivåene av radioaktiv forurensning bør også vektlegges. For å kartlegge radioaktiv forurensning i nord og redusere risikoen for uønskede hendelser er det viktig å fortsette arbeidet i relevante arbeidsgrupper under Arktisk råd, herunder Arctic Monitoring and Assessment Program (AMAP) og Emergency Prevention, Preparedness and Response (EPPR).

Kjernekraftverk

Det er i Norges interesse å støtte det forebyggende arbeidet for å hindre ulykker, hendelser og villede handlinger ved operative kjernekraftverk og atomanlegg. Dette arbeidet bør videreføres både bilateralt og i multilateral sammenheng.

Sikring og ikke-spredning

Norge vil fortsette samarbeidet for å hindre smugling og spredning av nukleært og annet radioaktivt materiale og støtte opp om tiltak for å sikre kontroll på radioaktive kilder.

Forstørr bilde

Foto: DSA

4.2.1 Opprettholde kunnskap om atomsikkerhet i nord

Atomsikkerhetssamarbeidet var en viktig del av det bilaterale samarbeidet med Russland, og det påvirket andre samarbeidsflater positivt. Som en konsekvens av at atomsikkerhetssamarbeidet med Russland er innstilt, vil vi over tid få mindre innsikt i og kunnskap om atomsikkerhet og miljøkonsekvenser i våre nærområder. Det er derfor behov for å styrke vår kompetanse ved å innhente informasjon gjennom andre kanaler. Vi bør se på hvordan vi kan opprettholde situasjonsforståelsen og kunnskapen vi tradisjonelt har hatt om atominstallasjoner og andre kilder til radioaktiv forurensning i Russland som kan ha konsekvenser for helse, miljø og næringsinteresser i Norge. Samtidig kan vi ikke uten videre kompensere for bortfallet av direkte informasjon ved å arbeide på alternative måter. Vi må erkjenne at redusert kontakt over tid vil svekke kunnskapsgrunnlaget og kompetansen vi har om situasjonen i Russland. Det bør være en langsiktig ambisjon å gjenoppta et samarbeid med Russland når den sikkerhetspolitiske situasjonen tillater det, om enn på et redusert nivå. Vi må imidlertid erkjenne at dette kan ligge meget langt frem i tid og vil bero på den politiske utviklingen i Russland.

Konsekvensvurderinger

Det befinner seg fremdeles et stort antall sunkne og dumpede radioaktive objekter på russisk område i Barents- og Karahavet som gir grunn til bekymring for fremtidig forurensning. Vi har ikke indikasjoner på at Russland har planer om å håndtere objektene i nær fremtid. Konsekvensvurderinger av mulige ulykker og hendelser med utgangspunkt i sunkne og dumpede objekter i Karahavet, reaktordrevne fartøy og kjernekraftverk vil være sentrale elementer. Dersom vi får mulighet til å følge opp arbeidet, er det i norsk interesse å støtte opp om dette. Arbeidet bør ta utgangspunkt i EU-studien om sunkne og dumpede radioaktive objekter i arktiske farvann. I en tid uten dialog med Russland om overvåkningen av disse objektene bør miljøovervåkningen på norsk side styrkes.

Mange av utfordringene i våre nærområder er store og komplekse. Det er derfor viktig å engasjere andre vestlige partnere og sikre en multilateral overbygning for arbeidet. Samtidig må vi erkjenne at dette kan være utfordrende, gitt at andre land ikke nødvendigvis har samme oppmerksomhet om dette som oss. Norge bør fortsette å være en pådriver for tiltak som kan bidra til risikoreduksjon, også i tett samarbeid med nordiske land og andre allierte.

Økt aktivitet i nord

Norge bør følge med på nyere utvikling som involverer nukleært og annet radioaktivt materiale som har potensial for ulykker og hendelser. Det er registrert økende aktivitet av reaktordrevne fartøy i nordområdene. Norge har god oversikt over skipstrafikk i norske havområder og har særlig søkelys på reaktordrevne skip og fartøy med radioaktivt materiale om bord. Vi utarbeider regelmessig oversikt over aktiviteten til russiske sivile reaktordrevne skip og fartøy som fører radioaktiv last. Dette arbeidet vil bli videreført.

Økt bruk av kjernekraft

Klimakrisen og det grønne skiftet kan medføre økt av bruk av kjernekraft. Russland har en omfattende og verdensomspennende eksport innen det nukleære området. Det arbeides med å videreutvikle kjernekraft både for konvensjonelle reaktorer, flytende kjernekraftverk og mindre kjernekraftverk. Russland har satt i drift verdens første flytende kjernekraftverk, som ble slept langs norskekysten i 2018. Vår dialog med russiske myndigheter bidro den gang til at slepet ble utført uten kjernebrensel om bord. Det flytende kjernekraftverket er i dag plassert øst i Sibir. Norge har utarbeidet en risiko- og miljøkonsekvensanalyse for flytende kjernekraftverk og vil fortsette å følge utviklingen på dette feltet. Vi kan imidlertid ikke legge til grunn at vi vil få like mye informasjon og bli like mye involvert som tidligere ved fremtidig russisk aktivitet.

Miljøvernorganisasjoner

Miljøvernorganisasjoner kan fortsatt ha en rolle i å videreutvikle kompetanse og informasjon om status i Nordvest-Russland. Støtte til miljøvernorganisasjoner i Russland vurderes videreført i den grad det er mulig og det oppnås resultater. Risikoen for samarbeidspartnere i Russland må vurderes. Gitt den politiske utviklingen i landet må det legges til grunn at arbeid med russiske miljøvernorganisasjoner vil bli stadig vanskeligere.

4.2.2 Varslingsavtaler

I likhet med våre naboland har Norge forpliktet seg til å følge IAEAs varslingskonvensjon. Det innebærer at Norge umiddelbart skal varsle IAEA dersom en atomhendelse skjer, og at vi vil motta informasjon fra IAEA om atomhendelser i andre land. I tillegg har Norge bilaterale varslingsavtaler med de fleste andre land i våre nærområder med atomanlegg, inkludert Finland, Frankrike, Litauen, Nederland, Polen, Russland, Storbritannia, Sverige og Ukraina. Dette bidrar til mulighet for tettere kontakt og informasjonsutveksling om varsling ved atomhendelser.

Det er vedvarende behov for kontakt med Russland på områder av høy nasjonal betydning, herunder for å beholde og oppdatere kunnskap om atomsikkerhet, miljøtilstand og atomberedskap. Norge vil søke å opprettholde kontakt med Russland når det gjelder varsling og informasjonsutveksling under den bilaterale varslingsavtalen, selv om russisk vilje til å følge opp avtalen ikke kan tas for gitt.

Arbeidet med en bilateral varslingsavtale om atomhendelser mellom Norge og Belarus ble igangsatt i 2018. Bakgrunnen for dette var byggingen av Belarus’ første kjernekraftverk, Astravets, som ble satt i drift i 2021. Forhandlingene om avtalen var ferdig, men inngåelse av avtalen ble lagt på is i 2021 grunnet den politiske utviklingen i landet. Det er i norsk interesse å ta opp igjen dette arbeidet når den politiske situasjonen gjør det mulig, selv om dette kan ta lang tid.

4.3 Langsiktighet og fleksibilitet

I dagens sikkerhetspolitiske situasjon bør vi styrke atomsikkerhetssamarbeidet med Ukraina ytterligere. Parallelt blir det viktig å videreføre innsatsen i andre deler av Øst-Europa, Svartehavsregionen og utvalgte land i Sentral-Asia. Ukraina vil ha behov for støtte til atomsikkerhet langt utover Nansen-programmets varighet. Det er viktig å sikre langsiktighet og forutsigbarhet i det internasjonale atomsikkerhetssamarbeidet generelt og med Ukraina spesielt. Mange av tiltakene vil medføre omfattende prosjekter og innebære store investeringer over lang tid. Det er derfor avgjørende at Norge har en politikk som tar høyde for dette lange tidsperspektivet. Det er behov for å opprettholde bevilgninger til atomsikkerhetssamarbeidet, herunder samarbeid mellom atomsikkerhetsmyndigheter, også over andre poster enn Nansen-programmet.

Forankring

Mottakerlandets behov og prioriteringer er helt sentralt for å forankre arbeidet og sikre bærekraft på lengre sikt. Dette skal ligge til grunn for den norske støtten. Forankring hos mottaker er også viktig for å styrke gjennomføringsevnen. Støtten skal koordineres med relevante myndigheter og internasjonale partnere. Sterke og ansvarlige atomsikkerhetsmyndigheter er avgjørende for å redusere risikoen for alvorlige ulykker, hindre radioaktiv forurensning og unngå at nukleært og annet radioaktivt materiale kommer på avveier. Støtte til konkrete tiltak i våre samarbeidsland bidrar til å minske risikoen for hendelser og utslipp. Samtidig får vi innsikt i problemstillinger og gjennomføring av tiltak på prioriterte områder. Dette er i vår felles interesse.

Forutsigbarhet

Vi bør være forutsigbare i innretningen av vårt myndighetssamarbeid og samarbeid om miljøovervåkning og beredskap, og videreføre arbeidet i overskuelig fremtid. Samarbeidsmodellen som er bygd opp innenfor rammen av den gjeldende atomhandlingsplanen har sikret tett dialog mellom relevante myndigheter og aktører. Modellen har vist seg å være effektiv og bør videreføres. Den har gitt forutsigbarhet og skapt grunnlag for raske beslutninger og gjennomføring. Norges respons etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 viste dette i praksis.

Forstørr bilde

Foto: DSA

Fleksibilitet

Atomsikkerhetssamarbeidet bør fortsatt være fleksibelt, og vi bør kunne respondere raskt på akutte behov som kan oppstå. Det er viktig å balansere krisetiltak med langsiktig arbeid. Takket være vår godt etablerte bilaterale kontakt med ukrainske myndigheter kunne det raskt legges til rette for effektiv og sikker logistikk ved leveranse av utstyr for å dekke akutte behov i mars 2022.

Prioriteringer i ny atomhandlingsplan

For å tydeliggjøre våre mål og prioriteringer og være transparente overfor våre samarbeidspartnere vil arbeidet beskrevet i denne stortingsmeldingen bli operasjonalisert i en ny handlingsplan for atomsikkerhet og miljø. Handlingsplanen vil danne grunnlag for det videre arbeidet. Den vil være et kort, operativt dokument som vil beskrive hvilke mål Norge ønsker å oppnå og relevante satsingsområder. Avrapportering vil skje i de årlige budsjettprosessene.

4.4 Risiko og konsekvensvurderinger

Atomsikkerhetssamarbeidet skal bygge på en helhetlig tilnærming og være basert på risiko- og konsekvensvurderinger. Overordnede analyser skal vurdere hvor behovene ligger. I tiltak som medfører håndtering av nukleært og annet radioaktivt materiale som kan medføre forurensning, skal risiko- og konsekvensvurderinger utarbeides i hvert enkelt prosjekt. Som UDs fagdirektorat gjennomgår DSA disse som del av vurderingen om å gi støtte til relevante prosjekter.

Tverrgående hensyn

Det er viktig å vurdere risiko for at tiltak Norge finansierer kan ha utilsiktede negative konsekvenser. Norsk bistand har definert fire tverrgående hensyn: menneskerettigheter, kvinners rettigheter og likestilling, anti-korrupsjon og klima og miljø. Disse omtales i Meld. St. 8 (2023–2024) Nansen-programmet for Ukraina og gjelder også for det øvrige arbeidet på atomsikkerhetsområdet. Mottakere av norske tilskuddsmidler er pålagt å vurdere om innsatsen kan påvirke noen av disse hensynene negativt. Støtte til det sivile samfunn spiller en viktig rolle når det gjelder å fremme åpenhet og sikre at offentligheten får informasjon om atomsikkerhet.

Risiko for korrupsjon

Det legges vekt på å sikre at atomsikkerhetsmidlene benyttes kostnadseffektivt og etter intensjonen. Det er krav til gode kontrollrutiner og prioritering av korrupsjonsbekjempelse i bruk av norsk støtte. Det er utarbeidet kontrollrutiner for å sikre at støtten blir benyttet som forutsatt. Det gjennomføres ulike former for kontroll og oppfølging av tiltak. Det legges også vekt på jevnlig dialog og forankring hos mottaker for å sikre at prosjektgjennomføringen går som planlagt.

I tilskuddsavtaler med eksterne prosjektpartnere stilles det krav om antikorrupsjons- og kontrollrutiner. Det stilles også krav til kontroll og avrapportering fra prosjektledere. Med erfaring fra internasjonalt atomsikkerhetssamarbeid gjennom snart 30 år har norske aktører etablert gode systemer for risikostyring, resultatoppfølging og evaluering. Det er gjennomført eksterne evalueringer i flere store prosjekter, blant annet opphugging av atomubåter, RTG-prosjektene og sikkerhet ved kjernekraftverk.

Fremover vil det være viktig å styrke arbeidet mot korrupsjon, spesielt i en tid hvor prosjektbesøk for å kontrollere fremdrift og utført arbeid i Ukraina i mindre grad kan gjennomføres på grunn av krigen. Krigshandlinger og svakere myndighetskontroll øker risikoen for at midler og utstyr kommer på avveier, eller ikke benyttes i henhold til målene. For å redusere risiko legges det vekt på tett kontakt med de ulike mottakerne på ukrainsk side og på kontroll av leveranser i Ukraina. Nytten prosjektene har for å styrke atomsikkerheten må vurderes opp mot risikoen for korrupsjon. Koordinering mellom relevante aktører både i Ukraina og internasjonalt er avgjørende.

For å redusere faren for korrupsjon vil regjeringen gjennom Nansen-programmet konsentrere norsk støtte gjennom flergivermekanismer som har dokumentert leveringsevne og etablerte systemer for risikostyring. Også i atomsikkerhetssamarbeidet vektlegges denne tilnærmingen, men samtidig er det behov for å arbeide bilateralt med relevante samarbeidspartnere. Det legges vekt på dialog med partnere om risikohåndtering, og det kreves at mislighold, seksuelle overgrep og trakassering, også internt i organisasjoner, blir rapportert.

Omdømme

Det er en risiko for bruk av desinformasjon, og at Norge kan få et dårlig omdømme som følge av feilaktige opplysninger om de norske tiltakene. Dette er noe vi har sett eksempler på tidligere og må være forberedt på å imøtegå i tiden fremover. Samtidig bør denne risikoen ikke være utslagsgivende for hvordan vi innretter tiltakene.

4.5 Kvalitetssikring

I atomsikkerhetsarbeidet fremover bør vi videreutvikle de satsingsområdene der vi har erfaring, samtidig som vi vurderer aktuelle nye prioriteringer. Vi skal trekke på lærdom fra tidligere gjennomganger, samt følge opp funn og anbefalinger i det videre arbeidet. Riksrevisjonens parallellrevisjon, IAEAs IRRS-revisjon, og evalueringer fra ulike tiltaksområder skal legges til grunn for det videre arbeidet.

Atomsikkerhetssamarbeidet skal baseres på faglige vurderinger om behov for og effekt av tiltak, samt dialog og koordinering med internasjonale partnere. Det vil bli viktig å opprettholde det faglige nivået i Norge. DSAs kapasitet bør styrkes.