9 Økonomiske og administrative konsekvenser

Regjeringen foreslår i denne meldingen tiltak for at flere skal bli inkludert i arbeids- og samfunnsliv.

Manglende tilknytning til arbeidslivet er en viktig forklaring på lavinntekt, både for husholdninger og for enkeltindivider. Å være i inntektsgivende arbeid gir for de fleste en betydelig velferdsgevinst sammenlignet med alternative kilder til livsopphold og tidsbruk. Arbeid gir inntekt og mulighet til selvforsørgelse. For den enkelte betyr det å ha en jobb både personlig utvikling, stabil inntekt og deltakelse på en sosial arena. Høy sysselsetting ligger til grunn for utformingen av den økonomiske politikken, det inntektspolitiske samarbeidet, arbeids- og velferdspolitikken og innsatsen for et inkluderende arbeidsliv. Høy sysselsetting bidrar til å sikre finansieringen av velferdsordningene, gir muligheter til å videreutvikle velferdssamfunnet og bidrar til å sikre bærekraften i offentlige finanser. Det å stå utenfor arbeidslivet er derfor en utfordring ikke bare for den enkelte, men for hele samfunnet.

Regjeringen har ført en aktiv politikk for å bekjempe fattigdom og inkludere flere i utdanning og arbeid, og det gjøres allerede et stort arbeid innenfor mange sektorer for å redusere utenforskap. Det er imidlertid vanskelig å tallfeste effektene av denne innsatsen.

I et bredt perspektiv vil tiltak som fører til at flere voksne deltar i arbeidslivet, føre til reduksjon av offentlige utgifter til trygdeutbetalinger og helse, og mindre forskjeller i levekår.

De samfunnsøkonomiske kostnadene ved utenforskap og marginalisering blant barn og unge er store, spesielt i et livsløpsperspektiv. En rapport fra Vista Analyse anslo tilbake i 2010 de samfunnsøkonomiske effektene av marginalisering blant unge.1 De fant at om 2 pst./8 pst. av et årskull blir marginalisert, så kan det utgjøre en (negativ) nåverdi på 5 mrd. kroner/15 mrd. kroner per årskull. Ungdom som faller utenfor i Norge har ofte ikke fullført videregående utdanning, noe som medfører lavere sannsynlighet for arbeidsdeltakelse på sikt. Tiltak som forebygger at barn og unge faller utenfor vil også kunne bidra til reduserte utgifter til offentlige stønader og økte skatteinntekter, gjennom økt arbeidsdeltakelse i voksenlivet.

I kapittel 3 redegjøres det for regjeringens innsatser for å sikre gode oppvekstsvilkår, trygge familier, og læring og mestring i skolen. Denne innsatsen er viktig grunnlag for senere inkludering i arbeids- og samfunnsliv. Kapitlet omtaler også initiativer for bedre samordnede tjenester og mer helhetlig innsats for utsatte barn og unge og deres familier. For at barn, unge og familier med sammensatte utfordringer skal få et koordinert og helhetlig tjenestetilbud, vil regjeringen harmonisere og styrke samarbeidsbestemmelser og lovfeste en tydelig plikt for kommunen til å samordne tjenestetilbudet. Individuelle planer er en sentral del av dette. Regjeringen har i Prop. 100 L (2020–2021) Endringer i velferdstjenestelovgivningen (samarbeid, samordning og barnekoordinator) bl.a. foreslått å harmonisere reglene om individuell plan, å innføre en plikt til å medvirke i arbeidet med individuell plan, og å innføre en felles forskrift om individuell plan. Det vises til kapittel 10 i Prop. 100 L (2020–2021) for omtale av administrative og økonomiske konsekvenser. Regjeringen vil også videreføre arbeidet som har vært gjennomført innenfor rammen av 0–24-samarbeidet, for bedre samordnede tjenester og mer helhetlig innsats for utsatte barn og unge og deres familier. Arbeidet finansieres innenfor eksisterende budsjettrammer.

I kapittel 4 drøftes ulike sider av inntektssikringssordingene og andre tilgrensende virkemidler som kan bidra til å få flere i arbeid. Regjeringen vil jobbe for ordninger og virkemidler som bidrar til at flest mulig kommer i jobb, og at unødig langvarige stønadsløp unngås. Samtidig må de som trenger det få nødvendig inntektssikring. Sysselsettingsutvalgets rapporter2 gir viktige bidrag inn i dette arbeidet. Rapportene er sendt på offentlig høring med høringsfrist i juni, og regjeringen vil vurdere forslagene i etterkant av høringen. Regjeringen vil starte et forberedende arbeid på enkelte områder av Sysselsettingsutvalgets forslag, slik som arbeidsorientert uføretrygd og sykelønnsforslaget, herunder igangsette nødvendig utredningsarbeid av enkelte forhold ved forslagene. Økonomiske og administrative konsekvenser av aktuelle forslag vil bli kartlagt som en del av den videre oppfølgingen. Tiltak regjeringen ønsker å gjennomføre, må vurderes i den ordinære budsjettprosessen.

I kapittel 5 drøftes virkemidler som kan legge til rette for at flere med sammensatte og komplekse utfordringer kan komme i arbeid. Regjeringen foreslår en rekke tiltak for å bedre samhandlingen mellom utdanning, arbeid og helse. Tiltakene vil i all hovedsak kunne finansieres innenfor eksisterende budsjettrammer. Enkelte tiltak vil kunne ha administrative eller budsjettmessige konsekvenser, og må vurderes på vanlig måte i den ordinære budsjettprosessen.

I kapittel 6 presenteres tiltak for å styrke og videreutvikle forebyggende sosialt arbeid, sosiale tjenester og tiltak for sosial inkludering. Tiltakene vil i all hovedsak kunne finansieres innenfor eksisterende budsjettrammer. En økning i antall VTA-plasser vil ha merkostnader, og dette tiltaket må vurderes i den ordinære budsjettprosessen.

I kapittel 7 foreslås tiltak for å styrke arbeids- og velferdsforvaltningens evne og mulighet til å gi helhetlig og tilpasset bistand til brukere med behov for oppfølging. Tiltakene vil i all hovedsak kunne finansieres innenfor eksisterende budsjettrammer.

Kapittel 8 tar for seg tjenesteutvikling i arbeids- og velferdsforvaltningen, innovasjon i arbeidsmarkedstiltakene, effektkontrakter som virkemiddel for å prøve ut nye løsninger og økt samarbeid med sosiale entreprenører. Regjeringen foreslår flere tiltak for å legge til rette for bedre tjenester og økt innovasjon i arbeidet mot utenforskap. Regjeringens målsetting om å øke andelen ledige, sykmeldte og personer med nedsatt arbeidsevne som får oppfølging og arbeidsmarkedstiltak fra Arbeids- og velferdsetaten, i tråd med Sysselsettingsutvalgets anbefalinger, må vurderes som ledd i de ordinære budsjettprosessene. Øvrige tiltak i kapittel 8 må vurderes på vanlig måte innenfor de budsjettrammer som til enhver tid gjelder.

Det er vanskelig å anslå de samlede virkningene av de strategiene og forslagene som er omtalt i meldingen. Strategiene og forslagene i meldingen må konkretiseres ytterligere før det kan anslås konkrete budsjettmessige konsekvenser og gevinster. For endringer som ønskes gjennomført på lengre sikt og som har bevilgningsmessige konsekvenser, tas det forbehold om at gjennomføring er betinget av det økonomiske handlingsrommet. Regjeringen vil derfor komme tilbake til konkretiseringen av økonomiske og administrative konsekvenser av eventuelle forslag som krever bevilgningsendringer i de årlige budsjettframleggene for Stortinget.