7 Tiltak for beskyttelse og bærekraftig bruk av økosystemene i Norskehavet

Verdiskaping basert på bærekraftig bruk av marine ressurser er avhengig av god miljøtilstand og et rikt naturmangfold i havet. OECDs rapport om havøkonomi fra 2016 (The Ocean Economy in 2030) understreker at en forutsetning for å realisere havets potensial for verdiskaping fullt ut, er at havområdene brukes på en ansvarlig og bærekraftig måte. I rapporten er havbaserte næringer og velfungerende marine økosystemer de to likestilte hovedelementene i en modell for havøkonomi. Norges politikk for havområdene gjenspeiler også dette gjennom en helhetlig havforvaltning som fremmer både bærekraftig bruk og bevaring av økosystemene.

Særlig relevant for oppdateringen av forvaltningsplanen er den økende interessen for ny næringsaktivitet i havområdene. Det er for eksempel stort potensial for verdiskaping i nye havbaserte næringer som havbruk lenger til havs, algedyrking, fornybar energiproduksjon og mineralutvinning på havbunnen. Regjeringens havstrategi legger til grunn en videre satsing på de havnæringene hvor vi allerede er sterke, og stimulerer samtidig til forskning, innovasjon og teknologiutvikling for å utvikle nye næringer. Forvaltningsplanene bidrar til økt forutsigbarhet og sameksistens mellom næringene som er basert på bruk av havområdene og utnyttelse av havområdenes ressurser.

Det faglige grunnlaget for oppdateringen av forvaltningsplanen konkluderer med at miljøtilstanden i Norskehavet fortsatt er god, men at utfordringene i hovedsak er de samme som i 2009. I meldingen oppdateres status og utvikling for miljøtilstanden og utfordringer det er viktig å adressere i den videre forvaltningen, slik som konsekvenser knyttet til klimaendringer og forsuring av havet, marin forsøpling, nedgang i flere sjøfuglbestander og forurensningssituasjonen.

Kunnskapen om havmiljøet styrkes gjennom forskning, overvåking og kartlegging i havområdene. Faglig forum og Overvåkingsgruppen bidrar til en kontinuerlig styrking av kunnskapen for forvaltningen av havområdene. Regjeringen vil følge opp tiltakene i meldingen gjennom blant annet dette arbeidet.

Forvaltningsplanen fra 2009 fastsatte langsiktige mål for forvaltningen av Norskehavet (kapittel 2.4). Denne oppdateringen rapporterer på gjennomføringen av tiltakene i forvaltningsplanen fra 2009 og vurderer behovet for videreføring og nye tiltak.

7.1 Et klima i endring

Klimaendring og havforsuring ventes å medføre store endringer i marine økosystemers oppbygging og funksjon. Utfordringene består i å forutse hvordan endringene vil bli, slik at egnede tilpasningstiltak kan iverksettes. Den økende påvirkningen av klimaendringer og havforsuring kommer i tillegg til annen påvirkning, og vil medføre en økt samlet belastning på mange økosystemer.

Binding av karbon skjer i marine naturtyper som tang og tareskog og ålegressenger. Dette har betydning på samme måte som karbonbinding i skog, men kunnskapen om dette er begrenset. Slike «blå skoger» har i tillegg mange viktige økosystemfunksjoner, ikke minst for naturmangfold, biologisk produksjon og beskyttelse mot erosjon.

Regjeringen vil:

• Øke kunnskapen om effekter av klimaendringer og havforsuring på de marine økosystemene og samvirke med andre påvirkninger.

• Videreutvikle overvåkingen av økende havforsuring og klimaendringer og effekten på sårbare, kalkholdige organismer som plankton og korallrev.

• Styrke kunnskapen om karbonbinding i marint plankton og marine vegetasjonstyper som tang og tareskog og ålegressenger.

7.2 Arealforvaltning og helhetlige rammer

Vekst i havbaserte næringer er avhengig av at overlappende arealbehov mellom de ulike næringene håndteres. Forvaltningsplanene er et verktøy for arealbasert forvaltning av havområdene. Kunnskap om arealene er grunnlaget for avveininger som gjelder bruk og bevaring av havområdene på tvers av sektorene.

Norge har en betydelig satsing på oppbygging av kunnskap om havbunnen. Kartleggingen av havbunnen gjennom MAREANO-programmet gir betydelig økt og ny kunnskap om utbredelsen av naturtyper og arter, og påvirkning på disse fra menneskelig aktivitet. MAREANO-kartleggingen har påvist mange nye korallforekomster, og bidratt til at nye områder med kaldtvannskoraller i norske havområder er gitt særskilt beskyttelse gjennom status som marine beskyttede områder med hjemmel i havressursloven. Denne kunnskapen gir grunnlag for en bedre forvaltning, og for bevaring av sårbare naturtyper.

Siden forvaltningsplanen fra 2009 er det også gjennomført arealbaserte tiltak knyttet til skipstrafikken langs kysten. For å styrke sjøsikkerheten i Norskehavet er det blant annet fastlagt nye trafikkseparasjonssystemer og anbefalte seilingsruter utenfor territorialfarvannet. Disse har bidratt til å flytte skipstrafikk ut fra kysten, separere motgående trafikkstrømmer og etablere et fast seilingsmønster. Dette reduserer sannsynligheten for kollisjon og grunnstøting og gir bedre muligheter til å gripe inn ved eventuelle ulykker.

7.2.1 Særlig verdifulle og sårbare områder

Et viktig arealmessig grep i forvaltningsplanene er identifisering av særlig verdifulle og sårbare områder. Dette er områder som har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen i havområdet, også utenfor områdene selv. I Norskehavet gjelder dette for områdene: Remman, Froan med Sularevet, Mørebankene, Haltenbanken og Sklinnabanken, Iverryggen, Vestfjorden, Jan Mayen og Vesterisen, Eggakanten, Den arktiske front og Kystsonen. Kunnskapen om havbunnen i de særlige verdifulle og sårbare områdene i Norskehavet har blitt styrket og miljøverdiene bekreftet gjennom MAREANO.

I det faglige grunnlaget for forvaltningsplanen fremgår det at det er ikke fremkommet kartleggingsresultater som gir grunnlag for å foreta endringer i avgrensning av de særlig verdifulle og sårbare områdene, som er en viktig del av grunnlaget for rammene for virksomhet.

Regjeringen vil:

• Utrede om områder med muddervulkaner, geotermiske oppkommer og metanhydrater oppfyller kriteriene for særlig verdifulle og sårbare områder.

7.2.2 Marine verneområder og marine beskyttede områder

Norge har internasjonale forpliktelser gjennom Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) og Konvensjonen om bevaring av det marine miljø i Nordøst-Atlanteren (OSPAR) om bevaring av kyst- og havområder, spesielt områder som er særlig viktig for biologisk mangfold og økosystemtjenester.

Innenfor CBD er det vedtatt et internasjonalt mål om bevaring av 10 % av kyst- og havområder gjennom effektivt og hensiktsmessig forvaltede, økologisk representative og godt sammenhengende systemer av verneområder og andre effektive arealbaserte bevaringstiltak.

Norges oppfølging av det internasjonale målet for bevaring av kyst- og havområder ble omtalt i naturmangfoldmeldingen. Faggrunnlaget og anbefalingene om 36 kandidatområder fra det tverrsektorielle rådgivende utvalget fra 2004 ligger fortsatt til grunn for arbeidet med marine verneområder. Regjeringen har satt i gang arbeid med en plan for det videre arbeidet med marine verneområder. Det vil som del av planen gjennomføres en evaluering av status for arbeidet med vern og beskyttelse av marine områder, og identifisering av videre behov for vern med bakgrunn i nasjonale og internasjonale mål.

Fire marine verneområder i kystsonen og fjorder og seks marine beskyttede områder hvor korallrev er beskyttet mot bunnredskaper, er nå etablert i Norskehavet.

Regjeringen vil:

• Utarbeide en plan for det videre arbeidet med marint vern.

• Videreføre arbeidet med etablering av marine verneområder og marine beskyttede områder langs Norskehavskysten.

7.2.3 Dyphavet

Særegne og sjeldne naturverdier i dyphavet langs Den midtatlantiske ryggen og ved muddervulkanen Håkon Mosby er påvist gjennom pågående forskningsaktivitet. Fortsatt kunnskapsoppbygging gjennom kartlegging og forskning om naturen på havbunnen i disse områdene er særlig viktig. Behovet for vern eller beskyttelse av særegne og sjeldne naturverdier i dyphavet vil bli vurdert i denne sammenheng.

Regjeringen vil:

• Øke kunnskapen om naturtyper og arter på store havdyp.

• Vurdere behovet for vern eller beskyttelse av særegne og sjeldne naturverdier i dyphavet.

7.2.4 Mineralutvinning på havbunnen

Det forventes økt interesse for kommersiell utvinning av nye typer mineralforekomster på større havdyp. Det er derfor behov for et regelverk som legger til rette for god ressursforvaltning og miljø- og sikkerhetsmessig forsvarlig virksomhet, og at samvirke med andre aktiviteter ivaretas.

Regjeringen vil:

• Foreslå ny lov om mineralutvinning på havbunnen.

7.2.5 Rammer for petroleumsvirksomhet

Kunnskapen om miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet er bedret siden forvaltningsplanen fra 2009. Blant annet er grunnlaget for å vurdere miljøkonsekvenser av akutt forurensning på fisk bedret. Det er videre gjennomført leteboringer i områder med korallforekomster, hvor boreaktiviteten har vært pålagt særskilte vilkår for å unngå skade. Rapporter fra operatørenes miljøovervåking etter boring konkluderer med begrenset nedslamming av koraller og ingen synlige skader på koraller og annen sårbar bunnfauna.

Forvaltningsplanen fra 2009 fastla helhetlige rammer for petroleumsvirksomhet (utlysning, leteboring og seismikk). Regjeringens vurdering er at disse rammene videreføres med følgende presiseringer og endringer frem til neste oppdatering av forvaltningsplanen, jf. figur 7.1.

Kilde: Miljødirektoratet

Mørebankene:

• Rammene for Mørebankene videreføres. Regjeringen har i henhold til samarbeidsavtalen ikke vurdert rammene på nytt. Regjeringen vil foreta en slik vurdering dersom det er politisk grunnlag for det, og eventuelt komme tilbake til Stortinget med saken.

Froan/Sularevet:

• Ingen leteboring i oljeførende lag i gyteperioder og i hekke- og myteperioder (1. mars til 31. august).

• Ingen i leteboring i oljeførende lag i kystsonen mellom Froan og Sularevet i yngleperiode for havert (1. september til 15. november).

Særlig for Sularevet:

• Nye utvinningstillatelser skal iverksette nødvendige tiltak for sikre at korallrevet Sularevet ikke skades av petroleumsaktivitet. Det må påregnes særlige krav for å unngå direkte fysisk skade på revene fra bunninnretninger og ankerkjettinger, nedslamming fra borekaks (steinmasse fra borehullet) og forurensning fra produsert vann (vann som følger med olje og gass fra reservoaret).

• HMS-regelverkets risikotilnærming innebærer at det i sårbare områder vil stilles strengere krav til virksomheten for å unngå skade.

Iverryggen:

• Nye utvinningstillatelser skal iverksette nødvendige tiltak for å sikre at korallrevet Iverryggen ikke skades av petroleumsaktivitet. Det må påregnes særlige krav for å unngå direkte fysisk skade på revene fra bunninnretninger og ankerkjettinger, nedslamming fra borekaks (steinmasse fra borehullet) og forurensning fra produsert vann (vann som følger med olje og gass fra reservoaret).

• HMS-regelverkets risikotilnærming innebærer at det i sårbare områder vil stilles strengere krav til virksomheten for å unngå skade.

• Ingen leteboring i oljeførende lag i gyteperioder 1. februar til 1. juni.

7.2.6 Arealverktøy for havområdene

Det ble høsten 2016 lansert en første versjon av et arealverktøy med digitale kart for havområdene. Arealverktøyet skal gi en helhetlig oversikt over miljøverdier, næringsaktiviteter, reguleringer og rammer for arealbruk i havområdene. Kartene vil vise miljøverdier som eksempelvis koraller, tareskog, gyteområder og sjøfuglkolonier, og næringsaktiviteter som fiskerier, skipstrafikk og petroleumsvirksomhet. I tillegg skal områder for potensielle nye aktiviteter, for eksempel kandidatområder for havvind fremgå. Det digitale arealverktøyet blir viktig både for myndigheter og næringslivet for å sikre god forvaltning av havområdene og godt grunnlag for planlegging av ny virksomhet. Arealverktøyet skal bidra til å forenkle arbeidet med oppdatering og revidering av forvaltningsplanene, og vil kunne sikre en mer inkluderende prosess gjennom mer åpenhet og styrking av berørte interessegruppers medvirkning i arbeidet. Noen europeiske land har allerede tatt i bruk slike verktøy. Arealverktøyet utvikles i et nært samarbeid mellom Faglig forum for forvaltningsplanene og BarentsWatch, og er tilgjengelig gjennom nettstedet w ww.barentswatch.no.

Regjeringen vil:

• Videreutvikle arealverktøyet for havområdene under forvaltningsplanene.

7.3 Tiltak for å sikre god miljøtilstand og bærekraftig bruk

7.3.1 Beskytte særlig verdifulle og sårbare områder

Målet om at «aktiviteter i særlig verdifulle og sårbare områder skal foregå på en måte som ikke truer områdenes økologiske funksjoner eller naturmangfold» vurderes i det faglige grunnlaget som nådd for Sularevet, Iverryggen, Den arktiske front, samt Jan Mayen og Vesterisen. Kunnskapsmangler gjør det usikkert om målet er nådd for Mørebankene, Haltenbanken og Sklinnabanken, Kystsonen og Eggakanten.

Regjeringen vil:

• Forbedre kunnskapsgrunnlaget om de særlig verdifulle og sårbare områdene for å kunne vurdere tilstand og måloppnåelse bedre.

7.3.2 Sikre bærekraftig høsting av fiskebestandene

For å imøtekomme våre forpliktelser og interesser som fiskerinasjon, er det i havressursloven etablert et forvaltningsprinsipp som gir forvaltningen en plikt til å jevnlig vurdere om et fiske er forsvarlig og bærekraftig, også for mindre bestander som ikke måtte være underlagt årlige kvotereguleringer. Det er opp til forvaltningen å avgjøre hvilke tiltak som er best egnet. I sin vurdering skal forvaltningen blant annet legge vekt på en økosystembasert tilnærming, hvor det tas hensyn til leveområde og biologisk mangfold, samt at den må være i tråd med føre-var-prinsippet.

Målene for bærekraftig forvaltning er nådd for de fleste fiskebestandene. Målrettede forvaltningstiltak er etablert for sårbare bestander, for eksempel vanlig uer, blålange og selarten klappmyss, som er kategorisert som sterkt truet på Norsk rødliste.

Det kan bli aktuelt med høsting av nye arter og høsting på lavere nivåer i næringskjeden (lavere trofiske nivåer). Eventuell høsting av nye arter vil avvente tilstrekkelig kunnskap om bestandsstørrelser, virkninger på økosystemene og bygge på en føre var-tilnærming.

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske i Norskehavet (UUU-fiske) er brakt under kontroll gjennom innsats internasjonalt siden forvaltningsplanen fra 2009. Tiltakene for kontroll på havet og landing av fangst internasjonalt skal videreføres.

Turist- og rekreasjonsfiske er underlagt få reguleringer i Norge. Det arbeides med et forslag til lovendring og forskrift om turistfiskevirksomheter. Hensikten med forslaget er å forbedre oversikten med ressursuttaket i turistfiskenæringen og legge til rette for kystbasert reiseliv.

Regjeringen vil:

• Styrke kunnskapen om virkninger på økosystemene ved høsting av nye arter og høsting på lavere nivåer i næringskjeden.

• Videreutvikle integreringen av bevaring og bærekraftig bruk i den videre oppfølgingen av forvaltningsprinsippet i havressursloven.

• Fastsette forskrift om turistfiskevirksomheter med tilhørende regler om blant annet registrering og fangstrapportering.

7.3.3 Forebygge skade på marine arter og naturtyper på havbunnen

Korallrev og korallskoger har mange viktige økosystemfunksjoner, ikke minst for naturmangfold og biologisk produksjon. Øyekorallen (Lophelia pertusa) bygger noen av de største revkompleksene vi kjenner til for kaldtvannskorallrev. Av alle forekomster av arten som er registrert er 30 % funnet i norske havområder. Norge regnes derfor som et kjerneområde for arten.

Svamp er også fastsittende bunndyr og områder med mye svamp har en rik tilknyttet fauna av fisk og virvelløse dyr.

Redskaper som slepes langs bunnen er den aktiviteten som medfører størst påvirkning på sårbar bunnfauna. Etter forvaltningsplanen fra 2009 er det iverksatt tiltak for å redusere belastningen på korallrev og andre sårbare bunnsamfunn i Norskehavet, blant annet gjennom opprettelse av marine beskyttede områder. Det tas sikte på at data om korallrev og annen sårbar bunnfauna fra MAREANO, næringenes egne undersøkelser og andre kilder i løpet av 2018 vil samles og gjøres tilgjengelig som informasjon til brukere av havet. Slik informasjon vil gjøre det enklere for fiskeflåten å utvise aktsomhet overfor forekomster av korallrev og annen sårbar bunnfauna.

For å kunne trekke klarere konklusjoner om effekten av petroleumsvirksomhet på koraller og svampforekomster, er det blant annet behov for vurdering av langtidseffekter på koraller og svamp.

Regjeringen vil:

• Sammenstille og tilgjengeliggjøre eksisterende informasjon om sårbar bunnfauna for brukere av havet.

• Videreføre arbeidet med beskyttelse av korallrev og annen sårbar bunnfauna mot bruk av bunnredskaper og vurdere de økologiske sammenhengene mellom de beskyttede områdene.

• Legge til rette for fortsatt arbeid med utvikling av mer skånsomme fiskeredskaper slik at påvirkningen på bunnen blir minst mulig.

7.3.4 Bevare arter og naturtyper

Det er fortsatt mangelfull kunnskap om sammenhenger mellom ulike deler av de marine økosystemene og om marine naturtyper som er særlig viktig for økosystemenes funksjon, struktur og produktivitet.

Arter som er viktige for økosystemenes funksjon, struktur og produktivitet skal forvaltes slik at de kan ivareta sin rolle som nøkkelarter i økosystemet. Mens det er levedyktige bestander av arter som sild, makrell, sei og kolmule, er tilstanden for arter som lange, pigghå, vassild og korallartene sjøtre og øyekorall usikker. Blålange, vanlig uer og selarten klappmyss er kategorisert som sterkt truet. Det er en svært begrenset forskningsfangst på klappmyss. Direkte fiske på blålange og vanlig uer er forbudt.

Regjeringen vil:

• Øke kunnskapen om funksjon og sammenhenger i de marine økosystemene.

• Iverksette nødvendige tiltak for å opprettholde levedyktige bestander og forbedre tilstanden til truete og sårbare arter i forvaltningen av Norskehavet.

7.3.5 Bedre situasjonen for sjøfuglbestandene

Kunnskapen om sjøfugl bygges opp gjennom kartleggings- og overvåkingsprogrammet SEAPOP, inkludert modulen SEATRACK som kartlegger sjøfuglenes arealbruk utenom hekkesesongen. Sjøfuglbestandene i Norskehavet har for flere arter vist betydelig nedgang. Målet om levedyktige bestander vurderes som ikke nådd for artene lomvi, krykkje og lunde.

Det skal utarbeides en nasjonal handlingsplan for sjøfugl, der ulike virkemidler og tiltak vurderes, inkludert en vurdering av om enkelte sjøfuglarter bør få status som prioritert art. Det er blant annet behov for videreutvikling av kunnskapen om mekanismer og økologiske sammenhenger i økosystemene som har betydning for sjøfuglbestandene. Arbeidet med sjøfugl er også nærmere omtalt i naturmangfoldmeldingen.

Regjeringen vil:

• Utarbeide en nasjonal handlingsplan for å bedre situasjonen for sjøfuglbestandene, inkludert en vurdering av om enkelte sjøfuglarter bør få status som prioritert art.

• Videreføre kunnskapsoppbygging om sjøfugl gjennom kartleggings- og overvåkingsprogrammet SEAPOP.

7.3.6 Fremmede arter

Norskehavet har foreløpig få fremmede arter, men klimaendringer og økt marin aktivitet som blant annet skipsfart, øker risikoen for spredning og etablering av nye fremmede arter som kan være skadelige for det naturlige økosystemet. Det er registrert flere fremmede arter som har etablert seg kystnært, inkludert stillehavsøsters på Nordmøre, slik at potensialet for spredning er tilstede. For mange av de fremmede artene er kunnskapen om forekomst og økologiske effekter dårlig.

Regjeringen vil:

• Øke kunnskapen om spredning og effekter av fremmede arter i norske havområder.

7.3.7 Redusere forurensning

Overvåkingen av forurensningssituasjonen i Norskehavet viser at forurensningstilstanden fremdeles generelt er god, selv om betydelige mengder miljøgifter fraktes inn i Norskehavet med luft- og havstrømmer. Virksomhet i havområdet medfører også forurensning fra utslipp av miljøfarlige stoffer og olje.

Nivåene av miljøgifter er lave i vannmasser og sedimenter, men enkelte miljøgifter oppkonsentreres til relativt høye nivåer i spesielt utsatte arter på toppen av næringskjedene. Undersøkelser foretatt siden forvaltningsplanen fra 2009 viser derfor at nivået av miljøgifter er problematisk for noen arter av fisk, taskekrabbe, sjøfugl og sjøpattedyr. Det er manglende kunnskap om nye miljøfarlige stoffer og om samlet påvirkning av flere stoffer på bestandsnivå. Det er behov for fortsatt innsats for å redusere tilførsler av olje og miljøfarlige stoffer til havområdet.

Støyforurensning er en problemstilling som har fått økt internasjonal oppmerksomhet siden forvaltningsplanen fra 2009. Det er behov for mer kunnskap om påvirkning og effekter av undervannsstøy i Norskehavet.

Regjeringen vil:

• Øke kunnskapen om kildene til og effekter av miljøgifter i marine organismer.

• Arbeide for å redusere tilførsler av miljøgifter til Norskehavet blant annet gjennom strengere internasjonalt regelverk for bruk og utslipp.

• Videreføre arbeidet med nullutslippsmålet for petroleumsvirksomheten.

• Styrke kunnskapen om påvirkning og effekter av undervannsstøy på fisk og sjøpattedyr, og etablere overvåking under forvaltningsplanene av undervannsstøy.

7.3.8 Trygg sjømat

Nivået av forurensning i sjømat er generelt under grenseverdiene for mattrygghet, og sjømat fra Norskehavet er i hovedsak vurdert som trygg. Det er noen utfordringer med forhøyede nivåer av enkelte miljøgifter i noen arter og det er behov for mer kunnskap om konsekvensene av plastforurensning.

Regjeringen vil:

• Sikre sjømattrygghet blant annet gjennom å videreføre overvåking av uønskede stoffer i sjømat.

• Øke kunnskapen om uønskede stoffer og næringsstoffer i lite utnyttede og i nye arter, til bruk i mat- og fôrproduksjon.

• Styrke kunnskapsgrunnlaget om forekomst og effekt av mikroplast i det marine miljøet og i sjømat.

7.3.9 Bekjempe marin forsøpling og mikroplast i havet

Marin forsøpling, spesielt plast og mikroplast i havet, er en raskt økende negativ påvirkning på havet og menneskers bruk av det over hele verden. Oppmerksomheten på marin forsøpling og mikroplast i havet har økt i både sivilsamfunn, næringsliv, forvaltning og politikk de siste årene. Kunnskapen om forekomster, kilder og effekter er økende, men fortsatt mangelfull. Tiltak både for reduksjon av tilførsler og for opprydning har blitt styrket.

Selv om Norge har et godt utviklet avfallssystem, og forsøplingen både fra land- og sjøbaserte norske kilder er begrenset, er det fortsatt behov for å styrkede tiltak for å redusere tilførsler og for å rydde opp i marin forsøpling.

Tiltak for å forebygge nasjonale tilførsler av avfall til havmiljøet, og å rydde opp i avfall, er en integrert del av avfallspolitikken. Regjeringen vil redegjøre nærmere for slike tiltak, herunder oppfølging av gjennomførte tiltaksanalyser mot marin forsøpling og mikroplast, i stortingsmeldingen om avfallspolitikk og den sirkulære økonomien. Videre gjennomgår regjeringen det internasjonale arbeidet mot marin forsøpling og mikroplast i havet i stortingsmeldingen om hav i utenriks- og utviklingspolitikken.

Regjeringen vil:

• Styrke overvåkingen av marin forsøpling i norske havområder, blant annet gjennom å styrke kunnskapen om marin forsøpling på havbunnen og videreutvikle overvåkingssystemet under forvaltningsplanene.

• Styrke forskning på, og kartlegging av, marin forsøpling og mikroplast i økosystemene i norske havområder, og utrede overvåking av mikroplast.

• Tilrettelegge for at frivillig sektor, kommuner og andre ikke-statlige aktører kan bidra best mulig til opprydning og andre tiltak for å redusere marin forsøpling.

• Utrede etablering av en eller flere nye enheter av skjærgårdstjenesten nord for dagens virkeområde, der fjerning av marin forsøpling vil være en viktig oppgave.

• Opprette en ny ordning for økt innlevering av kasserte fritidsbåter.

• Utrede et system for vederlagsfri levering av avfall i havn for fiskere og andre som får opp avfall fra sjøen. Ordningen skal bygge på erfaringen fra prosjektet «Fishing for Litter» og videreføre opparbeidet kunnskap.

• Utrede forslag til en produsentansvarsordning for fiskeri- og oppdrettsnæringen.

• Videreføre de årlige opprydningstoktene etter tapte fiskeredskap for å unngå spøkelsesfiske og redusere forsøpling.

• Videreføre opprydningen av forlatte eierløse blåskjellanlegg langs kysten.

• Utrede tiltak for ytterligere reduksjon av marin forsøpling fra fiskeri- og akvakulturnæringene, herunder tiltak for å redusere tap av redskap

• Videreføre kartlegging og opprydning av dumpede batterier på havbunnen utenfor fyr/fyrlykter.

• Styrke gjennomføringen av OSPARs handlingsplan mot marin forsøpling og mikroplast.

• Bidra til et styrket internasjonalt forsknings- og kunnskapssamarbeid om mikroplast i havmiljøet, blant annet for utvikling av standardiserte definisjoner, målemetoder og indikatorer.

• Styrke Norges innsats i det internasjonale og regionale miljøsamarbeidet mot marin forsøpling og mikroplast i havet, særlig gjennom samarbeidet under FN-systemet, OSPAR, Nordisk Ministerråd, NEAFC, PAME og påvirkning overfor EU.

7.3.10 Sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning

Siden forvaltningsplanen fra 2009 har forebyggende tiltak redusert sannsynligheten for skipsulykker. Det er blant annet innført trafikkseparasjonssystemer og anbefalte seilingsruter, og overvåkingen av skipstrafikk i norske havområder er blitt betydelig styrket. Samtidig er kapasiteten til å forhindre og begrense miljøskade ved akutte utslipp styrket gjennom ulike beredskapstiltak. Det er blant annet gjennomført en generell fornyelse og komplettering av statens oljevernutstyr, og beredskapsplanverk og organisering av aksjoner er oppdatert. Samlet sett innebærer styrkingen av den forebyggende sjøsikkerheten og beredskapen mot akutt forurensning at miljørisikoen forbundet med skipstrafikken i forvaltningsplanområdet er redusert siden 2009.

Regjeringen la i juni 2016 frem Meld. St. 35 (2015–2016) På rett kurs. Forebyggende sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning. En rekke av tiltakene som er omtalt i meldingen vil bidra til å styrke sjøsikkerheten og beredskapen mot akutt forurensning i Norskehavet. Tiltakene er presentert i boks 5.3.

Regjeringen vil:

• Følge opp tiltakene i Meld. St. 35 (2015–2016), i tråd med Stortingets behandling av meldingen.

7.4 Styrke kunnskapsgrunnlaget – kartlegging, forskning og overvåking

Økologisk grunnkart, kartlegging av marine naturtyper og havbunn – MAREANO

MAREANO-kartleggingen har påvist mange nye korallrevforekomster, og bidratt til at ti nye områder med kaldtvannskoraller i norske havområder er gitt særskilt beskyttelse gjennom status som marine beskyttede områder med hjemmel i havressursloven. Kunnskapen fra MAREANO, blant annet om sårbare naturtyper som korallrev og korall- og svampskoger, er viktig for bærekraftig forvaltning av havbunnen

Slik det redegjøres for i naturmangfoldmeldingen, skal arbeidet med et økologisk grunnkart for Norge styrkes. Også i marine områder er det Artsdatabankens type- og beskrivelsessystem for variasjon i naturen – Natur i Norge (NiN) – som skal benyttes i all kartlegging av natur.

Kunnskapsoppbygging generelt

Det arbeides videre med å styrke kunnskapen om økosystembasert forvaltning og sammenhenger i de marine økosystemene. Grunnleggende kunnskap om marine økosystemer, naturlige svingninger og effekter av menneskelig påvirkning er nødvendig for å kunne ha en helhetlig og økosystembasert havforvaltning. Det er behov for mer kunnskap og forståelse av økosystemenes funksjon, og hvordan de påvirkes av blant annet klimaendringer, havforsuring, forurensning, plastforsøpling og mikroplast. Det er behov for å utvikle bedre metoder for å estimere den samlede belastningen og effekten av denne på marine økosystemer.

Det er fortsatt behov for styrket kunnskap om samfunnsmessige, økonomiske og juridiske aspekter ved havmiljøforvaltning.

I noen tilfeller er det vanskelig å vurdere måloppnåelse for forvaltningen av havområdene på grunn av begrenset tilgjengelig kunnskap. I slike tilfeller står videre kunnskapsoppbygging sentralt.

For å kunne evaluere om målene som er satt i forvaltningsplanene for havområdene blir nådd, er det opprettet et system for samordnet overvåking av økosystemets tilstand ut fra et sett med representative indikatorer. Statusrapport for miljøet i Norskehavet, basert på overvåking av indikatorer, ble første gang presentert i 2012, og oppdatert i 2016. Det er behov for å videreutvikle indikatorsettet med flere påvirknings- og effektindikatorer, og å samordne dette med relevant arbeid i OSPAR.

Regjeringen vil:

• Videreføre kartleggingen av havbunnen gjennom MAREANO-programmet.

• Ta i bruk Artsdatabankens type- og beskrivelsessystem, Natur i Norge, i kartlegging av marine naturtyper.

• Videreutvikle overvåkingssystemet for økosystemene og miljøtilstanden i havområdene, og samordne dette med OSPARs overvåkingssystem.

• Øke kunnskapen om økosystembasert forvaltning og sammenhenger i de marine økosystemene.

• Styrke kunnskapen om forebygging av akutte hendelser som kan medføre forurensning.

• Øke kunnskapen om samfunnsmessige og samfunnsøkonomiske problemstillinger knyttet til havmiljøforvaltning.

7.5 Åpenhet, informasjon og kunnskapsformidling

Arbeidet med forvaltningsplanene formidles på nettstedet www.havforum.no. Her samles all informasjon om arbeidet med de norske havforvaltningsplanene. Nettstedet skal være en viktig informasjonskanal og tilrettelegge for åpenhet og medvirkning i forvaltningsplanarbeidet.

Kunnskap om miljøtilstanden oppdateres jevnlig på nettstedet www.miljøstatus.no, som er portalen for formidling av informasjon om miljøtilstand og -utvikling i Norge. Her er også temakart for hav- og kystområdene samlet, som utfyller tekstbeskrivelsene av forvaltningsplanarbeidet og miljøstatus.

Portalen www.barentswatch.no tilbyr brukervennlig sammenstilt og bearbeidet informasjon om blant annet klima, miljø og sjøtransport for alle brukere av havet. BarentsWatch er et overvåkings- og informasjonssystem som skal gi tilgang til kvalitetssikret informasjon om de nordlige hav og kystområder.

Regjeringen vil:

• Fortsette arbeidet med å utvikle nettbasert formidling av informasjon og kunnskap knyttet til forvaltningsplanene for havområdene.

7.6 Videreutvikling av forvaltningsplansystemet – ny frekvens for oppdatering og revidering av forvaltningsplanene

Et samlet Storting har ved behandlingen naturmangfoldmeldingen understreket at forvaltningsplanene må oppdateres og revideres jevnlig for å kunne gi oppdaterte rammer for en økosystembasert forvaltning. En revidering med innhenting av ny kunnskap minimum hvert tolvte år – og en oppdatering for å sjekke måloppnåelse og vurdere virkemiddelbruken hvert fjerde år – vil sikre at forvaltningsplanene for våre havområder både er forutsigbare, dynamiske og inneholder oppdaterte avveininger.

Regjeringen vil gjennomføre dette fra og med kommende stortingsperiode. Stortinget vil med dette systemet som minimum bli forelagt en melding om havforvaltning i hver periode.

Regjeringen vil:

• Legge frem en revidering av forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten i 2020.

• Legge frem revideringer av de helhetlige og økosystembaserte forvaltningsplanene for havområdene minimum hvert tolvte år, og oppdatere dem hvert fjerde år.

7.7 Internasjonalt samarbeid

Norge er pådriver for at en helhetlig og økosystembasert havforvaltning og tema som bærekraftig fiskeriforvaltning, klimaendringer, havforsuring og marin forsøpling reflekteres i internasjonalt havmiljøsamarbeid. Norge skal fortsatt bidra til at betydningen av disse og andre havtema blir tillagt tilstrekkelig vekt i internasjonalt klima- og havmiljøsamarbeid. En nærmere omtale av Norges innsats i det internasjonale havmiljøsamarbeidet gis i meldingen til Stortinget om hav i utenriks- og utviklingspolitikken.

Regjeringen vil:

• Videreføre havmiljøsamarbeidet i OSPAR.

• Bidra til å styrke samarbeidet om forvaltningstiltak i NEAFC, herunder om vern av sårbare områder for fiskeriaktivitet.

• Styrke det nordiske havmiljøsamarbeidet.