7 Økonomiske og administrative konsekvenser

7.1 Innledning

Kriminalitet har store personlige og samfunnsmessige kostnader. For personofre er det dokumenterte sammenhenger mellom å bli utsatt for kriminalitet og ulike livsløpsutfall, slik som inntekt og arbeidsmarkedstilknytning, bruk av offentlige trygde- og stønadsordninger og ulike helsetjenester. Kriminalitet kan også medføre mer immaterielle kostnader som redusert livskvalitet, frykt for kriminalitet i befolkningen og følelsesmessige konsekvenser for familie og pårørende til ofre for kriminalitet. For lovbrytere er det også dokumentert sammenhenger mellom kriminalitet og ulike livsløpsutfall. Kriminalitet medfører også direkte kostnader for å forebygge og bekjempe kriminalitet, slik som direkte utgifter til politi, påtalemyndighet, domstoler og kriminalomsorgen. Eksempelvis var gjennomsnittskostnaden for en fengselsplass på høyt sikkerhetsnivå nesten 1,2 millioner kr. i 2020.

Det er betydelig usikkerhet knyttet til å beregne eksakt hvor store de samfunnsøkonomiske konsekvensene er av kriminalitet. Det er utarbeidet en rekke forskningsarbeider internasjonalt, med det formål å kartlegge kostnadene kriminalitet har for samfunnet.1 I Norge er det også gjort ulike forsøk på å beregne kriminalitetens kostnader. Mye av forskningen har tatt for seg enkelte kriminalitetsområder. For eksempel ble det beregnet at kostnadene av arbeidslivskriminalitet utgjorde om lag 40 milliarder kroner i 2015, i form av skatte- og avgiftsunndragelser og skjult verdiskaping.2 Videre ble de samfunnsøkonomiske kostnadene ved vold i nære relasjoner beregnet til å ligge i området 4,5 til 6 milliarder kroner i 2010. Analyser har også vist at samfunnskostnaden av at barn har vært utsatt for alvorlig omsorgssvikt eller mishandling i 2015 eller tidligere i livet samlet utgjør om lag 75 milliarder kroner gjennom livsløpet.3 Bakke4 gjennomførte i 2011 en undersøkelse om tyverikriminalitetens kostnader og gjorde da også et bredere anslag over kostnadene av kriminaliteten. Han anslo at kriminalitet kostet det norske samfunnet 88 milliarder kroner i 2009, som han presiserte var et forsiktig anslag. Dette tilsvarer at kriminaliteten i samfunnet kostet hver nordmann over 16 år i gjennomsnitt 21 000–22 000 kroner per år i 2009-kroner.

Det er etter departementets vurdering behov for et oppdatert og bedre kunnskapsgrunnlag om de sannsynlige samfunnsøkonomiske konsekvensene av kriminalitet for å gi et bedre grunnlag for politikkutvikling. Derfor gjennomfører Samfunnsøkonomisk analyse AS i 2021, på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet, et forskningsprosjekt med formål om å kartlegge samfunnsøkonomiske konsekvenser av kriminalitet og anslå hva som er sannsynlige samfunnsøkonomiske konsekvenser av endringer i kriminalitetsutviklingen, enten i form av redusert eller økt kriminalitet.

Selv om det er usikkerhet forbundet med størrelsen på de samfunnsøkonomiske konsekvensene, er det utvilsomt slik at kriminalitet har betydelige direkte og indirekte kostnader. Det er dermed grunn til å anta at tiltak som reduserer kriminalitet, enten ved å forebygge eller redusere tilbakefallet til ny kriminalitet, vil ha betydelig større positive samfunnsøkonomiske konsekvenser enn de direkte budsjettutgiftene knyttet til tiltakene. Ved å sørge for forebygging og redusert tilbakefall til kriminalitet vil samfunnet bli spart for store samfunnsøkonomiske kostnader over tid.

7.2 Nærmere om konsekvensene av foreslåtte tiltak

I stortingsmeldingen foreslår regjeringen flere tiltak for å tilpasse kriminalomsorgen til nye samfunnsbetingelser. Dersom tiltakene samlet bidrar til et mer rehabiliterende innhold i straffegjennomføringen, vil de samfunnsøkonomiske gevinstene kunne overgå utgiftene knyttet til de ulike tiltakene.

Stortingsmeldingen foreslår i hovedsak utredninger av ulike tiltak, og samtlige konklusjonspunkter i meldingen vil derfor ha relativt beskjedne økonomiske konsekvenser som kan gjennomføres innenfor de berørte departementenes gjeldende budsjettrammer. Forslagene som skal utredes videre, kan imidlertid ha større økonomiske og administrative konsekvenser, og forslagene må derfor vurderes når de foreligger. Justis- og beredskapsdepartementet vil komme tilbake til finansieringen av tiltakene i de årlige budsjettforslagene.

Styrking av kunnskapsgrunnlaget

Det foreslås i punkt 5.1 flere tiltak for å utvikle dagens kunnskapsgrunnlag for å styrke departementets styring av kriminalomsorgen. Det foreslås å utvikle statistikkgrunnlaget for straffesakskjeden for å kunne følge saker gjennom hele straffesakskjeden, å etablere en ny indikator for deltakelse i arbeid og utdanning samt å videreutvikle forskningsgrunnlaget om effektene av ulike typer straffereaksjoner og straffegjennomføringsformer i kriminalomsorgen. Forslagene vil i første omgang medføre enkelte økte kostnader som vil dekkes innenfor Justis- og beredskapsdepartementets eksisterende budsjettrammer. Tiltakene vil samlet bidra til å styrke kunnskap om effekter og sammenhengen mellom virkemidler og måloppnåelse i kriminalomsorgen.

Straffereaksjoner, straffegjennomføringsformer og mekling

Under punkt 5.2 foreslås en gjennomgang av dagens straffegjennomføringsformer i kriminalomsorgen, med mål om å vurdere forenkling og effektivisering basert på domfeltes behov og risiko, herunder bruk av teknologiske kontrolltiltak. Det foreslås videre å evaluere effekten av straffereaksjoner og meklingsordningen i konfliktrådet samt å vurdere mulighetene for å bruke gjenopprettende prosess på nye områder. Tiltakene vil på sikt bidra til å utvikle det nødvendige kunnskapsgrunnlaget for å sikre en mer effektiv bruk av ressurser i kriminalomsorgen. Selve gjennomgangen vil medføre enkelte økte kostnader, som vil dekkes innenfor Justis- og beredskapsdepartementets eksisterende budsjettrammer. Fremtidig forenkling og effektivisering kan imidlertid potensielt føre til betydelige besparelser og mer effektiv bruk av ressursene til straffegjennomføring.

Varsling av ofrene for kriminalitet

Under punkt 5.3 foreslås det å utarbeide et lovforslag om å styrke varslingsreglene i kriminalomsorgen for fornærmede eller etterlatte. En lovutredning vil ikke innebære behov for økte bevilgninger.

Forvaltningssamarbeid og tilbakeføring til samfunnet

Et velfungerende forvaltningssamarbeid er en viktig forutsetning for å sikre et godt og rehabiliterende innhold i straffegjennomføringen som bidrar til å redusere tilbakefallet til ny kriminalitet. Stortingsmeldingen foreslår å skaffe bedre kunnskap om innsattepopulasjonens helse- og velferdsbehov og hvilke tjenester de i dag mottar, for deretter vurdere tiltak som kan forbedre samordningen mellom kriminalomsorgen, samarbeidende etater og kommuner. Utgifter til den foreslåtte gjennomgangen vil tas innenfor de deltakende departementenes gjeldende budsjettrammer. Eventuelle ytterligere utgifter som oppstår som en konsekvens av gjennomgangen og som går utover gjeldende budsjettrammer, vil regjeringen komme tilbake til i forbindelse med de årlige budsjettforslagene.

Isolasjon og psykisk syke i fengsel

Stortingsmeldingen foreslår under punkt 5.5 at regjeringen nedsetter et offentlig utvalg for å utrede ivaretakelsen av innsatte med helsemessige forhold som vanskeliggjør deltakelse i fengselsfellesskapet. Utgifter til utvalgsarbeidet dekkes innenfor Justis- og beredskapsdepartementets og Helse- og omsorgsdepartementets eksisterende budsjettrammer.

Kompetanse i kriminalomsorgen

Under punkt 5.6 foreslås det at regjeringen skal videreutvikle grunnutdanning, etter- og videreutdanningstilbud og forsknings- og utviklingsvirksomheten i regi av KRUS. Videreutviklingen vil dekkes innenfor Justis- og beredskapsdepartementets eksisterende budsjettrammer.