2 Utenriksdepartementets arbeid med åpenhet på eksportkontrollområdet

Norge var tidlig ute med å gi innsyn i eksporten av forsvarsmateriell for de enkelte år, samt om Utenriksdepartementets praktisering av retningslinjene som legges til grunn i behandlingen av søknader om eksportlisenser. Siden den første meldingen ble fremlagt i 1996, har graden av åpenhet økt betydelig, og eksporten fremstilles nå i 14 tabeller og figurer. Også i internasjonal sammenheng utmerker Norge seg blant de fremste når det gjelder graden av åpenhet om eksporten av forsvarsmateriell.

De årlige meldingene behandles på vanlig måte i Stortinget. Dette sikrer offentlig og parlamentarisk innsyn i praktiseringen av Stortingets vedtak og vurderingskriterier nedfelt i retningslinjene for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell, tilhørende teknologi og tjenester for militære formål. Det redegjøres nærmere for retningslinjene i kapittel 3.

Opplysningene om eksporten i 2016, i meldingens kapittel 9, er basert på rapporter fra eksportørene med utgangspunkt i innvilgede eksportlisenser. Når det innvilges lisens for eksport av forsvarsmateriell, er det alltid på betingelse av at eksportørene regelmessig rapporterer om den faktiske utførselen som har funnet sted innenfor rammen av den enkelte lisens. På denne måten kan informasjon om den reelle eksporten som har funnet sted, fremstilles i de årlige meldingene til Stortinget.

Departementet har tatt i bruk E-lisens, et sikkert, elektronisk saksbehandlingssystem. Systemet gir mer effektiv lisensiering, beskytter bedriftssensitiv informasjon og bidrar til god kvalitetssikring av materialet som inngår i meldingen.

Meldingens kapittel 9 følger samme format som i meldingene de siste årene, hvor det bl.a. ble lagt vekt på å fremstille eksporten mer oversiktlig enn tidligere.

Parallelt med målsetningen om å utvise størst mulig åpenhet om eksporten av forsvarsmateriell fra Norge, er det nødvendig å sikre at innsyn skjer innenfor rammen av de begrensninger som taushetsplikten i eksportkontrolloven setter. I henhold til loven plikter enhver å gi Utenriksdepartementet den bistand som kreves for å kontrollere at bestemmelsene i loven eller forskriftene blir fulgt. Det gjelder alle opplysninger som anses nødvendige for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksportlisens. En slik vid rett til innhenting av bedriftsfølsom informasjon har sitt motstykke i de strenge taushetsbestemmelsene i loven.

Dersom det i enkeltsaker vurderes å foreligge særskilte omstendigheter, vil regjeringen videreføre praksisen med å konsultere Stortingets organer særskilt.

Regjeringen har som mål å videreføre størst mulig åpenhet om omfanget av eksporten av forsvarsmateriell, samt om regelverk, det multilaterale samarbeidet om eksportkontroll og Utenriksdepartementets praktisering av retningslinjene.

Fra norsk side arbeides det aktivt i en rekke fora for at også andre land skal utvise åpenhet om sin forsvarsmaterielleksport. Etableringen av FN-avtalen om handel med våpen og militært materiell (Arms Trade Treaty, ATT), medfører betydelige rapporteringsforpliktelser om statspartenes eksport og import. Dette betyr at det for første gang vil bli publisert informasjon om internasjonal våpenhandel, basert på statspartenes egne rapporter. Dette er en viktig utvikling og et steg mot større åpenhet om internasjonal våpeneksport.