6 Utenriksdepartementets oppgaver og samarbeidet med andre etater

Utenriksdepartementet er ansvarlig myndighet for eksportkontrollen med strategiske varer, som er forsvarsmateriell og flerbruksvarer. Departementet er gitt myndighet til å administrere loven, og utarbeide forskrifter og retningslinjer for gjennomføringen av kontrollen. Departementets oppgaver retter seg mot norsk politikkutvikling, regelverk, et omfattende internasjonalt samarbeid og lisensiering. I tillegg er departementet ansvarlig for gjennomføring av sanksjonsregimer som er vedtatt i FNs sikkerhetsråd og for restriktive tiltak vedtatt av EU, som Norge har sluttet opp om. Disse oppgavene krever juridisk, teknisk og sikkerhetspolitisk kompetanse.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Tollvesenet har også lovpålagte oppgaver innenfor eksportkontroll. PST er ansvarlig for å forebygge og etterforske brudd på regelverket. Tollvesenet er ansvarlig for vare- og dokumentkontroll ved eksport.

Utenriksdepartementet legger stor vekt på et nært samarbeid med PST og Tollvesenet om kontrolloppgavene. I tillegg kan departementet ved behov trekke på teknisk og faglig ekspertise fra Forsvaret og Statens strålevern. Sammen med representanter fra Utenriksdepartementet, deltar eksperter fra disse etatene i relevante ekspertgrupper innenfor det multilaterale eksportkontrollsamarbeidet. På denne måten bygges det opp solid kompetanse om tekniske og spredningsrelaterte spørsmål, som igjen er viktig for gjennomføringen av kontrollen på nasjonalt plan.

Departementet legger vekt på en nær kontakt og dialog med eksportbedriftene, bl.a. for å ha god oversikt over det norske teknologimiljøet. Særlig viktig er kunnskap om ny teknologiutvikling og viktige næringsinteresser knyttet til strategiske varer og teknologi. I de løpende internasjonale forhandlingene om utforming av kontrollparametre og spørsmål om å legge nye, fremvoksende teknologier under kontroll, er slik innsikt av særskilt betydning. Det er viktig at kontrollen rettes inn mot varer og teknologi som utgjør en reell spredningsfare, noe som betinger innsikt i selve teknologien og varen samt om den tiltenkte sluttbruker.

Informasjonsarbeidet overfor næringslivet er en viktig og prioritert oppgave. Departementet legger stor vekt på en forebyggende dialog både gjennom større møter og dialog med de enkelte bedrifter ved behov. I tillegg er det lagt vekt på å gi god informasjon om regelverk, lisensprosesedyrer osv. på eksportkontrollens hjemmeside (www.regjeringen.no). Det avholdes også et årlig industriseminar om eksportkontroll.

Regjeringen vil fortsatt sikre tilstrekkelige ressurser og rammebetingelser for å kunne ivareta de omfattende oppgavene på eksportkontrollområdet.

Det ble redegjort grundig om Utenriksdepartementets oppgaver i Meld. St. 49 (2012–2013) og Meld. St. 8 (2015–2016).

Bruk av elektronisk saksbehandlingssystem

Utenriksdepartementet bruker portalen E-lisens for elektronisk saksbehandling av alle henvendelser og søknader om lisens. Portalen benyttes også av industrien til rapportering. E-lisens gir både departementet og bedriftene økt sporbarhet og en effektiv saksgang, samt bidrar til nødvendig sikkerhet og kvalitetssikring når det gjelder ivaretakelse av bedriftssensitive opplysninger, herunder det underliggende tallmaterialet til den årlige meldingen til Stortinget.

E-lisens vil utvikles videre, basert på erfaringer fra både bedriftene og saksbehandlerne i departementet, med sikte på best mulig brukervennlighet, sikkerhet og effektivitet i saksbehandlingen.

6.1 Eksportkontroll og flerbruksvarer

Kontrollen med forsvarsmateriell og flerbruksvarer bygger på forskjellige målsetninger. Når det gjelder forsvarsmateriell, er nasjonale forsvars- og sikkerhetsinteresser avgjørende for om eksport kan tillates. Flerbruksvarer derimot, er sivile varer som i hovedsak brukes til sivile formål, men som er identifisert innenfor de multilaterale regimene til også å kunne ha viktige militære anvendelser – først og fremst knyttet til masseødeleggelsesvåpen (heretter «MØV») eller leveringsmidler for slike våpen. Kontrollen med flerbruksvarer er et tiltak for å kunne hindre eksport dersom det er en uakseptabel risiko for bruk i militære programmer i strid med internasjonale ikke-spredningsforpliktelser. Dersom det dreier seg om eksport for godtgjort sivil bruk, forutsettes det at lisens innvilges innen rimelig tid og at legitim handel ikke forhindres unødig.

Arbeidet for å hindre spredning av MØV og leveringsmidler for slike våpen, har lenge stått høyt på den internasjonale dagsorden. Ikke-spredningsarbeidet har i hovedsak vært rettet mot å hindre at ytterligere land anskaffer MØV, men i etterkant av terrorhandlingene 11. september 2001 har fokus i økende grad vært rettet mot ikke-statlige aktører. Det finnes ingen internasjonal omforent juridisk definisjon av MØV, men slike våpen anses å omfatte kjernefysiske, kjemiske og biologiske våpen. I tillegg omfattes også visse bæremidler, som ballistiske missiler med en viss bæreevne og rekkevidde, samt kryssermissiler.

Innføring av flerbruksvarer på de internasjonale kontrollistene krever konsensus i det aktuelle eksportkontrollregimet. Selve gjennomføringen av eksportkontrollen skjer på grunnlag av nasjonale regelverk og praksis, som forutsetter at forpliktelser inngått innenfor de multilaterale eksportkontrollregimene ivaretas.

Innenfor de multilaterale eksportkontrollregimene utveksles det omfattende informasjon om spredningstrender, nettverk og anskaffelsesforsøk, samt om regimelandenes avslag på lisenssøknader innenfor rammen av de enkelte regimene. Dette er informasjon som skal tas hensyn til i de enkelte regimelandenes lisensvurderinger. Dersom et land har notifisert lisensavslag, forutsettes det at øvrige regimeland avslår mottatte lisenssøknader for det samme utstyret til den samme mottaker. Denne «no undercut»-prosedyren skal hindre kommersiell undergraving mellom bedrifter i regimelandene, samt over tid virke til en mest mulig enhetlig nasjonal forståelse av regimenes retningslinjer og formål.

Norge anvender av praktiske hensyn EUs flerbruksvareliste, som er en sammenstilling av listene som er forhandlet i de multilaterale regimene. I den norske forskriften er dette Liste II.

Departementet kan anvende retningslinjenes konsoliderte kriterier også i behandlingen av søknader om eksport av flerbruksvarer til militær bruk, dersom det vurderes at den aktuelle varen, sluttbruk eller sluttbruker tilsier en mer omfattende og målrettet vurdering.