8 En skolefritidsordning for alle

Hver dag går over 150 000 barn på skolefritidsordningen (SFO). På første trinn er det 82 prosent som går på SFO på landsbasis. For mange barn har SFO i stor grad overtatt for «leken i gata» de første skoleårene. Det gjør SFO til den største fritidsarenaen for mange barn. Sammen med skolen og deltakelse i frivillige organisasjoner, er SFO den viktigste arenaen for barn i småskolealder for å knytte vennskap og oppleve fellesskap.

SFO er et frivillig tilbud. Samtidig innebærer den store oppslutningen en mulighet til å se SFO som en del av det helhetlige tilbudet til barna, i sammenheng og samarbeid med barnehage og skole og andre relevante tjenester i kommunen. SFO skal være en viktig arena for lek, kultur og fritidsaktiviteter. Inkludering i SFO handler om at alle barn, uavhengig av foreldrenes økonomi, skal kunne delta, og at innhold i og organisering av tilbudet skal bidra til at alle barn kan føle seg betydningsfulle i fellesskapet.

SFO har sin egenart og sine tradisjoner som vi skal ta vare på. SFO skal ha et rikt tilbud av lek, kultur og fritidsaktiviteter, og ikke bare være et sted barn får tilsyn. Regjeringen ønsker å bidra til et løft for SFO gjennom å innføre en nasjonal rammeplan. Regjeringen vil samtidig sikre at det fortsatt skal være mulig å gjøre ulike prioriteringer og retningsvalg lokalt. Det viktige er at alle SFO-er skal gi god kvalitet i tilbudet, ikke at ordningen skal være likest mulig fra sted til sted.

Selv om mange går på SFO i dag, er det store variasjoner mellom kommuner og mellom områder i kommunene i hvor mange barn som går på SFO. Noen av disse variasjonene kan skyldes at prisen er for høy for enkelte familier. Derfor vil regjeringen innføre en nasjonal ordning med redusert foreldrebetaling. Vårt mål er at alle som ønsker det, skal ha mulighet til å gå på SFO.

SFO er viktig for alle barn, og kan være særlig viktig for sårbare barn. SFO kan bidra til å utjevne sosiale forskjeller og bidra til bedre inkludering av minoritetsspråklige barn. Samtaler, aktiviteter og lek med andre barn i SFO kan bidra til tilhørighet, og til at barna for eksempel utvikler bedre sosiale ferdigheter, bedre helse og bedre ferdigheter i norsk. Et bevisst forhold til hvordan man bekjemper diskriminerende holdninger, og et kontinuerlig arbeid for å skape et inkluderende sosialt fellesskap der mangfoldet anerkjennes og respekteres, vil være sentralt for både ansatte og barn.

Et godt samarbeid mellom SFO og andre offentlige tjenester er avgjørende for at alle barn skal bli sett og få den hjelpen de trenger raskt, og for å forebygge utfordringer. SFO er viktig for å skape en felles kultur for inkludering og tidlig innsats. Tilbudet bør legges til rette slik at alle barn kan delta innenfor et inkluderende fellesskap. Barn med behov for særskilt tilrettelegging skal ha gode vilkår for å delta, trives og utvikle seg i SFO. Regjeringen vil innføre gratis SFO for barn på 5.–7. trinn med behov for særskilt tilrettelegging.

Regjeringen viser til at Stortinget i anmodningsvedtak nr. 65 av 16. november 2016 ba regjeringen gjennomføre en nasjonal evaluering av SFO og følge den opp med en stortingsmelding.1 Regjeringen har valgt å følge opp anmodningsvedtaket gjennom omtalen av SFO i denne stortingsmeldingen.

8.1 Utfordringsbildet

8.1.1 Store variasjoner mellom kommunene

For første gang på 16 år ble det i 2018 gjennomført en nasjonal evaluering av SFO.2 Evalueringen Lek, læring og ikke-pedagogikk for alle, viser at det er stor variasjon mellom kommunene, både når det gjelder hvordan kommunene prioriterer, hvordan SFO-ene er organisert, hva slags innhold de har, hva slags kompetanse de ansatte har, hvordan ulike grupper barn inkluderes og hva foreldrene må betale for tilbudet. Evalueringen viser at variasjonen i utforming, innhold, målsettinger og kvalitet ikke nødvendigvis er koblet til prisen. Manglende nasjonale rammer gir SFO-ledere og ansatte få verktøy for arbeidet i SFO.3

Siden begynnelsen av 2000-tallet har det blitt stadig flere barn som går på SFO. Men det er store variasjoner på landsbasis, også mellom trinn. Det er en klar sammenheng mellom folketall i kommunen og andelen som benytter seg av SFO-tilbudet. I de små kommunene er det flere som slutter på SFO på andre trinn. I enkelte kommuner kan det gjennomsnittlig være mange barn som går på SFO, samtidig som det er enkelte områder i kommunen hvor nesten ingen barn går på SFO.

Evalueringen peker videre på at mange kommuner gir et godt SFO-tilbud til barna og har klare pedagogiske planer sentralt (fra kommunen) eller lokalt (ved SFO-en). Andre steder ser tilbudet ut til å være mer preget av å være et sted der barna får tilsyn. I evalueringen ble det også funnet et tydelig skille i kommunenes syn på SFO. Noen kommuner ser på SFO som en arena for læringsstøttende aktiviteter i tett sammenheng med skolens faglige program, mens andre kommuner ser på SFO som en arena for frilek og fritid hvor barnas daglige valg og egne initiativer står sentralt. Temaer som omsorg og trygghet inngår i de fleste kommunale planer, både i SFO-er som vektlegger læringsstøttende aktiviteter og de som legger vekt på fritidsaktiviteter. Hvor mye kommunen vektlegger omsorg og trygghet varierer fra sted til sted.

8.1.2 Økonomi kan stenge barn ute fra SFO

Det er en rekke årsaker til hvorfor det er forskjellig hvor mange som går på SFO fra sted til sted. Evalueringen peker på at den viktigste grunnen til at foreldre tar barna ut av SFO, er at barna ikke lenger ønsker å gå der.4 SFO skal være en frivillig ordning. Større barn som ønsker å være hjemme, være med venner eller gå på andre aktiviteter, bør ha mulighet til det dersom foreldrene også vil det.

Mellom 30–40 prosent av foreldrene som har tatt barna ut av SFO, oppgir at tilbudet er for dyrt. Kommunene fastsetter selv nivået på foreldrebetaling. Foreldrebetalingen kan ikke være høyere enn de utgiftene kommunen faktisk har til SFO. Gjennomsnittlig foreldrebetaling for SFO var for skoleåret 2018/19 kr 2 470 i måneden for 20 timer i uken (hel plass) og kr 1 532 i måneden for 10 timer i uken (deltid).5 Det var kun i 14 kommuner det kostet over kr 3 000 i måneden for hel plass. I 250 kommuner kostet det kr 1 500 eller mindre for deltid. Mange kommuner har imidlertid ordninger for søskenmoderasjon, ulike behovsprøvde moderasjonsordninger og/eller friplasser.

Evalueringen peker på store forskjeller i hvilken pris foreldrene må betale, og i hva som inngår i prisen. I ytterkant kan variasjonen i pris utgjøre en forskjell på så mye som 44 000 kroner i året. Også forskjellen mellom mer normalt prisede SFO-er (mellom 1 500 og 3 000 kroner i måneden) kan utgjøre så mye som 16 500 kroner for ett barn i SFO per år. 78 prosent av SFO-ene krever kostpenger i tillegg til den vanlige betalingen, ifølge evalueringen. Det er også forskjeller fra kommune til kommune når det gjelder om SFO tar ekstra betalt i feriene.

Det er mye som tyder på at andre strukturelle forhold kan ha betydning for hvor mange barn som går på SFO. Kommuner som har få barn i SFO, er stort sett utkantkommuner med store avstander. Evalueringen gir ikke svar på hvorfor det er slik. Ifølge NAV har steder som er spredt og tynt befolket flere innbyggere som er delvis ledige enn tettbygde strøk.6 At få går på SFO kan derfor skyldes det lokale arbeidsmarkedet, og større andel hjemmearbeid eller deltidsarbeid blant foreldrene.

8.1.3 Folkehelseutfordringer

Tidlig innsats er nødvendig for å bygge et godt grunnlag for god helse hele livet. SFO er en viktig arena for tidlig innsats og forebygging av blant annet livsstilsrelaterte sykdommer. De fleste norske barn og unge har det bra og har gjennomgående god helse, men andelen barn og unge som ikke er tilstrekkelig fysisk aktive, er økende. Over 300 000 barn og unge i Norge fyller ikke helsemessige minimumsanbefalinger om fysisk aktivitet.7

Stadig flere barn og unge rapporterer om psykiske helseutfordringer. Forebygging, blant annet gjennom tiltak for et godt miljø i barnehage, skole og SFO, er sentralt. Det er også en tydelig sammenheng mellom fysisk aktivitet og bedre mental helse blant barn og unge.8

Grunnlaget for et godt kosthold legges i barneårene. Den nasjonale evalueringen av SFO peker på at de fleste SFO-er har et måltid i starten av SFO-tiden etter skolen, men hva dette måltidet består av, varierer mye. Det er imidlertid mange foreldre som ikke er fornøyd med mattilbudet. Omtrent halvparten av foreldrene er delvis eller helt enig i at måltidet i SFO er sunt og variert. Det er også rundt 20 prosent som ikke mener at måltidet er variert, og 14 prosent som mener at måltidet ikke er sunt.9 Ifølge en undersøkelse gjennomført på oppdrag fra Forbrukerrådet, er én av tre foreldre ikke fornøyd med mattilbudet i SFO.10

8.1.4 Foreldre til barn med behov for særskilt tilrettelegging er mer misfornøyde enn andre

Barn med behov for særskilt tilrettelegging kan oppleve hindre for å delta og bli inkludert, og kan ha behov for å bli fulgt opp tettere og få tilpasninger for å kunne gå på SFO på lik linje med andre. Den nasjonale evalueringen viser at foreldrene til barn med behov for særskilt tilrettelegging er mer misfornøyde med SFO-tilbudet enn andre foreldre. Særlig gjelder dette spørsmål om bemanningen, kompetansen og aktivitetstilbudet.

En stor andel av SFO-ledere og ansatte mener at de har godt samarbeid med skolen om barn med behov for særskilt tilrettelegging. Foreldrene tegner et langt mer negativt bilde, der en tredjedel mener at samarbeidet ikke er godt, og en tredjedel mener samarbeidet er godt. Foreldre til barn med behov for særskilt tilrettelegging opplever ofte at barna ikke blir inkludert. Dette skjer oftere i SFO enn i skolen.

Evalueringen av SFO viser at de ekstraressursene barnet har i skolen, ofte ikke følger med over i SFO selv om barnet har behov for det. På grunn av lite ressurser, både faglig og bemanningsmessig, får ikke disse barna den oppfølgingen de trenger i SFO.11

8.1.5 Foreldrebetaling for SFO på 5.–7. trinn oppleves som urettferdig

53 prosent av foreldrene som har barn med behov for særskilt tilrettelegging på 5.–7. trinn, og som har svart på undersøkelsen i evalueringen av SFO, sier at de betaler på linje med øvrige foreldre. 4 prosent svarer at de har redusert foreldrebetaling, og 43 prosent svarer at de har friplass. Rundt 36 prosent av SFO-lederne oppgir at SFO er foreldrebetalt også for elever med særskilte behov på 5.–7. trinn. Om lag 25 prosent sier at elever med særskilte behov har friplass eller får plassen dekket av kommunen. Innenfor en kommune og innenfor en enkelt SFO kan det variere om disse elevene har foreldrebetalte plasser. De resterende, om lag 40 prosent, sier at SFO-en ikke har barn med behov for særskilt tilrettelegging på 5.–7.trinn.

Evalueringen peker på at flere av foreldrene til barn med behov for særskilt tilrettelegging på 5.–7. trinn mener at det er urettferdig at de har en ekstra økonomisk belastning som andre foreldre slipper. Det avhenger av hvor de bor, om de må betale for en slik SFO-plass. SFO-tilbudet oppleves ikke i samme grad som frivillig for disse foreldrene. De må for eksempel ha SFO-plass for sine barn over flere år enn andre foreldre må, for å kunne jobbe i full stilling. Den økonomiske kostnaden som SFO innebærer, kan være særlig vanskelig for foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne, i og med at de oftere har betalingsproblemer enn øvrige foreldre med barn i samme aldersgruppe.12

8.1.6 Uklar anvendelse av regelverket etter syvende trinn

Ungdommer med store behov for særskilt tilrettelegging vil kunne ha behov for et tilbud tilsvarende SFO som vedvarer gjennom ungdomsskolen og videregående opplæring. I undersøkelsen Spørsmål til Skole-Norge våren 2019 svarer om lag 35 prosent av kommunene og 44 prosent av fylkeskommunene at de har etablert et tilbud etter skoletid for elever med særskilte behov på 8.–10. trinn eller videregående.13 Til sammen 92 skoler oppgir at de har opprettet tilbud for denne gruppen elever. Svarene indikerer at tilbudet er mest utbredt i Sør- og Vest-Norge. 97 prosent oppgir at slike ordninger ikke er foreldrebetalt. Henvendelser til departementet viser at foreldre til barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging opplever at det er uklart hvilket regelverk som gjelder for slike tilbud, særlig når det gjelder foreldrebetalingen, ettersom slike tilbud ikke er regulert av opplæringsloven.

Regjeringen viser til anmodningsvedtak 906 av 31. mai 2018, der Stortinget blant annet ba regjeringen legge frem en stortingsmelding der det foretas en kartlegging av om det er store forskjeller i praksis mellom kommuner og fylkeskommuner, når det gjelder skolefritidsordning/tilbud etter skoletid fra fjerde årstrinn til og med videregående skole, herunder innhold i tjenestene og egenbetaling fra foreldrene.14 Stortingets vedtak har bakgrunn i spørsmål om rettighetene til barn med utviklingshemning. I undersøkelsen Utdanningsdirektoratet har foretatt, har det blant annet av personvernhensyn ikke vært spurt om utviklingshemning, men om barn og unge med særskilte behov.

8.1.7 SFO brukes ikke som virkemiddel i integreringspolitikken

Evalueringen av SFO viser at SFO i svært liten grad brukes som virkemiddel og arena for inkludering av minoritetsspråklige barn, ut over at barna får anledning til å bruke språket sitt når de er i SFO. SFO har i liten grad organisert noe formelt opplegg rundt disse barna eller gjort spesifikke tilpasninger for å støtte opp under for eksempel barnas språkutvikling. Evalueringen viser at effekten av SFO trolig kan økes gjennom en mer strategisk bruk i integrerings- og inkluderingssammenheng.15

8.2 Innhold og aktiviteter

SFO er i dag et tilbud for barn på 1.–4. trinn og for barn med behov for særskilt tilrettelegging på 1.–7. trinn. Kommunen har en plikt til å ha et SFO-tilbud på disse trinnene, men barna har ikke rett til plass. Kommunen har stor frihet i utformingen av tilbudet og har anledning til å ta betalt for SFO-plassene.

St.meld. nr. 40 (1992–93) … vi smaa, en Alen lange og St.meld. nr. 55 (1996–97) Om skolefritidsordningen la grunnlaget for hva SFO er i dag, og for regelverket som gjelder for SFO.16

Formålet til SFO er å legge til rette for lek, kultur og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna.17 SFO skal gi barna omsorg og tilsyn. Barn med nedsatt funksjonsevne skal gis gode utviklingsvilkår. Formålet har betydning både for hvordan kommunen og SFO-er planlegger tilbudet, og for hvordan de gjennomfører det. Bestemmelsene vil videre påvirke både innholdet, bemanningen og lokalene, og hvordan barna gis mulighet til å ha innvirkning på tilbudet.

Regjeringen er opptatt av at SFO er en viktig fritidsarena for alle barn. God omsorg og tilstrekkelig tilsyn er ikke alene nok for å oppfylle formålet med SFO.

Opprinnelig ble det lagt vekt på at skolefritidsordningene skulle ha et sosialpedagogisk perspektiv, altså at tilbudet skulle ses i sammenheng med samfunnet for øvrig. Kommunene måtte dermed tilrettelegge tilbudet i samarbeid med skolen, barnevernet, sosialsektoren og andre som arbeider med forebyggende tiltak for barn og familier som har særlige behov for støttetiltak. Dette formålet kommer ikke direkte til uttrykk i opplæringsloven § 13-7, men følger av andre bestemmelser og regelverk, som for eksempel helse- og omsorgstjenesteloven, barnevernsloven og sosialtjenesteloven, jf. kapittel 6.

Stoltenberg-utvalget har foreslått å innføre obligatorisk heldagsskole for alle elever på 1.–4. trinn, med en rammeplan som angir rammer for fysisk aktivitet, ulike fritidsaktiviteter, leksehjelp og fordypning i læringsaktiviteter, men som også gir betydelig rom for frilek i de timene som ikke går med til undervisning i fag.18 Regjeringen går ikke inn for obligatorisk heldagsskole, men vil opprettholde SFO som en frivillig ordning og utvikle tilbudet videre.

Regjeringen ønsker å videreføre dagens formål for SFO slik det fremgår av opplæringsloven. Regjeringen vil presisere hva dette formålet skal bety for praksis i virksomhetene, ved å gjennomgå lovens bestemmelser om SFO og innføre en nasjonal rammeplan for SFO. Regjeringen legger til grunn at rammeplanen skal bygge på gjeldende rett. Det er ikke ønskelig å innskrenke kommunenes handlingsrom mer enn det som følger av rammene i dagens regelverk. Det skal utvikles støtte- og veiledningsmateriell til den nasjonale rammeplanen som skal støtte SFO-ene i arbeidet med kvalitetsutvikling. Regjeringen vil benytte eksisterende forskriftshjemmel i opplæringsloven slik at rammeplanen blir en forskrift til opplæringsloven § 13-7.

8.2.1 Verdigrunnlaget for SFO

Formålsparagrafene i barnehageloven og opplæringsloven omtaler verdigrunnlaget for barnehager og skoler. Barnehager og skoler skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet. Dette er verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene, blant annet barnekonvensjonen. Videre skal barnehager og skoler fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering, og barn og elever skal ha medansvar og rett til medvirkning.

SFO har ikke en egen formålsbestemmelse, og SFO omfattes ikke av formålsparagrafen i opplæringsloven ettersom SFO-virksomheten ikke regnes som «opplæring» i lovens forstand. Regjeringen mener det er uheldig om det etterlatte inntrykket er at mange av de grunnleggende verdiene for barnehage og skole ikke gjelder for SFO. Regjeringen ønsker å tydeliggjøre at de delene av verdigrunnlaget som er felles for barnehage og skole, også gjelder for SFO, og ønsker å presisere dette i regelverket.

Friskoler og andre private grunnskoler er ikke pålagt å ha SFO. Friskoler kan ikke bruke av statsstøtten for skoledrift til å drive SFO. Mange friskoler har likevel etablert foreldrebetalt SFO for elevene ved skolen. Disse friskolene er ikke underlagt regelverket for SFO i opplæringsloven.

Regjeringen vil ikke innføre endringer i friskoleloven som pålegger friskolene å gi et tilbud om SFO, og den nasjonale rammeplanen vil derfor ikke gjelde for SFO-er ved friskoler eller andre private grunnskoler. Rammeplanen for SFO og støtte- og veiledningsmateriellet vil likevel kunne tas i bruk av friskolene og være nyttig i deres arbeid med å utvikle kvaliteten i SFO.

8.2.2 Lek, kultur og fritidsaktiviteter

Lek i SFO

Regjeringen mener det er viktig at leken har en stor plass i SFO. Gjennom lek kan barna utvikle vennskap, de blir inkludert i fellesskapet og de utvikler språket. I leken kan barnet utforske og samhandle med andre, utfolde seg, bruke fantasien og være kreativ.

SFO kan gjerne også tilby aktiviteter som er spesifikt rettet mot at barna skal lære mer om ulike temaer eller utvikle ulike ferdigheter (læringsstøttende aktiviteter). Det betyr imidlertid ikke at SFO bør bli mer lik skolen. Støtte- og veiledningsmateriellet som skal utvikles må støtte opp om hvordan leken kan stimulere barn på alle områder for deres utvikling, både sosialt, motorisk, språklig og kognitivt, og det må gi veiledning om læringsstøttende aktiviteter gjennom lek. Barn kan lære mer gjennom leken dersom de er omgitt av voksne som veileder og bistår, og som sørger for at alle barn som ønsker det, blir inkludert i leken. Læringen som skjer i SFO, skal ikke vurderes og måles opp mot konkrete kompetansemål, men kan være et ekstra bidrag til barnas utvikling. Samtidig vil det ofte kunne være tette koblinger mellom enkeltfag (for eksempel de praktisk-estetiske fagene) og aktivitetene i SFO. I tråd med formålet med SFO bør slik læring skje gjennom lekpregede aktiviteter. Dette forutsetter at personalet aktivt planlegger aktivitetene, følger opp og veileder barna.19

Kultur

Regjeringen ønsker at kultur fortsatt skal ha stor plass i SFO, og at det skal være en del av formålet med SFO. Gjennom kunst og kultur kan barna få estetiske erfaringer, oppleve eget skapende arbeid og utforske sin kreativitet. Barna skal delta aktivt, og de skal få støtte til å skape egne kunstneriske og kulturelle uttrykk. Kulturelle aktiviteter i SFO kan være koblet til en lang rekke uttrykksformer og fagområder, som design og redesign20, billedkunst og kunsthåndverk, musikk, dans og drama, språk og litteratur, film og foto.

Samarbeid med ulike kulturformidlere, enten det er på fast basis eller som avgrensede prosjekter, beriker tilbudet i SFO. Mange SFO-er samarbeider med lokale kulturskoler. Dette kan være alt fra at kulturskolen tilbyr individuell musikkundervisning (foreldrebetalt) i SFO-tiden til at kulturskolen bidrar med sin kompetanse inn i gruppebaserte aktiviteter i SFO.

Regjeringen vil legge til rette for samarbeid mellom kulturskolene, SFO-ene og frivilligheten. Kulturskole-aktiviteter som foregår i SFO-tiden, vil kunne styrke det kulturelle tilbudet i SFO. På denne måten vil regjeringen bidra til at flere barn får tilgang til kulturskolens tilbud, også barn fra lavinntektsfamilier.

Regjeringen tar sikte på å legge frem en stortingsmelding om barne- og ungdomskultur høsten 2020, hvor kulturskolen skal inngå. Den kulturelle skolesekken (DKS) vil være et annet sentralt tema i meldingen. Gjennom meldingen ønsker regjeringen å løfte frem kunst og kultur for, med og av barn og unge. Meldingen skal medvirke til å heve statusen til og kvaliteten på kunst og kultur som skapes for og formidles til barn og unge.

Stortinget har bedt regjeringen legge frem en stortingsmelding om en styrket kulturskole for fremtiden.21 Ved å la kulturskolen inngå i stortingsmeldingen om barne- og ungdomskultur, vil regjeringen legge til rette for en god og grundig behandling av dette sentrale kulturtilbudet for og med barn og unge. Samtidig gir det anledning til å se de ulike virkemidlene innenfor barne- og ungdomskulturfeltet i sammenheng for at de i enda større grad skal kunne komme barn og unge til gode.

Fritidsaktiviteter

Regjeringen mener at SFO er en fritidsarena og at fritidsaktiviteter fremdeles skal være en viktig del av SFO. Dette vil også ha betydning for hvordan aktivitetene organiseres. Fritidsaktiviteter kan være organiserte aktiviteter barn normalt deltar i på fritiden, som idrett, korps, kor osv., eller det kan være den tiden barna har fri til å velge selv hva de vil gjøre.

Mange SFO-er samarbeider med organisasjoner, lag og lignende for å bidra til økt kvalitet og variasjon i aktivitetene. Dette kan for eksempel være samarbeid med idrettslag, det lokale korpset eller andre frivillige organisasjoner, eller det kan være samarbeid med praksiselever fra idrettsfag ved videregående skoler i nærheten. Slikt samarbeid kan være et positivt bidrag til aktivitetene i SFO. Samtidig kan det være en god arena for frivilligheten til å presentere seg for barn.

Regjeringen er positiv til samarbeid med private og ideelle aktører som kan bidra til å gi et godt og variert aktivitetstilbud i SFO. Slike tilbud må bygge på verdiene i SFO og ta utgangspunkt i barnas behov og alder. Kommunen bør videre ha en bevisst holdning til hvordan slikt samarbeid kan gjennomføres på en mest mulig inkluderende måte, slik at det ikke bidrar til at foreldrene må betale mer, eller at noen barn blir ekskludert fra å delta i disse aktivitetene. Kommunen bør også bidra til at barn ikke utsettes for kommersielt press. Selv om opplæringslovens bestemmelse om reklamefrihet i skolen ikke direkte gjelder for SFO, vil bestemmelsen gjelde på skolens område, hvor SFO gjerne også foregår. Næringsdrivende skal også være forsiktige med å markedsføre seg på arenaer der barn oppholder seg, som skoler, SFO og andre fritidsarrangementer. Markedsføringslovens regler gjør at slike aktiviteter lett kan være ulovlig reklame.22

8.2.3 Helsefremmende SFO

Regjeringen ønsker å støtte opp om at barnehagene, skolene og SFO-ene skal bidra til bedre folkehelse.

Det er viktig at barn bygger gode vaner tidlig. Et godt folkehelsearbeid har betydning for den enkelte og kan spare både enkeltpersoner og samfunnet for kostnader. Dårlig helse og livskvalitet i befolkningen har omfattende kostnader og kan gjøre det vanskelig å opprettholde velferdssamfunnet over tid. Det er vanskeligere å gå på skole, å studere eller å være i arbeid når helsen er dårlig.

Folkehelsemeldingen understreker at vi må gjøre mer for å forebygge at barn og unge får utfordringer med sin fysiske eller psykiske helse.23 SFO kan være en viktig arena i kommunens forebyggingsarbeid. SFO kan ha tiltak som retter seg mot alle barn, men også særlige tiltak som retter seg mot grupper eller enkeltbarn som har økt risiko for dårlig fysisk eller psykisk helse. Områder som særlig peker seg ut, er fysisk aktivitet, kosthold og et godt psykososialt miljø.

Fysisk aktivitet

Regjeringen vil legge til rette for økt fysisk aktivitet i skole og SFO med mål om én times daglig fysisk aktivitet innenfor dagens timetall, uten at det går på bekostning av lærernes metodefrihet.

Regjeringen viser til anmodningsvedtak nr. 106 av 30. november 2017, der Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortinget om en ordning som sikrer elever på 1.–10. trinn minst én time fysisk aktivitet hver dag innenfor dagens timetall.24 Regjeringen vil samle en rekke tiltak for økt fysisk aktivitet i barnehage, skole og SFO i satsingen Barn og unge i bevegelse.25

Det er naturlig at mye av barnas daglige fysiske aktivitet foregår i SFO-tiden. Fysisk aktivitet vil være et tema i det støtte- og veiledningsmateriellet som skal utvikles til ny nasjonal rammeplan for skolefritidsordningen.

Fysisk aktivitet i barne- og ungdomsårene kan bidra til å forebygge mange ulike sykdommer, og organiseringen av hverdagen kan både fremme og hemme en fysisk aktiv livsstil. Det er derfor viktig at kommunen følger opp slik at SFO tilrettelegger for at barna får anledning til å utfolde seg allsidig i fysisk aktivitet og lek.

Mat og måltidsglede

Regjeringen vil bidra med veiledning og kunnskap for bedre kosthold i SFO. I støtte- og veiledningsmateriellet som skal lages i tilknytning til ny nasjonal rammeplan for SFO, vil mat og måltidsglede være et tema. Materiellet må ses i sammenheng med andre statlige tiltak for bedre kosthold blant barn og unge.

Med SFO gjerne både før og etter skolen kan dagen bli lang. Det bør derfor legges til rette for at barna kan spise både på skolen og på ettermiddagen i SFO. SFO er ikke pålagt å tilby mat, men bør som et minimum være organisert slik at barna kan spise maten de har med seg, i ro og fred. Kommunene bør også vurdere supplerende ordninger for barn som av ulike grunner ikke har med seg mat, eller som har glemt mat en dag. SFO-er som har åpent tidlig om morgenen, bør også være forberedt på å kunne tilby enkel mat til barn som kommer uten å ha spist frokost.

Hvis barna får mat i SFO, bør denne maten være laget med utgangspunkt i Helsedirektoratets kostråd. Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet har i samarbeid utviklet nasjonale faglige retningslinjer for mat og måltider i skolen som også gjelder for SFO-er.

Mat og måltider handler om mer enn bare kosthold og helse. Måltidene i SFO er en arena for sosialt samvær, gode opplevelser og måltidsglede. Å planlegge og lage mat kan også være en hyggelig aktivitet i SFO, der barna kan utforske ulike smaker, oppleve mat fra andre kulturer og oppleve samarbeid og mestring.

8.2.4 Kvalitetsutvikling

Regjeringen ønsker å støtte opp om kommunenes arbeid med å utvikle kvaliteten i SFO. Kvalitet i SFO er knyttet til både innhold og aktiviteter, organisering og fysiske rammer, kompetanse, inkludering, hvordan barna trives i SFO, og hvor tilfredse foreldrene er med tilbudet. Kommuner som jobber godt med SFO, ser sammenhengene mellom barnehagen, skolen og SFO. Dette krever at kommunen kontinuerlig arbeider med å utvikle virksomhetene og evaluerer og justerer praksis i SFO-ene. Et viktig utgangspunkt er at ledelsen tenker på kvalitet både når de organiserer, når de planlegger og når de følger opp SFO, og at barna møter felles kultur og holdninger i alle kommunenes tjenester.

Kommunalt planarbeid for SFO

En rekke kommuner har, i tillegg til sine vedtekter om foreldrebetaling, oppholdstid og lignende,26 gitt føringer for organisering og innhold i SFO gjennom for eksempel lokale rammeplaner eller kommunedelplaner. Slikt lokalt planarbeid er viktig for å gi lokalt eierskap til mål og tiltak, og det gir lokalpolitikerne mulighet til å styre innhold i og organisering og drift av SFO. Selv om regjeringen nå innfører en nasjonal rammeplan, vil det fortsatt være kommunene som har ansvaret for SFO og det konkrete arbeidet for å utvikle kvaliteten i tilbudet. Den nasjonale rammeplanen skal gi rom for lokale variasjoner. Det vil fremdeles være mulig å vektlegge ulike retninger for SFO, som for eksempel SFO som læringsstøttende arena eller fritidsarena. Kommunen og SFO kan også vektlegge ulike temaer som fysisk aktivitet eller kosthold. Mangfold er positivt og kan bidra til læring og innovasjon. Kommunene bør derfor ikke redusere sitt eget planarbeid for SFO-virksomheten selv om det innføres en nasjonal rammeplan.

Kravene i opplæringsloven om et systematisk og kontinuerlig arbeid for å fremme helsen, miljøet og tryggheten til elevene gjelder også SFO. Alle ansatte ved skolen og SFO skal følge med på at barna har et trygt og godt miljø. Ledelsen ved SFO og i skolen må jobbe sammen for å planlegge arbeidet for et godt psykososialt miljø. De ansatte må få mulighet til å øke kompetansen sin, slik at de sikrer et godt og trygt miljø for barna. For eksempel bør SFO-ansatte diskutere sammen med skolen hvordan regler og reaksjoner skal praktiseres, slik at det blir god sammenheng mellom skolens ordensreglement og reglene i SFO. SFO bør også inkluderes når blant annet skolemiljø-programmer eller aktiviteter skal settes i gang. SFO-er som ikke drives i tilknytning til en skole,27 må ha et eget kvalitetsutviklingsarbeid for å kunne ivareta barnas rettigheter til et trygt og godt miljø.

Å etablere en god dialog med foreldre og avklare hva de kan forvente av SFO, bør være et ledd i arbeidet for å utvikle kvaliteten i tilbudet. Hvorvidt foreldrene opplever at SFO-tilbudet er godt, henger også sammen med hva slags informasjon de får, og hvilke forventninger de har til tilbudet. Foreldrene bør involveres i planarbeidet i SFO, for eksempel gjennom foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) ved skolen eller kommunalt foreldreutvalg (KFU). Resultater fra foreldreundersøkelser kan inngå som kvalitetsindikator i evalueringen av virksomheten. I tillegg til at SFO bør gi god informasjon om tilbudet og aktivitetene i forkant, bør SFO gi informasjon til foreldrene om hva barna har opplevd i SFO. God dialog med foreldrene er særlig viktig for barn som av ulike grunner er sårbare eller har behov for særskilt tilrettelegging.

Som beskrevet i kapittel 2 er SFO viktig i overgangen mellom barnehage og skole. Mange barn starter i SFO noen uker før skolestart. SFO er ofte det første møtet barna har med skolens lokaler, skolens personale og mange av medelevene. Kommunen må legge til rette for at personalet fra SFO er en del av skolens aktive samarbeid med barnehagen for å forberede skolestart før barnehageåret avsluttes.28 Den første tiden etter sommerferien må være godt planlagt. Informasjon om barn som trenger ekstra støtte i overgangen mellom barnehage og skole, bør også deles med de ansatte i SFO på samme vis som med lærere og andre yrkesgrupper i skolen. Ulike tiltak for å støtte barn med behov for særskilt tilrettelegging bør også inkludere barnets tid i SFO, og dermed de ansatte der.

Gode arealer inne og ute

Gode lokaler og arealer inne og ute, tilgang til utstyr og materiell og en innredning som legger til rette for at barna kan leke og ha det fint sammen, er viktige bidrag til kvaliteten i SFO. Mange steder er det vanlig at skolen og SFO bruker de samme lokalene og det samme utstyret. Det er viktig å ta hensyn til både skolens og SFOs behov, for at slikt sambruk skal fungere godt. Mange kommuner har funnet gode løsninger, der klasserom er tilpasset SFOs behov og det er satt av plass til lek og ulike aktiviteter. Vi vet at lokalene og uteområdene har mye å si for hvor fysisk aktive barna er. SFO-tiden gir gode muligheter for fysisk aktiv lek utendørs. Der SFO har muligheter for det, bør det jevnlig være tilbud om friluftsliv, lek og aktiviteter i natur og ulendt terreng.

8.2.5 Kompetanse

Regjeringen mener at kompetanse er en viktig faktor i arbeidet for bedre kvalitet i SFO. Det er ikke egne kompetansekrav for de ansatte i SFO, men kommunen må sørge for tilstrekkelig kompetanse til å drive en forsvarlig virksomhet i tråd med regelverket. Det er viktig at kommunen som SFO-eier, og ledelsen ved SFO, verdsetter og anerkjenner den kompetansen de ansatte bringer med seg, og at de også bidrar til kompetanseheving. Mange ulike fagbakgrunner og erfaringer kan være vesentlig og verdifull kompetanse i SFO, og det er ikke bare pedagogisk bakgrunn som er relevant.

Regjeringen mener at det er avgjørende at de ansatte har tilstrekkelig norskspråklig kompetanse for at barna skal kunne utvikle norskferdighetene sine, og for at ansatte skal kunne ivareta et godt samarbeid med foreldrene. Det er ikke innført nasjonale krav om de ansattes norskferdigheter i SFO slik det er for ansatte i barnehagen, men i mange kommuner er det innført slike krav lokalt. Kommunene bør legge til rette for norskopplæring for de som eventuelt ikke har gode nok ferdigheter til at de kan snakke godt med barna på norsk. I det samiske språkforvaltningsområdet kan kommunen vurdere tilsvarende tiltak for samisk språk i SFO. Også ved andre skoler som har elever med vedtak om undervisning i og på samisk, eller i og på tegnspråk, kan det vurderes om SFO-personalet bør få opplæring i disse språkene.

En del kommuner har aktivt jobbet for at ansatte uten formell kompetanse skal kunne utdanne seg til barne- og ungdomsarbeider eller ta videreutdanning på universitets- og høyskolenivå. Erfaringer fra tidligere forsøk viser at kompetanseheving også bidrar til økt motivasjon hos de ansatte. Å heve kompetansen hos de ansatte i SFO bør være en del av kommunens strategiske arbeid. Ferdigheter, erfaringer og interesseområder hos de ansatte kan bidra til å øke kvaliteten på aktivitetene som tilbys barna. Når de ansatte har ulike typer kompetanse som utfyller hverandre, får barna oppleve mer variasjon og bedre kvalitet i de aktivitetene som tilbys.

Ansatte som aktivt legger til rette for lek og gode aktiviteter, og som engasjerer seg i lek og samspill med barna, er viktige for at alle barn skal få mulighet til å bli inkludert. Dersom de ansatte skal bidra til læring gjennom lek, må de bli bevisste på hvordan barn lærer gjennom lek. De må kunne bygge opp under denne formen for læring, for eksempel gjennom å tilrettelegge for leken og sørge for at alle barn blir inkludert.29

Mange SFO-er opplever at det kan være vanskelig å holde på gode ansatte fordi stillingsbrøkene blir små. Noen steder blir ressursene i skolen og SFO sett i sammenheng, slik at ansatte i SFO blir brukt som ekstra ressurser i skolen. Slik blir det flere større eller hele stillinger og mindre utskiftning av personalet. Det finnes eksempler på at andre yrkesgrupper, som for eksempel vernepleiere og miljøarbeidere, har delte stillinger i skoler og SFO-er. Dette gir bedre kontinuitet for barna. De ansatte vet hvilke gleder og konflikter som har oppstått på skolen, og kan snakke med barna om det. De kan også fortelle lærerne om hva som skjedde i SFO dagen før, noe som kan påvirke læringsmiljøet for hele klassen.

Kompetansetiltakene i SFO bør ses i sammenheng med øvrig kompetanseutvikling på skolen. Både SFO og skolen kan ha nytte av at det settes av felles tid til å planlegge aktiviteter og årshjul. Der det er hensiktsmessig, kan ansatte i SFO og skole ha gjensidig utbytte av å delta på kompetansetiltak sammen. Dette er særlig viktig i arbeidet for inkludering og et godt psykososialt miljø, der felles mål, holdninger, praksis og kompetansebygging på tvers av skole og SFO er en forutsetning.

Ifølge opplæringsloven skal rektor til vanlig være leder av SFO. Ved mange større skoler og SFO-er vil det være egne SFO-ledere under rektor, som igjen har mellomledere under seg (f.eks. base- eller trinnledere). De ansatte uten pedagogisk kompetanse vil kunne ha behov for pedagogisk veiledning. Regjeringen forventer at kommunene vurderer om rektors pedagogiske kompetanse er tilstrekkelig til å gi alle ansatte som behøver det, slik veiledning, eller om også SFO-leder og/eller andre mellomledere bør ha pedagogisk kompetanse. Der det er små forhold, kan kommunen vurdere å se veiledning og kompetanseheving i sammenheng på tvers av SFO-ene i kommunen, eller i samarbeid med nabokommuner.

8.3 Moderasjonsordninger

Regjeringen er opptatt av at SFO skal være tilgjengelig også for de med lavest inntekt. Derfor vil vi innføre en nasjonal ordning for redusert foreldrebetaling for lavinntektsfamilier.

Det er viktig at kommunene er oppmerksomme på hvordan foreldrebetalingen kan være en hindring for barn som ellers gjerne ønsker å delta i SFO. Dersom foreldrebetalingen er for høy for familiene, vil enkelte barn ikke få delta i det fellesskapet og den læringen som følger med å delta i lek og aktiviteter i SFO. Å være ett av få barn i klassen som ikke går på SFO, kan bidra til å forsterke utenforskapet som barn i familier med lav inntekt kan oppleve. Kommunen bør arbeide for å forhindre systematiske forskjeller i hvilke barn som går på SFO.

Mange kommuner har innført ulike moderasjonsordninger. Flere kommuner har lavere pris for SFO for lavinntektsfamilier, søskenmoderasjon eller friplasser. Søskenmoderasjon er den vanligste moderasjonsordningen og brukes i om lag halvparten av kommunene. Om lag en femtedel av kommunene har enten friplasser eller inntektsgradering eller begge deler. Et fåtall kommuner har gratis heltidsplass eller deltidsplass for hele kommunen. Noen kommuner har gratis deltid for deler av kommunen eller for enkeltskoler, som særlige satsinger i områder med levekårsutfordringer. Regjeringen har blant annet støttet forsøk med gratis deltid i SFO i Drammen, Trondheim, Stavanger og Oslo. Dette er viktige tiltak for å gjøre det mulig for alle barn å gå på SFO.

Regjeringen innfører fra høsten 2020 en nasjonal ordning med inntektsgradert foreldrebetaling i SFO, slik at foreldrebetalingen for et heltidstilbud i SFO på 1.–2. trinn maksimalt skal utgjøre seks prosent av husholdningens samlede person- og kapitalinntekt. Regjeringen tar sikte på å utvide ordningen til å gjelde elever på tredje og fjerde trinn. Regjeringen vil benytte eksisterende forskriftshjemmel i opplæringsloven og innføre ordningen som forskrift til opplæringsloven § 13-7. Regjeringen vil i kommende budsjetter også vurdere ordninger med gratis opphold på SFO for barn av foreldre med lav inntekt.

Regjeringen viser til anmodningsvedtak nr. 16 av 6. november 2018, der Stortinget ber regjeringen vurdere relevante tiltak for å unngå at elever blir utestengt fra SFO på grunn av foreldrenes økonomi.30

Ettersom friskoler og andre private grunnskoler ikke er pålagt å tilby SFO, vil den nasjonale inntektsgraderte ordningen ikke gjelde for SFO-er ved disse skolene. Regjeringen vil imidlertid vurdere om en ordning med redusert foreldrebetaling for familier med lav inntekt på sikt også bør gjelde for friskoler som velger å ha SFO.

Det er kommunen som fastsetter vedtektene for offentlige SFO-er, blant annet om foreldrebetaling og regler for å si opp plassen. I enkelte kommuner er det eksempler på at barn blir utestengt fra SFO fordi foreldrene ikke har betalt for SFO, eller fordi de tidligere ikke har betalt for barnehagen. Regjeringen oppfordrer kommunene til å undersøke hva som er årsaken til betalingsproblemene, og finne praktiske løsninger slik at familier med dårlig råd får hjelp der det er nødvendig. Det er svært uheldig om familiens økonomi skal føre til at et barn ikke får plass på SFO.

Når moderasjonsordninger benyttes som virkemiddel for at flere barn skal få gå på SFO, er det viktig med informasjonstiltak, både om tilbudet generelt og om moderasjonsordningen spesielt. Evalueringen av moderasjonsordningene i barnehagen viser at det er vanskelig å nå ut til målgruppen med informasjon om disse ordningene. Vi vet fra erfaringene fra områdesatsingene i blant annet Oslo at en aktiv rekrutteringsstrategi kombinert med redusert foreldrebetaling er viktig for å få flere barn til å gå i barnehagen. De samme mekanismene vil trolig gjelde for SFO. Regjeringen vil derfor bidra med god informasjon om ordningen som en del av støtte- og veiledningsmateriellet til kommunene. Kommunen bør legge vekt på god og målrettet informasjon til aktuelle familier. Kommunene bør også vurdere om det er andre strukturelle årsaker, for eksempel avstander, til at få barn i kommunen eller i områder av kommunen, går på SFO, og finne gode løsninger lokalt.

8.4 Inkluderende fellesskap i SFO

SFO skal være en inkluderende arena for å knytte vennskap og for at barn skal trives, utvikle seg og lære. Hvordan SFO tilrettelegger for at alle barn kan delta i samhandling, lek og kreativ og fysisk aktivitet, kan ha stor betydning for det enkelte barns livskvalitet og utvikling. Det er derfor viktig at kommunen og SFO planlegger for en inkluderende praksis, og at personalet jobber systematisk for å inkludere alle barn i de ulike aktivitetene.

8.4.1 Barn med behov for særskilt tilrettelegging

Regjeringen er opptatt av at barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging skal få et godt, inkluderende og likeverdig tilbud i SFO. Inkludering og tilpasning for barn med behov for særskilt tilrettelegging vil derfor bli et eget tema i den nye nasjonale rammeplanen og i støtte- og veiledningsmateriellet som skal utvikles.

SFO kan være en viktig arena for inkludering, mestring og tilhørighet for barn med behov for særskilt tilrettelegging. I opplæringsloven gjelder det samme formålet for SFO for disse barna som for alle andre barn. Barn med behov for særskilt tilrettelegging skal ha et tilbud som legger til rette for at også de kan være inkludert og delta likeverdig i lek, kultur og fritidsaktiviteter. De skal oppleve et like trygt og godt skolemiljø som alle andre barn. I tillegg sier opplæringsloven at barn med nedsatt funksjonsevne skal gis gode utviklingsvilkår i SFO.31

For at SFO-tilbudet skal være likeverdig for barn med behov for særskilt tilrettelegging, må det være tilstrekkelige ressurser til at barna kan delta i leken og i de aktivitetene SFO arrangerer.

Inkludering av barn med behov for særskilt tilrettelegging i SFO – krevende, men viktig

Det er flere strukturelle sider ved SFO som kan gjøre inkludering utfordrende. SFO er mindre strukturert og mindre voksenstyrt enn skolen, og majoriteten av personalet har lavere kompetanse. Det er i mange tilfeller flere barn per voksen på SFO enn på skolen. Det stiller ekstra store krav til god ledelse og planlegging, og god kompetanse i møtet med disse barna. Det er ekstra sårbart for disse barna når tilbudet ikke er tilfredsstillende, eller når samarbeidet mellom SFO og skole ikke fungerer.

Likestillings- og diskrimineringsloven sier blant annet at alle offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse. Med likestilling menes likeverd, like muligheter og like rettigheter. Likestilling forutsetter tilgjengelighet og tilrettelegging.32 Dette gjelder også de aktiviteter som finner sted i skole og SFO. Det har betydning for hvordan kommunen planlegger og gjennomfører SFO, slik at barn med nedsatt funksjonsevne kan delta på lik linje med andre. Det følger dessuten av barnekonvensjonen og Grunnloven § 104 at barnets beste alltid skal være et grunnleggende hensyn i forbindelse med beslutninger og handlinger som omhandler barn, og at barn har en rett til å bli hørt i slike saker. Dette gjelder selvfølgelig også barn med behov for særskilt tilrettelegging.

Når de ansatte planlegger aktivitetene i SFO, må de ha et særskilt blikk for inkludering av barn med behov for særskilt tilrettelegging. For eksempel viser forskning at barn med motoriske problemer er mindre fysisk aktive enn andre.33 Barn med dårlige motoriske ferdigheter kan også lett bli ekskludert fra leken.34 Personalet må derfor legge til rette for, og ta initiativ til, fysisk lek og fysiske aktiviteter på en slik måte at alle barn får mulighet til å bli med. Dersom barna selv får ansvaret for å ta initiativ til, og engasjere seg i, de ulike aktivitetene i SFO, risikerer man at de barna som er minst aktive ellers også, er de som i liten grad deltar i fysisk lek og i fysiske aktiviteter i SFO. Barn med behov for særskilt tilrettelegging kan ha større behov for forutsigbarhet, og det kan være vanskeligere for dem å delta i fri lek. Det er viktig med en balanse mellom full frihet og organiserte aktiviteter og leker.35

Kommunen har et overordnet ansvar for å gi et forsvarlig og innholdsmessig tilfredsstillende tilbud til barn med behov for særskilt tilrettelegging i både barnehage, skole og SFO og gjennom kommunens øvrige tjenester. Kommunen må derfor se tjenestetilbudet til barna i sammenheng, jf. kapittel 6.

Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging i SFO mottar ofte ulike helsetjenester. Det er viktig at også SFO får informasjon om barnas behov, og at SFO får samarbeide med ulike tjenester rundt barnet og tilrettelegge tilbudet på best mulig måte.36 Evalueringen av SFO viser imidlertid at samarbeidet mellom SFO og andre tjenester utenfor skolen ofte ikke er godt nok. Foreldre til barn med behov for særskilt tilrettelegging etterlyser blant annet at tjenestene snakker bedre sammen. Ett eksempel foreldrene gir på at samarbeidet ikke er tilfredsstillende, er at skoletiden brukes til trening som er nødvendig for barn og unge med funksjonsnedsettelser, i stedet for at treningen foregår i SFO-tiden. Over halvparten av SFO-ledere og ansatte opplever at de ikke har et samarbeid med lokalt hjelpeapparat om barn med behov for særskilt tilrettelegging. Hele 85 prosent av foreldrene sier at den kommunale hjelpetjenesten ikke er med på å planlegge aktivitetene og støtteinnsatsen for barn med behov for særskilt tilrettelegging i SFO. Som vist i kapittel 6 foreslår regjeringen flere tiltak for å bidra til bedre tverrfaglig samarbeid omkring barn og unge med særskilte behov. SFO er en naturlig del av dette samarbeidet.

Enkelte av bestemmelsene i opplæringsloven som er relevante for det tverrfaglige samarbeidet, nevner ikke SFO. Det gjelder blant annet plikten til å delta i arbeidet med individuell plan for barn og unge med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Regjeringen mener at denne plikten i utgangspunktet gjelder for alle kommunale tjenester rundt barnet, også SFO. Individuell plan er hjemlet i regelverket til barneverntjenesten, helse- og omsorgstjenesten og sosialtjenesten. Her er det bestemt at disse tjenestene skal samarbeide med andre tjenester når barnet eller ungdommen mottar tilbud fra andre tjenester eller etater. Dette omfatter for eksempel skole og SFO. Når bestemmelsen fastslår en plikt til å samarbeide med SFO, må det være forutsatt at også SFO har en plikt til å samarbeide. Regjeringen vil derfor endre bestemmelsene i opplæringsloven, slik at det blir tydelig i lovteksten at også SFO har en plikt til å delta i arbeidet med individuell plan. Plikten til å delta i arbeidet er avgrenset til å gjelde når det er nødvendig for å ivareta elevens behov for et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset hjelpetilbud.

SFO for barn med behov for særskilt tilrettelegging på 5.–7. trinn, ungdomsskole og i videregående opplæring

SFO for barn med behov for særskilt tilrettelegging på 5.–7. trinn kan være verdifullt for både elevene og foreldrene. Disse elevene trenger kontinuitet og helhet i tilbudet. Videre finnes det ofte få andre tilrettelagte fritidstilbud for denne gruppen. Særlig ved segregerte tilbud (spesialskoler eller spesialgrupper), der en stor andel av elevene på 5.–7. trinn går på SFO, vil ordningen kunne være et godt tilbud. På andre skoler kan SFO for barn på 5.–7. trinn innebære risiko for ekskludering fra det sosiale fellesskapet med jevnaldrende, ettersom klassekameratene ikke lenger har mulighet til å gå på SFO. Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) viser at de aller fleste skoler ikke har noen elever fra 5.–7. trinn i SFO, og kun et fåtall skoler har en gruppe elever på 5.–7. trinn. For elever som har plass i SFO på 5.–7. trinn, vil tiden i SFO kunne oppleves som ensom.

Opplæringsloven pålegger kommunene å ha tilbud om SFO for elever på 1.–4. trinn og for elever med særskilte behov for elever på 1.–7. trinn. Noen kommuner har også opprettet SFO eller lignende tilbud for elever med særskilte behov på høyere trinn. I Spørsmål til Skole-Norge våren 2019 har om lag en tredjedel av kommunene og i underkant av halvparten av fylkeskommunene som er spurt, oppgitt at de har et tilbud etter skoletid/skolefritidstilbud for elever med særskilte behov på 8.–10. trinn eller videregående. Hele 97 prosent oppgir at ordningen ikke er foreldrebetalt.37

Kommunen står fritt til å opprette tilbud på høyere trinn enn syvende trinn der det er hensiktsmessig, men slike tilbud er ikke regulert av opplæringsloven. Regjeringen legger til grunn at slike tilbud kun er aktuelle for ungdommer med store hjelpebehov. Det er vesentlig for kvaliteten på tjenestetilbudet at kommunen vurderer slike tilbud i sammenheng med sine forpliktelser ifølge helse- og omsorgstjenesteloven og andre lovverk knyttet til slike tjenester.

Helhet og sammenheng i tjenestetilbudet – forholdet til helse- og omsorgstjenestene

Regjeringen er opptatt av at pårørende, for eksempel foreldre, skal få en tydeligere plass i helse- og omsorgstjenesten. Foreldrene til barn med behov for særskilt tilrettelegging skal bli møtt av offentlige tjenester som arbeider sammen med dem og veileder og støtter dem, og som gir avlastning ved behov. Regjeringen erkjenner at det kan være uklart for foreldrene hvilket regelverk som gjelder når avlastning eller andre helse- og omsorgstjenester gis i SFO. Likeledes vil kommunen som skoleeier og skoleledelsen kunne være ukjent med regelverket for helse- og omsorgstjenester. Regjeringen vil derfor bidra til å utvikle veiledningsmateriell om hvordan regelverket kan praktiseres.

Regjeringen viser til anmodningsvedtak 906 av 31. mai 2018, der Stortinget har bedt regjeringen legge frem en stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter. Stortinget har bedt om at det gis en vurdering av i hvilken grad det er opplæringsloven eller helse- og omsorgstjenesteloven som skal dekke slike tjenester, sett i lys av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.38 Stortinget har i innstillingen pekt på barn med utviklingshemning spesielt. Verken helse- og omsorgstjenesteloven eller opplæringsloven skiller imidlertid mellom barn med utviklingshemning og barn med andre særskilte behov. I beskrivelsen nedenfor er derfor begrepet barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging benyttet.

Helse- og omsorgstjenesteloven pålegger kommunen å ha ulike tjenester som er relevante for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging. De tilbudene som er relevante i sammenheng med SFO, er særlig praktisk bistand, avlastning for foreldrene og i noen tilfeller støttekontakt. For noen barn vil det antakeligvis også være aktuelt å organisere disse tjenestene som brukerstyrt personlig assistanse (BPA), som er en særskilt måte å organisere disse tjenestene på ved bruk av personlige assistenter. Fra 1. oktober 2017 ble kommunens ansvar overfor pårørende som har et særlig tyngende omsorgsarbeid, samlet og tydeliggjort i en ny bestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven. Kommunene har stor frihet når de skal utforme et avlastningstilbud eller et tilbud om praktisk bistand.

Avlastningstiltak er et tilbud til personer og familier med særlig tyngende omsorgsarbeid, for eksempel foreldre til barn med behov for særskilt tilrettelegging. Foreldrene har en helt sentral rolle i omsorgen for egne barn. Avlastning kan gis ut fra ulike behov og organiseres på ulik måte. Gode og fleksible avlastningsordninger kan bidra til å forebygge helseskader, stress og overbelastning hos foreldrene. Avlastningsordningene kan også legge til rette for fritid og meningsfulle opplevelser for hele familien. Det kan gjøre det mulig for den enkelte å ha viktige omsorgsoppgaver og samtidig delta i arbeidsliv og sosiale aktiviteter. Avlastningstilbudet til barn og unge kan gis i eller utenfor hjemmet og i eller utenfor institusjon, men skal uavhengig av sted eller organisering være forsvarlig.

Praktisk bistand er en tjeneste som har som formål å bidra til å gjøre den enkelte mest mulig selvhjulpen i dagliglivet. Tjenesten skal, hvis det er hensiktsmessig, også innebære opplæring i dagliglivets praktiske gjøremål, men dette må avgrenses mot det som naturlig anses å falle innunder foreldrenes daglige omsorg og ansvar.

Når kommunene skal vurdere hvilke tiltak som er aktuelle, skal foreldrenes ønsker og behov stå sentralt sammen med vurderingen av hva som er best for barnet. Foreldrene og barna skal få anledning til å medvirke når tjenestetilbudet skal utformes.

Dagens regelverk gir allerede rom for at en kommune kan bruke SFO som et avlastningstilbud eller tilbud om praktisk bistand, dersom det gir et forsvarlig tilbud til barnet og er tilfredsstillende for foreldrene og eventuelle andre pårørende. Tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven gis alltid etter søknad og en individuell vurdering fra kommunen. Ordinære tilbud om SFO gis etter en annen og enklere søknad. Tilbud om SFO til elever med behov for særskilt tilrettelegging på 5.–7. trinn vil i mange tilfeller gis automatisk eller etter en forenklet vurdering på bakgrunn av at det allerede foreligger vedtak om spesialundervisning eller plass på spesialskole eller i spesialgruppe. En slik søknad vil ikke innebære noen vurdering av familiens eller den unges totalbehov.

Hvilke forventninger brukeren kan ha til SFO som et avlastningstilbud eller tilbud om praktisk bistand, vil avhenge av hvilke behov avlastningen/den praktiske bistanden skal dekke. Dette vil fremgå av vedtaket. Det er en forutsetning at tilbudet gir et forsvarlig og godt tilbud til barnet.

Foreldrebetaling for barn med behov for særskilt tilrettelegging

Regjeringen ønsker også at familier som har barn med behov for særskilt tilrettelegging og som er avhengig av et tilbud om SFO på 5.–7. trinn, skal få et slikt tilbud. Økonomi skal ikke være en begrensning. Regjeringen vil derfor innføre en ordning med gratis SFO for elever med behov for særskilt tilrettelegging på 5.–7. trinn. Regjeringen vil benytte eksisterende forskriftshjemmel i opplæringsloven og innføre ordningen som forskrift til opplæringsloven § 13-7.

Kommunen kan ta egenandel for enkelte helse- og omsorgstjenester, men med enkelte begrensninger. For eksempel kan ikke avlastning for foreldre ha egenandel, og heller ikke den delen av den praktiske bistanden som er personlig stell og egenomsorg.

Dette betyr at foreldrebetalingen (egenandelen) vil kunne påvirkes av om det er en ordinær SFO-plass, om SFO-plassen gis som avlastning, eller om den gis som praktisk bistand. I det siste tilfellet vil foreldrebetalingen påvirkes av hva slags praktisk bistand som gis gjennom SFO-tilbudet. Regjeringen har forståelse for at det for pårørende kan virke uklart at noe som for dem fremstår som det samme tilbudet, skal ha ulike økonomiske konsekvenser. Det er derfor viktig at kommunen i et vedtak om avlastning eller praktisk bistand der hele eller deler av tilbudet skal gis gjennom SFO, er tydelige på hva formålet med tilbudet er, hva det skal innebære, og hvilke konsekvenser dette vil ha for foreldrebetalingen. Kommunen kan kreve foreldrebetaling for ordinære SFO-tilbud for barn med behov for særskilt tilrettelegging på 1.–4. trinn. Som følge av de endringene i regelverket regjeringen foreslår, vil tilbud etter opplæringsloven for barn med behov for særskilt tilrettelegging på 5.–7. trinn fra høsten 2020 bli gratis.

Enkelte brukergrupper påpeker også at det er uklart om det er adgang for kommunen til å ta foreldrebetalt for SFO for elever med behov for særskilt tilrettelegging som får tilbud om SFO-lignende tjenester etter syvende trinn. Som nevnt er ikke slike tilbud regulert av opplæringsloven. Kommunen må vurdere tilbudene i sammenheng med kommunens forpliktelser etter helse- og omsorgstjenesteloven.

8.4.2 SFO som integreringsarena for minoritetsspråklige barn

Å gå på SFO er viktig for å få venner, bli inkludert, lære og utvikle språket. Det er viktig for alle barn, men kanskje særlig for barn med minoritetsspråklig bakgrunn. Regjeringen legger vekt på at SFO kan være en viktig arena for integrering i det norske samfunnet. Et inkluderende psykososialt miljø, der alle føler tilhørighet i SFO, bidrar til å forhindre utenforskap. SFO har en viktig rolle som møteplass for barn med ulik språklig, religiøs og kulturell bakgrunn. For mange familier med innvandrerbakgrunn kan det imidlertid være både kulturelle og økonomiske barrierer for å sende barna på SFO. Et godt samarbeid med foreldre med innvandrerbakgrunn er derfor særlig avgjørende. For barn som nylig har kommet til Norge, vil SFO kunne spille en sentral rolle for at de skal bli inkludert i sitt nye miljø, trives og få gode norskferdigheter.

Mange barn med innvandrerbakgrunn er flerspråklige og behersker godt norsk i tillegg til ett eller flere andre språk. Andre barn med innvandrerbakgrunn har svake norskferdigheter når de starter på skolen. Hva slags tilrettelegging og strategisk arbeid som er nødvendig, vil variere fra barnegruppe til barnegruppe. Minoritetsspråklige barn med kort botid i Norge, eller liten erfaring fra barnehage, vil kunne ha behov for tiltak for å trives, føle seg trygge og utvikle seg sosialt og språklig. Særlig for nyankomne barn er det viktig at skole og SFO samarbeider om å planlegge aktiviteter og tilbud og oppfølging av barna, slik at overgangen blir best mulig.

I SFO kan minoritetsspråklige barn lære norsk gjennom å leke og være sammen med andre barn. Dette forutsetter at personalet passer på at alle kan delta i leken. Samtidig kan det være vanskelig for barna å bli plassert i en lekegruppe uten støtte fra en voksen hvis de ikke har grunnleggende forutsetninger for å være med i leken.

Å lære et språk innebærer blant annet å tilegne seg kompetanse i hvordan språket brukes i samspill med omgivelsene. Barn som ikke behersker norsk, kan oppleve at det er vanskelig å delta aktivt og medvirke når de ikke deler språket og de sosiale kodene i barnegruppen. Dette kan gjøre barn med lite erfaring med norsk språk mindre attraktive som lekekamerater, og de kan risikere å bli sosialt isolert, noe som igjen vil gi dem færre muligheter til å lære norsk. Det systematiske arbeidet for sosialisering og språkstimulering bør begynne så tidlig som mulig etter at barna begynner på SFO, slik at barna blir inkludert i fellesskapet rundt lek og aktiviteter på en god måte.

Tospråklige ansatte er viktige kulturformidlere og språkformidlere, og bidrar til å bygge bro mellom barnas to verdener. Samtidig får de tospråklige barna en mulighet til å vise sine ferdigheter og kunnskaper, og de kan føle stolthet over sin bakgrunn når de kan samtale med de ansatte på sitt eget morsmål. De ansattes språkkompetanse er viktig for å støtte barnas språkutvikling gjennom lek, samspill og samtaler. For at barna skal kunne utvikle norskferdighetene sine i SFO-tiden, er det også avgjørende at de ansatte har tilstrekkelig norskspråklig kompetanse. SFO-ledelsen bør arbeide med å skape en bevissthet omkring hvordan de ansatte kan bidra til ord- og begrepsutvikling på norsk. Dette er særlig viktig for minoritetsspråklige barn som ikke snakker mye norsk hjemme.

Et rikt og variert språkmiljø stimulerer kommunikasjon og bruk av språk. Mengden og kvaliteten på samtaler er viktig for å utvikle språket godt. Godt vokabular og språkforståelse er også sentralt for utviklingen av leseferdigheter.39

Kommuner som ønsker å benytte SFO som strategisk integreringsarena, bør planlegge hvordan de ansattes kompetanse kan bidra i dette arbeidet. Personalets kompetanse i å støtte barns språkutvikling gjennom lek, høytlesning, samspill og samtaler er av vesentlig betydning. Spesielt har kvaliteten på personalets samtalebidrag betydning for barnas ordforråd og begrepsutvikling. De ansattes norskspråklig kompetanse, deres flerspråklige og flerkulturelle kompetanse og deres kompetanse innenfor språkutvikling/andrespråksdidaktikk kan være viktige faktorer.40

8.5 Regjeringens tiltak og forventninger

Regjeringen vil

• gjøre endringer i opplæringslovens regulering av SFO, blant annet tydeliggjøre formålet med og verdigrunnlaget for SFO

• innføre en nasjonal rammeplan for SFO som er basert på gjeldende rett, og som gir rom for lokale variasjoner

• utvikle støtte- og veiledningsmateriell for kvalitetsutvikling i SFO som blant annet skal omfatte veiledning om læringsstøttende aktiviteter gjennom lek, gi støtte til kommuner som ønsker å benytte SFO som virkemiddel for bedre integrering og bidra til bedre kosthold i SFO

• legge til rette for økt fysisk aktivitet i SFO gjennom rammeplanen for SFO og støtte- og veiledningsmateriell

• innføre en nasjonal ordning med redusert foreldrebetaling i SFO for lavinntektsfamilier

• innføre en nasjonal ordning for gratis SFO for barn med behov for særskilt tilrettelegging på 5.–7. trinn

• presisere i bestemmelsene om samarbeid med andre tjenester i opplæringsloven at dette også inkluderer SFO

• utarbeide veiledningsmateriell til kommunen som skoleeier om muligheten for å gi tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven innenfor rammen av SFO

• oppdatere Helsedirektoratets veiledninger slik at de omfatter SFO der det er relevant, for eksempel i veiledning om barn og unge med habiliteringsbehov

Regjeringen forventer

• at kommunene tilbyr SFO-er med lek, kultur og fritidsaktiviteter i tråd med gjeldende regelverk og ny nasjonal rammeplan for SFO

• at elever med behov for særskilt tilrettelegging opplever inkludering og et godt tilpasset tilbud i SFO

• at kommunene bidrar til å redusere barrierer for å delta i SFO, blant annet med god informasjon om moderasjonsordninger for lavinntektsfamilier

• at kommunene vurderer hvilke behov for kompetanse ansatte og ledere i SFO har for å kunne oppfylle nasjonale og lokale mål for SFO-tilbudet