8 Tiltak for å forbedre velferden for pelsdyr

8.1 Spesifikke velferdsproblemstillinger

I dette avsnittet utdypes de mest relevante velferdsproblemstillingene som er omtalt i dyrevelferdsmeldingen, pelsdyrutvalgets NOU 2014: 15 og høringsinnspillene til denne. Det gis en kort beskrivelse av de enkelte problemstillingene før det redegjøres for høringsinnspill på temaet og departementets vurdering og foreslåtte tiltak.

Problemstillingene kan sammenfattes til:

• Domestisering

• Innfanging av rev med tang og fiksering ved brunstkontroll og inseminasjon

• Oppstalling i bur med innskrenket bevegelsesfrihet

• Mulighet for å utøve normal atferd, herunder behov for sysselsetting

• Mulighet for artstypisk matsøk og eteatferd

• Restriktiv fôring. Overvekt hos blårev

• Fravær av svømmevann til mink og gravemuligheter for rev

• Behov for gjemmested

• Hold av pelsdyr i grupper

• Krysningsrev

8.1.1 Domestisering

I dyrevelferdsmeldingen anføres det at pelsdyrene har en kort historie som husdyr. Dette temaet er også omtalt i NOU 2014: 15.

Dyrevelferdsmeldingen konkluderte med at dersom det ikke ble oppnådd vesentlige avlsmessige forbedringer med hensyn til dyrenes mentale helsetilstand i løpet av en tiårsperiode, burde det vurderes å avvikle pelsdyrholdet. En forbedring av dyrenes mentale helsetilstand innebar at dyrene skulle bli mer tamme og med et lynne bedre tilpasset fangenskap. Dette måtte skje gjennom avl og sosialisering.

Selv om en arts essensielle atferdsbehov generelt påvirkes lite av domestiseringsprosessen, påvirkes noen egenskaper, blant annet fryktsomhet og aggresjon, relativt lett gjennom avl. Ved en sterk vektlegging av tamhet i avlsarbeidet er det derfor mulig å oppnå resultater i løpet av kort tid. Dette er også vist i avlsforsøk på rev. Avl for lav fryktsomhet gir mer nysgjerrige og tillitsfulle dyr, som har bedre forutsetninger for å oppleve god velferd. Pelsdyrforskriften inneholder krav om at det ved utvalg av avlsdyr skal legges særlig vekt på dyr som er tillitsfulle og rolige, og ikke spesielt aggressive overfor artsfrender. Avlsdyr skal være testet for tillitsfullhet overfor mennesker før de benyttes i avl. Testingen skal gi pålitelige og dokumenterbare resultater.

Forholdet mellom dyr og røkter påvirker også dyrevelferden. Forskning har vist at fryktsomhet kan reduseres ytterligere gjennom regelmessig, positiv menneskekontakt fra tidlig alder. Rev og mink er spesielt mottakelige for å bli tillitsfulle overfor mennesker i 6–12 ukers alder. Det er vist at tiltak som utdeling av godbit til drektige sølvrevtisper to ganger i uken kan redusere frykt for mennesker og bedre morsegenskapene. Tillitsfulle tisper er roligere, lettere å håndtere, har færre skader, og kan produsere og fostre opp flere valper sammenlignet med fryktsomme individer. Pelsdyrforskriften krever at dyreholder skal iverksette tiltak for at dyrene fra tidlig alder skal bli tillitsfulle og tamme nok til å kunne håndteres og stelles på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.

Det ble i 2004 og 2011 gjennomført prosjekter for å kartlegge dyrenes tillitsfullhet. Disse kartleggingsundersøkelsene dekket ikke hele næringen, er ikke direkte sammenliknbare, og konklusjoner kan ikke trekkes med sikkerhet. Begge undersøkelsene viser imidlertid at det er variasjoner fra besetning til besetning, og at det er rom for forbedringer.

Det er den enkelte pelsdyrbonde som velger ut hvilke dyr som skal brukes videre i avl. Det finnes elektroniske avlsprogrammer som en del av bøndene bruker til registrering av avlsrelaterte data. I NOU 2014: 15 fremhever pelsdyrutvalget at det er behov for raskere avlsfremgang, og at det vil styrke avlsarbeidet at det i tillegg må dokumenteres på hvilket grunnlag avlsdyrene faktisk er valgt ut. Pelsdyrutvalget påpeker at testing av avlsdyr slik forskriften krever, ikke gjennomføres pr. i dag. Etter pelsdyrutvalgets oppfatning finnes det pr. i dag heller ikke gode nok metoder, verken for testing av tillitsfullhet overfor mennesker eller for registrering av dette. Utvalget peker på andre dyrehold, hvor det brukes en subjektiv bedømmelse av dyrenes lynne etter en poengskala, og mener dette er en metode som kan utvikles og tas i bruk både som hjelp i avlsarbeidet og for å kartlegge utviklingen over tid. Utvalget foreslår videre at lynneregistreringene gjøres i et elektronisk journalsystem.

Pelsdyrutvalget fremholder at tidlig sosialisering hos rev i hovedsak består i å snu valpekassen ved tre ukers alder slik at valpene ser røkterne, dernest ved flytting av valpene når de skal avvennes. Direkte positiv håndtering som et tiltak for at dyrene fra tidlig alder skal bli tillitsfulle og tamme nok til å håndteres og stelles på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte, blir derfor ikke gjort eller kun gjort i svært liten grad. NPA opplyser at det pr. mink beregnes 2 timers arbeid pr. år og for revetispe beregnes det 7 timer arbeid pr. år. Rev håndteres i hovedsak ved brunstkontroll, inseminering og avliving. Etter pelsdyrutvalgets oppfatning er det negativt at håndtering av dyret begrenses til disse periodene. Positiv kontakt med mennesker må sikres, slik at håndteringen blir minst mulig stressende for dyrene. Pelsdyrutvalget anførte at ettersom farmene blir større og man i valpingsperioden må basere seg på innleid arbeidskraft, kan dette bli en salderingspost i driften.

8.1.1.1 Høringsinstansenes innspill

Norges Pelsdyralslag (NPA) påpeker at det hos pelsdyr «har vært, og er en pågående seleksjon for tilpasning til burmiljøet gjennom utsjalting av dyr som ikke reproduserer eller på andre måter viser at de ikke takler miljøet. Domestisering medfører både fysiske og atferdsmessige endringer hos dyrene, men det er i hovedsak de atferdsmessige endringene som har størst betydning for hvordan dyret takler oppstallingsmiljøet og hvordan dette påvirker dyrets velferd. På grunn av domestiseringen er dyrenes behov for eksempelvis jakt, graving og løping ikke like tydelige som hos deres ville slektninger.» NPA fremholder at «[d]yrene er blitt mer tilpasset miljøet de lever i og det finnes praktisk talt ikke aggressive mink eller rev i besetningene. Ut fra veterinærrapportene fra 2011–2014 synes stereotypi å være et lite problem, noe som også indikerer at dyrene er godt tilpasset det miljø de tilbys i pelsdyrgårdene.»

NPA beskriver næringens arbeid for tillitsfullhet gjennom avl, temming og sosialisering slik: «Gjennom avlsarbeidet vektlegges utvalg av velfungerende dyr. Næringen har avlet på dyr som ikke viser unormal eller negativ adferd. Det er kun dyr som er tillitsfulle overfor mennesker som blir benyttet videre i avl.» De utdyper: «Den vanligste måten å tilvenne valper til mennesker er å lære valpene at det er en sammenheng mellom røkter og tilgang til positive opplevelse som fôr, godbiter og aktivitetsobjekter. Tidlig håndtering og positiv kontakt med dyrene gjøres med hver generasjon.» NPA mener lynnekartleggingene fra 2004 og 2011 viser at norske pelsdyrs lynne er på høyde med dyrene i våre naboland, men påpeker likevel at «det er forskjeller mellom besetninger som er verd å merke seg. Det er videre rom for en generell økning i tillitsfullhet, uten at målsettingen er at dyrene skal bli tamme på samme måte som hund og katt.» NPA deler utvalgets syn på at en ytterligere forbedring er mulig å oppnå og fremhever at «NMBU [Norges miljø- og biovitenskapelige universitet] gjennomfører nå på oppdrag fra Norges Pelsdyralslag et forskningsprosjekt for å utarbeide metodikk for lynneregistrering samt for transformering av egen oppfatning av lynne til en definert skala. Dette er i tråd med utvalgets anbefalinger. Målsettingen er at lynneregistreringene skal brukes aktivt i avlsarbeidet som utvalgskriterium for avlsdyruttak. Registreringene vil danne grunnlag for beregning av avlsverdier for lynne og dermed øke effektiviteten i avlsarbeidet med denne egenskapen.»

Veterinærer som ønsker en bærekraftig utvikling av pelsdyrholdet uttaler: «Hvorvidt pelsdyr er domestiserte eller ikke diskuteres ikke av forskere lenger. Norsk oppdrettsrev og -mink er ikke ville dyr.» De fremholder at «man må se på motivasjonene bak ulike adferdsmønster hos domestiserte dyr snarere enn hva artsfrender gjør som viltlevende.» De anbefaler at det satses på metodikk for lynneregistrering i samarbeid med NMBU. Videre anbefaler de at det etableres elektronisk journalføring av avlsmål.

Dyrevernalliansen mener at næringen ikke makter å ta tak i det å sikre tillitsfulle og tamme dyr, og påpeker at Stortingets tiårsfrist er overskredet. Dyrevernalliansen fremhever at «næringa vektlegger seleksjon av tillitsfulle avlsdyr i for liten grad, fordi det nedprioriteres framfor økonomiske viktige avlsegenskaper som pelskvalitet og fruktbarhet. Adferdstestene som anvendes for å velge ut avlsdyr, er for upålitelige og innebærer for lav arvbarhet til å sikre effektiv seleksjon av de mest tamme dyrene. Dyrene temmes i liten grad fordi de får lite menneskekontakt gjennom livet.»Dyrevernalliansen bemerker at pelsdyr håndteres sjelden, og de gangene dyrene blir håndtert er det gjerne relatert til noe negativt som brunstkontroll, paring eller inseminasjon, eventuell sjukdomsbehandling, bytte av bur og ved avliving.

NOAH – for dyrs rettigheter uttaler at: «Genetiske studier som sammenligner ulv og hund illustrerer den lange tidsaksen for såkalt genetisk domestisering. NOAH mener at det er betenkelig populistisk forenkling å formidle fremgang i fenotype for tamhetsgrad (ontogenetisk domestisering). Uteblitt genetisk domestisering over 40–50 generasjoner støttes av studier i samme revepopulasjon som var grunnlag for uttalelsen til NOU (2014: 15)/Norges Forskningsråd (2005). Disse viser minimale endringer i genuttrykk [etter] 40–50 generasjoner. Med bakgrunn i dette vil NOAH bidra til å avlive myten om ‘ekspress-domestisering’ av mink og rev.» NOAH vektlegger også at «domestisering ikke betyr ‘tilpasset bur’. Behovet for bevegelse og aktivitet avles ikke bort ved seleksjon for økt tamhetsgrad. Etter NOAHs oppfatning er det ikke automatisk et likhetstegn mellom høy tamhetsgrad og god velferd» og fremholder: «Avl for redusert fryktsomhet er ikke en lettvint løsning på alle de andre dyrevelferdsproblemene og etiske betenkelighetene ved oppdrett av pelsdyr.» Videre hevder NOAH at det i NOU 2014: 15 kommer frem at næringen ikke driver målrettet avlsarbeid og at regelverket derfor brytes. NOAH mener at statlige tilskudd til avlsarbeid kan være feilslått. NOAH anfører også at «‘Lynnekartleggingen’ måler grad av frykt, ikke positiv sinnstilstand» og kan ikke se at de dataene som presenteres i «lynnekartleggingen» gir grunnlag for å si at det er vesentlig forbedring i pelsdyrenes mentale tilstand siden dyrevelferdsmeldingen fra 2003.

Dyrebeskyttelsen Norge og Nettverk for dyrs frihet mener at «målsetningen om tilstrekkelig domestiserte pelsdyr er urealistisk. Det er en rekke økonomiske, strukturelle og produksjonsmessige forhold i pelsdyrnæringen som tilsier at en vesentlig fremgang i pelsdyrenes tillitsfullhet er særdeles lite sannsynlig også i tiden fremover.» Både Dyrebeskyttelsen Norge, Nettverk for dyrs frihet og Frank Nervik påpeker i sine uttalelser at det i NOU 2014: 15 fremkommer at næringen bryter regelverket idet lovpålagte lynnetester ikke brukes ved utvelgelse av avlsdyr, og lovpålagte tiltak som skal sikre at dyrene blir tilstrekkelig tillitsfulle, ikke eller i liten grad iverksettes.

Mattilsynet fremhever at «rev og mink er solitære, revirhevdende rovdyr med høyt utviklet kognitiv kapasitet. Artene har en kort domestiseringshistorie sammenlignet med de fleste andre husdyr. Basert på vår kunnskap om domestisering og dyrs atferdsbehov er det god grunn til å anta at disse dyrenes artstypiske behov ikke blir tilfredsstilt i dagens driftsformer.» Når det gjelder målet om mer tillitsfulle dyr, mener Mattilsynet at «det har vært en viss fremgang. Inspektørene våre observerer mindre fryktsomme dyr og stereotypier hos de pelsdyrholderne som gjennom tid har vektlagt lynne i avlsarbeidet. Det virker imidlertid å være for liten oppslutning om disse avlstiltakene, noe som gjenspeiles i store forskjeller mellom dyreholdene. Vi deler utvalgets oppfatning om at det er behov for raskere avlsfremgang.»

Om tiltak for sosialisering av dyrene påpeker Mattilsynet at sosialiseringen må opprettholdes gjennom dyrenes liv for at de skal forbli lite fryktsomme, og at pelsdyrutvalget slår fast at dette ikke gjennomføres i dag. Mattilsynet er enig med pelsdyrutvalget i at NPAs bemanningsnorm beregner lite tid pr. dyr, og mener at en slik tidsbruk ikke kan medføre at hvert dyr opplever regelmessig, positiv kontakt med mennesker. Mattilsynet mener næringen må lykkes bedre i sine tiltak for mer tillitsfulle dyr enn de har gjort til nå, noe som innebærer både mer vekt på lynne i avlen og at røkterne bruker mer tid på sosialisering av det enkelte dyr.

Veterinærinstituttet, Rådet for dyreetikk og Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen hevder at dyrene som holdes er rovdyr som er lite eller ikke domestisert.

Veterinærinstituttet påpeker at «forskrift om hold av pelsdyr krever tiltak for å gjøre pelsdyr mer tillitsfulle. Avlstiltak er ikke nok for at et dyr skal vise tillit til mennesker, og det er nødvendig at dyrene sosialiseres overfor mennesker for å bli tamme. Dette er tidkrevende, og i store besetninger med mange tusen dyr får dyrene oftest for lite kontakt med mennesker. Dette er trolig årsaken til at fryktnivået ikke har gått ned i løpet av denne tiårsperioden. Det anføres i utredningen at rev hovedsakelig håndteres ved brunstkontroll, inseminering og avlivning, og at direkte positiv håndtering for å sosialisere dyrene blir utført i svært liten grad.»

Rådet for dyreetikk mener det fortsatt er utfordringer knyttet til pelsdyrenes tillitsfullhet overfor mennesker.

8.1.1.2 Departementets vurdering

Domestisering omfatter både de genetiske endringene som skjer i løpet av generasjoner og miljøindusert utvikling i hver generasjon. Viktige kjennetegn ved domestiserte dyr er kapasiteten til å leve i henhold til de begrensninger som mennesker setter, uten problemer med reproduksjon eller betydelig frykt for mennesker. Selv om domestisering innebærer tilpasning til et menneskeskapt miljø, vil velferden til det enkelte dyret avhenge av flere faktorer, som stell og levemiljø. Som omtalt i den overordnede vurderingen av dyrevelferden i pelsdyroppdrettet, anser departementet at den relativt korte, men intense genetiske seleksjonen av pelsdyr i burdrift har medført at dagens pelsdyr ikke kan sidestilles med ville dyr. De kan likevel ha de samme atferdsbehovene som sitt viltlevende opphav, men styrken på disse kan være endret.

Departementet finner det godt dokumentert at det er mulig å oppnå målet om mer tillitsfulle dyr gjennom målrettet avlsarbeid og sosialisering av valper og voksne dyr. Systematisk utvelgelse av avlsdyr basert på gode lynnetester kombinert med gode rutiner for sosialisering, vil kunne gi et godt grunnlag for at pelsdyrene blir tillitsfulle overfor mennesker i tråd med målene i dyrevelferdsmeldingen og bestemmelser i pelsdyrforskriften.

Departementet mener at det er vanskelig å si sikkert om de norske pelsdyrene har blitt tammere med et lynne som er bedre tilpasset fangenskap i løpet av tiårsperioden dyrevelferdsmeldingen foreskrev. Mattilsynet mener at det har vært en viss fremgang. Inspektørene ser i mange pelsdyrfarmer færre fryktsomme dyr og mindre stereotypier enn tidligere. Det er likevel stor variasjon mellom pelsdyroppdretterne. Departementet finner det også dokumentert at det mellom ulike pelsdyrfarmer er stor variasjon i pelsdyrenes lynne. Dette viser at næringen har et forbedringspotensial både når det gjelder systematisering av avlsarbeidet og rutiner for sosialisering av dyrene. Departementet noterer seg at NPA arbeider med en ny metode for kartlegging av lynne, som er i tråd med pelsdyrutvalgets anbefalinger.

Departementet vurderer at pelsdyrforskriften er god nok når det gjelder krav til utvelgelse av avlsdyr. Pelsdyrutvalget mente det ville styrke avlsarbeidet dersom det også måtte dokumenteres på hvilket grunnlag avlsdyrene faktisk velges ut. Departementet er enig i dette, og vil derfor innføre krav om journalføring av grunnlaget for utvelgelse av avlsdyr. Departementet anser at utvikling av en ny lynnetest, slik NPA omtaler, vil kunne bedre etterlevelsen av et slikt krav.

Departementet vurderer at pelsdyrforskriften også er dekkende når det gjelder krav til tiltak for sosialisering, men oppfatter at det er behov for mer dokumentasjon på at forskriftskravene etterleves ved en systematisk og tilstrekkelig sosialisering av dyrene på den enkelte farm. Departementet vil derfor innføre en forskriftsbestemmelse som tydeliggjør og utvider plikten til å dokumentere etterlevelse av forskriften når det gjelder tiltak for sosialisering av dyr. Dette vil bevisstgjøre dyreeiere og bidra til bedre etterlevelse av regelverket, samtidig som det blir lettere for tilsynet å kontrollere denne. Tiltaket omtales også i kapittel 8.2.

8.1.2 Innfanging av rev med tang og fiksering ved brunstkontroll og inseminasjon

Håndtering av pelsdyr og bruk av nakketang på rev beskrives både i dyrevelferdsmeldingen (2002–2003), i VKM-rapporten (2008) og i NOU 2014: 15.

Tidlig, positiv menneskekontakt og sosialisering gir mer tillitsfulle dyr som lettere kan håndteres uten bruk av nakketang. I henhold til pelsdyrforskriften skal fikseringsutstyr kun brukes unntaksvis dersom det er helt nødvendig av hensyn til dyret eller den som håndterer dyret. Det betyr at rutinemessig bruk av nakketang er forbudt. Dersom det er nødvendig, kan gummiert eller på annen måte polstret nakketang likevel brukes ved sykdomsbehandling, brunstmåling, inseminering og under selve avlivingen. Dyreholder skal ha skriftlige rutiner som sikrer overholdelse av kravene til håndtering og sosialisering av dyrene.

Norges Pelsdyralslag (NPA) har, i skriftlig besvarelse etter henvendelse fra Mattilsynet, redegjort for at de tolker regelverksbestemmelsen dit hen at rutinemessig bruk av nakketang ved brunstkontroll, inseminering og avliving ikke er i strid med forskriften. NPA understreker at nakketang er et hjelpemiddel som kun brukes for rev, og da for å sikre en hurtig, skånsom og sikker håndtering og fiksering av reven. Mattilsynet er uenig i NPAs vurdering. Tilsynet mener ordlyden i forskriften er klar, og tolker bestemmelsen slik at det også ved brunstkontroll og inseminering kun unntaksvis skal benyttes nakketang. Dette betyr i praksis blant annet at avlsdyrene må ha en tamhetsgrad som gjør det mulig å håndtere dem uten nakketang også ved inseminering og annen rutinemessig håndtering. Ved avliving av rev med strøm er det nødvendig av hensyn til den som håndterer dyret, å benytte nakketang.

8.1.2.1 Høringsinstansenes innspill

Norges Pelsdyralslag (NPA) informerer om at næringen avholder kurs og rådgivning i riktig håndtering av dyr. NPA påpeker at positiv miljøpåvirkning, i kombinasjon med avlsfremgang, har redusert behov for bruk av nakketang. De mener også at bruken av tvangsmidler og antall spesielt stressende situasjoner er markert redusert. Imidlertid fremholder både NPA og veterinærer som ønsker en bærekraftig utvikling av pelsdyrholdet at nakketangen har til hensikt å beskytte reven fra skader og gi oppdretteren et sikkert arbeidsmiljø. De mener nakketang gir en god og skånsom håndtering i spesielle arbeidssituasjoner med behov for fiksering av rev. Veterinærer som ønsker en bærekraftig utvikling av pelsdyrholdet påpeker at opphenging av rev i nakketang ikke anses som korrekt bruk, og fremhever at det til sammenligning brukes halsbånd på hund og storfe, men at det ikke aksepteres å løfte dyret i halsbåndet eller at det vokser inn i huden.

Dyrebeskyttelsen Norge, Nettverk for dyrs frihet og Frank Nervik påpeker at regelverksbrudd forekommer rutinemessig i norsk pelsdyroppdrett. De fremhever at det i NOU 2014: 15 står at «rev håndteres i hovedsak ved brunstkontroll, inseminering og avliving», dvs. nettopp de situasjonene der næringen vedgår at nakketang brukes rutinemessig.

8.1.2.2 Departementets vurdering

Bruk av nakketang utsetter reven for belastninger i form av ubehag, frykt og stress. Dersom dette er den eneste fysiske kontakten reven opplever med røkter, kan dette resultere i at dyret utvikler generell frykt og angst for røkter. Dette innebærer en langvarig stressbelastning som er negativ for dyrevelferden. Dersom revene håndteres kun ved hjelp av nakketang, kan dessuten problemet med fryktsomme rever bli mindre synlig for røkter og føre til at det ikke tillegges tilstrekkelig vekt i avlsarbeidet.

Departementet mener at det ved hjelp av gode driftsrutiner er mulig å unngå rutinemessig bruk av nakketang. For å sikre at det arbeides systematisk med dette i hver enkelt farm, er det nødvendig med god dokumentasjon på utvelgelseskriterier for avlsdyr, innsatsfaktorer for avl og sosialisering av dyrene, samt evaluering av oppnådde resultater.

Departementet vil innføre krav om journalføring av grunnlaget for utvelgelse av avlsdyr samt en forskriftsbestemmelse som tydeliggjør og utvider plikten til å dokumentere etterlevelse av forskriften når det gjelder tiltak for sosialisering av dyr. Disse tiltakene er også omtalt i kapittel 8.2.

Departementet er videre enig i Mattilsynets forståelse av forskriftskravene når det gjelder bruk av nakketang, det vil si at dette hjelpemidlet ikke skal brukes rutinemessig ved brunstkontroll og inseminering. Om nødvendig vil departementet presisere forskriftens ordlyd på dette området.

8.1.3 Oppstalling i nettingbur med innskrenket bevegelsesfrihet

Kilde: Foto: Ragna Følling Elgjo/Landbruks- og matdepartementet

Mink og rev er rovdyr som sover eller hviler mesteparten av tiden, men som til gjengjeld under naturlige forhold har intense perioder med aktivitet i form av blant annet søk etter mat. Dette omfatter aktiviteter som vandring og jaktatferd. I pelsdyroppdrettets tidlige historie ble rev holdt i løpegårder, men problemer med parasitter, sjukdomssmitte, reproduksjon og skitten pels førte til at driftsformen ble avviklet. I dag oppstalles derfor alle pelsdyr over bakken i bur med nettinggulv. Både rev og mink kan bevege seg fritt i buret, ligge, strekke seg, sitte, hoppe og gå, mens for eksempel vandring og løping hindres av burets størrelse.

Levemiljø som i vesentlig grad begrenser mulighetene for bevegelse og utfoldelse, kan medføre dårlig velferd. Dette kan gi atferdsmessige uttrykk i form av for eksempel stereotypier. Det er imidlertid ikke uten videre gitt at et begrenset areal i seg selv gir slike utslag. Velferden til det enkelte dyret vil i stor grad avhenge av i hvilken grad de artstypiske behovene er dekket. Dette innebærer både fysiologiske behov og atferdsmessige behov, herunder hvorvidt dyret har anledning til å reagere naturlig på stimuli, gjøre valg i miljøet, utøve sosial og utforskende atferd, utfolde seg i aktivitet og lek, samt utøve naturlig ete- og hvileatferd. VKM-rapporten (2008) anfører at miljøberiking er viktigere for pelsdyr enn burstørrelse i seg selv.

Da pelsdyrforskriften ble revidert i 2010 ble ikke bur som driftsform forbudt. Dette bunnet bl.a. i at det foreløpig ikke finnes andre dokumenterte måter å drive pelsdyroppdrett på. Forskriften tok likevel høyde for utvikling av alternative systemer, bl.a. ved bruk av begrepet «oppholdsenhet» fremfor «bur».

Generelt og i tråd med dyrevelferdsloven krever forskriften at oppholdsenheter for pelsdyr skal være tilpasset antallet dyr og være så store, komplekse og fleksible at dyrene kan bevege seg, ligge naturlig og utføre variert aktivitet. Det skal tas hensyn til dyrenes artstypiske behov, særlig ut fra deres alder og kjønn, og tid på året. Det er fastsatt krav til oppholdsenhetens minstemål. For å øke bevegelsesfriheten og gi bedre mulighet for sysselsetting og sosiale relasjoner krever forskriften bruk av fleksible oppstallingssystemer, og dyrene skal ha adgang til så stor del av anleggets oppholdsareal som mulig gjennom hele året. Dette innebærer at tilgrensende oppholdsenheter kan kobles sammen, slik at dyr får adgang til et større areal i perioder hvor det er ledig plass i anlegget. Alle bur skal ha liggehylle, skjul eller redekasse og aktivitetsobjekter.

VKM-rapporten (2008) fremholder at man gjennom flere forsøk hvor dyrene kan velge mellom nettingulv og andre underlag ikke har funnet at verken sølvrev, blårev eller mink viser noen klar preferanse for andre gulvtyper fremfor nettinggulv.

Det er gjort lite forskning på alternative oppholdsenheter for rev og mink som øker mulighetene for å utøve naturlig atferd. Forskningen har fokusert på utvikling innenfor eksisterende systemer, f.eks. i form av berikelse og innredning (hyller, aktivitetsobjekter, svømmevann, løpehjul, redekasse og fast bunn). Noen av forsøkene har ført til praktiske forbedringer knyttet spesielt til dyrenes behov for aktivitet, sosialt liv eller skjul. Andre prosjekter har konkludert med at de positive velferdsmessige virkningene ikke var godt nok dokumentert, at det ikke vil være økonomisk bærekraftig for næringen å gjennomføre tiltaket eller at tiltaket ikke veier opp for andre negative virkninger på dyrevelferden. Denne kunnskapen ligger til grunn for mange av kravene i pelsdyrforskriften og drøftes nærmere senere i kapittelet.

I NOU 2014: 15 konkluderer flertallet med at «dagens velferdsutfordringer er overkommelige og at velferden for pelsdyr vil være ivaretatt dersom regelverket etterleves og de foreslåtte tiltakene særlig knyttet til dyrevelferd blir fulgt opp innen rimelig tid.» Mindretallet mener at det «fortsatt [er] betydelig usikkerhet knyttet til om reven og minkens behov for bevegelsesfrihet og annen artstypisk atferd kan tilfredsstilles i lite komplekse nettingbur på små arealer.»

8.1.3.1 Høringsinstansenes innspill

Norges Pelsdyralslag (NPA) uttaler bl.a.: «Hos pelsdyr har det vært, og er en pågående seleksjon for tilpasning til burmiljøet gjennom utsjalting av dyr som ikke reproduserer eller på andre måter viser at de ikke takler miljøet.» De påpeker også at «oppholdsenhetens utforming ble tatt opp i stortingsmelding 12, og etterfølgende er det innført nye bestemmelser i pelsdyrforskriften som innebærer større oppholdsenheter med ny utforming og nytt innhold. Dagens oppstalling gir muligheten til å utføre daglige kontroller og stell av hvert enkelt dyr. Dette er en forutsetning for pelsdyrnæringen og gjør at vi skiller oss ut fra flere andre husdyrhold hvor man ikke har mulighet til å holde like god oversikt på det enkelte dyr.» NPA vurderer dagens driftssystem som følger: «I buret kan dyrene ligge, stå, gå, løpe, hoppe og leke. De kan innta en naturlig hvilestilling og strekke kroppen», og fremholder at «avlsdyrene får også tilgang til større areal i deler av året gjennom bruken av fleksible bursystemer. Fleksible burløsninger bidrar i seg selv til et mer stimulerende miljø for dyrene. Det gir dyrene større areal halve året, muligheter for økt aktivitet samt muligheter for sosiale grupperinger av produksjonsdyr. Burstørrelse er viktig for at dyret skal kunne utføre visse grunnleggende atferder, samtidig viser forskning på mink at en økning i burstørrelse ikke ga de samme velferdsmessige fordelene som økt burberikelse.»

Veterinærer som ønsker en bærekraftig utvikling av pelsdyrholdet uttaler: «De forskjellige aspektene av dyrevelferd må ofte veies opp mot hverandre. Hold av rev på tett gulv eller i innhegninger gir mulighet for større plass og graving, men medfører større risiko for sosial stress ved større dyregrupper, smertefulle og dødelige sykdommer som til dels ikke kan behandles eller forebygges samt våt og skitten pels som dyrene mistrives med. Pelsdyrhold startet i innhegninger men ble flyttet til nettingbur over bakken nettopp for å unngå en del lidelser. Gjennom fleksible burløsninger og burberikelser samt mulighet for ønsket sosial kontakt imøtegås langt flere behov enn tidligere.»

Mattilsynet «vurderer dagens driftsformer for hold av pelsdyr som dyrevelferdsmessig utfordrende.» De er enige med mindretallet i pelsdyrutvalget i at «det fortsatt er betydelig usikkerhet knyttet til om reven og minkens behov for bevegelsesfrihet og annen artstypisk atferd kan tilfredsstilles i lite komplekse nettingbur på små arealer.» Videre uttaler de: «Mattilsynet ser fremdeles utvikling og innføring av driftssystemer som i større grad ivaretar dyrenes atferdsbehov, som en nødvendig forutsetning for vesentlig forbedring av dyrevelferd i pelsdyroppdrett.» Mattilsynet vurderer også at «det er en lang vei å gå før forskningen vil kunne føre til at nye driftsformer som både gir bedre dyrevelferd og er økonomisk bærekraftige, kan tas i bruk.»

Veterinærinstituttet, Den norske veterinærforening og Rådet for dyreetikk fremholder at dagens pelsdyrhold baseres på hold av aktive rovdyr i små nettingbur, og at driftsformen betyr at dyrene ikke får tilfredsstilt naturlige atferdsbehov.

Dyrevernalliansen påpeker at «et sentralt hensyn som tilsier en avvikling av dagens pelsdyrhold er at mink og rev skiller seg fra andre husdyr, som storfe, griser, sauer og høns. Disse tradisjonelle gårdsdyrene er flokkdyr, og kan oppnå god dyrevelferd i løsdrift og på beite. Rev og mink er aktive rovdyr, og har kun vært holdt i fangenskap i rundt 100 år. Rovdyr har behov for å jakte og streife over store områder. Denne grunnleggende biologiske forskjellen innebærer at pelsdyrene ikke kan trives i nåværende driftsform med et høyt antall individer nært oppstallet i små nettingbur. Pelsdyrene holdes adskilt for å forhindre aggresjon, i motsetning til tradisjonelle husdyr som ofte trives i større grupper.» Dyrevernalliansen anser at en utvikling av burfrie driftssystemer er urealistisk, all den tid dette gjentatte ganger er avvist av næringen grunnet kostnader. Heller ikke burforbedringer vurderes som tilstrekkelig for å bedre dyrevelferden.

NOAH – for dyrs rettigheter mener at dagens pelsdyrhold baseres på hold av aktive rovdyr i små nettingbur, og at driftsformen betyr at dyrene ikke får tilfredsstilt naturlige atferdsbehov. NOAH vektlegger at «domestisering ikke betyr ‘tilpasset bur’. Behovet for bevegelse og aktivitet avles ikke bort ved seleksjon for økt tamhetsgrad,» og at «selv ikke et av de mest domestiserte dyr – hunden – kan tilpasses et utilfredsstillende menneskeskapt miljø som et bur.»

Dyrebeskyttelsen Norge og Nettverk for dyrs frihet hevder at det i NOU 2014: 15 ikke nevnes tiltak som skal bedre dyrenes leveforhold og dermed dyrevelferden. Organisasjonene mener dette skyldes kostnader og svekket konkurransekraft forbundet med slike eventuelle tiltak.

8.1.3.2 Departementets vurdering

Departementet har merket seg at både pelsdyrutvalgets medlemmer og høringsinstansene har svært ulik vurdering av i hvilken grad eksisterende driftssystemer ivaretar pelsdyrenes atferdsbehov.

Alt kommersielt husdyrhold medfører begrensninger på dyrenes utfoldelsesmuligheter sammenlignet med en vill tilværelse i naturen. Departementet legger til grunn at kommersielt husdyrhold neppe kan drives uten at dette forholdet aksepteres.

I likhet med driftsformer for andre produksjonsdyr, begrenser dagens driftssystemer noen artstypiske atferder for rev og mink, spesielt knyttet til bevegelse, utforsking og matsøk. Departementet mener imidlertid det er mulig å imøtekomme disse behovene blant annet gjennom bruk av aktivitetsobjekter som stimulerer til lek, utforsking og gnaging.

Pelsdyrforskriften inneholder krav til maskedimensjon og trådtykkelse på netting som brukes som gulv i pelsdyrbur. For rev og små minkvalper skal nettingen være plastbelagt. Det er også krav om mer finmasket netting eller tett gulv i hele eller deler av buret for små valper. På bakgrunn av innspill fra næringen har Mattilsynet foreslått å tillate en ny type bunnetting for rev. Denne brukes i Finland og har bedre bærestivhet og større bæreflate enn den tillatte sekskantnettingen som har vært vanlig å bruke i Norge. Departementet vurderer at denne nettingtypen er bedre å gå på for voksen rev enn den i dag tillatte sekskantnettingen. Dette fordi den gir større bæreflate og bedre stabilitet (bærestivhet). Departementet vil derfor endre forskriften slik at denne nettingtypen kan benyttes.

Departementet mener det fortsatt er behov for forskning og utvikling for å kunne gi dyrene et bedre underlag å gå på, så langt dette er forenlig med å opprettholde god hygiene i burene.

Departementet vurderer at det pr. i dag er for tidlig å si om det er realistisk å utvikle alternative driftssystemer til dagens burdrift, som er dokumentert å være bedre for dyrene og samtidig økonomisk bærekraftige. Departementet mener at utvikling av alternative driftssystemer ikke bør være et avgjørende premiss for fortsatt pelsdyrhold, men at dyrevelferdsutfordringene i pelsdyrholdet kan og bør møtes med konkrete tiltak innenfor dagens driftssystemer. Tiltakene må stimulere til bedre etterlevelse av gjeldende regelverk og videreutvikling av dagens driftssystemer. Detaljene beskrives nærmere i de følgende avsnittene i dette kapittelet.

8.1.4 Mulighet for å utøve normal atferd, herunder behov for sysselsetting

Pelsdyrutvalget peker i NOU 2014: 15 på kravene til beriking av revens og minkens levemiljø. Det angis at det er et stort forbedringsbehov med hensyn til bruk av innretninger og objekter for økt utforskning og aktivitet for både rev og mink. Dette gjelder både utskifting av objekter, bruk av kjøttbein og forskning på nye innretninger og aktivitetsobjekter som i større grad tilfredsstiller artstypiske behov.

Næringen angir selv i NPAs handlingsplan for 2013–2018 at å gi dyr tilgang til gjenstander som stimulerer til lek, utforskning, gnaging og aktivitet er et viktig velferdsforbedrende tiltak. Det påpekes at alle dyr trenger beskjeftigelse, både voksne og valper. Et godt aktivitetsobjekt gir dyr økt mulighet for å utføre naturlig aktivitet, gir bedre trivsel og tannhelse og kan redusere forekomsten av stereotypier, slåssing og pelsgnag. Departementet er kjent med at NPA planlegger å innføre krav i sitt sertifiseringsprogram om at det skal tilbys to ulike aktivitetsobjekter i oppholdsenheten samtidig.

Tiltak for å berike dyrenes miljø bør være basert på deres naturlige atferdsrepertoar. Liggehyller, skjul, redekasser og aktivitetsobjekter i form av leker er eksempler på viktige miljøberikelser som allerede kreves i pelsdyrforskriften.

Kilde: Foto: Ragna Følling Elgjo/Landbruks- og matdepartementet

Pelsdyrutvalget foreslår en innskjerping av gjeldende krav om aktivitetsobjekter slik at disse skal stimulere til lek, gnaging, utforsking og variert fysisk aktivitet og skal skiftes ut med jevne mellomrom, og ved behov. Aktivitetsobjektene skal etter dette ikke bare kunne stimulere til aktivitet, men de skal skiftes ut dersom de ikke lenger stimulerer til lek og utforsking. Objekter som stimulerer og som «brukes opp», skal altså skiftes ut med jevne mellomrom. Også i VKM-rapporten påpekes det at objektene må skiftes med jevne mellomrom for å sikre god dyrevelferd.

8.1.4.1 Høringsinstansenes innspill

Norges Pelsdyralslag (NPA) påpeker at «pelsdyr har behov for å kunne utføre artsspesifikk atferd, spesielt med tanke på bevegelse og utforskning» og at: «I pelsdyrgården viser dyrene positive tilstander som lek (alene eller sammen med andre dyr), utforskning (oppmerksomhet og tilnærming), gjensidig pelsstell og positiv forventningsatferd. Gjennom helsetjenesten ser vi at dyrene viser lite negative tilstander som stereotypier (pacing, hoderulling, slikking), pelsbitt, selvskading, eller apati. To kartlegginger av tillitsfulle dyr viser at norsk pelsdyrnæring er nærmest fri for aggressive dyr, og er på høyde med nabolandene hva gjelder andelen tillitsfulle dyr.» De fremholder også at: «I buret er det liggehyller, helårskasser, redekasse, vippekasser, hengekøyer og andre aktivitetsobjekter som stimulerer til bevegelse og utforskning. Liggehyller gir blant annet også mulighet for adskillelse fra andre dyr i buret. Liggehyller og klatrebur medfører mer fysisk aktivitet, og dermed også bedre fysisk kondisjon hos avlsdyrene. Dette er en helsemessig gevinst som også hever velferden.» Videre skriver NPA: «Mink og rev er nysgjerrige dyr og vil utforske samtidig som de har behov for stimulivariasjon. Dette er tilrettelagt gjennom miljøberikelser i oppholdsenheten. Dyrene har til enhver tid tilgang til aktivitetsobjekter (leker) som skiftes ut ved behov. Eksempler til reven kan være trepinner, baller, rør, gnageben eller hundeleker. For minken er det i tillegg til halm, ofte brukt baller, rør og tau. Overnevnte er eksempler på miljøberikelser som øker muligheten for naturlig atferd for pelsdyrene.» NPA sier i sin høringsuttalelse at «på grunn av domestiseringen er dyrenes behov for eksempelvis jakt, graving og løping ikke like tydelige som hos deres ville slektninger. Sagt på en annen måte, når de ikke behøver å jakte etter mat, reduseres også behovet for jaktatferd,» og fremholder: «Avlstiltak og temming innen hver generasjon medfører at pelsdyrenes behov for eksempelvis næringssøk og fluktatferd ikke vil ha like høy motivasjonsmessig prioritet som hos deres ville forfedre. Motivasjonen er tilstede, men det kreves et sterkere stimuli for å utløse dette, eller sagt på en annen måte; behovet for å utføre disse handlingene er blitt redusert.»

Mattilsynet, Veterinærinstituttet, Den norske veterinærforening og Rådet for dyreetikk mener at dagens pelsdyrhold ikke er tilfredsstillende når det gjelder å ivareta dyrenes naturlige atferdsbehov. Dette synet støttes også av Dyrevernalliansen, NOAH, Dyrebeskyttelsen, Nettverk for dyrs frihet og Frank Nervik. Flere av dyrevernorganisasjonene påpeker at dagens driftsform innebærer for liten plass i et stimulifattig miljø, og at det i NOU 2014: 15 fremkommer at det er mangelfull regelverksetterlevelse i næringen der aktivitetsobjekter ikke skiftes tilstrekkelig ofte for å sikre mulighet for variert aktivitet.

8.1.4.2 Departementets vurdering

Nye krav om fleksible bursystemer ble innført i forskrift fra 2011 for å gi et mer komplekst miljø som bedre kan tilfredsstille både fysiologiske og mentale behov sammenliknet med oppstalling i tradisjonelle enkeltbur. Pelsdyrforskriften § 11 sjette ledd krever at oppholdsenhetene skal være beriket med egnede aktivitetsobjekter og eventuelt innretninger som stimulerer til lek, gnaging, utforsking og variert fysisk aktivitet, og at dyreholder skal ha skriftlige rutiner for bruk av dette.

Departementet vurderer at det fortsatt er behov for å forbedre bruken av egnede aktivitetsobjekter og miljøberikinger slik at dyrenes behov for positive opplevelser knyttet til utforsking og aktivitet tilfredsstilles i større grad. Hvilke miljøberikelser som fungerer best, og under hvilke omstendigheter, er fortsatt et område for forskning og videreutvikling. Departementet er kjent med at det bl.a. forskes på egnet underlag og egnede aktivitetsobjekter for sølvrevvalper ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Næringen forventes å ta i bruk ny kunnskap som kan bedre dyrevelferden i praksis.

Kilde: Foto: Ragna Følling Elgjo/Landbruks- og matdepartementet

Departementet finner det vesentlig at dyreholder kan dokumentere at aktivitetsobjektene lykkes i å stimulere til aktivitet slik pelsdyrforskriften krever, og at rutinene sikrer utskifting ikke bare med faste tidsintervaller, men dersom lek og utforsking uteblir. Departementet vil derfor innføre en forskriftsbestemmelse som tydeliggjør og utvider plikten til å dokumentere etterlevelse av forskriften når det gjelder bruk av aktivitetsobjekter.

8.1.5 Mulighet for artstypisk matsøk og eteatferd

Viltlevende mink og rev er rovdyr. Jakten på føde inkluderer utforskning av miljøet og søk, lokalisering, gjenkjennelse, forfølgelse, fangst, avliving og eventuelt flytting av byttet. Rovdyr kan fôres slik at de ikke behøver å jakte eller søke etter mat for å stille sulten. Tilstrekkelig tilgang på mat vil likevel ikke fjerne all motivasjon for matsøk.

Å bearbeide maten ved tygging og gnaging inngår i pelsdyrenes artstypiske eteatferd. I naturen eter rev og mink blant annet hele byttedyr, mens pelsdyr i oppdrett får fôret i grøtform. Mens ville rovdyr kan bruke flere timer i døgnet til matsøk og eting, bruker et pelsdyr i oppdrett vesentlig kortere tid. En rekke dyr i fangenskap velger fôr som krever bearbeiding og manipulering fremfor et fôr som er lettere å ete. Dette viser at selve eteatferden kan være viktig for dyret.

Det er vist at dersom pelsdyr har tilgang på f.eks kjøttbein, gnager de på det selv etter at de har spist. Det er også vist at tilgang på gnageobjekter eller økt tyggemotstand i fôret gir mindre gnaging på egen pels og mindre stereotypisk atferd. Det er derfor sannsynlig at pelsdyrene ønsker å bruke mer tid og energi på matsøk og eting enn de har mulighet til i dag. Kjøttbein er et godt eksempel på aktivitetsobjekt som kan brukes som et supplement til fôret, og som i tillegg imøtekommer gnagebehovet og bedrer tannhelsen. Forsøk med sølvrev har vist at dyrene klart foretrakk kjøttbein fremfor andre alternativer, slik som plastleker eller halm.

Dyras behov for matsøk og naturlig eteatferd skal ivaretas gjennom å tilby dyret aktivitetsobjekter og eventuelt innretninger som stimulerer til bl.a. utforsking og gnaging. Mattilsynet godkjenner at biter av tre oppfyller regelverkskravet, og de fleste pelsdyrholdere velger dette alternativet.

I NOU 2014: 15 peker utvalget på at forskriftskravet om at det skal tas hensyn til pelsdyrenes artstypiske eteatferd bør vies større oppmerksomhet. Det fremheves at det er et stort forbedringsbehov med hensyn til bruk av innretninger og objekter for økt utforskning og aktivitet for både rev og mink, både når det gjelder utskifting av dagens objekter og bruk av kjøttbein.

Avlsdyr fôres restriktivt over en lang periode for å være i riktig hold til paring, noe som øker risikoen for sult og frustrasjon hos dyrene. Å tilby aktivitetsobjekter som kan redusere sult og frustrasjon, slik som kjøttbein, vil være et viktig velferdsforbedrende tiltak.

8.1.5.1 Høringsinstansenes innspill

Dyrevernalliansen fremholder at «fravær av mulighet til matsøk og tygging av mat, er trolig et av de største velferdsproblemene i pelsdyroppdrett.» De opplyser også at: «Dyrevernalliansen har gjennomgått en rekke av Mattilsynets tilsynsrapporter fra pelsdyrfarmene i 2012. På alle farmene blir det fortsatt godkjent at dyrene kun får fôrgrøt. Kun unntaksvis er det noen tilfeller hvor pelsdyrene enkelte ganger får utdelt kjøttbein.»Dyrevernalliansen mener det er «et svært stort og foreløpig uløst problem å skulle gi pelsdyr miljøberiking som tilfredsstiller behovet for matsøk.»

8.1.5.2 Departementets vurdering

Departementet er enig med pelsdyrutvalget i at forskriftskravet om at det skal tas hensyn til pelsdyrenes artstypiske eteatferd, bør vies større oppmerksomhet. Forskriftens krav til stimulering av atferd som skal erstatte naturlig matsøk og eteatferd (jf. pelsdyrforskriftens bestemmelse om aktivitetsobjekter), er også sentral her.

Det er dyreholders ansvar å etterleve regelverket ved å gjennomføre fungerende tiltak i egen besetning. Næringen bør intensivere sin innsats for å identifisere, og ta i bruk, aktivitetsobjekter som imøtekommer dyrenes behov for å bruke tid på å innta føde, tygge og gnage, for eksempel kjøttbein. Departementet mener at en utvidet dokumentasjonsplikt som beskrevet i kapittel 8.2 vil kunne styrke etterlevelsen av forskriften på dette området. I tillegg vil departementet i forbindelse med forskriftsrevisjonen styrke forskriftens ordlyd på dette området, slik at det blir et uttrykkelig krav om at aktivitetsobjekter skal være spiselige/gode å tygge på.

8.1.6 Overvekt hos blårev og restriktiv fôring av avlsdyr

Velferdsproblemer hos pelsdyr knyttet til overvekt og restriktiv fôring ble omtalt både i dyrevelferdsmeldingen (2002–2003), i VKM-rapporten (2008) og i NOU 2014: 15.

Pelsdyrene er blitt vesentlig større de siste 40 årene. Dette skyldes i all hovedsak en bevisst seleksjon for store skinn, som oppnår høyere pris. Store skinn kan oppnås både ved å selektere for store dyr og/eller ved å overfôre dyrene. Både unormal størrelsesvekst og overvekt kan føre med seg fysiske problemer. Et eksempel på dette er såkalte «bent feet» hos rev, hvor overvekt kombinert med skjevstillinger i frambeina gjør dyrene til sålegjengere, det vil si at dyret trår ned på hele foten i stedet for bare poten.

I NOU 2014: 15 viser pelsdyrutvalget til WelFur, et europeisk system for vurdering av dyrevelferd på den enkelte pelsdyrfarm. Som ledd i utviklingen av WelFur ble den første utgaven av protokollen testet på rever på norske og finske pelsfarmer i 2011. «Bent feet» var blant de vanligste problemene både på norske og finske farmer. Det er vist at arv har betydning for utvikling av «bent feet».

Pelsdyrforskriften krever at overvekt som har negativ innvirkning på dyrets bevegelsesevne og helse, skal forebygges. Ett av avlsmålene til Norges Pelsdyralslag er å «øke andelen skinn i de største klassene». I NOU 2014: 15 uttrykker pelsdyrutvalget bekymring for næringens ønske om store skinn. Til tross for regelverkskravene har næringen et problem med store og overvektige blårev, med de dyrevelferdsmessige følger det har. Utvalget mener det er viktig å etterleve regelverket også på dette punkt, både hva gjelder avl for funksjonsfriske dyr og forebygging av overvekt. Utvalget påpeker at riktig fôring er vesentlig for å unngå overvekt og medfølgende plager, særlig hos blårev.

Restriktivt matinntak gjennom vinteren vil i utgangspunktet være naturlig for viltlevende rev og mink, som gjerne bygger opp fettreserver gjennom sommerhalvåret for å ha noe å tære på om vinteren når mattilgangen er begrenset. Dette er imidlertid en del av naturlig liv som neppe er positivt for velferden. I VKM-rapporten (2008) frarådes restriktiv fôring for å slanke rev og mink. Dette på grunn av negative effekter på dyrenes helse og velferd, noe som gjenspeiler seg i bl.a. økt forekomst av stereotypier. I tråd med anbefalingene i VKM-rapporten inneholder pelsdyrforskriften krav om at avlsdyr skal velges ut så tidlig som mulig og fôres slik at behovet for stor vektreduksjon frem mot paring faller bort. Dersom det er nødvendig å redusere dyrenes vekt, skal dette skje ved å benytte fôr med lavere energiinnhold eller ved å øke dyrenes fysiske aktivitet, uten at tiden dyrene bruker til å ete reduseres.

NPA har, i skriftlig besvarelse etter henvendelse fra Mattilsynet, opplyst at det for blårev benyttes samme type fôr til avlsdyr som til dyr som skal pelses, og at avlsdyrene ikke slankes men fôres restriktivt i perioden fra september til mars for å være i riktig hold ved paring.

8.1.6.1 Høringsinstansenes innspill

Norges Pelsdyralslag (NPA) sin innstilling er at man må fokusere på at dyrene skal være funksjonsfriske, uansett størrelse. NPA mener at utfordringen ikke er «størrelse i seg selv, men misforhold mellom vekt og benbygning. For å kunne være konkurransedyktige på verdensmarkedet, må skinnene tilfredsstille krav til størrelse og kvalitet. Dagens pelsdyrforskrift tar høyde for at enkelte dyr kan bli spesielt store og tunge og spesifiserer at disse dyrene skal ha større oppholdsareal. Hurtig vekst og høy sluttvekt vil for unge individer kunne føre til problemer med benstilling og bevegelighet, slik man også kan se hos noen andre husdyrarter.» NPA fremholder i avlsarbeidet at kroppslengde er et bedre størrelsesmål enn vekt.

Veterinærer som ønsker en bærekraftig utvikling av pelsdyrholdet er skeptiske til utprøving av velferdsprotokollen (WelFur) utført av to finske forskere, der forekomsten av beinproblemer ble kartlagt. De hevder videre at forekomsten av blårev som ikke kan bevege seg normalt ved veterinærbesøket i oktober/november til sammenligning var på 0,1 % i 2013 og 0,01 % i 2014. Likevel mener de at målet om en funksjonsfrisk blårev ikke er nådd og at det fortsatt må jobbes med dette gjennom avl og fôring, slik pelsdyrutvalget også anbefaler.

Dyrebeskyttelsen (DN) og Nettverk for dyrs frihet (NDF) mener at restriktiv fôring er et alvorlig dyrevelferdsproblem som pelsdyrutvalget overser. Videre fremholder de at pelsdyrnæringens mål om å produsere store skinn medfører at dyr som avles og fôres frem for å bygge opp store fettreserver frem til pelsingssesongen, må slankes ned i hold for å bli fruktbare i paringstiden. Dette innebærer restriktiv fôring av avlsdyr alt fra sensommeren. DN og NDF mener WelFur-studien der forekomsten av «bent feet» undersøkes, fremstilles misvisende i NOU 2014: 15 i det den norske populasjonen som ble undersøkt i all hovedsak var sølvrev, hvilket ikke fremkommer i NOU 2014: 15. De mener studien sier lite om både norsk oppdrettsrev generelt, og om blåreven spesielt. Organisasjonene mener deres egne undersøkelser viser at det overveldende flertall av norsk blårev har unaturlig beinstilling, og ønsker forbud mot hold av store overvektige blårev.

Frank Nervik mener pelsdyrutvalget presenterer en sterk kritikk av norsk blårevproduksjon. Han fremholder at næringen selv ikke ønsker å gjøre noe for å bremse størrelsesutviklingen, og påpeker at i NPAs offisielle avlsplan er ett av avlsmålene «flere skinn i de største kategoriene».

8.1.6.2 Departementets vurdering

Departementet tolker pelsdyrforskriften slik at det ikke er tillatt å overfôre pelsdyr for å oppnå større skinn, fordi overvekt disponerer for helseproblemer, herunder «bent feet» hos rev og fettlever hos mink og rev. Avl for økt kroppslengde, slik næringen praktiserer, er ikke et problem i seg selv så lenge dyrene er harmonisk bygget, kan bevege seg normalt og ikke lider av overvekt. Departementet mener imidlertid at utviklingen i avl og fôring av særlig blårev går på bekostning av helse og velferd og derfor ikke er i tråd med regelverket. Departementet vil tydeliggjøre i regelverket at rev med feil beinstillinger ikke skal benyttes i avl og innføre krav om avliving av dyr med alvorlig grad av beinproblemer.

NPA har etter høringen opplyst at de vil innføre en egen godkjenning med hensyn til beinstilling, hold og bevegelsesmønster av alle dyr som skal benyttes i avl. Departementet ser positivt på dette og ønsker å høste erfaringer med denne ordningen. Det kan likevel bli aktuelt å innføre en øvre vektgrense for blårev for å stoppe den uheldige utviklingen.

Næringen opplyser at de fôrer avlsdyrene restriktivt i et halvt års tid for å få riktig hold til paringssesongen. Det er i utgangspunktet nødvendig og i tråd med forskriften å begrense mengden energi slik at dyr ikke blir overvektige, og slik at behovet for å redusere vekten på avlsdyr før paring faller bort. Departementet mener likevel at langvarig restriktiv fôring med samme type fôr som til pelsingsdyr, øker risikoen for at avlsdyrene utsettes for langvarig sultfølelse og frustrasjon. Dette er ikke akseptabelt. Pelsdyrforskriften krever at «[d]ersom det er nødvendig å redusere dyrenes vekt, skal dette skje ved å benytte fôr med lavere energiinnhold eller ved å øke dyrenes fysiske aktivitet. Den tiden dyrene bruker til å ete, skal ikke reduseres.» Det kan være aktuelt å tilby dyrene aktivitetsobjekter som de kan bruke tid på å ete, for eksempel kjøttbein.

Departementet mener det er mulig å unngå velferdsproblemer som følge av overfôring eller langvarig restriktiv fôring, men at dette betinger større innsats fra næringens side. For å sikre at det arbeides systematisk med dette i hver enkelt farm, er det nødvendig med god dokumentasjon på gjennomføring av fôringsrutiner og evaluering av oppnådde resultater. Departementet vil innføre en forskriftsbestemmelse som tydeliggjør og utvider plikten til å dokumentere etterlevelse av forskriften, også på dette området. Departementet vil også vurdere behovet for å presisere i forskriften at tiltak for å unngå langvarig sultfølelse og frustrasjon skal gjennomføres for alle dyr som fôres restriktivt, ikke bare når formålet er å redusere dyrets vekt.

8.1.7 Fravær av svømmevann til mink og gravemuligheter for rev

I NOU 2014: 15 pekes det på at minkens aktivitet i vann er relatert til matsøk. Under omtale av videreutvikling av oppholdsenheten peker pelsdyrutvalget på muligheten for å tilby minken vannbad som miljøberikelse, under forutsetning av at det ikke medfører negative helsemessige konsekvenser.

Forskning indikerer at de fleste mink er villig til å jobbe hardt for å få tilgang til aktivitetsobjekter som eksempelvis svømmevann eller løpehjul. Imidlertid varierer det i forsøkene hvor mye hver enkelt mink verdsetter badevann, og noen mink tar det ikke i bruk. Tilgang på badevann er derfor trolig ikke et essensielt atferdsbehov.

I forbindelse med utarbeidelse av den nye pelsdyrforskriften gjorde Mattilsynet en konsekvensutredning som vurderer nytte- og kostnadsvirkninger av gravemulighet for rev og badevann til mink. Disse tiltakene ble imidlertid forkastet fordi de positive velferdsmessige virkningene enten ikke var godt nok dokumentert, ikke ville være økonomisk bærekraftige for næringen, eller ikke veide opp for negative velferdskonsekvenser, for eksempel knyttet til helse og hygiene i burene.

I omtalen av gravemulighet for rev, viste Mattilsynet i sin konsekvensvurdering til at dette har vært prøvd i Danmark, men at sandkassen viste seg å føre til svært uhygieniske forhold i burene og dårligere velferd for reven. Mattilsynet vektla også i sin vurdering at opphold på bakken tidligere var en vanlig driftsform, men at dette medførte en del negative smittehygieniske, helse- og produksjonsmessige konsekvenser, og at det ville kreves fornyet forskning med utprøving av nye og bedre løsninger før man kunne la reven ha tilgang til bakken.

Når det gjaldt badevann til mink, uttalte Mattilsynet i sin konsekvensutredning at de «ikke [kunne] se at det å tilby badevann til mink eksplisitt vil kunne bedre dyrevelferden. Mattilsynet legger til grunn at tilgang til badevann ikke er et iboende behov hos mink, men snarere at minken har et generelt behov for miljøberikelse. Tilgang til badevann under norske klimaforhold kan derimot føre til helseproblemer for minken […]. Fuktighet og lave temperaturer kan disponere for lungebetennelse og redusert velferd for minken. I tillegg vil det kunne oppstå problemer med tilgang på nok og hygienisk forsvarlig badevann.»

8.1.7.1 Høringsinstansenes innspill

Norges Pelsdyralslag (NPA) fremholder at for rev er «behovet for graving basert på to forhold, graving i jaktsituasjoner etter mus, lemen og andre ‘småvilt’ som kan utgjøre mat, samt graving for å lage skjul/yngleplass. I pelsdyrgården er fôrtilgangen sikret daglig og dyrenes behov for jakt reduseres tilsvarende.» Når det gjelder mink, mener NPA at «svømming er en naturlig konsekvens av å oppholde seg ved vann, der det også er tilgang på mat. Ulike vitenskapelige artikler om emnet konkluderer med at svømming ikke er et medfødt behov for mink, men at dersom minken blir tilbudt tilgang til vann, vil den benytte seg av det. Motivasjonsforsøk viser at mink verdsetter løpehjul likt som badevann, men bruker hjulet mer enn vannet når tilgangen er lik (Hansen og Jensen 2006). Det betyr at mink foretrekker andre aktivitetsobjekter enn vann.»

Dyrevernalliansen fremholder at «minkens aktivitet i vann er relatert til matsøk. I naturen lever mink i nærheten av vannkilder og jakter ved å dukke og svømme i vannet, stimulert av bevegelse i vannflaten. For pelsdyroppdrett er det ikke utformet noen annen type miljøberiking enn vannkar som har samme type dokumentert velferdseffekt. Hvorvidt minkens aktivitetsbehov relatert til matsøk kan dekkes på andre måter enn å tilby et vannkar, er dermed irrelevant så lenge det ikke er utviklet noen alternativer. Pelsnæringen nekter likevel å gi minken vannkar.» Om behovet for gravemulighet for rev uttaler Dyrevernalliansen at «graving inngår i revens naturlige behov, relatert til blant annet å gjemme mat eller å undersøke nye steder. Rever med tilgang til sandgulv har tendens til å snuse og leke mer, og velger gjerne å utføre dette på sandgulv. Reven graver og roter gjerne i sanda. Sandgulv er tydelig en kilde til god velferd, og er derfor en god miljøberiking. Reven foretrekker derimot å hvile på netting framfor sandgulv, spesielt om det er frost og kaldt. Det er ikke påvist at graving i seg selv er et basalbehov. Men uansett er aktiv utforsking uten tvil et basalbehov for rev. Det er ikke utviklet annen type miljøberiking som kan tilfredsstille revens behov for denne typen utforsking/aktivitet. Likevel nekter pelsnæringen å gi reven tilgang til jordgulv. I Sverige er det kun lov å holde rev i innhegning, slik at naturlig behov for å grave blir tilfredsstilt.»

NOAH – for dyrs rettigheter uttaler at «aktivitet i vann for mink er relatert til mer enn næringssøk – utforsking, territorial adferd, reproduksjon, lek, bevegelsesutfoldelse m.m.» NOAH påpeker også: «Det tilbys verken kontakt med vann for mink eller gravemuligheter for rev», og at: «I Danmark ble det før forbud mot revehold, introdusert og utprøvd ‘oppholdsenheter’ som skulle gi reven mulighet til å grave – og disse ble forkastet, da nye problemer kom til. Forbud ble funnet mer adekvat for å hindre at rev lider i pelsdyroppdrett.»

Dyrebeskyttelsen Norge og Nettverk for dyrs frihet påpeker at «til tross for at NOU 2014: 15 lister opp flere land som har vedtatt krav om tilgang til svømmevann og/eller gravemuligheter for dyrene, problematiserer ikke utvalget minkens behov for å svømme og revens behov for å grave overhodet.»

8.1.7.2 Departementets vurdering

Selv om det er dokumentert at svømmevann til mink og gravemulighet til rev kan være verdifull miljøberiking, finner departementet det ikke dokumentert at bading og graving er essensielle atferdsbehov. Mattilsynets konsekvensutredning i forbindelse med forskriftsrevisjonen viser også at gravemulighet og badevann kan ha negative velferdsmessige konsekvenser. Departementet mener derfor at alternative former for miljøberikelse, som både er enklere å installere og vedlikeholde, bør tilbys i pelsdyrenes oppholdsenheter.

Departementet mener det er en forutsetning at det ved innføring av krav til velferdsforbedrende tiltak, ikke skapes alvorlige helse- eller hygieneproblemer som legger til rette for nye vesentlige velferdsutfordringer. Det er derfor nødvendig med mer forskning på hvordan aktuelle miljøberikelser kan gi de velferdsgevinstene de har potensial for.

8.1.8 Behov for gjemmested

Langvarig stress kan forekomme hos fryktsomme dyr og hos dyr som oppstalles sammen med individer de ikke går overens med. Langvarig stress fører til redusert velferd. Forskning indikerer at tilgang til et skjul er av betydning for velferden til mink og rev. Dette fremheves også i dyrevelferdsmeldingen (2002–2003), VKM-rapporten (2008), EFSA-rapporten (2001) og i NOU 2014: 15. Skjul tjener som et sted for dyret til å trekke seg vekk fra ulike situasjoner, for eksempel gjemme seg for mennesker og artsfrender. Dette hjelper dyret å mestre sitt miljø, og er særlig viktig for dyr med lav rang.

Utformingen av skjulet er viktig for dyrene. Det bør utformes slik at dyrene kan skjerme seg ikke bare for nabodyr, men også for dyr de eventuelt er oppstallet sammen med. Forskning viser at både sølvrev og blårev foretrekker skjul som er plassert høyt i buret, for eksempel som en kasse montert på toppen. Skjulet tjener også som et hvilested, og brukes hyppigst om kvelden/natten. Redekasser kan også fungere som skjul.

Pelsdyr skal ifølge regelverket ha tilgang til skjul hele året. Minkens skjul skal ha nettingtak, tette vegger med en egnet inngangsåpning og trekkfritt gulv. Det skal gi tilstrekkelig beskyttelse mot ugunstige værforhold. Skjulet skal regelmessig forsynes med isolerende, tørt, rent og egnet redemateriale i tilstrekkelige mengder. Dette skjulet fungerer også som redekasse for mink.

Pelsdyrforskriften krever at revetisper skal ha tilgang på redekasse i perioden mellom paring og avvenning av valper. Redekassen skal ha tak som kan tas av, tette vegger med minst én inngangsåpning og tett gulv med varmeisolerende egenskaper. Redekassen skal være stor nok til at tispen og valpene kan innta en naturlig liggestilling samtidig. Redekasser fungerer som skjul for tispene og valpene under dieperioden, men kassen fjernes etter avvenning for å unngå problemer med pelsslitasje, samt skader og slitasje på redekassen.

Ifølge pelsdyrforskriften skal rev til enhver tid kunne søke skjul fra artsfrender og ha en lun og skjermet liggeplass som gir tilstrekkelig beskyttelse mot ugunstige værforhold. I perioder uten redekasse brukes derfor et alternativt skjul. Skjulet skal minst ha tre tette vegger, være stort nok til at dyrene kan innta en naturlig liggestilling, og være plassert i oppholdsenheten eller oppå som toppmontert kasse. Dette regelverkskravet trådte i kraft 1. januar 2015. I NOU 2014: 15 fremhevet pelsdyrutvalget at det var viktig at helårig skjul til rev ble utformet i henhold til regelverket, slik at reven fikk et reelt gjemmested.

Måten en stor del av næringen har valgt å møte kravet til skjul på, er å tette baksiden av buret opp til ca. 30 cm høyde, samt skyve en plate som dekker ca. en fjerdedel av veggen, inn mellom naboburene. Dette innebærer at veggene i skjulet ligger utenfor burets nettingvegger og ikke gir buret noe ekstra innredning. Skjulet gir heller ikke reven mulighet til å skjerme seg fra andre dyr i samme oppholdsenhet. På grunn av vanningssystemet vil dessuten veggene i skjulet ikke ha tett forbindelse, noe som gjør liggeplassen mindre lun og skjermet. Mattilsynet vurderer at en slik løsning ikke tilfredsstiller pelsdyrforskriftens krav.

8.1.8.1 Høringsinstansenes innspill

Norges Pelsdyralslag (NPA) påpeker at «pelsdyrene har behov for trygghet, periodevis sosial kontakt og samtidig mulighet til å trekke seg tilbake. Oppholdsenheten gir dyra mulighet for å distansere seg fra uønskede stimuli i omgivelsene som kan skape frykt, aggresjon og stress. Dyrenes behov for skjul varierer med sosial status, generelt fryktnivå og grad av sosialisering. Skjulet gir forutsigbarhet, mulighet for valg i miljøet, beskyttelse mot vind og nedbør og skygge på varme dager.»NPA mener behovet for skjul/yngleplass dekkes gjennom innretning av skjul i buret og redekasser i reproduksjonsperioden.

NOAH – for dyrs rettigheter mener «redekasse» er mangelfullt sammenlignet med hi som dyrene selv bygger.

8.1.8.2 Departementets vurdering

Departementet finner det godt dokumentert at pelsdyrenes behov for gjemmested er viktig å oppfylle for å redusere risiko for dårlig velferd. Dette behovet kan sannsynligvis oppfylles på flere måter, eksempelvis ved bruk av tunneler, modifiserte redekasser eller andre innretninger som fungerer i dagens oppholdsenheter. Egnede innretninger for skjul til rev er noe som med fordel kan vies større oppmerksomhet innen forskning og utvikling.

Departementet er enig i pelsdyrutvalgets vurdering av at det er viktig at helårig skjul til rev blir utformet i henhold til regelverkets intensjon, og kan vanskelig se at utvendige vegger på oppholdsenheten fullt ut ivaretar intensjonen bak kravet, nemlig å gi dyrene et reelt gjemmested. Dette er også i samsvar med Mattilsynets vurdering. Departementet vil vurdere behovet for å presisere forskriftens bestemmelser om skjul slik at det tydelig kommer frem at skjulet skal fungere som en erstatning for hi, og ha funksjon som miljøberiking og gjemmested.

8.1.9 Hold av pelsdyr i grupper

Vill rødrev lever vanligvis i par, men kan også leve alene eller i familiegrupper. I områder med høy dyretetthet er det alminnelig at grupper med rødrever lever sammen. Slike grupper har rangordning. Fjellreven lever i par eller i større familiegrupper.

Voksne mink er territorielle og lever og jakter alene. Territoriet forsvares spesielt mot mink av samme kjønn, mens hannens territorium kan overlappe flere tispers. Voksne dyr oppsøker hverandre kun i forbindelse med paring. Som følge av begynnende kjønnsmodning, fører økt aggressivitet mellom kullsøsken til at valpene forlater familiegruppen om høsten når de er rundt fire måneder for å finne eget territorium.

For at pelsdyr skal få en normal sosial utvikling og for å øke toleransen overfor andre individer, er det viktig at de har sosial kontakt med artsfrender i ung alder. Andre fordeler ved å være en del av en gruppe er at det er mulig for dyrene å stelle hverandre, ligge inntil hverandre for å få kroppsvarme og å leke. Dyrene får mer sosial stimulans og mer aktivitet som følge av at det er andre individer å forholde seg til.

Regelverkskravene innebærer at alle dyr skal gis adgang til ønsket sosial kontakt med andre dyr i anlegget. Nødvendige tiltak skal iverksettes for å redusere konkurranse og aggresjon mellom dyr som holdes sammen. Regelverket åpner imidlertid for at enkeltvis oppstalling av valper likevel kan skje dersom det er nødvendig for å unngå slåssing og skader. Ved hold av pelsdyr i familiegrupper skal det legges til rette for at mordyrets velferd blir ivaretatt. Dyreholder skal dessuten føre journal over aggresjon mellom dyr og gjøre tiltak for å redusere slik aggresjon.

I VKM-rapporten (2008) påpekes det at gruppehold av dyr bare kan øke velferden dersom det enkelte individ oppfatter dette som bedre enn oppstalling enkeltvis eller i par. Gruppehold på tvers av sosial toleranse kan føre til sosialt stress og aggresjon mellom dyr, og dermed redusert velferd.

Norges Pelsdyralslag anslår at 95 % av norske minkprodusenter praktiserer gruppehold. Det vil si at det holdes 3–5 dyr i samme oppholdsenhet i perioden fra avvenning til pelsing. Valpene kan ikke forlate gruppen ved fire måneders alder, slik de ville gjort i naturlig tilstand. Dette tilrettelegger for mer slåssing og dårligere velferd, spesielt for de svakeste dyrene i gruppen. I NOU 2014: 15 ser pelsdyrutvalget med bekymring på hold av avvente minkvalper i større grupper, og mener den optimale gruppestørrelse og kombinasjon for minkvalper er en hannvalp og en tispevalp. Utvalget viser til at andre kombinasjoner enn par øker risikoen for aggresjon mellom valpene, gir flere sår og skader på minkvalpene og flere bittmerker som kan ses på skinnene etter pelsing. Jo flere mink som går sammen, jo flere bittmerker finner man. Tidsmessig ses aggresjon og skader hyppigst fra slutten av september, hvilket trolig skyldes kamp om «territoriet».

Danmark er en av verdens største minkskinnprodusenter med mer enn 17 millioner skinn årlig, og der 75 % av oppdretterne benytter seg av gruppehold i en eller annen form. Nationalt Senter for Fødevarer og Jordbrug (DCA) avga i 2013 en rapport om dyrevelferdsmessige effekter av gruppehold av mink. Rapporten gjennomgikk relevant litteratur på området og konkluderte med at gruppehold gir økt konkurranse om ressurser og økt forekomst av aggresjon mellom dyr. For eksempel viser en sammenligning av forekomst av bittskader fra fire danske farmer at gruppehold ga skader på 8–9 prosent av dyrene, mens frekvensen av skader ved parhold var mindre enn 3 prosent. I rapporten oppgis det også at forekomsten av alvorlige skader som medfører død eller avliving vanligvis er lav, eksempelvis 0,1 prosent ved parhold, men større ved gruppehold, eksempelvis 2 prosent.

DCA anførte i sin rapport at det i teorien vil være mulig å avle mink som kan holdes i grupper med samme lave forekomst av aggresjon som ved hold i par. Dette vil imidlertid kreve en helt ny og mer strukturert tilnærming til avlen. Valper fra samme kull må settes sammen i både grupper og par, merkes og avlives individuelt før påfølgende vurdering av bitemerker i skinnet. DCA vurderer ikke at dette er gjennomførbart i dansk minkproduksjon pr. i dag, og påpeker dessuten at slik avl ville medført en ganske høy dyrevelferdsmessig omkostning for minkene i perioden frem til man nådde samme lave nivå på skader som hos mink holdt i par. I rapporten fremholder DCA også at forskning har vist at selv om antall bittskader hos mink i gruppehold kan reduseres ved økt tilgang på ressurser som fôringsplasser og redekasser, vil nivået ikke kunne bli så lavt som ved parvis oppstalling av mink med motsatt kjønn.

Den danske Fødevarestyrelsen mottok i 2014 en redegjørelse fra en offentlig nedsatt arbeidsgruppe, som blant annet har vurdert dyrevelferd ved gruppehold av mink. Arbeidsgruppen konkluderte, bl.a. på bakgrunn av ovennevnte rapport, med at et forbud mot gruppehold vil medføre dyrevelferdsmessige forbedringer i den danske minkproduksjonen, primært pga. lavere forekomst av aggresjon og bittskader hos mink. Arbeidsgruppen fremholdt videre at selv om det er mulig å redusere forekomsten av aggresjon hos mink i større grupper gjennom genetisk seleksjon og driftsmessige tiltak, vil skadeforekomsten ikke kunne reduseres til et nivå som tilsvarer forekomsten hos mink som oppstalles parvis. På denne bakgrunn anbefalte arbeidsgruppen å forby gruppehold av mink i Danmark.

8.1.9.1 Høringsinstansenes innspill

Norges Pelsdyralslag (NPA) påpeker at «mink og rev i utgangspunktet er solitære, og gruppehold gir utfordringer nettopp på bakgrunn av dette. Hold av mink i grupper krever flere tiltak som reduserer konkurranse, spesielt med hensyn til fôrtilgang. Næringen har ikke så mange års erfaring med hold av pelsdyr i grupper, og det er fortsatt behov for å gjennomføre forskning og utvikling for å sikre tiltak for å redusere konkurransen mellom individene. Det er særlig viktig at produsentene vektlegger sosial toleranse ytterligere i avlsmålet.»

Dyrevernalliansen, NOAH- for dyrs rettigheter, Dyrebeskyttelsen Norge, Nettverk for dyrs frihet og Frank Nervik påpeker at større minkgrupper i burene fører til flere skader. De anbefaler at det innføres et forbud mot gruppehold av avvent mink. De viser samtidig til at Sverige allerede har vedtatt forbud mot gruppehold av mink, og til arbeidsgruppens anbefaling om forbud i Danmark.

8.1.9.2 Departementets vurdering

Intensjonen bak kravet om at pelsdyr skal ha mulighet for ønsket, sosial kontakt var å gi dyrene bedre velferd som følge av mer sosial stimulans og variert aktivitet. Parvis oppstallede mink (en hann og en tispe) er i stand til å leke, uttrykke sosial atferd og utvikle naturlig seksuell atferd. Det medfører neppe dyrevelferdsmessige forbedringer å holde mink i større grupper enn dette. Departementet finner det godt dokumentert at gruppehold av mink øker risikoen for aggresjon og bittskader betraktelig. Dette har negative konsekvenser for dyrevelferden, både når man ser på dyrenes subjektive opplevelse, biologiske funksjon og muligheten for naturlig liv. Selv om andelen dyr som har alvorlige skader er lav, medfører slike skader lidelse for dyrene, noen ganger over lang tid der hvor rutiner for tilsyn og stell ikke er gode nok.

Departementet vurderer at rapporten fra den danske arbeidsgruppen sammenfatter tilgjengelig kunnskap om gruppehold av mink og er relevant også for norske forhold. Dette gjelder for eksempel vurderingen av at det er teoretisk, men neppe praktisk mulig innen rimelig tid å avle seg frem til en minkpopulasjon som tolererer gruppehold like godt som hold i par. Departementet forutsetter likevel at næringen allerede vektlegger aggresjon mellom dyr ved utvelgelse av avlsdyr – og vil fortsette med dette, og at dette over tid vil påvirke frekvensen av aggresjon og skader i riktig retning. Departementet finner det også godt dokumentert at kompenserende tiltak i form av økt burkompleksitet, flere redekasser og fôringsplasser, ikke synes å kunne oppveie ulempene ved gruppehold fullt ut.

Hovedmotivasjonen for gruppehold av mink er muligheten for å kunne ha flere dyr uten å måtte utvide driftsbygningen. Det ligger altså et økonomi- og rasjonaliseringsincitament til grunn for denne driftsformen. Departementet mener at slike driftsøkonomiske hensyn ikke veier opp for de negative dyrevelferdsmessige konsekvensene av gruppehold av mink, og vil derfor innføre forbud mot hold av to eller flere avvente mink av samme kjønn i en oppholdsenhet. Etablerte minkoppdrett må likevel gis en nødvendig overgangsperiode før forbudet gjøres gjeldende. Departementet vil komme tilbake til dette ved høring av den forskriften som skal gjennomføre forbudet.

8.1.10 Krysningsrev

Krysningsrev er en artskrysning mellom blårev og sølvrev, og kalles også «bluefrost». Det er vanligst å inseminere blårevtisper med sølvrevsæd, bl.a. grunnet større kull hos blårev. Krysningene er sterile dyr som ikke kan benyttes i avl.

Rådet for dyreetikk avga i 1994 en uttalelse om peldyroppdrett der det blant annet fremkommer at hybridvalper (krysninger mellom blårevtispe og sølvrevhann) viser høyest dødelighet (30 %). Dyrevelferdsmeldingen (2002–2003) konkluderte at oppdrett av hybridarten burde vurderes i velferdssammenheng, og i VKM-rapporten (2008) antydes det i tillegg at arten er mer aggressiv enn annen rev.

Norges Pelsdyralslag (NPA) har skriftlig redegjort overfor Mattilsynet at de ikke har registrert større problemer med håndtering av disse dyrene enn annen rev, men at siden krysningene er sterile dyr som ikke benyttes i avl, håndteres de mindre enn andre dyr. NPA fremholder at valper etter inseminering av blårevtisper med sølvrevsæd har en tilsvarende fysisk utvikling som sine artsparalleller, sølvrev og blårev. De angir imidlertid at det er store individuelle forskjeller fra kull til kull og fra gård til gård, der man også ser at den generelle status for lynne/tillitsfullhet i gården også preger artskrysningene. Mattilsynet mener det pr. i dag er vanskelig å si om eventuelle forskjeller i atferd mellom krysningsrev og annen oppdrettsrev skyldes genetikk eller manglende sosialisering.

8.1.10.1 Høringsinstansenes innspill

Dyrebeskyttelsen (DN), Nettverk for dyrs frihet (NDF) og Frank Nervik kritiserer pelsdyrutvalgets NOU 2014: 15 for ikke å tematisere krysningsrev, til tross for at utvalget ble gjort oppmerksom på denne problemstillingen via innspill fra DN og NDF. De hevder at det er alvorlige lynne- og håndteringsproblemer forbundet med krysningsreven, og at pelsdyroppdrettere har omtalt hybriden som umulig å håndtere uten nakketang.

8.1.10.2 Departementets vurdering

Det knytter seg en viss usikkerhet til om krysningsrev har et lynne som gjør dyrene egnet for et liv i fangenskap. Departementet finner det likevel ikke tilstrekkelig dokumentert at håndteringsproblemer forbundet med krysningsreven skyldes genetikk heller enn mangelfull sosialisering. Grunnlaget for å innføre et forbud mot krysning av blårev og sølvrev anses derfor i dag ikke å være tilstede.

Departementet finner det sannsynlig at det er mulig å oppnå målet om mer tillitsfulle dyr gjennom målrettet avlsarbeid og gode rutiner for sosialisering. Krysningsrev er sterile og kan ikke brukes i avl. Regelverkets krav til valg av avlsdyr gjelder likevel også ved valg av foreldredyr til krysningsrev. Det skal legges vekt på at dyrene er tillitsfulle overfor mennesker, og at de er rolige og ikke spesielt aggressive overfor artsfrender. Likeledes gjelder kravet om gjennomføring av tiltak for å sikre tillitsfulle dyr.

For å sikre at det arbeides systematisk med å få mer tillitsfulle dyr i den enkelte farm, er det nødvendig med god dokumentasjon på utvelgelseskriterier for avlsdyr, innsatsfaktorer for stell og sosialisering, samt evaluering av oppnådde resultater. Departementet vil derfor innføre en forskriftsbestemmelse som tydeliggjør og utvider plikten til å dokumentere etterlevelse av forskriften når det gjelder tiltak for sosialisering av dyr, samt innføre krav om journalføring av grunnlaget for utvelgelse av avlsdyr. Tiltakene omtales også i kapittel 8.2.

8.2 Spesielt om tiltak for å sikre etterlevelse av regelverk

Behovet for bemanning i en pelsdyrfarm vil i noen grad variere med produksjonsfasene. Brunst- og paringsperioden, avvenningsperioden og perioden hvor det tas blodprøver og vaksineres er eksempler på arbeidsintensive perioder. Oppfylling av regelverkets krav om bl.a. tilsyn med dyrene to ganger daglig, gjennomføring av nødvendige tiltak for å sikre tillitsfulle dyr og hindre aggresjon mellom dyr, samt bruk av aktivitetsobjekter, krever at dyreholder har god oversikt over forhold som har betydning for dyrevelferden og systemer for å fange opp avvik og lukke disse. Dette forutsetter tilstrekkelig og kompetent bemanning på farmene året rundt.

Mattilsynet har gjennom flere år prioritert tilsyn med pelsdyrhold, både hva gjelder antall tilsyn og effektiv virkemiddelbruk. Ingen annen husdyrproduksjon er underlagt så hyppig tilsyn som pelsdyrnæringen. Vurderingen av om kravene som gjelder tilsyn og stell av dyrene er oppfylt må likevel i stor grad basere seg på dyreholderens egen dokumentasjon, i tillegg til tilstanden i dyreholdet på inspeksjonstidspunktet.

I NOU 2014: 15 angis at det er et stort forbedringsbehov med hensyn til bruk av innretninger og objekter for økt utforskning og aktivitet for både rev og mink. Pelsdyrutvalget uttrykker også bekymring for at tiltak som skal gjøre dyrene tillitsfulle kan bli en salderingspost i driften. Pelsdyrutvalget fremhever i NOU 2014: 15 at det er viktig både for dyrevelferden og næringens legitimitet at det blir dokumentert hvordan kravene i regelverket blir etterlevd i farmene.

Utvalget peker også på at selv om pelsdyrfarmene er store dyrehold og har krav om skriftlige rutiner og journalføring, er det pr. i dag ikke noe krav om system for dette. Utvalget foreslår at det etableres et datasystem hvor dyreholder registrerer mange ulike parametere og slik får en bedre oversikt over dyreholdet. Ut fra registreringene som gjøres vil man kunne hente ut nyttig informasjon om det enkelte dyr og om besetningen. Dette vil gi verdifulle oversikter for både næringen og tilsynet.

8.2.1 Høringsinstansenes innspill

Mange av høringsinstansene som er for en videreføring av pelsdyrhold, understreker betydningen av et effektivt tilsyn som kan stoppe useriøse aktører.

Mattilsynet peker i sin høringsuttalelse på et forbedringspotensial hos mange pelsdyrholdere når det gjelder tilsyn og stell av dyrene. Tilsynet mener næringens bemanningsnorm ikke er tilstrekkelig og at næringen må utvikle seg mot en mer arbeidsintensiv drift for å oppfylle gjeldende regelverk.

Om regelverksetterlevelsen i næringen skriver Mattilsynet: «Vi avdekker ikke større andel regelverksbrudd i pelsdyrnæringen enn i andre typer dyrehold. Dette må sees på bakgrunn av at tilsynet med annet dyrehold er mer risikobasert. Samtidig kunne man forventet at det omfattende tilsynet over tid ville ført til færre regelverksbrudd innen pelsdyrholdet enn det vi faktisk finner. Forklaringen kan være at et omfattende tilsyn gir stor oppdagelsesrisiko og dermed flere funn, men det kan også være uttrykk for at pelsdyrholderne finner det krevende å overholde det gjeldende regelverket.»

Mattilsynet uttaler om elektronisk journalsystem at de er «enige i at et elektronisk journalsystem kan gi bedre oversikt for både dyreholderen og Mattilsynet», men påpeker at «det vil kreve tilstrekkelig bruk av ressurser til utvikling og vedlikehold av systemet.» De fremhever også at det må «sikres at tiltak som pålegger dyreholderen å bruke mer tid på å dokumentere sin aktivitet, resulterer i økt bemanning fremfor redusert stell av dyr.»

Norges Pelsdyralslag (NPA) uttaler at de ønsker å gjennomføre pelsdyrutvalgets forslag om elektronisk journalsystem. De forklarer at det i dag finnes ulike elektroniske systemer både til hjelp i avlsarbeidet og for å systematisere og dokumentere driften, men at disse ikke er integrert og at det er behov for videreutvikling. De uttaler: «Etablering av en sentral database som det skal rapporteres til søkes løst ved at Norges Pelsdyralslag inngår avtaler med både produsent og eiere av avlsprogrammene. Når registreringsmåter for lynne er kartlagt og datasystemet er tilpasset dette, vil Norges Pelsdyralslag innføre obligatorisk bruk av elektronisk journalføring for medlemmene.»

8.2.2 Departementets vurdering

Departementet mener det er avgjørende for næringens legitimitet at regelverket etterleves og at dette kan dokumenteres. Som omtalt under 8.1 vil departementet forskriftsfeste flere nye krav til journalføring og dokumentasjon på at regelverket følges. Slike krav vil ha hjemmel i dyrevelferdsloven § 19 annet ledd. Departementet mener dette vil være et egnet tiltak for å bedre regelverksetterlevelsen på viktige velferdsforbedrende tiltak som pelsdyrforskriften krever.

Departementet ser positivt på arbeidet som næringen allerede har satt i gang for å innføre obligatorisk elektronisk journalføring av driftsrutiner, da dette vil kunne styrke dokumentasjonen på etterlevelse av regelverket og utviklingen over tid.

Det er også viktig for næringens legitimitet at det er god kunnskap om regelverksetterlevelsen. Departementet har i flere år bedt Mattilsynet om å prioritere tilsyn med dyrevelferd, og spesielt med pelsdyrhold. Departementet vil be Mattilsynet videreføre og videreutvikle dagens tilsynspraksis med uanmeldte tilsyn og effektiv virkemiddelbruk.

Kilde: Foto: Ragna Følling Elgjo/Landbruks- og matdepartementet

8.3 Forskning og utvikling

Pelsdyrutvalget uttaler i NOU 2014: 15 at den relevante forskningen på hold av pelsdyr primært er relatert til dyrenes velferd. Forskningen tar utgangspunkt i pelsdyrs fysiologiske og atferdsmessige behov og undersøker dyrevelferden gjennom året i pelsdyrgården. Forskningen har fokusert på utvikling innenfor de produksjonssystemene vi har i dag, for eksempel i form av berikelse og innredning av burene (hyller, aktivitetsobjekter, vann, løpehjul, redekasse og fast bunn), og i liten grad på alternative produksjonssystemer.

Pelsdyrutvalget mener næringen ikke prioriterer forskning innen alle viktige områder og at ny forskning begrenses delvis av hva næringen selv er interessert i å finansiere. Utvalget legger til grunn at en mer næringsuavhengig forskning på dyrevelferd i pelsdyrnæringen raskere vil kunne bidra til å iverksette tiltak som bedrer dyrevelferden på områder som næringen selv ikke ønsker å prioritere. Utvalget foreslår derfor at det i større grad bevilges midler fra det offentlige til slik forskning.

Utvalget foreslår også at det fra næringens side tas initiativ til et felles nordisk samarbeid mellom nærings- og forskningsinstitusjonene i den hensikt å utvikle alternative og/eller supplerende driftsformer for mink og rev. Utvalget ser for seg at eventuelle nye/supplerende driftsformer som gir dokumentert bedre velferd deretter kan tas inn i et fremtidig felles nordisk regelverk.

Følgende punkter ble i NOUen fremhevet som viktige i forsknings- og utviklingsarbeidet:

• Miljøberikelse til mink og rev

• Alternative/supplerende driftsformer til burdrift for mink og rev (herunder gruppehold av rev)

• Tester for tillitsfullhet hos rev som gir dokumenterbare resultater og som kan brukes av alle oppdrettere

• Et effektivt avlsarbeid med et balansert avlsmål

• Gode løsninger for utforming av skjul til rev i henhold til regelverket

• Valpedødelighet

• Alternativer til nettinggulv for revevalper før avvenning

• Fôr som kan bidra til sysselsetting og bedre tilfredsstille dyrenes gnagebehov

8.3.1 Høringsinstansenes innspill

Norges Pelsdyralslag (NPA) støtter forskning på alternative eller supplerende driftsformer og uttalte: «Oppholdsenhetens utforming ble tatt opp i stortingsmelding 12, og etterfølgende er det innført nye bestemmelser i pelsdyrforskriften som innebærer større oppholdsenheter med ny utforming og nytt innhold.» De fremholder at «[d]agens oppstalling gir muligheten til å utføre daglige kontroller og stell av hvert enkelt dyr. Dette er en forutsetning for pelsdyrnæringen og gjør at vi skiller oss ut fra flere andre husdyrhold hvor man ikke har mulighet til å holde like god oversikt på det enkelte dyr.» NPA «er positive til igangsetting av forskning med tanke på alternative oppholdsenheter eller supplement til dagens løsninger med sikte på økt velferd for ytterligere å imøtekomme dyrenes behov. Forskning på alternative oppholdsenheter må ha fokus på dyrenes velferd og de helsemessige faktorene. Utvalget understreker at det kun er dokumenterte forbedringer som må iverksettes. Vi slutter oss til dette prinsippet. Vi er også enig med utvalget i at endringer må opprettholde eller styrke næringens konkurransekraft.»

NPA fremhevet i tillegg følgende forskningsområder innenfor dyrevelferd og helse:

• Bekjempelse av plasmacytose hos mink

• Sosiale relasjoner mellom dyr, gruppehold

• Korrelasjon mellom atferdsegenskaper og produksjonsegenskaper

• Praktiske utvalgsmetoder for atferdsegenskaper

• Velferdsparametre

• Reproduksjon

• Sammenheng ernæring og helse

• Optimalisering av avlsprogrammer

Om lynnetesting uttalte NPA at: «vi er videre enig i forslaget om utvikling av nye metoder for lynnetest, og vi har allerede igangsatt tiltak som imøtekommer dette. Det er gjennomført kartlegginger av dyrenes tillitsfullhet i 2004 og 2011. Næringen har sett behov for å tydeliggjøre den avlsmessige fremgangen for tillitsfulle dyr. Det er i denne sammenheng inngått et samarbeid med NMBU for å utvikle en mer anvendbar metode for å dokumentere den avlsmessige fremgangen. I 2014 startet prosjektet ‘lynnevurdering av pelsdyr – utvikling av en subjektiv metode for gradering av lynne og tillitsfullhet til bruk i avlsdyrutvalget’. Dette prosjektet er fullfinansiert av Norges Pelsdyralslag. Målet for prosjektet er å utvikle en graderingsskala tilpasset norske kriterier for lynne og tillitsfullhet i de daglige røkt- og stellprosedyrene for mink, blårev og sølvrev.»

Dyrebeskyttelsen og Dyrevernalliansen ser på alternative systemer som urealistiske. Dyrevernalliansen uttaler at «[u]tvikling av en burfri driftsform er kommersielt urealistisk. Burfrie systemer er gjentatte ganger tydelig avvist av næringen, eksempelvis under gjennomgang av pelsdyrforskriften i 2010 til Mattilsynet. Det anses som usannsynlig at næringen vil være villig til å godta en betydelig videreutviklet og mer kostbar driftsform enn i dag. Selv om lønnsomheten i næringen har økt de siste årene, har mange oppdrettere avviklet grunnet nye investeringer som følge av beskjedne nye krav i dagens forskrift.»

8.3.2 Departementets vurdering

Departementet konstaterer at det fremdeles kan gjøres mye på forskningssiden for å få bedre kunnskap om aktuelle velferdsforbedrende tiltak for pelsdyr. Departementet mener det er viktig at forskningsprosjekter er fremtidsrettede og ikke begrenses unødig av hva som er dagens praksis eller tillatt etter gjeldende regelverk når man prøver ut velferdsforbedrende tiltak.

Pelsdyrutvalget fremhever behovet for næringsuavhengig forskning. Departementet anser at forskning på velferdsforbedrende tiltak for pelsdyr i utgangpunktet bør finansieres på samme måte som andre tilsvarende forskningsprosjekter. Dette innebærer vanligvis at berørte næringer bidrar økonomisk i prosjektene. Departementet vil imidlertid bidra til at offentlige midler til forskningsprosjekter styres mot velferdsforbedrende tiltak for pelsdyr.

Som nevnt tidligere vurderer departementet at det pr. i dag er for tidlig å si om det er realistisk å utvikle alternative driftssystemer til dagens burdrift, som er dokumentert bedre for dyrene og samtidig økonomisk bærekraftige. Forskning på området vil gi et bedre grunnlag for å vurdere realismen i alternative driftssystemer i fremtiden. I mellomtiden er det avgjørende at dagens driftssystemer forbedres ved dokumenterte velferdsforbedrende tiltak. Næringen anmodes om å bidra til utviklingen av egnede miljøberikelser og andre dokumenterte velferdsforbedrende tiltak for rev og mink. Pelsdyrutvalgets liste over viktige tema i NOU 2014: 15 vurderes som et godt utgangpunkt for fremtidig forskning. Departementet mener at særlig forskning som kan bidra til å effektivisere avlen mot mer tillitsfulle dyr bør prioriteres, sammen med forskning på egnede miljøberikelser i form av aktivitetsobjekter, gjemmested og andre innretninger.

Departementet er i utgangspunktet positive til et felles nordisk samarbeid mellom næring og forskningsinstitusjonene for å finne frem til gode velferdsforbedrende tiltak for pelsdyr, slik det foreslås i NOU 2014: 15. Samtidig er det viktig at den norske næringen fortsetter å arbeide for bedre dyrevelferd, uavhengig av om utviklingen i andre land stagnerer.

8.4 Næringens tiltak for å bedre dyrevelferden

Norges Pelsdyralslag (NPA) redegjør i sitt høringssvar for sitt arbeid for å bedre dyrevelferden i norsk pelsdyrhold. Mange av satsningsområdene er beskrevet i deres handlingsplan for dyrevelferd som ble vedtatt i 2013 og gjelder for perioden 2013–2018. Handlingsplanen beskriver tiltak innen områdene kompetanse, oppstallingsforhold, relasjoner mellom dyr og mellom dyr og mennesker, ernæring og holdstyring, avlstiltak, helse og produksjonsmiljø. Ifølge NPA har planarbeidet, i tillegg til forbedringer i ny pelsdyrforskrift, gitt tydelige resultater i form av bedre dyrevelferd. Av næringens egne tiltak kan særlig nevnes:

• Innføring av velferdsprogram (WelFur)

  Den europeiske næringsorganisasjonen (European Fur Breeders’ Association) har utviklet en velferdsvurdering for rev og mink, WelFur. Denne er basert på de samme prinsippene og kriteriene som ble utviklet i det EU-finansierte Welfare Quality-prosjektet, som har generert såkalte velferdsprotokoller for flere dyreslag. Velferden vurderes etter fastsatte velferdsindikatorer som måles direkte på det enkelte dyr eller angår levemiljø og drift. WelFur er testet i liten skala i flere land, herunder Norge, og vil være klart for implementering i europeiske farmer i 2017. NPA har i henhold til eksisterende handlingsplan som mål å ta i bruk WelFur i norske pelsdyrgårder i løpet av 2018. I tråd med anbefalingene i NOU 2014: 15 legger næringen opp til at denne velferdsvurderingen utføres av eksterne revisorer som er uavhengige av bransjen.

• Sertifiseringsordning (FarmSert)

  Næringen har etablert sin egen sertifiseringsordning, FarmSert. Det er Norges Pelsdyralslag (NPA) som eier FarmSert og således fastsetter sanksjonsreglene inkludert konsekvensene for medlemskap i foreningen ved brudd på kravene. Fra 2012 er ordningen obligatorisk for medlemmer av NPA. En del av FarmSert er «Helsetjeneste for pelsdyr», hvor oppdretter må tilknytte seg en lokal veterinær som gjennomfører 3–5 årlige veterinærbesøk. Alle norske pelsdyrfarmer er sertifisert gjennom FarmSert.

• Obligatorisk elektronisk journalføring av driftsrutiner

  I NOU 2014: 15 pekes det på at selv om pelsdyrfarmene er store dyrehold og har krav om skriftlige rutiner og journalføring, er det pr. i dag ikke noe krav om system for dette. NPA arbeider med å utvikle og implementere en slik elektronisk journal (se også 8.2). NPA har i etterkant av høringen uttalt at det vil innføres elektronisk journalføring som en del av FarmSert, og etableres en sentral oversikt over bruk av elektroniske avlssystemer der rapporter vil bli tilgjengeliggjort.

I etterkant av høringen av NOU 2014: 15 har NPA presentert ytterligere tiltak for å bedre dyrevelferden i pelsdyrholdet. Disse tiltakene skal fremme forskningsbasert utvikling innen levemiljø og avl, samt kompetanse og holdninger i næringen. Som tiltak for å bedre levemiljøet, planlegges det å innføre krav om to forskjellige aktivitetsobjekter i oppholdsenheten til enhver tid. Innen avl vil næringen videreutvikle samarbeidet med etologer, blant annet for å få til bedre systemer for evaluering av lynne hos avlsdyr. Næringen ønsker også å styrke veterinærtjenestens innhold og omfang. Obligatorisk opplæring og hospitering for nye produsenter, etablering av erfaringsgrupper, videreutvikling av fadderordningen og økt bruk av opplæringsfilmer og nettbasert læring er andre tiltak som lanseres. Som omtalt i kapittel 8.1.6.2, vil NPA også innføre tiltak for å redusere forekomsten av feil beinstillinger hos rev.