Sammendrag

Norge har en stolt kysttradisjon, og havet har alltid vært en integrert del av vår kultur og identitet. Gjennom generasjoner har det vært en livsnerve for befolkningen langs kysten. Sjøfuglene er uatskillelig fra dette maritime miljøet, og de utgjør en viktig del i et mangfoldig og robust økosystem.

Norge er en betydelig sjøfuglnasjon med 54 arter som opptrer langs kysten av fastlandet, på Jan Mayen og rundt Svalbard. Disse bestandene kan telle flere titalls millioner fugler, og Norge har et internasjonalt ansvar for å bevare levedyktige bestander av sjøfugl.

Sjøfuglene er viktige indikatorer på tilstanden til våre marine økosystemer, men mange bestander er i sterk tilbakegang. Antallet norske sjøfugler har gått tilbake med 80 prosent fra 1970 til 2020, og nesten halvparten av artene er nå oppført som truet på Norsk rødliste for arter. Denne nedgangen er en del av en global trend hvor sjøfugler er blant de mest truede fuglegruppene.

Vi har relativt god kunnskap om sjøfuglenes tilstand i Norge takket være omfattende kartlegging, overvåkning og forskning. Klimaendringer er den viktigste påvirkningsfaktoren, men årsakssammenhengene er komplekse og ofte knyttet til indirekte årsaker i næringskjeden. Andre viktige påvirkningsfaktorer inkluderer redusert mattilgang, fiskeriaktivitet, bifangst, rovdyr, fremmede arter, arealpåvirkning og forurensning. Klimaendringer forsterker ofte flere andre påvirkningsfaktorer.

Målet er at de negative påvirkningene på sjøfugl er redusert innen 2035.

For å nå dette målet, fremmes det i denne handlingsplanen tiltak innenfor fire strategiske områder:

• avbøtende tiltak ved utøvelse av marine næringer
• internasjonalt samarbeid
• økt kunnskap om årsaker
• redusert menneskeskapt dødelighet på sjøfugl

Fordi mange sjøfugler blir sent kjønnsmodne og produserer få unger, vil effekten på sjøfuglbestandene av tiltak som gjennomføres i dag inntreffe senere. For å nå målet i handlingsplanen må tiltak derfor iverksettes nå.

Det er nødvendig med mer kunnskap om hvordan forvaltning av havressursene kan ta større hensyn til sjøfuglene. Regjeringen vil derfor opprette en arbeidsgruppe bestående av sjøfugleksperter, havforskere og klimaforskere.

Regjeringen vil også sette søkelys på at tarehøstingens påvirkning på sjøfugl og økosystemet for øvrig blir dokumentert, og vil evaluere praktiseringen av forskrift om høsting av tang og tare. Regjeringen presenterer også flere tiltak særlig rettet mot akvakulturnæringen.

Regjeringen vil også iverksette tiltak for å redusere omfanget av utilsiktet bifangst av sjøfugl i fiskeriene.

Regjeringen ønsker videre å vurdere hvordan innsatsen om internasjonalt samarbeid kan målrettes bedre og/eller forsterkes. Blant annet ved å øke internasjonalt samarbeid om høypatogen fugleinfluensa, både for bedre å forstå utviklingen av sykdommen og om mulig forebygge og begrense skadene av viruset.

Regjeringen vil også se nærmere på mulige ferdselsreguleringer av hensyn til sjøfugl. Blant annet vurdere endringer i ferdselsreguleringene i prioriterte sjøfuglreservat langs norskekysten. Sjøfugl skal videre inkluderes i utredningen av nytt virkemiddel med hjemmel i naturmangfoldloven innenfor lovens virkeområde, for å kunne innføre både tidsavgrensede og varige ferdselsrestriksjoner.

De viktigste bidragene for å nå målet for sjøfugl vil likevel være tiltak som fører til reduserte klimaendringer og marine økosystemer i god tilstand. Handlingsplanen må derfor ses i sammenheng med relevante tiltak i stortingsmeldinger om klima, havforvaltningsplanene og naturmangfold.