2 Et felles ansvar for sjøfugl

Et godt sektorsamarbeid og tydelig sektoransvar er avgjørende for å bedre situasjonen for sjøfuglbestandene. Alle samfunnssektorer har et selvstendig miljøansvar, noe som innebærer at hver sektor må ta ansvar for å overvåke miljøpåvirkninger, identifisere problemer, vurdere virkemidler og kostnader, og på eget initiativ iverksette forebyggende, avbøtende eller kompenserende tiltak. Dette prinsippet gjelder også for arbeidet med å bevare sjøfugl og deres leveområder.

Klima- og miljødepartementet har hovedansvaret for å ivareta helheten i regjeringens klima- og miljøpolitikk, og har ansvar for å ha oversikt over den samlede miljøtilstanden og rapportere om måloppnåelse på klima- og miljøområdet. Klima- og miljødepartementet har også hovedansvaret for denne handlingsplanen for sjøfugl.

Hver sektor har ansvar for å integrere miljøhensyn innenfor egne ansvarsområder, og vurdere konsekvensene av sine inngrep og aktiviteter i medhold av relevant sektorregelverk. Hver enkelt sektors påvirkning må ses i sammenheng, og et tverrsektorielt samarbeid er avgjørende for å sikre en helhetlig og effektiv forvaltning som ivaretar sjøfugl og deres leveområder.

Departementenes underliggende etater er som regel delegert ansvaret for den praktiske gjennomføringen av oppgaver og tiltak innen de ulike ansvarsområdene. Dette inkluderer å planlegge, koordinere og utføre aktiviteter som er nødvendige for å oppnå fastsatte mål.

Gjennom regional planlegging og tilrettelegging for bruk og bevaring av kyst- og havområder, bidrar fylkeskommunene til planlegging av aktiviteter som kan ha påvirkning på sjøfugl, for eksempel planlegging av akvakulturanlegg.

Kommunene har ansvaret for å utarbeide og vedta planer etter plan- og bygningsloven, og spiller derfor en viktig rolle i å ivareta leveområder for sjøfugl gjennom planlegging og skjøtsel av arealer. Plan- og bygningsloven gjelder ut til en nautisk mil utenfor grunnlinjen, og omfatter derfor store arealer som er viktige for sjøfugl. Gjennom arealplanleggingen kan kommunen styre bevaring av arealer som er viktige for sjøfugl, for eksempel ved å avsette naturområder i arealplaner og hensynta sjøfugl ved lokalisering av næringsvirksomhet og andre tiltak i kystsonen.