4 Tiltak for å bedre situasjonen for sjøfugl
4.1 Nullalternativet – forventet utvikling uten nye tiltak
Nullalternativet beskriver hvordan det vil gå med sjøfuglbestandene våre hvis det ikke settes i gang nye tiltak innenfor virketiden for denne handlingsplanen (2025–2035).
Eksisterende sektorregelverk ivaretar i dag hensynet til sjøfugl og sjøfuglenes leveområder. Hver sektor har ansvar for å integrere miljøhensyn innenfor egne ansvarsområder, og vurdere konsekvensene av sine inngrep og aktiviteter i medhold av relevant sektorregelverk. Hver enkelt sektors påvirkning må ses i sammenheng, og et tverrsektorielt samarbeid er avgjørende for å sikre en helhetlig og effektiv forvaltning som ivaretar sjøfugl og deres leveområder. Kommunene har et viktig ansvar for å ivareta leveområder for sjøfugl gjennom planlegging av arealer etter plan- og bygningsloven.
Omtalen i kapittel 3 viser at uten tiltak forventes den samlede negative påvirkningen på sjøfuglene å øke frem mot 2035. Det er ikke i tråd med regjeringens mål. Regjeringen fremmer derfor i kapittel 4.2 tiltak for å redusere de negative påvirkningene på sjøfugl. Samtidig er klimaendringer den største påvirkningsfaktoren på mange av sjøfuglartene, og for enkelte arter vil det være vanskelig å redusere de negative påvirkningene i løpet av handlingsplanens virketid.
4.2 Tiltak for å redusere de negative påvirkningene på sjøfugl
I denne handlingsplanen fremmes tiltak som skal bidra til å nå regjeringens mål om at de negative påvirkningene på sjøfugl er redusert innen 2035, jf. kapittel 1.2. Tiltakene er valgt ut på grunnlag av om de vil kunne ha en positiv effekt på de vesentlige påvirkningsfaktorene som påvirker sjøfuglartene negativt, som omtalt nærmere i kapittel 3.
Tiltakene i dette kapittelet er delt inn i fire strategiske områder:
- avbøtende tiltak ved utøvelse av marine næringer
- internasjonalt samarbeid
- økt kunnskap om årsaker
- redusert menneskeskapt dødelighet på sjøfugl
Tiltakene inkluderer blant annet bedre og systematisk kunnskapsarbeid, mer målrettet internasjonalt samarbeid og bærekraftig forvaltning av marine ressurser. Likevel vil viktige bidrag, for på lengre sikt å forbedre situasjonen for sjøfugl, være tiltak som fører til reduserte klimaendringer og marine økosystemer i god tilstand. Denne handlingsplanen må derfor ses i sammenheng med regjeringens helhetlige klima- og naturpolitikk, som fremmes i klimameldingen, havforvaltningsplanene og naturmangfoldmeldingen.
Strategisk område 1
Avbøtende tiltak ved utøvelse av marine næringer
Marine næringer som påvirker sjøfugler er særlig fiskeri, akvakultur, skipsfart og petroleumsvirksomhet. I tillegg kommer ny aktivitet til havs, for eksempel produksjon av fornybar energi. Til sammen bidrar dette til en økende belastning for sjøfugl, særlig gjennom forstyrrelser, redusert mattilgang, fortrenging fra viktige funksjonsområder og energitap for individene.
Havforvaltningsplanene ble oppdatert i Meld. St. 21 (2023–2024) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene – Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Norskehavet, og Nordsjøen og Skagerrak . Et av de viktigste tiltakene i forvaltningsplanmeldingen var å fastsette nye rammer for petroleumsvirksomhet i områder som er viktige for sjøfugl, som ved Bjørnøya i Barentshavet. Her er området hvor det ikke skal iverksettes petroleumsvirksomhet utvidet fra 65 til 100 km fra øya, med unntak for tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO-området). Dette er gjort for å redusere risikoen for akutt forurensning som kan påvirke sjøfugl negativt i et særlig viktig område for sjøfuglbestandene i Barentshavet. I tillegg er det innført restriksjoner på leteboring i det sentrale Barentshavet i perioder hvor store mengder sjøfugl overvintrer i området. Dagens regelverk fungerer, beredskapen er god og tilpasset aktiviteten, og forvaltningsplanen viser at det er svært liten sannsynlighet for en ulykke som medfører akutt forurensing fra petroleumsvirksomheten, og dermed risiko for tap av sjøfugl. Forvaltningsplanene identifiserer også særlig verdifulle og sårbare områder (SVO-er) i norske havområder. SVO har ingen juridisk status og gir ikke direkte virkninger i form av tiltak for bevaring av natur eller begrensninger/rammer for næringsaktivitet. Totalt er det nå identifisert 19 SVO-er som dekker rundt 55 prosent av norske havområder. Regjeringen vil gjøre karttjenester om sjøfuglenes arealbruk og sårbarhet tilgjengelig gjennom publisering i arealverktøyet for forvaltningsplanene.
Marint vern er en viktig del av helheten i bevaringsarbeidet. Dette følges opp gjennom de pågående verneprosessene, som omtalt i havforvaltningsplanene.
Det er i dag indikasjoner på at forvaltningen av havressursene, særlig fiskeriforvaltningen, påvirker sjøfuglenes næringsgrunnlag på en måte som kan føre til at den samlede belastningen på sjøfugl i enkelte tilfeller kan bli for stor. Dette kan forsterkes av klimaendringene, som omtalt i kapittel 3. Det er nødvendig med mer kunnskap om hvordan fiskeriene kan ta større hensyn til sjøfuglene. Regjeringen vil derfor opprette en arbeidsgruppe bestående av sjøfugleksperter, havforskere og klimaforskere, noe som er nærmere omtalt under strategisk område nr. 3.
Områder med stortareskog er viktige beiteområder for kystnær sjøfugl. Tare skaper et tredimensjonalt miljø som er hjem for mange marine organismer. Kommersiell høsting av stortare foregår hovedsakelig med taretrål i den ytre skjærgården på strekningen fra Rogaland til Trøndelag. Havforskningsinstituttet overvåker tilstanden i taresamfunnene og effekter av taretrålingen. Kunnskapsgrunnlaget for tarehøstingens effekt på sjøfugl er så langt mangelfullt, og funnene som er gjort er ikke entydige. 14 Regjeringen vil derfor sette fokus på at tarehøstingens påvirkning på sjøfugl og økosystemet for øvrig blir dokumentert.
Tarehøsting er i dag en svært begrenset aktivitet. Det høstes årlig om lag 150 000 tonn stortare, mens det totalt estimeres at det finnes godt over 50 millioner tonn tareskog langs kysten (inkludert både stortare- og sukkertareskog). Det forventes imidlertid økt interesse for tarehøsting i fremtiden. Forskriften som regulerer tarehøsting krever sannsynliggjøring av at ressursen og økosystemet kan tåle belastningen av høstingen. Regjeringen vil derfor evaluere praktiseringen av forskrift om høsting av tang og tare.
Akvakulturanlegg ligger ofte i områder langs kysten hvor sjøfuglbestandene også holder til, noe som medfører et behov for å forstå hvilken påvirkning akvakultur har på sjøfugl. Akvakulturanlegg kan beslaglegge viktige hekke- og næringssøkområder for sjøfugl, noe som fører til tap av habitat. I tillegg kan forurensning og forstyrrelser fra anlegg bidra til å redusere den økologiske tilstanden i det nærliggende området, noe som kan påvirke både sjøfugl og arter som sjøfugl er avhengig av. For å forstå omfanget av disse påvirkningene, er det behov for å samle og systematisere eksisterende kunnskap og identifisere eventuelle kunnskapshull. Regjeringen presenterer derfor flere tiltak særlig rettet mot bedre forståelse av konsekvensene ved aktiviteten til denne næringen. Med økt kunnskap kan det utvikles effektive tiltak for å redusere den negative påvirkningen på sjøfuglbestandene.
Nytt forurensningsregelverk for akvakultur av fisk i sjø trådte i kraft i februar 2024. Akvakultur er nå som hovedregel tillatt etter forurensningsloven uten særskilt forurensningstillatelse, med mindre det er særskilte forhold ved lokaliteten som tilsier noe annet. Det nye regelverket stiller strengere krav til søknad og drift for å redusere miljøpåvirkning fra forurensning fra akvakulturanlegg. Akvakultur av fisk kan påvirke sjøfugl blant annet ved at utslipp kan forringe næringsgrunnlaget, og støy, lys og arealbeslag kan fortrenge sjøfugl fra viktige områder for blant annet næring og hekking. Selv om nytt regelverk for akvakultur primært er ment å redusere forurensning, vil det nye regelverket for drift av akvakulturanlegg også kunne redusere påvirkningen på sjøfuglers næringssøkområder. Det stilles flere krav til miljøovervåkning, som påvirkning fra organisk og kjemiske utslipp (fôr, legemidler, impregnering, fremmedstoffer i fôret), strandsonebefaring og overvåkning av oksygen i dypområder og makroalger i risikoområder. Det er i tillegg satt konkrete grenser for støy fra akvakulturanlegg og innført regler for bruk av lys. Dersom det søkes om å etablere akvakultur på en lokalitet med særskilte naturforhold, for eksempel der det er grunn til å tro at sjøfugl vil bli negativt påvirket av forurensning fra omsøkt akvakultur, kan statsforvalteren bestemme at akvakultur er ulovlig uten en særskilt tillatelse etter forurensningsloven. Dersom det gis en slik tillatelse, kan det stilles særskilte vilkår av hensyn til sjøfugl.
Sjøfugl kan også påføres skader av akvakulturanlegg og lignende innretninger, for eksempel ved å kollidere med netting, tau og andre strukturer i anleggene, eller ved at fugler blir fanget i garn og annet utstyr som brukes i akvakulturanlegg. Regjeringen vil arbeide for at sjøfugl i minst mulig grad skades eller omkommer på grunn av utstyr og innretninger i akvakulturnæringen. Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet vil få i oppdrag å utrede dette nærmere. Relevante tiltak som bør vurderes er aktuelle krav i akvakulturregelverket, avbøtende tiltak, og hvordan viktige områder for sjøfugl eventuelt kan hensyntas ved etablering og utvidelse av akvakulturanlegg (inkludert byggefasen) og ved flytting/transport av fisk. Samtidig er det behov for mer kunnskap om de påvirkningene akvakultur har på sjøfugl og økosystemet for øvrig. Eksempler der det er behov for mer kunnskap er påvirkninger fra forurensende utslipp og forstyrrelser. Regjeringen vil sammenstille eksisterende kunnskap om akvakulturs påvirkning på sjøfugl, og peke på eventuelle kunnskapshull. Regjeringen vil videre øke kunnskap om påvirkning fra akvakultur til havs på lokale sjøfuglbestander, inkludert sammenstilling av data om sjøfuglenes arealbruk, blant annet gjennom miljøundersøkelser ved drift av slik virksomhet.
Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet arbeider med å vurdere endringer i forskrift om konsekvensutredninger, i samråd med Nærings- og fiskeridepartementet og andre berørte departementer. Formålet med forskriften er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer og tiltak, og når det tas stilling til om og på hvilke vilkår planer eller tiltak kan gjennomføres. Svært få prosjekter for akvakultur har hatt konsekvensutredninger etter forskrift om konsekvensutredninger. Regjeringen vil derfor sikre flere utredninger av konsekvensene for sjøfugl når ny akvakultur skal etableres.
Norsk beredskap mot akutt forurensning består av privat, kommunal og statlig beredskap. Kystverket er ansvarlig for statens operative beredskap og for å samordne privat, kommunal og statlig beredskap i et nasjonalt system. Kystverket fører også tilsyn med private og kommunale aksjoner mot akutt forurensning, og har myndighet til å gi ansvarlig forurenser pålegg om å iverksette tiltak for å hindre eller begrense akutt forurensning. Målet med aksjoner mot akutt forurensning er å hindre og begrense skader som følge av forurensningen. I slike aksjoner er en lang rekke tiltak aktuelle, både tiltak for å fjerne forurensningen og for å rehabilitere miljøet etter skadene forurensningen har medført. Rehabilitering av oljeskadet vilt, herunder sjøfugl, kan være et mulig tiltak. Miljødirektoratet har myndighet til å fatte vedtak om gjennomføring av innfanging av vilt med tanke på rehabilitering. Miljødirektoratets vurdering er at det ikke er aktuelt å rehabilitere oljeskadet sjøfugl med mindre det gjelder arter der individets overlevelse har betydning for bestanden.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har identifisert 20 områder som kan være aktuelle for utbygging av havvind. Regjeringen har igangsatt strategiske konsekvensutredninger, blant annet hvilke konsekvenser utbyggingen av disse arealene kan ha for sjøfugl. De strategiske konsekvensutredningene vil inngå i grunnlaget for å kunne åpne areal for havvind. Før åpning vil det bli gjennomført en høring av de strategiske konsekvensutredningene. Etter at et areal er åpnet, kan prosjektområder lyses ut og tildeles i arealet. Før konsesjon i prosjektområde kan gis, må det gjennomføres en prosjektspesifikk konsekvensutredning.
Regjeringen vil:
- Gjøre karttjenester om sjøfuglenes arealbruk og sårbarhet tilgjengelig gjennom publisering i arealverktøyet for forvaltningsplanene for havområdene.
- Sette fokus på at tarehøstingens påvirkning på sjøfugl og økosystemet for øvrig blir dokumentert.
- Evaluere praktiseringen av forskrift om høsting av tang og tare.
- Sammenstille eksisterende kunnskap om akvakulturs påvirkning på sjøfugl og peke på eventuelle kunnskapshull.
- Øke kunnskap om påvirkning fra akvakultur til havs på lokale sjøfuglbestander, inkludert sammenstilling av data om sjøfuglenes arealbruk, blant annet gjennom miljøundersøkelser ved drift av slik virksomhet.
- Arbeide for at sjøfugl i minst mulig grad skades eller omkommer på grunn av utstyr og innretninger i akvakulturnæringen.
- Sikre flere utredninger av konsekvensene for sjøfugl når ny akvakultur skal etableres.
Strategisk område 2
Internasjonalt samarbeid
Mange av sjøfuglene som hekker i Norge, inkludert Svalbard, trekker til andre farvann i vinterhalvåret. Andre bestander trekker til våre farvann vinterstid. De fleste utfordringene for sjøfugl er derfor av internasjonal karakter, som for eksempel havvindutbyggingen i Nordsjøen og fiskeriene, forurensningen av havene og fugleinfluensa. Norge legger vekt på internasjonalt samarbeid for å ivareta sjøfuglbestander på tvers av landegrensene gjennom ulike avtaler. Dette arbeidet skal fortsette, og vi bør på noen områder også vurdere hvordan innsatsen kan målrettes bedre og/eller forsterkes.
Under Arktisk råd, som Norge leder fra 2023 til 2025, fokuseres det på å beskytte det arktiske miljøet, inkludert sjøfugl, gjennom samarbeid om kunnskapsoppbygging og forslag til tiltak. Arktisk råds arbeidsgruppe CAFF (Conservation of Arctic Flora and Fauna) har en egen ekspertgruppe for sjøfugl, Circumpolar Seabird Expert Group (CBird). I regi av CBird har det blant annet blitt utarbeidet en sirkumpolar overvåkningsplan for sjøfugl, samt handlingsplaner for krykkje, ismåke og lomvi- og ærfuglartene. CAFF har også et prosjekt for beskyttelse av migrerende fuglearter og deres leveområder, Arctic Migratory Birds Initiative (AMBI), der samarbeid om bevaring av sjøfugl inngår.
AEWA (Agreement on the Conservation of African-Eurasian Migratory Waterbirds), en del av Bonn-konvensjonen (CMS), arbeider for å beskytte trekkende vannfugler og deres leveområder langs trekkveiene. Dette inkluderer mange sjøfuglarter som hekker i Norge og migrerer til andre deler av verden. OSPAR-konvensjonen, som omfatter beskyttelse av det marine miljøet i Nordøst-Atlanteren, har også tiltak for å bevare sjøfugl. Konvensjonen fremmer også beskyttelse av viktige habitater og økosystemer som sjøfuglene er avhengige av.
Norge har åtte områder på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv. Naturverdiene og også sjøfugl er del av innskrivingskriteriene for enkelte av områdene. Verdensarvområdene er områder av universell verdi for menneskeheten, som vi har forpliktet oss til å verne og forvalte på beste måte for fremtidige generasjoner, etter internasjonalt omforente retningslinjer.
I desember 2022 ble partene i konvensjonen om biologisk mangfold enige om et nytt globalt rammeverk for natur («naturavtalen»). Rammeverket består av globale mål; 4 langsiktige mål for 2050 og 23 mål frem mot 2030. I tråd med konvensjonen la Norge i september 2024 frem en ny handlingsplan for natur som viser hvordan Norge konkret følger opp det nye globale rammeverket (naturmangfoldmeldingen). I stortingsmeldingen presenterer regjeringen blant annet mål for redusert nedbygging av særlig viktige naturarealer, nye prinsipper for bærekraftig arealforvaltning på land og tiltak for å styrke kommunenes kompetanse og kapasitet til å ivareta natur. Regjeringen etablerer også et mål om å bevare minst 30 prosent av Norges landareal, inkludert Svalbard og Jan Mayen, innen 2030. Regjeringen vil komme tilbake med en vurdering av hvordan et mål for vern og bevaring av havområdene kan fastsettes og oppnås.
Regjeringen har videre satt i gang et arbeid med en ny lov om vern av marin natur utenfor territorialfarvannet. Formålet med loven er å etablere et langsiktig, effektivt og representativt vern av marine økosystemer. Lovforslaget har vært på alminnelig høring i 2024.
Ved å redusere mengden plastavfall i havet, kan vi blant annet redusere risikoen for at sjøfugler sulter, kveles og dør fordi de forveksler plast med mat, setter seg fast i tapt fiskeutstyr, eller bruker plast som reirmateriale. Under FNs femte miljøforsamling i mars 2022 ble verdens land enige om å arbeide for en rettslig bindende global avtale for å stanse plastforurensning. Forhandlingene fortsetter i 2025. Avtalen skal omfatte hele livsløpet til plast og alle kilder til plastforurensning. Dersom det lykkes å få på plass en god og effektiv avtale vil det være et viktig skritt mot å redusere plastforurensning i havet.
Norge har godt fungerende regelverk mot forsøpling og plastforurensning. Omfattende nye EU/EØS-regelverk er gjennomført, eller under gjennomføring, i nasjonalt regelverk. Dette omfatter blant annet forbud mot enkelte engangsprodukter i plast, produsentansvarsordninger for plastholdig fiske- og akvakulturutstyr og krav knyttet til mottaksordninger for avfall fra havet og kassert fiskeutstyr i havner. Det arbeides videre med oppfølging av flere tiltak under handlingsplaner og strategier mot marin plastforsøpling under FNs sjøfartsorganisasjon IMO, den regionale havmiljøkonvensjonen OSPAR og under Arktisk råd, som alle kan ha betydning for sjøfugl.
Ved utbrudd av høypatogen fugleinfluensa blant sjøfugl i Norge, kan statlige myndigheter iverksette en rekke omfattende tiltak for å kontrollere og begrense spredningen av viruset. Mattilsynet har ansvar for å overvåke, kontrollere og begrense spredningen av fugleinfluensa, samt gi råd og informasjon til befolkningen for å beskytte dyre- og folkehelsen. Veterinærinstituttet overvåker situasjonen og utarbeider oppdaterte oversikter over forekomsten av fugleinfluensa hos villfugl. Når et utbrudd oppdages, intensiveres overvåkingen av fuglebestander, og det gjennomføres testing av døde og syke fugler for å bekrefte tilstedeværelsen av viruset. Det samarbeides også med andre lands myndigheter, forskningsinstitusjoner og internasjonale organer for å forstå viruset bedre og utvikle effektive tiltak mot fremtidige utbrudd. Det er ønskelig å øke internasjonalt samarbeid om høypatogen fugleinfluensa, både for bedre å forstå utviklingen av sykdommen og om mulig forebygge og begrense skadene av viruset. I tillegg til de internasjonale arenaene der Norge allerede deltar aktivt, vil Mattilsynet også vurdere deltakelse i nettverket OFFLU (WOAH/FAO).
Regjeringen vil:
- Vurdere hvordan innsatsen om internasjonalt samarbeid kan målrettes bedre og/eller forsterkes.
- Følge opp tiltak under handlingsplaner og strategier mot marin plastforsøpling under FNs sjøfartsorganisasjon IMO, den regionale havmiljøkonvensjonen OSPAR og under Arktisk råd, som alle kan ha betydning for sjøfugl.
- Øke internasjonalt samarbeid om høypatogen fugleinfluensa, både for bedre å forstå utviklingen av sykdommen og om mulig forebygge og begrense skadene av viruset.
Strategisk område 3
Økt kunnskap om årsaker
For å kunne iverksette mer treffsikre og effektive tiltak, er det nødvendig med bedre kunnskap om årsakene til bestandsnedgang for sjøfugl. Dette er også understreket flere ganger tidligere, senest i havforvaltningsplanene.
Regjeringen vil styrke samarbeidet mellom sjøfugleksperter, havforskere og klimaforskere for å videreutvikle arbeidet med sjøfugl og marine økosystemer og hvordan klimaendringene vil påvirke næringstilgang og levedyktighet for norske sjøfuglbestander. Klima- og miljødepartementet vil derfor, i samråd med berørte departementer, nedsette en arbeidsgruppe bestående av sjøfugleksperter, havforskere og klimaforskere. Mandatet vil beskrive sammensetning av arbeidsgruppen og fremdriftsplan.
Overvåking og kartlegging av sjøfugl nasjonalt, og det internasjonale overvåkingssamarbeidet på sjøfugl, skal fortsette på minst samme nivå som i dag.
Regjeringen vil også videreutvikle den systematiske kunnskapsoppbyggingen om sjøfugl gjennom det nasjonale kartleggings- og overvåkingsprogrammet SEAPOP, inkludert SEATRACK.
I tillegg vil regjeringen fullføre en ny kartlegging av hekkende, mytende og overvintrende sjøfuglbestander i løpet av 2027 langs norskekysten og 2030 på Svalbard.
Regjeringen vil:
- Styrke samarbeidet mellom sjøfugleksperter, havforskere og klimaforskere for å videreutvikle arbeidet med sjøfugl og marine økosystemer, og hvordan klimaendringene vil påvirke næringstilgang og levedyktighet for norske sjøfuglbestander.
- Det utarbeides et mandat for denne arbeidsgruppen.
- Mandatet beskriver sammensetning av arbeidsgruppen og fremdriftsplan.
- Fortsette overvåkingen og kartlegging av sjøfugl nasjonalt, samt det internasjonale overvåkingssamarbeidet på sjøfugl på minst samme nivå som i dag.
- Videreutvikle den systematiske kunnskapsoppbyggingen om sjøfugl gjennom det nasjonale kartleggings- og overvåkingsprogrammet SEAPOP, inkludert SEATRACK.
- Fullføre en ny kartlegging av hekkende, mytende og overvintrende sjøfuglbestander i løpet av 2027 langs norskekysten og 2030 på Svalbard.
Strategisk område 4
Redusere menneskeskapt dødelighet på sjøfugl
Bifangst av sjøfugl i fiskeriene er en betydelig trussel mot enkelte sjøfuglbestander. Selv om det arbeides med å redusere bifangst av sjøfugl, er det fortsatt behov for å få ned slik dødelighet. I fiskeriene jobbes det med å styrke den elektroniske fangstrapporteringen av utilsiktet bifangst av sjøfugl, men dette gjelder så langt ikke for flåten <10 m. Bedre rapportering vil bidra til et bedre datagrunnlag som kan legges til grunn for å iverksette tiltak. Gjennom internasjonalt samarbeid i OSPAR er det videre enighet om at partslandene skal utarbeide nasjonale handlingsplaner for bifangst. Regjeringen vil iverksette tiltak for å redusere omfanget av bifangst av sjøfugl til et lavest mulig nivå. Kostnaden for fiskerinæringen ved tiltak for redusert bifangst av sjøfugl skal stå i et rimelig forhold til nytten. Nærings- og fiskeridepartementet vil ha ansvaret for dette. Dette ses i sammenheng med regional handlingsplan for sjøfugl i regi av OSPAR. 15 Regjeringen vil utarbeide målrettede tiltak for å redusere omfanget av uønsket bifangst av sjøfugl, og vurdere etablering av en permanent overvåking av bifangst av sjøfugl i fiskeriene.
Tiltaksplanen for Oslofjorden (2021) 16 fokuserer på tiltak for å bedre tilstanden for livet i fjorden, inkludert å forbedre rensingen av avløpsvann og redusere avrenningen fra jordbruket, samt redusere marin forsøpling og miljøgifter. Tiltaksplanen inneholder videre tiltak for å ivareta sårbare arter og restaurere naturverdier. For å bedre tilstanden til sjøfugl foreslås to tiltak. Det ene er å ta ut mink. Det andre er å gjennomgå ferdselsreguleringene i sjøfuglreservat.
Videre er det i de oppdaterte regionale vannforvaltningsplanene for 2022–2027 en rekke tiltak for å bedre miljøtilstanden for kystvannforekomster, og som kan bidra til å redusere den negative påvirkningen på sjøfugl.
Menneskelig ferdsel i sjøfuglenes leveområder påvirker overlevelse hos sjøfugl, for eksempel ved forstyrrelser i hekketiden. Hekketiden er en særlig kritisk periode for sjøfugl, og forstyrrelser i denne perioden kan ha store konsekvenser for hekkesuksessen. Båttrafikk, både i stort omfang og stor fart, kan være belastende for sjøfugl. For å redusere den negative påvirkningen fra menneskelig ferdsel bør ferdsel i kystsonen skje på en måte som er minst mulig skadelig for sjøfugl.
Et av de overordnede målene for svalbardpolitikken er å bevare områdets særegne villmarksnatur. Innenfor de rammer traktats- og suverenitetsmessige hensyn setter, skal miljøhensyn veie tyngst ved konflikt mellom miljøvern og andre interesser. Regjeringen har vedtatt flere endringer i miljøregelverket på Svalbard som vil gjelde fra 1. januar 2025. Blant de vedtatte endringene som er viktigst for sjøfugl, er begrensninger i hvor det er tillatt å sette i land turister, samt forbud mot bruk av droner i verneområdene og redusert fartsgrense og avstandskrav for båter ved utvalgte fuglefjell i hekketiden.
Norge har et omfattende nettverk av sjøfuglreservater som er opprettet for å beskytte viktige hekke- og leveområder for sjøfugl. I disse reservatene er det ofte ferdselsforbud i hekkesesongen, fra 15. april til 15. juli, for å sikre at fuglene får ro til å hekke. Som en oppfølging av tiltaksplanen for Oslofjorden, vurderer Klima- og miljødepartementet nå ferdselsreguleringene i sjøfuglreservat rundt Oslofjorden, fordi artssammensetningen og hekketidene kan ha endret seg siden reservatene ble etablert. Miljødirektoratet tilrår en utvidelse av tidspunktet med ferdselsforbud i alle sjøfuglreservatene og nasjonalparksonene langs Skagerakkysten som har slikt ferdselsforbud og verneformål spesifikt med henhold til sjøfugl og deres hekkeplasser. Dette vil medføre endring av totalt 190 verneforskrifter. Miljødirektoratet mener det er god faglig dekning for å si at hekkesesongen langs Skagerakkysten strekker seg fra om lag 15. mars til 15. august, og at det i samme periode bør være ferdselsforbud i sjøfuglreservatene.
Det vurderes samtidig om dette er aktuelt også i andre sjøfuglreservater, i tillegg til Oslofjorden og resten av Skagerakkysten. Det vurderes derfor en plan for hvilke områder og regioner som bør prioriteres først i et videre arbeid med vurdering av ferdselsrestriksjoner i sjøfuglreservater, og deretter gjennom involvering av Statsforvalter, gjennomføre planen.
I forbindelse med Meld. St. 18 (2023–2024) Ein forbetra tilstand for villrein varslet regjeringen en utredning av et nytt virkemiddel, med hjemmel i naturmangfoldloven, for å kunne innføre både tidsavgrensede og varige ferdselsrestriksjoner ved behov. Virkemiddelet kan være aktuelt i de tilfeller der informasjon og veiledning ikke er tilstrekkelig for å redusere den negative påvirkningen menneskelig ferdsel har på villrein, og utredes av Miljødirektoratet. Dette er et virkemiddel som kan være aktuelt for sjøfugl. For eksempel i tilfeller hvor hekkelokaliteter endrer seg fra år til år, og der ferdsel er en sentral utfordring for hekkesuksess, men der det samtidig er lite aktuelt med faste ferdselsrestriksjoner. Sjøfugl skal derfor inkluderes i utredningen av nytt virkemiddel med hjemmel i naturmangfoldloven innenfor lovens virkeområde, for å kunne innføre både tidsavgrensede og varige ferdselsrestriksjoner.
Med endringer i ferdselsreguleringer i sjøfuglreservater og med et eventuelt nytt virkemiddel for å innføre ferdselsrestriksjoner, er det avgjørende viktig med god formidling om hvilke regler som til enhver tid gjelder for et aktuelt område. Klima- og miljødepartementet skal derfor finne løsninger for hvordan befolkningen kan få bedre informasjon om ferdselsreguleringer, både i eksisterende sjøfuglreservater og ved bruk av det nye virkemiddelet nevnt ovenfor.
Måker har i økende grad brukt byer og tettsteder som leveområder, også flere truede måkearter slik som krykkje. Måker gjør nytte som åtseletere, og rydder opp i fiskeslo og annet matavfall fra mennesker. Samtidig kan måkenes tilstedeværelse føre til problemer for menneskene som lever her. Fuglene kan for eksempel forurense mat og fôr med ekskrementer. I tillegg kan ekskrementene skade biler, båter, fasader og statuer. Uønskede hendelser, slik som beskyttende adferd i hekketiden eller stjeling av mat, kan også oppleves som skremmende eller ubehagelig. Dette har ført til en konflikt mellom måker og mennesker. Det er derfor aktuelt å iverksette effektive tiltak for å håndtere måkebestanden i byområder, og for å finne løsninger for bedre sameksistens med befolkningen. Informasjon om dette finnes blant annet på hjemmesidene til Folkehelseinstituttet 17 og Miljødirektoratet 18 . Kommunen har en sentral rolle, og bør vurdere hvor det skal iverksettes forebyggende tiltak og hvor det skal tilrettelegges for hekking. For den truede arten krykkje kan et positivt tiltak for eksempel være å etablere krykkjehotell og annen tilrettelegging, og på denne måten flytte hekkingen til et ønsket sted. Andre fugleavvisende tiltak kan innebære å hindre måkene i å etablere seg ved å eliminere mat, vann, sitte-, hvile- og hekkeplasser, bruk av nett og vaiere for å hindre måkene i å bygge reir på tak og fasader, og bruk av visuelle og auditive repellenter som skremmer vekk måkene. Mange kommuner har etablert en dialog med Miljødirektoratet, noe flere kommuner oppfordres til å benytte seg av. Kommunene oppfordres også til å høste erfaringer i felleskap med andre kommuner med tilsvarende utfordringer.
Den negative effekten av mink på sjøfuglbestandene skal reduseres. Som en respons til skadepotensialet fra mink, har Miljødirektoratet utarbeidet en handlingsplan mot mink. Et gjennomført tiltak for å begrense tettheten og utbredelsen av mink, er jaktuttak og fellefangst utført av Statens naturoppsyn (SNO), og over 4500 mink er avlivet. Antall verneområder hvor minkuttak har vært satt i gang har vært økende, og metodene som er brukt har vært utviklet og tilpasset basert på erfaringer i felt. Det er likevel nødvendig å vurdere hvordan dette arbeidet kan utføres mer effektivt. Miljødirektoratet vil derfor følge opp anbefalinger fra NINA rapport 2292 om effektmåling av minkuttak på bakkehekkende fugl. 19
I tillegg er det åpnet for jakt på mink hele året, og jegere kan spille en viktig rolle i å redusere minkbestanden i Norge. Særlig er jakt i områder hvor mink har negativ påvirkning på sjøfuglebestander og hvor mink kan bekjempes effektivt, et viktig bidrag for sjøfugl. I enkelte kommuner er det fastsatt skuddpremie på felling av mink.
Regjeringen vil:
- Iverksette tiltak for å redusere omfanget av bifangst av sjøfugl til et lavest mulig nivå. Kostnaden for fiskerinæringen ved tiltak for redusert bifangst av sjøfugl skal stå i et rimelig forhold til nytten. Dette ses i sammenheng med regional handlingsplan for sjøfugl i regi av OSPAR.
- Aktivt følge opp tiltaksplanen for Oslofjorden med tiltak for å bedre tilstanden for livet i fjorden, blant annet sjøfugl.
- Vurdere endringer i ferdselsreguleringene i prioriterte sjøfuglreservater langs norskekysten.
- Inkludere sjøfugl i utredningen av nytt virkemiddel med hjemmel i naturmangfoldloven, for å kunne innføre både tidsavgrensede og varige ferdselsrestriksjoner.
- Finne løsninger for hvordan befolkningen kan få bedre informasjon om ferdselsreguleringer, både i eksisterende sjøfuglreservater og ved bruk av nye virkemidler.
- Informere videre om effektive tiltak for å håndtere måkebestanden i byområder.
- Redusere den negative effekten av mink på sjøfuglbestandene.