3 Tilstandsbeskrivelse og kunnskapsgrunnlag

3.1 Sysselsetting, virksomhetsstruktur og utviklingstrekk i varehandelen

3.1.1 Arbeidsmarked og sysselsetting i varehandelen, med hovedvekt på detaljhandelen

Varehandelen er en av landets største næringer. Målt i antall sysselsatte arbeidstakere er det bare helse og sosial som er større. Ifølge Statistisk sentralbyrås (SSB) registerbaserte sysselsettingsstatistikk er det i overkant av 300 000 sysselsatte i varehandelen. I tillegg er vel 50 000 sysselsatt i næringen reparasjon av motorvogner, som for statistiske formål behandles sammen med varehandel. Til sammenligning er det om lag 240 000 sysselsatte i bygg og anlegg og 215 000 i industrien.

Varehandelens rolle i økonomien kan beskrives som å forenkle husholdningenes tilgang til forbruksvarer ved å formidle varene fra produksjonsanleggene til forbrukernes hjem (Røtnes mfl., 2019 side 13). Varehandelen grupperes vanligvis i to ledd: Agentur- og engroshandel (grossistleddet) og detaljhandel (detaljistleddet). Grossistleddet bringer varer fra produsent til utsalg, og omfatter blant annet lager. Detaljistleddet er utsalgsstedene som selger varer til forbrukerne og andre sluttbrukere. SSBs tall viser at det er i overkant av 100 000 sysselsatte i agentur- og engroshandel og nærmere 200 000 sysselsatte i detaljhandel. Butikkmedarbeider er Norges vanligste yrke, og detaljhandelen sysselsetter mange i alle deler av landet.

Sysselsettingen i grossistleddet har vært ganske konstant siden 1990-tallet, mens det har vært betydelig vekst i detaljhandelen. De siste 10–15 årene har imidlertid veksten avtatt. Totalt sett har varehandelens andel av samlet sysselsetting blitt redusert fra å utgjøre om lag 15 prosent av årsverkene på 1970-tallet, til dagens nivå på om lag 12 prosent (Røtnes mfl., 2019, side 14–16).

I utvalgets arbeid vil oppmerksomheten i første rekke rettes mot detaljhandelen. Der det foreligger data som skiller mellom grossistleddet og detaljistleddet vil vi i denne rapporten legge vekt på tall som gjelder arbeidstakere i detaljhandelen.

Detaljhandelen grupperes vanligvis i faghandel og dagligvare. Samlet sett utgjør dagligvarehandelen rundt 30 prosent av sysselsettingen innen detaljhandel. De ulike faghandelssegmentene står for til sammen nærmere 60 prosent av sysselsettingen. I tillegg er det noe handel som ikke kategoriseres, som dagligvare eller faghandel. Målt i sysselsetting står hus og hjem (byggevarer, møbler og elektronikk) for nærmere en tredjedel av faghandelen, mens bil- og båthandel og klær står for nærmere en fjerdedel hver. Den resterende andelen er fordelt likt mellom helse/velvære, sport, fritid og kultur (Røtnes mfl., 2019, side 18–19).

Mange arbeidstakere får sin første jobb i virksomheter i varehandelen. Over en tredjedel av alle som arbeider i detaljhandelen er under 25 år. Legger vi til arbeidstakere i alderen 25–39 år, utgjør disse to gruppene to tredjedeler av de sysselsatte i varehandelen. En viktig forklaring på den høye andelen unge arbeidstakere er at mange kombinerer skolegang og studier med deltidsjobb i butikk.

Sysselsettingsutvalget (NOU 2021: 2) gjengir tall fra SSBs Arbeidskraftsundersøkelse (AKU) som viser at nesten 70 prosent av de som jobber deltid i aldersgruppen 15–24 år har utdanning som sin hovedaktivitet.

I følge SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk arbeider nærmere 40 prosent av ansatte i varehandelen deltid. Det store innslaget av deltidsarbeidende studenter er en viktig del av forklaringen på dette, men det er også en betydelig andel blant de som har arbeid i næringen som sin hovedaktivitet, som arbeider deltid.

Jensen og Nergaard (2017) har sett nærmere på arbeidstid i detaljhandelen. De deler arbeidstakerne i detaljhandelen i tre ulike grupper for å tydeliggjøre forskjellene mellom de som er innom næringen i en kortere periode, kombinert med utdanning, og de som har arbeid i detaljhandelen som sin hovedaktivitet gjennom yrkeslivet, jf. boks 3.1.

Boks 3.1 Arbeidstakergrupper i detaljhandelen

  1. Studenter og elever med deltidsjobb ved siden av utdanning. Denne gruppen utgjør om lag 28 prosent av arbeidstakerne i detaljhandelen, men ikke mer enn 14 prosent av timeverkene. Om lag 46 prosent arbeider under 10 timer i uken og om lag 41 prosent arbeider mellom 10 og 19 timer i uken. Det vil si at det store flertallet arbeider kort deltid (under 20 timer i uken). Om lag 13 prosent arbeider lang deltid (20–36 timer i uken).
  2. Unge arbeidstakere under 30 år som hovedsakelig regner seg som yrkesaktive. Denne gruppen utgjør om lag 24 prosent av arbeidstakerne i detaljhandelen og 29 prosent av timeverkene. Om lag 60 prosent arbeider heltid, om lag 26 prosent arbeider lang deltid og cirka 14 prosent arbeider kort deltid.
  3. Voksne arbeidstakere over 30 år. Dette utgjør den største gruppen arbeidstakere i detaljhandelen, i antall om lag 43 prosent og 54 prosent av timeverkene. Om lag 65 prosent arbeider heltid, om lag 25 prosent lang deltid og om lag 10 prosent kort deltid.

I tillegg til ovennevnte grupper er det også øvrige grupper lønnstakere, blant annet tilkallingsvikarer som ikke har noen avtalt arbeidstid, og personer som arbeider ved siden av alderspensjon/tidligpensjon eller andre trygdeordninger. Disse utgjør om lag 5 prosent av arbeidsstokken i detaljhandelen, og 3 prosent av timeverkene.

Jensen, R.S. og Nergaard, K. (2017). Tallene er fra SSB-AKU og er basert på gjennomsnitt for perioden 2009–2016.

I detaljhandelen utgjør kvinner i underkant av to tredjedeler av de sysselsatte. I gruppen voksne arbeidstakere over 30 år er det betydelig forskjell mellom kvinner og menn når det gjelder omfang av deltidsarbeid. Vel halvparten av kvinnene har heltidsstilling, mens nærmere 90 prosent av mennene har dette.

Av de som arbeider deltid i varehandelen er det ifølge Sysselsettingsutvalget i overkant av 10 prosent som regner seg som undersysselsatt. Det vil si at de aktivt har forsøkt å øke sin avtalte arbeidstid og kan starte i en høyere stillingsbrøk innen en måned. Jensen og Nergaard (2017) finner at det særlig er gruppen unge arbeidstakere under 30 år som hovedsakelig er yrkesaktive, som ønsker høyere stillingsprosent. Om lag halvparten av de som jobber deltid i denne gruppen oppgir at de ikke har fått tilbud om heltidsstilling. Også i gruppen av arbeidstakere over 30 år er det en god del som ønsker lengre arbeidstid, men her er det langt flere av de deltidsansatte som oppgir at de er fornøyde med arbeidstiden.

Tidligere var bestemmelsene i tariffavtalen mellom HK Norge og Virke slik at de som hadde små stillingsprosenter ikke fikk de tariffestede lønnstilleggene for kvelds-, natt- og helgearbeid. I 2020 ble dette endret, noe som kan ha bidratt til å redusere bruken av små deltidsstillinger i næringen.

Sammenlignet med faghandel, har dagligvarehandel flere helt unge arbeidstakere, men mange av de yngste arbeidstakerne har små stillingsprosenter (Jensen og Nergaard (2017, side 26). Hilsen og Nielsen (2019) har gått nærmere inn på situasjonen for arbeidstakere over 50 år i varehandelen. I næringen samlet var om lag en fjerdedel av de sysselsatte i denne aldersgruppen. Andelen seniorer var lavest i detaljhandelen og høyest innen agentur- og engroshandel. I detaljhandelen arbeidet 70 prosent av 50-åringene heltid, mens for arbeidstakere over 60 år var andelen vel 50 prosent. Blant de eldste arbeidstakerne har det over tid vært en økende andel som arbeider kort deltid.

Ifølge SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk var det rundt 37 500 arbeidstakere i varehandelen samlet som hadde en midlertidig ansettelse i 2023. Dette tilsvarer om lag 10,5 prosent av de sysselsatte i næringen. For arbeidslivet samlet hadde nærmere 12 prosent midlertidig stilling.7

Blant arbeidstakerne i detaljhandelen har over 40 prosent utdanning på grunnskolenivå (Røtnes mfl., 2019, side 21). Andelen ansatte med utdanning på videregående nivå og høyere har vært økende de siste 15–20 årene. Det stilles få formelle kvalifikasjonskrav til jobb i butikk, og varehandelen tilbyr i større grad enn de fleste andre næringer jobbmuligheter for personer med lav utdanning. Det legges betydelig vekt på internopplæring i næringen og på arbeidsplassene (Røtnes mfl., 2019, side 37–39). Detaljhandelen har også tradisjonelt tatt imot mange personer på arbeidsrettede tiltak i regi av NAV, anslått til å utgjøre om lag en fjerdedel av alle deres arbeidsrettede tiltak (Jensen og Nergaard, 2023).

Andelen arbeidstakere med innvandringsbakgrunn i detaljhandelen er om lag som gjennomsnittet for arbeidslivet, det vil si 15–16 prosent, men i Oslo er andelen mye høyere enn i øvrige deler av landet (Jensen og Nergaard, 2017, side 29). Ifølge SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk arbeider personer fra alle innvandringsland i varehandelen, men det er et særlig høyt innslag av arbeidstakere med landbakgrunn fra Asia.

Det er stor gjennomtrekk av ansatte i virksomhetene i varehandelen, og særlig innen detaljhandel. Blant skoleelever/studenter har nær halvparten mindre enn ett års ansiennitet hos sin arbeidsgiver i næringen, og 70 prosent har under to års ansiennitet (Jensen og Nergaard, 2017, side 36). Også blant yngre arbeidstakere som har butikkarbeid som hovedaktivitet er det «turnover». Om lag en tredjedel har mindre enn ett års ansiennitet. Dette er på om lag samme nivå som for unge arbeidstakere i andre næringer.

Arbeidstakere over 30 år fremstår som en ganske stabil gruppe også i varehandelen, blant disse er det 59 prosent som har minst fem års ansiennitet hos sin nåværende arbeidsgiver. Andelen med mindre enn ett års ansiennitet er 12 prosent, om lag på samme nivå som for arbeidslivet for øvrig.

3.1.2 Organisasjonsgrader og tariffavtaledekning

Om lag 25 prosent av arbeidstakerne i varehandelen er medlem av en fagorganisasjon. Samlet for norsk arbeidsliv er organisasjonsgraden blant arbeidstakere anslått å være 51 prosent, og for privat sektor alene er det anslått at andelen organiserte arbeidstakere er 36–38 prosent. Andelen i varehandelen er med andre ord betydelig lavere enn gjennomsnittet for privat sektor. Grunnlaget for beregningene av organisasjonsgradene i ulike næringer er registerbasert sysselsettingsstatistikk og opplysninger fra Skatteetaten om fradrag for fagforeningskontingent (Nergaard, 2022, side 20).

Generelt er det færre yngre arbeidstakere som er medlem av en arbeidstakerorganisasjon. Det er også en lavere andel blant arbeidstakere med grunnskole som høyeste utdanningsnivå sammenlignet med videregående opplæring og høyere utdanning. Andelen er også lavere i virksomheter med få ansatte. Dette er forhold som er med på å forklare den lave organisasjonsgraden i varehandelen, hvor det som nevnt over er mange unge arbeidstakere og en høy utskifting av arbeidstakere. Organisasjonsgraden i varehandelen har vært relativt stabil over tid.

Blant arbeidsgiverne er det generelt en høyere andel som er organisert, i den forstand at virksomheten er medlem av en arbeidsgiverorganisasjon. Andelen organiserte arbeidsgivere i privat sektor har økt fra 57 prosent i 2000 til i overkant av 70 prosent i dag. NHO er den største arbeidsgiverorganisasjonen i privat sektor. Virke, som tradisjonelt har organisert mye av varehandelen, har økt fra å organisere 8 prosent av de sysselsatte i privat sektor i 2000 til om lag 15 prosent i dag. I varehandelen er 45 prosent av virksomhetene organisert i arbeidsgiverorganisasjoner (Alsos mfl., 2021, side 31–33).

Tariffavtaledekningen i varehandelen samlet er anslått å være 39 prosent, jf. sist oppdaterte tall i rapporten fra det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (NOU 2024: 6, tabell 5.4). Tariffavtaledekningen i detaljhandelen er anslått til 36 prosent, basert blant annet på informasjon om virksomheter tilsluttet Fellesordningen for AFP (Alsos mfl., 2021, side 37). Dette er noe lavere enn i engroshandel (39 prosent) og en god del lavere enn gjennomsnittet for privat sektor, som er rundt 46–47 prosent. Tariffavtaledekningen øker med virksomhetenes størrelse.

Blant Virkes medlemsbedrifter er det en høy andel som ikke har tariffavtale. Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene publiserer en samlet oversikt over hvordan lønnstakerne fordeler seg på de ulike organisasjonene i arbeidslivet og på staten som arbeidsgiver. De sist oppdaterte tallene er fra 2022 (NOU 2024: 6, tabell 5.3). Mens Virkes medlemsbedrifter står for 11 prosent av alle lønnstakere (privat og offentlig sektor samlet), er tilsvarende andel for virksomheter med tariffavtale 6 prosent. NHOs medlemsbedrifter står for 26 prosent av alle lønnstakere, og andelen er 19 prosent for medlemsbedriftene med tariffavtale. Alsos og Nergaard (2020, side 31) anslår at tariffbundne bedrifter utgjør i overkant av 40 prosent av medlemmene i Virke, målt som andel av sysselsatte i medlemsbedriftene, og om lag 75 prosent i NHO.

Det er en klar sammenheng mellom utbredelse av tariffavtaler i virksomhetene og arbeidstakeres organisasjonsgrad. Blant virksomheter med tariffavtale er organisasjonsgraden samlet i hele arbeidslivet 69 prosent, mens den bare er 18 prosent i virksomheter uten tariffavtale (Nergaard, 2022, side 23).

Franchiseorganisering er mer utbredt i varehandelen enn i de fleste andre næringer. Ødegård mfl. (2021, side 49) kartla utbredelsen av franchiseorganisering og tilknytning til konsern i blant annet varehandelen. Tariffavtaledekningen i konsernvirksomheter var 32 prosent, mens den var 20 prosent i franchisevirksomheter og 16 prosent i virksomheter som var frittstående. Tallene bygger på tariffavtaledekningen slik den var i 2016. Ødegård mfl. fant at det var nedgang i avtaledekningen for alle driftsformer fra 2008 til 2016. I samtlige driftsformer var median timelønn blant butikkmedarbeiderne høyere i virksomheter med tariffavtale enn i virksomheter uten tariffavtale.

Tradisjonelt er satsene og delvis også andre bestemmelser i tariffavtalene innen varehandelen, blitt brukt av mange virksomheter uten tariffavtale. Fafo har gjennomført en særskilt kartlegging av i hvilken grad tariffavtalenes bestemmelser om lønn følges også av andre virksomheter i varehandelen. De fant at det i løpet av de siste 10–20 årene er blitt økende forskjeller mellom arbeidstakernes lønn i tariffbundne og ubundne virksomheter og andelen lønnstakere som ligger under minstelønnssatsen i ubundne virksomheter er økende. Dette tolkes som at virksomhetene i varehandelen i mindre grad enn før «følger tariffen» (Alsos mfl., 2021, side 99–100).

3.1.3 Ordninger for arbeidstakeres medvirkning og medbestemmelse

Arbeidsmiljøloven fastsetter at det skal velges verneombud i virksomheter med over fem ansatte. Verneombudene er arbeidstakernes representanter i verne- og arbeidsmiljøspørsmål, jf. arbeidsmiljøloven kapittel 6. Virksomheter med over 30 ansatte skal ha arbeidsmiljøutvalg, jf. arbeidsmiljøloven kapittel 7. Arbeidsmiljøloven har også flere andre bestemmelser om arbeidsgivers plikter til å informere ansatte og drøfte ulike spørsmål med de ansattes representanter. Ut over dette inneholder tariffavtalene mer detaljerte bestemmelser om arbeidstakeres medbestemmelse og retningslinjer for samarbeid, informasjon, drøfting og konfliktløsning. Aksjeloven og de andre selskapslovene inneholder bestemmelser om ansattes rett til å velge styrerepresentanter, som ansatte kan kreve i virksomheter med flere enn 30 ansatte og som er obligatorisk for virksomheter med mer enn 200 ansatte. Det gjelder dessuten egne bestemmelser for konsernforhold.

Kartlegginger viser at verneombudsordningen er den av de lovfestede ordningene for medvirkning og medbestemmelse som har høyest utbredelse. 84 prosent av virksomhetene med ti eller flere ansatte oppga at de hadde verneombud i en Fafo-undersøkelse (Trygstad mfl., 2021). Dekningen var noe lavere i privat sektor enn i offentlig sektor, og lavere i virksomheter uten tariffavtale. Utbredelsen av verneombudsordningen fulgte størrelse på virksomheten. Blant virksomheter med under ti ansatte var det 29 prosent som oppga at de hadde verneombud. På dette tidspunktet var reglene slik at disse virksomhetene kunne velge å ha en annen ordning. Fra og med 2024 er det innført krav om verneombud i alle virksomheter med mer enn fem ansatte.

Fafos kartlegging viste at arbeidstakerne i hovedsak var godt fornøyde med hvordan verneombudsordningen og arbeidsmiljøutvalg fungerte i virksomheten. Tilfredsheten med ordningene var høyest i privat sektor.

Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet utarbeider Medbestemmelsesbarometeret, som bygger på spørreundersøkelser til arbeidstakere (Dahl og Hagen, 2023). Også de finner at ansattes innflytelse på arbeidsplassen er stabil, men peker blant annet på utfordringer ved sentralisert beslutningsmyndighet i virksomhetene og svekkelse av dialogen med tillitsvalgte. Arbeidstakere i varehandelen er blant de som svarer at de har mindre innflytelse, noe som blant annet henger sammen med at det er færre organiserte arbeidstakere i næringen.

I SSBs levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø fra 2022 (LKU-A) ble arbeidstakerne spurt om de hadde verneombud på sin arbeidsplass. Om lag 80 prosent av arbeidstakerne oppga dette. Det var imidlertid betydelige forskjeller mellom næringer. I underkant av 60 prosent av arbeidstakerne i detaljhandelen oppga at de hadde verneombud på arbeidsplassen, se nærmere omtale i avsnitt 3.2.5.

3.1.4 Fafos kartlegging av partssamarbeid i varehandelen

I forbindelse med utvalgets arbeid lyste Arbeids- og inkluderingsdepartementet ut et oppdrag om kartlegging av arbeid som utføres utenom ordinær dagtid i blant annet varehandelen, herunder om omfanget av alenearbeid. Oppdraget ble tildelt Fafo. Første del av deres kartlegging besto av en spørreundersøkelse høsten 2023 blant alle medlemmene i HK Norge i detaljhandelen. I overkant av 6000 arbeidstakere besvarte undersøkelsen, noe som ga en svarprosent på 20 prosent. Det ble også gjennomført en spørreundersøkelse blant arbeidsgivere. Resultater fra kartleggingen som gjelder omfang av nattarbeid omtales i punkt 3.3, mens alenearbeid omtales i punkt 3.4. Fafo vil også publisere en egen delrapport hvor resultatene fra første del av kartleggingen gjengis. Den andre delen av kartleggingen skal ta for seg omfanget av arbeid på kveld, natt, helg og søndag i det bredere arbeidsliv. Resultater fra den andre delen av prosjektet vil først foreligge etter at dette utvalget har avsluttet sitt arbeid.

Som en del av kartleggingen svarte arbeidstakerne som oppga at de var tillitsvalgte eller verneombud på enkelte spørsmål om partssamarbeidet i virksomheten og i hvilken grad de opplevde å ha innflytelse på ulike sider av arbeidstidsordningene. Det er færrest som mener de har innflytelse på åpningstidene. Til sammen 12 prosent svarte at de har svært stor eller ganske stor påvirkning på virksomhetens valg av arbeidstidsordninger, mens en noe høyere andel svarte at de har innflytelse på arbeidsplanene, hvordan ledige vakter fordeles mellom fast ansatte og andre samt hvor mange ekstrahjelper eller midlertidig ansatte som benyttes i virksomheten, jf. tabell 3.1.

Tabell 3.1 Spørsmål om hvilken påvirkning tillitsvalgte og verneombud mener de har på valg av arbeidstidsordninger mv. i sin butikk. Prosent.

Tema

Svært stor påvirkning

Ganske stor påvirkning

Verken stor eller liten påvirkning

Ganske liten påvirkning

Svært liten påvirkning

Ikke sikker

Åpningstider

3

4

12

7

72

2

Valg av arbeidstids-ordninger

3

9

19

16

49

3

Arbeidsplanene

5

14

22

16

39

3

Hvordan ledige vakter fordeles mellom faste ansatte og andre

6

16

21

12

43

3

Hvor mange ekstrahjelper / midlertidig ansatte som benyttes

5

14

20

13

45

3

N=1578.

Kilde: Fafo, 2024.

Videre viser Fafos undersøkelse at 37 prosent av de tillitsvalgte svarte at ledelsen i virksomheten hadde gjennomført drøftinger med dem om arbeidsplaner. 29 prosent av de tillitsvalgte svarte at de hadde hatt formelle drøftinger med ledelsen om henholdsvis valg av arbeidstidsordninger, bruk av ekstrahjelp og midlertidig ansatte samt hvordan ledige vakter skulle fordeles.

Fafo har også gjennomført en kartlegging blant ledere i virksomhetene. Her svarte 14 prosent at de hadde gjennomført drøftinger på butikknivå om valg av arbeidstidsordninger, og ytterligere 14 prosent at de hadde hatt slike drøftinger på kjedenivå, eller på begge nivåer. 61 prosent svarte at de ikke hatt formelle drøftinger. 12 prosent svarte at de ikke var sikre på om dette var gjort.

Når det gjelder drøfting av arbeidsplaner, svarte 23 prosent at dette var blitt gjennomført på butikknivå, mens ytterligere 6 prosent hadde drøftet dette på kjedenivå. 3 prosent hadde gjennomført slike drøftinger på begge nivåer. 55 prosent av lederne i virksomhetene svarte at de ikke hadde hatt slike drøftinger, og ytterligere 12 prosent var ikke sikre på om dette var blitt gjort. To tredjedeler av butikklederne svarte at de ikke hadde gjennomført formelle drøftinger med tillitsvalgte om bruk av ekstrahjelp og midlertidig ansatte. 16 prosent hadde gjort dette på butikknivå og ytterligere 6 prosent på kjedenivå eller begge nivåer.

3.1.5 Virksomhetsstruktur mv. i varehandelen, med hovedvekt på detaljhandelen

I Meld. St. 9 (2018–2019) Handelsnæringen – når kunden alltid har nett (handelsmeldingen) anslås det at varehandelens andel av verdiskapingen (bruttoprodukt) var 8 prosent. Til sammenligning stod olje og gassvirksomheten for 16 prosent, industrien for 11 prosent og bygg og anlegg for 7 prosent (Meld. St. 9 (2018–2019, figur 2.2). Målt som andel av bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge stod varehandelen for 10 prosent.

SSB registrerte i overkant av 24 000 foretak i detaljhandelen i 2022, med til sammen i overkant av 217 000 sysselsatte. Av disse var det vel 11 000 med 0–1 sysselsatte, som antas å ha ingen eller begrenset økonomisk aktivitet. De fleste av de øvrige foretakene hadde under 10 ansatte, men det er også en betydelig gruppe med mellom 10 og 20 ansatte, jf. tabell 3.2.

Tabell 3.2 Antall sysselsatte, antall foretak og omsetning etter størrelse

Antall sysselsatte

Antall foretak

Omsetning (mill. kroner)

0–1

11 210

2–9

9 631

Ikke oppgitt tall

10–19

2 499

99 256

20–49

634

57 761

50–249

181

40 060

250 eller flere

106

305 511

I alt

24 261

607 806

Kilde: Statistisk sentralbyrå (2023). Tabell 12817: Foreløpige tall for antall foretak, sysselsatte og omsetning, etter næring (SN2007) og sysselsettingsgruppe 2016–2022. Statistikkbanken (ssb.no)

Varehandelen gikk gjennom en reorganisering fra 1980-tallet og utover. Bjørnstad mfl. (2017, side 8) peker på betydningen av at detaljistvirksomheter i økende grad fikk kontroll over hele logistikkjeden i næringen. Det skjedde en samordning på eiersiden for grossist- og detaljistaktører, som ble organisert i store kjeder. En sentral virkning av dette var effektivisering av grossistleddet ved bruk av stadig mer arbeidsbesparende teknologi. Også detaljhandelen gikk etter hvert gjennom en betydelig restrukturering, med økende kjededannelser og franchisedrift, avvikling av små butikker og økende etablering av kjøpesentre. Allerede i 1992 var 96 prosent av dagligvarebutikkene tilknyttet en kjede (Benedictow mfl., 2019, side 10). I handelsmeldingen vises det til at produktivitetsutviklingen i varehandelen har vært høyere enn gjennomsnittet for norsk næringsliv siden 1970-årene (Meld. St. 9 (2018–2019), side 24).

I løpet av tiden siden 1990 har verdiskapingen i varehandelen blitt nær tredoblet (Meld. St. 9 (2018–2019), figur 2.5). Utviklingen i norsk økonomi har vært den viktigste driveren, og samlet sett har veksten i varehandelen ligget over veksttakten for økonomien samlet. Grossistleddet står for en høyere andel av den økonomiske verdiskapingen enn detaljhandelen, men veksttakten har vært høyest i detaljhandelen. Den økonomiske lønnsomheten er lavere for virksomheter i detaljhandelen enn for grossistene. Et kjennetegn for detaljhandelen er store volum med lave marginer. Svingninger i konjunkturene, som i forbindelse med finanskrisen i 2008–2009, har fått markerte utslag i næringen, og detaljhandelen opplevde fallende lønnsomhet i tiden etter finanskrisen (Benedictow mfl., 2019, side 20). Under pandemien i 2020–2021 var det en markant økning i omsetningen for detaljhandelen, som siden har flatet noe mer ut. Over lengre tid er imidlertid varehandelens betydning for verdiskapingen i norsk økonomi blitt redusert.

Ødegård mfl. (2021) har kartlagt utbredelsen av franchiseorganisering og konserntilknytning blant norske virksomheter. Mens konsern er en utbredt organisasjonsform i hele arbeidslivet, er det først og fremst i detaljhandelen at franchiseorganisering benyttes. Ødegård mfl. fant at det var drøyt 2 800 franchisevirksomheter i detaljhandelen i 2019. En analyse fra Virke og FranchiseArkitekt (Franchiserapporten 2023) tyder på at 45 prosent av virksomhetene innen dagligvarehandel drives som franchise og 56 prosent av virksomhetene innen kiosk, bensin og servicehandel. I faghandelen er franchiseandelen 14 prosent.

Ødegård mfl. (2021, side 23) beregnet gjennomsnittlig antall sysselsatte årsverk per virksomhet i detaljhandelen etter driftsform; 13 årsverk i konserntilknyttede virksomheter, 8 i de frittstående og 7 i franchisevirksomhetene.

I løpet av perioden 2008–2019 skjedde det et tydelig skifte fra frittstående virksomheter til franchise og konsern innenfor detaljhandelen, målt i antall virksomheter, omsetning og sysselsetting. Et annet funn var at lønnsomheten falt for virksomhetene som var organisert som franchise, mens den var relativt stabil for de frittstående virksomhetene og de konserntilknyttede virksomhetene i detaljhandelen. De økonomiske resultatene for virksomhetene som var drevet som franchise ble tolket som utslag av konkurransesituasjonen og den generelle økonomiske utviklingen i delbransjene innenfor detaljhandelen (Ødegård mfl., 2021, side 23–26).

Nærmere om energistasjoner

Energistasjoner er en delbransje innen detaljhandelen. Det er om lag 1000 bemannede energistasjoner rundt om i landet. Antallet bemannede energistasjoner er blitt redusert med om lag 200 siden 2015. Bransjens egne prognoser tilsier en fortsatt nedgang på om lag 10–30 stasjoner i året med en stabilisering rundt 800 stasjoner. Det har vært en økning i antallet automat-stasjoner fra i underkant av 400 i 2015 til over 700 nå.8

Salget av bensin og diesel nådde en topp i 2016 og har siden da blitt redusert noe år for år. I samme periode har det vært en sterk vekst i antallet elbiler og det bygges stadig ut infrastruktur for lading i tilknytning til energistasjonene. I dag eies og driftes ladestasjonene i tilknytning til energistasjonene av en rekke aktører. Ved siden av lading av elbiler tilbyr enkelte energistasjoner også gass og hydrogen. I tillegg til drivstoff omsetter energistasjonene varer og tjenester for i overkant av 9 milliarder kroner årlig, noe som tilsvarer 15–20 prosent av samlet omsetning.

3.1.6 Økende netthandel

Netthandelen er det segmentet i varehandelen som har hatt sterkest vekst i omsetning. SSBs statistikk for grensekryssende betalinger med kort over internett viser en mangedobling av netthandelen i løpet av tiden siden 2010. Ulike netthandelsaktører, herunder dagligvarebutikker med nettbasert bestilling og hjemkjøring av varer, var i vekst under pandemien. Aktører som Oda og Meny har ledet an, og leveringstjenester som Wolt og Foodora har utviklet nye konsepter med levering av dagligvarer i tillegg til levering fra serveringssteder.

SSB publiserer ulike statistikker om utviklingen i varehandelen. Omsetningsstatistikken kartlegger nivå og utvikling i omsetningen innen varehandelen. Veksten i netthandel var på 10,4 prosent fra starten av 2023 til starten av 2024.9 I samme periode vokste all detaljhandel med 7,1 prosent og dagligvarehandel med 9,6 prosent. Netthandel utgjør fortsatt en begrenset andel av detaljhandelens omsetning. SSBs tall viser at samlet omsetning for netthandelen i løpet av en termin (to måneders periode) var drøyt 7 milliarder kroner, mens samlet omsetning for all detaljhandel i en termin var i overkant av 90 milliarder kroner.

I følge SSB avtok veksttakten i bruken av netthandel noe i 2023 sammenlignet med årene før. Kjøp av reiser og kultur og underholdnings- og fritidstjenester dominerer netthandelen, men det ble også registrert en økning i kjøp av dagligvarer over nett med 21 prosent fra tredje kvartal 2022 til samme kvartal året etter.10 Netthandelen har bidratt til å endre varehandelens konkurransesituasjon. Mens virksomhetene tidligere i stor grad opererte i skjermede markeder opplever de nå mer konkurranse fra utenlandske aktører. En annen side av økende netthandel med fysiske varer, er at det øker behovet for logistikk og transportløsninger for å bringe produktene frem til kundene. Store internasjonale aktører innen nettbasert handel, satser derfor tungt på utvikling av automatiserte løsninger innen lager og varetransport (Røtnes mfl., 2019, side 26).

I følge Fafo er om lag 6 000 lønnstakere registrert som sysselsatte i virksomheter innen næringskoden for netthandel. Av disse jobber om lag 1 300 i yrker som butikkmedarbeider/selger og like mange som lagermedarbeider. 40 prosent av de 6 000 har jobber innen økonomi, IKT mv.

Fafo har også undersøkt regnskapsdata. Disse gir imidlertid begrenset informasjon om omfanget av netthandel, i og med at virksomheter i detaljhandelen som selger mye over nett ikke har skilt ut nettbutikkene som egne enheter med egne organisasjonsnumre.

Bruk av nattarbeid i forbindelse med netthandel

Det foreligger ingen samlet oversikt over hvordan aktører innen netthandel benytter nattarbeid, og hva som skiller deres arbeidstidsorganisering fra ordinære utsalgssteder i varehandelen.

For å få kunnskap om hvordan en sentral markedsaktør organiserer sin virksomhet inviterte utvalget Oda til å holde en presentasjon, med vekt på problemstillinger som gjelder nattarbeid. Ledelsen i virksomheten holdt en slik presentasjon for utvalget i desember 2023. I presentasjonen kom det frem at Oda siden starten i 2013 har utviklet sin virksomhet med nettbasert bestilling og utkjøring av dagligvarer. Oda er medlemsbedrift i NHO Handel og Service og er omfattet av tariffavtale med HK Norge. På dette tidspunktet hadde den norske virksomheten i Oda noe over 700 ansatte, over 90 prosent arbeider i fulltidsstillinger. Arbeidsoppgavene foregår på lager, med mottak av varer, varepåfylling og plukk av bestillinger som skal kjøres ut til kunder. Det er egne sjåfører som står for sistnevnte. Oda orienterte utvalget om sin forretningsmodell, som innebærer at kunder legger inn sine bestillinger, for eksempel for utkjøring til nærmere bestemte tidsperioder neste dag. Erfaringen deres er at de fleste kundene bestiller varer på nett på ettermiddagen etter arbeidstid og tidlig kveld. Det største volumet av bestillinger for levering på morgenen neste dag legges inn av kundene dagen før. Det er mulig å legge inn ordre frem til kl. 20 for levering på morgen og formiddag neste dag. På bakgrunn av dette har de organisert virksomheten i ulike skift. På lageret arbeides det henholdsvis dagskift kl. 06.30 til 14.30 og nattskift kl. 22 til 06. 14 prosent av de ansatte arbeider om natten, og da med mottak av varer, varepåfylling og plukk av bestillinger. Dette er ifølge Oda nødvendig for at varene skal kunne leveres ut neste dag.

Arbeidstakerne er organisert i mindre team som arbeider samtidig fordelt over en fire ukers turnus, hvor man arbeider fast natt eller dag. Dette er fordelt på til sammen 19 vakter over disse ukene, med maksimalt fem dager på rad med nattarbeid, og tre eller fire vakter på rad før og etter helgearbeid. I en slik fire ukers turnus, arbeides det én helg. Odas medarbeiderundersøkelser viser at arbeidstakerne som jobber fast om natten har et høyere engasjement for jobben enn de som jobber fast dagskift. Det er også lavere sykefravær og registrerte avvik ved arbeid som skjer om natten. Oda orienterte om at mange av deres ansatte foretrekker å jobbe natt, blant annet fordi det var ønskelig ut fra livsstil og familiesituasjon. Arbeidstakere kan bytte til dagarbeid om de ønsker det. Oda orienterte videre om at de har jevnlig dialog med tillitsvalgte og ansatte om nattarbeid, og at det holdes obligatorisk kurs for alle som skal arbeide nattskift. Dessuten tilbys helseundersøkelse og samtale med bedriftshelsetjenesten.

Også andre aktører i dagligvarehandelen tilbyr og utvikler nettbaserte løsninger. Dette gjelder blant annet Norgesgruppens kjede Meny. Dette markedet er generelt i utvikling.

3.1.7 Digitalisering og automatisering

Befolkningsutviklingen og forbrukernes etterspørsel er to grunnleggende drivere for hvordan den økonomiske aktiviteten og sysselsettingen i varehandelen utvikler seg. Røtnes mfl. (2019) peker på at effekten på sysselsettingen er blitt svakere i senere år. Årsaker til utflating av sysselsettingen i varehandelen kan være rasjonalisering av driften gjennom blant annet ny teknologi, økende stordriftsfordeler som følge av sentralisering og urbanisering av befolkningen, og at etterspørselen i større grad vris fra varer til tjenester.

En fremskriving av utviklingen tyder på at sysselsettingen i både detaljleddet og grossistleddet gradvis vil bli redusert. Basert på denne fremskrivingen vil antall årsverk i detalj- og grossistleddet reduseres med henholdsvis 8 og 9 prosent i 2040, sammenlignet med dagens nivå. Dette på tross av at befolkningen er ventet å øke med 13 prosent i samme periode (Røtnes mfl., 2019, side 36).

I handelsmeldingen pekes det på at varehandelen for tiden gjennomgår store endringer, blant annet på grunn av økt digitalisering og e-handel. Teknologiske endringer griper inn i hele verdikjeden og utfordrer eksisterende forretningsmodeller, blant annet som følge av mer effektive logistikkstrukturer og nye muligheter til å kommunisere med kundene. Det pekes på at skillet mellom fysiske butikker og nettbutikker blir stadig mindre relevant fordi de fysiske butikkene selv etablerer netthandel, og nettbutikkene i større grad etablerer fysiske butikker eller kjøper seg opp i kjeder med etablerte utsalgssteder (Meld. St. 9 (2018–2019) side 33–35).

I tillegg til netthandel og nye logistikkløsninger innebærer økende digitalisering av varehandelen også at det tas i bruk en rekke ulike teknologier i de fysiske butikkene. Dette omfatter betalingsløsninger, bestillingssystemer, men også løsninger som rettes direkte mot kundene, som mobilapper, personalisert reklame, digitale informasjonsskjermer, digital hylleprising, selvbetjeningskasser mv. (Pedersen mfl., 2018).

Det innføres også selvbetjente butikker, blant annet som en løsning for å opprettholde butikktilbudet i distriktene. Utvikling av selvbetjente, fullautomatiserte butikker er også en del av strategien til store internasjonale aktører som Amazon (Røtnes mfl., 2019, side 28). Flere internasjonale studier peker på at automatisering vil erstatte arbeidsoppgaver som i dag utføres av ansatte. Men teknologiutviklingen vil også føre til endret jobbinnhold for mange arbeidstakere, og til at det opprettes nye jobber. Som nevnt over anslås det at sysselsettingen i varehandelen vil bli noe redusert fremover. I handelsmeldingen pekes det på at restrukturering og effektivisering i næringen trolig vil forsterke reduksjonen i varehandelens andel av samlet sysselsetting og endre kompetansebehovet. Unge arbeidstakere og personer med lav formell kompetanse har tradisjonelt utgjort en stor gruppe ansatte i næringen. I meldingen pekes det på at dette er arbeidskraft samfunnet trenger til å løse mange av de utfordringer vi står overfor i årene som kommer (Meld. St. 9 (2018–2019) side 13).

3.2 Arbeidsmiljøforhold for arbeidstakere i varehandelen, med hovedvekt på detaljhandel

3.2.1 Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø 2022

Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomfører en egen levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø hvert tredje år (LKU-A). Den siste undersøkelsen ble utført i 2022, med spørsmål til et bredt utvalg arbeidstakere om temaer som gjelder arbeidsplassen og arbeidsmiljøforhold. Svarene uttrykker de enkelte arbeidstakernes egen forståelse og oppfatninger. SSB har publisert enkelte resultater fra undersøkelsen.11 Analysene som presenteres her er imidlertid basert på data fra undersøkelsen som ennå ikke er publisert. Dataene om arbeidstakere i varehandelen er analysert av Nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø og helse (NOA) ved STAMI, som regelmessig publiserer arbeidsmiljøanalyser for ulike næringsgrupper (oppdaterte tall publiseres på https://noa.stami.no/). NOA utgir en faktabok om arbeidsmiljø og helse, ny utgave planlegges publisert i løpet av høsten 2024.

I NOAs analyser er «butikkhandel» definert som egen næringsgruppe. Her inngår alle næringskoder fra gruppe 47 (Detaljhandel, unntatt med motorvogner), hvor det til sammen var 1042 respondenter i LKU-A 2022, samt underliggende koder som favner de som arbeider innen detaljhandel fra gruppe 45 (Handel med og reparasjon av motorvogner), med 117 respondenter i LKU-A 2022.

Tabell 3.3 gir en oversikt over kjønns- og aldersfordeling, arbeidstid og ansettelsestype mellom butikkhandel og gjennomsnittet for alle sysselsatte basert på de som har svart på LKU-A 2022. Dette samsvarer med det generelle bildet av arbeidstakerne i detaljhandelen, hvor kvinner utgjør en høyere andel og det er flere unge ansatte enn gjennomsnittet for alle sysselsatte. Mange i næringen jobber korte uker, mens færre jobber over 33 timer sammenlignet med gjennomsnittet. Svarfordelingen i undersøkelsen viser at de fleste oppgir at de har fast ansettelse, men andelen midlertidig ansatte er noe høyere enn gjennomsnittet for alle sysselsatte.

Tabell 3.3 Kjønns- og aldersfordeling, faktisk arbeidstid og ansettelsestype innen butikkhandel sammenlignet med gjennomsnittet for alle sysselsatte. Prosent.

Butikkhandel

Alle sysselsatte

Prosentdifferanse

Kjønn

Kvinner

56,6

47,1

9,5

Menn

43,4

52,9

-9,5

Alder

18–24 år

31,8

11,1

20,7

25–34 år

23,7

23,3

0,4

35–44 år

17,8

22,8

-4,9

45–54 år

15,5

22,9

-7,4

55–66 år

11,2

19,9

-8,7

Arbeidstid

Inntil 20 t. per uke

32,3

12,4

19,9

20–32 t. per uke

17,5

9,9

7,6

Over 33 t. per uke

50,5

77,7

-27,4

Ansettelsesform

Fast

87,7

85,7

2,0

Midlertidig

9,8

9,3

0,5

Selvstendig

2,4

5,0

-2,6

Antall svar

1 159

15 387

Kilde: NOA/STAMI. LKU-A-2022 (SSB)

3.2.2 Jobbtilfredshet og utviklingsmuligheter

Muligheter til å bruke og utvikle egne ferdigheter og kompetanse vil for mange skape mening og motivasjon i jobben, samtidig som det kan bidra til å øke de ansattes evne til å mestre nye utfordringer og uforutsigbare situasjoner på arbeidsplassen. Tabell 3.4 viser at de som jobber i butikkhandel i større grad rapporterer om dårlige faglige utviklingsmuligheter og manglende muligheter for kompetanseutnyttelse, sammenlignet med gjennomsnittet for alle sysselsatte. Tilsvarende ser vi at de opplever lavere nivåer av engasjement, tilfredshet og tilhørighet på arbeidsplassen sammenlignet med gjennomsnittet for alle sysselsatte. Andelen som føler seg engasjert eller motivert er 9 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet, mens andelen som er fornøyd med jobben sin og har en høy grad av tilhørighet, begge er 5 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet.

For å kunne gi en vurdering av om nivået er høyt, lavt eller gjennomsnittlig, sammenlignes svarene fra sysselsatte i butikkhandel med gjennomsnittet for alle sysselsatte.

Tabell 3.4 Andel som rapporterer om høy jobbtilfredshet, motivasjon og utviklingsmuligheter innen butikkhandel sammenlignet med gjennomsnittet for alle sysselsatte. Prosent.

Butikkhandel

Alle sysselsatte

Prosentdifferanse

Engasjert/motivert

67,7

76,1

-8,5

Jobbtilfredshet

78,4

83,3

-4,9

Jobbtilhørighet

67,9

73,1

-5.2

Opplever dårlige faglige utviklingsmuligheter

17,3

11,1

6,2

Opplever dårlige muligheter til å utnytte utdanning og arbeidserfaring

9,8

5,0

4,8

Kilde: NOA/STAMI. LKU-A-2022 (SSB)

3.2.3 Forholdet mellom krav og kontroll i arbeidssituasjonen

Forholdet mellom kravene som stilles på arbeidsplassen og den ansattes grad av kontroll, er sentrale trekk ved arbeidssituasjonen som har betydning for helse og trivsel. Sosial støtte på arbeidsplassen kan bidra til å redusere en belastende arbeidssituasjon preget av høye krav og lav grad av kontroll. Tabell 3.5 viser at sysselsatte i butikkhandel rapporterer høyere nivåer av emosjonelle krav i jobben. Det er også en høyere andel blant de sysselsatte i butikkhandel som opplever høye krav i jobben kombinert med lav kontroll av egen arbeidssituasjon. Dette kan indikere en økt grad av arbeidspress og mindre autonomi i utførelsen av arbeidsoppgavene. På den annen side er andelen som opplever lav lederstøtte relativt lik i butikkhandel sammenlignet med gjennomsnittet for alle sysselsatte.

Tabell 3.5 Andel som rapporterer om høye krav, lav kontroll og lav lederstøtte innen butikkhandel og gjennomsnitt for alle sysselsatte. Prosent.

Butikkhandel

Alle sysselsatte

Prosentdifferanse

Høye emosjonelle krav

29,6

20,1

9,5

Høye krav / lav kontroll

19,5

15,5

3,9

Lav selvbestemmelse / kontroll

31,8

25,1

6,7

Ensidige arbeidsoppgaver

45,2

29,8

15,4

Lav lederstøtte

11,0

10,8

0,2

Kilde: NOA/STAMI. LKU-A-2022 (SSB)

3.2.4 Fysiske og helsemessige belastninger

Manuell håndtering av utstyr, uheldige arbeidsstillinger, repetitive bevegelser og tungt fysisk arbeid er eksempler på mekaniske arbeidsmiljøfaktorer som kan bidra til muskel- og skjelettplager. Resultatene som vises i tabell 3.6 viser at det er forskjeller i mekaniske arbeidsmiljøbelastninger mellom sysselsatte i butikkhandel og gjennomsnittet for alle sysselsatte. Det er en høyere andel blant sysselsatte i butikkhandel som arbeider med armene løftet, arbeider stående, og utfører tunge løft. Disse resultatene indikerer at ansatte i butikkhandel er mer eksponert for mekaniske arbeidsbelastninger, sammenlignet med gjennomsnittet for alle sysselsatte.

Tabell 3.6 Andel som rapporterer om ulike typer mekaniske arbeidsmiljøbelastninger innen butikkhandel sammenlignet med gjennomsnittet for alle sysselsatte. Prosent.

Butikkhandel

Alle sysselsatte

Prosentdifferanse

Arbeider med armene løftet

29,3

15,1

14,2

Arbeider på huk eller knær

25,6

17,3

8,3

Utfører tunge løft

24,0

18,8

5,2

Utfører ubekvemme løft

22,3

18,6

8,7

Kilde: NOA/STAMI. LKU-A-2022 (SSB)

Nivået av helseproblemer, sykefravær og arbeidsskade kan også tolkes som indikatorer på høye arbeidsbelastninger eller arbeidsforhold som øker risikoen for sykefravær og skader på jobben. Samtidig kan forståelsen av et helseproblem som arbeidsrelatert variere. Den snevreste tolkningen er at jobben direkte forårsaker helseproblemet, det vil si at det ikke ville oppstått hvis personen ikke hadde vært i arbeid. Et arbeidsrelatert helseproblem kan også referere til allerede eksisterende plager som forverres av arbeidet, eller til at kravene i jobben er uforenlige med de helsemessige plagene man har, noe som kan kreve tilpasninger eller føre til at man må avslutte jobben på grunn av helseproblemer.

Levekårsundersøkelsen gir informasjon om ulike typer helseplager og arbeidsrelaterte helseplager basert på sysselsattes egen vurdering av om helseplagene helt eller delvis skyldes arbeidsforholdene. Tabell 3.7 viser prosentandelene av sysselsatte som opplever ulike arbeidsmiljøutfordringer og helseproblemer, samt sykefravær og arbeidsskader i butikkhandel sammenlignet med gjennomsnittet for alle sysselsatte. Blant de sysselsatte i butikkhandel er det en noe høyere andel som opplever fysisk utmattelse etter jobb sammenlignet med gjennomsnittet for alle sysselsatte, mens andelen som er psykisk utmattet er lik. Andelen som rapporterer om psykiske plager er 4 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet, mens nivået av arbeidsrelaterte psykiske plager er på samme nivå eller litt lavere. Også andelene av ansatte med muskel- og skjelettsmerter, samt arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager, er omtrent på gjennomsnittsnivået. Når det gjelder sykefravær, er andelen med sykefravær over 14 dager lavere enn gjennomsnittet, mens andelen med arbeidsrelatert sykefravær er omtrent lik gjennomsnittet. Sysselsatte i butikkhandel rapporter oftere at de har blitt utsatt for fysisk skade på jobb, men nivået av arbeidsskader som førte til sykefravær er likt med gjennomsnittet for alle sysselsatte.

Tabell 3.7 Sammenligning av helserelaterte indikatorer innen butikkhandel sammenlignet med gjennomsnittet for alle sysselsatte. Prosent.

Butikkhandel

Alle sysselsatte

Prosentdifferanse

Fysisk utmattet etter jobb

40,5

36,6

3,9

Psykisk utmattet etter jobb

28,5

28,3

0,2

Muskel- og skjelettsmerter samlet*

78,3

76,2

2,1

Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager**

45,9

45,3

0,6

Psykiske plager

43,0

39,2

3,8

Arbeidsrelaterte psykiske plager

17,9

19,4

-1,5

Sykefravær over 14 dager

16,1

18,5

-2.4

Arbeidsrelatert sykefravær over 14 dager

6,5

7,1

-0,6

Arbeidsskade

10,3

7,8

2,5

Fraværsskade

1,9

2,0

-0,1

* Samlet betyr andel som oppgir at de er litt, ganske eller svært plaget av smerter i nakke/skulder, rygg, armer/hender eller ben.

** Arbeidsrelaterte plager betyr at personen med plager oppgir at plagene helt eller delvis skyldes nåværende jobb.

Kilde: NOA/STAMI. LKU-A-2022 (SSB)

3.2.5 Fagorganisering, verneombud og arbeidsmiljøutvalg

Tabell 3.8 viser prosentandelen av sysselsatte som svarer at de har fagforening eller tillitsvalgte på sin arbeidsplass, om de selv er fagorganiserte og om de kjenner til om arbeidsplassen har verneombud eller arbeidsmiljøutvalg. 43,8 prosent av de som jobber innen butikkhandel svarer at de har fagforening eller tillitsvalgte på sin arbeidsplass. Gjennomsnittet for alle næringer er 71,2 prosent.

I undersøkelsen er også arbeidstakerne spurt om de selv er fagorganisert. Andelen som oppgir at de er fagorganisert er lavere innen butikkhandelen (28,1 prosent) sammenlignet med gjennomsnittet (56,5 prosent). Svarene i levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø gir noe høyere andeler enn det som kommer frem av registeropplysninger, noe som er vanlig i forbindelse med slike undersøkelser.

Når det gjelder tilstedeværelsen av verneombud på arbeidsplassen, rapporterer færre innen butikkhandelen om dette (59,9 prosent), sammenlignet med gjennomsnittet (80,1 prosent). Andelen sysselsatte som rapporterer om gjennomføring av vernerunder/HMS-samtaler er også lavere. Andelen sysselsatte som har kjennskap til om arbeidsplassen har et arbeidsmiljøutvalg (AMU) er også lavere innen butikkhandelen sammenlignet med gjennomsnittet.

Det er viktig å merke seg at mange svarer «vet ikke» på flere av spørsmålene, og disse svarene er kodet sammen med gruppen som svarer «nei». Et mønster som går igjen er at det er en større andel av «vet ikke»-svar innenfor butikkhandel sammenlignet med alle sysselsatte sett under ett. Andelen som svarer «vet ikke» angående fagforening/tillitsvalgt er høyere (43,0 prosent mot 25,4 prosent). Andelen som ikke vet om de har verneombud er også høyere (26,3 prosent mot 12,9 prosent for alle), og tilsvarende for AMU (39,2 prosent mot 28,4 prosent for alle).

Tabell 3.8 Andel som rapporterer at de har fagforening/tillitsvalgte, verneombud og arbeidsmiljøutvalg innen butikkhandel sammenlignet med gjennomsnittet for alle sysselsatte. Prosent.

Butikkhandel

Alle sysselsatte

Prosentdifferanse

Fagforening eller tillitsvalgt på arbeidsplassen

43,8

71,2

-27,4

Er selv fagorganisert

28,1

56,5

-28,4

Har verneombud

59,9

80,1

-20,2

Er utført vernerunde siste 12 mnd.

32,8

50,9

-18,1

Har arbeidsmiljøutvalg

32,7

55,2

-22,5

Kilde: NOA/STAMI. LKU-A-2022 (SSB)

3.2.6 Vold, trusler og seksuell trakassering

I levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø har arbeidstakere også svart på en rekke spørsmål om de er blitt utsatt for vold, trusler, trakassering mv. på jobb de siste 12 månedene. Når det gjelder dette temaet gjengis svarene fra sysselsatte i detaljhandelen (uten å ta med de relativt få respondentene fra bilbransjen som har inngått i tabellene over), samt fra de som oppgir yrke som butikkmedarbeider. Disse svarene sammenlignes med gjennomsnittet for alle sysselsatte, jf. tabell 3.9.

Svarene viser at sysselsatte i detaljhandelen opplever en høyere forekomst av konflikter med kunder sammenlignet med gjennomsnittet for alle sysselsatte. Bakgrunnstallene viser at det særlig er de yngste arbeidstakerne som opplever dette; 38,2 prosent av de mellom 18 og 24 år i detaljhandelen, mot 23,6 prosent i gjennomsnitt for alle næringer.

Uønsket seksuell oppmerksomhet er også mer utbredt blant sysselsatte i detaljhandel/butikkmedarbeidere. Her er det også i all hovedsak snakk om uønsket seksuell oppmerksomhet fra kunder. Kvinner er i større grad utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet. Det gjelder generelt og for ansatte i detaljhandelen spesielt; 11,6 prosent blant kvinner og 2,3 prosent blant menn i detaljhandelen. Svarene fra alle sysselsatte viser at yngre kvinner er mest utsatt for dette. Blant arbeidstakere i detaljhandelen er det imidlertid ingen vesentlig forskjell mellom de yngste og aldersgruppen 25–44 år.

Ansatte i detaljhandelen skårer om lag likt med gjennomsnittet eller lavere når det gjelder å bli utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet, hets, trusler mv. fra kolleger og ledere. Det er i kontakten med kunder mv. at ansatte i næringen skiller seg fra gjennomsnittet. Dette gjelder imidlertid også for arbeidstakere i andre næringer med hyppig kontakt med kunder, pasienter eller andre brukergrupper.

Andelen som opplever mobbing, er marginalt høyere enn for gjennomsnittet av alle sysselsatte. Det er også en noe høyere andel som oppgir at de har vært utsatt for hets eller trusler som var så alvorlig at man ble redd. På den andre siden er det en lavere andel enn gjennomsnittet som oppgir at de er blitt utsatt for vold på jobb.

Disse svarene sier imidlertid ikke noe om arbeidstakerne utsettes for dette mens de arbeider alene, eller om det skjer når det er flere til stede på jobb.

Tabell 3.9 Arbeidstakere som blir utsatt for vold, trusler og seksuell trakassering. Prosent.

Sysselsatte i detaljhandel

Yrke som butikkmedarbeider

Alle sysselsatte

Involvert i konflikter med pasient, kunde, elev eller lignende, ofte eller av og til

27,7

30,8

16,2

Spørsmål om en samlet sett er blitt utsatt for enten vold, seksuell trakassering, hets/trusler eller mobbing på jobb, siste 12 måneder

17,4

19,8

15,7

Svar på spesifikke spørsmål

Utsatt for vold på jobb, siste 12 måneder

0,9

1,1

5,0

Vold utført av pasient, kunde, elev eller lignende

0,7

0,8

4,7

Utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet på jobb, siste 12 måneder

7,8

8,9

4,7

Uønsket seksuell oppmerksomhet utført av pasient, kunde, elev eller lignende

7,1

8,2

3,4

Utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet på jobb, månedlig eller oftere

2,1

2,7

1,2

Utsatt for hets eller trussel på jobb, siste 12 måneder

8,0

8,8

8,8

Hets eller trussel som var så alvorlig at man ble redd

3,0

3,2

2,4

Hets eller trussel utført av pasient, kunde, elev eller lignende

6,5

7,7

7,0

Utsatt for hets eller trussel på jobb, månedlig eller oftere

1,4

1,7

2,5

Utsatt for plaging eller mobbing på jobb, siste 12 måneder

4,8

5,6

4,1

Plaget eller mobbet av pasient, kunde, elev eller lignende

2,2

2,8

1,0

Antall svar

1 032

654

15 387

Kilde: Fafo. LKU-A-2022 (SSB).

3.3 Omfang av arbeid utenom ordinær dagtid – i arbeidslivet generelt og i varehandelen

3.3.1 Arbeid utenom ordinær dagtid samlet sett

Svar i SSBs Arbeidskraftundersøkelse (AKU) viser at en av tre arbeidstakere oppgir at de har en arbeidstidsordning som gjør at de må utføre deler av arbeidet utenom ordinær dagtid, det vil si utenom tidsrommet kl. 06 til 18 mandag–fredag. Denne andelen har endret seg lite. I Arbeidstidsutvalgets innstilling (NOU 2016: 1) er det vist til SSBs kartlegging av skiftarbeid fra slutten av 1970-tallet og deres tidsbruksundersøkelser som gir det samme hovedbildet av hvordan arbeidstiden fordeler seg.

Andelen arbeidstakere i varehandelen som utfører arbeid utenom ordinær dagtid er høyere. I AKU er det 46,7 prosent av arbeidstakerne i varehandelen som svarer at de gjør dette.

Andre næringer hvor andelen arbeidstakere som jobber utenom ordinær dagtid er høyere enn gjennomsnittet, er overnatting og servering, transport og lagring, helse og sosial og personlig tjenesteyting. I helse- og sosialtjenestene skjer omtrent alt arbeidet som utføres utenom ordinær dagtid i skift/turnus-ordninger (NOU 2016: 1, side 103).

Skiftarbeid benyttes om arbeidstidsordninger der ansatte arbeider om dagen, kvelden og natten etter bestemte arbeidsplaner.

Turnusarbeid defineres som ordninger der dekningsbehovet varierer i løpet av døgnet, blant annet i helsevesenet.

De siste tallene om skift/turnus-arbeid i AKU er fra 2020. Blant arbeidstakere i varehandel var det 91 000 som oppga at de arbeidet utenom ordinær dagtid i skift/turnus. Det tilsvarer nærmere 60 prosent av alle i næringen som arbeidet utenom ordinær dagtid.12 Fordelt etter yrke var det i overkant av 40 prosent blant butikk- og servicemedarbeidere som oppga at de arbeidet utenom ordinær dagtid i skift/turnus. I gjennomsnitt for alle næringer oppga en fjerdedel av arbeidstakerne at de jobbet skift/turnus. I denne undersøkelsen er arbeidstakerne blitt stilt et enkelt spørsmål om de har skift- eller turnusarbeid, noe som kan innebære feilaktige svar dersom de ikke kjenner til hva dette innebærer. I følge Skift/turnusutvalget overestimerer trolig AKU antallet arbeidstakere i skift- og turnusordninger (NOU 2008: 17, side 44). I SSBs levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø fra 2019 var det om lag 19 prosent av alle arbeidstakere som oppga at de arbeidet i skift/turnus. Denne undersøkelsen antas å underestimere omfanget noe. I den nye levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø fra 2022 er det 36 prosent av arbeidstakerne i varehandelen som oppgir at de jobber skift eller turnus, og 42 prosent blant de som har yrke som butikkmedarbeider.

Arbeidstakere i deltidsstilling eller som er studenter/skoleelever arbeider relativt sett i større grad utenom ordinær dagtid enn arbeidstakere med heltidsansettelse i varehandelen. I AKU 2019 var det vel 12 prosent av arbeidstakerne i varehandelen som oppga at de arbeidet deltid under 20 timer. Disse arbeidstakerne stod for 29 prosent av arbeidet som ble utført utenom ordinær dagtid.

3.3.2 Arbeid på kveldstid

Arbeid på kveldstid er ikke en egen kategori i arbeidsmiljølovens forstand, men i statistiske kartlegginger av arbeidstidens plassering deles spørsmålene om arbeid utenom ordinær dagtid opp i henholdsvis kveldsarbeid, nattarbeid og arbeid på lørdager og søndager. SSB definerer kveldsarbeid til tidsrommet kl. 18 til 22. I AKU spørres arbeidstakerne om slikt arbeid gjøres regelmessig, av og til eller ikke i det hele tatt. Det er med andre ord relativt grove kategorier, men svarene gir uansett en viss innsikt i samlet omfang. De siste tallene er fra 2020, og viser at arbeid på kveldstid er noe mer vanlig i varehandelen enn gjennomsnittet for alle næringer, 43 prosent blant arbeidstakere i varehandel mot 37 prosent i alle næringer.13 Det er noen flere som svarer «av og til» enn at de arbeider regelmessig på kveldstid. Det er flere kvinner enn menn som svarer at de utfører kveldsarbeid i varehandelen.

3.3.3 Arbeid på lørdager

Over halvparten av arbeidstakerne i varehandelen oppgir at de har en arbeidsavtale som gjør at de noen ganger må jobbe på lørdager, mot 31 prosent i gjennomsnitt for alle næringer. Det er flest som svarer at de utfører lørdagsarbeid regelmessig. Det er flere kvinner enn menn som arbeider regelmessig på lørdager i varehandelen.

3.3.4 Arbeid på søndager

Når det gjelder søndagsarbeid skårer arbeidstakere i varehandelen lavere enn gjennomsnittet. 14 prosent oppgir at de arbeider på søndager, mens gjennomsnittet for alle næringer er 26 prosent. Blant ansatte i varehandelen fordeler dette seg ganske likt mellom kjønnene, med en liten overvekt kvinner som arbeider søndager. Her svarer de fleste at de arbeider av og til på søndag.

3.3.5 Arbeid om natten

Kartlegginger av nattarbeid bygger på arbeidstakernes svar i AKU, og er analysert i STAMIs faktabok om arbeidsmiljø og helse. SSB definerer nattarbeid til å være i tidsrommet kl. 22 til 06. Totalt sett er det 16 prosent av arbeidstakerne i alle næringer som oppgir at de må utføre deler av sitt arbeid om natten. Blant disse utgjorde nattarbeid halvparten eller mer av alle arbeidsdager for noe i underkant av en tredjedel. Nattarbeid er mer utbredt blant menn enn kvinner, og andelen er høyere blant yngre arbeidstakere. Det er mest utbredt med nattarbeid for arbeidstakere innen sjøfart/luftfart, passasjertransport på vei og bane, innen politi og brannvesen, på sykehus og sykehjem, og innen overnatting og servering.

Andelen som oppgir å arbeide om natten er lavere blant arbeidstakere i varehandelen enn gjennomsnittet for alle næringer. 7 prosent av arbeidstakerne i varehandelen oppgir at de regelmessig eller av og til må arbeide om natten. Det er flere menn enn kvinner som arbeider regelmessig eller av og til om natten i varehandelen. Andelen er noe høyere enn snittet for næringen om en bare ser på arbeidstakere i detaljhandelen, hvor i overkant av 10 prosent oppgir at de regelmessig (3,2 prosent) eller av og til (6,9 prosent) arbeider om natten.

I levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø fra 2022 oppgir 4 prosent av arbeidstakerne i varehandelen at de har jobbet minst tre timer sammenhengende nattarbeid (tidsrommet kl. 21 til 06) i løpet av de siste tre månedene. 2 prosent av arbeidstakerne oppgir at de har jobbet 12 netter eller mer i løpet av de siste tre månedene.

3.3.6 Fafos kartlegging om nattarbeid blant arbeidstakere i detaljhandelen

Som nevnt i punkt 3.1.4 har Fafo fått i oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet å gjennomføre en kartlegging av arbeid som utføres utenom ordinær dagtid i blant annet varehandelen.

I første del av denne kartleggingen er det gjort en undersøkelse blant medlemmer i HK Norge. Sammenlignet med opplysninger i registerdata om alle arbeidstakere i detaljhandelen, har HK-medlemmene høyere stillingsprosenter og klart høyere aldersgjennomsnitt. Dette innebærer at unge arbeidstakere og de som kombinerer utdanning med deltidsjobb i varehandelen er underrepresentert i undersøkelsen. Resultatene av kartleggingen må tolkes i samsvar med dette. Oppimot halvparten av arbeidstakerne som har besvart undersøkelsen arbeider i dagligvarehandelen. Arbeidstakere fra ulike deler av faghandelen er også omfattet av undersøkelsen, mens det er ganske få fra kiosk- og energistasjonssegmentet som har svart. Undersøkelsen gir ikke tilstrekkelig grunnlag for å se isolert på svarene fra arbeidstakere som oppgir at de er ansatt i virksomheter innen netthandel. 32 personer av totalt 6000 som svarte på undersøkelsen oppga at de arbeidet innen netthandel.

Kartleggingen blant arbeidstakere har hatt som sentralt formål å belyse hvor stor andel av arbeidstakerne i detaljhandelen som utfører arbeid i perioden som regnes som natt etter arbeidsmiljølovens bestemmelser. Fafo ba arbeidstakerne om å svare ut fra de fire siste ukene de hadde jobbet sammenhengende. De fleste hadde jobbet dagvakter, men det var også mange som hadde kveldsvakter på hverdager. En av fire oppga at de jobbet på sen kveldstid, det vil si natt etter arbeidsmiljølovens definisjon, jf. tabell 3.10. Fafo har også spurt om arbeidstaker har vakter som begynner før kl. 06. Her er det ikke skilt mellom hverdager, lørdager og søndager. I tabellen er disse inkludert, og det er gjort en antakelse om at slike vakter for det meste finner sted på hverdager. De fleste som starter jobben før kl. 06, begynner en gang mellom kl. 05 og 06.

Tabell 3.10 Andel arbeidstakere som har jobbet på ulike tidspunkt – siste fire uker med sammenhengende jobb. Prosent.

Hverdager

Lørdager

Søndager

I alt

I alt

99

85

8

100

06 til18 (dag)

99

83

7

99

18 til 21 (kveld)

60

24

3

64

21 til 00 (sen kveld)

24

9

2

25

00 til 06

1

2

1

2

Begynner før kl. 06 på morgenen*

3

Ikke spesifisert

Ikke spesifisert

3

Sen kveld / natt i alt, unntatt morgenvakter

24

10

2

26

Sen kveld / natt, inkludert morgenvakter*

26

27

* Spørsmålet skiller ikke mellom hverdager, lørdager og søndager, men det antas at slike vakter er lagt til hverdager. Det er ikke gjort anslag for lørdag/søndag.

N = 6188

Kilde: Fafo, 2024

Fafo har deretter sett nærmere på arbeid som utføres i perioden mellom kl. 21 og 06. Dette omfatter i hovedsak vakter i butikker som holder åpent etter kl. 21. Noen oppgir også at de arbeider etter kl. 21 selv om butikken er stengt. Noen arbeidstakere begynner også arbeidet før kl. 06. I alt er det 3 prosent som svarer dette i undersøkelsen.

Samlet sett kommer Fafo frem til at det er 27 prosent av arbeidstakerne i undersøkelsen som oppgir at de har vakter innenfor intervallet for nattarbeid. Det er i hovedsak kun mindre forskjeller i andel arbeidstakere som oppgir at de jobber i perioden kl. 21 til 06 (natt) etter kjønn, alder og tid de har jobbet i næringen, men det er noen færre blant de eldste arbeidstakerne. Det er heller ikke vesentlige skiller etter arbeidstid, om den ansatte kombinerer jobb og skolegang/studier eller om arbeidstaker har avtale om fast arbeidstid eller ikke, jf. tabell 3.11.

Tabell 3.11 Andel arbeidstakere som arbeider mellom kl. 21 og 06 etter kjennetegn ved arbeidstaker og arbeidsforholdet. Prosent.

Andel som arbeider 21–06

I alt

27

Antall år som ansatt

Under ett år

28

1–2 år

29

3–5 år

29

6–10 år

30

Mer enn 10 år

26

Kjønn

Menn

29

Kvinner

27

Alder

Under 25 år

34

25–29 år

32

30–34 år

30

35–44 år

30

45–54 år

25

55 år og eldre

22

Stillingsstørrelse

Lavere enn 25 prosent

24

25–50 prosent

33

50–80 prosent

31

Mer enn 80 prosent

29

100 prosent

27

Avtale om arbeidstid

Fast arbeidstid, for eksempel et visst antall timer

27

Jobber kun ved tilkalling

27

Kombinasjon av disse

33

Kombinerer du jobb med studier/skole?

Ja

31

Nei

27

N=6188

Kilde: Fafo 2024

Blant de som jobber i kiosker, storkiosker og energistasjoner, oppgir 71 prosent at de jobber natt. Innen dagligvarehandelen er andelen 47 prosent, mens andelen er vesentlig lavere i ulike typer faghandel. Undersøkelsen viser at det er mest vanlig med nattarbeid i dagligvarebutikker som ligger utenfor kjøpesenter. Undersøkelsen viser også at andelen arbeidstakere som jobber om natten i dagligvarehandel er lavere i Oslo enn i resten av landet, noe som kan ha sammenheng med hvilke arbeidstakergrupper som er medlemmer i HK Norge.

Blant de som har svart at de jobber i perioden mellom kl. 21 og midnatt er det store flertallet ansatt i butikker som holder åpent i denne perioden, men som stenger senest midnatt. De fleste av arbeidstakerne har utført slikt nattarbeid på hverdager. En av fire jobber også etter kl. 21 på lørdager.

På bakgrunn av svarene i undersøkelsen har Fafo beregnet hvor mange vakter som er lagt til natten etter arbeidsmiljølovens definisjon. Flertallet av de som jobber mellom kl. 21 og midnatt har én eller to slike vakter i uken. I alt oppgir 18 prosent av arbeidstakerne i undersøkelsen at de har denne typen arbeidstid, mens 6 prosent oppgir at de jobber på denne tiden tre kvelder i uken eller mer. Når man avgrenser dette til å utelukkende se på svarene fra de som jobber i butikker som stenger etter kl. 21 på hverdager, er andelen som har vakter i dette tidsrommet 53 prosent. De fleste av disse (40 prosent) har én eller to slike vakter i uken. De øvrige,13 prosent, har slike vakter tre dager i uken eller mer.

Ut fra svarene i undersøkelsen har Fafo beregnet at 6 prosent av samlet arbeidstid utføres på natten blant arbeidstakere som jobber i butikker som holder åpent i deler eller hele tidsperioden mellom kl. 21 og 06, jf. tabell 3.12. Beregningen er basert på en del forutsetninger og skjønnsmessige vurderinger fra Fafos side.

For de arbeidstakerne som har lavere stillingsprosent, utgjør nattarbeidet en klart høyere andel av deres samlede arbeidstid. Dersom spørreundersøkelsen i større grad hadde omfattet arbeidstakere med lavere stillingsprosent, i kombinasjon med skole og studier, hadde ifølge Fafo anslaget for samlet omfang av nattarbeid vært minst ett prosentpoeng høyere.

Tabell 3.12 Anslag på hvor stor andel av arbeidstiden som er lagt til kl. 21 til 06. Prosent.

Arbeidstakere i butikker som holder åpent etter kl. 21 på hverdager, inkl. døgnåpne butikker

Alle arbeidstakere i undersøkelsen

Heltid

3

2

Over 80 prosent stilling

5

3

50–80 prosent stilling

9

4

25–50 prosent stilling

13

7

Mindre enn 25 prosent stilling

40

18

Samlet for alle

6

3

N

3016

6188

Kilde: Fafo 2024

3.3.7 Fafos kartlegging om nattarbeid blant virksomheter i detaljhandelen

Fafo har også gjennomført en egen undersøkelse blant 700 virksomheter i detaljhandelen. Flertallet av disse er innen faghandel, nærmere en tredjedel i dagligvarehandel og 9 prosent fra kiosk- og energistasjoner mv. Blant de som svarte på undersøkelsen var det 4 virksomheter som etter bransjekode er klassifisert som netthandel.

I alt oppgir 21 prosent av virksomhetene at deres butikker har åpent etter kl. 21. I tillegg har 2 prosent døgnåpent og 1 prosent oppgir at de åpner før kl. 06. Åpningstider i nattperioden er vanligst i blant annet kiosker og energistasjoner samt i dagligvarehandel.

Fafo har på bakgrunn av svarene i undersøkelsen beregnet at butikker som har åpent fra kl. 18 og frem mot midnatt i gjennomsnitt har 14 til 21 prosent av sine ansatte på jobb i disse periodene, jf. tabell 3.13.

Tabell 3.13 Andel av ansatte som er på arbeid på ulike tidspunkt etter når butikken stenger på hverdager. Svar fra virksomheter innen detaljhandel. Prosent.

Kl. 06 til 18

Kl. 18 til 21

Kl. 21 til 00

Antall svar

Butikken stenger før 18

58

247

Butikken stenger 18–21

37

21

279

Butikken stenger 21–00

27

16

14

141

Kilde: Fafo 2024

Virksomhetene er også blitt spurt om hvem som vanligvis bemanner vakter etter kl. 21, samt på kveldstid lørdager og søndager. Det er flest virksomheter som sier at deres ordinære arbeidstakere jobber slike vakter, mens om lag en fjerdedel oppgir at de har egne ansatte som tar disse vaktene. Det er også en god del som svarer at dette varierer.

3.3.8 Virkes medlemsundersøkelse om butikkers åpningstider

Som en del av sine løpende medlemsundersøkelser stilte Hovedorganisasjonen Virke spørsmål om åpningstider til medlemsbedrifter i handelsnæringen. Undersøkelsen omfatter svar fra om lag 400 virksomheter og ble gjennomført i tredje kvartal 2023. Resultatene er blitt presentert for utvalget:

  • 16 prosent av virksomhetene oppga at de holdt åpent etter kl. 21 på hverdager.
  • 21 prosent holdt åpent på lørdager etter kl. 18.
  • 19 prosent holdt åpent på søndager.

Blant de som svarte at de holdt åpent på ett eller flere av disse tidspunktene svarte de fleste at det var fordi det var et behov for tjenester også i utvidet åpningstid (47 prosent), at en vesentlig del av omsetningen skjedde i utvidet åpningstid (36 prosent), at det var nødvendig for en hensiktsmessig drift (26 prosent) eller fordi det var pålagt av utleier eller kjøpesenter å holde åpent (25 prosent).

3.4 Omfang av alenearbeid og risikovurderinger i tilknytning til alenearbeid – i arbeidslivet generelt og i varehandelen

3.4.1 Tidligere kartlegginger

I SSBs levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø i 2019 ble arbeidstakere spurt hvor stor del av tiden de arbeider alene. Vel 41 prosent av arbeidstakerne innen varehandel oppga at de arbeidet alene halvparten av tiden eller mer. Dette tallet ligger om lag på samme nivå som gjennomsnittet for alle sysselsatte, som er 42 prosent, jf. tabell 3.14.

Tabell 3.14 Hvor stor del av tiden arbeider du alene uten at kolleger er i nærheten? Prosent.

Varehandel (uten bilhandel)

Alle næringer

Nesten hele tiden

17,3

16,7

Cirka tre fjerdedeler av tiden

10,4

10,2

Cirka halvparten av tiden

13,5

15,3

Cirka en fjerdedel av tiden

13,4

12,7

Svært liten del av tiden

45,3

45,2

Antall respondenter

886

8583

Kilde: SSB levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø 2019

Blant arbeidstakere i varehandelen med arbeidstidsordning som innebærer arbeid utenom ordinær dagtid, enten skift/turnusordninger eller andre ordninger enn vanlig dagarbeid i tidsrommet kl. 06 til18, var det omtrent en tredjedel (33,4 prosent) som svarte at de arbeidet alene halvparten av tiden eller mer. Sammenlignet med dette var andelen noe høyere blant dem som jobbet ordinær dagtid (44,4 prosent). Det var ingen forskjell når det gjaldt alenearbeid på dagtid eller arbeid utenom dagtid blant alle sysselsatte.

Spørsmålet om alenearbeid er ikke stilt på nytt i levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø 2022.

En spørreundersøkelse til arbeidstakere som var medlemmer i fem LO-forbund ble gjennomført i 2017 (Bråten, 2018). 27 prosent svarte at de arbeidet alene nesten hele tiden og 51 prosent svarte at de arbeidet alene halvparten av tiden eller mer. Andelen var lavere blant medlemmene i HK Norge, hvor 14 prosent svarte at de arbeidet alene nesten hele tiden, og til sammen 34 prosent arbeidet alene halvparten av tiden eller mer. Alenearbeid på dagtid ble oppgitt som det vanligste.

Medlemmene i HK Norge skilte seg ut i undersøkelsen ved at over halvparten av disse pekte på at det er vanskelig å ta pauser og få tid til å spise når man jobber alene. Nærmere 60 prosent svarte at de ofte opplever stress på jobben når de arbeider alene. Over halvparten svarte også at de ønsket mer kontakt med kolleger på jobb når de jobbet alene, og 42 prosent svarte at de ofte følte seg ensomme på jobb. 30 prosent oppga at de hadde opplevd situasjoner som var ubehagelige når de jobbet alene det siste året, og 7 prosent at de hadde opplevd situasjoner som medførte fare for liv og helse når de arbeidet alene. Over en tredjedel svarte at deres nærmeste leder ikke var lett tilgjengelig for dem når de arbeidet alene, og 44 prosent vurderte at ledelsen i deres virksomhet i liten grad var opptatt av HMS-utfordringer ved alenearbeid. 10 prosent av medlemmene i HK Norge svarte at arbeidsgiver hadde gjennomført en risikovurdering av alenearbeid i virksomheten. På den andre siden ga et flertall av de spurte HK-medlemmene uttrykk for at de var helt eller delvis enig i at sikkerheten på jobb var godt ivaretatt når de jobber alene.

Bruk av kameraovervåking er et hyppig benyttet tiltak for å styrke sikkerheten i virksomheter som kan oppleve risiko for vold og ran. I en undersøkelse Fafo har gjennomført om digitalisering og personvern i arbeidslivet oppga 90 prosent av virksomhetenes representanter at virksomheten de arbeider i har tatt i bruk nye digitale løsninger eller teknologier siste tre år. Nærmere halvparten av virksomhetene svarte at de verken har involvert tillitsvalgte eller verneombud i prosessen med å ta i bruk ny teknologi (Bråten mfl., 2023).

3.4.2 Fafos kartlegging om omfang av alenearbeid blant arbeidstakere i detaljhandelen

Fafo har gjennomført en kartlegging av arbeid som utføres utenom ordinær dagtid, med særlig vekt på varehandelen, jf. omtale i punkt 3.1.4.

Som en del av kartleggingen ble det også stilt spørsmål om omfanget av alenearbeid. Et flertall av arbeidstakerne oppga at de aldri arbeider alene, mens 13 prosent oppga at dette forekommer noen ganger, 15 prosent oppga at det forekommer ofte og 4 prosent at de alltid arbeider alene, jf. tabell 3.15.

Tabell 3.15 Arbeid alene uten at andre kollegaer er til stede. Prosent.

Alltid

4

Ofte

15

Noen ganger

13

Sjelden

12

Aldri

55

N=6182

Kilde: Fafo 2024

Kartleggingen viser at alenearbeid i hovedsak foregår på dag og kveld før kl. 21 på hverdager og lørdager. Totalt er det 8 prosent av de som har svart at de jobber alene som også gjør dette om natten, det vil si i tidsrommet kl. 21 til 06.

3.4.3 Arbeidstakeres svar om opplæring og risikohåndtering

Noe over halvparten av arbeidstakerne oppga at de har fått en form for opplæring når det gjelder å håndtere ran, trusler eller butikktyveri. Totalt sett svarte 28 prosent at de ikke har fått noen slik opplæring, mens 6 prosent svarte ikke sikker. De som jobber i dagligvare og i kiosk og energistasjoner svarte i større grad enn de som jobber i andre deler av handelen at de har fått opplæring i håndtering av ran eller trusler om vold.

28 prosent av arbeidstakerne oppga at de i løpet av det siste året har opplevd vanskelige situasjoner på jobb i forbindelse med kontakt med kunder når det gjelder butikktyveri eller lignende, 16 prosent hadde opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet, 12 prosent hadde opplevd trusler i form av verbale angrep som var så alvorlige at de ble redde og 1 prosent oppga at det har forekommet vold i form av fysisk angrep fra kunder.

De fleste arbeidstakerne svarte at de har meldt fra til arbeidsgiver om slike uønskede hendelser, men det er imidlertid bare et mindretall som har meldt fra om uønsket seksuell oppmerksomhet. Litt under halvparten svarte at de opplevde at arbeidsgiver gjorde noe for å forhindre eller redusere muligheten for vanskelige situasjoner med tyveri eller lignede. For uønsket seksuell oppmerksomhet og trusler eller verbale angrep er det noe under 40 prosent som oppga at arbeidsgiver gjorde tiltak for å forhindre eller redusere risikoen.

3.4.4 Fafos kartlegging blant virksomheter i detaljhandelen – omfang av alenearbeid

Fafo har også stilt spørsmål om alenearbeid og risikohåndtering til representanter for virksomheter i detaljhandelen. Et flertall av virksomhetene (52 prosent) svarte at de ikke har alenearbeid i sin virksomhet. For de virksomhetene som oppga at de hadde alenearbeid, var det mulig å svare ja på flere av alternativene. 6 prosent svarte at de har alenearbeid som foregår på sen kveld eller natt, 27 prosent at de har alenearbeid på kveldstid frem til kl. 21 og 40 prosent av virksomhetene oppga at de har alenearbeid på dagtid. Andelen som ikke har alenearbeid er høyest i dagligvarehandelen. Alenearbeid på dag og kveld er mer vanlig for butikker som er lokalisert i et kjøpesenter, og noe mer vanlig for butikker som drives som franchise.

Virksomhetene er også spurt om de har foretatt risikovurderinger i forhold til alenearbeid. Vel en tredjedel av virksomhetene svarte at de ikke har gjort det, og ytterligere 13 prosent er ikke sikre på om dette er gjort, jf. tabell 3.16.

Tabell 3.16 Er det gjort en egen risikovurdering av om det er særlig risiko knyttet til alenearbeid? Prosent.

I egen butikk

25

På kjedenivå

11

Begge deler

17

Nei

34

Ikke sikker

13

N= 237

Kilde: Fafo 2024.

Blant virksomhetene som har utført risikovurderinger, svarte de aller fleste at de også har gjort en egen vurdering av risikoen for vold og trusler mot ansatte.

3.4.5 Virksomhetenes svar om opplæring og risikohåndtering

Ni av ti virksomheter svarte også at de har gitt opplæring til sine ansatte om hva de skal gjøre om det oppstår uønskede hendelser. Dette svaret kan sammenholdes med spørsmål rettet til arbeidstakerne om de hadde fått opplæring i forhold til uønskede hendelser. I Fafos kartlegging var det 28 prosent som svarte at de ikke hadde fått dette. Virksomhetene fikk også oppfølgingsspørsmål om de hadde et eget opplegg for opplæring av ansatte om hvordan de skal opptre ved uønskede hendelser. Noe over halvparten av virksomhetene svarte at de hadde et slikt tilbud både overfor nyansatte og jevnlig oppfølging overfor arbeidstakerne, men i mindre grad når det gjelder seksuell trakassering. Nær halvparten av virksomhetene svarte at dette ikke var en del av deres opplæringstilbud.

En høy andel av virksomhetene svarte at de hadde gjennomført risikodempende tiltak for de ansatte. De vanligste konkrete tiltakene som er gjennomført for å redusere risiko ved alenearbeid er avtaler med vaktselskap, videoovervåking og overfallsalarm, jf. tabell 3.17.

Tabell 3.17 Tiltak for å redusere risiko for ansatte. Prosent.

Avtale med vaktselskap

44

Overfallsalarm i butikken

47

Videoovervåking til vaktselskap

35

Andre tiltak

36

Ingen av de nevnte

19

N=700

Kilde: Fafo 2024

3.4.6 Virkes medlemsundersøkelser om alenearbeid og risikohåndtering

Hovedorganisasjonen Virke stilte høsten 2023 enkelte spørsmål til sine medlemsbedrifter om tema som gjelder natt- og alenearbeid i varehandelen.

51 prosent av de av Virkes medlemsbedrifter innenfor handelsnæringen som har svart på undersøkelsen, opplyste at de har ansatte som jobber alene mens virksomheten holder åpent, andelen er høyest i servicehandel (kiosk/energistasjoner mv.) og faghandel.

Blant de som har alenearbeid i sin virksomhet, oppga 72 prosent at de har gjennomført opplæring av ansatte i rutiner og tiltak for å redusere risiko.

I denne undersøkelsen oppga 10 prosent av bedriftene at de har ansatte med kundekontakt som har rapportert om tilfeller av trakassering eller diskriminering siste 12 måneder. De fleste tilfeller gjaldt trusler eller stygg ordbruk rettet mot den ansatte, men det var også tilfeller av seksuell trakassering, rasisme, kjønnsdiskriminering, aldersdiskriminering, samt enkelte tilfeller av fysisk vold. De fleste rapporterte at dette hadde skjedd i arbeidstiden på dagtid mellom kl. 06 og 18.

Medlemsundersøkelsen gir i hovedsak samme bilde som Fafos kartlegging når det gjelder hvilke tiltak som gjennomføres for å forebygge og motvirke uønskede hendelser. 59 prosent av de som svarte i Virkes undersøkelse hadde avtale med vaktselskap, 56 prosent hadde installert alarm og 51 prosent benyttet kameraovervåking av virksomhetens lokaler. 16 prosent oppga at de hadde lokaler som kunne stenges fysisk om natten slik at all kundekontakt kunne skje gjennom en luke i veggen eller døren.

3.5 Erfaringer fra Arbeidstilsynets tilsyn med natt- og alenearbeid i varehandelen

3.5.1 Tilsyn i detaljhandelen

I perioden 2012–2023 har Arbeidstilsynet gjennomført over 12 000 tilsyn i detaljhandelen.14 Majoriteten av tilsynene ble utført de første årene i tidsperioden, samt som en del av Arbeidstilsynets næringssatsing i varehandelen i 2016–2017, der hovedformålet var tilsyn i forbindelse med arbeidet med et inkluderende arbeidsliv og tiltak for å redusere sykefravær, utstøting og frafall fra arbeidslivet. Under koronapandemien ble det gjennomført et større antall tilsyn med smitteverntiltak. I de siste årene har det vært færre tilsyn med virksomheter i varehandelen, noe som blant annet skyldes at Arbeidstilsynets risikovurderinger tilsier behov for å rette tilsynsaktivitet mot andre deler av arbeidslivet. Ifølge Arbeidstilsynets årsrapport for 2023 ble det gjennomført 1319 tilsyn i varehandel i 2023, mot 913 tilsyn året før.

Dersom et tilsyn viser at virksomhetene bryter regelverket på ett eller flere områder kan Arbeidstilsynet gi ulike reaksjoner. Dette vil i første omgang vanligvis være et pålegg til virksomheten om å rette opp forholdet innen en fastsatt tidsfrist. I tidsperioden 2012–2023 er det gitt over 20 000 reaksjoner ved tilsyn i detaljhandelen. Så godt som alle var pålegg, men det ble også fattet enkelte vedtak om stans ved overhengende fare og vedtak om å ilegge overtredelsesgebyr. Det ble gitt en eller flere reaksjoner i 62 prosent av tilsynene. Dette er om lag som gjennomsnittet for tilsynene i alle næringer, men samlet reaksjonsprosent varierer noe fra år til år.

Arbeidstilsynet har gjennomført flest tilsyn der de kontrollerte om det var utarbeidet arbeidsavtaler og innholdet i disse, om det var etablert ordninger for oversikt og registrering av arbeidstid samt om det var utarbeidet arbeidsplan, opplæring i arbeidsmiljø, verneombud og virksomhetens tiltak for å ivareta medvirkning fra verneombud og tillitsvalgte. Det ble gitt flest reaksjoner på grunn av mangler ved virksomhetenes kartlegging, risikovurdering og gjennomføring av risikoreduserende tiltak.

3.5.2 Tilsyn som gjelder risikovurdering ved alenearbeid

I perioden 2012–2023 er det gjennomført i overkant av 250 tilsyn med virksomhetenes risikovurdering av alenearbeid. Det ble gitt reaksjoner i 25 tilsyn, noe som gir en lav reaksjonsprosent. Arbeidstilsynet erfarer imidlertid at risikovurderinger kan være utfordrende, særlig for mindre virksomheter. Formålet er å analysere risikoen ved de mest relevante, tenkbare uønskede hendelsene som kan skje knyttet til virksomhetens drift og hva som kan skje fremover. Arbeidstilsynet har utarbeidet en veiledning for gjennomføring av risikovurderinger.15

I de tilfeller hvor Arbeidstilsynet ga pålegg til virksomheter ved manglende risikovurdering av alenearbeid lød teksten i pålegget som følger:

Arbeidsgiver skal vurdere om det foreligger særlig risiko knyttet til alenearbeid og om nødvendig iverksette tiltak for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Dette skal gjøres i samarbeid med verneombud/ansattes representant.

På forespørsel fra utvalget har Arbeidstilsynet analysert funn fra tilsyn i varehandel i årene 2019–2023 når det gjelder tilsyn med henholdsvis alenearbeid, vold og trusler om vold samt tilsynssaker som gjelder pauser og spiserom. Når det gjelder tilsyn med alenearbeid i detaljhandelen, var det en reaksjonsprosent på 38 prosent. Sakene gjaldt i hovedsak manglende risikovurdering ved alenearbeid, og fordelte seg på dagligvarebutikker, bakeriutsalg, apotek, klesbutikk, byggvarehandel, bensinstasjoner og gårdsutsalg/torghandel. Enkelte av disse tilsynene ble gjennomført på grunnlag av tips.

Det var eksempler på alenearbeid på kveldstid hvor ansatte ga uttrykk for utrygghet og hvor virksomheten etter Arbeidstilsynets vurdering ikke hadde gjennomført tilstrekkelig risikovurdering av fysisk og psykososial arbeidsmiljørisiko, og ikke gjennomført aktuelle tiltak på bakgrunn av dette. Andre funn gikk på sikkerhetsrutiner som rømningsveier, ransknapp for å kunne tilkalle vaktselskap og muligheter for å lukke døren til utsalgsstedet. Det var også et tilfelle av nattarbeid i bakeri der de ansatte manglet muligheter til pause og ha et kontaktpunkt i tilfelle hendelser, og dette ble innført som tiltak etter at de hadde gjennomført risikovurdering. Arbeidstilsynet fant at flere av virksomhetene som var tilknyttet større kjede hadde gjennomført risikovurderinger og deltatt i sentrale opplæringsprogram og sikkerhetskurs.

Når det gjelder tilsyn med vold og trusler, ble disse gjennomført i virksomheter hvor slike hendelser hadde funnet sted. Arbeidstilsynet fant brudd på regelverket i 8 av 14 tilsyn. I 6 virksomheter var det blitt gjennomført risikovurdering og iverksatt tiltak eller utarbeidet handlingsplan. Flere virksomheter benyttet kameraovervåking som sikkerhetstiltak ved alenearbeid. Eksempler på tiltak som ble gjennomført etter hendelser, var etablering av rutiner for kontakt med vaktselskap og politi, alarm, beredskapstelefon, varslingsplan, opplæring og nye rutiner, psykologisk krisehjelp og oppfølging, betjening gjennom nattluke på bensinstasjon, opphør av alenearbeid og opphør av alenearbeid for arbeidstakere under 18 år.

Når det gjelder tilsyn med spiserom i detaljhandelen, har Arbeidstilsynet gjennomført 39 tilsyn i perioden og fant 12 brudd på regelverket. En utfordring som gikk igjen i disse sakene var avstand fra utsalgssted til spiserom for butikker som er lokalisert i kjøpesenter. Arbeidstilsynet gjennomførte 80 tilsyn hvor det var et tema å kartlegge om arbeidsgiver sørger for pauser for ansatte. Det ble funnet brudd på regelverket i seks saker.

Fotnoter

7.

 SSB har siden 2021 hentet inn opplysninger om midlertidig ansettelse gjennom a-ordningen, som utgjør grunnlaget for den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Arbeidstakernes svar i intervjuer til Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) viser en noe lavere andel midlertidig ansatte, 5,4 prosent i varehandelen og 7,4 prosent for arbeidslivet samlet ifølge AKU for fjerde kvartal 2023.

8.

 https://www.drivkraftnorge.no/Tall-og-fakta/energistasjoner/

14.

 Fremstillingen bygger på innlegg holdt av representanter fra Arbeidstilsynet på utvalgets møter 7. juni og 26. september 2023.
Til forsiden