4 Natt- og alenearbeid i varehandelen og konsekvenser for arbeidstakeres helse- og ulykkesrisiko

4.1 Kilder til kunnskap om arbeidstidsordninger og helse

Det er gjennomført en rekke vitenskapelige studier og utredninger om konsekvenser av arbeidstidsordninger, inkludert nattarbeid, med hensyn til helse og sikkerhet for arbeidstakerne. Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har gjennom en årrekke, alene og i samarbeid med nasjonale og internasjonale organisasjoner, gjennomført studier som belyser disse forholdene. Kapitlet er skrevet av utvalgsmedlem Martine Pedersen, STAMI, i samarbeid med kollegene Dagfinn Matre, Karl-Christian Nordby og Jenny-Anne S. Lie. Her redegjøres det for kunnskapsstatus på området, og pekes på forhold der det er behov for mer kunnskap. Når det gjelder alenearbeid, er det publisert få studier om dette, og kunnskapsgrunnlaget er derfor begrenset.

I punkt 4.2 beskrives generelle konsekvenser av skift- og nattarbeid. Datagrunnlaget er vitenskapelige studier av arbeidstid med hensyn til helse og sikkerhet, som i stor grad har konsentrert seg om ansatte i industri, offshore, helsesektoren og ulike nødetater. Som omtalt i kapittel 2 definerer arbeidsmiljøloven tiden mellom kl. 21 og 06 som nattarbeid. I den internasjonale forskningslitteraturen har nattarbeid imidlertid ulike definisjoner og flere studier skiller ikke mellom skift- og nattarbeid, noe som kan gjøre det vanskelig å fortolke med hensyn til eksponering. Det finnes få studier av arbeidstid i varehandelen, og enda færre studier som har sett på rent kveldsarbeid, for eksempel mellom kl. 21 og midnatt. Imidlertid finnes mange studier av andre forhold ved arbeidstidsordninger som også er relevante for varehandel, som forlengede arbeidstider, kort arbeidsfri periode mellom skift og tidlige morgenskift. I norsk arbeidsliv skilles det mellom skiftarbeid og turnusarbeid. Skiftarbeid benyttes om arbeidstidsordninger der ansatte arbeider om dagen, kvelden og natten etter bestemte arbeidsplaner. Turnusarbeid viser i Norge til ordninger der dekningsbehovet varierer i løpet av døgnet, blant annet i helsevesenet (Bakke mfl., 2021).

Begrepet «shift work» i den internasjonale forskningslitteraturen omfatter imidlertid begge arbeidstidsordningene. I dette kapitlet følger vi den internasjonale praksisen og bruker begrepet skiftarbeid ved omtale av begge typer.

I studier av arbeidsmiljø og helse kan man risikere å undervurdere risikoen ved en eksponering, for eksempel skiftarbeid, hvis gruppen arbeidstakere man undersøker er friskere enn befolkningen generelt. Det kan for eksempel være tilfelle hvis det enten er knyttet spesielle helsekrav til ansettelse (som innen offshore), eller som et resultat av at arbeidstakere med helseproblemer har sluttet med skiftarbeid. Skiftarbeidere som deltar i forskningsprosjekter kan dermed representere en gruppe som over tid har vist seg å tåle arbeid utover normal dagtid, og funn fra forskning om skiftarbeid kan derfor ikke automatisk overføres til alle arbeidstakere. I epidemiologisk forskning kalles dette for «healthy worker»-effekten.

4.2 Generelle konsekvenser av skift- og nattarbeid

4.2.1 Generelle mekanismer: søvn, restitusjon og døgnrytme

Korttidseffekter av natt- og skiftarbeid kan være søvn- og døgnrytmeforstyrrelser, redusert ytelse og risiko for uheldige hendelser. Langtidseffekter inkluderer høyere risiko for psykiske og fysiske sykdommer og sykefravær.

Skiftarbeid som inkluderer nattarbeid, overtid, kort hviletid eller lang arbeidsdag/-uke, kan påvirke sikkerhet og helse gjennom blant annet søvnforstyrrelser og døgnrytmeforstyrrelser. Andre forhold som også kan virke inn er alder, kjønn, om man er A- eller B-menneske, arbeidets innhold, andre eksponeringer på arbeidsplassen, samt jobb-familiebalansen.

Søvnforstyrrelser

Søvnforstyrrelser kan omfatte dårlig søvnkvalitet, kort søvnlengde, vansker med innsovning eller nattlige eller tidlige oppvåkninger. Sammenhengen mellom skiftarbeid og søvn gjelder hovedsakelig akutt søvntap etter nattarbeid og i forbindelse med tidlige morgenskift (Kecklund mfl., 2016). Nattarbeid kan også føre til andre typer søvnforstyrrelser og dårlig søvnkvalitet med påfølgende søvnighet. Fatigue kan beskrives som en vedvarende tilstand av fysisk og/eller mental utmattelse, som ikke blir bedre av søvn eller hvile. Dersom arbeidstiden begrenser eller forskyver disponibel tid til søvn, for eksempel ved nattarbeid, samt ved forlengede arbeidsøkter eller overtid, er det økt risiko for fatigue. Ved forstyrret søvn og nedsatt oppmerksomhet, øker også risikoen for fatigue-relaterte feilhandlinger (Kecklund mfl., 2016). Kort søvnlengde kan også ha langtidskonsekvenser, som økt risiko for død uansett årsak, for hjerte-/karsykdom og slag (Yin mfl., 2017), samt økt risiko for å utvikle demens (Shi mfl., 2018).

Også forlengede arbeidstider kan være en risikofaktor for søvnforstyrrelser. En britisk oppfølgingsstudie viser at en arbeidsuke på mer enn 55 timer kan øke risikoen for forkortet søvn, problemer med å sovne og tidlige oppvåkninger, særlig etter flere års arbeid med slike arbeidstider (Virtanen mfl., 2009). Videre har tidlig start på morgenskift i enkelte studier også vist seg å være forbundet med søvnproblemer. I en svensk studie fant de at søvnlengden ble kortere, jo tidligere morgenskiftet startet (Åkerstedt mfl., 2010). Det viser seg at arbeidstakerne ikke legger seg tidligere på kvelden for å kompensere for tidlig start. Lignende funn ble også gjort i en studie av australske piloter (Roach mfl., 2012).

En amerikansk studie av skiftplaner og søvnkvalitet blant ansatte i varehandel og serveringsbransjen, viste at uforutsigbarheten med hensyn til arbeidstider typisk for disse bransjene, hadde sammenheng med dårlig søvnkvalitet, problemer med innsovning, oppvåkning i løpet av søvnen og tretthet ved oppvåkning (Harknett mfl., 2020). Resultatene kan tyde på at forutsigbare arbeidstidsordninger kan redusere risikoen for søvnforstyrrelser.

Kort tid for restitusjon og hvile mellom arbeidsøktene kan øke risikoen for søvnforstyrrelser. Den reelle hviletiden mellom to skift kan i tillegg være betydelig kortere enn det som er oppsatt i skiftplanen, som følge av for eksempel lang reisevei til arbeidssted og/eller private forpliktelser. En systematisk kunnskapsoppsummering viste at arbeidsfrie perioder på 11 timer eller mindre mellom påfølgende skift kan ha sammenheng med søvnløshet og fatigue (Vedaa mfl., 2016). Tre typer kort hviletid ble identifisert (fra kveld til morgen/dag, natt til kveld og morgen/dag til nattskift), der varighet av søvn og søvnighet så ut til å henge sammen med når kort hviletid inntraff. Søvnlengden så ut til å bli kortest mellom morgen/dag- og nattskift, litt lenger mellom natt- og kveldsskift, og enda lenger mellom kvelds- og morgenskift. En studie blant svenske skiftarbeidere viste signifikant (ikke-tilfeldig) sammenheng mellom kort hviletid i skiftplanen oftere enn fire ganger per måned og kortere søvnvarighet, dårlig søvnkvalitet, lavere tilfredshet med arbeidstid og dårligere jobb-familiebalanse (Dahlgren mfl., 2016). En signifikant sammenheng er også observert mellom kort hviletid og nedsatt hukommelse (Thun mfl., 2021). Funn fra flere enkeltstudier tyder på at skiftarbeidere opplever kort hviletid som mer problematisk enn nattskift (Dahlgren mfl., 2016; Eldevik mfl., 2013 og Karhula mfl., 2013).

Døgnrytmeforstyrrelser

Menneskets døgnrytme er tilpasset dagaktivitet, blant annet ved at vi om dagen er eksponert for lys, fysisk aktivitet, og større og hyppigere måltider. Det molekylære urverket som ligger bak døgnrytmen, er innbakt i de fleste celler og vev. Man snakker om en hovedklokke i hjernen og perifere klokker i andre vev. Arbeid på tider som er i utakt med de biologiske klokkene, som ved skift- og turnusarbeid, medfører brå endringer i det tradisjonelle søvn-våkenhetsmønsteret og de normale vekslingene mellom lys og mørke, som både den sentrale og de perifere klokkene er tilpasset. Slike endringer fører til døgnrytmeforstyrrelser. Konsekvenser av døgnrytmeforstyrrelser kan på kort sikt være søvnforstyrrelser og nedsatt kognitiv funksjon, som igjen kan øke risikoen for feilhandlinger og arbeidsulykker. Studier av ansatte i norsk offshorevirksomhet har vist at omstilling av døgnrytmen fra dagarbeid til rent nattarbeid tar en til to uker for de fleste arbeidstakere, og at omstilling av døgnrytmen tilbake til dagarbeid går enda langsommere (Fossum mfl., 2013). Selv om det er vanskelig å etablere klare årsakssammenhenger mellom skiftarbeid, døgnrytmeforstyrrelser og helsekonsekvenser, er det støtte i forskningen for at døgnrytmeforstyrrelser på lengre sikt har en sammenheng med økt risiko for nedsatt kognitiv funksjon, mentale helseplager, forstyrrelser i stoffskifte, kreft, gynekologiske problemer, fordøyelsesproblemer og stoffskifteendringer (Boivin mfl., 2022).

4.2.2 Andre forhold som kan påvirke konsekvenser av natt- og skiftarbeid

Jobb- og familiebalansen

Skift- og nattarbeid kan også ha også sosiale konsekvenser, spesielt for familielivet. Disse kan oppleves både som positive og negative for arbeidstakerne. Skiftarbeid kan for mange gi mer økonomisk stabilitet og fleksibilitet i hverdagen. Atypiske arbeidstider forbindes imidlertid ofte med forstyrrelser av sosialt liv og familieliv, siden livsrytmen for arbeidstaker blir forskjellig fra den i familien og i samfunnet (Arlinghaus mfl., 2019). Konflikter mellom jobb og dagliglivets forpliktelser kan fort føre til kortere søvnlengde og dårligere søvnkvalitet (Crain mfl., 2014; Buxton mfl., 2016).

Kronotype og alder

Kronotype refererer til personers naturlige biologiske klokke eller døgnrytmepreferanse, som påvirker når de foretrekker å være våkne eller aktive i løpet av dagen, samt når de føler seg mest søvnige. Det skilles gjerne mellom A-mennesker og B-mennesker, men de fleste ligger et sted imellom. B-mennesker har lettere enn A-mennesker for å tilpasse seg nattarbeid. Det er vanlig at man med økende alder blir mer A-menneske enn B-menneske. Skiftarbeidere kan derfor med økende alder merke at de tåler skift- og nattarbeid dårligere enn i yngre alder, og at dette medfører særskilte utfordringer når det kommer til søvn og døgnrytmeforstyrrelser. Morgen- og dagskift vil derfor som regel passe bedre enn nattskift for eldre arbeidstakere (Schuster mfl., 2019).

Kjønn

Menn og kvinner kan respondere forskjellig på skiftarbeid. En systematisk kunnskapsoversikt, som så på individuelle forskjeller i toleranse for skiftarbeid, fant at skiftarbeidende kvinner hadde høyere risiko enn menn for uføretrygd, overvekt, fatigue og søvnighet, i tillegg til økt dødelighet (Saksvik mfl., 2011). For enkelte helsekonsekvenser var imidlertid risikoen lavere blant kvinner. En samlet analyse av oppfølgingsstudier angående skiftarbeid og mental helse, finner at sannsynligheten for å få depressive symptomer er høyere blant kvinnelige skiftarbeidere, sammenlignet med mannlige (Torquati mfl., 2019). Det kan være flere forklaringer til de observerte kjønnsforskjellene. Kvinnelige skiftarbeidere kan tradisjonelt sett ha hatt større ansvar i hjemmet, og yrker med mer belastende skiftordninger, inkludert for eksempel korte hviletider (Moreno mfl., 2019). Sprikende resultater i studier av kjønnsforskjeller med hensyn til toleranse for skiftarbeid viser et behov for mer forskning, blant annet flere studier hvor man sammenligner menn og kvinner i samme yrke.

Arbeidets innhold

Arbeidstider bør alltid vurderes i sammenheng med hva arbeidstakerne faktisk gjør på arbeidsplassen. Det er imidlertid få studier som har gode måledata for både arbeidstid, arbeidsinnhold og andre eksponeringer, og som ser på disse i sammenheng. En norsk studie fra 2023 sammenlignet ansatte i varehandel og politi med hensyn til akutte konsekvenser av skiftarbeid, som fatigue, søvnighet og følelse av angst og depresjon (Saksvik-Lehouillier mfl., 2023). Studien fant at ansatte i varehandel hadde flere slike symptomer i forbindelse med skiftarbeid enn politiansatte. Dette kan skyldes en seleksjonseffekt, det vil si at man til jobb i politiet selekterer mer robuste arbeidstakere (Saksvik-Lehouillier mfl., 2023). Forfatterne påpeker imidlertid at yrke og arbeidets innhold også kan være av betydning for ansatte som arbeider skift.

4.2.3 Risiko for ulykker og uønskede hendelser

I forskningslitteraturen er det støtte for at det finnes en sammenheng mellom nattarbeid, forlengede arbeidstider, overtid, kort hviletid og økt risiko for ulykker og uønskede hendelser. Den økende risikoen for jobbulykker skyldes ikke bare akutt søvnmangel, men kan også være resultat av lengre oppsamlet søvnunderskudd (Raslear mfl., 2011). Ifølge en nasjonal helseundersøkelse i USA, har arbeidstakere som vanligvis sover mindre enn seks timer per døgn 86 prosent høyere risiko for ulykker enn de som sover sju til åtte timer (Lombardi mfl., 2012).

Nattarbeid

Flere studier viser høyere risiko for ulykker eller nesten-ulykker ved nattarbeid sammenlignet med dagarbeid (Vedaa mfl., 2019; Fischer mfl., 2017). Nattarbeid kan forstyrre søvn og døgnrytme og øke risikoen for fatigue (Kecklund mfl., 2016; Boivin mfl., 2014). Søvnighet opptrer særlig siste del av natten og medfører nedsatt årvåkenhet og funksjon, noe som kan få alvorlige konsekvenser for arbeidstakeres helse og sikkerhet (Boivin mfl., 2014). Et særlig anliggende er risikoen for bilulykker ved bilkjøring hjem fra nattskift (Dorrian mfl., 2008; Zhang mfl., 2014). Det er få studier som har sett på ulykkesrisiko ved kveldsarbeid. En stor dansk studie av fulltidsansatte i sykehus og administrasjon fant imidlertid at skaderisikoen etter en uke med kveldsskift var like mye forhøyet som etter en uke med nattskift, når man sammenlignet med de som bare jobbet om dagen (Nielsen mfl., 2018). Risikoen for skade økte med økende antall kveldsskift arbeidstakeren jobbet den foregående uken, funn som også støttes av en finsk studie (Härma mfl., 2020). Et kveldsskift var i den danske studien definert som et skift som inkluderte tre eller flere timers arbeid mellom kl. 16 og 22.

Forlengede arbeidstider og overtid

Begrepet forlengede arbeidstider er ikke entydig definert, men det er vanlig å benytte grenseverdier som 8 eller 12 timer per dag, eller 40, 48 og 55 timer per uke. Dette må ikke forstås som absolutte grenser. En systematisk kunnskapsoppsummering fra STAMI 2011 viste at forlengede arbeidstider innebærer en betydelig økt risiko for uheldige hendelser og ulykker, særlig med hensyn til sikkerhetskritiske aktiviteter, for eksempel i transportsektoren (Wagstaff og Sigstad Lie, 2011). Risikoen økte for arbeidsøkter over 8 timer, og etter 12 timers arbeid var risikoen dobbel så høy som etter 8 timer. En ny kunnskapsoppsummering fra STAMI i 2021 viste også at arbeidsøkter over 12 timer og arbeidsuker lenger enn 55 timer, øker risikoen for skader (Matre mfl., 2021). Noen av studiene antyder en dose-respons-sammenheng, det vil si høyere risiko jo flere arbeidstimer per uke, hvilket styrker holdepunktene for at en sammenheng mellom arbeidstidens lengde og risiko er reell.

Kort hviletid mellom skift

En stor norsk studie av sykepleiere fant at hyppigheten per år av kort hviletid (mindre enn 11 timer mellom to skift) hadde betydning for hvor mange uheldige hendelser/skader sykepleierne påførte både seg selv, pasienter/andre eller utstyr (Vedaa mfl., 2019). Sykepleiernes arbeidsplan medførte kort hviletid i gjennomsnitt 28 ganger per år, noe som så ut til å tilsvare 29 prosent flere tilfeller der de skadet seg selv, og 18 prosent flere tilfeller der de skadet pasienter eller andre, sammenlignet med sykepleiere som aldri hadde så kort hviletid i skiftplanen. En nyere finsk studie blant helsepersonell viser at særlig kombinasjonen av å jobbe sent, lange økter og kort hviletid øker risikoen for arbeidsulykker (Ropponen mfl., 2023).

4.2.4 Konsekvenser for helse og sykefravær

Gjennom de generelle mekanismene beskrevet foran er det i forskningslitteraturen også støtte for en sammenheng mellom nattarbeid, forlengede arbeidstider, overtid og kort hviletid, og ulike sykdommer og sykefravær.

Nattarbeid og skiftarbeid som inkluderer nattarbeid

På lengre sikt kan nattarbeid ha sammenheng med ulike helsekonsekvenser etter langvarig eksponering.

  • Kreft. IARC klassifiserte i 2007 og 2019 skiftarbeid som innebærer døgnrytmeforstyrrelser som sannsynlig kreftfremkallende for mennesker (IARC, 2020). Blant mange studier som har vist en sammenheng mellom nattarbeid og brystkreft (Fagundo-Rivera mfl., 2020), er også en studie fra STAMI og Kreftregisteret, som viste økende risiko når kombinasjonen av varighet og intensitet av nattarbeid øker. For eksempel økte risikoen med 80 prosent hos sykepleiere som i minst fem år hadde jobbet skiftordninger med minst seks påfølgende nattskift, sammenlignet med dagarbeidere (Lie mfl., 2011). Tilsvarende ble funnet blant kvinnelige militære i Danmark (Hansen mfl., 2012). En nyere finsk studie bekrefter økt risiko for brystkreft ved nattarbeid (Schernhammer mfl., 2023). Det er også indikasjoner på en sammenheng mellom nattarbeid, tykktarmskreft og prostatakreft, men graden av evidens er svakere (Fagundo-Rivera mfl., 2020).
  • Hjerte- og karsykdom. Skiftarbeid som inkluderer nattarbeid har i flere kunnskapsoppsummeringer vist seg å være assosiert med økt risiko for hjerte-/karsykdom (Kecklund mfl., 2016; Moreno mfl., 2019 og Moretti mfl., 2022). En systematisk gjennomgang av 21 epidemiologiske studier angående skiftarbeid og hjerte-/karsykdommer viste at skiftarbeidere hadde 17 prosent høyere risiko for alle slike sykdommer, og nesten 20 prosent høyere risiko for død av slik sykdom (Strohmaier mfl., 2018). En samling av 33 systematiske kunnskapsoppsummeringer angående nattarbeid og risikofaktorer for hjerte-/karsykdommer viste at nattarbeid økte risikoen for overvekt med inntil 38 prosent. Blant skift- og nattarbeidere økte risikoen for forhøyet blodtrykk med ca. 30 prosent (Boini mfl., 2022) og for type 2 diabetes med ca. 40 prosent (Vetter mfl., 2018). For hjerte-/karsykdom viser en studie dose-respons-sammenheng, med 7,1 prosent risikoøkning for hvert femte år i skiftarbeid (Torquati mfl., 2018). Metabolsk syndrom er et samlebegrep som omfatter diabetes, høyt blodtrykk og fedme, som alle er risikofaktorer for blant annet hjerte-/karsykdom og hjerneslag. En systematisk kunnskapsoppsummering fra 2021 fant at skiftarbeidere har 35 prosent økt risiko for metabolsk syndrom, sammenlignet med dagarbeidere (Wang mfl., 2021). En nyere svensk studie, basert på arbeidstidsregisterdata, viser økende risiko for iskemisk hjertesykdom med antall år i nattarbeid (Kader mfl., 2022).
  • Psykisk helse. I litteraturen er det indikasjoner på at det er negative psykiske konsekvenser knyttet til skiftarbeid som inkluderer nattskift (Lie mfl., 2014). Studien av psykiske konsekvenser som her er undersøkt, omfatter stressreaksjoner, depressive reaksjoner og utbrenthet, men ikke alvorlige psykiske lidelser. En metaanalyse av syv longitudinelle studier viste at skiftarbeid var forbundet med 28 prosent økt risiko for negative mentale helseproblemer, og 33 prosent økt risiko for depressive symptomer (Torquati mfl., 2019). Med få studier av god kvalitet, er det foreløpig vanskelig å konkludere sikkert angående en sammenheng mellom skiftarbeid og mentale helseproblemer (Moreno mfl., 2019).
  • Svangerskapskomplikasjoner. En systematisk kunnskapsoppsummering fra 2013 fant en svak økning i risikoen for spontanabort ved skiftarbeid som inkluderer nattarbeid (Bonde mfl., 2013), funn som støttes av en nyere svensk studie basert på objektive arbeidstidsdata (Kader mfl., 2021). I kunnskapsoppsummeringen var risikoen særlig økt for kvinner som jobbet fast nattevakt. En annen stor dansk studie av gravide bekreftet disse funnene og indikerer at kvinner som jobber to eller flere nattskift per uke har økt risiko for spontanabort (Begtrup mfl., 2019). For andre svangerskapsutfall, som for tidlig fødsel, svangerskapsforgiftning, «small-for-gestanional age», lav fødselsvekt og dødfødsel, er evidensen for sammenheng med nattarbeid mer usikker.
  • Muskel- og skjelettplager og hodepine. En systematisk kunnskapsoppsummering og metaanalyse antyder at risikoen for arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager er høyere hvis man jobber en uregelmessig skiftordning, sammenlignet med en regelmessig skiftordning (Chang mfl., 2021). En svensk studie viser at nattarbeid øker risikoen for fremtidig uførhet på grunn av muskel- og skjelettplager (Kärkkäinen mfl., 2017). Skiftarbeid kan i tillegg øke risikoen for utvikling av hodepine på lang sikt (Appel mfl., 2020 og Ødegård mfl., 2010).
  • Sykefravær. En systematisk kunnskapsoppsummering fra 2012 fant ingen sammenheng mellom skiftarbeid som inkluderte nattarbeid og økt sykefravær (Merkus mfl., 2012). Forfatterne fant imidlertid en sammenheng mellom kveldsarbeid og økt sykefravær hos kvinnelige helsearbeidere. Ennyere finsk studie blant ansatte i dagligvarebutikker og supermarkeder, viste betydelig høyere risiko for korttidssykefravær (1–3 dager) blant fulltidsansatte som hovedsakelig (over 50 prosent i løpet av 4 uker) jobbet om natten (mellom kl. 23 og 06), sammenlignet med de som bare jobbet dag (Shiri mfl., 2021). Disse funnene støttes av en studie blant helsearbeidere (Larsen mfl., 2023). Blant gravide, danske sykehusansatte fant man i en annen studie økt risiko for sykefravær etter nattskift (Hammer mfl., 2019). Risikoen var høyest etter skift på over 12 timer, og blant kvinner over 35 år.

Forlengede arbeidstider

Få studier har sett på sammenhengen mellom forlengede arbeidstider og langsiktige helseutfall. Litteraturen gir likevel indikasjoner på at overtid og forlengede arbeidsdager og -uker kan øke risikoen for blant annet hjerte-/karsykdom. Systematiske kunnskapsoppsummeringer viser at arbeidstid på 55 timer eller mer, sammenlignet med arbeidstid på 35–40 timer per uke, økte sannsynligheten for iskemisk hjertesykdom med 13 prosent, og for dødelighet av slik hjertesykdom med 17 prosent (Li mfl., 2020), samt risiko for hjerneslag med 30–35 prosent (Kivimäki mfl., 2015; Descatha mfl., 2020). En kunnskapsoppsummering fra 2016 viste at overtid gir kortere tid til restitusjon mellom arbeidsøkter og kortere søvnlengde (Vedaa mfl., 2016). En annen kunnskapsoppsummering viste at jo kortere søvnlengde, jo mer økte risikoen for hjerte-/karsykdom og slag (Yin mfl., 2017). En studie av britiske tjenestemenn viste 66 prosent økt risiko for depressive symptomer og 74 prosent økt risiko for symptomer på angst, ved arbeidstid på 55 timer eller mer per uke, sammenlignet med 35–40 timer (Virtanen mfl., 2011). I en studie av ansatte i finsk varehandel, var en arbeidstid på minst 40 timer per uke assosiert med signifikant høyere sykefravær blant deltidsansatte og kvinner. Dette gjaldt ansatte både under og over 30 år. Artikkelen konkluderer med at en forkortning av lang ukentlig arbeidstid kan redusere korttidsfraværet blant ansatte i varehandelen (Shiri mfl., 2021). En systematisk kunnskapsoppsummering antyder at forkortet arbeidsuke også gir færre søvnproblemer og mindre stress (Voglino mfl., 2022).

Kort hviletid mellom skift

Som beskrevet tidligere i kapitlet, er det klare indikasjoner på at kort hviletid mellom skift er assosiert med akutte helsekonsekvenser, som søvnforstyrrelser og fatigue, og økt risiko for ulykker. Det er foreløpig få studier som har sett på sammenhengen mellom kort hviletid og mer langsiktige helsekonsekvenser. To nyere svenske studier viser imidlertid at hyppig kort arbeidsfri periode etter kveldsskift (mindre enn 11 timer) og etter nattskift (mindre enn 28 timer) trolig bidrar til økt risiko for hjerte-/karsykdom (Bigert mfl., 2022, Kader mfl., 2022). En finsk studie av ansatte i butikk og supermarkeder viste en sterk dose-respons-sammenheng mellom hyppighet av kort hviletid (mindre enn 11 timer) og korttidssykefravær uavhengig av stillingsomfang, kjønn og alder (Shiri mfl., 2021). Sammenlignet med arbeidstakere uten kort hviletid, var risikoen for korttidssykefravær 1,5 ganger høyere ved kort hviletid inntil 10 prosent av arbeidstiden, 2,4 ganger høyere ved kort hviletid 10–25 prosent av tiden, og 4 ganger høyere ved kort hviletid minst 25 prosent av arbeidstiden. Artikkelen konkluderer med at kort hviletid mellom to skift er en viktig risikofaktor med hensyn til korttidssykefravær (Shiri mfl., 2021). På et større norsk sykehus ga en halvering av antall tilfeller av korte arbeidsfrie perioder i skiftplanen færre søvnplager og mindre søvnighet på jobb (Djupedal mfl., 2024).

4.3 Risikoreduserende tiltak ved skift- og nattarbeid

4.3.1 Innledning

Forskning viser at skiftarbeid, nattarbeid og forlengede arbeidstider kan medføre økt ulykkes- og skaderisiko, samt store helsebelastninger. Det er likevel vanskelig å vurdere de eksakte grensene for hva som kan gi økt risiko. Vi vet at det er særlig risikoøkning knyttet til mange påfølgende nattskift, få hviletimer mellom skift, lange arbeidsøkter og mange arbeidstimer per uke. I tillegg ses en risikoøkning ved skiftrotasjon mot klokka, det vil si skiftordninger der nattskift etterfølges av et ettermiddags-/kveldsskift og deretter et morgenskift. I det følgende legger vi frem tiltak som dagens foreliggende forskning gir indikasjoner på at kan være risikoreduserende.

4.3.2 Organisatoriske tiltak

En tommelfingerregel for en god arbeidstidsordning er at den innebærer tilstrekkelig tid til søvn og restitusjon, for det finnes ingen andre kompenserende tiltak mot søvnunderskudd enn å sove. Dette innebærer også å ha en bemanning som muliggjør hvilepauser, og eventuelt en «høneblund» for de som jobber nattskift (Gurubhagavatula mfl., 2021).

Risikoen for ulykker og uheldige hendelser er lavest ved dagskift, høyere ved kveldsskift og høyest ved nattskift (Fischer mfl., 2017). Et generelt råd angående skiftplanlegging er derfor at sikkerhetskritisk arbeid og arbeid med høy fysisk eller psykisk belastning i størst mulig grad bør unngås om natten. Forskning viser dessuten at det er de arbeidstakere som er eksponert for slike belastninger som har den høyeste forekomsten av muskel- og skjelettplager (Morken mfl., 2007). Tall fra LKU-A 2022, beskrevet i kapittel 3, viser at ansatte i varehandel er mer utsatt for mekaniske arbeidsbelastninger og monotont arbeid enn arbeidstakere generelt. I en studie av amerikanske forhold i varehandelen nevnes snubling, skliing, fall og repeterende bevegelser som særlige risikofaktorer for skade i arbeidsmiljøet (Anderson mfl., 2014).

Enkelte studier har vist at innflytelse på egen arbeidstid og fleksible løsninger kan redusere de negative virkningene av skiftarbeid (Härmä, 2006; Nabe-Nielsen mfl., 2011). Uforutsigbarhet med hensyn til arbeidstider kan forstyrre gode søvnmønstre, siden det kan forstyrre planer og rutiner, øke arbeidstakers stress og føre til jobb-familiekonflikter (Crain mfl., 2014; Buxton mfl., 2016). En kanadisk studie fra varehandelen peker på motsetninger mellom automatisk genererte skiftplaner på den ene siden (ofte uforutsigbare og generert ut fra behov for arbeidskraft ved svingninger i salg), og ansattes jobb-fritid-balanse på den andre (Messing mfl., 2014). En annen studie finner at uforutsigbare arbeidsplaner i varehandelen er assosiert med redusert søvnkvalitet og søvnforstyrrelser (Harknett mfl., 2020).

I 2020 deltok femten erfarne, nordiske skiftforskere i en arbeidsgruppe for å gi vitenskapelig begrunnede anbefalinger om planlegging av nattskift (Garde mfl., 2020). De konkluderte med at for å redusere risikoen for blant annet ulykker og sykdom, herunder brystkreft, bør skiftplaner ikke ha mer enn tre nattskift på rad, skiftvarighet på maksimum ni timer, og arbeidsfri periode mellom to skift på minimum elleve timer. I tillegg bør gravide ikke arbeide mer enn én natt per uke, for å redusere risikoen for spontanabort (Garde mfl., 2020).

Basert på 29 kvalitetsstudier, presenterte Fischer mfl. i 2017 en «risikoindeks» for uheldige hendelser på jobb (Fischer mfl., 2017). Risikoindeksen ble beregnet ut fra fem dimensjoner for arbeidstid: når på døgnet man jobber, skiftvarighet, antall skift på rad, samt hyppighet og varighet av pauser. Den samlede risikoen for uheldige hendelser var større enn risikoen fra én av dimensjonene, og viste seg å være spesielt høy ved flere påfølgende, langvarige nattskift med pauser som var sjeldne og av kort varighet. Forfatterne anbefaler at man ved risikoevaluering og tiltak for å øke sikkerheten, tar hensyn til alle de ulike arbeidseksponeringer arbeidstakeren utsettes for samtidig (Fischer mfl., 2017). Hvis man for eksmpel arbeider i tolv timer, må det tas hensyn til at grenseverdien for eksempel for støy, er angitt for åtte timers arbeidsdag.

På bakgrunn av nåværende kunnskapsstatus om arbeidstid og risikoreduserende tiltak, har STAMI på sine hjemmesider publisert offisielle råd for arbeidstid og skiftplanlegging (STAMI, 2019). Disse er oppsummert i faktaboksen under. Selv om forskning tyder på at det kan være individuelle forskjeller når det kommer til preferanse og toleranse for skiftarbeid, vet vi for lite om hva disse to faktorene betyr for langsiktige helsekonsekvenser. I likhet med sine nordiske søsterinstitutt, anbefaler STAMI en hurtigroterende skiftplan, det vil si å unngå flere enn tre påfølgende skift av samme type, hvis skiftordningen innebærer nattskift. Dette blant annet for å redusere risikoen for skader og muligvis brystkreft (Garde mfl., 2020). En slik skiftordning gjør det også lettere for arbeidstakere som jobber nattskift å opprettholde en mest mulig normal døgnrytme, med våkenhet på dagtid og søvn på nattestid.

Boks 4.1 Risikoreduserende tiltak

  • Foroverroterende skiftplan (rekkefølge morgenskift – ettermiddagsskift – nattskift)
  • Unngå flere enn tre påfølgende skift av samme type, dersom ordningen inkluderer nattarbeid
  • Unngå (eller begrense) sikkerhetskritisk eller belastende fysisk og psykisk arbeid om natten
  • Tilstrekkelig restitusjon mellom skift (minst 11 timer). I dette regnestykket bør det også tas hensyn til reisetid.
  • Unngå forlengede arbeidsøkter (over 9 timer), forlengede arbeidsuker (over 48 timer) og lange skift om natten
  • Legge til rette for pauser, som er av minst 30 minutters varighet, minst hver fjerde time
  • Unngå tidlige morgenskift med start før kl. 07
  • Inkluder de ansatte i planleggingen av skiftordninger

4.3.3 Individuelle tiltak

Det er først og fremst arbeidsgivers ansvar å sørge for en forsvarlig arbeidstidsordning. Det er likevel naturlig å nevne enkelte individuelle tiltak, som god søvnhygiene (tilstrekkelig tid til søvn, gjerne en lur før og eventuelt i løpet av et nattskift), beskyttelse mot dagslys etter nattskift, et sunt kosthold, begrenset matinntak om natten, fysisk aktivitet, å unngå røyking og å begrense alkoholinntak (Kecklund mfl., 2016). De individuelle tiltakene er relevante fordi de kan påvirke de sannsynlige mekanismene mellom arbeidstid, helse og sikkerhet.

4.4 Generelle konsekvenser av alenearbeid

4.4.1 Innledning

Arbeidstilsynet definerer alenearbeid slik: «Alenearbeid handler om at arbeidstaker er alene på jobb eller alene i en arbeidssituasjon uten at leder eller kolleger er til stede eller i nærheten».16 Arbeid alene kan oppleves som en belastning, spesielt hvis det inntreffer noe uventet. De viktigste aspektene ved alenearbeid er sikkerhetsrisiko, risiko for vold og trusler og manglende kontakt og kommunikasjon med andre. I 2023 kom en første kunnskapsoppsummering om «loneliness in the workplace», basert på 49 inkluderte studier fra ulike land og yrker (Bryan, 2023). Resultatene tyder på at ensomhet på jobb er forbundet med nedsatt jobbytelse, nedsatt jobbtilfredshet, dårligere relasjon mellom arbeidstaker og leder og økt risiko for utbrenthet, som kan medføre økte kostnader for arbeidsgiver.

4.4.2 Sikkerhetsrisiko

Alenearbeid kan både øke sannsynligheten for at en ulykke inntreffer, og forverre konsekvensene dersom en ulykke skjer, ved at umiddelbar hjelp ikke er til stede. Det finnes enkeltstudier som viser at arbeidstakere som arbeider mye alene er utsatt for høyere risiko i sitt arbeid. Dette gjelder spesielt arbeidsulykker (Caffaro mfl., 2017).

4.4.3 Vold, trusler og seksuell trakassering

Det foreligger lite forskning om risiko for vold og trusler for alenearbeidere. Arbeidstilsynet påpeker imidlertid at alenearbeid i enkelte sammenhenger kan gi høyere risiko for å bli utsatt for vold og trusler. Videre skriver de at arbeidstakere som jobber alene er mer sårbare, og at det kan være vanskelig å få hjelp fra andre i kritiske situasjoner. Tall fra Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø (LKU-A) 2022 viser videre at nærmere åtte prosent av de sysselsatte i detaljhandelen er utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet og åtte prosent er utsatt for hets eller trusler på jobb, jf. punkt 3.2.6. En amerikansk studie undersøkte effekten av administrative og miljømessige tiltak for forebygging av vold mot ansatte (Loomis mfl., 2002). Datagrunnlaget for studien var intervjuer med eiere/ledere av 105 arbeidsplasser der en ansatt hadde blitt drept på jobb i løpet av en fireårsperiode, og 210 arbeidsplasser uten en slik hendelse i samme tidsperiode. Det miljømessige tiltaket som hadde størst betydning for at en slik hendelse ikke skjedde, var kraftig belysning utenfor bygningen der arbeidet ble utført. Det organisatoriske tiltaket som var mest virksomt, var bemanningsplaner som forhindret at noen måtte arbeide alene om natten.

4.4.4 Manglende kontakt og kommunikasjon med andre

Ved alenearbeid går den ansatte glipp av det sosiale samspillet og støtten på arbeidsplassen, som er viktig for helse, motivasjon og jobbtilfredshet. Støtte til å utføre arbeidet inkluderer både instrumentell støtte til å løse arbeidsoppgaver og emosjonell støtte i form av forståelse, empati og omsorg (STAMI, 2023). I noen deler av varehandelen er mange arbeidstakere unge og uerfarne. Alenearbeid kan gi utfordringer for opplæring og på den måten skape utrygghet tidlig i ansettelsesforholdet.

4.4.5 Nattarbeid og alenearbeid i kombinasjon

Det er få studier som har sett på kombinasjonen av natt- og alenearbeid, til tross for at denne kombinasjonen er vanlig i mange bransjer. Risikoen for skader og ulykker er høyere om natten, og det finnes forskning som viser at også alenearbeid øker sannsynligheten for en arbeidsulykke. Alenearbeidere på natt er dermed særlig utsatt for dette. Som en følge av reduserte muligheter for å få hjelp og bistand ved alenearbeid om natten, kan konsekvensene av ulykker og uheldige hendelser bli større. Alenearbeid kan også gjøre det vanskeligere å ta pauser, særlig i servicevirksomheter. Som nevnt i punkt 4.3, er mulighetene for pauser viktig for en god arbeidstidsordning (Gurubhagavatula mfl., 2021). Nattarbeid og sjeldne eller korte pauser medvirker til å øke risikoen for ulykker og uheldige hendelser (Fischer mfl., 2017).

4.5 Oppsummering

4.5.1 Tema hvor det er behov for ny kunnskap

Det har de senere år tilkommet nye metoder for vurdering av studiers kvalitet. Disse brukes blant annet ved systematiske kunnskapsoppsummeringer, og kan i større grad evaluere usikkerhet knyttet til forskningsfunn som er publisert angående skiftarbeid og helse. Dette understreker behovet for flere studier av høy kvalitet, for eksempel langsiktige oppfølgingsstudier. Videre er det et stort behov for mer forskning på arbeidstid i kombinasjon med arbeidsinnhold, samt psykososiale og fysiske arbeidsmiljøfaktorer, som alle kan tenkes å påvirke både ulykkesrisiko og risiko for sykdomsutvikling. I forskningslitteraturen er det mangelfull kunnskap med hensyn til de biologiske mekanismer som forårsaker sykdomsutvikling relatert til eksponering for ulike arbeidstidsordninger. Slik kunnskap er svært relevant i et forebyggende perspektiv. For eksempel mangler kunnskap om hvilke skademekanismer som forårsaker den tilsynelatende sammenhengen mellom nattarbeid og økt risiko for spontanabort. Dersom årsaken er hormonutskillelse som følge av døgnrytmeforstyrrelser, kan et aktuelt forebyggende tiltak være å redusere omfanget av nattarbeid. Dersom mer uspesifikke stressmekanismer eller individuelle opplevelser av stress er årsak, kan det være aktuelt med tilrettelegging av arbeidstid for de gravide som opplever sin arbeidstidsordning som utfordrende og stressende, fremfor tiltak rettet mot alle blivende mødre.

Videre er det et stort behov for flere studier med gode eksponeringsdata med hensyn til arbeidstid. Mangelen på slike studier gjør det vanskelig å fastslå årsakssammenhenger og dose-respons-forhold mellom eksponering og helsekonsekvenser, og dermed også å fastsette aktuelle grenseverdier for slikt arbeid. I både Sverige, Danmark og Finland har det de siste årene blitt publisert en rekke kvalitetsmessige gode studier om arbeidstid og helse, der eksponeringsdata fra arbeidstidsregistre har blitt brukt. STAMI har nylig opprettet Nasjonalt arbeidstidsregister (A-TID) for norske virksomheter og er i gang med arbeidet for å rekruttere virksomheter til å delta, noe som vil kunne gi mange relevante studier av helsekonsekvenser av ulike arbeidstidsordninger og dermed øke kunnskapsstatus om norsk arbeidsliv.

4.5.2 Tema hvor forskningen gir grunnlag for konklusjoner

Det er bred støtte i forskningslitteraturen for at skiftarbeid som inkluderer nattarbeid er forbundet med søvnforstyrrelser og økt risiko for ulykker og andre uheldige hendelser på arbeidsplassen. Det er ingen skarp grense der risikoen øker, og en risikostyring, med økende grad av kompenserende tiltak i situasjoner med høyere eksponeringsnivåer, er derfor både mulig og ønskelig. Flere studier og systematiske kunnskapsoppsummeringer av skift- og nattarbeid viser en sannsynlig økt risiko for langsiktige helseutfall, som brystkreft, hjerte-/karsykdom, svangerskapskomplikasjoner og lettere psykiske lidelser, men flere av disse mulige årsakssammenhengene bør bekreftes i ytterligere studier. Det er stort behov for mer forskning av høy kvalitet for å etablere årsakssammenhenger. På tross av varierende kvalitet i studier som har sett på sammenhenger mellom skiftarbeid og langsiktige helsekonsekvenser, har nordiske skiftarbeidsforskere, etter et «føre-var-prinsipp», publisert klare råd om risikoreduserende tiltak (Garde mfl., 2020). I en gjennomgang av alle artikler om arbeidstid og helse gjennom de siste 50 år, publisert i tidsskriftet Scandinavian Journal of Work Environment and Health, konkluderer forfatterne med at til tross for at helserisikoen ved skiftarbeid og lange arbeidstider hovedsakelig er liten eller moderat, gjør forekomsten av eksponering, og alvorlighetsgraden til de mange mulige helsekonsekvensene at disse arbeidstidsordningene utgjør en betydelig arbeidshelserisiko (Härma mfl., 2024).

Ansatte innen varehandel opplever i stor grad belastning på muskler og skjelett. Blant andre belastninger som ansatte i denne bransjen oppgir, er monotont arbeid og dårlige utviklingsmuligheter, utfordringer som kommer i tillegg til belastninger ved å jobbe utenom vanlig arbeidstid. Skiftplaner som inkluderer nattarbeid, forlengede arbeidsøkter eller hyppig forekomst av kort hviletid mellom påfølgende arbeidsøkter, gir mindre muligheter for restitusjon og søvn, og øker risikoen for uheldige hendelser/ulykker og for sykdom.

Forskning viser at alenearbeid kan øke sannsynligheten for at en ulykke inntreffer og forverre konsekvensene av uheldige hendelser, ved at umiddelbar hjelp ikke er tilgjengelig. Identifisering av risikoforhold ved alenearbeid, og tiltak for forebygging og håndtering spesielt av risikoer ved alenearbeid om natten, bør bygge på forskningsfunn fra arbeid i varehandelen, og studier av ulike skiftordninger i kombinasjon med risiko ved alenearbeid. Kunnskapsoppsummeringen om «loneliness in the workplace» fant tydelige holdepunkter for en sammenheng mellom ensomhet på jobb og kvaliteten på arbeidstakeres forhold til sine ledere (Bryan, 2023). Den konkluderer med at bedring av relasjonen mellom arbeidstaker og leder kan være et effektivt tiltak mot jobbensomhet, og at lederes adferd og holdninger kan endres gjennom opplæring. Lederes evne til å forme arbeidsforholdene til de ansatte, kunnskap om forhold på arbeidsplassen og kapasitet til å skape profesjonelle støttefunksjoner, setter dem i stand til å minimere eller forhindre andre jobbrelaterte faktorer som fører til dårlig velferd blant ansatte.

Til forsiden