8 Søn- og helgedagsarbeid

8.1 Innledning

Arbeid på søn- og helgedager er ikke tillatt med mindre «arbeidets art gjør det nødvendig», jf. arbeidsmiljøloven § 10-10 første ledd. I utvalgets mandat vises det til utviklingstrekk som kan «utfordre den gjeldende forståelsen av hva som regnes som nødvendig arbeid om natten og på søndager». Utvalget skal ifølge mandatet «vurdere behovet for endringer i regelverk eller andre tiltak, og legge frem forslag for å ivareta hensynet til arbeidstakeres vern ved kvelds-, helge- og nattarbeid».

Utvalget vil i dette kapitlet se nærmere på helgearbeid i varehandelen. Vurderingen har likhetstrekk med vurderingene knyttet til nattarbeid ovenfor i kapittel 6 og dels kapittel 7. Samtidig er det viktige forskjeller. I tillegg til det at hensynene bak forbudet mot arbeid om natten og arbeid på søndager er ulike, er en sentral forskjell at arbeid på søn- og helgedager i varehandelen begrenses ved at helligdagsfredloven begrenser åpningstidene på disse dagene. Regulering av åpningstider faller i utgangspunktet utenfor utvalgets mandat.

Utvalgets mandat nevner både «helg», «søndag» og «søn- og helligdag». Utvalgets vurderinger knytter seg til arbeid på det som i arbeidsmiljøloven heter «søn- og helgedager». Dette omfatter både søndager, helligdager og offentlige høytidsdager. Det er arbeid på alminnelige søndager som hovedsakelig er problemstillingen innen varehandelen. For enkelthets skyld vil derfor begrepene «søndag» og «søndagsarbeid» hovedsakelig benyttes i det videre, uten at dette er ment å utelukke helligdager og offentlige høytidsdager, med mindre noe annet fremgår.

Lørdager regnes i utgangspunktet som vanlige virkedager. Ettersom arbeidsmiljølovens beskyttelse mot søndagsarbeid starter allerede kl. 18 dagen før, jf. § 10-10 første ledd, er arbeid på lørdag kveld også en del av utvalgets vurderinger.

8.2 Bruken av helgearbeid i varehandelen

Som redegjort for i kapittel 3 om de siste tilgjengelige tallene fra SSBs Arbeidskraftundersøkelse (AKU), svarer en større andel av arbeidstakere innen varehandel at de jobber lørdager enn det som er gjennomsnittet for alle næringer, og de fleste av disse utfører lørdagsarbeid regelmessig. For søndagsarbeid er derimot gjennomsnittet lavere enn for alle næringer, og de fleste som svarer at de utfører søndagsarbeid, svarer at de kun gjør dette av og til.

I Fafos undersøkelse rettet mot medlemmer i HK innen detaljhandel, svarer 85 prosent at de jobber lørdager, mens 8 prosent svarer at de jobber søndager. Det er færre som jobber tidlig kveld (24 prosent) og sen kveld (9 prosent) på lørdager enn ukedagene (henholdsvis 60 og 24 prosent). 7 prosent svarer at de jobber dagtid på søndager, mens 3 prosent jobber tidlig kveld og 1 prosent jobber sen kveld. 1 til 2 prosent svarer at de jobber natt (kl. 00–06) på lørdager og søndager.

Lengre åpningstider, netthandel, teknologisk utvikling og nye konsepter påvirker arbeidstidsordningene i varehandelen. De samme utviklingstrekkene som er redegjort for under punkt 6.2 knyttet til nattarbeid, påvirker også bruken av arbeid i helgene. Åpningstidene, og dermed arbeidstiden, har blitt betydelig lengre utover 2000-tallet innenfor hele varehandelen, særlig på lørdager. Innenfor faghandel er det fortsatt vanlig med kortere åpningstider på lørdager enn i ukedagene, mens det for dagligvarebutikker ikke er uvanlig med like lange åpningstider på lørdager. Det er få butikker som holder åpent på søndager, noe som har sammenheng med åpningstidsreguleringen.

Også innen netthandel forekommer arbeid på lørdag og søndag. Aktører som Oda og Meny leverer for eksempel varer også i helgene.

8.3 Gjeldende rett

Arbeidsmiljøloven § 10-10 fastslår at det skal være arbeidsfri fra kl. 18 dagen før en søn- eller helgedag og til kl. 22 dagen før neste virkedag. Jul-, påske- og pinseaften skal det være arbeidsfri fra kl. 15 til kl. 22 dagen før neste virkedag.

Arbeid innenfor disse tidsrommene regnes som søn- og helgedagsarbeid, og er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig. Arbeidsgiver skal drøfte behovet for søn- og helgedagsarbeid med arbeidstakernes tillitsvalgte før det iverksettes, jf. § 10-10 tredje ledd.

Som for nattarbeid, gir lovens ordlyd lite veiledning knyttet til begrepet «arbeidets art gjør det nødvendig». I arbeidsmiljøloven av 1977 § 44, som dagens bestemmelse er ment å videreføre og forenkle, var det angitt tilfeller hvor søndagsarbeid var tillatt. Listen var svært lik den som gjaldt for nattarbeid, men punktet om arbeid ved utsalgssteder hadde en viktig forskjell ved at loven inneholdt en begrensning om at søndagsarbeid ved utsalgssteder var tillatt «innenfor de åpningstidsrammer som er fastsatt i eller i medhold av annen lovgivning». Etter bokstav f var søndagsbeid tillatt for «fast organisert transportvirksomhet og dertil knyttet nødvendig lasting, lossing og lagring samt ekspedisjon av post, telegrammer og telefonsamtaler». Videre fulgte det av bestemmelsen at «arbeid som av hensyn til transportmidlenes drift eller reisendes behov må utføres som nattarbeid» var likestilt med transportvirksomhet.

I tillegg til det generelle kravet om at arbeidets art må gjøre søndagsarbeid nødvendig, inneholder arbeidsmiljøloven bestemmelser som skal sikre at arbeidstakerne som må arbeide på søn- og helgedager, får et visst minimum av helgefri, jf. § 10-8 fjerde ledd. Hovedregelen er at annenhver søn- og helgedag skal være fri.

Søndagsarbeid i varehandelen begrenses også av åpningstidsreguleringen i helligdagsfredloven. Faste utsalgssteder skal som hovedregel holde stengt på søndager, jf. helligdagsfredloven § 5.

Det er gjort flere unntak fra dette, for eksempel for kiosker og dagligvarebutikker med salgsflate på maksimum 100 kvm, bensinstasjoner med salgsflate på maksimum 150 kvm, og områder som etter vedtak av statsforvalteren regnes som typiske turiststeder, se punkt 2.3 ovenfor.

Netthandel er i utgangspunktet ikke regulert av helligdagsfredloven, ettersom utlevering og hjemkjøring av betalte varer som er bestilt på nettet ikke omfattes av begrepet «fast utsalgssted». Utlevering kan imidlertid ikke finne sted i utsalgsstedet på søndager, dersom utsalgsstedet må holde stengt etter loven. Utlevering på hentepunkter som ikke selger eller viser frem varer, er derimot ikke omfattet av «fast utsalgssted», se NOU 2017: 17 punkt 4.8.2. Hva som regnes som «fast utsalgssted» etter helligdagsfredloven, er for øvrig grundig behandlet i NOU 2017: 17.

8.4 Utvalgets vurderinger og forslag

Utvalgets mandat omfatter i tillegg til natt- og alenearbeid også arbeid på søn- og helgedager. Det skal særlig sikres at arbeidstakere er tilstrekkelig beskyttet av arbeidsmiljølovens bestemmelser. Utvalgets arbeid er i utgangspunktet derfor avgrenset mot temaer knyttet til regulering av åpningstider som sådan på søn- og helligdager. Selv om åpningstidsregulering faller utenfor utvalgets mandat, har dette regelverket mye å si for forekomsten av arbeid på søn- og helgedager, og henger sammen med arbeidsmiljølovens vern, og vil dermed få betydning for utvalgets vurderinger.

Lengre åpningstider har siden 2000-tallet fått stor betydning, særlig på lørdager. Hovedregelen etter den tidligere åpningstidsloven var at faste utsalgssteder skulle være lukket allerede fra kl. 18 på dager før søn- og helgedager. Da åpningstidsloven ble opphevet i 2003, innebar det et frislipp i åpningstider på lørdager. Mens det fortsatt er mange som ikke holder åpent etter kl. 18, særlig innen faghandel, er det innenfor dagligvare, kiosk og energistasjoner mange som har samme åpningstider på lørdager som i ukedagene. Skuer man lenger tilbake, har utvidelsen i åpningstider på lørdager vært enda større – i 1985 var det for eksempel vanlig å stenge rundt kl. 13 og 14 på lørdager (se Ot.prp. nr. 75 (1996–1997)).

Utvalget vil peke på at det etter loven er et forbud mot søndagsarbeid, og at arbeidstakere i utgangspunktet skal vernes mot arbeid på søndager. Begrensning i adgangen til søndagsarbeid er først og fremst begrunnet i hensynet til arbeidstakers sosiale og velferdsmessige behov, og ikke i samme grad helse og sikkerhet. Forarbeidene til arbeidsmiljøloven viser blant annet til at felles hvile- og helgedager ivaretar en samfunnsinteresse ved at det muliggjør aktiviteter som skaper en følelse av fellesskap og kollektiv tilhørighet i samfunnet, og en livsrytme der det veksles mellom arbeid og hvile og er forskjell på hverdag og helg. Også arbeid lørdag kveld bør etter utvalgets syn begrenses, ettersom dette forringer søndagshvilen.

Mot dette kan det innvendes at helgen for mange forbrukere nettopp er et tidspunkt det passer godt å foreta innkjøp. At butikker holder åpent på dagtid lørdag, ivaretar etter utvalgets syn dette hensynet i stor grad. Utvalget mener imidlertid at søndagen bør beholdes som en «annerledesdag» og at hovedregelen bør være at arbeidstakere i varehandelen får fri. Dette ivaretas gjennom reguleringen i helligdagsfredloven. Dette ser ut til å være tilfellet og illustreres ved at andelen som jobber søndag i varehandelen ifølge AKU er lavere enn totalen for alle bransjer.

Det er også verdt å poengtere at det for søndagsarbeid gjelder en ekstra begrensning – den ukentlige hvilen skal så vidt mulig omfatte søndag, og arbeidstaker som har utført søn- og helgedagsarbeid, skal ha arbeidsfri følgende søn- og helgedagsdøgn, jf. § 10-8 fjerde ledd. Dette kan etter avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker gjennomsnittsberegnes over 26 uker, likevel slik at minst hver fjerde søndag skal være fri.

Selv om lovens vilkår om at «arbeidets art gjør det nødvendig» etter sin ordlyd er likt som vilkåret for å utføre nattarbeid, jf. § 10-11, er behovene og hensynene bak forbudene forskjellige. Mens begrensningene i arbeid om natten hovedsakelig er begrunnet i helsemessige konsekvenser, er forbudet mot søndagsarbeid begrunnet i sosiale hensyn og velferdshensyn.

Når det gjelder nattarbeid på lørdag og søndag, viser utvalget til drøftingen og forslagene i kapittel 6. Likevel vil utvalget bemerke at arbeid på natten lørdag og søndag ikke bare er belastende fordi det er nattarbeid, men også er uheldig fordi det ødelegger søndagshvilen og gjør at arbeidstaker ikke får den felles fridagen reglene om søndagsarbeid skal sikre. Dette kan derfor være ekstra belastende.

Arbeid på selve søndagen er vanlig innen enkelte deler av varehandelen, mens helligdagsfredloven bidrar til at andre deler av varehandelen er vernet mot dette. Det går dermed et tydelig skille basert på om utsalgsstedet omfattes av helligdagsfredlovens påbud om å holde stengt eller ikke. Dette handler særlig om hva slags varer som selges og størrelsen på butikken.

Helligdagsfredloven hører under Barne- og familiedepartementet. Reglene for søndagshandel ble grundig vurdert senest i 2017, jf. NOU 2017: 17 ein søndag? I forbindelse med et representantforslag i Stortinget om unntaket for typiske turiststeder, jf. Dokument 8:4 S (2023–2024), har Barne- og familiedepartementet innhentet informasjon fra statsforvalterne om deres praktisering av reglene. Representantforslaget gikk blant annet ut på at regjeringen skulle «gjennomgå alle steder som har fått status som ‘typiske turiststeder’ og komme tilbake til Stortinget med nye og strengere regler for å oppnå slik status». Representantforslaget ble ikke vedtatt, jf. Innst. 206 S (2023–2024). Det faller utenfor utvalgets mandat å vurdere åpningstidsregulering. En innstramming i arbeidsmiljøloven bør samkjøres med eventuelle endringer i åpningstidsreguleringen, men dette vil ikke være aktuelt innenfor rammene av dette utvalgets arbeid. Videre vil utvalget peke på at det allerede finnes regulering som indirekte begrenser søndagsarbeid, gjennom reglene i helligdagsfredloven, og at det dessuten gjelder en direkte begrensning i arbeidsmiljøloven ved at hyppigheten av søndagsarbeid er begrenset til annenhver søndag i gjennomsnitt. På denne bakgrunn vil utvalget ikke gå inn i en ytterligere vurdering av reguleringen av søndagsarbeid i arbeidsmiljøloven. Utvalget vil imidlertid understreke at dette ikke nødvendigvis betyr at det ikke kan være behov for tiltak.

En særlig problemstilling utvalget har drøftet er netthandel. Netthandel regnes ikke som salg fra fast utsalgssted, og er dermed ikke regulert av helligdagsfredloven. Varer kan dermed handles på nett og leveres ut på søndager uten begrensning av helligdagsfredlovens regler. Dette gjelder dersom varene sendes eller bringes til kunden. Skal kunden selv hente varene på utsalgsstedet som har solgt varen, må tidspunktet hvor varene hentes derimot ligge innenfor lovens åpningstidsrammer.

Denne forskjellen mellom fysiske butikker og netthandel, og grensedragningen mellom hva slags virksomhet som faller innenfor og utenfor åpningstidsreguleringen, er behandlet i NOU 2017: 17. Utvalget viser særlig til utredningens punkt 4.9 om visningsrom, hentepunkt, utlevering og hjemkjøring, og 5.1.4 om søndagen som e-handelsdag. Arbeidsmiljølovens bestemmelser om søndagsarbeid og hensynet til arbeidstakers vern, ble i liten grad vurdert av dette utvalget.

Det følger av forarbeidene til arbeidsmiljøloven at vilkåret om at arbeidets art gjør det nødvendig viderefører og forenkler adgangen til søndagsarbeid etter arbeidsmiljøloven av 1977. Som nevnt over var blant annet transport tillatt utført på søndager. Som for bestemmelsen om nattarbeid, var netthandel og lignende ikke påtenkt da bestemmelsen om søndagsarbeid ble vedtatt, og det er vanskelig å trekke grensene for hva slags arbeid som må anses omfattet av bestemmelsen. Parallellene til reglene om nattarbeid gjør det relevant å se hen til vurderingene knyttet til dette, men etter utvalgets syn kan behovene for arbeid på søndager være annerledes enn arbeid om natten, og behovet skal dessuten veies mot andre hensyn. Vurderingen av om søndagsarbeid anses nødvendig er derfor en annen enn vurderingen av om nattarbeid er nødvendig.

Utfordringene knyttet til utvalgets avgrensning mot transport og usikkerhet rundt faktiske forhold, ligner imidlertid de utfordringene det er redegjort for i punkt 6.3.2 om nattarbeid. Det er så vidt utvalget har brakt på det rene lite forskning knyttet til forekomsten av søndagsarbeid innen netthandel og tilknyttet virksomhet. At slikt arbeid forekommer er det imidlertid ingen tvil om. Utvalget viser her for eksempel til at leverandører av matvarer og matkasser tilbyr levering fra morgenen av på mandager, som gjerne betyr at disse klargjøres på søndagen.

Også utvalget som utredet konsekvensene av endrede åpningstider på søn- og helligdager viste til at de ikke hadde tall på omfanget av netthandel på søndager og at de ikke hadde undersøkt arbeidstidene i distribusjonssentraler og netthandelsvirksomheter, men antok at det i hovedsak ikke er mange som arbeider på lager og distribusjonssenter i helgene, jf. NOU 2017: 17 punkt 5.1.4. Utvalget trakk samtidig frem at enkelte dagligvareterminaler alltid er i drift.

I lys av samfunnsutviklingen, og særlig at koronapandemien førte til en stor økning i etablering av nettbutikker og i netthandel, er det etter utvalgets vurdering grunn til å anta at omfanget av søndagsarbeid innen netthandel kan ha økt, til tross for at den teknologiske utviklingen også fører til mer automatisering. Det er etter utvalgets syn et klart behov for mer kunnskap om organiseringen og bruken av arbeidskraft på dette området.

På samme måte som for nattarbeid, er utvalget bekymret for en utvikling der nettbutikker baserer seg på søndagsarbeid for å kunne levere varer raskere, dersom dette ikke reelt sett er nødvendig. Selv om arbeidsmiljøloven uansett begrenser hyppigheten av søndagsarbeid til (i gjennomsnitt) annenhver søndag, jf. § 10-8 fjerde ledd, er utvalget opptatt av at det må foretas en konkret vurdering av om arbeidets art gjør søndagsarbeid nødvendig, og at hvordan arbeidsmiljøloven § 10-10 skal tolkes, vil kunne endres over tid i lys av samfunnsutviklingen. Basert på det tilgjengelige kunnskapsgrunnlaget, mener utvalget det kan være grunn til å presisere at virksomheter må gjøre en konkret vurdering av om det reelt sett er nødvendig med søndagsarbeid. Hensynet til arbeidstakers vern må, som for nattarbeid, veies opp mot andre relevante hensyn, særlig behovet for tilgang til de varer som selges, men også driftsmessige hensyn er relevante. Utvalget viser for øvrig til vurderingen og konklusjonene under punkt 6.3.2.

Utvalget mener videre det er behov for kartlegging av organiseringen av arbeidstid og bruken av søndagsarbeid særlig innenfor netthandel, og myndighetene bør følge utviklingen nøye.

Til forsiden